Margret Hagerup (H) [11:25:00]: Vi er helt enige om at brukerne trenger forutsigbarhet og bedre tjenester i kommunene, men brukerne har ikke god tid. Og med all respekt å melde: Det er tre år siden høringsfristen gikk ut, og det er to år siden regjeringen vedtok at det skulle komme en stortingsmelding. Dette er en sak som statsråden helt riktig sier betyr mye for enkeltmennesker, men nå står statsråden her og sier at det tok tre år å finne ut at dette må utredes nærmere. En må ha en utredning på en utredning. Sånn kan en ikke styre et land. Det er å holde dem som trenger dette, for narr, og det er å holde Stortinget for narr. Det er også respektløst overfor brukerne som trenger disse tjenestene, og familiene deres. Så da må jeg bare spørre:

Har det skjedd en feil? Har statsråden rett og slett glemt, eller har statsråden prioritert dette ned?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:25:48]: Departementet har jobbet med BPA-ordningen underveis og selvfølgelig gjennomgått de høringsinnspillene som har kommet inn. Vi har også gjennomført innspillsmøter med brukerorganisasjonene, der jeg selv har deltatt, og der kom det veldig tydelig fram at det er ulike syn på spørsmål om framtidig organisering, hvordan dette skal reguleres, hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvar for denne ordningen. Skal det være en kommunal ordning, eller skal det være en statlig ordning? Dette er veldig store og prinsipielle spørsmål som må utredes skikkelig, slik at vi kan komme til Stortinget med et beslutningsgrunnlag som står seg.

Det er ikke slik at vi ikke har gjort noe. En av de tingene organisasjonene tok opp med oss, var at de opplevde at det var for store forskjeller i hvordan regelverket blir praktisert fra kommune til kommune. Derfor sendte vi ut et brev til landets kommuner der vi klargjorde dette regelverket. Vi har også gitt Helsedirektoratet et oppdrag om å utrede behov for tiltak som skal bidra til nettopp gode vedtaksprosesser som får ned skillene fra kommune til kommune.

Margret Hagerup (H) [11:26:51]: Det kommer til å gå mange år før folk får den hjelpen de trenger nå, på grunn av regjeringens håndtering av dette. Vi har vært villige til å diskutere mange av elementene – vi er åpne for å diskutere en egen BPA-lov og er klar for en dialog – men det at det er en uenighet i en utredning, kan ikke bety at det må utredes på ny. Det betyr at jobben er krevende, men jeg vil tro det er vel så krevende for dem som står uten assistanse nå, og som vil gjøre det i mange flere år. Det trengs ikke flere utvalg for å gi folk frihet til å kunne studere og jobbe; det trengs politisk vilje, det trengs politisk avklaring, og det trengs politisk lederskap.

Jeg lurer ennå på om det har skjedd en feil, om statsråden rett og slett har glemt dette her, eller om en har prioritert det ned. Da er det jo også et spørsmål om når det kommer en stortingsmelding til Stortinget, og når de som venter på en avklaring, kan forvente å få den assistansen de trenger.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:27:48]: BPA-ordningen ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven helt tilbake i 2015, og hvis det er innbyggere som ikke får sine rettigheter oppfylt, er det viktig at en bruker klagerettighetene sine, og det må selvfølgelig følges opp. Det er ikke sånn at de som har rett på BPA, ikke skal få BPA. Det er noe man har rett på.

Jeg må gjenta det jeg sa i stad: Dette er noe vi har jobbet med over tid og fortløpende, vi har tatt flere konkrete grep, som jeg nå har redegjort for, bl.a. for å bidra til at det skal bli mindre forskjeller når det gjelder hvordan dette regelverket praktiseres fra kommune til kommune. Men når det er såpass store sprik i hva f.eks. de ulike aktørene på dette feltet ønsker seg, og når det er helt sentrale spørsmål som ikke ble utredet godt nok i denne NOU-en fordi utvalget var avskåret fra å mene noe om enkelte ting som nå har kommet på bordet igjen, mener jeg at vi må ta oss den tiden det tar, og få kunnskap på bordet, slik at vi kan legge fram et ordentlig beslutningsgrunnlag for Stortinget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:32:51]: I fjor høst vedtok regjeringen at man ønsket å innføre et nytt rekrutteringstiltak, ikke bare for helse, men egentlig for å klare å rekruttere lærere, sykepleiere, leger og andre typer nøkkelpersonell rundt omkring i hele Norge. Man laget da en ordning for nedskriving av studiegjeld med 25 000 kr hvis man bodde i sentralitetsklasse 5 og 6 – helt målrettet og helt konkret for å øke konkurransekraften. Det ble først vedtatt av regjeringen og så bekreftet av Stortinget.

Så valgte Støre-regjeringen nå å legge fram et forslag der det tiltaket ikke var inne for tre–fire femtedeler av dem som i utgangspunktet trodde det gjaldt dem. Alle i sentralitetsklasse 5 var altså tatt ut. Mitt spørsmål nå er: Mener regjeringen denne uken at man skal ha en nedskriving på minus 25 000 kr hvis man bor i sentralitetsklasse 5, selv om man ikke mente det forrige onsdag?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:46]: Som det ble kommunisert fra finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet i går, vil Arbeiderpartiet ta ansvar for å rydde opp. Derfor er det viktig for oss å understreke på nytt at denne ordningen skal gjennomføres. Det betyr både sentralitetssone 5 og sentralitetssone 6. Vi skal ta ansvar for at det kommer på plass nå, slik at budsjettforhandlingene kan komme i gang.

Det er riktig at dette er noe som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har stått sammen om i regjering, og Arbeiderpartiet er også positive til denne ordningen. Jeg er veldig glad for at vi nå kan finne en løsning på dette. Når vi har gjort en feil, er det viktig at vi rydder opp i det, og det er det vi nå gjør.

Jeg er for øvrig også enig med representanten i at dette kan være ett av flere tiltak som også bidrar til rekruttering og bosetting i distriktene, og at det derfor er et tiltak som det er bra at kommer på plass, nå også i full skala.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:34:44]: Det er bra at Vestre nå er så tydelig på det, for forrige onsdag, da statsråd Stoltenberg sto der, mente han at det ikke var klokt – på det tidspunktet. Det er bra at regjeringen nå er så tydelig – i Stortinget og fra Stortingets talerstol – på at det også er regjeringens offisielle syn at alle som fikk den ordningen presentert i fjor, altså sentralitetsklasse 5 og 6 og de 43 690 menneskene som fikk usikkerhet denne uken, nå får det. Dette er et tiltak som kan gjøre det lettere å rekruttere sykepleiere, lærere, psykiatere og andre fagfolk til den offentlige helsetjenesten. Det er et skrikende behov for fagfolk i hele Norge.

Da utfordrer jeg Vestre igjen på om han kan bekrefte at regjeringen med full kraft nå skal gjøre det de kan for at den ordningen blir vellykket, at forskriften kommer ut, og at det ikke blir noen nye forslag om innskrenking i den forskriften.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:42]: Nå skal Stortinget etter hvert beslutte et statsbudsjett for neste år, og nå har i hvert fall Arbeiderpartiet klargjort hva som er viktig for oss. Vi ønsker at denne ordningen skal være så god som mulig. Den skal dekke sentralitetssone 5 og 6. Det er også presisert fra finanspolitisk talsperson i dag at dette gjelder for alle typer studielån som man kan få fra Lånekassen. Så er vi litt opptatt av at det skal gjelde at man enten har avlagt poeng, fullført en utdanning eller gjennomført en utdanning. Det tror jeg vel var intensjonen hele tiden, også fra Senterpartiets representanter, så dette er jeg helt sikker på at vi skal bli enige om.

Representanten kan være helt trygg på at når Stortinget beslutter dette, så kommer selvfølgelig regjeringen til å følge det opp lojalt og gjøre det vi kan for at dette blir en så god ordning som mulig.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [11:40:05]: Jeg takker for svaret og registrerer at statsråden ikke har gjort det han gjorde da han var næringsminister, nemlig å sende brev til styrene.

Som statsråden sikkert hører på dialekten, kommer jeg fra Nordland. Der er vi nå i en situasjon hvor helseforetaket finansierer millionlønninger til direktørene, samtidig som man ikke har tilstrekkelige prehospitale tjenester, hvor ambulansetjenestene svekkes, og hvor man mangler analyser av behovet før man dimensjonerer og disponerer prehospitale tjenester. Jeg tillater meg derfor å spørre statsråden om hvorvidt han mener at direktørene er viktigere enn ambulansene, ettersom det er den prioriteringen som gjøres nå, og siden han selv ikke griper inn som ansvarlig statsråd.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:42]: Enhver helse- og omsorgsminister må jo forholde seg til de føringene Stortinget har lagt for hvordan sykehusene våre skal styres. Så lenge vi har den modellen vi har i dag, er det noen klare føringer for hvem som har ansvaret for hva. Som jeg sa i svaret mitt, er det altså styrene som ansetter administrerende direktører, som fastsetter dette lønnsnivået.

Nå har regjeringen satt ned et helsereformutvalg som har fått i oppgave å foreslå nye modeller, både for styring, organisering og finansiering av helsetjenestene våre. Vi har også her invitert til bredt politisk samarbeid, for vi mener at nå, 25 år etter at staten overtok eierskapet til sykehusene og innførte helseforetaksmodellen, er det på tide å vurdere om vi skal gjøre endringer. Vi er også helt åpne for å gjøre endringer. Likevel: Så lenge vi har den modellen vi har, må vi forholde oss til den modellen.

Jeg forstår som sagt at det reises spørsmål og diskusjon om lederlønninger. Det er bra, og vi skal tydeliggjøre disse forventningene og nå gjøre en fullstendig gjennomgang av dette.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [11:41:47]: Jeg takker igjen for svaret.

I Nordland har vi ikke døgnåpen PCI- eller hjertesviktbehandling. Pasientene må flys til Tromsø for å få behandling utenom arbeidstiden. Dette har ført til at nordlendinger har mistet livet, senest for noen måneder siden.

Ettersom helseministeren er den eneste demokratiske nøkkelen i Helse-Norge med foretaksmodellen som vi har i dag, lurer jeg på om statsråden vil sørge for at man får på plass døgnåpen PCI i Bodø. Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke er interessert i noe svar som peker på helseforetakene; jeg er interessert i å vite hva ministeren som har det overordnede ansvaret, vil gjøre med saken.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:19]: Det er en pågående diskusjon om PCI-tilbudet. La meg først få si at overlevelsesgraden for denne typen sykdommer og hendelser i Norge er høy. Når vi sammenligner med andre land, gjør vi det veldig bra. Her er det altså viktig at vi tenker på hva som er best for pasienten. Jeg vil advare litt mot en utvikling der vi ender med at vi i Stortinget skal sitte og vedta detaljert hvilken type behandling som skal være på hvilket sykehus, og i hvilken landsdel. Mye av dette er tungt faglige spørsmål der vi må ha tillit til at de som er satt til å vurdere dette, gjør de beste beslutningene.

Jeg forstår det ønsket som er i Nordland og i Bodø. Jeg har vært på PCI-senteret, og det er veldig dyktige folk som jobber der. Nå gjøres det en gjennomgang denne høsten, en evaluering av hvordan dette tilbudet har vært, og hvis en der kommer til at det er behov for å justere dette tilbudet, forventer jeg også at Helse nord gjør det.

Kjersti Toppe (Sp) [11:46:51]: Eg takkar for svaret, sjølv om statsråden ikkje svarer på spørsmålet mitt. Spørsmålet mitt var om det vedtaket som Stortinget gjorde, om å be regjeringa sikra eit minst like godt fagleg tilbod ved endringar som vert gjorde i helseføretaket, vil stoppa at dei f.eks. kan leggja ned barseltilbodet, som er fantastisk bra både på Lærdal og på Eid, og som er det ministeren elles viser til når han skal sjå til korleis framtidig barseltilbod i Noreg skal vera, eller om vedtaket vil hindra at ortopeditilbodet på Lærdal vert lagt ned? Eg trur folk er lei av liksomvedtak i Stortinget. Vi mangla éi stemme på å få eit vedtak om å stoppa desse omstillingane, så det er stort engasjement i Stortinget òg for det som no eventuelt skjer.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:47:58]: Jeg har selvfølgelig stor respekt for at regjeringen følger opp de vedtakene som Stortinget fatter, og som jeg forsøkte å få fram i svaret mitt, er dette formidlet. Jeg legger til grunn at i den diskusjonen om omstilling som nå pågår, både er sett hen til det Stortinget besluttet, og det statsbudsjettet som er lagt fram, og selvfølgelig andre styrende dokumenter, herunder Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Men det ligger også til styrene i helseforetakene og det ansvaret de har, at en kan gjøre vurderinger når situasjonen tilsier det. Og jeg vil advare mot at en forsøker å stoppe ethvert forsøk på å ta disse diskusjonene før de er grundig belyst og evaluert. Det kan godt være at noen av de forslagene som det nå jobbes med, viser seg å ikke være gjennomførbare, ikke være kloke eller ikke bør gjennomføres, men vi kan altså ikke stoppe utviklingen i Helse-Norge. Det vil komme utfordringer framover, og vår oppgave er å sørge for at det er et godt helsetilbud over hele landet, selvfølgelig også i distriktene.

Kjersti Toppe (Sp) [11:49:06]: Eg er nok litt ueinig. Eg meiner at dei stadige utgreiingane, der folk lurer på om dei har ein jobb neste år, er gift for rekrutteringa til helsevesenet vårt. Eg meiner at vi skal ikkje gjera slik utgreiingar utan å meina noko med det. Ein skal ikkje greia ut berre fordi at «det må vi gjera». Eg ser at statsråden ikkje har den bekymringa.

Eg vil òg åtvara mot å bruka helseføretakslova som ei trekkspellov, der statråden går inn og styrer når han vil det, og elles held seg veldig tilbake. Det er òg ein paragraf i helseføretakslova, § 30, som seier at statsråden skal gå inn når eit helseføretak gjer vedtak, eller vurderer vedtak, som har vesentleg betydning for tilbodet eller med omfattande endringar i tenestetilbodet, som eg no meiner dei vurderer i Helse Førde. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden bruka helseføretakslova § 30 og gripa inn i denne saka, ut frå det som no vert føreslått?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:50:13]: Det er ingen av de forslagene som nå diskuteres i Helse Førde, som innebærer å avvikle eller stenge tjenestetilbudet totalt sett på ett av disse stedene. Det vil være helsetjenester på disse tjenestestedene også framover. Det helseforetaket vurderer, er om man skal justere tilbudet. Det kan bety å flytte noe fra et sted til et annet, men det kan like gjerne bety at man får noe tilbake igjen. Her mener jeg at vi framover, ikke minst nå i arbeidet med helsereformen, må tenke på: Hvordan kan vi styrke lokalsykehusene våre? En del tjenester er så spesialiserte at det er bra for pasientene at de ligger til de større sykehusene. Vi har nettopp åpnet et stort, nytt, moderne sykehus i Førde. Det kan godt hende at noen flere oppgaver framover skal dit, men da må vi også se på: Hvilke oppgaver kan vi flytte til lokalsykehusene og de små tjenestestedene? Hvordan kan vi der bygge godt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at folk har et nært helsetilbud? Jeg vil ikke være noen talsperson for sentralisering. Jeg mener vi skal ha både gode akutte, sentrale sykehus og gode desentraliserte tjenester. Men da må vi også være åpne for å justere og vurdere endringer.

(Innlegg er under arbeid)

Kristian August Eilertsen (FrP) [12:10:54]: Jeg takker for svaret, men det jeg hører her, er det som er gjennomgangsmelodien fra denne regjeringen: mye prat og lite handling. Det vi også er vitne til, er den verste kommuneøkonomien på veldig mange år, og det er derfor dette spørsmålet har blitt aktualisert. Dette medfører nå nemlig at kommunene går gjennom vedtak etter vedtak og kutter antall vedtakstimer, og noen mister også assistenten man har hatt. Kommunene sier ikke at dette er av økonomiske hensyn, for det ville i så fall vært et klart lovbrudd, men det er veldig påfallende at det skjer først når budsjettunderskuddene er så store. Blant annet har dette skjedd i Stjørdal kommune, i Trøndelag, der flere ME-syke personer, også barn, har mistet assistenten de har hatt, eller fått færre vedtakstimer. Deler statsråden bekymringen til Fremskrittspartiet om at mange nå mister den brukerstyrte personlige assistenten eller får færre vedtakstimer, og som en konsekvens av dette får redusert sin mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:11:55]: BPA er en viktig ordning, som nettopp skal bidra til likestilling, deltakelse og verdighet, og at man er en del av et fellesskap. Dette er også en rettighet som er nedfelt i norsk lovgivning. Jeg er i likhet med representanten bekymret for at dette tilbudet sannsynligvis praktiseres forskjellig fra kommune til kommune, og at det ikke bare kan oppleves som litt urettferdig, men at det kanskje til og med er urettferdig. Det er en av grunnene til at vi for en tid tilbake sendte ut et brev til alle landets kommuner hvor vi klargjorde dette regelverket. Det er grunnen til at vi har bedt Helsedirektoratet også om å se på tiltak for hvordan man kan få en likere vurderingspraksis, slik at like tilfeller vurderes likt.

Så er det også riktig, som representanten sier, at kommunene har mange oppgaver. Dette er en viktig oppgave. Regjeringen har styrket kommunebudsjettene betydelig, men vi har også vært gjennom en tid med kraftig prisvekst og tøffe prioriteringer. Nå er heldigvis prisveksten på vei ned. Vi kommer til å fortsette å prioritere velferd til brede lag av befolkningen, og det vil også danne et grunnlag for at innbyggerne kan ha gode velferdstjenester framover.

Kristian August Eilertsen (FrP) [12:13:00]: Igjen takker jeg for svaret, men det veldig mange innbyggere der ute nå lurer på, er om statsråden vil gripe inn og sørge for at disse BPA-kuttene som nå skjer over hele landet, stoppes bl.a. på grunn av den dårlige kommuneøkonomien. Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at BPA bør finansieres statlig gjennom Nav, og at man bør inkludere det i likestillingslovgivningen for å sørge for at dette blir et reelt likestillingsverktøy og ikke bare helsehjelp?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:13:29]: Dette er jo kommunenes ansvar. Jeg kan ikke gripe inn i enkeltvedtak som fattes i norske kommuner. Det tror jeg ville vært å bryte norsk lov, så her er det viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst. Vi er opptatt av å redusere de forskjellene som er i dag. Det kan være flere grunner til det. En av dem kan være at man har litt forskjellig metodikk for å vurdere disse tilfellene, at man vektlegger ulike momenter når disse vedtakene fattes. Det mener jeg vi kan jobbe for å redusere, så vi får mindre uønsket variasjon.

Og så det siste representanten tar opp: Det går jo nettopp på hvorfor vi trenger dette ekspertutvalget, for hvis vi skal gjøre store endringer i organisering, herunder i hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvar for dette, hvordan skal det reguleres i lov, hvem skal finansiere dette, må vi jo ha et faglig grunnlag og et beslutningsgrunnlag å kunne forholde oss til. Det hadde ikke vært noe problem å komme med en kortfattet BPA-melding til Stortinget som bare foreslo å videreføre tingenes tilstand, men hvis vi skal ha forbedringer, må vi faktisk ha noen konkrete modeller å ta stilling til- Det er det vi nå forhåpentligvis får.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:17:47]: Jeg takker statsråden for svaret. Ambisjonen om å styrke de tusen første dagene i barns liv støtter vi.

Statsråden prøver å få dette til å virke som en teknisk sammenslåing av ordninger. En slik sammenslåing av ulike tilskuddsordninger kan godt være klokt, men problemet er at når de tre postene slås sammen, går summen fra å være 571 mill. kr til å bli 520 mill. kr. Det betyr et kutt i bevilgningen til barnehage, helsestasjoner og skolehelsetjenesten på over 50 mill. kr. Dette er nok et betydelig kutt for allerede kriserammede kommuner, og det kan ikke bare kalles en teknisk sammenslåing.

Da spør jeg igjen: Hva tror statsråden vil bli konsekvensene for skolehelsetjenesten og helsestasjoner når kommunepolitikere nå skal i gang med høstens budsjettarbeid?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:18:42]: Nå er dette en tilskuddsordning som det må søkes penger fra, og som selvfølgelig skal brukes til det som er formålet med ordningen. I tillegg til det beløpet som representanten henviste til – jeg mener det er om lag 520 mill. kr, hvis jeg husker riktig, i denne ordningen – kommer økningen i kommunerammen på toppen av det igjen. Kommunene har også et ansvar for å sikre barn og unge et godt tjenestetilbud. Her kan man både bruke denne nye programfinansieringsordningen, og man kan også prioritere ut fra den kommunerammen som er gitt.

Det er et statsbudsjett der det prioriteres. Vi har måttet gjøre noen vanskelige valg. Det er ikke alt det vi ønsker å få plass til, som vi har fått plass til i dette budsjettet. Det handler også om at vi skal ha trygg økonomisk styring som bidrar til at prisveksten fortsetter å gå nedover, at arbeidsledigheten holdes lav, og at det er orden i norsk økonomi.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:19:45]: Jeg har respekt for at statsråden ikke er ansvarlig statsråd for kommunebudsjettene, men han er likevel med på å forsterke den kriserammede kommuneøkonomien ved å kutte i sårt tiltrengte penger til grunnleggende helsetjenester i kommunene.

Som KS sier – når statsråden henviser til kommuneøkonomien:

«Regjeringen kryper langs gulvet den selv varslet som et bunnivå da kommuneproposisjonen ble lagt fram i vår.»

Virkeligheten i kommunene nå handler om hvordan de skal klare å ivareta lovpålagte oppgaver. Nok et kutt kan føre til kutt i den lovpålagte tjenesten for barn, unge og familier ute i kommunene, og dette er førstelinjen i tjenestene våre. I en tid der vi ser vekst i psykisk uhelse hos barn og unge, trengs helsestasjonene og skolehelsetjenestene. De har allerede rekrutteringsutfordringer, og manglende penger til å ansette gjør situasjonen enda vanskeligere i kommunene.

Da spør jeg: Erkjenner statsråden at det nå kan bli utfordrende for kommunene å nå regjeringens egne mål?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:20:46]: Det er flere kommuner som står i en krevende økonomisk situasjon. Det er ikke enkelt å være kommunepolitiker om dagen. Det har jeg stor forståelse for. Samtidig er det viktig at kommunene også er seg sitt ansvar bevisst. Alle må være opptatt av hvordan vi forvalter skattebetalernes penger på en best mulig måte. Det at kommunene nå også gjennomgår sin egen organisering, ser på om de kan drifte tjenestene mer effektivt, ser på om det er oppgaver de utfører i dag som ikke bidrar til at innbyggerne får noe spesielt bedre velferdstilbud, og som kan tas bort eller endres, er en viktig del av det ansvaret kommunene har – akkurat som vi som forvalter de midlene som ligger til staten, må gjøre det samme.

Regjeringen har også satt ned et utvalg som nå skal se på styringstrykket til kommunene, se på om det er både oppgaver og byrder vi kan ta bort, som gjør at vi får brukt ressursene mer effektivt. Det mener jeg er noe alle som er opptatt av offentlig sektor, bør være med på.

Vi har også lagt fram forslag til et kommunebudsjett som vi mener nå er i tråd med den økonomiske situasjonen som er, og så blir det jo Stortinget som til syvende og sist skal vedta dette.

Arild Hermstad (MDG) [12:25:23]: Dersom det sånn at den konsulære bistanden var tilfredsstillende, og denne saken var høyt prioritert i UD, hvordan vil utenriksministeren forklare at fangene selv sier at de har fått veldig dårlig informasjon fra norske konsulære tjenester? De pårørende som var igjen i Norge, er heller ikke fornøyd med den informasjonen som ble gitt. Bare et eksempel: Det var fridager lørdag, søndag og en tirsdag mens de var tatt til fange, og da fikk andre fanger tilgang med konsulærbesøk, mens de norske ikke opplevde det i det hele tatt. Så tok det altså tre dager ekstra for de tre siste nordmennene å bli sluppet ut. Da var det bare seks stykker igjen av de vel 400 som ble tatt i første runde, som ble sluppet løs, og det var Tyrkia som sto for den tjenesten. De ble sendt med fly til Tyrkia. Og det var altså et resultat ikke av norsk innsats, men av tyrkisk innsats.

Hvordan forklarer utenriksministeren at dette var det som skjedde med denne støtten?

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:26:33]: Jeg kjenner meg ikke helt igjen den beskrivelsen, for det var løpende kontakt både opp mot fangene og mot familiene. Den med familiene ble noe forstyrret av at det også var en voldsom kampanje der fryktelig mange mennesker mailet og ringte UD med samme budskap, som på mange måter lammet en del av de tjenestene som skal brukes, både for de angivne personene, men også for andre nordmenn i problemer i utlandet. Men det er ingen tvil om at ambassaden hadde fullt fokus på dette fra før de ble pågrepet til de var ute.

Når nordmenn sitter fanget i utlandet, er det det landet man sitter fanget i, som bestemmer rekkefølgen for deportasjon. Det er riktig at noen av våre ble sendt ut på et tyrkiskchartret fly, og på et greskchartret fly. Det er da landene i nærområdene som stilte opp fordi det var manglende flykapasitet på kommersielle flyvninger, som er det Israel normalt bruker. Men det var mange som ble deportert samtidig, og jeg mener vi har gjort dette i tråd med gode prinsipper for konsulær innsats. Jeg er glad for at de nå er ute. Og så vil jeg si at hovedfokuset vårt er jo på hva som nå faktisk skjer i Gaza. Det er viktig at denne saken ses i lys av at det som virkelig er dramatisk, er begivenhetene i selve Gaza. Vi er nå glade for at ordinær humanitær nødhjelp igjen kan komme inn.

Arild Hermstad (MDG) [12:27:53]: Jeg har vært i kontakt med pårørende og med noen av dem som ble sittende fanget i ti dager i israelske fengsler. Når det gjelder informasjon, er en av de tingene de påpeker at f.eks. hvem som skulle betale for hjemreise, ikke var tydeliggjort fra ambassaden: hvordan det skulle skje, og hva man måtte signere for å få det til. Her fikk andre lands innbyggere bedre informasjon fra sine myndigheter. Når situasjonen er sånn at norske hjelpearbeidere blir utsatt for den typen overgrep, at de blir tatt i internasjonale farvann – det er åpenbart at dette ikke er i tråd med sånn vi forventer at norske innbyggere skal bli behandlet.

Da lurer jeg på: Hvilke styringssignaler ble egentlig gitt fra Utenriksdepartementet til ambassaden i løpet av denne prosessen og i forkant, når man i god tid på forhånd visste at dette kunne skje?

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:28:54]: For det første må jeg understreke at det jo er i strid med norske reisereiseråd å reise inn i Gaza på denne måten. Det betyr på ingen måte at det er forbudt, men det er altså noe vi sterkt advarer mot. Det er heller ikke i tråd med hvordan vi mener humanitær nødhjelp skal organiseres. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at samtlige deltakere på denne flotiljen visste hva som ville skje, for det samme skjer hver eneste gang: man blir pågrepet, sitter en stund i israelsk varetekt og blir så deportert etter å ha underskrevet et dokument. Det skjer hver eneste gang, så det burde være kjent. Samtidig er vi opptatt av at alle borgere, norske borgere, skal behandles i tråd med menneskerettigheter og folkerett.

Vi er veldig tydelig på at blokaden som sådan er i strid med folkeretten, og vi var altså i kontakt med Israel før, under og ved avslutningen av det oppholdet, slik også andre land var. Det var et samarbeid mellom mange av disse landene. Jeg kan ikke uttale meg om en subjektiv opplevelse for dem som var der, men det som skjedde med dem, er ganske nøyaktig det som skjedde med andre deltakere: De var pågrepet en stund og ble så sluppet løs etter å ha underskrevet et dokument, på de flyene som var tilgjengelig.

(Innlegg er under arbeid)

Remi Sølvberg (R) [12:40:22]: Jeg og samferdselsministeren kommer fra samme fylke, og også der er det nye anbud på buss, bl.a. i Moss, som ikke har en byvekstavtale. Vi ser nå anslag som strekker seg fra 30 til 60 pst. økning i pris på disse kontraktene, og det blir dyrt.

Som samferdselsministeren også vet, har fylkeskommunene et og annet å bruke penger på utenom drift av buss. Fylkeskommunene mangler store summer for å opprettholde dagens kollektivtilbud. Bussen stå for den største andelen av kollektivreiser, og det er bra, men vi må få enda flere folk fra bil til buss. Det gjelder i både by og bygd. Hvis vi ikke kompenserer for denne prisveksten, skaper vi umulige kår for busstrafikken, og et marginalisert tilbud blir ikke et attraktivt tilbud. Dette må også være statens ansvar. Vil øremerkede midler være en del av løsningen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:41:23]: Det vil fra tid til annen være sånn at man kompenserer sektoren for den gjennomsnittlige lønns- og prisveksten. Fra tid til annen vil det være sånn at enkeltoppgaver som man har innenfor en sektor, kan ha høyere prisvekst enn det som er den generelle lønns- og prisveksten i samfunnet. Dette kan være et sånt eksempel. Likevel er det sånn at vi – når jeg snakker om vi, snakker jeg om storting og regjering – i hovedsak finansierer kommunesektoren gjennom frie rammer, sånn at de må gjøre sine prioriteringer mellom de ulike tjenesteområdene. Jeg forstår veldig godt at det innenfor fylkeskommunale rammer ikke er så mange sektorer å prioritere mellom, så det er klart det er en tøff oppgave fylkespolitikerne har.

Som jeg sa i mitt foregående innlegg: Vi har prioritert mer penger til sektoren, og vi har også byvekstavtaler, hvor vi bruker mye penger på dette området. Vi er også i ferd med å skaffe oss bedre kunnskap for å se om det er andre ting vi skal gjøre fra statens side.

Remi Sølvberg (R) [12:42:23]: Penger er ikke løsningen på alt, men nå opplever vi altså at økonomien i kollektivtrafikken er så dårlig at rutetilbudet innskrenkes, og prisene forblir etter min oppfatning for dyre. Får vi en situasjon der det blir mindre og mindre attraktivt, vil bussene gå tomme, og økonomien i det vil bli en nedadgående spiral. Den kollektivtrafikken vi nå ser, må være funksjonell og oppfattes av forbrukeren som er stabil.

Jeg håper at vi, når vi etter hvert går inn i forhandlinger, ser hvordan økonomien kan være en av de barrierene vi kan bryte ned for å få flere folk til å ta kollektivtransport.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:43:22]: Fra statens side gjør vi rammefinansiering, som vi har vært inne på. Når det gjelder byvekstavtalene, gjør vi også direkte tilskudd til å utvikle kollektivtransporten. Vi bruker betydelige midler på det. Når vi skal få folk til å reise kollektivt, henger det sammen med den totale politikken rundt transport – hvordan man priser bruk av bil, hvordan man priser utslipp, og hvordan man legger til rette for at vi skal få flest mulig til å bruke kollektivtransport, særlig i de store byområdene.

Det som er viktig å også ha med seg i denne diskusjonen, er at 2024 var et år hvor man hadde rekordhøye tall både på buss, på kollektivsiden og også på togsiden når det gjelder antall passasjerer. Det går i riktig retning, men vi skal selvfølgelig passe på at vi får den utviklingen også framover.

Bård Hoksrud (FrP) [12:47:19]: Det er godt å høre at statsråden vil følge med. Problemet er altså at studien var ferdig allerede i fjor. Svenskene har gått videre og sørget for at man kan få gjort noe med dette. Den testen man bruker i Norge, ble det advart mot allerede i 2005. Det er mange mennesker i Norge som kunne kjørt uten problemer og ville vært helt innenfor, men på grunn av et byråkrati som fortsatt jobber og holder på lenge etter at studien var ferdig, står vi fortsatt på samme sted i oktober året etter. Kan ikke statsrådene gjøre en skikkelig innsats for å få fortgang på dette? Det hjelper ikke at man bare skal møte noen nå i oktober. Da kommer det vel til å ta lang tid fortsatt, og det er altså mange mennesker som ikke får muligheten til å kjøre bil, som åpenbart kunne kjørt bil hvis man hadde endret dette i tråd med ønsket.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:48:24]: Jeg forstår godt utålmodigheten. Jeg tror også representanten forstår at det er behov for å ha grundige vurderinger av dette. Det er jo et alvorlig saksfelt. Vi ønsker å ivareta individenes mulighet for å ha frihet til å kjøre bil, samtidig som vi skal opprettholde trafikksikkerheten. Derfor må vi gjøre et grundig arbeid med dette. Det som skal vurderes, er om vi kan endre definisjonen av begrepet «synsfeltutfall» i regelverket, og fastsettelse av grenseverdier for synsfeltutfall som kan påvirke kjøreevnen og dermed retten til å føre motorvogn. Man skal vurdere valg av metode for undersøkelse av synsfeltutfall og økt bruk av praktisk kjørevurdering som en del av den individuelle vurderingen, eventuelt også endringer i forskrift og veileder basert på vurderingene over. Det er et lite stykke arbeid som må gjøres, men jeg har ikke noe ønske om at dette skal ta lengre tid enn strengt tatt nødvendig.

Bård Hoksrud (FrP) [12:49:09]: Det er greit å si at man skal utrede, og det er vi enige om at man skal gjøre på en ordentlig måte, men dette har man holdt på med lenge, og man har egentlig holdt på lenge før denne studien var ferdig. Det er stilt spørsmål om det, og det har vært debatt om det. Når det gjelder disse sakene og spesielt denne, oppleves Helsedirektoratet i Norge som frøken Vilikke – veldig negative til å ta inn over seg fakta og nye vurderinger som er gjort gjennom dette studiet, og til å se mot naboland og andre som nå velger å gjøre det på en helt annen måte. Statsråden sier at Norsk Glaukomforening er invitert til et møte i oktober. Deres opplevelse var at de skulle vært invitert på møtet den 26. august, men da ble man ikke invitert inn. Det er det som gjør at man begynner å stille spørsmål om det er noen motkrefter som hele tiden prøver å skyve dette foran seg, istedenfor å være handlekraftig. Jeg utfordrer statsråden til å vise at han er en handlekraftig statsråd som er opptatt av trafikksikkerhet – det er vi alle – men også en som handler og gjør noe.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:50:15]: Jeg skal være en så handlekraftig statsråd som mulig i alle saker, men jeg mener bestemt at vi i hvert fall må høre på de faglige rådene vi får i prosessene, og jeg vil i hvert fall ikke underbygge det å karakterisere Helsedirektoratet. Mitt inntrykk av Helsedirektoratet er som et veldig faglig kompetent organ som er helt nødvendig for det norske samfunnet. Derfor har jeg stor tiltro til at de bidrar til å belyse denne saken på en god måte. Jeg har ingen grunn til å tro at de har noen andre intensjoner i denne saken enn å bidra til faglig å opplyse den, slik at vi kan gjøre gode vurderinger og ta gode beslutninger.

Mudassar Kapur (H) [12:53:58]: Dette blir litt en miks av noe historieskriving og generell oppramsing av hvordan kommuneøkonomien fungerer, men det var absolutt ikke svar på noen av mine spørsmål. Jeg skal komme litt tilbake til det etterpå, men bare for å ta dette med handlingsrommet først: Jeg tror at hvis vi lærte noe av forrige budsjett – som av regjeringen selv ble stemplet som det beste på 15 år, men noen dager etterpå var det det verste på 40 år, og man måtte legge på 5 mrd. kr ekstra – er det at handlingsrommet pleier å krympe utover høsten sammenlignet med regjeringens egne pressemeldinger. Det er derfor jeg også er litt opptatt til at vi i tillegg til økonomien må sørge for å holde kostnadstrykket ute i kommunene nede. Det gjør vi gjennom å ha færre statlige oppgaver trykket ned på dem.

Kan statsråden gjøre et nytt forsøk på å fortelle meg hvilke konkrete tiltak det er som er foreslått i statsbudsjettet nå, som vil lette på det statlige styringstrykket i 2026?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:54:58]: Når vi har satt ned en kommunekommisjon og gitt den et veldig romslig mandat, er det fordi vi ønsker alle mulige gode innspill i den prosessen vi skal gjennomføre. Jeg vil ønske representanten Kapur og partiet hans velkommen etter. I hele den perioden den forrige regjeringen satt, var jeg lokalpolitiker, og jeg klarer iallfall ikke i farten å erindre en eneste lettelse på det statlige styringstrykket gjennom de årene.

Den første rapporten fra kommunekommisjonen forventer jeg å få på nyåret. Da kommer vi i departementet til å kaste oss over den, og så kommer vi til å foreslå tiltak etter hvert som vi får bearbeidet de forslagene som kommer.

Vi gjør allerede mange grep som også påvirker kommunene. Vi gjør mange grep for å sikre å nå ambisjonen om 130 000 flere boliger innen 2030. Det er forenklingsgrep, det er grep jeg opplever at kommunesektoren tar godt imot. Vi har hatt en arbeidsgruppe som på rekordtid la fram 72 forslag. Vi har allerede satt i verk 26 av dem og vil fortløpende kunne legge fram flere. Vi tar grep, men kommisjonsarbeid har jeg veldig stor respekt for.

Mudassar Kapur (H) [12:56:18]: La meg bare minne statsråden om at grunnen til at vi i det hele tatt har en kommisjon akkurat nå, er jo et forslag som ble fremmet av Høyre her i Stortinget, og som andre partier prisverdig nok – for der må jeg dele skrytet til de andre partiene også – ble med på.

Det er veldig fint med kommisjoner, det er fint at man setter i gang tiltak osv., men det er jo ikke regjeringen selv som har laget disse forenklingstiltakene. De kommer fra bransjen. Det er bra at man hele tiden ber om innspill, men når regjeringen Støre tross alt gjennom denne statsråden er på sin femte kommunalminister på fire år, er jeg opptatt av at det kanskje er på tide å legge fram noen konkrete forenklingsforslag og ikke bare drive med innspillsrunder.

Jeg spør en siste gang: Hvilke helt konkrete forslag har statsråden i statsbudsjettet som vil få ned styringstrykket ute i Kommune-Norge i 2026?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:57:18]: Jeg har redegjort for mange tiltak, og vi skal som sagt i tillegg arbeide raskt.

Jeg tenker at kommunekommisjonen er et godt eksempel på at når Høyre glimter til og fremmer gode forslag, er det ingen allergi hos Arbeiderpartiet mot å følge dem opp. Jeg ønsker egentlig representanten lykke til med det.

Selv om det er en samlet regjering som har dette som et viktig prosjekt, tror jeg det ikke bare i departementsstrukturen, men også blant organisasjoner og de politiske partiene kommer til å være motstand når vi skal gjøre forenklinger og redusere det statlige detaljstyringstrykket.

Jeg oppfordrer heller egentlig representanten Kapur tilbake om å se til at Høyre blir en støttespiller, så vi klarer å lande klokt og godt og sikre det som er det viktigste med disse tiltakene vi nå er i gang med, nemlig å sørge for at kommunene klarer de omstillingene de står i, og kan levere gode velferdstjenester til det norske folk også i framtiden. Da må vi klare å ta ned det statlige styringstrykket, og det skal vår regjering klare, hvis Stortinget ønsker å være med på det.