Stortingets arbeid – i tall

Les tallene for det parlamentariske arbeidet i sesjonen 2021–2022.

Spørretimen 5. januar 2022. Foto: Stortinget.
Spørretimen 5. januar 2022. Foto: Stortinget.

Se også sentrale saker i sesjonen 2021–2022

I stortingssesjonen 2021–2022, den første sesjonen i valgperioden 2021–2025, har Stortinget holdt 97 møter og behandlet 468 innstillinger fra komiteene. Stortingsrepresentantene har så langt stilt 2897 spørsmål til regjeringen.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2021–2022

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2021–2022 ble det holdt 97 plenumsmøter. Dette er 8 færre enn i forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker i sesjonen 2020–2021, sammenlignet med tidligere sesjoner 

Saksgrunnlag 2016–2017 2017–2018 2018–2019 2019–2020 2020–2021 2021–2022
Proposisjon 188 123 148 150 241 149
Melding 49 22 27 29 46 18
Redegjørelse 12 16 15 14 21 17
Representantforslag 195 206 169 137 356 225
Grunnlovsforslag 0 8 21 16 0 12
Dokumentserien* 33 23 27 20 30 26
Andre saker** 18 39 23 26 22 36
Innberetning 2 9 4 10 5 6
Totalt 497 446 434 402 721 489

Stortinget har behandlet 489 saker i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). Dette er færre enn forrige periode, da det ble stilt usedvanlig mange representantforslag og regjeringen fremmet flere proposisjoner enn vanlig. Antall saker ligger på et mer normalt nivå denne sesjonen.

En stor andel av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Stortinget har også behandlet flere saker med opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse, og mengden representantforslag har gått mye opp de siste par årene sammenlignet med tidligere sesjoner.

*Denne sakstypen inneholder blant annet publikasjoner fra organer tilknyttet Stortinget, f.eks. Riksrevisjonen.
**Dette kan f.eks. være saker fra presidentskapet, valgkomiteen eller saker initiert av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2021–2022, sammenlignet med tidligere sesjoner

Ferdigbendlede innstillinger 2008-2022.jpg

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren over ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2021–2022, sammenlignet med tidligere sesjoner.

Ut fra figuren ser vi en tydelig tendens til et noe lavere antall ferdigbehandlede innstillinger i den første sesjonen etter et stortingsvalg og så et gradvis høyere antall i fram mot neste stortingsvalg. Sesjonen 2021–2022 ligger noe over det som er vanlig i første sesjon etter et stortingsvalg.

Besvarte spørsmål i stortingssesjonen 2021–2022, fordelt på parti og type spørsmål

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger.

Til sammen er det stilt 3444 spørsmål til regjeringen i sesjonen 2020–2021. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen.

Parti

Hovedspørsmål i muntlig spørretime

Spørsmål i ordinær spørretime

Interpellasjoner

Skriftlige spørsmål

H

59

157

35

451

FrP

41

107

5

848

SV

23

21

2

301

R

14

50

2

247

V

14

55

8

238

MDG

3

5

1

97

KrF

6

1

0

89

Pasientfokus

0

0

0

2

A

1

0

0

5

Sp

0

0

2

7

Totalt

160

397

55

2285


Antall besvarte spørsmål i spørretimen og interpellasjoner over tid

interpellasjon vs muntlig spm vs spørretime spm.jpg

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på ikke er like vanlig som å stille spørsmål i den muntlige spørretimen.

Muntlige spørsmål er spørsmål stilt i spontanspørretimen, statsråden har ikke sett spørsmålet i forkant. Spørsmål stilt i ordinær spørretime har blitt gjort kjent for statsråden i forkant slik at hen kan forberede svaret.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Antall skriftlige spm 2008-2022.jpg

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på.

Representantene har anledning til å sende skriftlige spørsmål til regjeringen hele året og antallet spørsmål forventes å øke fram mot sesjonslutt 30. september. Antallet skriftlige spørsmål i denne sesjonen ligger allerede på et høyt nivå og forventes å havne på omtrent det samme antallet som de to foregående sesjonene.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via data.stortinget.no.

Det understrekes at tallene er foreløpige og kan endre seg etter kvalitetssikring.


Sist oppdatert: 17.06.2022 15:35