Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske
forsamling for valgperioden 2009–2013 består av følgende representanter:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Erna Solberg (H),
leder | Tore Nordtun (A) |
Marit Nybakk (A),
nestleder | Siv Jensen (FrP) |
Sverre Myrli (A) | Ivar Kristiansen (H) |
Jan Arild Ellingsen (FrP) | Ola Borten Moe (Sp) |
Heikki Holmås (SV) | Hans Olav Syversen (KrF) |
Komitévervene er fordelt som følger:
Komité | Medlem |
Politisk komité | Erna Solberg
(delegasjonsleder) og
Marit Nybakk |
Forsvars- og sikkerhetskomiteen | Sverre Myrli og
Heikki Holmås |
Komiteen for sivile
dimensjoner av sikkerhet | Siv Jensen og
Ola Borten Moe |
Komiteen for økonomi
og sikkerhet | Tore Nordtun og
Hans Olav Syversen |
Vitenskaps- og
teknologikomiteen | Jan Arild Ellingsen og Ivar
Kristiansen |
Spesialgruppen for Middelhavsområdet
og Midtøsten | Jan Arild Ellingsen og Ivar Kristiansen |
For valgperioden 2005-2009 besto delegasjonen av
følgende medlemmer:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Per Ove Width
(FrP), leder | Eirin Faldet (A) |
Marit Nybakk (A),
nestleder | Sverre Myrli (A) |
Tore Nordtun (A) | Jan Arild Ellingsen (FrP) |
Jan Petersen (H) | Hans Olav Syversen (KrF) |
Heikki Holmås (SV) | Alf Ivar Samuelsen (Sp)/
Lars Peder Brekk (Sp) |
Alf Ivar Samuelsen erstattet Lars Peder Brekk 14. oktober
2008 som Senterpartiets medlem av delegasjonen.
NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) er
en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs 28
medlemsland. I tillegg deltar 14 assosierte land og observatører fra
ytterligere land og internasjonale organisasjoner. Forsamlingen
ble opprettet i 1955 og har sekretariat i Brussel. Den ledes av
en president som velges for 2 år. Det har utviklet seg en praksis
med rotasjon mellom en nordamerikaner, en europeisk konservativ
og en europeisk sosialist.
Forsamlingens formål er å arbeide for å fremme NATOs
målsettinger og bidra til større åpenhet om NATOs politikk. Den
engasjerer seg på de fleste områder som dekkes av Atlanterhavspakten.
Som ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger rettet til
NATOs råd og medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger.
NATOs generalsekretær taler ofte under forsamlingens sesjoner og
gir skriftlig svar på dens resolusjoner.
Sekretariatsfunksjonen for Stortingets delegasjon
til NATOs parlamentariske forsamling ivaretas av Stortingets internasjonale
sekretariat. Utenriksdepartementet betaler årlig kontingent til
forsamlingen etter anmodning fra Stortinget.
Alle medlemmer av Stortingets delegasjon deltar på
forsamlingens arrangementer gjennom året, herunder vår- og høstsesjonene,
komitémøter og seminarer. Forsamlingen har et aktivt engasjement
overfor nasjonalforsamlinger i ikke-medlemsland for å støtte demokrati
og stabilisering. NATO PAs omfattende virksomhet gir mulighet til
å styrke Stortingets kontakt med kollegaer på begge sider av Atlanteren
i samtaler om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, og med
partnere og assosierte land.
Det viktigste temaet i 2009 var utviklingen
i Afghanistan generelt og den NATO-ledede ISAF-operasjonen
spesielt. Afghanistan ville være alliansens hovedprioritet også
i årene fremover. Generalsekretær Anders Fogh Rasmussen understreket
under høstsesjonen at Al Qaeda ikke lenger hadde baser i Afghanistan,
men at organisasjonen umiddelbart vil etablere seg på nytt, skulle
NATO trekke seg ut. Han la ikke skjul på at kostnadene for NATO,
så vel personellmessige som økonomiske, var høye, men at kostnaden
ved å trekke seg ut ville bli mye høyere.
Debattene dreide seg i stor grad om veien videre, og
forsamlingen la til grunn at afghanske styrker og myndigheter gradvis
måtte overta ansvaret for egen sikkerhet. NATOs treningsmisjon ville spille
en sentral rolle i dette arbeidet, og flere delegasjoner la vekt
på behovet for å gi treningsmisjonen nødvendig støtte og bistand.
Generalsekretæren mente at man allerede neste år ville se økt ansvarsoverføring
til afghanske styrker.
Parallelt økte erkjennelsen for at sivil bistand
og utvikling ville stå sentralt i det videre arbeidet. Forsamlingen
sluttet opp om at FN måtte lede og koordinerer dette arbeidet, som
ville kunne legge grunnlaget for en robust og langsiktig utvikling. På
samme tide var det tvingende nødvendig at det ble stilt klare krav
og forventninger til president Karzhai og afghanske myndigheter
om å bekjempe korrupsjon og narkotikaproduksjon, og å forbedre og
profesjonalisere styresettet på alle nivåer.
Arbeidet med alliansens nye
strategiske konsept skjøt fart i løpet av 2009, og etter invitasjon
fra generalsekretæren arbeidet NATO PA med innspill i prosessen.
Dette arbeidet ble inntil sesjonen i Oslo i mai 2009 ledet av tidligere
stortingsrepresentant Jan Petersen. Under høstsesjonen ble det sirkulert
et foreløpig papir, og dette dannet grunnlaget for diskusjonene
i de enkelte komiteer. Etter planene ville forsamlingens omforente
innspill oversendes generalsekretæren våren 2010, i tide til alliansens endelige
skriveprosess.
Det foreløpige utkastet som ble sirkulert i
Edinburgh tok i korte trekk utgangspunkt i artikkel 5-forpliktelsen
og berørte forholdet mellom styrkenivå, gjennomføringsevne og ambisjoner. Det
drøftet måter å håndtere nye trusler på (cyber security,
maritim sikkerhet, energisikkerhet, masseødeleggelsesvåpen) og tok
opp behovet for et mer forpliktende samarbeid med partnerland og
andre internasjonale organisasjoner. Andre temaer som ble berørt
var artikkel 2 (bl.a. styrking av frie institusjoner og verdigrunnlaget de
er bygget på) og artikkel 10 (alliansens geografiske grenser). Et
sentralt punkt sett fra en parlamentarisk synsvinkel var behovet
for bedre kommunikasjon med egne borgere for å styrke oppslutningen
om NATOs kjerneverdier og gjennom dem, en balansert byrdefordeling
og solidaritet i fremtidige militære operasjoner.
Nestleder for den norske delegasjon, Marit Nybakk,
la i diskusjonen under høstsesjonen vekt på at arbeidsprosessen
var vel så viktig som det endelige konseptet. Hun sa videre at Norge
la vekt på at NATO måtte forbli en forsvarsallianse i
stand til å ivareta felles sikkerhetspolitiske utfordringer, og
at NATO måtte være et sentralt forum for transatlantisk
dialog.
Et annet viktig temaområdet var NATOs evne til å
tilpasse seg nye sikkerhetsutfordringer.Cyber defence, energisikkerhet, piratvirksomhet, spredning
av masseødeleggelsesvåpen og klimaendringer, var eksempler på dette.
Et stadig endret trusselbilde i hurtig utvikling krevde en langt
mer fleksibel allianse. Diskusjonene berørte blant annet følgende
oppgaver:
militær transformasjon
med vekt på mobilitet, fleksibilitet og utplasseringsevne (deployability)
sikre adekvate ressurser til nasjonale
forsvarsbudsjetter, bruke midlene smartere (relevant
capabilities), felles styrkebidrag (pooling
of resources)
videreutvikle et mer ansvarlig forhold
til Russland og samarbeide om felles interesser, uten at dette gikk
på bekostning av alliansens åpen dør-politikk
videreutvikle kontaktene med andre partnerland
intern reformprosess for å forbedre prosedyrer, sikre
bedre utnyttelse av egne ressurser og etterretning, gjøre det sivil-militære
samarbeidet mer sømløst.
Sverre Myrli la under høstsesjonen frem rapporten
«NATO and Cyber Defence». Erkjennelsen av
forebyggende arbeid og operative tiltak mot cyber-angrep var
økende, og fra flere hold ble det pekt på behovet for å løfte problemstillingen inn
i alliansens nye strategiske konsept. Rapporten pekte på behovet
for en helhetlig strategi, og at NATO manglet kommando- og kontrollsystemer
som tilpasset utfordringene. Flere etterlyste grundigere politisk
debatt om cyber-trusler i medlemslandene. Det var ulike synspunkter
på om nye trusler burde defineres inn som relevant for artikkel
5 eller om spørsmålet var bedre tilpasset artikkel 4 om konsultasjonsmekanismer.
I løpet av 2009 økte erkjennelsen i NATO PA om
behovet for å styrke sin kompetanse på nordområde- og arktiske sikkerhetsspørsmål.
Ikke minst hadde dette bakgrunn i det sterke fokus som de norske
innlederne hadde under vårsesjonen i Oslo. Nordområdene ble således
tema i flere sammenhenger, og NATO PAs byrå besluttet å utnevne
en nordområdekoordinater. Planer ble også lagt for en studietur
til Grønland og Island, og i forlengelsen av dette en egen nordområderapport
i løpet av 2010. Sikkerhetsutfordringer i nord ville likeledes komme
på dagsorden i NATO-Russland-parlamentarikerkomiteen i tiden fremover.
Under høstsesjonen ble Sverre Myrli valgt til
leder av underkomiteen Sub-Committee on Future Security
and Defence Capabilities i Defence and Security Committee.
Jan Arild Ellingsen fortsatte som nestleder i Sience
and Technology Committee, og Marit Nybakk ble valgt til leder av
sosialistgruppen.
Stortinget sto som vertskap for NATO PAs vårsesjon
ultimo mai 2009. Stortinget arrangerte tilsvarende sesjoner i 1994
og 1987. Sesjonen, som fant sted i Oslo Kongressenter, samlet opp
mot 750 deltakere fra NATOs medlems- og partnerland. Det forberedende
arbeidet ble organisert som et prosjekt, og i alt 70 av Stortingets
egne ansatte deltok i forberedelser og gjennomføring. Tilbakemeldingene
fra deltakere og samarbeidspartnere var svært positive, både når
det gjaldt det faglige innholdet, logistikken og de sosiale evenementene.
Statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre
og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim representerte den norske
regjeringen med innlegg i plenum (statsministeren) og to av fagkomiteene. NATOs
generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer og FNs spesialrepresentant
for Afghanistan, Kai Eide, holdt begge også innlegg under plenumssesjonen.
Oslo, den 24. februar 2010
Erna Solberg |
delegasjonsleder |