Kommisjonen la tirsdag fram forslag til en rekke tiltak. Ifølge pressemeldingen skal det sikre EUs forsyningssikkerhet, motstandskraft og teknologiske førerposisjon innenfor halvlederteknologier og -anvendelser. «The European Chips Act will be a game changer for the global competitiveness of Europe's single market», uttalte kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Politico skriver at European Chips Act uten tvil er EUs mest ambisiøse plan for langsiktig industripolitikk, og at den er en lakmustest for Kommisjonens nye industripolitikk: «For decades the Commission and its powerful competition department have rebuffed state aid and put free-market competition central to its internal market», skriver Politico og viser til at dette nå endres gjennom EUs nye industristrategi fra 2021. Politico stiller spørsmål ved om EU vil lykkes i sine forsøk på å styrke sin økonomiske makt og konkurrere med rivaler som USA og Kina.

Kommisjonens store satsning skyldes blant annet at man under pandemien opplevde mangel på mikrochips. Det førte til stengte bilfabrikker og stans i produksjon av medisinsk utstyr. Europas andel av det globale chipmarkedet er i dag 10 prosent. Kommisjonens mål er å øke dette til 20 prosent innen 2030. Siden behovet for mikrochips forventes å stige raskt de kommende årene, vil det i realiteten bety mye mer enn en dobling av produksjonen. I dag er det land i Asia, som Taiwan, Kina og Sør-Korea, som dominerer markedet. Kommisjonen viser til at halvledere er i sentrum for sterke geostrategiske interesser. Det er snakk om et globalt teknologisk kappløp, hvor ledende økonomier er opptatt av å sikre forsyninger av de mest avanserte chipene. USA har lagt fram et forslag (US Chip Act) som innebærer en støtte på 52 milliarder dollar til produksjon og forskning innen 2026.

«Svært store investeringer er nødvendig for å oppfylle ambisjonene», skriver Kommisjonen, og mener at de gjennom sin strategi vil mobilisere mer enn 43 milliarder euro i offentlige og private investeringer fram til 2030. Offentlige investeringer vil utgjøre 11 milliarder euro. Disse skal gis direkte gjennom det som omtales som «Mikrochips til Europa»-initiativet, og skal finansiere forskning, design og produksjon.

Pakken med tiltak inneholder følgende:

• Strategi
  I strategien gir Kommisjonen en begrunnelse for tiltakene og investeringene. I tillegg omtales målene for satsningen: 1) å styrke EUs lederskap innen forskning og innovasjon, spesielt innen banebrytende teknologier, 2) å øke investeringene i «pilotlinjer» for å gå fra prototype til produksjon («lab to fab»), 3) å styrke EUs samlede produksjonskapasitet samtidig som det miljømessige fotavtrykk begrenses, 4) å takle kompetansemangelen ved å tiltrekke seg dyktig arbeidskraft, 5) å overvåke globale forsyningskjeder, etablere «mer balanserte» internasjonale partnerskap og gi EU muligheten til å ta «passende» tiltak.
  
  
• Forslag til forordning – European Chip Act
  Lovforslaget er merket som EØS-relevant. Det forslås nødvendige lovendringer for å nå målene i strategien, blant annet rammer for medlemslandenes finansiering og de felles tiltakene for å styrke produksjonen. I tillegg innføres regler for å overvåke forsyningssikkerheten og gjennomføre krisetiltak. Kommisjonen oppfordrer Europaparamentet og Rådet om å behandle forslaget så raskt som mulig.
  
  
• Rekommandasjon – en verktøykasse på kort sikt
  Kommisjonen oppfordrer EU-landene til å følge rekommandasjonen fram til lovforslaget er vedtatt og trer i kraft. Den inneholder en verktøykasse med tiltak som gjelder med det samme. Formålet er å overvåke og avdekke kritiske mangler i sektorer eller land. Det åpnes for at man i fellesskap kan innføre krisetiltak.
  
  
• Forslag til endring av forordningen om fellesforetak under Horisont Europa
  «Mikrochips til Europa»-initiativet er tett knyttet til forskningsprogrammet Horisont Europa. Forslaget endrer mandatet for fellesforetaket for sentrale digitale teknologier (forordning 2021/2085).

Investeringer og statsstøtte
Det er avgjørende å investere i avanserte produksjonsanlegg for å sikre forsyningssikkerheten, skriver Kommisjonen. Anleggene skal være såkalte «første av sitt slag» i Europa, og operatørene skal forplikte seg til fortsatte investeringer i EUs halvledersektor. Statusen vil gi en rekke fordeler, blant annet rask godkjenning av tillatelser i EU-landene.

Kommisjonen åpner for at medlemslandene kan gi offentlig støtte til disse anleggene, og at Kommisjonen kan godkjenne støtten i henhold til artikkel 107, st. 3 c) i EU-traktaten (TEUV) (EØS-avtalen artikkel 61). Bestemmelsen muliggjør støtte dersom den positive virkningen av statsstøtten oppveier den mulige negative virkningen på samhandel og konkurranse. Kommisjonen skal i sin vurdering blant annet sikre at støtten gis til prosjekter som ikke ville blitt realisert i EU uten offentlig støtte, at det ikke finnes andre mulige redskaper som er mindre konkurransevridende, og at støtten begrenses til et nødvendig minimum. Statsstøtten skal ikke overstige 100 prosent av et dokumentert minimumsbeløp som er nødvendig for å sikre at slike investeringer finner sted i Europa. Det vil også legges vekt på at støtten har en positiv virkning på innovasjon i Europa.

Financial Times skriver at enkelte mindre medlemsland frykter at EU-land vil ende opp med å konkurrere med hverandre, og at land med de største budsjettene, Tyskland, Frankrike og Italia, vil overby andre for fabrikker som uansett ville blitt bygget. De danske næringslivsorganisasjonene DI og Dansk Erhverv advarer mot EU-proteksjonisme, noe som kan skade danske virksomheters konkurranseevne, men er positive til at Kommisjonen åpner for samarbeid med land som Japan og USA. I et nytt notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps) advarer forsker Harry Flam mot EUs satsning: «Andra länder ligger långt före EU vad gäller tillverkning av halvledare och investerar stora summor. Att komma i kapp blir enormt kostsamt för EU, och de komplicerade leverantörskedjorna gör det tveksamt om självförsörjning går att uppnå på området».

Krisetiltak
EU må være forberedt på plutselige endringer i den politiske situasjonen eller uforutsette kriser, som kan true forsyningssikkerheten. Kommisjonen foreslår derfor virkemidler (en verktøykasse) for å håndtere slike situasjoner. De inngår både i forslaget til forordning og i rekommandasjonen. Det er behov for koordinering mellom medlemslandene. Kommisjonens oppgave er å overvåke og innhente opplysninger om tilgang, etterspørsel og forstyrrelser i forsyningskjeden. Betydelige forstyrrelser som påvirker kritiske sektorer vil utløse krisetiltak og det skal opprettes et European Semiconductors Board. Krisetiltak kan innebære obligatorisk informasjonsinnsamling, prioritering av bestillinger for kritiske sektorer, felles innkjøpsordninger og innføring av eksportkontroll. Samtidig peker Kommisjonen på at EU bør etablere sterke internasjonale partnerskap, spesielt med likesinnede land.

Kommisjonen viser til at de foreslåtte krisetiltakene vil gi EU tilsvarende instrumenter som allerede finnes i enkelte likesinnede land, for eksempel Defence Production Act i USA. Den gir den amerikanske administrasjonen fullmakt til å (om)dirigere forsyningskjeder og forplikter selskaper til å prioritere forsyninger til amerikanske myndigheter.