Europakommisjonen presenterte 13. mai utkast til retningslinjer, som klargjør bestemmelser i forordningen om digitale tjenester (DSA) knyttet til beskyttelse av mindreårige på nettet, og åpnet samtidig en høring. Retningslinjene bygger på den samme risikobaserte tilnærmingen som DSA, hvor det legges til grunn at ulike digitale plattformer utgjør forskjellige risikonivåer for mindreårige. Dette skal sikre at plattformene kan skreddersy tiltak og avverge unødvendige restriksjoner på barns rett til deltakelse, informasjon og ytringsfrihet.

Plattformer som mest sannsynlig vil utgjøre en risiko for mindreårige, kan iverksette tiltak for å redusere disse risikoene, blant annet ved å blokkere tilgang til spesielt problematisk innhold, sikre konfidensialiteten til personlige brukerkontoer, redusere risikoen for nettmobbing ved å gjøre det enkelt å blokkere personer, og justere algoritmer for å unngå at barn havner i såkalte «kaninhull» med skadelig innhold.

Politico skriver at retningslinjene overlater til plattformselskapene å avgjøre hvilken risiko de utgjør for mindreårige. Dette kritiseres av Danmarks digitaliseringsminister Caroline Stage, som etterlyser et tydelig og obligatorisk krav for aldersverifisering: «It should not be up to Big Tech to identify whether their platforms pose a high risks to minors’ safety, security or privacy. We should – by now – have realized that they won’t live up to this responsibility».

Kommisjonen utvikler samtidig en aldersverifikasjonsapp, som skal være en midlertidig løsning inntil den europeiske digitale ID-lommeboken blir tilgjengelig innen utgangen av 2026. Løsningen er basert på samme teknologi som ID-lommeboken, og skal gjøre det mulig for leverandører av nettbaserte tjenester å kontrollere om brukere er 18 eller eldre. Målet med prosjektet er å utvikle en aldersverifikasjonsløsning på EU-nivå senest sommeren 2025. Ifølge kilder Politico har snakket med skal Frankrike, Hellas og Spania være utpekt til å teste en betaversjon av løsningen.                                                   

De tre EU-landene sendte forrige uke et felles innspill til andre medlemsland, hvor de blant annet foreslår at det innføres en digital myndighetsalder (Digital Majority Age) for tilgang til sosiale medier, og at det skal være obligatorisk med teknologi for aldersverifikasjon og foreldrekontroll i alle enheter med nettilgang. Den norske regjeringen varslet høsten 2024 at den vil innføre aldersgrense på 15 år for når barn selv kan samtykke til at sosiale medier behandler deres personopplysninger. Det ble også opplyst om at regjeringen tar sikte på å lovregulere en absolutt aldersgrense for sosiale medier.

Kommisjonen arbeider også med å utvikle det kommende lovforslaget «Digital Fairness Act», som inngår i oppdragsbrevet til justiskommissær Michael McGrath (Irland), og som ytterligere kan behandle digitale spørsmål knyttet til mindreårige som ikke er omfattet av DSA. Euronews skriver at lovforslaget skal håndtere manipulativ og uetisk kommersiell praksis på det digitale området, som vanedannende design og influenser-markedsføring, og at det vil bygge på funnene i Kommisjonens evaluering av forbrukerregelverket fra oktober 2024. Digital Fairness Act er ventet fremlagt i 2026.

Barne- og familieminister Lene Vågsli orienterte om barns forbrukervern og trygghet på nett i europautvalgsmøtet 6. mai. Her sa hun blant annet at det i løpet av våren vil bli lagt frem en stortingsmelding om trygg digital oppvekst for barn, og viste til departementets innspill til Kommisjonens evaluering av forbrukerregelverket: «Det er viktig for meg å følgje opp når EU-kommisjonen no utarbeider forslag til ein Digital Fairness Act. Manipulerande og vaneskapande mekanismar, lootboksar og marknadsføring frå influensarar er eksempel på tema der me meiner det er behov for å vurdere strengare reglar på europeisk nivå».