«Europe is at a crossroads, facing unprecedented challenges related to security, global competitiveness, and the trust of our citizens. Migration is a central part of this broader picture. It is often exploited by populists for political gain. Our citizens expect us to manage migration effectively. Reforming our return rules is an essential component of the EU's efforts to reform the migration management system. It is a key missing piece of the Pact on Migration an Asylum which we are now putting in place.» (Sitat fra visepresident Henna Virkunnen, 11. mars 2025)

Innenfor rammen av EUs asyl- og migrasjonspakt skal asylsøknader behandles raskere. For at systemet skal fungere, må det også ha en effektiv returpolitikk, fremhever Europakommisjonen, som den 11. mars 2025 la frem et forordningsforslag om et nytt felleseuropeisk retursystem (Europalov). Forslaget opphever blant annet returdirektivet fra 2008 som Stortinget sluttet seg til i 2010 og erstatter forslaget til revidert returdirektiv fra 2018 som Kommisjonen har trukket grunnet utilstrekkelig støtte. Formålet er å etablere et felles europeisk retursystem med raskere, enklere og mer effektive returprosedyrer i hele EU. Det nye rammeverket ble kunngjort av kommisjonspresident von der Leyen i de politiske retningslinjene fra juli 2024, og utgjør en hovedkomponent for å fullføre pakten om migrasjon og asyl som ble vedtatt i fjor. (Jf. blant annet omtale i EU/EØS-nytt 20. juni 2024 og informasjonspakken til Europautvalget 15. mars 2024).

Med returrater på bare 20 prosent, og et fragmentert retursystem i EU, er det nødvendig med et moderne, enklere og mer effektivt juridisk rammeverk fremhever Kommisjonen. Forslaget vil gi medlemslandene nødvendige verktøy for å effektivisere retur, samtidig som de respekterer grunnleggende rettigheter, ifølge Kommisjonen. Forslaget inkluderer:

• Felles prosedyrer for utstedelse av returbeslutninger, for å begrense fragmenteringen i EU.
• En europeisk returordre: Mens medlemslandene fortsatt vil utstede egne returbeslutninger, introduserer forslaget en europeisk returordre som vil utfylle disse. Den europeiske returordren vil være et skjema der medlemslandene skriver hovedelement i sitt returvedtak. Den europeiske returordren vil bli tilgjengelig via SIS: «This will make clear that an order to leave one Member State is an order to leave all Member States of the European Union.»
• Gjensidig anerkjennelse av returvedtak vil gjøre det mulig for et medlemsland å anerkjenne og håndheve en returbeslutning utstedt av et annet medlemsland uten å måtte starte ny prosess. Innen 1. juli 2027, et år etter at pakten om migrasjon og asyl trer i kraft, vil Kommisjonen gjennomgå om medlemslandene har etablert hensiktsmessige ordninger for effektivt å behandle europeiske returordre og vedta et gjennomføringsvedtak som vil gjøre det obligatorisk å anerkjenne og håndheve en returbeslutning utstedt av et annet medlemsland. Medlemslandene vil bli konsultert om innholdet i gjennomføringsbeslutningen.
• Klare regler om tvangsretur, samtidig som det stimuleres til frivillig retur: Tvangsretur vil være obligatorisk når en person som oppholder seg ulovlig i EU, ikke samarbeider, flykter til et annet medlemsland, ikke forlater EU innen gitt frist for frivillig utreise, eller utgjør en sikkerhetsrisiko. Tilnærmingen skal stimulere til frivillig retur innen gitte frister for utreise.
• Sterkere forpliktelser for returnerte: Forpliktelse til å samarbeide med nasjonale myndigheter i returprosedyren gjennom tydelige konsekvenser i tilfelle manglende samarbeid, som reduksjon eller avslag på godtgjørelser, beslag av reisedokumenter og lengre innreiseforbud. Samtidig skal insentiv til samarbeid styrkes, herunder støtte til frivillig retur.
• Strengere regler for å begrense misbruk og håndtere rømning: Forslaget omfatter styrkede regler for å lokalisere returnerte, eksempelvis gjennom krav om (i) finansiell garanti, (ii) regelmessig rapportering og (iii) at vedkommende må bo på et sted utpekt av nasjonale myndigheter. De nye reglene stiller vilkår for internering dersom det er fare for rømning. Interneringen kan vare inntil 24 måneder (sammenlignet med dagens 18 måneder).
• Særlige regler for personer som utgjør sikkerhetsrisiko: Medlemslandene må tidlig undersøke om en person utgjør en sikkerhetsrisiko. Ved en slik identifisering vil individer som utgjør en sikkerhetsrisiko bli underlagt strenge regler, inkludert obligatorisk tvangsretur. Interneringen kan forlenges utover 24 månedene etter en domsordre.
• Aksept av gjeninnreise som en del av returprosessen: For å tette gapet mellom et returvedtak og faktisk retur, etablerer de nye reglene en felles prosedyre for å sikre at et returvedtak systematisk følges opp med en «readmission request».
• Returknutepunkt i tredjeland (Return Hubs): Forslaget introduserer muligheten til å returnere personer som oppholder seg ulovlig i EU og har mottatt en endelig returbeslutning, til et tredjeland basert på en avtale eller ordning inngått bilateralt eller på EU-nivå. En slik avtale eller ordning kan inngås med et tredjeland som respekterer internasjonale MR-standarder og prinsipper i samsvar med folkeretten, inkludert prinsippet om non-refoulement. Familier med mindreårige og enslige mindreårige er ekskludert fra ordningen, og gjennomføringen av slike avtaler eller ordninger må være gjenstand for overvåking.

Kommisjonsforslaget skal nå behandles i Europaparlamentet og Rådet.

Reaksjoner

I Europaparlamentet har S&D gjennomgående motarbeidet ideen om å opprette returknutepunkt i tredjeland. Gruppa uttrykker sitt syn nærmere i pressemeldingen «Returns policy will be litmus test for new Commission». De grønne (Greens/EFA) påpeker at reformens forslag «move from voluntary to forced deportations by default (…) and risks undermining the EU’s responsibility to uphold human rights standards in the return process. (…) The proposed regulation ..(…) will not lead to more effective returns, but rather lead to people ending up in a limbo, vulnerable to attempts to enter the EU again.»

The Left uttrykker seg veldig kritisk til forslaget om returknutepunkt i tredjeland og mener det krysser en ny, mørk linje: «Deporting migrants and refugees to prisons in third countries, and stripping them of their rights, has long been the far right’s project. This mass deportation and detention plan violates EU and international law, ignoring Europe’s history. Europe must abandon these inhumane policies and ensure legal, safe pathways and a dignified reception for those in need of protection.»

Amnesty International (AI) og over 100 menneskerettighetsorganisasjoner har også tidligere uttalt seg  kritisk til EUs asylpolitikk. I pressemelding fra 11. mars skriver AI at «Beyond return hubs, other aspects of the proposals are also deeply troubling, punitive and disproportionate. These include expanding and extending the detention of people subject to return decisions based on vague and punitive grounds, new sanctions for failing to ‘cooperate’ sufficiently with return procedures, an increased use of entry bans, limited options for voluntary departure, and expansive derogations for people deemed a security risk – circumventing criminal justice proceedings and fair trial safeguards. (…) Today’s announcements signal the worrying direction the new European Commission plans to take on migration and asylum, and an alarming disregard for international law and evidence-based policy.»

Ytterligere informasjon

Pressemelding fra Kommisjonen|Forordningsforslaget |Q and A | Fakta-arket «A Comprehensive Migration Approach»|Fakta-arket om «A New Common European System for Return»