Generaladvokat Szpunar kom 18. september med en ny uttalelse (forslag til avgjørelse) i to saker fra Frankrike som omhandler to så tilsynelatende ulike spørsmål som krav om alderskontroll på pornografiske nettsider og forbud mot tjenester for varsling av visse trafikkontroller. Årsaken til at de to sakene behandles samlet, er at de begge gjelder lovligheten av nasjonale krav til slike tjenester etter e-handelsdirektivet. Generaladvokatens uttalelse er et forslag til avgjørelse av de to sakene. Ofte, men ikke alltid, kommer EU-domstolen til samme konklusjon som generaladvokaten.

E-handelsdirektivet innebærer at nasjonale krav til informasjonssamfunnstjenester innenfor det såkalte «koordinerte området», er omfattet av opprinnelseslandsprinsippet, dvs. at det i utgangspunktet er staten der tjenesteyteren er etablert som har reguleringsmyndighet overfor tjenesten. Det «koordinerte området» omfatter vilkår og krav for å etablere en tjeneste (for eksempel krav om tillatelser eller meldeplikt), samt krav som knytter seg til tjenestetilbyderens atferd, kvalitetskrav til innholdet i tjenesten eller krav til tjenestetilbyderens ansvar. Krav som knytter seg til for eksempel produkter som selges på nett, faller derimot utenfor.

Sakene den nye uttalelsen gjelder, gjaldt begge ulike informasjonssamfunnstjenester. Sak C-188/24 WebGroup Czech Republic og NKL Associates gjaldt et fransk krav om at tilbydere av pornografiske nettsteder innfører tekniske tiltak for alderskontroll som hindrer mindreårige å få tilgang til pornografisk innhold. Saksøkerne, som var etablert i Tsjekkia, hevdet at de franske reglene var i strid med opprinnelseslandsprinsippet i e-handelsdirektivet. Tilsvarende mente saksøkeren, som tilbyr en trafikkvarslingstjeneste, i sak C-190/24 Coyote System, at det franske forbudet mot å rapportere om visse typer trafikkontroller var i strid med opprinnelseslandsprinsippet.

Et sentralt argument for den franske regjeringen i begge sakene, var at fordi forbudene var knyttet til muligheten for å håndheve strafferettslige regler, falt det utenfor det «koordinerte området» etter e-handelsdirektivet. Frankrike mente derfor at opprinnelseslandsprinsippet ikke gjaldt. Frankrike argumenterte blant annet med at direktivet var vedtatt med hjemmel i artikkel 95 EF (tilsvarende nåværende artikkel 114 TEUV), på et tidspunkt da EU ennå ikke hadde kompetanse på det strafferettslige område, og «det koordinerte området» kunne derfor ikke omfatte nasjonale krav av strafferettslig art. Generaladvokaten avviste dette, og viste blant annet til at en rekke tiltak vedtatt for å fremme integrasjonen i det indre marked, som for eksempel anvendelse av opprinnelseslandsprinsippet, uvegerlig også ville kunne påvirke anvendelsen av straffesanksjonerte regler.

Et annet viktig spørsmål i begge saker var e-handelsdirektivets mulighet for unntak fra opprinnelseslandsprinsippet, dvs. mulighet til å stille særskilte nasjonale krav, overfor «en bestemt informasjonssamfunnstjeneste» i visse tilfeller. Blant vilkårene er blant annet at dette er «nødvendig» av hensyn til nærmere angitte grunner, for å ivareta blant annet «ufravigelige retsgrundsætninger, især forebyggelse, efterforskning, afsløring og retsforfølgning af lovovertrædelser, herunder beskyttelsen af mindreårige og bekæmpelsen af enhver tilskyndelse til had på grund af race, køn, religion eller nationalitet, og krænkelser af enkeltpersoners værdighed» og «den offentlige sikkerhed, herunder national sikkerhed og forsvar» (artikkel 3 nr. 4 a).

Sak C-188/24 – alderskontroll for tilgang til pornografisk innhold

I sak C-188/24 Coyote Systems, som altså gjaldt krav om alderskontroll for tilgang til pornografisk innhold på nett, hadde den nasjonale domstolen på grunnlag av tidligere rettspraksis fra EUs domstoler, lagt til grunn at unntaket ikke kunne benyttes. Årsaken var at de franske reglene «finder anvendelse på enhver fysisk eller juridisk person uden forskel». Det dreide seg følgelig ikke om et inngrep mot en bestemt informasjonssamfunnstjeneste. Dette var generaladvokaten enig i. Generaladvokaten mente videre at plikten til å innføre tekniske tiltak for å hindre mindreåriges tiltak til pornografisk innhold utgjorde en begrensning på tjenestefriheten.

Frankrike hadde imidlertid også argumentert for at det måtte være mulig å fravike direktivets regler fordi det ellers ikke var mulig å ivareta mindreåriges rettigheter etter EUs Charter om grunnleggende rettigheter artikkel 1 og 24 (menneskelig verdighet og barns rett til beskyttelse) og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 (retten til privatliv og familieliv). Heller ikke dette fikk Frankrike medhold i: Generaladvokaten viste til at et annet direktiv, nemlig AMT-direktivet om audiovisuelle tjenester (direktiv 2010/13/EU), pålegger etableringsstaten å sikre at «udbydere af videodelingsplatforme på deres område træffer passende foranstaltninger for at beskytte mindreårige» (uttalelsen avsnitt 135). Hvis etableringsstaten ikke oppfyller denne plikten, kan en annen medlemsstat i konkrete tilfeller benytte seg av unntaket for «ufravikelige rettsgrunnsetninger» i e-handelsdirektivet artikkel 3 nr. 4.  Systemet etablert ved e-handelsdirektivet sammenholdt med AMT-direktivet samlet var derfor egnet til å ivareta de grunnleggende rettighetene, og Frankrike kunne ikke i stedet innføre generelle, nasjonale regler for tjenester etablert i andre medlemsstater.

Sak C-190/24 – forbud mot varsling av visse typer trafikkontroller

I sak C-190/24 fant også generaladvokaten at den franske regelen falt innenfor det koordinerte området. Frankrike fikk heller ikke medhold i sine anførsler om at forbudet falt inn under særregler i direktivet om hostingtjenester og derfor ikke begrenset tjenestefriheten.

Når det gjaldt muligheten for å stille særskilte nasjonale krav til «bestemte informasjonssamfunnstjenester» av hensyn til «ufravikelige rettsgrunnsetninger» eller «den offentlige sikkerhet», landet generaladvokaten derimot på at unntaket antakelig kunne brukes på de franske reglene om forbud mot varsling av visse trafikkontroller. Disse reglene var nemlig ikke utformet som et generelt forbud, men tillot de kompetente myndighetene, når det skulle foretas visse former for trafikkontroll, å «forbyde operatører af en elektronsik kørsels- eller navigationstjenste baseret på geolokalisering gennen denne tjeneste at videreformidle budskaper eller indikationer fra denne tjenestes brugere, når en sådan videreformidling kan gøre det muligt for andre brugere at unddrage sig kontrol» (avsnitt 12). Generaladvokaten mente dermed at forbudet syntes å komme til anvendelse på «en given færdselskontrol», og dermed ikke kunne «sammenlignes med en generel og abstrakt lovgivning» (avsnitt 191). Selv om det ville være opp til den nasjonale domstolen å gjøre den endelige bedømmelsen i lys av faktum i saken, var generaladvokaten derfor av den oppfatning at de franske reglene syntes å kunne falle innenfor unntaket i direktivets artikkel 3 nr. 4 a) (se avsnitt 194).

Interesse for norske forhold

Begge de to sakene har en interesse for norske forhold, da både et forslag om innføring av krav til aldersverifisering på sosiale medier og et forslag om forbud mot varsling av trafikkontroller er under vurdering i Norge.

Et forslag om forbud mot varsling av trafikkontroller ble sendt på høring 28. februar i år. Forslaget er basert på en rapport fra en arbeidsgruppe, og drøfter blant annet forholdet til e-handelsdirektivet, se s. 38 ff. Arbeidsgruppen er blant annet inne på muligheten for at det koordinerte området ikke omfatter «generelle forbud mot visse informasjonssamfunnstjenester», og viser til at C-190/24 er forelagt EU-domstolen. Forslaget ble dessuten sendt på EØS-høring i medhold av EØS-høringsloven. ESA avga sine kommentarer i saken 1. juli i år, der ESA blant annet inntar det synet at de foreslåtte endringene faller under det koordinerte området i e-handelsloven. ESA viser også til sak C-190/24, og anbefaler at Norge utsetter vedtakelsen av de nye reglene til saken er avgjort i EU-domstolen. ESAs kommentarer er ikke et bindende vedtak, men norske myndigheter skal ta hensyn til dem i det videre arbeidet med regelverket. Stortingsrepresentant Morten Stordalen (FrP) stilte 22. mai i år spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om når forslaget er planlagt fremlagt for Stortinget. Statsråden svarte blant annet at han var opptatt av rask oppfølging, men at det kom svært mange innspill under høringen som måtte vurderes nærmere, samt at eventuelle innspill fra EØS-høringen også ville måtte vurderes.  

I sommer sendte også regjeringen et forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier på høring. Høringsnotatet foreslår at tilbydere ikke skal kunne tilby sosiale medier til personer under 15 år (§ 4) og et krav om aldersverifisering (§ 5). Også i dette forslaget drøftes forholdet til e-handelsdirektivet (s. 28 ff.). Notatet viser blant annet til at tidligere rettspraksis fra EUs domstoler har avklart at det innenfor det koordinerte området ikke er adgang til å vedta regler som generelt gjelder for informasjonssamfunnstjenester etablert i andre medlemsland, og det antas dermed at «en norsk aldersgrenseregel vil derfor[…], måtte spesifisere hvilke bestemte tilbydere av sosiale medier som omfattes av aldersgrensen». Samtidig viser notatet til at grensene for hva som faller innenfor det koordinerte området «ikke er trukket opp i detalj». Det antas at «e-handelsdirektivet generelt kan begrense handlingsrommet for å fastsette nasjonal aldersgrense på sosiale medier», og departementene tar sikte på å vurdere behovet for endringer etter EØS-høring. Høringsfristen i den nasjonale høringen er 7. oktober.