EUs generaladvokat kom nylig med sitt forslag til avgjørelse i en sak som omhandler danske regler om tilbakekall av statsborgerskap. Saken, som er forelagt av en dansk domstol, har sin bakgrunn i at en person med både dansk og amerikansk statsborgerskap, tapte sitt danske ved at hun ikke hadde søkt om å bevare dette etter en bestemt frist. Dermed tapte hun også sitt unionsborgerskap. Spørsmålet EU-domstolen skal ta stilling til, er om de danske reglene er i tråd med EU-retten. I sitt forslag til avgjørelse finner generaladvokaten at det ikke er prinsipielle hindringer for at statsborgerskap kan tilbakekalles, selv om dette også innebærer at unionsborgerskapet går tapt. Det springende punktet i den konkrete saken er imidlertid hvorvidt proporsjonalitetsprinsippet er overholdt. Generaladvokaten mener at de danske reglene ikke overholder proporsjonalitetsprinsippet og derfor er i strid med EU-retten. Dansk Folkeparti ønsker å innkalle justis- og utenriksministeren til Folketinget for å høre deres syn på saken. Unionsborgerskapet har ingen parallell i EØS-avtalen, men EFTA-domstolen har i flere saker de senere årene innfortolket at likelydende rettigheter analogisk følger av EØS-avtalen ut ifra homogenitets- og effektivitetsbetraktninger.
Europaparlamentet ba i november Rådet og Kommisjonen om å vurdere ulvens vernestatus i EU i en ikke-bindende resolusjon. Tolv av EUs miljøministre har nå skrevet brev til EUs miljøkommisær der de henstiller Kommisjonen om å fremme en politikk som gjøre det mulig å kompensere for potensielle skader forårsaket av ulveangrep fremfor å svekke ulvens vernestatus. Brevet er initiert av den slovakiske miljøministeren, og undertegnet av miljøministrene i Bulgaria, Tyskland, Hellas, Spania, Irland, Kypros, Luxembourg, Østerrike, Portugal, Romania og Slovenia.
Europaparlamentet vedtok 2. februar sin posisjon til direktivforslaget som skal bedre arbeidsvilkårene for personer som jobber via digitale plattformer. I vedtaket foreslår Parlamentet blant annet å fjerne kriteriene som er foreslått av Kommisjonen for å avgjøre om det forekommer et ansettelsesforhold. Parlamentet vil også ha strengere åpenhets- og informasjonskrav til hvordan selskapene bruker algoritmer. Med vedtaket er Parlamentet nå klar for trilogforhandlinger med Europakommisjonen og Rådet. I Rådet er diskusjonene om direktivforslaget fastlåst etter at det tsjekkiske formannskapet ikke klarte å få medlemslandenes tilslutning til et kompromissforslag før jul.
Forslag til revisjon av direktivet om bygningers energiytelse er nå til behandling i Europaparlamentet. De politiske grupperingene EPP, S&D, Renew Europe, The Greens/EFA og The Left nådde 30. januar et kompromiss som dekker hele lovteksten, melder Agence Europe. I henhold til en nesten ferdigstilt versjon av kompromissavtalen, ble disse gruppene enige om å styrke ambisjonen til Europakommisjonens revisjonsforslag på flere punkter. Bygningsenergidirektivet er omtalt som en av seks «klimafloker» som det svenske EU-formannskapet skal løse. Kompromissutkastet skal til avstemning i Parlamentets komité for industri, forskning og energi (ITRE) 9. februar med sikte på et vedtak i plenum i mars. Rådet vedtok sin holdning til spørsmålet i oktober 2022.
EU samarbeider med Europarådet som en del av innsatsen for å fremme en regelbasert internasjonal verdensorden. I pressemelding fra Rådet av 30. januar presenteres Rådets konklusjoner om EUs prioriteringer for samarbeidet med Europarådet 2023-2024. Det strategiske partnerskapet bygger på felles verdier, og EU er blitt Europarådets viktigste institusjonelle partner i mange henseender. Fremme av menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper utgjør kjernen i samarbeidet, som består av tre hovedpilarer: Politisk dialog, programsamarbeid og juridisk samarbeid.
Europakommisjonens forslag til ny økodesignforordning for bærekraftige produkter har som mål å gjøre produkter som selges i EU underlagt ytelses- og informasjonsrelaterte krav for å sikre bærekraft. Kommisjonen publiserte nylig en høring der de ber om synspunkt på produktkategorier og hva som bør prioriteres. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide påpekte i Europautvalget 2. februar at norsk lovgivning ikke har noe motstykke til denne lovgivningen i EU og at vi må «forberede regelverket og forvaltningsapparatet vårt til å ta imot og utnytte produktrammeverket til beste for miljø og verdiskaping i Norge.»