Kommisjonen presenterte forslaget til mikrochipsforordning 8. februar 2022 som del av en pakke med initiativ for å øke EUs produksjon av halvledere, og minske EUs sårbarhet og avhengighet av utenlandske aktører. Regelverket ble vedtatt i EU i september 2023, og finansieres gjennom EU-programmene Horisont Europa og Digitalt Europa. I Chips Act-pakken er det blant annet et mål om å øke Europas del av den globale halvlederproduksjonen til 20 prosent innen 2030. EUs revisjonsrett (European Court of Auditors) publiserte en rapport i april, hvor de skrev at EU ikke er i nærheten av å nå dette målet: «Dette mål kan betragtes som alt for ambitiøst i lyset af, at Kommissionen har et begrænset mandat og beskedne ressourcer, og at strategiens succes afhænger af medlemsstaternes tiltag, den private sektors investeringer og andre faktorer såsom energiomkostningerne. Vi anbefaler, at Kommissionen hurtigst muligt foretager en realitetskontrol og begynder at udarbejde den næste strategi».

Kommisjonen åpnet 5. september en høring og en informasjonsinnhenting (call for evidence) om en kommende gjennomgang av Chips Act. I det tilhørende notatet skriver Kommisjonen at evalueringen vil være en mulighet til å fastslå forordningens relevans og korrigere eventuelle mangler. Evalueringen bør vurdere dagens geopolitiske situasjon og EUs behov for å ha teknologisk suverenitet, spesielt knyttet til produksjon av svært avanserte noder i strategiske sektorer som sikkerhet, forsvar og bilindustrien. Ifølge Kommisjonen mangler dagens regelverk tilstrekkelige effektive verktøy for å overvinne tre sentrale hindringer:

• EU har for øyeblikket ikke produksjonskapasitet for avanserte halvledernoder under 10 nanometer, og er fullstendig avhengig av ikke-EU-land for forsyning av banebrytende brikker.
• Europa har et konkurransefortrinn på vanlige/essensielle halvledere (kraftelektronikk, mikrokontrollere, fotonikk, sensorer), men dette fortrinnet utfordres i økende grad av tredjelandsprodusenter.
• Innsikten når det gjelder robustheten til viktige markedsaktører, forsyningskjeder og EUs samlede halvleder-økosystem er ganske begrenset per i dag, og ikke god nok til å kunne garantere forsyningssikkerhet og håndtere forstyrrelser og kriser.

Utenriksminister Espen Barth Eide redegjorde om vurderinger rundt en eventuell norsk deltakelse i Chips Act i europautvalgsmøtet 23. april 2024: «Regjeringen har nylig utmeislet norsk posisjon for de forestående drøftelsene mellom EFTA og EU om hvordan rettsakten om European Chips Act skal håndteres i EØS-avtalen. Rettsakten vurderes som delvis EØS-relevant i den forstand at den faller inn under EØS-avtalens forpliktende deler. Det vurderes videre at det vil være behov for tilpasningstekster til rettsakten dersom den skal innlemmes i EØS-avtalen».

Ifølge regjeringens EØS-notat (oppdatert 11. desember 2024) er det avklart at Norge får status som observatør i styringsorganene for Chips Act. Beredskapsdimensjonen i regelverket gir Kommisjonen omfattende fullmakter til å innhente informasjon fra halvlederprodusenter, utstede bøter ved manglende rapportering, og foreslå krisetiltak som prioriterte bestillinger og felles innkjøp ved mikrochipsmangel: «Dette reiser spørsmål om overføring av nasjonal myndighetsutøvelse til internasjonale organisasjoner og arbeidsdelingen mellom Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA iht. pilarinndelingen i EØS-avtalen, og er hovedårsaken til at en beslutning om evt. norsk deltakelse i Chips Act må forankres i Stortinget». Ifølge EØS-notatet antas norsk kontingent i programmet Digitalt Europa å øke betydelig underveis i programperioden som følge av initiativet, og for EØS EFTA-landene «må det vurderes om ESA skal ha Kommisjonens rolle knyttet til innhenting av informasjon om produksjon og distribusjon av mikrochips og evt. sanksjonering ved mangelfull eller feilaktig informasjon».

Regjeringen har foreslått å bevilge 40 millioner kroner per år i perioden 2025-2027 for å dekke norsk deltakelse i Chips Act. «Regjeringen arbeider også med en vurdering av hvordan Chips Act kan innarbeides i EØS-avtalen. En beslutning om dette må forankres i Stortinget høsten 2025», står det i arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker 2025.