De pågående økonomiske sanksjonene mot russiske oligarker har aktualisert behovet for et eierskapsregister i Norge, som gir en oversikt over hvem som eier hvilke selskaper. I dag kan oligarker på sanksjonslista være reell eier av selskaper i Norge, av luksuseiendommer og infrastruktur, uten at vi vet om det. Når kommer eierskapsregisteret på plass, og vil regjeringen senke terskelen for registrering av reelle rettighetshavere og gjøre andre endringer i tråd med føringene fra Innst. 143 L (2018–2019)?

På 1950-tallet satte russiske forskere ut stillehavslaks på Kola. Arten spredte seg så til Norge og Øst-Finnmark, hvor man i 2007 fanget de første individene. Siden har volumet fisk økt dramatisk, med fangst fra Grense Jakobselv og til Akerselva. Ifølge bladet Ságat fisket norske sjølaksefiskere i 2021 ca. 70 tonn stillehavslaks. Aftenposten anslår volumet oppgått stillehavslaks i norske elver til å være 100 000 individer, eller 150 tonn. Hvilken strategi og hvilke tiltak har regjeringen for den nye arten som nå invaderer norske farvann?

I dag utdannes det om lag 200 offiserer årlig i Forsvaret. Ifølge analyser fra FFI kreves det omtrent en dobling av antall offiserer som utdannes, skal størrelsen på offiserskorpset opprettholdes fram mot 2040. For å dekke den planlagte personellveksten i langtidsplanen kreves en ytterligere økning. Hvordan vil statsråden følge opp at krigsskolene har tilstrekkelig kapasitet til å utdanne det nødvendige antall offiserer?

Forsvarsministeren opplyste i spørjetimen 1. desember at han hadde tatt initiativ til ein ekstern gjennomgang av både økonomi og andre utfordringar som står att på Evenes, knytt til etableringa av Evenes som ny base for P-8 maritime overvakingsfly. Statsråden sa også at han tok sikte på at gjennomgangen skulle vera ferdig i februar. No er me i slutten av mars. Kan statsråden fortelja kor langt arbeidet med dette har kome, kva som er avklart, og kva som eventuelt står att å avklara i saka?

Forsvarsbygg averterer på finn.no Mågerø leir, en stor strandsoneeiendom på Tjøme i Færder kommune, til salgs. Teksten som reklamerer med 91 mål selveiertomt, står i grell kontrast til Hurdalsplattformen, som understreker vernet av strandsonen og allmennhetens interesse i pressområder som spesielt viktig. Har regjeringen noen plan for hvordan man skal forvalte offentlig eide strandsoneeiendommer opp mot denne målsettingen i regjeringsplattformen, og hvordan faller det å legge Mågerø leir ut for salg på denne måten innenfor den planen?

I et brev til Fuglehundklubbenes Forbund og lokale medlemmer, fra 28. februar i år, skriver Miljødirektoratet at de som søker om utsetting av fasaner og rapphøns for 2022, må innstille seg på at slik tillatelse ikke vil bli gitt. Hvordan kan statsråden tillate at et av hans underliggende organer viser en slik respektløshet og avslår en søknad før den er fremmet?

I debatten fredag 18. mars 2022 om nedlegging av fylkeskommunen kom det fram følgjande påstand frå representanten Heidi Greni frå Senterpartiet: Det er ikkje motsegn frå fylkeskommunen, men motsegn frå statsforvaltaren som er problemet for lokaldemokratiet. Nå er det ei ny regjering, og alt skulle ordne seg, blei det sagt. Kan statsråden gjere greie for kva han har gjort sidan regjeringsskiftet for at statsforvaltarane skal fremme færre motsegner?

Fylkeskommunane har ansvaret for store delar av vegnettet og ferjedrifta her i landet. Dei gamle riksvegane og riksvegferjene vart tvinga over til fylkeskommuane førre gongen det var raud-grøn regjering, i 2010, av Senterparti-statsråden. Vegetterslepet er på mange titals milliardar kroner. Vil regjeringa gjere noko med dette enorme vegetterslepet på fylkesvegane?

Da hun var olje- og energiminister, sa statsråden at "markedet har en viktig funksjon og må få virke uten innblanding". Er dette også statsrådens syn på det norske arbeidsmarkedet, eller kan det trenges litt innblanding her?

Vil regjeringen sørge for at gravide ukrainere som omfattes av kollektiv beskyttelse, kan motta engangsstønad ved fødsel før de har fått vedtak om oppholdstillatelse?

Kunst er viktig for å tolke og forstå samfunnet og tiden vi lever i. Blant de mange ofrene for den pågående krigen i Ukraina finner vi viktige formidlere av kunst og kultur på begge sider som har måttet legge ned virksomheten sin, som følge av sensur eller fordi de har måttet flykte. Vi blir alle klokere dersom vi legger til rette for kunstutøvelse i krisetid, og vi i Norge har verktøyene og midlene til å få det til. Hvordan vil statsråden bidra til at kunstnere på flukt får fortsette å utøve sitt virke?

Næringslivet opplever en svært kritisk situasjon. Bygg- og anleggsbransjen, transportnæringen og fiskerne lider på grunn av høye drivstoffkostnader, verftsindustrien må betale høyere stålpriser, og bønder får uforutsigbare rammevilkår. Hele næringslivet lider under den situasjon vi akkurat nå er i. Norsk næringsliv står i en dyp krise. Vil regjeringen iverksette konkrete og umiddelbare tiltak og ordninger, slik at næringslivet skal kunne opprettholde driften og holde hjulene i samfunnet i gang?

Ren, stabil og rimelig kraft la grunnlaget for flere industrieventyr i Norge, hvor Sam Eyde og Kristian Birkelands etablering av Norsk Hydro i 1905 står som et av de beste eksemplene på hva norsk oppfinnsomhet og drivkraft kombinert med utnyttelse av et av våre viktigste konkurransefortrinn, vannkraften, kan skape. Dagens skyhøye strøm- og drivstoffpriser har fjernet disse konkurransefordelene. Hvordan mener statsråden dette påvirker dagens næringsliv og mulighetene for framtidige industrieventyr i Norge?

Regjeringen har varslet at de vil gjøre endringer slik at rusavhengige møtes med helsehjelp, ikke med straff. I fjor skrev Riksadvokaten i høringsuttalelsen til rusreformutvalget: "Strafferetten kan vanskelig operere med en straffetrussel for noen, men ikke alle, for samme type handling." Med andre ord: Det skal være likhet for loven. Hvordan har statsråden tenkt å skille mellom hvem som er avhengige nok til å få hjelp og ikke straff, og ser statsråden at dette kan bli vanskelig både etisk, prinsipielt og juridisk?