Margret Hagerup (H) [11:25:00]: Vi er helt enige om at brukerne trenger forutsigbarhet og bedre tjenester i kommunene, men brukerne har ikke god tid. Med all respekt å melde: Det er tre år siden høringsfristen gikk ut, og det er to år siden regjeringen vedtok at det skulle komme en stortingsmelding. Dette er en sak som statsråden helt riktig sier betyr mye for enkeltmennesker, men nå står statsråden her og sier at det tok tre år å finne ut at dette må utredes nærmere. En må ha en utredning på en utredning. Sånn kan en ikke styre et land. Det er å holde dem som trenger dette, for narr, og det er å holde Stortinget for narr. Det er også respektløst overfor brukerne som trenger disse tjenestene, og familiene deres.

Da må jeg bare spørre: Har det skjedd en feil? Har statsråden rett og slett glemt, eller har statsråden prioritert dette ned?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:25:48]: Departementet har jobbet med BPA-ordningen underveis og selvfølgelig gjennomgått de høringsinnspillene som har kommet inn. Vi har også gjennomført innspillsmøter med brukerorganisasjonene, der jeg selv har deltatt, og der kom det veldig tydelig fram at det er ulike syn på spørsmål om framtidig organisering, hvordan dette skal reguleres, og hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvar for denne ordningen. Skal det være en kommunal ordning, eller skal det være en statlig ordning? Dette er veldig store og prinsipielle spørsmål som må utredes skikkelig, slik at vi kan komme til Stortinget med et beslutningsgrunnlag som står seg.

Det er ikke slik at vi ikke har gjort noe. En av de tingene organisasjonene tok opp med oss, var at de opplevde at det var for store forskjeller i hvordan regelverket blir praktisert fra kommune til kommune. Derfor sendte vi ut et brev til landets kommuner der vi klargjorde dette regelverket. Vi har også gitt Helsedirektoratet et oppdrag om å utrede behov for tiltak som skal bidra til nettopp gode vedtaksprosesser som får ned skillene fra kommune til kommune.

Margret Hagerup (H) [11:26:51]: Det kommer til å gå mange år før folk får den hjelpen de trenger nå, på grunn av regjeringens håndtering av dette. Vi har vært villige til å diskutere mange av elementene – vi er åpne for å diskutere en egen BPA-lov og er klar for en dialog – men det at det er en uenighet i en utredning, kan ikke bety at det må utredes på ny. Det betyr at jobben er krevende, men jeg vil tro det er vel så krevende for dem som står uten assistanse nå, og som vil gjøre det i mange flere år. Det trengs ikke flere utvalg for å gi folk frihet til å kunne studere og jobbe; det trengs politisk vilje, det trengs politisk avklaring, og det trengs politisk lederskap.

Jeg lurer ennå på om det har skjedd en feil, om statsråden rett og slett har glemt dette her, eller om en har prioritert det ned. Da er det jo også et spørsmål om når det kommer en melding til Stortinget, og når de som venter på en avklaring, kan forvente å få den assistansen de trenger.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:27:48]: BPA-ordningen ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven helt tilbake i 2015, og hvis det er innbyggere som ikke får sine rettigheter oppfylt, er det viktig at en bruker klagerettighetene sine, og det må selvfølgelig følges opp. Det er ikke sånn at de som har rett på BPA, ikke skal få BPA. Det er noe man har rett på.

Jeg må gjenta det jeg sa i stad: Dette er noe vi har jobbet med over tid og fortløpende, vi har tatt flere konkrete grep, som jeg nå har redegjort for, bl.a. for å bidra til at det skal bli mindre forskjeller når det gjelder hvordan dette regelverket praktiseres fra kommune til kommune. Likevel: Når det er såpass store sprik i hva f.eks. de ulike aktørene på dette feltet ønsker seg, og når det er helt sentrale spørsmål som ikke ble utredet godt nok i denne NOU-en – også fordi utvalget var avskåret fra å mene noe om enkelte ting som nå har kommet på bordet igjen – mener jeg at vi må ta oss den tiden det tar, og få kunnskap på bordet, slik at vi kan legge fram et ordentlig beslutningsgrunnlag for Stortinget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:32:51]: I fjor høst vedtok regjeringen at man ønsket å innføre et nytt rekrutteringstiltak, ikke bare for helse, men egentlig for å klare å rekruttere lærere, sykepleiere, leger og andre typer nøkkelpersonell rundt omkring i hele Norge. Man laget da en ordning for nedskriving av studiegjeld med 25 000 kr hvis man bodde i sentralitetsklasse 5 og 6 – helt målrettet og helt konkret for å øke konkurransekraften. Det ble først vedtatt av regjeringen og så bekreftet av Stortinget.

Så valgte Støre-regjeringen nå å legge fram et forslag der det tiltaket ikke var inne for tre–fire femtedeler av dem som i utgangspunktet trodde det gjaldt dem. Alle i sentralitetsklasse 5 var altså tatt ut. Mitt spørsmål nå er: Mener regjeringen denne uken at man skal ha en nedskriving på minus 25 000 kr hvis man bor i sentralitetsklasse 5, selv om man ikke mente det forrige onsdag?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:46]: Som det ble kommunisert fra finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet i går, vil Arbeiderpartiet ta ansvar for å rydde opp. Derfor er det viktig for oss å understreke på nytt at denne ordningen skal gjennomføres. Det betyr både sentralitetssone 5 og sentralitetssone 6. Vi skal ta ansvar for at det kommer på plass nå, slik at budsjettforhandlingene kan komme i gang.

Det er riktig at dette er noe som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har stått sammen om i regjering, og Arbeiderpartiet er også positive til denne ordningen. Jeg er veldig glad for at vi nå kan finne en løsning på dette. Når vi har gjort en feil, er det viktig at vi rydder opp i det, og det er det vi nå gjør.

Jeg er for øvrig også enig med representanten i at dette kan være ett av flere tiltak som også bidrar til rekruttering og bosetting i distriktene, og at det derfor er et tiltak som det er bra at kommer på plass, nå også i full skala.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:34:44]: Det er bra at Vestre nå er så tydelig på det, for forrige onsdag, da statsråd Stoltenberg sto der, mente han at det ikke var klokt – på det tidspunktet. Det er bra at regjeringen nå er så tydelig – i Stortinget og fra Stortingets talerstol – på at det også er regjeringens offisielle syn at alle som fikk den ordningen presentert i fjor, altså sentralitetsklasse 5 og 6 og de 43 690 menneskene som fikk usikkerhet denne uken, nå får det. Dette er et tiltak som kan gjøre det lettere å rekruttere sykepleiere, lærere, psykiatere og andre fagfolk til den offentlige helsetjenesten. Det er et skrikende behov for fagfolk i hele Norge.

Da utfordrer jeg Vestre igjen på om han kan bekrefte at regjeringen med full kraft nå skal gjøre det de kan for at den ordningen blir vellykket, at forskriften kommer ut, og at det ikke blir noen nye forslag om innskrenking i den forskriften.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:42]: Nå skal Stortinget etter hvert beslutte et statsbudsjett for neste år, og nå har i hvert fall Arbeiderpartiet klargjort hva som er viktig for oss. Vi ønsker at denne ordningen skal være så god som mulig. Den skal dekke sentralitetssone 5 og 6. Det er også presisert fra finanspolitisk talsperson i dag at dette gjelder for alle typer studielån som man kan få fra Lånekassen. Så er vi litt opptatt av at det skal gjelde at man enten har avlagt poeng, fullført en utdanning eller gjennomført en utdanning. Det tror jeg vel var intensjonen hele tiden, også fra Senterpartiets representanter, så dette er jeg helt sikker på at vi skal bli enige om.

Representanten kan være helt trygg på at når Stortinget beslutter dette, så kommer regjeringen selvfølgelig til å følge det opp lojalt og gjøre det vi kan for at dette blir en så god ordning som mulig.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [11:40:05]: Jeg takker for svaret og registrerer at statsråden ikke har gjort det han gjorde da han var næringsminister, nemlig å sende brev til styrene.

Som statsråden sikkert hører på dialekten, kommer jeg fra Nordland. Der er vi nå i en situasjon hvor helseforetaket finansierer millionlønninger til direktørene, samtidig som man ikke har tilstrekkelige prehospitale tjenester, hvor ambulansetjenestene svekkes, og hvor man mangler analyser av behovet før man dimensjonerer og disponerer prehospitale tjenester. Jeg tillater meg derfor å spørre statsråden om hvorvidt han mener at direktørene er viktigere enn ambulansene, ettersom det er den prioriteringen som gjøres i nord, og siden han selv ikke griper inn som ansvarlig statsråd.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:42]: Enhver helse- og omsorgsminister må jo forholde seg til de føringene Stortinget har lagt for hvordan sykehusene våre skal styres. Så lenge vi har den modellen vi har i dag, er det noen klare føringer for hvem som har ansvaret for hva. Som jeg sa i svaret mitt, er det altså styrene som ansetter administrerende direktører, som fastsetter dette lønnsnivået.

Nå har regjeringen satt ned et helsereformutvalg som har fått i oppgave å foreslå nye modeller, for både styring, organisering og finansiering av helsetjenestene våre. Vi har også her invitert til bredt politisk samarbeid, for vi mener at nå, 25 år etter at staten overtok eierskapet til sykehusene og vi innførte helseforetaksmodellen, er det på tide å vurdere om vi skal gjøre endringer. Vi er også helt åpne for å gjøre endringer. Likevel: Så lenge vi har den modellen vi har, må vi forholde oss til den modellen.

Jeg forstår som sagt at det reises spørsmål og diskusjon om lederlønninger. Det er bra, og vi skal tydeliggjøre disse forventningene og nå gjøre en fullstendig gjennomgang av dette.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [11:41:47]: Jeg takker igjen for svaret.

I Nordland har vi ikke døgnåpen PCI- eller hjertesviktbehandling. Pasientene må flys til Tromsø for å få behandling utenom arbeidstiden. Dette har ført til at nordlendinger har mistet livet, senest for noen måneder siden.

Ettersom helseministeren er den eneste demokratiske nøkkelen i Helse-Norge med foretaksmodellen som vi har i dag, lurer jeg på om statsråden vil sørge for at man får på plass døgnåpen PCI i Bodø. Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke er interessert i noe svar som peker på helseforetakene; jeg er interessert i å vite hva ministeren som har det overordnede ansvaret, vil gjøre med saken.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:19]: Det er en pågående diskusjon om PCI-tilbudet. La meg først få si at overlevelsesgraden for denne typen sykdommer og hendelser i Norge er høy. Når vi sammenligner med andre land, gjør vi det veldig bra. Her er det altså viktig at vi tenker på hva som er best for pasienten. Jeg vil advare litt mot en utvikling der vi ender med at vi i Stortinget skal sitte og vedta detaljert hvilken type behandling som skal være på hvilket sykehus, og i hvilken landsdel. Mye av dette er tungt faglige spørsmål der vi må ha tillit til at de som er satt til å vurdere dette, gjør de beste beslutningene.

Jeg forstår det ønsket som er i Nordland og i Bodø. Jeg har vært på PCI-senteret, og det er veldig dyktige folk som jobber der. Nå gjøres det en gjennomgang denne høsten, en evaluering av hvordan dette tilbudet har vært, og hvis en der kommer til at det er behov for å justere dette tilbudet, forventer jeg også at Helse nord gjør det.

Kjersti Toppe (Sp) [11:46:51]: Eg takkar for svaret, sjølv om statsråden ikkje svarer på spørsmålet mitt. Spørsmålet mitt var om det vedtaket som Stortinget gjorde, om å be regjeringa sikra eit minst like godt fagleg tilbod ved endringar som vert gjorde i helseføretaket, vil stoppa at dei f.eks. kan leggja ned barseltilbodet, som er fantastisk bra både på Lærdal og på Eid, og som er det ministeren elles viser til når han skal sjå til korleis framtidig barseltilbod i Noreg skal vera, eller om vedtaket vil hindra at ortopeditilbodet på Lærdal vert lagt ned. Eg trur folk er lei av liksomvedtak i Stortinget. Vi mangla éi stemme på å få eit vedtak om å stoppa desse omstillingane, så det er stort engasjement i Stortinget òg for det som no eventuelt skjer.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:47:58]: Jeg har selvfølgelig stor respekt for at regjeringen følger opp de vedtakene som Stortinget fatter, og som jeg forsøkte å få fram i svaret mitt, er dette formidlet. Jeg legger til grunn at i den diskusjonen om omstilling som nå pågår, er sett hen til både det Stortinget besluttet, og det statsbudsjettet som er lagt fram, og selvfølgelig andre styrende dokumenter, herunder Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Men det ligger også til styrene i helseforetakene og det ansvaret de har, at en kan gjøre vurderinger når situasjonen tilsier det. Og jeg vil advare mot at en forsøker å stoppe ethvert forsøk på å ta disse diskusjonene før de er grundig belyst og evaluert. Det kan godt være at noen av de forslagene som det nå jobbes med, viser seg å ikke være gjennomførbare, ikke være kloke eller ikke bør gjennomføres, men vi kan altså ikke stoppe utviklingen i Helse-Norge. Det vil komme utfordringer framover, og vår oppgave er å sørge for at det er et godt helsetilbud over hele landet, selvfølgelig også i distriktene.

Kjersti Toppe (Sp) [11:49:06]: Eg er nok litt ueinig. Eg meiner at dei stadige utgreiingane, der folk lurer på om dei har ein jobb neste år, er gift for rekrutteringa til helsevesenet vårt. Eg meiner at vi ikkje skal gjera slike utgreiingar utan å meina noko med det. Ein skal ikkje greia ut berre fordi at «det må vi gjera». Eg ser at statsråden ikkje har den bekymringa.

Eg vil òg åtvara mot å bruka helseføretakslova som ei trekkspellov, der statråden går inn og styrer når han vil det, og elles held seg veldig tilbake. Det er òg ein paragraf i helseføretakslova, § 30, som seier at statsråden skal gå inn når eit helseføretak gjer vedtak, eller vurderer vedtak, som har vesentleg betydning for tilbodet eller med omfattande endringar i tenestetilbodet, som eg no meiner dei vurderer i Helse Førde. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden bruka helseføretakslova § 30 og gripa inn i denne saka, ut frå det som no vert føreslått?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:50:13]: Det er ingen av de forslagene som nå diskuteres i Helse Førde, som innebærer å avvikle eller stenge tjenestetilbudet totalt sett på ett av disse stedene. Det vil være helsetjenester på disse tjenestestedene også framover. Det helseforetaket vurderer, er om man skal justere tilbudet. Det kan bety å flytte noe fra et sted til et annet, men det kan like gjerne bety at man får noe tilbake igjen. Her mener jeg at vi framover, ikke minst nå i arbeidet med helsereformen, må tenke på: Hvordan kan vi styrke lokalsykehusene våre? En del tjenester er så spesialiserte at det er bra for pasientene at de ligger til de større sykehusene. Vi har nettopp åpnet et stort, nytt, moderne sykehus i Førde. Det kan godt hende at noen flere oppgaver framover skal dit, men da må vi også se på: Hvilke oppgaver kan vi flytte til lokalsykehusene og de små tjenestestedene? Hvordan kan vi der bygge godt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at folk har et nært helsetilbud? Jeg vil ikke være noen talsperson for sentralisering. Jeg mener vi skal ha både gode akutte, sentrale sykehus og gode desentraliserte tjenester. Men da må vi også være åpne for å justere og vurdere endringer.

Maren Grøthe (Sp) [11:55:30]: Jeg forstår at regjeringen må følge denne modellen for å drifte sykehusene som Stortinget har vedtatt. Men grunnen til at vi har den modellen fortsatt, er bl.a. at Arbeiderpartiet har vist manglende vilje til faktisk å gjøre noe med den i praksis.

Realiteten er at hasten med å innføre f.eks. Helseplattformen i Trøndelag, ser vi har hatt alvorlige konsekvenser. Mediene har fortalt historier om kreftsyke som ikke fikk den innkallingen de skulle ha og om at avdelinger ved St. Olavs hospital opplevde å miste kontrollen over helsekøen. Undersøkelser viste at ni av ti leger mente at de brukte mer tid på arbeidsoppgavene sine nå enn de gjorde før systemet ble innført.

På tross av det fortalte sykehusdirektøren ved St. Olavs at hun ble fortalt av helseforetaket at alle kritiske feil var rettet, det forelå ingen pasientrisiko, og hun ble bedt om å gjennomføre.

Statsråden sier vi lojalt må følge systemet, men anerkjenner heller ikke statsråden at vi nå lytter mer til bekymringene fra direktørene i helseforetakene enn dem som faktisk er nærmest pasientene det gjelder, og at det er noe det haster å få gjort noe med?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:56:37]: Nå var vel dette sitatet representanten Grøthe viste til fra en annen sykehusdirektør. Jeg tror det er viktig at vi skiller problemstillingene fra hverandre. Regjeringen er åpen for å vurdere nye modeller, men det må skje på et faglig godt fundert grunnlag, og vi må gjøre noe som står seg over tid.

Så er det mye å si om innføringen av Helseplattformen. Dette er en beslutning som, så vidt jeg husker, ble tatt tilbake i 2016. Kontrakten med leverandøren ble inngått i 2019. Og ja, det har vært problematisk å innføre Helseplattformen. Vi har en veldig alvorlig rapport fra Riksrevisjonen som vi følger opp. Den sier at innføringen kan ha truet pasientsikkerheten. Her har vi tatt flere grep, bl.a. bevilget mer penger til å bedre brukervennligheten av Helseplattformen. Mitt inntrykk nå er vel at ting fungerer bedre enn de gjorde før, men det er fortsatt ulike erfaringer. Jeg har sittet ned med leger og andre som har vist meg svakhetene i dette systemet, som først og fremst handler om brukervennligheten og at deler av systemet er tungvint. Det må man gjøre alt man kan for å forbedre, slik at både klinikerne har et godt verktøy, og selvfølgelig også pasientene er trygge – det skal de være.

Maren Grøthe (Sp) [11:57:45]: Sitatet var direkte hentet fra Grethe Aasved i Debatten på NRK. Jeg mener at hennes sitat bare understreker hvorfor vi bør skrote helseforetaksmodellen. Som den fungerer nå, innebærer den en pulverisering av ansvar, at de som tar beslutningene sitter lenger unna pasientene og ikke minst de ansatte som står overfor dem det gjelder. Hele grunntanken da Stoltenberg innførte helseforetaksmodellen var inspirert av New Public Management-tankegangen man hadde i Storbritannia den gangen. Nå ser vi at søsterpartiet til Arbeiderpartiet i England er i ferd med å slå retrett. De ser nettopp de utfordringene som Senterpartiet også her peker på.

Jeg lurer på hvor langt Arbeiderpartiet nå er villig til å gå i å bli med oss og faktisk endre helseforetaksmodellen til det bedre. Hva er egentlig forskjellen på Arbeiderpartiet i Norge og i Storbritannia i disse spørsmålene?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:58:39]: Det var veldig gode grunner til den reformen som ble gjennomført i 2002. Det viktigste var kanskje at staten overtok eierskapet til sykehusene. De var tidligere eid av fylkeskommunene. Det medførte store underskudd. Det medførte stadig behov for å fylle på mer penger. Det medførte i hvert fall ansvarspulverisering, som jeg er glad for at representanten Grøthe er opptatt av at vi skal unngå. Det medførte også at det var til dels ganske store forskjeller mellom helseregionene. Så jeg er veldig glad for at så vidt jeg har sett, er det ingen partier på Stortinget, heller ikke Senterpartiet, som foreslår at vi skal flytte sykehusene tilbake til fylkeskommunene. Men jeg vet at Senterpartiet, jeg tror i alle de 25 årene har vært mot denne modellen. Arbeiderpartiet har forsvart den, fordi vi mener det ikke har vært alternativer på bordet som har vært bedre. Men som jeg sa, Arbeiderpartiet har det i sitt valgprogram, jeg tror det er snart et år siden jeg tok til orde for at vi nå burde gjennomføre en ny helsereform og se på dette med et friskt blikk, nye øyne og med ny åpenhet. Det er det vi nå har invitert partiene på Stortinget med på og det helsereformutvalget nå er i full gang med å utrede. Jeg tror vi kommer til å ha en annen modell i årene framover enn den vi har hatt nå, men vi må gjøre det riktig.

Erling Sande (Sp) [12:03:30]: Eg takkar for svaret, men eg legg jo merke til at statsråden verken svarar meg eller folk i Sogn og Fjordane på kva som er akseptabel tid å vente på ein ambulanse. Den økonomiske situasjonen til Helse Førde, som tidlegare i dag har vore diskutert i spørjetimen, tilseier no at Helse Førde for å svare kostnader til staten på grunn av eit sjukehusbygg ein har investert i, vurderer ytterlegare svekking av ambulansetenesta. Då er eit naturleg oppfølgingsspørsmål om statsråden forstår at folk reagerer på at fordi ein då skal betale kapitalkostnader til staten, skal innbyggjarane finne seg i å måtte vente endå lenger på ambulanse i eit område som også i landssamanheng i dag har lang responstid på mange av utrykkingane.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:04:26]: Slik jeg forstår det, handler oppfølgingsspørsmålet egentlig mest om diskusjonen som pågår om en skal skille drift og investeringer. Dette er også noe av det som helsereformutvalget nå skal utrede. Senterpartiet har også vært opptatt av dette og har fremmet forslag i Stortinget om at det skal utredes. Dagen etter at det ble vedtatt et forslag om dette, sikret jeg personlig at helsereformutvalget fikk denne beskjeden, og de har nikket til at det kommer de til å se på – så det kan vi jo vurdere.

Alle pengene kommer likevel fra det samme stedet, og det er Stortinget som bevilger penger til sykehusene. Så vidt jeg husker, er kapitalkostnadene til sykehusene nå om lag på det nivået de var for ti år siden, og de utgjør en veldig liten del av driftsbevilgningene. Så hvis man skal lage andre måter å finansiere investeringer på, må man bare være klar over at med mindre en tilfører sykehusrammen mer penger, vil de pengene nødvendigvis måtte bli tatt fra drift. Det å ta hele kaka inn, altså sykehusbudsjettet, for så å dele den ut igjen i to stykker, hvor ett er drift og ett er investeringer, blir det ikke nødvendigvis bedre helsetjenester av, men vi er åpne for å vurdere det.

Erling Sande (Sp) [12:05:33]: Dette er jo ei problemstilling som helseføretaket står oppe i no. Det betyr at om eit utval presenterer ei løysing to eller tre år fram i tid, eller eitt år fram i tid til og med, kan desse endringane vere gjorde. Det einaste klare svaret som kan lesast frå regjeringa på dette, er jo i statsbudsjettet. Eg har registrert at ordføraren i Stad kommune var ute og jubla for 58 mill. kr som då skulle kome til Helse Førde knytt til desse omleggingane som no er føreslått, både i akuttmedisinsk teneste og i lokalsjukehusa.

Det hadde vore bra om statsråden kunne klarere om desse 58 millionane er ein reell auke til Helse Førde, og om dei er retta inn for å hindre den nedbygginga av tilbod som no av økonomiske grunnar er føreslått i Helse Førde.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:06:31]: La meg bare få svare på noe representanten spurte om som jeg ikke rakk i forrige replikkveksling – jeg tror det var om jeg forstår at dette skaper engasjement. Svaret på det er helt klart ja. Jeg har møtt ordføreren, og jeg skal til Sogn og Fjordane neste uke. Der skal vi ha folkemøte, og jeg gleder meg til å møte befolkningen. Jeg forstår kjempegodt at når det diskuteres omlegging av tilbudet, berører det følelsen av trygghet. Jeg ser fram til de diskusjonene, og jeg skal møte folk og lytte til hva de har å si. Samtidig må Helse Førde nå få gjøre den vurderingen de skal gjøre. Vår oppgave vil likevel være å sikre at vi har gode helsetjenester og faglig forsvarlige helsetjenester også framover.

Regjeringen har lagt fram et forslag til statsbudsjett som for helse både kompenserer fullt ut for prisveksten, kompenserer fullt ut for demografien, og så er det lite grann på toppen for økt aktivitet. Det skal etter vanlig fordelingsnøkkel fordeles ut til de fire regionale helseforetakene, som igjen skal fordele det ut til sykehusene lokalt. Jeg kan ikke på stående fot si hvor stor bevilgningen til Helse Førde blir, men dette er noe av det vi kan diskutere i budsjettforhandlingene som vi nå heldigvis kommer i gang med.

Kristian August Eilertsen (FrP) [12:10:54]: Jeg takker for svaret, men det jeg hører her, er det som er gjennomgangsmelodien fra denne regjeringen: mye prat og lite handling. Det vi også er vitne til, er den verste kommuneøkonomien på veldig mange år, og det er derfor dette spørsmålet har blitt aktualisert. Dette medfører nemlig at kommunene nå går gjennom vedtak etter vedtak og kutter antall vedtakstimer, og noen mister også assistenten man har hatt. Kommunene sier ikke at dette er av økonomiske hensyn, for det ville i så fall vært et klart lovbrudd, men det er veldig påfallende at det skjer først når budsjettunderskuddene er så store. Blant annet har dette skjedd i Stjørdal kommune, i Trøndelag, der flere ME-syke personer, også barn, har mistet assistenten de har hatt, eller fått færre vedtakstimer. Deler statsråden bekymringen til Fremskrittspartiet om at mange nå mister den brukerstyrte personlige assistenten eller får færre vedtakstimer, og som en konsekvens av dette får redusert sin mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:11:55]: BPA er en viktig ordning, som nettopp skal bidra til likestilling, deltakelse og verdighet, og at man er en del av et fellesskap. Dette er også en rettighet som er nedfelt i norsk lovgivning. Jeg er i likhet med representanten bekymret for at dette tilbudet sannsynligvis praktiseres forskjellig fra kommune til kommune, og at det ikke bare kan oppleves som litt urettferdig, men at det kanskje til og med er urettferdig. Det er en av grunnene til at vi for en tid tilbake sendte ut et brev til alle landets kommuner hvor vi klargjorde dette regelverket. Det er også grunnen til at vi har bedt Helsedirektoratet om å se på tiltak for hvordan man kan få en likere vurderingspraksis, slik at like tilfeller vurderes likt.

Så er det også riktig, som representanten sier, at kommunene har mange oppgaver. Dette er en viktig oppgave. Regjeringen har styrket kommunebudsjettene betydelig, men vi har også vært gjennom en tid med kraftig prisvekst og tøffe prioriteringer. Nå er heldigvis prisveksten på vei ned. Vi kommer til å fortsette å prioritere velferd til brede lag av befolkningen, og det vil også danne et grunnlag for at innbyggerne kan ha gode velferdstjenester framover.

Kristian August Eilertsen (FrP) [12:13:00]: Igjen takker jeg for svaret, men det veldig mange innbyggere der ute nå lurer på, er om statsråden vil gripe inn og sørge for at disse BPA-kuttene som nå skjer over hele landet, stoppes, bl.a. på grunn av den dårlige kommuneøkonomien. Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at BPA bør finansieres statlig gjennom Nav, og at man bør inkludere det i likestillingslovgivningen for å sørge for at dette blir et reelt likestillingsverktøy og ikke bare helsehjelp?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:13:29]: Dette er jo kommunenes ansvar. Jeg kan ikke gripe inn i enkeltvedtak som fattes i norske kommuner. Det tror jeg ville vært å bryte norsk lov, så her er det viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst. Vi er opptatt av å redusere de forskjellene som er i dag. Det kan være flere grunner til det. En av dem kan være at man har litt forskjellig metodikk for å vurdere disse tilfellene, at man vektlegger ulike momenter når vedtakene fattes. Det mener jeg vi kan jobbe for å redusere, så vi får mindre uønsket variasjon.

Når det gjelder det siste representanten tar opp, går det nettopp på hvorfor vi trenger dette ekspertutvalget. Hvis vi skal gjøre store endringer i organisering, herunder i hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvar for dette, hvordan det skal reguleres i lov, hvem som skal finansiere det, må vi jo ha et faglig grunnlag og et beslutningsgrunnlag å kunne forholde oss til. Det hadde ikke vært noe problem å komme med en kortfattet BPA-melding til Stortinget som bare foreslo å videreføre tingenes tilstand, men hvis vi skal ha forbedringer, må vi faktisk ha noen konkrete modeller å ta stilling til. Det er det vi nå forhåpentligvis får.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:17:47]: Jeg takker statsråden for svaret. Ambisjonen om å styrke de tusen første dagene i barns liv støtter vi.

Statsråden prøver å få dette til å virke som en teknisk sammenslåing av ordninger. En slik sammenslåing av ulike tilskuddsordninger kan godt være klokt, men problemet er at når de tre postene slås sammen, går summen fra å være 571 mill. kr til å bli 520 mill. kr. Det betyr et kutt i bevilgningen til barnehage, helsestasjoner og skolehelsetjenesten på over 50 mill. kr. Dette er nok et betydelig kutt for allerede kriserammede kommuner, og det kan ikke bare kalles en teknisk sammenslåing.

Da spør jeg igjen: Hva tror statsråden vil bli konsekvensene for skolehelsetjenesten og helsestasjoner når kommunepolitikere nå skal i gang med høstens budsjettarbeid?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:18:42]: Nå er dette en tilskuddsordning som det må søkes penger fra, og som selvfølgelig skal brukes til det som er formålet med ordningen. I tillegg til det beløpet som representanten henviste til – jeg mener det er om lag 520 mill. kr, hvis jeg husker riktig, i denne ordningen – kommer økningen i kommunerammen på toppen av det igjen. Kommunene har også et ansvar for å sikre barn og unge et godt tjenestetilbud. Her kan man både bruke denne nye programfinansieringsordningen, og man kan prioritere ut fra den kommunerammen som er gitt.

Det er et statsbudsjett der det prioriteres. Vi har måttet gjøre noen vanskelige valg. Det er ikke alt det vi ønsker å få plass til, som vi har fått plass til i dette budsjettet. Det handler også om at vi skal ha trygg økonomisk styring som bidrar til at prisveksten fortsetter å gå nedover, at arbeidsledigheten holdes lav, og at det er orden i norsk økonomi.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:19:45]: Jeg har respekt for at statsråden ikke er ansvarlig statsråd for kommunebudsjettene, men han er likevel med på å forsterke den kriserammede kommuneøkonomien ved å kutte i sårt tiltrengte penger til grunnleggende helsetjenester i kommunene.

Som KS sier – når statsråden henviser til kommuneøkonomien:

«Regjeringen kryper langs gulvet den selv varslet som et bunnivå da kommuneproposisjonen ble lagt fram i vår.»

Virkeligheten i kommunene nå handler om hvordan de skal klare å ivareta lovpålagte oppgaver. Nok et kutt kan føre til kutt i den lovpålagte tjenesten for barn, unge og familier ute i kommunene, og dette er førstelinjen i tjenestene våre. I en tid der vi ser vekst i psykisk uhelse hos barn og unge, trengs helsestasjonene og skolehelsetjenestene. De har allerede rekrutteringsutfordringer, og manglende penger til å ansette gjør situasjonen enda vanskeligere i kommunene.

Da spør jeg: Erkjenner statsråden at det nå kan bli utfordrende for kommunene å nå regjeringens egne mål?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:20:46]: Det er flere kommuner som står i en krevende økonomisk situasjon. Det er ikke enkelt å være kommunepolitiker om dagen. Det har jeg stor forståelse for. Samtidig er det viktig at kommunene også er seg sitt ansvar bevisst. Alle må være opptatt av hvordan vi forvalter skattebetalernes penger på en best mulig måte. Det at kommunene nå gjennomgår sin egen organisering, ser på om de kan drifte tjenestene mer effektivt, ser på om det er oppgaver de utfører i dag som ikke bidrar til at innbyggerne får noe spesielt bedre velferdstilbud, og som kan tas bort eller endres, er en viktig del av det ansvaret kommunene har – akkurat som vi som forvalter de midlene som ligger til staten, må gjøre det samme.

Regjeringen har satt ned et utvalg som nå skal se på styringstrykket til kommunene, se på om det er både oppgaver og byrder vi kan ta bort, som gjør at vi får brukt ressursene mer effektivt. Det mener jeg er noe alle som er opptatt av offentlig sektor, bør være med på.

Vi har også lagt fram forslag til et kommunebudsjett som vi mener nå er i tråd med den økonomiske situasjonen som er, og så blir det jo Stortinget som til syvende og sist skal vedta dette.

Arild Hermstad (MDG) [12:25:23]: Dersom det er sånn at den konsulære bistanden var tilfredsstillende og denne saken var høyt prioritert i UD, hvordan vil utenriksministeren da forklare at fangene selv sier at de har fått veldig dårlig informasjon fra norske konsulære tjenester? De pårørende som var igjen i Norge, er heller ikke fornøyd med den informasjonen som ble gitt. Som et eksempel var det fridager lørdag, søndag og en tirsdag mens de var tatt til fange, og da fikk andre fanger tilgang med konsulærbesøk, mens de norske ikke opplevde det i det hele tatt. Det tok altså tre dager ekstra for de tre siste nordmennene å bli sluppet ut. Da var det bare seks stykker igjen av de vel 400 som ble tatt i første runde, som ble sluppet løs, og det var Tyrkia som sto for den tjenesten. De ble sendt med fly til Tyrkia. Det var altså ikke et resultat av norsk innsats, men av tyrkisk innsats.

Hvordan forklarer utenriksministeren at dette var det som skjedde med denne støtten?

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:26:33]: Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen, for det var løpende kontakt opp mot både fangene og familiene. Den med familiene ble noe forstyrret av at det også var en voldsom kampanje der fryktelig mange mennesker mailet og ringte UD med samme budskap, som på mange måter lammet en del av de tjenestene som skal brukes, både for de angjeldende personene og for andre nordmenn med problemer i utlandet. Det er imidlertid ingen tvil om at ambassaden hadde fullt fokus på dette fra før de ble pågrepet, og til de var ute.

Når nordmenn sitter fanget i utlandet, er det det landet man sitter fanget i, som bestemmer rekkefølgen for deportasjon. Det er riktig at noen av våre ble sendt ut på et tyrkiskchartret fly og noen på et greskchartret fly. Det er landene i nærområdene som stilte opp fordi det var manglende flykapasitet på kommersielle flyvninger, som er det Israel normalt bruker. Det var mange som ble deportert samtidig, og jeg mener vi har gjort dette i tråd med gode prinsipper for konsulær innsats. Jeg er glad for at de nå er ute. Så vil jeg si at hovedfokuset vårt er jo på hva som nå faktisk skjer i Gaza. Det er viktig at denne saken ses i lys av at det som virkelig er dramatisk, er begivenhetene i selve Gaza. Vi er nå glad for at ordinær humanitær nødhjelp igjen kan komme inn.

Arild Hermstad (MDG) [12:27:53]: Jeg har vært i kontakt med pårørende og med noen av dem som ble sittende fanget i ti dager i israelske fengsler. Når det gjelder informasjon, er noe av det de påpeker, f.eks. at hvem som skulle betale for hjemreise, ikke var tydeliggjort fra ambassaden: hvordan det skulle skje, og hva man måtte signere for å få det til. Her fikk andre lands innbyggere bedre informasjon fra sine myndigheter. Når situasjonen er sånn at norske hjelpearbeidere blir utsatt for den typen overgrep, at de blir tatt i internasjonalt farvann, er det åpenbart at dette ikke er i tråd med sånn vi forventer at norske innbyggere skal bli behandlet.

Da lurer jeg på: Hvilke styringssignaler ble egentlig gitt fra Utenriksdepartementet til ambassaden i løpet av denne prosessen og i forkant, når man i god tid på forhånd visste at dette kunne skje?

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:28:54]: For det første må jeg understreke at det jo er i strid med norske reiseråd å reise inn i Gaza på denne måten. Det betyr på ingen måte at det er forbudt, men det er altså noe vi sterkt advarer mot. Det er heller ikke i tråd med hvordan vi mener humanitær nødhjelp skal organiseres. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at samtlige deltakere på denne flotiljen visste hva som ville skje, for det samme skjer hver eneste gang: Man blir pågrepet, sitter en stund i israelsk varetekt og blir så deportert etter å ha underskrevet et dokument. Det skjer hver eneste gang, så det burde være kjent. Samtidig er vi opptatt av at alle borgere, også norske, skal behandles i tråd med menneskerettigheter og folkerett.

Vi er veldig tydelig på at blokaden som sådan er i strid med folkeretten, og vi var altså i kontakt med Israel før, under og ved avslutningen av det oppholdet, slik også andre land var. Det var et samarbeid mellom mange av disse landene. Jeg kan ikke uttale meg om den subjektive opplevelsen for dem som var der, men det som skjedde med dem, er ganske nøyaktig det som skjedde med andre deltakere: De var pågrepet en stund, ble sluppet løs etter å ha underskrevet et dokument, og så ble de sendt ut på de flyene som var tilgjengelig.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:33:02]: Eg håper inderleg at statsråden snakkar sant, for det har vore mykje som har skjedd den siste tida, men vi går ut frå det.

Utgangspunktet er at vi er veldig bekymra i heile regionen. Det er eit veldig viktig prosjekt for Vestlandet, for Sogn og Fjordane, for Møre og Romsdal og for Innlandet – det er rett og slett ei samferdselsåre som verkeleg er avgjerande for heile området. Med dei signala som Statens vegvesen har kome med, er vi veldig bekymra. Å drive tunell er å drive tunnel, det er ikkje ein kvikkfiks. Ein peiker frå regjeringa på kostnadsveksten som er kome på grunn av mange område – det er nullutslepps anleggsmaskiner, og det er mange andre krav som vert stilte. Kva er grunnlaget for at ein for ein tunnel klarar å leggje fram anslag som er så hinsides kostnadsdrivande? Det «haukar» ikkje, for ein tunnel er ein tunnel – det er ikkje ein kvikkfiks.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:34:02]: Med all mulig respekt er verken undertegnede eller representanten Sve fagpersoner på området. Jeg vet at representanten Sve anser at han er det, men jeg kan iallfall innrømme at jeg er det ikke.

Her har vi gitt et veldig tydelig oppdrag til Statens vegvesen. Jeg deler representantens synspunkt på at dette er et veldig viktig veiprosjekt. Vi hadde jo også det som en prioritering i Nasjonal transportplan, og så ble det ytterligere tydeliggjort fra Stortingets side hvor viktig prosjektet er. Det er veldig greit. Så må vi ta det systemet vi har laget, i bruk. Jeg tror vi har en felles interesse, både representanten Sve og jeg, i å prøve å holde kostnadene nede i sektoren, sørge for å øke nytten i prosjektene. Den konkurransen som er mellom prosjekter og modning, er en måte å gjennomføre det på.

Jeg har selvfølgelig full respekt for at folk som er lokale representanter, folk i næringsliv og lokalsamfunn, lobber og jobber for prosjektet sitt. Det er sånn det skal være. Vi må selvfølgelig også la disse store prosessene virke, og så får vi heldigvis prosjektet opp til prioritering på et tidspunkt.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:35:05]: Vi har svært dårleg erfaring med region Midt-Norge i Statens vegvesen. Det har vore ein føljetong av utsetjingar i store prosjekt i mange tiår, slik som E136, der pengane hamna i Møreaksen i staden. – Det er ei heilt anna historie, men problemet er at det ikkje har vore styringsfart.

Eg vert bekymra, for eg har lang erfaring frå bygging av tunellar i Møre og Romsdal, eg har bygd store prosjekt. Eg trur ikkje eg tek for hardt i om eg seier at det å byggje tunnelar, tunneldriving, er påhogg, og tunneldriving er ganske greitt sett i forhold til at ein veit kostnadane på det, korleis det ligg an. Så er det kostnadsdrivinga i anleggsbransjen, ja, men vi er bekymra fordi vi har dårleg erfaring med styringsfart frå den prosjektleiinga som no er sett ned, og vi er bekymra over at dette har drege ut i tid.

Kan statsråden bekrefte at han vil gjere alt han kan for å ha styringsfart i dette prosjektet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:36:09]: På lik linje med alle de andre prosjektene som er prioritert for oppstart i første seksårsperiode, har Vegvesenet fått en klar beskjed om at de prosjektene skal planlegges og modnes for mulig oppstart i statsbudsjettene. Det gjelder dette prosjektet slik det gjelder de øvrige prosjektene. Det betyr ikke at vi kan kortslutte prosessen med å gjennomføre planlegging, gjennomføre prosesser som forsøker seg på å få kostnaden ned og nytte opp i prosjektet. Det vil være avgjørende å gjøre også i dette prosjektet, og det tror jeg også representanten Sve er enig i.

Remi Sølvberg (R) [12:40:22]: Jeg og samferdselsministeren kommer fra samme fylke, og også der er det nye anbud på buss, bl.a. i Moss, som ikke har en byvekstavtale. Vi ser nå anslag som strekker seg fra 30–60 pst. økning i pris på disse kontraktene, og det blir dyrt.

Som samferdselsministeren vet, har fylkeskommunene et og annet å bruke penger på også utenom drift av buss. Fylkeskommunene mangler store summer for å opprettholde dagens kollektivtilbud. Bussen stå for den største andelen av kollektivreiser, og det er bra, men vi må få enda flere folk fra bil til buss. Det gjelder i både by og bygd. Hvis vi ikke kompenserer for denne prisveksten, skaper vi umulige kår for busstrafikken, og et marginalisert tilbud blir ikke et attraktivt tilbud. Dette må også være statens ansvar. Vil øremerkede midler være en del av løsningen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:41:23]: Det vil fra tid til annen være sånn at man kompenserer sektoren for den gjennomsnittlige lønns- og prisveksten. Fra tid til annen vil det være sånn at enkeltoppgaver som man har innenfor en sektor, kan ha høyere prisvekst enn det som er den generelle lønns- og prisveksten i samfunnet. Dette kan være et sånt eksempel. Likevel er det sånn at vi – når jeg snakker om vi, snakker jeg om storting og regjering – i hovedsak finansierer kommunesektoren gjennom frie rammer, sånn at de må gjøre sine prioriteringer mellom de ulike tjenesteområdene. Jeg forstår veldig godt at det innenfor fylkeskommunale rammer ikke er så mange sektorer å prioritere mellom, så det er klart det er en tøff oppgave fylkespolitikerne har.

Som jeg sa i mitt foregående innlegg: Vi har prioritert mer penger til sektoren, og vi har også byvekstavtaler, hvor vi bruker mye penger på dette området. Vi er også i ferd med å skaffe oss bedre kunnskap for å se om det er andre ting vi skal gjøre fra statens side.

Remi Sølvberg (R) [12:42:23]: Penger er ikke løsningen på alt, men nå opplever vi altså at økonomien i kollektivtrafikken er så dårlig at rutetilbudet innskrenkes, og prisene forblir etter min oppfatning for dyre. Får vi en situasjon der det blir mindre og mindre attraktivt, vil bussene gå tomme, og økonomien i det vil bli en nedadgående spiral. Den kollektivtrafikken vi nå ser, må være funksjonell og oppfattes av forbrukeren som stabil.

Jeg håper at vi, når vi etter hvert går inn i forhandlinger, ser hvordan økonomien kan være en av de barrierene vi kan bryte ned for å få flere folk til å ta kollektivtransport.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:43:22]: Fra statens side sørger vi for rammefinansiering, som vi har vært inne på. Når det gjelder byvekstavtalene, sørger vi også for direkte tilskudd til å utvikle kollektivtransporten. Vi bruker betydelige midler på det. Når vi skal få folk til å reise kollektivt, henger det sammen med den totale politikken rundt transport – hvordan man priser bruk av bil, hvordan man priser utslipp, og hvordan man legger til rette for at vi skal få flest mulig til å bruke kollektivtransport, særlig i de store byområdene.

Det som er viktig å også ha med seg i denne diskusjonen, er at 2024 var et år hvor man hadde rekordhøye tall både på buss på kollektivsiden og også på togsiden når det gjelder antall passasjerer. Det går i riktig retning, men vi skal selvfølgelig passe på at vi får den utviklingen også framover.

Bård Hoksrud (FrP) [12:47:19]: Det er godt å høre at statsråden vil følge med. Problemet er altså at studien var ferdig allerede i fjor. Svenskene har gått videre og sørget for at man kan få gjort noe med dette. Den testen man bruker i Norge, ble det advart mot allerede i 2005. Det er mange mennesker i Norge som kunne kjørt uten problemer og ville vært helt innenfor, men på grunn av et byråkrati som fortsatt jobber og holder på lenge etter at studien er ferdig, står vi fortsatt på samme sted i oktober året etter. Kan ikke statsrådene gjøre en skikkelig innsats for å få fortgang på dette? Det hjelper ikke at man bare skal møte noen nå i oktober. Da kommer det vel til å ta lang tid fortsatt, og det er altså mange mennesker som ikke får muligheten til å kjøre bil, som åpenbart kunne kjørt bil hvis man hadde endret dette i tråd med ønsket.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:48:24]: Jeg forstår godt utålmodigheten. Jeg tror også representanten forstår at det er behov for å ha grundige vurderinger av dette. Det er jo et alvorlig saksfelt. Vi ønsker å ivareta individenes mulighet for å ha frihet til å kjøre bil, samtidig som vi skal opprettholde trafikksikkerheten. Derfor må vi gjøre et grundig arbeid med dette.

Det som skal vurderes, er om vi kan endre definisjonen av begrepet «synsfeltutfall» i regelverket, og fastsettelse av grenseverdier for synsfeltutfall som kan påvirke kjøreevnen og dermed retten til å føre motorvogn. Man skal vurdere valg av metode for undersøkelse av synsfeltutfall og økt bruk av praktisk kjørevurdering som en del av den individuelle vurderingen, eventuelt også endringer i forskrift og veileder basert på vurderingene over. Det er et lite stykke arbeid som må gjøres, men jeg har ikke noe ønske om at dette skal ta lengre tid enn strengt tatt nødvendig.

Bård Hoksrud (FrP) [12:49:09]: Det er greit å si at man skal utrede, og det er vi enige om at man skal gjøre på en ordentlig måte, men dette har man holdt på med lenge, og man har egentlig holdt på lenge før denne studien var ferdig. Det er stilt spørsmål om det, og det har vært debatt om det. Når det gjelder disse sakene og spesielt denne, oppleves Helsedirektoratet i Norge som frøken Vilikke – veldig negative til å ta inn over seg fakta og nye vurderinger som er gjort gjennom dette studiet, og til å se mot naboland og andre som nå velger å gjøre det på en helt annen måte. Statsråden sier at Norsk Glaukomforening er invitert til et møte i oktober. Deres opplevelse var at de skulle vært invitert på møtet den 26. august, men da ble de ikke invitert inn. Det er det som gjør at man begynner å stille spørsmål om det er noen motkrefter som hele tiden prøver å skyve dette foran seg, istedenfor å være handlekraftig. Jeg utfordrer statsråden til å vise at han er en handlekraftig statsråd som er opptatt av trafikksikkerhet – det er vi alle – men også en som handler og gjør noe.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:50:15]: Jeg skal være en så handlekraftig statsråd som mulig i alle saker, men jeg mener bestemt at vi i hvert fall må høre på de faglige rådene vi får i prosessene, og jeg vil i hvert fall ikke underbygge det å karakterisere Helsedirektoratet. Mitt inntrykk av Helsedirektoratet er som et veldig faglig kompetent organ som er helt nødvendig for det norske samfunnet. Derfor har jeg stor tiltro til at de bidrar til å belyse denne saken på en god måte. Jeg har ingen grunn til å tro at de har noen andre intensjoner i denne saken enn å bidra til faglig å opplyse den, slik at vi kan gjøre gode vurderinger og ta gode beslutninger.

Mudassar Kapur (H) [12:53:58]: Dette blir en miks av noe historieskriving og generell oppramsing av hvordan kommuneøkonomien fungerer, men det var absolutt ikke svar på noen av mine spørsmål. Jeg skal komme litt tilbake til det etterpå, men bare for å ta handlingsrommet først: Jeg tror at hvis vi lærte noe av forrige budsjett – som av regjeringen selv ble stemplet som det beste på 15 år, men noen dager etterpå var det det verste på 40 år, og man måtte legge på 5 mrd. kr ekstra – er det at handlingsrommet pleier å krympe utover høsten sammenlignet med regjeringens egne pressemeldinger. Det er derfor jeg er litt opptatt av at vi i tillegg til økonomien også må sørge for å holde kostnadstrykket ute i kommunene nede. Det gjør vi gjennom å ha færre statlige oppgaver trykket ned på dem.

Kan statsråden gjøre et nytt forsøk på å fortelle meg hvilke konkrete tiltak det er som er foreslått i statsbudsjettet nå, som vil lette på det statlige styringstrykket i 2026?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:54:58]: Når vi har satt ned en kommunekommisjon og gitt den et veldig romslig mandat, er det fordi vi ønsker alle mulige gode innspill i den prosessen vi skal gjennomføre. Jeg vil ønske representanten Kapur og partiet hans velkommen etter. I hele den perioden den forrige regjeringen satt, var jeg lokalpolitiker, og jeg klarer iallfall ikke i farten å erindre en eneste lettelse på det statlige styringstrykket gjennom de årene.

Den første rapporten fra kommunekommisjonen forventer jeg å få på nyåret. Da kommer vi i departementet til å kaste oss over den, og så kommer vi til å foreslå tiltak etter hvert som vi får bearbeidet de forslagene som kommer.

Vi tar allerede mange grep som også påvirker kommunene. Vi tar mange grep for å sikre å nå ambisjonen om 130 000 flere boliger innen 2030. Det er forenklingsgrep, det er grep jeg opplever at kommunesektoren tar godt imot. Vi har hatt en arbeidsgruppe som på rekordtid la fram 72 forslag. Vi har allerede satt i verk 26 av dem og vil fortløpende kunne legge fram flere. Vi tar grep, men kommisjonsarbeid har jeg veldig stor respekt for.

Mudassar Kapur (H) [12:56:18]: La meg bare minne statsråden om at grunnen til at vi i det hele tatt har en kommisjon akkurat nå, er et forslag som ble fremmet av Høyre her i Stortinget, og som andre partier prisverdig nok – for her må jeg dele skrytet med de andre partiene også – ble med på.

Det er veldig fint med kommisjoner, det er fint at man setter i gang tiltak osv., men det er jo ikke regjeringen selv som har laget disse forenklingstiltakene. De kommer fra bransjen. Det er bra at man hele tiden ber om innspill, men når regjeringen Støre tross alt gjennom denne statsråden er på sin femte kommunalminister på fire år, er jeg opptatt av at det kanskje er på tide å legge fram noen konkrete forenklingsforslag og ikke bare drive med innspillsrunder.

Jeg spør en siste gang: Hvilke helt konkrete forslag har statsråden i statsbudsjettet som vil få ned styringstrykket ute i Kommune-Norge i 2026?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:57:18]: Jeg har redegjort for mange tiltak, og vi skal som sagt i tillegg arbeide raskt.

Jeg tenker at kommunekommisjonen er et godt eksempel på at når Høyre glimter til og fremmer gode forslag, er det ingen allergi hos Arbeiderpartiet mot å følge dem opp. Jeg ønsker egentlig representanten Kapur lykke til med det.

Selv om det er en samlet regjering som har dette som et viktig prosjekt, tror jeg det ikke bare i departementsstrukturen, men også blant organisasjoner og de politiske partiene kommer til å være motstand når vi skal gjøre forenklinger og redusere det statlige detaljstyringstrykket.

Jeg oppfordrer heller egentlig representanten Kapur tilbake om å se til at Høyre blir en støttespiller, så vi klarer å lande klokt og godt og sikre det som er det viktigste med disse tiltakene vi nå er i gang med, nemlig å sørge for at kommunene klarer de omstillingene de står i, og kan levere gode velferdstjenester til det norske folk også i framtiden. Da må vi klare å ta ned det statlige styringstrykket, og det skal vår regjering klare, hvis Stortinget ønsker å være med på det.

Tom Staahle (FrP) [13:02:44]: Takk for svaret. Jeg må jo også si jeg er glad for at statsråden er opptatt av forebygging. Det er noe vi deler.

På østkanten i Oslo er det 19 135 ungdommer. Det vil si at det er én forebygger per 273 ungdommer. På Romerike er tilsvarende tall 21 721 ungdommer fra 13 til 17 år, og det vil si at det er én forebygger per 1 448 ungdommer. Når man snakker om forebygging og har en ambisjon om forebygging, er spørsmålet mitt til statsråden: Mener statsråden at disse tallene underbygger statsrådens ambisjoner og stadige utspill om viktigheten av forebygging? Tror statsråden at politiet på Romerike får gjort en god forebyggende jobb med denne ressursforskjellen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:03:40]: Det er viktig for meg å anerkjenne at politiet har et komplekst samfunnsoppdrag, og at de er i en utfordrende situasjon ressursmessig og økonomisk. Samtidig er det gitt betydelige styrkinger av politibudsjettet, og den fordelingen ut er det som sagt Politidirektoratet og politimestrene som står for. Jeg anerkjenner at de står i dette. Det er også en av grunnene til at jeg nå vil be politiet utrede hvordan de kan utnytte ressursene best mulig for bl.a. å redusere den underliggende utgiftsveksten. Grunnen til at jeg sier dette, er at jeg ser at politiet trenger å bruke sine ressurser mindre på å betale regninger, og mer på å få en effektiv både forebygging og bekjempelse av kriminaliteten.

Tom Staahle (FrP) [13:04:44]: Fremskrittspartiet er også opptatt av å ha et effektivt politi som forebygger kriminalitet. Statsråden begynte sitt første svar med å ramse opp alle de beløpene som er gitt til politiet over år. Politiets Fellesforbund stilte krav om 2 mrd. kr til politibemanning utover pris- og lønnsvekst for neste års statsbudsjett. Det har ikke statsråden og regjeringen imøtekommet. Den økningen som regjeringen legger opp til, dekker knapt pris- og lønnsveksten. Når vi ser framveksten av kriminalitet, spesifikt ungdomskriminalitet, varsler Politiets Fellesforbund at man ikke vil kunne klare å bekjempe det med de tildelte midlene som nå ligger i statsbudsjettet. Er statsråden av den oppfatning at politiet bruker ressursene som nå er gitt, feil – gitt påstanden om at de har fått flere midler – eller er det slik at Politiets Fellesforbund har rett i at det er for lite midler disponibelt for politiet til å drive kriminalitetsforebyggende arbeid?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:05:47]: Politiet må utnytte de ressursene de har, og de bevilgningene de får. Jeg mener at innenfor den satsingen som er gjort på politiet, og som videreføres – som sagt 5,6 mrd. kr siden 2021, en økning på 31 pst. – er det viktig å si at en har et handlingsrom til virkelig å prioritere det som forebygger kriminaliteten, men også det som avdekker og oppklarer, slik at en klarer å iretteføre kriminaliteten. Politiet står i et utfordrende kriminalitetsbilde og en utfordrende ressurssituasjon, og det er en av grunnene til at vi nå må gå inn og se på hvordan disse ressursene brukes, nettopp for å ha mulighet til å få kontroll på den underliggende utgiftsveksten og kunne bruke midlene på mest mulig politikraft, mest mulig kriminalitetsbekjempelse og best mulig for å sikre trygghet for folk i hele landet.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:10:50]: Her er det mange ting man kunne kommentert, men for å ta det siste først: Jeg vil minne statsråden om at kvoteflyktninger altså er flyktninger som FN mener ikke kan få beskyttelse i nærområdene, og som derfor er i en spesiell situasjon. Jeg deler oppfatningen av at flyktningproblematikken i verden er stor og kompleks, og at Norge på ingen måte alene kan løse den. Samtidig betyr jo det at Norge må være med og yte sitt bidrag. Jeg vil spesielt spørre: Hvor få skal det komme fra Ukraina for at vi kan ta imot mer enn 100 kvoteflyktninger, særlig sett i lys av at antallet flyktninger fra Ukraina har gått betraktelig ned, både i fjor og i dette året?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:11:46]: Det er ikke mulig for meg å gi et eksakt tall der. Det jeg kan si, som allerede er sagt, er at vi skal ha en bærekraftig og god politikk på dette området. Vi må ta høyde for at det fortsatt er usikkerhet knyttet til ankomsttallene fra Ukraina, vi har jo sett nå i de siste ukene at det har økt både i Norge og i andre europeiske land. Det betyr at vi må se dette i sammenheng. Regjeringen har lagt fram dette budsjettforslaget, med 100 kvoteflyktninger, og det har vi ment at balanserer det hele godt, ut fra de grunnleggende verdiene vi har, og hvordan vi ønsker å utforme og gjennomføre vår politikk på dette området.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:12:40]: Det er litt vanskelig å forstå når Arbeiderpartiet faktisk skriver i partiprogrammet sitt at FNs kvoteflyktningsystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse, at man likevel har lagt så liten vekt på kvoteflyktningene sett opp mot de andre antallene, særlig fordi forskjellen på 100 kvoteflyktninger og 1 000 kvoteflyktninger antakeligvis ville betydd ganske lite i den store integreringssammenhengen i Norge, men ville betydd veldig mye for de 900 flyktningene det er snakk om. Da vil jeg minne om at vi har 357 kommuner i Norge, og dvs. at det er ca. en kvart kvoteflyktning på hver kommune. Har ikke statsråden tiltro til at kommunene har mulighet til å kunne ta imot noe mer enn det når det gjelder kvoteflyktninger, særlig fordi man har bygd opp et godt apparat de siste årene fordi det har kommet mange flyktninger fra Ukraina?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:13:42]: Som sagt: De prognosene vi opererer med – særlig for ankomst fra Ukraina, men også fra andre land – gjør at vi har ment at det riktige nå er å foreslå et antall på 100 kvoteflyktninger. Det er 15 land i Europa som faktisk har et program for kvoteflyktninger. I verden er det i tillegg Canada, Australia og USA som har sånne programmer. Så at vi har dette programmet, viser også at vi tar det på alvor.

Med det samlede kvotenivået som er i Europa, var det i år ti land i Europa som mottok over 100 overføringsflyktninger. Ja, vi har i Norge over tid tatt imot mange kvoteflyktninger. Vi har hatt høye tall der. Fordi situasjonen i våre nærområder, med Ukraina, er som den er, har vi altså nå foreslått og mener at det er riktig å sette en kvote på 100.

Tage Pettersen (H) [13:17:35]: Takk for svaret. Det er helt riktig, som statsråden sier, at etter de innstrammingene som er gjennomført, ble det lavere ankomsttall, men per forrige uke er det altså registrert 9 312 søknader om kollektiv beskyttelse, i tillegg til rundt 1 000 ordinære asylsøknader. Ser vi på de siste fem ukene, har det vært omtrent en tredobling i antallet ankomster per uke. Og da må jeg gjenta spørsmålet om hvor trygg statsråden er på de anslagene som ligger til grunn i statsbudsjettet for 2026, der man også skriver at det er spesielt stor usikkerhet knyttet til fordrevne fra Ukraina. I forrige spørsmålsrunde her, om kvoteflyktninger, ble det fra statsrådens side sagt at man har satt det tallet så lavt fordi man er usikker på prognosene.

Spørsmålet er hvordan statsråden kan trygge storsamfunnet på at man faktisk kan forholde seg til de 10 000 – at det er reelle tall – som ligger i budsjettet.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:18:34]: For 2025 oppjusteres prognosene for antall personer som søker kollektiv beskyttelse, med 2 500, mens prognosene for ordinære asylsøkere reduseres med 1 700. Så totalt er det anslått at 15 200 vil søke beskyttelse i 2025 og 16 000 i 2026. Ved en uventet økning i antall asylankomster har UDI fullmakt til å overskride bevilgningen dersom det er nødvendig for å sikre en forsvarlig innkvartering av personer som søker beskyttelse. Så slik utlendingsforvaltningen er i dag, tas det høyde for det.

Tage Pettersen (H) [13:19:20]: Takk for svaret igjen. Som statsråden vet, står Kommune-Norge i knestående når det gjelder arbeidet med asylsøkere og bosetting. Sarpsborg kommune har vedtatt å lage en strategi for å redusere andelen flyktninger før bystyret tar stilling til bosettingsvedtaket for 2026.

I regjeringens budsjett er det foreslått å kutte 666 mill. kr til drift av asylmottak, 73 mill. kr til vertskommuner for asylmottak og 114 mill. kr i støtte til beboere på asylmottak. Flere ankomster enn det er budsjettert for, resulterer da veldig fort i økte kostnader for nettopp kommunene og vertskommunene. I tillegg til det framkommer det også av regjeringens budsjettforslag at integreringstilskuddet ikke dekker mer enn 90 pst. av kommunenes kostnader. Med andre ord må kommunene hente en tikroning fra andre områder for hver hundrelapp de bruker på integreringsarbeid, eller som de får dekket av regjeringen.

Hvordan kan da statsråden trygge kommunene på at man skal begrense ankomstene utover anslaget på 10 000 og dekke kostnadene kommunene vil få dersom anslaget bommer, og det blir høyere ankomsttall?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:20:28]: Da må jeg komme tilbake til at regjeringen skal ha en kontrollert, rettferdig og bærekraftig migrasjon. Det ligger fast i vår innvandringspolitikk. Det at det er bærekraftig, betyr jo også at kommunene skal kunne være i stand til dette.

Og som sagt: Prognosene for 2026 er anslått til 16 000 totalt når det gjelder å søke beskyttelse. For UDIs vedkommende har en også en fullmakt til å overskride disse bevilgningene, som jeg sa i svaret mitt på forrige spørsmål.

Fra regjeringens side følger vi med på dette. Vi følger dette tett, og vi har en løpende vurdering av behovet for innstramminger. Vi kan også raskt sette i verk tiltak hvis det er behov for det, slik en gjorde høsten 2024, ved å avskjære muligheten for kollektiv beskyttelse for nyankomne fra tilstrekkelig trygge områder i Ukraina.

Anna Molberg (H) [13:24:49]: Jeg takker for svaret. Vi vet jo ikke om endringene statsråden viser til, skyldes regelverk eller endringer i konjunkturer. Det som er helt sikkert, er at bedriftene selv rapporterer om økt overtid og midlertidige ansettelser. Statistisk sentralbyrå meldte også før jul i fjor om at det var en økning på hele 36 000 midlertidig ansatte.

De sosialistiske partiene på Stortinget har jo også mye større ambisjoner. Både SV og Rødt ønsker et nasjonalt innleieforbud. Allerede før forhandlingene om budsjett har begynt, har Arbeiderpartiet måttet gi over 1 mrd. kr til ferjer og studielån – og dyrere blir det – men et nasjonalt innleieforbud koster ikke så mye penger for staten. Da er spørsmålet:

Kan statsråden garantere at det ikke blir ytterligere innstramminger i innleiereglene?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:25:48]: Jeg tror ingen statsråd skal stå i Stortingets sal og garantere for hvilke eventuelle vedtak Stortinget vil fatte framover, men det jeg kan si, er at jeg er glad for at vi får kunnskap og forskning fra flere på dette området. Vi vet ennå ikke nok om hvordan regelendringene virker. Det er også derfor vi har satt i gang en følgeforskning, som Fafo fikk i oppdrag å gjennomføre. De la fram en delrapport i 2024 og skal legge fram sin sluttrapport i 2026. Jeg er opptatt av å hente inn kunnskap fra ulike aktører.

Tall fra SSB viser imidlertid at antallet ansatte i bemanningsbedrifter ble redusert med ca. 7 000 sammenliknet med perioden like før regelendringene. Nedgangen stoppet opp i 2024–2025. Færre leies ut til bygg, kontoryrker, lager og transport, men flere leies ut til industri, ingeniøryrker og helse og omsorg.

Det er helt riktig, som har blitt sagt her, at man ikke kan si nøyaktig hvor mye som skyldes regelverk, og hvor mye som skyldes redusert aktivitet i byggenæringen.

Anna Molberg (H) [13:26:57]: Det blir spennende å følge forhandlingene om budsjettet. Nå er budsjettet lagt fram, og vi ser dessverre ingen tegn til bedring når det gjelder å få flere inn i arbeidslivet. Vi har over 17 mrd. kr ekstra vi skal bruke på sykepenger, arbeidsavklaring og uføretrygd det neste året. 700 000 nordmenn står utenfor arbeidslivet. Det er en gruppe mennesker på størrelse med Oslos befolkning. Da er det et paradoks at vi har et enormt behov for arbeidskraft. Mange av dem som har falt utenfor arbeidslivet, vil gjerne komme tilbake, om ikke fullt ut så i hvert fall delvis. Så deltid og innleie kan faktisk bidra til at mennesker får foten innenfor en arbeidsplass.

Før innleieinnstrammingene kom 40 pst. av alle ansatte i bemanningsbyråene fra arbeidsledighet. Etter regjeringens innleieinnstramminger er det tallet bare 23.

Er statsråden enig i at både deltid og innleie kan bidra til å inkludere flere i arbeidslivet?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:28:01]: Jeg vil starte med å si at denne regjeringen har ingen planer om å gjøre nye endringer i form av innstramming i regelverket nå, som representanten Molberg spurte om i forrige spørsmål.

Jeg deler bekymringen over at det er for mange som står utenfor arbeidslivet. Det er også nettopp derfor vi har lagt fram en ganske offensiv jobbpakke i dette budsjettet – vi vil senke terskelen for å komme inn for å finne flere veier inn i arbeidslivet for dem som står lengst unna. Likevel: Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at det skal være en klar hovedregel om at arbeidstakere bør ansettes fast og direkte, i et topartsforhold. Det er ikke minst viktig at unge som skal inn i arbeidslivet, tidlig eller for første gang, møter et trygt og organisert arbeidsliv. Derfor har vi styrket regelverket slik vi har gjort – ved å gi de innleide flere rettigheter, ha flere faste og direkte ansettelser og sikre at det skal være seriøse bemanningsbedrifter.