Ordinær spørretime

• 1. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Stortinget har bedt regjeringen om en stortingsmelding om BPA, men denne har latt vente på seg over flere år. Det er langt på overtid for dem som trenger assistanse for å kunne leve fullverdige liv, og det er for mange som venter på avklaringer. Nå har regjeringen valgt å droppe den varslede stortingsmeldingen og i stedet satt ned et ekspertutvalg. Dette er en utsettelse og manglende politisk lederskap. Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen velger å "trenere" saken i stedet for å ta et klart og nødvendig ansvar?

• 2. Fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Helseforetaksmodellen er sentraliserende. Sykehusdirektører med skyhøye lønninger bygger prestisjeprosjekter i de store byene mens viktige tilbud sentraliseres og legges ned ved de mindre sykehusene. Samtidig må de ansatte løpe fortere og fortere fordi sykehusene skal spare penger på driften. Dette går naturlig nok utover rekrutteringen til spesialisthelsetjenesten, særlig utenfor de store byområdene. Hva vil statsråden gjøre for å styrke rekrutteringen av sykepleiere, leger og andre fagfolk til sykehus i distriktene våre?

• 3. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  I henhold til statens lederlønnssystem skal ingen ledere i staten tjene over 2,1 mill. kroner. Flere av helseforetakenes direktører har en samlet godtgjørelse på over 3 mill. kroner. Da statsråd Vestre var næringsminister sendte han brev til styrene i statlige selskaper og advarte de mot å la direktør lønningene skyte fart. Hvilke konkrete styringssignaler har statsråden gitt til helseforetakene for å stoppe lederlønnsgaloppen?

• 4. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Stortinget har gjort vedtak om å be regjeringa sikre at "endringar i tenestetilbodet ved Lærdal og Nordfjord sjukehus skal gje eit minst like godt fagleg tilbod på tenestestadene i Sogn og Nordfjord som i dag". Det er inga føring i vedtaket om at det faglege tilbodet skal bli gitt nær der folk bur, på lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid. Vil vedtaket i det heile tatt få konsekvensar for Helse Førde HF si behandling av kuttforslaga i føretaket, og vil vedtaket stoppe at til dømes barseltilbod og ortopedi blir avvikla og sentralisert?

• 5. Fra Maren Grøthe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Innføringen av Helseplattformen gikk på bekostning av pasientsikkerhet og reduserte effektivitet i pasientbehandlingen. På Debatten på NRK 9. oktober 2025 fortalte tidligere sykehusdirektør ved St. Olavs hospital hvordan helseforetaket holdt tilbake informasjon. Hun sa at helseforetaksmodellen bør endres, og at det “det er et mangelfullt samsvar mellom ansvar for pasientsikkerheten og der beslutningene fattes [...] Jeg har ingen direkte kontakt med departementet. All dialog må gå gjennom det regionale helseforetaket". Er det forsvarlig å drifte sykehus slik?

• 6. Fra Erling Sande (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Ifølgje Helsedirektoratet var ambulansen i grisgrendte strøk knytt til AMK-sentralen i Førde framme innan målet på 25 minutt i 77,7 prosent av tilfella i 2024. Ofte er det dei pasientane som opplever lang responstid, som også har lengst reiseveg til sjukehus. Likevel føreslår Helse Førde HF ein reduksjon av ambulansestasjonar. Kva meiner statsråden er akseptabel tid å vente på ambulanse, og kva vil statsråden gjere for å hindre at responstida for pasientar som treng akuttmedisinsk behandling i Sogn og Fjordane, blir ytterlegare svekka?

• 7. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen har satt ned et nytt ekspertutvalg om BPA flere år etter at Stortinget rettighetsfestet ordningen nettopp for å sikre likestilling og forutsigbarhet. Likevel opplever mange brukere fortsatt store forskjeller mellom kommuner og manglende reell selvbestemmelse. Hvorfor mener statsråden at det er nødvendig med et nytt utvalg for å sørge for at vi får et nasjonalt BPA-tilbud som er likt for alle, uavhengig av postnummer?

• 8. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Fjoråret var det KS kaller et kriseår for norsk kommuneøkonomi, likevel har mange kommuner prioritert å satse på skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Det har vært bred politisk enighet om å styrke disse tjenestene. Overraskelsen var derfor stor da Ap-regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslo å avvikle tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hva tror statsråden vil bli konsekvensene av mindre penger når kommunepolitikerne nå skal inn i en tøff budsjetthøst?

• 9. Fra Arild Hermstad (MDG) til utenriksministeren

  Sumud-flotiljen, som skulle frakte bistand til Gaza, ble kapret i internasjonalt farvann av israelske styrker, og personer om bord på båtene ble tatt til fange. De har vært fengslet under kritikkverdige forhold, og har blitt betegnet som terrorister av Israel. Norske myndigheter har ikke protestert mot dette, og de siste fangene kom seg først ut av Israel 10. oktober, lenge etter de fleste andre. Dette skjedde ifølge deres advokater da etter bistand fra Tyrkia. Hvorfor har norske myndigheter ikke gjort mer for å bistå disse fangene?

• 10. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Ny riksveg 15 med arm til Geiranger er vedteke i siste behandling av NTP i eige romertallsvedtak, og er av Statens vegvesen lagt inn i handlingsprogrammet for dei neste seks åra, og skal bygges. Derimot har vi registrert signal frå Statens vegvesen og prosjektleiinga av prosjektet om at ein har tenkt å "utgreie nye konsept gjennom ny kommunedelplan eller KVU". Noko slikt er rett og slett trenering av prosjektet, eit prosjekt Statens vegvesen tydelegvis ikkje ønsker. Vil statsråden følge opp Stortinget sitt vedtak vedrørande dette viktige prosjektet?

• 11. Fra Remi Sølvberg (R) til samferdselsministeren

  Mange fylkeskommuner melder nå om en alvorlig økonomisk krise i kollektivtransporten. Økte kostnader, underfinansiering fra staten og nye anbudsprosesser, gjør at fylkene varsler kutt i ruter, dårligere tilbud og høyere billettpriser. I statsbudsjettet kommer det ikke øremerka midler til kollektivtransporten. Samtidig vet vi at dyrere billetter og dårligere tilbud først og fremst rammer lavinntektsgrupper hardest. Vil statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre et stabilt og rimelig kollektivtilbud framover?

• 12. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Forskning viser at personer med synsfeltutfall trygt kan kjøre bil, men i Norge mister de likevel førerkortet og får livene satt på vent mens saken sendes rundt i byråkratiet. I Sverige har man åpnet for individuell vurdering. Hvorfor griper ikke statsråden inn og sørger for at folk får muligheten til å bevise at de faktisk kan kjøre trygt?

• 13. Fra Mudassar Kapur (H) til kommunal- og distriktsministeren

  Landets kommuner etterspør mindre statlig styringstrykk og mer frihet. Statsminister Støre signaliserte under trontaledebatten at regjeringen ikke trenger å vente på kommisjoners arbeid for å levere ny politikk, herunder forenklinger og avbyråkratisering i Kommune-Norge. Det vises i den forbindelse til den nylig nedsatte "Kommunekommisjonen". Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak kommunene kan forvente fra regjeringen som vil ha effekt i 2026?

• 14. Fra Helge André Njåstad (FrP) til fiskeri- og havministeren

  I NRK Vestland 15. oktober kan me lesa at Kystverket meiner rapporten frå Forsvarsmateriell ikkje bidrar med ny kunnskap om u-båten med kvikksølv og ammunisjon utanfor Fedje i Vestland. Er statsråden einig med Kystverket i at rapporten ikkje bidrar med ny kunnskap?

• 15. Fra Tom Staahle (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Kriminalitetsbildet på Romerike er utfordrende. Enhet Øst i Oslo politidistrikt dekker syv bydeler og har 70 forebyggere. Romerike har 15 i en region med flere innbyggere, og flere ungdommer enn de syv bydelene i Oslo. Dette fremstår som en skjevfordeling av ressurser, eller et tydelig bevis på manglende ressurser til politiet i sin alminnelighet. Når vil statsråden sørge for at politiet på Romerike får økte finansielle rammer som sikrer at Romerike får flere operative forebyggende politiressurser ut i gatene?

• 16. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til justis- og beredskapsministeren

  Regjeringas forslag til reduksjon i antall kvoteflyktninger går fra vondt til verre i år. Det blir ikke færre flyktninger av å uthule kvoteflyktningsystemet, men et mer urettferdig system. Alle land må ta sin del av det globale ansvaret for mennesker på flukt, og Norge kan åpenbart ta et større ansvar. Det er skuffende at et regjeringsparti som sier de er opptatte av solidaritet med mennesker på flukt, nå foreslår en slik reduksjon. Hvordan kan statsråden forsvare en slik manglende solidaritet med verdens flyktninger og med FN?

• 17. Fra Tage Pettersen (H) til justis- og beredskapsministeren

  Regjeringen anslår i forslaget til statsbudsjettet for 2026 at det vil komme 14 000 asylsøkere til Norge i 2026, hvorav 10 000 ukrainere. De siste ukene har vi sett en stor økning i ankomstene av særlig unge ukrainere. Tror statsråden fortsatt at disse tallene vil holde, og hva vil hun eventuelt gjøre for å redusere ankomstene eller sette kommunene i stand til å håndtere dem?

• 18. Fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

  I forrige stortingsperiode ble det innført store begrensninger i adgangen til å leie inn arbeidskraft. Institutt for samfunnsforskning har i juni i år evaluert konsekvensene av regelendringene og konkludert med at bedriftene i stor grad har erstattet innleie med økt bruk av overtid og midlertidige ansettelser. Flere faste ansatte, som var regjeringens hederlige mål, har i mindre grad erstattet innleide ansatte, kan man lese i rapporten. Er statsråden enig i Institutt for samfunnsforskning sine konklusjoner?