Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

EØS-rådsmøte 20. november 2025

EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. EUs vedtak to dager før møtet 20. november om å innføre beskyttelsestiltak på import av ferrolegeringer preget diskusjonene i Brussel.

Det 61. møtet i EØS-rådet fant sted i Brussel 20. november 2025. Her deltok utenriksministrene fra Norge, Island og Liechtenstein. Fra EU-siden deltok Danmarks europaminister Marie Bjerre som representant for EU-formannskapet, kommissær Valdis Dombrovskis og representanter for Den europeiske utenrikstjenesten (EEAS). EØS-rådet diskuterte EØS-avtalens overordnede funksjon, og avholdt også en orienteringsdebatt om «EUs forenklingsagenda og EØS-avtalen», jf. agenda for møtet. I et uformelt møte etter rådsmøtet diskuterte man Ukraina og Russland, transatlantiske forbindelser og Midtøsten. Utenriksministrene deltok også i en paneldebatt med europaminister Bjerre og representanter fra Kommisjonen og EEAS om sikkerhet og EØS-samarbeidet.

EUs vedtak to dager tidligere om å innføre beskyttelsestiltak på import av ferrolegeringer preget også møtet. Både Norge og Island, med støtte fra Liechtenstein, understreket sin sterke motstand mot vedtaket overfor EU-siden. Dette ble også hovedtema på EFTA-parlamentarikerkomiteens møter i Brussel samme dag, og møtet mellom EFTA-parlamentarikerne og de tre EØS EFTA-ministrene. (Beskyttelsestiltak på import av ferrolegeringer er nærmere omtalt i informasjonspakken til Europautvalget 27. november). På møtet i Europautvalget 27. november 2025 (referat blir tilgjengelig her) redegjorde utenriksminister Espen Barth Eide nærmere for samtalene med Kommisjonen om denne saken.

Rådskonklusjoner
For tredje gang på rad vedtok man også i år felles rådskonklusjoner (jf. pressemelding). (Jf. omtale av Ungarns blokkering i EU/EØS-nytt i desember 2022). Rådskonklusjonene omhandler Ukraina, der «the members of the EEA Council raffirmed their continued and unwavering support for Ukraine’s independence, sovereignty and territorial integrity within its internationally recognised borders». EØS-rådet understreket betydningen av EØS-avtalen som et fundamentalt grunnlag for forholdet mellom EU og EØS/EFTA-statene, særlig i en tid med geopolitisk usikkerhet. Når det gjelder innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen fremhever rådskonklusjonene at «important progress had been made in 2025 as a result of the joint efforts of the EU institutions and the EEA EFTA States. It noted, however, that the backlog remained high, and stressed the need to make further efforts and continue close cooperation on long-outstanding files to ensure legal certainty and homogeneity in the EEA.»

Økonomisk sikkerhet og konkurranseevne i det indre marked, klimaendring, biodiversitet, grønn og digital omstilling er andre overskrifter. Her nevnes CBAM, DSA og DMA særskilt, og rådsmøtet «welcomed the ongoing work on inclusion of the EEA EFTA States into the Carbon Border Adjustment Mechanism» og «underlined the importance of the upcoming incorporation of the Digital Services Act (DSA) and the Digital Markets Act (DMA) into the EEA Agreement

Når det gjelder militærmobilitetspakken (som ble lagt frem 19. november), anføres at «The EEA Council took note of the Military Mobility Package, and underlined the importance of ensuring close cooperation regarding aspects of the package that might concern the EEA EFTA States and the EEA Agreement.»

EØS-avtalens sosial dimensjon, helsesamarbeid, program- og byråsamarbeid, EØS-midlene (finansieringsmekanismene), markedsadgang for fisk og fiskeprodukter, samt jordbruk (artikkel 19), er også særskilt omtalt i rådskonklusjonene.

Framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet
I tilknytning til rådsmøtet publiseres også en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet, «Progress report of the EEA Joint Committee» (datert 11. november 2025). Rapporten viser til EØS-komitebeslutninger som er innlemmet i EØS-avtalen siden sist møte, og refererer til EØS EFTA-statenes deltakelse i EUs programmer og byråer.

Siden EØS-rådsmøtet 21. mai 2025 (jf. omtale i EU/EØS-nytt 27. mai 2025) har EØS-komiteen vedtatt 134 EØS-komitebeslutninger om innlemmelse av 252 rettsakter i EØS-avtalen. Fra 1. januar til 24. oktober 2025 har EØS-komiteen vedtatt 251 EØS-komitebeslutninger som innlemmer 445 rettsakter. Til sammenlikning, i perioden fra 1. januar til 25. oktober 2024, vedtok EØS-komiteen 247 EØS-komitebeslutninger som innlemmet 469 rettsakter. Sammenliknet med fjoråret er altså antallet rettsakter som er innlemmet i 2025 noe lavere enn tilsvarende periode i 2024. (Samtidig er det verdt å merke seg at det står 152 rettsakter oppført på listen over rettsakter som det kommende EØS-komitemøtet 5. desember vil kunne fatte beslutning om å innlemme i EØS-avtalen).

Per 1. oktober 2025 var det 615 rettsakter på lista over rettsaker der fristen for gjennomføring i EU er nådd, men hvor rettsakten ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå (det såkalte etterslepet), sammenliknet med 610 rettsakter per 16. april 2025. Av de 615 rettsaktene var 195 fortsatt på et tidlig stadium i innlemmelsesprosessen, der EUs frist for gjennomføring har passert for mindre enn 6 måneder siden. Per 24. oktober 2025 var antallet EØS-komitebeslutninger der man venter på godkjenning av konstitusjonelle forbehold (artikkel 103), og hvor 6-måneders fristen er gått ut, 19, sammenliknet med 22 i april 2025.

Framdriftsrapporten viser også til hvilke viktige EØS-komitebeslutninger som er innlemmet siden rådsmøtet i fjor i november (se omtale på s. 2), herunder de tre rettsaktene i Ren energipakke, og merker seg de to EØS EFTA-kommentarene som er lagt frem siden forrige EØS-rådsmøte:

Utestående saker
Rapporten viser videre til viktige utestående saker man ønsker en løsning på. De fleste sakene er «gjengangere» fra framdriftsrapporten fra forrige møte, jf. EU/EØS-nytt 27. mai 2025. Her er oversikt over disse med henvisning til Europalov.no:

Energi

Statsstøtte

Mattrygghet

Transport

Konkurransepolitikk

Finansielle tjenester

 Miljø

Statistikk

I framdriftsrapporten står det at «The Joint Committee has reiterated its determination to work towards the rapid conclusion of these issues». Rapporten redegjør også for finansieringsmekanismene som trådte i kraft 1. august 2025.

Offentlig referat fra EØS-rådsmøte 21. mai 2025
Referat fra EØS-rådsmøte 21. mai 2025 ble offentliggjort i tilknytning til rådsmøtet 20. november. Her ser vi nærmere på hva som ble sagt om etterslepet. Kommissær Maroš Šefčovič uttrykte tilfredshet med fremgang som er oppnådd innen finansielle tjenester «where the number of acts in the backlog was again reduced substantially», samtidig som han påpekte at «there is no room for complacency. There is still an extensive backlog of old pending files which we should aim to decrease.» Han fremhevet energisakene: « In our previous meeting, I proposed a joint ambition to incorporate a package of energy acts by today’s meeting. While not finalised yet, I am very pleased that incorporation of the three Directives (Energy Efficiency Directive, Renewable Energy Directive II, and Energy Performance of Buildings Directive) is progressing well with a joint objective of incorporation ahead of the summer break. We appreciate significant efforts dedicated to this progress both at technical and political level. We see this as a first step towards the full incorporation of the energy acquis backlog into the EEA Agreement.»

Av andre, eldre saker nevnte han offshore helikopterforordningen fra 2016, der han verdsatte dialogen som pågår med sikte på innlemmelse. Fremgang i dialogen om GM-forordningen fra 2003 er også kommentert særskilt: «I am pleased this is beginning to move.»

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 27.11.2025 14:17
: