Ordinær spørretime

• 1. Fra Liv Gustavsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Stortinget har vedtatt et lovverk som tydelig slår fast at seksuell omgang uten samtykke er straffbart. Samtidig vet vi at mange saker aldri når politiet. Om en 14 år gammel jente på institusjon betror seg om at hun har vært utsatt for overgrep eller voldtekt, er det slik at helsesykepleiertjenesten har en klar og ubetinget plikt til å melde fra til politiet, og mener statsråden at dagens regelverk er tilstrekkelig tydelig for å sikre at barn som varsler, faktisk får den rettssikkerheten og beskyttelsen lovverket forutsetter?

• 2. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Ringerike sjukehus står i fare for å misse urologi-tilbodet, som i dag utgjer om lag 40 prosent av kirurgisk aktivitet på sjukehuset. Føretaket har i tillegg sett i gang ein stor prosess med framtidig oppgåve- og funksjonsfordeling, der det er fare for at både fødeavdelinga og akuttfunksjonar vert sentraliserte. Vil statsråden bidra til at avvikling av urologi ved Ringerike sjukehus i det minste vert utsett og sett i samanheng med den heilskaplege gjennomgangen, og vil statsråden stoppe sentralisering av akutt- og fødetilbod på lokalsjukehusa?

• 3. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Mange migrenepasienter som har fått lindring med CGRP-hemmere, er nå bekymret for fremtiden. Det har de god grunn til når vi ser retningslinjene som er laget på Ullevål sykehus. Dette mener Fremskrittspartiet strider med Stortingets vedtak og pasientenes grunnleggende rett til en individuell vurdering. Vil statsråden gi helseforetakene beskjed om at behandlingspause ikke skal pålegges, men kun kan vurderes individuelt i møte med pasienten?

• 4. Fra Bjørn Larsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har i svar til Stortinget og i media vært svært positiv til intermediærsenger i Mosjøen, et tilbud som er blitt utsatt flere ganger. Nå opplyses det at tilbudet som først ble omtalt som ti senger, deretter ble åtte, og det siste tallet er nå kun fire senger. Var dette nivået statsråden så for seg da ordningen ble løftet frem som et viktig tiltak for Helgeland etter nedleggelsen av akuttfunksjonene, og er ministeren fornøyd med utviklingen?

• 5. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet fra regjeringen om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Regjeringen snakker om at ventetidene går ned, men fortsatt opplever mange alt for lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister, og regjeringen snakker mest om ventetiden for den første kontakten pasienten har med sykehuset, og ikke når behandlingen faktisk starter. Er ventetidsløftet blitt en ventetidsbløff?

• 6. Fra Tom Staahle (FrP) til finansministeren

  Regjeringen har gjentatte ganger hevdet at de fører en politikk som vil bidra til lavere renter. Prisene i Norge steg med 0,6 prosent fra desember 2025 til januar 2026. I januar 2026 var prisveksten 3,6 prosent høyere enn for ett år siden. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energivarer og er justert for avgiftsendringer, var 3,4 prosent. Norges Bank har i sine prognoser ligget inne med et estimat på 2,9 prosent prisvekst. Mener fortsatt statsråden at regjeringens politikk vil bidra til en lavere rente?

• 7. Fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til finansministeren

  De tyske regjeringspartiene har besluttet å etablere en egen task force for å finne tiltak for lavere drivstoffpriser. Arbeiderpartiets tyske søsterparti SPD argumenterer for at de høye drivstoffprisene rammer sosialt skeivt og særlig er problematiske for arbeidsfolk med lav inntekt. I Norge begynner drivstoffprisene nå å bli svært høye. Vil statsråden ta initiativ til en tilsvarende arbeidsgruppe i Norge som raskt kan vurdere og iverksette målrettede tiltak for å redusere drivstoffkostnadene for folk og næringsliv?

• 8. Fra Erlend Wiborg (FrP) til samferdselsministeren

  Når ble statsråden første gang varslet om at dobbeltsporet Haug–Seut kunne bli utsatt, og kan statsråden redegjøre for hvilke skriftlige eller muntlige varsler fra Bane NOR, eller andre, som er mottatt fra mars 2024 til i dag om at prosjektets framdriftsplan, inkludert omtalt byggestart rundt 2030, ikke var realistisk gitt bevilgningene og investeringsrammene?

• 9. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Etter det dramatiske steinskredet ved Fjæra i Etne kommune kan E134 bli stengt i lang tid. Når hovedveien mellom øst og vest i landet må stenges over et lengre tidsrom, skaper dette store vanskeligheter for både person- og næringstransport. Faren for ras- og skred langs både riks- og fylkesveinettet skaper utrygghet mange steder i landet. Regjeringen har flyttet ressurser fra veisektoren. Ser statsråden nå at dette er feil prioritering?

• 10. Fra Oda Indgaard (MDG) til samferdselsministeren

  Bane NOR har varslet massive kutt i utbyggingene av norsk jernbane, uten å presisere hvilke strekninger det er snakk om. Det har skapt usikkerhet i befolkningen, for pendlere og for kommunepolitikere over hele landet. Samferdselsdepartementet kalte Bane NOR inn til et møte for å diskutere saken 4. mars og uttrykte i den forbindelse bekymring for om dette er i tråd med Stortingets prioriteringer. Hvilke utbyggingskutt er det togreisende må tåle, og hvilke grep gjør statsråden for å sikre bedre kontroll i jernbanesektoren?

• 11. Fra Anna Molberg (H) til samferdselsministeren

  Forsinkelsen på dobbeltsporet mellom Oslo og Hamar har kommet som et sjokk. Milliarder er brukt, og byggingen er godt i gang, mens Hamar vokser i stor fart til å bli en del av både bo- og arbeidsmarkedet i Oslo-regionen. Det er viktig for alle nå å oppleve at det er politisk vilje til å minimere forsinkelsen og kostnadene. Mens vi venter på avklaring over Åkersvika, er det nødvendig at Hamar stasjon fullføres etter planen. Vil statsråden åpne for at Bane NOR kan starte prekvalifisering av leverandører for å fullføre stasjonen raskere?

• 12. Fra Amalie Gunnufsen (H) til samferdselsministeren

  I januar vedtok Stortinget at regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2026 skulle legge frem et forslag til forlenget nedbetalingstid av lånene på prosjektet E39 Mandal–Kristiansand, slik at bompengebelastningen for privatbiler og nyttetransport på strekningen går ned. Hva er fremdriftsplanen til saken, og kan Stortinget forvente at saken legges frem i samleproposisjonen før påske slik at Stortinget får fullført behandlingen av saken før sesjonen avsluttes?

• 13. Fra Erling Sande (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

  Kart frå mellom anna Noregs vassdrags- og energidirektorat gjev kommunane nyttig informasjon om naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv om kartgrunnlaget nokre stader ikkje har nødvendig detaljnivå til å avgjere om det er ein konkret risiko. Tilbakemeldingar frå fleire er no at krav om ytterlegare naturfarekartlegging får unødvendig stort omfang. Sjølv for å realisere mindre tiltak på eige hus og eigedom blir det kravd at folk gjer dyre naturfarekartleggingar. Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?

• 14. Fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

  Regjeringens forslag om å åpne nettolønnsordningen for alle skip i hele EØS-området har sendt sjokkbølger inn i hele det maritime Norge. Nettolønnsordningen har tjent Norge godt. Den sikrer anstendig lønn for våre sjøfolk, og bidrar til at norske skip seiler under norsk flagg. Rederiforbundet, LO og sjømannsorganisasjonene skriver i felles brev: «Etter vårt syn inneber dette forslaget ei vesentleg svekking av rammevilkåra for det norske flagget og Noregs posisjon som maritim nasjon». Hva ønsker regjeringen å oppnå med forslaget?

• 15. Fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

  Nærings- og fiskeridepartementet har i bestilling av 2. februar 2026 bedt Kystverket utarbeide forskriftsendringer for en betydelig liberalisering av farledsbevisordningen. Grunnlaget for bestillingen mangler en reell sikkerhetsfaglig vurdering og tar ikke inn over seg den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i 2026. Hva er årsaken til at statsråden vurderer det nødvendig med en slik liberalisering av losplikten, og hvilke sikkerhetspolitiske vurderinger ligger til grunn?

• 16. Fra Finn Krokeide (FrP) til forsvarsministeren

  Forskere anslår etter nye undersøkelser at det ligger et sted mellom 2 000 og 3 000 tonn ammunisjon på bunnen av Mjøsa. For et drøyt år siden var forskernes anslag på omtrent 200 tonn. Ammunisjonen inneholder sprengstoff og tungmetaller. Det er også alvorlig at det nå er indikasjoner på at det ligger dumpet ammunisjon nærmere land enn det som har vært oppdaget tidligere. Det er staten ved Forsvaret og Raufoss Ammunisjonsfabrikker som har dumpet ammunisjonen i Mjøsa. Hva vil statsråden foreta seg for å rydde opp i denne situasjonen?

• 17. Fra Stian Storbukås (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Er statsråden tilfreds med at åtte av 20 sivilforsvarsdistrikter ikke utførte tilsyn av tilfluktsrom i 2025?