Nordisk Råd har i denne perioden prioritert avvikling av grensehindringer
mellom de nordiske landene, samt bevare og utvikle det nordiske
fellesskapet og den nordiske språkforståelsen. Samtidig har man
vektlagt samarbeidet med nærområdene; Østersjøen, Arktis, nordvestlige
Russland og utviklingen av den nordlige dimensjonen.
Arbeidet med å fjerne unødige grensehindre har høy politisk prioritet.
De nordiske statsministrene har gitt ministerrådet i oppdrag å utrede
og fjerne grensehindre. Alle land er forpliktet til å delta aktivt
i arbeidet, hvilket er nødvendig når lover og regler behøver å endres.
Men mange spørsmål kan være av bilateral karakter og kan løses direkte
mellom berørte land. Aller viktigst i arbeidet med å fjerne unødige
grensehindre er organisasjonen «Grensehinderforum» som statsministrene
opprettet høsten 2007. Arbeidet ledes av ambassadør Ole Norrback
fra Finland, mens norsk representant er Bjarne Mørk-Eidem. Forumet
har som oppdrag å identifisere grensehindre, prioritere blant disse
og forankre utvalgte grensehinderproblemer i sine respektive regjeringer,
samt få hjelp fra sine nasjonale myndigheter og ministerier til
å utarbeide konkrete løsningsforslag. Forumet skal rapportere til
statsministrene en gang pr. år. I den skriftlige rapporten fra ministerrådet
som ble framlagt til sesjonen, ble det fastslått at i perioden 1.
januar 2009–1. september 2009 har 10 konkrete grensehindre på ulike
områder som sosiale spørsmål og helse, næring, miljø og arbeidsmarked
mv. blitt avskaffet. Det er gledelige resultater av det nordiske
samarbeidet. De nordiske samarbeidsministrene besluttet på sitt
møte i februar 2010 å forlenge mandatet for grensehinderforumet
med ytterligere tre år, regnet fra 1. januar 2011.
Nordisk Råd har aktivt forsøkt å påvirke ministerrådets globaliseringsprosjekter
og gitt disse konkret innhold gjennom satsing på utdanning, forskning,
utvikling og innovasjon. Fra Nordisk Råds side er det fremmet kritikk
for at ministerrådet ikke i tilstrekkelig grad har forankret globaliseringsarbeidet
i rådet, og derav manglende informasjon for parlamentarikerne om
ministerrådets arbeid. Et tilbakevendende tema i diskusjonen mellom
Nordisk Råd og ministerrådet har vært knyttet til finansieringen
og utformingen av de ulike globaliseringsprosjektene. For budsjettåret
2009 avsatte ministerrådet 62 MDKK til ulike globaliseringsprosjekter,
og for 2010 5 MDKK mer.
Rådet deltok i statsministrenes globaliseringsforum, og var en
aktiv pådriver for en felles nordisk innsats under klimakonferansen
i København.
Stoltenbergrapporten ga nye impulser til diskusjonen om et fordypet
nordisk utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid. Nordisk Råds seminar
om Nordens rolle innen den internasjonale krisehåndteringen i samband
med høstmøtene høsten 2009 knyttet an til det utenriks- og sikkerhetspolitiske
samarbeidet, og hovedinnleggene ble holdt av Thorvald Stoltenberg og
tidligere president Martti Ahtisaari.
Den 7. januar 2010 diskuterte Stortinget Innst. S. nr. 125 (2009–2010)
fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid, jf. Meld.
St. 6 (2009–2010) Nordisk samarbeid og Innst. 126 S (2009–2010)
fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008–1. halvår 2009, jf.
Dokument nr. 21 (2008–2009).
Saksordfører Sverre Myrli (A) presiserte innledningsvis at det
er stor politisk enighet om viktigheten av et godt og velfungerende
nordisk samarbeid. Selv om Norge og Norden lever i en verden med
økende grad av globalisering og internasjonalisering, og at landegrensene
har mindre betydning enn tidligere, er Norden med sitt felles kultur-
og språkfellesskap noe spesielt. Det er viktig å holde fokus på
det som har betydning i hverdagen til de nordiske innbyggerne, og
man trakk spesielt frem siste års arbeid mot grensehindre. Saksordføreren
understreket at det hadde liten hensikt å holde store taler om viktigheten
av nordisk samarbeid, dersom dette opplevdes problematisk for nordiske
innbyggere. Han var glad nedbygging av grensehindre er et prioritert
arbeidsområde for Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Uklarheter knyttet
til rettigheter og regelverk innenfor trygd, pensjon og sosiale
ytelser er det viktig å få rettet opp. Til slutt omtalte han Stoltenbergrapporten,
der tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg skisserer 13
konkrete forslag til nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid,
og mente det var svært interessant lesning.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) syntes saksordføreren hadde
et godt poeng om å forankre det nordiske samarbeidet hos innbyggerne
i Norden. Han mente det er et viktig ansvar for politikerne å sørge for
å fylle det nordiske samarbeidet med et innhold som gjør at innbyggerne
ser på dette som god ressursbruk. Han berømmet arbeidet med grensehindringer de
siste to år, under ledelse av ambassadør Ole Norrback, men stilte
imidlertid spørsmål om arbeidet kan intensiveres. Etter fire år
i Nordisk Råd hadde han også vanskelig for å se hva de konkret fikk
ut av globaliseringsprosjektet. Han stilte spørsmål om arbeidsformen
i Nordisk Råd er god nok og om det blir brukt for mye tid på små
saker og om rådet heller bør konsentrere seg om de store linjene.
Per-Kristian Foss (H) startet med å referere til en uttalelse
fra utenriksminister Jonas Gahr Støre i progresjonen av EUs utenrikspolitikk,
der Støre mente det vil ta lang til før EU-landene kan samles om
en sterk, felles utenrikspolitikk. Han var enig i dette og mente
det ville gi større rom for at det nordiske samarbeidet kunne utvikle
seg til å omfatte utenriks- og sikkerhetspolitikken. Han viste til
Stoltenbergrapporten og mente det var gode muligheter for en bredere
debatt på nettopp dette området innenfor nordisk samarbeid. Han
minnet også om at den konservative gruppen i Nordisk Råd, før Stoltenbergrapporten forelå,
hadde foreslått et fordypet samarbeid mellom nordiske regjeringer
om forsvars- og sikkerhetspolitikken. Han mente de nordiske landene
bør forsøke å koordinere langsiktige planer vedrørende ambassadene
med ikke bare samlokalisering, men også geografisk arbeidsdeling.
Han kritiserte også samarbeidet om energiforsyningssikkerheten mellom
de nordiske land. Han utfordret til slutt samarbeidsministeren til
å redegjøre for hvordan hun og regjeringen har organisert oppfølgingen
av grensehindringsarbeidet.
Alf Egil Holmelid (SV) mente det er stort potensial for å videreutvikle
samarbeidet både internt og i den globale innsatsen. Han minnet
om at det er viktig å se på Norden som et selvstendig alternativ
utover samarbeidet med EU. Representanter i Nordisk Råd var på sesjonen
i Stockholm opptatt av Nordens utvikling innen miljøteknologi. Han
minnet om viktigheten av å skape robuste næringer og trygge arbeidsplasser
i et langsiktig perspektiv.
Videre tok han opp forskning og innovasjon som sentrale områder
i Nordisk Råd og presiserte at Sosialistisk Venstreparti ser positivt
på utviklingen i Nordisk Råd spesielt når det gjelder klima, miljø,
forskning og innovasjon.
Per Olaf Lundteigen (Sp) startet også sitt innlegg med å presisere
viktigheten av et nordisk samarbeid og sa at samarbeidet har sterk
støtte fra Senterpartiet. Han pekte på det sterke fellesskapet de
nordiske innbyggerne har trass ulik tilknytning til EU og NATO. Lundteigen
fortsatte med å peke på det han mener er den største utfordringen
i det nordiske samarbeidet, finanskrisen. Den krevende økonomiske
utviklingen kan skape større forskjeller i Norden. Han minnet om den
vanskelige økonomiske situasjonen på Island og nevnte også utfordringene
i Baltikum. Han sa det nå er i Nordens interesse å bidra til stabil
utvikling til dem som sliter sterkest, og at Norge har valgt å innta en
aktiv rolle med å koordinere en felles nordisk opptreden overfor
Island, i regi av Det internasjonale pengefondet.
Knut Arild Hareide (KrF) sa seg enig med tidligere talere om
de viktige tette båndene til det nordiske nabofolk og ville i sitt
innlegg også ta opp den vanskelige situasjonen på Island. Han uttrykte
bekymring for den islandske økonomiske situasjonen og påpekte at
dersom Island sier nei til Icesaveavtalen, vil trolig IMF stanse
utbetalingene. Han stilte spørsmål til utenriksministeren om Norge
vil gjøre som IMF og stanse hjelp til islendingene dersom islendingene
nekter å betale Icesave-gjelden, eller det bør velges en annen linje.
Hareide meddelte at Kristelig Folkeparti vil videreutvikle det nordiske
samarbeidet. Om grensehindre sa han seg enig med saksordfører, men
minnet om at det ikke bare må arbeides med å bygge ned hindre, men
også for at det ikke vokser frem nye. Avslutningsvis tok han opp
Kristelig Folkepartis engasjement i Hviterussland og mente det ville
være bra om nordisk side kan benytte sine erfaringer til å hjelpe
frem demokratiet der.
Samarbeidsminister Rigmor Aasrud åpnet sitt innlegg med å presisere
at det nordiske samarbeidet spenner over et vidt felt og at det
har kommet ny dynamikk inn i de nordiske møtene. Stoltenbergrapporten
har satt fokus på mulige samarbeidsområder på flere felter, og det
har gitt større vitalitet inn i Nordisk Ministerråds samarbeid.
Hun understreket at samarbeidet med Nordens naboområder er viktige,
spesielt Nordvest-Russland og Østersjøregionen, men også vestover.
Hun sa at statsministrene har lagt vekt på å synliggjøre Norden
i en globalisert verden der satsingsområdene har vært forskning,
innovasjon, klima, energi og miljø.
Videre trakk hun frem helse og velferd som nytt samarbeidsområde
og var opptatt av å utvide det nordiske samarbeidet innenfor de
relevante ministerrådene på områder som helse, sosiale spørsmål,
næring og kunnskap. Det er viktig for meg å unngå opprettelse av
nye grensehindringer som følge av nasjonal lovgivning og iverksettelse
av EU-direktiver, sa hun. Hun berømmet Grensehinderforum som sørget
for at aktuelle saker blir behandlet i respektive fagområder.
Hun viste til en undersøkelse foretatt av Universitetet i Lund
som pekte på at Nordens innbyggere stadig får vanskeligheter med
å forstå hverandre og uttrykte bekymring over at dette spesielt
gjelder unge mennesker. Hun mente de kanskje ikke er bevisst på fordelen
ved å beholde det nordiske språkfellesskapet, og at det måtte jobbes
med. Hun fremhevet en felles nordisk språkkampanje lansert av fjorårets
islandske formannskap og videreført av det danske i vinter, der
fokus var å nå barn og unge med ulike arrangementer.
Til tross for landets økonomiske situasjon berømmet hun Island
for sitt formannskap i 2009 og så frem til å videreføre den norske
aktive linjen i det nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes det var gledelig at
flere av representantene trakk frem Stoltenbergrapporten i sine
innlegg og beskrev den som et viktig drivmiddel innen det nordiske
samarbeidet. Han var enig med representanten Foss om at det åpnes
rom for fordypet nordisk samarbeid. Mange forhold tilsier økt samarbeid
mellom de nordiske landene og trakk frem språkdebatten som eksempel.
Han opplevde mange forhold i sin hverdag der Norden er utgangspunkt,
blant annet forholdet til og grensesamarbeidet med Russland, forholdet
til G20-landene og FN. I tillegg er Norden et lim i de regionale
rådene i nord; Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Stoltenbergrapporten
inviterte til å se 10–15 år frem i tid. Rapporten vil derfor være
på dagsordenen i de fleste møtene utenriksministrene kommer til
å ha i årene som kommer. Avslutningsvis kommenterte han situasjonen
på Island, og uttalte at vi skal vise solidaritet med vårt broderfolk.
Men situasjonen er menneskeskapt, og derfor må strategien være at
vi på en anstendig måte setter Island i stand til å arbeide seg
ut av dette uføret. For å lykkes er det avgjørende med en internasjonal
ramme rundt det økonomiske gjenreisingsprogrammet. Han understreket
viktigheten av at støtten til Island skjer innenfor et internasjonalt
samarbeid og at IMF er et viktig fundament. Norge vil holde sitt
løfte og yte lån til Island. Det skal holdes nær kontakt med de
nordiske land om dette, og det er viktig for Island og forholdet
til de nordiske landene at de er i stand til å overholde sine internasjonale
forpliktelser, herunder EØS-forpliktelsene.
Ellers i debatten medvirket Olemic Thommesen, Peter N. Myhre,
Ivar Kristiansen, Bendiks H. Arnesen, Torgeir Trældal, Ingalill
Olsen, Per Rune Henriksen, Vigdis Giltun, Tone Merete Sønsterud,
Eirik Sivertsen, Gunn Olsen, Anna Ljunggren og Svein Roald Hansen.
Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommesen (H) til fornyings-, administrasjons-
og kirkeministeren (20.1.2010):
Hva er status for arbeidet med handlingsplanen for nordisk språksamarbeid?
Spørretimespørsmål fra Elizabeth Skogrand (H) til justisministeren
(20.1.2010):
Nordisk Råd (Rek. 19/2009) har anbefalt de nordiske landenes
myndigheter å jobbe aktivt for å forebygge menneskehandel med barn
og særlig se nærmere på asylsaker med mindreårige. Kan statsråden redegjøre
for hva konkret regjeringen gjør for å identifisere, beskytte og
følge opp barn som er, eller står i fare for å bli, ofre for menneskehandel
i Norge, og videre hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingen
fra Nordisk Råd?
Interpellasjon fra Ivar Kristiansen (H) til utenriksministeren
(2.2.2010):
Om hvordan andre aktørers nordområdestrategier blir målt
opp mot norske interesser og målsettinger for bruk og beskyttelse
av Arktis, og om å få en klarere forståelse av nordområdebegrepet?
Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til forsvarsministeren
(8.12.2009):
NRK melder i dag om økt russisk aktivitet nært kysten
vår. Det er strengt tatt ingen nyhet men likevel noe som vi bør
gi stor oppmerksomhet. Vi er i et gjensidig forhold til det russerne
foretar seg ikke minst siden vi har felles grense og felles fokus
på nordområdene. Med dette som bakgrunn vil jeg gjerne vite hva
Forsvarsministeren mener om den økte aktiviteten og hvordan trusselbilde
mot Norge påvirkes av den russiske tilstedeværelsen langs kysten vår?
Skriftlig spørsmål fra Kjell Arvid Svendsen (KrF) til utenriksministeren
(26.11.2009):
EU besluttet 17. november å opprettholde sanksjonene mot
Hviterussland, blant annet på bakgrunn av manglende fremgang når
det gjelder organisasjonsfrihet og myndighetenes fortsatte uvilje
mot å tillate registrering av politiske partier. Undertegnede deltok
31. oktober på et nytt registreringsmøte i partiet Belarusian Christian
Democracy (BCD). Hva vil utenriksministeren gjøre for å følge opp
organisasjonsfriheten i Hviterussland og registreringen av BCD?