Bakgrunn
EU/EØS-nytt omtalte 10. februar 2022 norske tilpasningsønsker til bygningsenergidirektivet som ble vedtatt i EU i 2010. Bygningsenergidirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen 29. april 2022. Europakommisjonen la 15. desember 2021 fram forslag til revidert direktiv for bygningers energiytelse. Kommisjonens forslag  ble lansert som ett av flere tiltak i «Klar for 55»-pakken under EUs Grønne giv og strategien Renovation Wave, med mål om høyere rehabiliteringstakt i bygningsmassen. I tillegg til energieffektivisering er et av forslagets primære formål å redusere klimagassutslippene fra EUs bygningsmasse og på den måten bidra til å oppfylle EUs klimamål om minst 55 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2030 samt klimanøytralitet i 2050.

I Europaparlamentets posisjon, slik det fremgår av utkast til kompromisstekst som Agence Europe har fått tilgang til, fremkommer følgende endringsforslag:

• Medlemslandene vil bli pålagt å sikre at offentlige og private yrkesbygg oppnår minst energiklasse E innen 2027 og D innen 2030, sammenlignet med F og E i Kommisjonens tekst. Boligbygg bør minst oppfylle kravene til klasse E innen 2030 og D innen 2033. Medlemslandene kan imidlertid frita statseide sosialboliger fra forpliktelsen, der slike renoveringer ikke vil være kostnadsnøytrale eller føre til husleieøkninger som er større enn besparelsene på energiregningen. Når det gjelder boligbygg, vil de også ha muligheten til å be Kommisjonen tilpasse Minimum Energy Performance Standards for spesifikke deler av bygningsmassen, «av hensyn til økonomisk og teknisk gjennomførbarhet og tilgjengeligheten av dyktig arbeidskraft». Disse unntakene kan imidlertid ikke brukes på mer enn 22 prosent av alle boligbygg og vil opphøre å eksistere etter 1. januar 2037, ifølge utkastet.
  
  
• Nye bygg: I henhold til kompromissutkastet vil medlemslandene også måtte sørge for at nye bygninger er nullutslippsbygg fra 2026 for offentlige bygninger og fra 2028 for alle andre, sammenlignet med 2027 og 2030 i Kommisjonens forslag. Kompromissutkastet forutsetter også et forbud mot bruk av varmesystemer med fossilt brensel i nye bygninger og bygninger som gjennomgår større renovering. Når det gjelder alle gjenværende bygninger, bør EU-landene fase ut disse varmesystemene innen 2035. Denne fristen kan imidlertid forlenges til 2040 dersom medlemsstaten viser overfor Kommisjonen at det ikke er gjennomførbart innen 2035. Utkastet sier videre at hybridvarmeanlegg og systemer som ikke utelukkende bruker fossilt brensel og oppfyller visse krav «ikke skal anses som fossilt varmeanlegg». Dette punktet har ifølge Euractive vekket bekymring fordi det kan åpne døren til bruk av hydrogen i oppvarming. Ifølge Agence Europe er Den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) bekymret for at et slikt vedtak vil kunne skape et «smutthull» for å unnta hybride varmesystemer fra det potensielle forbudet mot fossile brenselssystemer.
  
  
• Stimulering av utplassering av solenergiinstallasjoner: Kompromissutkastet introduserer også forpliktelser for medlemslandene til å distribuere solenergiinstallasjoner, «hvis det er teknisk egnet og økonomisk og funksjonelt mulig». Solenergiinstallasjoner bør også plasseres på alle eksisterende offentlige og yrkesbygg innen 31.12.2026, på alle nye boligbygg og parkeringsplasser innen 31.12.2028 og på alle bygninger som er under større renovering innen 31.12.2032.
  
  
• Veikart mot energifattigdom: Hver medlemsstat skal forpliktes til å etablere en nasjonal plan for renovering av bygninger, inkludert et veikart med nasjonale mål. Planen bør også inkludere mål for å oppnå renovering av minst 35 millioner bygningsenheter innen 2030, med mål om en årlig energirenoveringsgrad på minst 3 % innen 2050.

Europaparlamentets komité for industri, forskning og energi (ITRE) skal 9. februar stemme over forslag til revidert bygningsenergidirektiv, med sikte på vedtak i plenum i mars. Når Parlamentet har vedtatt sin innstilling må det oppnås enighet med Rådet med sikte på endelig vedtak. Rådets posisjon til revidert bygningsenergidirektiv ble klart 25. oktober 2022. Posisjonen omtales som «et skjørt kompromiss», som fikk kritikk for manglende ambisjoner i forhold til Kommisjonens opprinnelige forslag. Med hensyn til nye bygninger oppnådde Rådet enighet om at bygninger som eies av offentlige organ fra 2028 skal være nullutslippsbygninger, og fra 2030 skal alle nye bygninger være nullutslippsbygninger.

Forslag til revidert bygningsenergidirektiv er en av de gjenstående klimasakene som svenskene forventes å skulle lose igjennom i sin formannskapsperiode. Når det gjelder svenskenes egne holdninger fremgår det i det svenske departementsnotatet (av 2.9.2022) at regjeringen vil arbeide for «ett regelverk som ger ökad flexibilitet för medlemsstaterna och tar hänsyn till nationella förutsättningar vad gäller energisystem, byggnadsbestånd och andra lokala förutsättningar. (…) Renoveringar ska genomföras när det är tekniskt och ekonomiskt genomförbart för att energi- och klimatmålen ska kunna nås på ett kostnadseffektivt sätt. Regeringen anser att det behövs ökad flexibilitet i hur kraven på renovering av det befintliga beståndet ställs och att medlemsstaterna ska ha ökad möjlighet att själva välja vilka byggnader som ska renoveras.»

Det danske posisjonsnotatet (3.3.2022) viser til at «Regeringen hilser revisionen af bygningsdirektivet velkommen som et vigtigt bidrag til indfrielse af EU’s klimamål.» Det anføres at forslaget inneholder en rekke krav som kan ha vesentlige økonomiske konsekvenser for stat, næringsliv og husholdninger: «Omkostningernes omfang vil afhænge af, i hvor høj grad forslaget pålægger Danmark, de danske forbruger og husholdninger samt danske virksomheder krav og forpligtelser, (…) over allerede vedtaget national politik, samt hvilke instrumenter der bringes i anvendelse til at indfri disse. Regeringen vil analysere forslaget nærmere mhp. at vurdere de økonomiske konsekvensene.» Det danske posisjonsnotatet fremhever at det tas høyde for «forskelle i udgangspunktet for medlemsstaterne, og at medlemsstaterne får fleksibilitet i relation til udmøntningen af initiativer m.v.» Når det gjelder mulige konsekvenser presiserer regjeringen at man vil arbeide for å sikre at «omkostningerne forbundet med forslaget står mål med gevinsterne, så borgere, stat eller erhvervsliv m.v. ikke pålægges økonomiske eller administrative byrder, som vurderes uproportionelle i forhold til det mål, som ønskes opnået.»

I regjeringens EØS-notatet om forslag til revidert bygningsenergidirektiv fremgår nærmere omtale av forslagets virkeområde og krav til nye og eksisterende bygninger når det gjelder nullutslipp og energimerking m.v. Utkastet til revidert bygningsdirektiv har vært på høring, og Olje- og energidepartementet har mottatt en rekke høringsinnspill. EØS-relevans og hvorvidt rettsakten er akseptabel blir nærmere vurdert når endelig vedtak foreligger i EU.