Stortingets arbeid – i tall

Les tallene for det parlamentariske arbeidet i sesjonen 2020–2021.

Statsminister Erna Solberg redegjør 7. april 2021 for hvordan Norge skal gradvis åpnes etter covid-19-pandemien. Foto: Benjamin A. Ward/Stortinget.
Statsminister Erna Solberg redegjør 7. april 2021 for hvordan Norge skal gradvis åpnes etter covid-19-pandemien. Foto: Benjamin A. Ward/Stortinget.

Se også sentrale saker i sesjonen 2020–2021

I stortingssesjonen 2020–2021, den fjerde sesjonen i valgperioden 2017–2021, har Stortinget holdt 105 møter og behandlet 672 innstillinger fra komiteene. Stortingsrepresentantene har så langt stilt 2845 spørsmål til regjeringen.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2020–2021

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2020–2021 ble det holdt 105 plenumsmøter. Dette er tre flere enn i forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker i sesjonen 2020–2021, sammenlignet med tidligere sesjoner 

Saksgrunnlag 2015–2016 2016–2017 2017–2018 2018–2019 2019–2020 2020–2021
Proposisjon 161 188 123 148 150 235
Melding 39 49 22 27 29 45
Redegjørelse 9 12 16 15 14 21
Representantforslag 126 195 206 169 137 347
Grunnlovsforslag 27 0 8 21 16 0
Dokumentserien* 25 33 23 27 20 28
Andre saker** 27 18 39 23 26 24
Innberetning 3 2 9 4 10 5
Totalt 417 497 446 434 402 705

Stortinget har behandlet 705 saker i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). En stor andel av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Stortinget har også behandlet flere saker med opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse, og mengden representantforslag har gått dramatisk opp sammenlignet med de tre foregående sesjonene. Dette skyldes nok mye den parlamentarisk situasjonen etter at FrP gikk ut av regjering.

*Denne sakstypen inneholder blant annet publikasjoner fra organer tilknyttet Stortinget, f.eks. Riksrevisjonen.
**Dette kan f.eks. være saker fra presidentskapet, valgkomiteen eller saker initiert av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2020–2021, sammenlignet med tidligere sesjoner

Innstillinger 2006-2021.jpg

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren over ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2019–2020, sammenlignet med tidligere sesjoner. Ut fra figuren ser vi en tydelig tendens til et noe lavere antall ferdigbehandlede innstillinger i den første sesjonen etter et stortingsvalg og så et gradvis høyere antall i fram mot neste stortingsvalg. Sesjonen 2020–2021 ligger godt over det som er vanlig i fjerde sesjon etter et stortingsvalg.

Besvarte spørsmål i stortingssesjonen 2020–2021, fordelt på parti og type spørsmål

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger. Til sammen er det stilt 2850 spørsmål til regjeringen i sesjonen 2020–2021 så langt. Dette tallet vil øke siden det kan stilles spørsmål helt frem til nytt Storting settes i oktober. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen.

Parti

Hovedspørsmål i muntlig spørretime

Spørsmål i ordinær spørretime

Interpellasjoner

Skriftlige spørsmål

A

48

62

11

785

Sp

28

104

14

527

SV

23

31

6

428

R

5

7

3

64

MDG

7

4

0

42

KrF

0

0

1

10

V

0

0

5

24

H

0

0

9

27

FrP

37

19

7

501

Uavhengig

0

0

0

11

Totalt

148

227

56

2419


Antall besvarte spørsmål i den muntlige spørretimen og interpellasjoner over tid

Interpellasjon vs muntlig spm.jpg

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på over tid er blitt tydelig mindre populær enn å stille spørsmål i den muntlige spørretimen. I de to siste sesjonene har antallet interpellasjoner imidlertid tatt seg noe opp igjen.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Antall skriftlige spm 2007-2021.png

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på. Antallet skriftlige spørsmål i denne sesjonen er allerede på et høyt nivå, og foventes å stige frem mot at sesjonen formelt avsluttes i slutten av september.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via data.stortinget.no.

Det understrekes at tallene er foreløpige og kan endre seg etter kvalitetssikring.


Sist oppdatert: 21.06.2021 08:18