I regjeringens arbeid med veikart for grønne industriprosjekter er det en målsetting å mobilisere mest mulig privat kapital til et grønt industriløft. Hvordan bidrar en betydelig økt skattebyrde for privat sektor i statsbudsjettet for 2022 til å sikre mer privat kapital til grønne industrier?

Er finansministeren enig i representanten Pollestads uttalelse i Dagsnytt 18 mandag 31. januar om at en bensinpris på 20 kroner er for høy?

Finansministeren har ved flere anledninger vært ute og bekreftet at staten skal ta regningen for alle fylker som ønsker å bli oppløst, og samtidig har statsråd Bjørn Arild Gram sagt at det kun er de tvangssammenslåtte fylkene som vil få dekt kostnadene. Kan statsråden svare på om det er de tvangssammenslåtte som vil få sine kostnader dekt, eller om det gjelder alle fylker som søker om en oppløsning?

Sjømatrådet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering er statlege aksjeselskap. Dei er eigd av Nærings- og fiskeridepartementet, men blir begge finansierte fullt ut gjennom avgift på eksport av norsk sjømat. Det er derfor viktig at næringa sjølv er representert i styra i selskapa, og dertil får høve til å påverke samansetninga før styra blir oppnemnde av departementet. Den førre regjeringa tok initiativ til å rådføre seg med næringa sine organisasjonar før oppnemning av nye styre. Vil statsråden følge opp dette og rådføre seg med organisasjonane?

Under Noradkonferansen 25. januar i år, annonserte utviklingsministeren en stor satsing på matsikkerhet fremover fra regjeringens side. Men hun konkretiserte ikke hva satsingen vil bestå i. Kan statsråden forklare dette litt nærmere?

I år har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd. Den nordiske dimensjonen er blant de viktigste for Norge innen områder som transport, klima, kultur og næringsliv. Den siste tiden har vi sett store sikkerhetspolitiske spenninger i våre nærområder, tydeligst og mest akutt ved russisk styrkemobilisering på grensen mot Ukraina. I lys av denne utviklingen, akter regjeringen å benytte Norges formannskap til å løfte sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden og med Baltikum?

I pressemeldingen fra Utenriksdepartementet etter at samtalene med Taliban var avsluttet, ble det trukket frem to forhold som gjorde besøket vellykket. Det første var dialogen mellom Taliban og menneskerettsforkjempere fra Afghanistan som utenriksministeren håpet ville fortsette, og det andre var at vestlige land fikk stilt tydelige krav til Taliban. Dette er svært lite konkret. Foreligger det noen konkrete resultater fra samtalene, avtaler som er inngått, og løfter som har blitt gitt?

De seks NH90-helikoptrene som er levert i foreløpig versjon, skal oppgraderes til endelig versjon og forventes å være ferdig oppgradert i 2023, jf. Prop. 1 S (2021–2022) fra Forsvarsdepartementet. Vil oppgraderingen av disse seks helikoptrene gjennomføres som planlagt?

Nylig kunne vi se forferdelige bilder fra ørkenen i Chile der det ligger 40 000 tonn brukte moteklær. Ifølge tall fra Verdensbanken er klesbransjen verdens største klima- og miljøsyndere. Solberg-regjeringen la i fjor frem Norges første strategi for sirkulær økonomi med flere tiltak. EU skal legge frem en strategi for tekstiler i mars. Hvilke konkrete nye tiltak vil statsråden innføre for tekstilnæringen, og kan vi forvente at regjeringen allerede nå igangsetter utredningsarbeid i påvente av EUs tekstilstrategi?

I fjor satte Venstre og den blågrønne regjeringen av 225 millioner kroner for å gjøre fritidskortordningen om til en permanent nasjonal ordning. Fritidskortordningen skulle komme alle barn og unge mellom 6 og 18 år til gode. Nåværende regjering har vedtatt å avslutte prøveprosjektet fra 1. juli 2022. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for denne aldersgruppen, hvilke tilskudd som er innvilget under deres alternative ordning, og hvordan dette vil slå ut for lokale lag og organisasjoner?

Det er eit folkekrav i Møre og Romsdal og eit krav frå fylkestinget at det skal gjennomførast ei ekstern utgreiing av Romsdalsaksen som ei oversjøisk løysing med alle teknologi for kryssing av E39 Romsdalsfjorden. Ei undersjøisk løysing har ingen bedt om. Leiaren i samferdselsutvalet i fylket har uttalt at "departementet ikkje skjønar alvoret". Kvifor konkluderer samferdselsministeren i saka om ei tilleggsutgreiing av Romsdalsaksen-alternativet utan at dette er gjennomført med eit oversjøisk alternativ slik alle krev?

Til NRK Sørlandet 20. januar 2022 gir statssekretær Amund Vik, Arbeiderpartiet, følgende forklaring på de høye strømprisene Norge opplever:"–Det har vært en blanding av ulike forhold denne vinteren som alle har trukket i en retning. Gassprisen har vært høy, CO2-prisen har gått i taket, samtidig som det har blåst lite. Det har vært kaldt og lite vann i magasinene." Kan statsråden avklare om hun synes det er rimelig at prisen på kull- og gasskraft, med selvpålagte CO2-avgifter på toppen, er det som skal være med og diktere prisen på norsk ren vannkraft?

Mange har fått en operasjon utsatt på grunn av redusert kapasitet i helsevesenet. Mens private sykehus har ledig kapasitet, trumfer regjeringen igjennom sin fobi mot å la private tilbydere få behandle folk. Det betyr at mange som kunne fått nødvendig behandling, heller må lide i helsekø. Hvor mange står nå i helsekø, hvor mange operasjoner er utsatt siden pandemien startet, og hvorfor mener statsråden det er greit at folk må leve lenger med smerter fordi de må stå i kø, i stedet for at man tar i bruk den ledige kapasiteten som finnes hos private sykehus?

I Trønder-Avisa og NRK 2. februar kunne vi lese at bacon fra Coops EMV hadde Nyt Norge-merke, men hadde Tyskland som opprinnelsesland. I oktober i fjor sa 41 pst. av norske forbrukere at de følte seg lurt som følge av dårlig opprinnelsesmerking på matvarer, ifølge Forbrukerrådet. Det er ikke i tråd med flertallets merknader i Stortingets behandling av dagligvaremeldingen i fjor. Hvilke grep vil statsråden ta overfor dagligvarebransjen for å sikre bedre merking av opprinnelsesland på produsentenes egne merkevarer?

Landbruksministeren har lagt fram ei sak for Stortinget om økonomisk støtte til næringsdrivande på sitt ansvarsområde som er råka av ekstraordinært høge straumutgifter (landbruket og veksthusnæringa). Næringsministeren har informert Stortinget om at det er mogleg, innanfor visse rammer, å gje slik støtte også til andre næringar innanfor EØS-avtalen. Vil statsråden ta initiativ til å gje snarleg straumstøtte til små og mellomstore bedrifter også i andre næringar der straumutgiftene utgjer ein vesentleg del av driftsutgiftene?

Vardø er værhardt. Fiskebåter som ligger til kai, blir ødelagt av værets herjinger. Dette legger vesentlige begrensninger på Vardøs mulighet til å styrke kystfisket som samfunnet er helt avhengig av. Derfor har politikere fra alle partier i Vardø kommune kjempet for ny ytre molo i lang tid. Moloen er inne i Nasjonal transportplan 2022–2033. Moloen er ferdigprosjektert og områdene ferdigregulert. Kan statsråden garantere at arbeidet med ytre molo i Vardø blir igangsatt i løpet av 2022?

I Ryfylke står bønder på venteliste for strøm. Lyse sier de må vente i fem år. Fortsatt drives for eksempel 35 pst. av tomatproduksjonen hos enkelte tomatgartnere på gass, men de vil gjøre energibruken 100 pst. fornybar. Regjeringen fjernet fritak for CO2-avgift for veksthusnæringen i 2022 og vil øke avgiften mye mot 2030. Dette er Fremskrittspartiet imot. Nå ser vi at det vil ramme bønder og næringsliv i Ryfylke hardt. I spørretimen 5. januar sa statsråden at regjeringen vil vurdere kompenserende tiltak der CO2-avgiften slår uheldig ut. Hva legger statsråden i dette?

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil "sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn", og at "regjeringen vil gjennomgå praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste for å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak". Når vil statsråden sørge for at man går fra ord til handling på dette politikkområdet i lys av de nylige sakene i mediene hvor mødre med barn i Norge har fått vedtak om å bli sendt ut av landet?

Onsdag 2. februar uttalte statsråden at Bredtvet framstår som den eneste aktuelle tomten for nye Oslo fengsel. Disse uttalelsene, sammen med Statsbyggs rapport som anbefaler Bredtvet, skaper stor bekymring i Groruddalen for at regjeringen vil overkjøre Oslos ønsker og lokalbefolkningen og bygge nytt fengsel i Bredtvetskogen. Vil Senterpartiet følge opp sine klare lovnader fra valgkampen og bevare Bredtvetskogen, og plassere Oslo fengsel et annet sted?

I løpet av de siste årene har vi fått på plass et dyrepoliti i Norge. Det er et stort fremskritt i arbeidet med å ta dyrs rettigheter på alvor. Men skal vi lykkes i å opprettholde og styrke dyrepolitiet, er det avgjørende at politikerne er krystallklare på at dyrepolitiets saker ikke måtte konkurrere med andre politisaker. Vi ser allerede tegn til at dette er i ferd med å skli ut. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det finnes dedikerte ressurser til å styrke dyrepolitiets arbeid over hele landet?

Oslo fengsel har i dag et svært stort vedlikeholdsbehov. Bredtvet, som Statsbygg igjen peker på som et alternativ til nytt fengsel, vil innebære nedbygging av et viktig naturområde for Groruddalen. Den forrige regjeringen satte derfor i gang et arbeid langs to parallelle spor – både en utvidelse av dagens fengsel på Ullersmo og et arbeid med å finne en annen tomt for et nytt fengsel utenfor Oslo. Vil statsråden sluttføre forrige regjerings arbeid med å finne et alternativ som ikke innebærer bygging på Bredtvet?