I valgkampen la Arbeiderpartiet fram en 100-dagersplan med 40 forslag som den nåværende statsministerens parti ville jobbe for at en ny regjering la fram innen 100 dager. 22. januar har Støre-regjeringen sittet i 100 dager. Deler av planen er gjennomført, mens flere punkter bare er fulgt opp i delvis eller liten grad. Det er flere punkter som burde vært gjennomført. Hvordan vil statsministeren sikre den handlekraften som trengs for å oppfylle 100-dagersplanen, og når ser statsministeren for seg at 100-dagersplanen vil være oppfylt?

Regjeringen har varslet at kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig innleie skal gjeninnføres. Dette innebærer at både medlemmer og ikke-medlemmer kan oppleve at fagforeningen går til søksmål på bakgrunn av deres arbeidsforhold. Ser statsråden noen problemer med at en fagforening kan ta ut søksmål på vegne av noen som kanskje ikke ønsker det?

Regjeringen varslet 11. januar at Norge skal bevilge 100 millioner kroner til FNs responsplaner for Afghanistan. FN estimerer at det trengs nærmere 44 milliarder kroner for å hindre en humanitær katastrofe i landet. Hvordan vurderer utenriksministeren den politiske situasjonen i Afghanistan og muligheten til å bidra for å avhjelpe en kommende humanitær katastrofe?

I Arbeiderpartiets 100-dagersplan for en ny regjering står det at regjeringen skal legge frem forslag om å avslutte privatiseringen av renholdet i Forsvaret innen 100 dager. Hva er status for dette forslaget, og kan regjeringen garantere at det vil skje gjennom virksomhetsoverdragelse, i samråd med fagbevegelsen og på en måte som ivaretar de ansattes rettigheter og bedrer renholdet i Forsvaret?

Når vil regjeringen gjennomføre punktet i Hurdalsplattformen om å "flytte eit tilstrekkeleg antal Bell 412-helikopter til Bardufoss for å styrkje Hærens helikopterkapasitet i påvente av innkjøp av nye helikopter", og hvilke tiltak vil bli gjennomført for å kompensere for bortfallet av operativ evne for spesialstyrkene?

Senterpartiet skyver folket foran seg når de ønsker å oppløse Troms og Finnmark. Det fremstår som et paradoks at Senterpartiet er motstander av regionreformen, tilsynelatende kun fordi Stortinget fattet et vedtak som Senterpartiet var uenige i på det tidspunktet, mens deres egen Åslaug Haga la mye prestisje i en liknende regionreform, som ble skrotet av Stortinget. Er det slik at Senterpartiet egentlig er for fylkessammenslåinger og dermed ikke prinsipiell motstander av sammenslåingen av Troms og Finnmark, men motstander av måten det skjedde på?

I Hurdalsplattformen lover regjeringen innen 2023 å sikre minst én hurtigladestasjon i alle kommuner. Den lover også å innføre moms på de dyreste elbilene. Begge løfter har opphav i Arbeiderpartiets "100-dagersplan for en ny regjering". Det ble ikke foreslått moms i statsbudsjettet, selv om det har støtte i stortingsflertallet. Derimot ble det bevilget 100 millioner kroner til ladestasjoner. Hvor mange hurtigladestasjoner regner regjeringen med at man får for pengene, og hvor mange flere kunne man fått om man hadde innført elbilmoms i tråd med løftene?

I Hurdalsplattformen lover regjeringen å stoppe frislippet i drosjenæringen. Det samme lovet Arbeiderpartiet i sin "100-dagersplan for en ny regjering". Nå er det snart gått 100 dager, men noe forslag er ikke lagt på bordet. Regjeringen har bare sagt at arbeidet har startet, men uten å konkretisere hva som faktisk vurderes eller hvor lang tid det skal ta. Samtidig er det klart at det er flertall på Stortinget for å stoppe frislippet. Når vil regjeringen legge frem et konkret forslag for å stoppe frislippet i drosjenæringen?

Olje- og gassnæringa er Noregs viktigaste næring og står for ein svært stor del av Noregs inntekter. Næringa har også tusenvis av norske arbeidsplassar. Regjeringa har i forlik med SV i framlegg til statsbudsjettet lagt til grunn ei CO2-avgift på olje- og gassnæringa på heile 28 pst., og stoppa 26. konsesjonsrunde. Korleis vil denne CO2-avgifta påverke olje- og gassnæringa her i Noreg negtivt, og korleis vil stoppordren for 26. konsesjonsrunde påverke næringa og arbeidsplassane med tanke på tapte oljeinntekter?

Statnetts styre reduserte nivået på nettleien for 2021 med 24 pst. sammenlignet med 2020. Dette gjorde Statnett med bakgrunn i den vanskelige økonomiske situasjonen mange har som følge av koronapandemien. I år har derimot Statnett økt tariffsatsene med 6,5 pst. igjen. De siste kvartal og til dags dato har Statnett dratt inn enorme inntekter som konsekvens av skyhøye kraftpriser og skyhøy eksport av kraft. Med bakgrunn i den vedvarende koronakrisen, og dagens kraftpriser som årelater befolkningen og næringslivet, kan statsråden redegjøre hvor mye Statnett vil, og kan, redusere nettleien i 2022?

Gjennom media har vi blitt gjort kjent med at det er knyttet utfordringer til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). En stor andel av sakene som havner i rettssystemet, blir omgjort. Hva vil statsråden gjøre for at pasientene skal kunne gjenvinne tillit til at de får sakene sine grundig og objektivt vurdert av sakkyndige, og at dette skjer innen rimelig tid, og tror statsråden saksbehandlingen til NPE kunne blitt bedre om saksbehandler oftere møtte pasientene som søkte om erstatning, og at man dermed kunne unngått at en stor andel av sakene ble omgjort i rettssystemet?

Arbeiderpartiet la fram en 100-dagersplan for en ny regjering, der det ble lovet å fremme forslag om en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten. De ville begynne med å "Innføre gratis tannhelsebehandling til personer i alderen 19 til 21 år, innføre halv pris for tannhelsebehandling for personer i alderen 22–25 år og sørge for egne støtteordninger for tannhelse til de med dårligst råd". Samme forslag ble også presisert i Hurdalsplattformen. De hundre dagene har gått. Kommer regjeringa til å gjøre som lovet?

Da Høyre la frem den første nasjonale helse- og sykehusplanen i 2015, var det for å stake ut kursen for landets sykehus i årene framover – en plan som forpliktet, som gav forutsigbarhet og som redegjorde for hva som må til for å sikre alle et godt behandlingstilbud i hele landet. I sykehustalen sier helseministeren at regjeringen ikke skal fortsette med nasjonal helse- og sykehusplan. I stedet skal regjeringen lage en helse- og samhandlingsplan. Vil denne planen være mer eller mindre forpliktende enn nasjonal helse- og sykehusplan?

Denne uken kunne vi i Trd.by lese om en ung gutt i Trøndelag som ikke får den hjelpen han trenger til å håndtere sine rusutfordringer, fordi det ikke finnes et døgnbasert rusbehandlingstilbud for ungdom i hans nærområde. Vil statsråden sørge for at det opprettes tilbud til ungdom med alvorlige rusutfordringer som ikke passer inn i poliklinisk behandling eller institusjonsplassering etter barnevernloven, uansett hvor i landet de bor?

Er målsettingene i 100-dagersplanen om å sikre gratis utlån av sports- og fritidsutstyr i alle deler av landet oppfylt, er det bevilget nok midler til å dekke behovet, og hvor mange flere steder i landet er det ventet at man vil gjøre slikt utstyr tilgjengelig som følge av bevilgninger over statsbudsjettet?

Vil statsråden legge til rette for at den varsla nasjonale tilskotsordninga for bedrifter med stor nedgang i omsetnad grunna skjenkestopp og andre smitteverntiltak også kan nyttast av små bedrifter med aktive eigarar som har omstilt drifta og halde hjula i gang gjennom 2021 med eit lite overskot for året samla, til dømes gjennom ikkje å ta ut løn eller å ta ut svært lite løn gjennom året frå eigaren si side?

I Ryfylke står bønder på venteliste for strøm. Lyse sier de må vente i fem år. Fortsatt drives for eksempel 35 pst. av tomatproduksjonen hos enkelte tomatgartnere på gass, men de vil gjøre energibruken 100 pst. fornybar. Regjeringen fjernet fritak for CO2-avgift for veksthusnæringen i 2022 og vil øke avgiften mye mot 2030. Dette er Fremskrittspartiet imot. Nå ser vi at det vil ramme bønder og næringsliv i Ryfylke hardt. I spørretimen 5. januar sa statsråden at regjeringen vil vurdere kompenserende tiltak der CO2-avgiften slår uheldig ut. Hva legger statsråden i dette?

Domstoladministrasjonen anslår at reverseringen av domstolsreformen vil koste mellom 70 og 75 millioner kroner. Samtidig vet vi at flere domstoler har stort behov for nye lokaler eller opprusting av eksisterende bygningsmasse. Hvordan finner statsråden rom til å prioritere store summer til en reversering av domstolsreformen, samtidig som hun vet at domstolene har stort behov for midler til blant annet opprusting av lokalene og digitalisering?