5.1 Nordisk Råds rammeprogram

Ved Nordisk Råds sesjon i Stockholm 2009 ble Helgi Hjörvar fra Island valgt til president for Nordisk Råd i 2010. Med utgangspunkt i Nordisk Råds langsiktige rammeprogram har det islandske formannskapet løftet fram (i) sikkerhet (ii) velferd og (iii) kultur som prioriterte emner for 2010. Dessuten har man lagt vekt på spørsmål knyttet til hav, klima og energi, samt internasjonale forbindelser.

Visjonen er at nordiske borgere skal bo i trygge demokratiske velferdssamfunn og at kunnskapene i de skandinaviske språk skal holdes ved like. Formannskapsprogrammet har fokus på å bekjempe internasjonal kriminalitet, herunder menneskehandel og kriminelle organisasjoner, følge opp Stoltenbergrapporten med fokus på samfunnssikkerhet og sivil sikkerhet, herunder spesielt i nordområdene. Man peker på at det er viktig å bidra til økonomisk sikkerhet, bl.a. ved å løfte spørsmålet om hvilke erfaringer vi kan dra av økonomiske kriser i Norden. Man vil selvsagt videreføre arbeidet for å redusere grensehindre, og følge opp deklarasjonen om nordisk språkpolitikk.

Det islandske programmet peker på at innenfor nordisk miljøpolitikk er hav, klima og energi viktige spørsmål. Visjonen er at de aktiviteter som foregår på havet og ved de kystnære områder skal være miljømessig forsvarlige, at kampen mot klimaendringer skal være et internasjonalt prosjekt og at man streber etter å unytte bæredyktige energikilder. Man vil aktivt arbeide for et bedre havmiljø i de nordiske farvann og følge opp konklusjonene fra COP 15 i København, arbeide for forskning og bruk av bæredyktige energikilder og følge med i og søke innflytelse på oppdateringen av EUs fiskeripolitikk.

Formannskapsprogrammet tar også opp spørsmål knyttet til hvordan arbeidet i Nordisk Råd fungerer og vil styrke forbindelsen mellom Nordisk Råd og de nasjonale parlamenter samt øke forankringen av rådets rekommandasjoner. Det understrekes at det nordiske samarbeidet skal være relevant for allmennheten og nå ut til den enkelte borger i Norden. Man vil derfor arbeide for en sterkere markering av Nordens dag, den 23. mars, med det formål å øke fokus på Norden og det nordiske samarbeidet.

5.2 Delegasjonens planer for det kommende år

Delegasjonens arbeidsområder er Nordisk Råd (presidium og 5 fagkomiteer), østersjøsamarbeid, barentssamarbeid, vestnordisk samarbeid og nordlige dimensjon. Gjennom Nordisk Råd deltar delegasjonen i samarbeid med medlemmer fra Statsdumaen og Føderasjonsrådet i Russlands parlament, samt med parlamentarikere fra de 11 regioner i Nordvest-Russland. Delegasjonen vil nøye følge utviklingen i arktisk politikk.

Nordisk Råd har tette kontakter med baltiske parlamentarikere, spesielt gjennom Baltic Assembly som er opprettet etter mønster av Nordisk Råd. I den senere tid har Nordisk Råd innledet en dialog med politikere fra parlamentet og fra opposisjonen i Hviterussland.

Nordisk Råd har et flerårig program samt et aktuelt årsprogram som fremlegges av formannskapet (presidenten) i Nordisk Råd (se punkt 5.1 ovenfor). Delegasjonen vil følge opp disse programmene i det løpende arbeid i rådets fagkomiteer og presidium. Utover dette vil delegasjonen vektlegge enkelte særskilte saker og områder.

Delegasjonen vil legge stor vekt på språk- og kultursamarbeidet i Norden.

Delegasjonen er en pådriver i arbeidet med å fjerne grensehindringer og hindre at nye oppstår. Delegasjonen vil nøye følge med i det arbeidet som regjeringen og grensehinderforumet gjør på dette området.

Delegasjonen vil særlig følge saker som innbefatter EU og som derigjennom gir delegasjonen kunnskap og kontakter mot EU-systemet.

I Stoltenbergrapporten er det fremmet flere forslag om et tettere samarbeid mellom de nordiske land på det sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske område. Denne rapporten har også resultert i en nordisk-baltisk rapport om nærmere samarbeid på disse områder, men også om et mer omfattende samarbeid generelt mellom de nordiske og baltiske land. Delegasjonen vil følge opp forslagene i begge rapporter.

Delegasjonen vil prioritere arbeidet i de regionale parlamentariske organer og nettverk i nord. Det er spesielt viktig å inkludere russiske parlamentarikere i dette arbeidet, for å skape god basis for økonomisk og menneskelig utvikling i vår region. Nøkkelord for slikt samarbeid er åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap.

Delegasjonen vil i likhet med tidligere år være vertskap for en gruppe parlamentarikere fra Russland under studieopphold i Oslo, samt opprettholde de gode kontakter delegasjonen har til parlamentarikere i Statsdumaen og Føderasjonsrådet.

Stortinget er i februar 2011 vertskap for Andre parlamentariske forum for den nordlige dimensjon, og delegasjonen har ansvaret for program og opplegg. Viktige elementer vil være de fire partnerskap i den nordlige dimensjon: Miljø, sosiale spørsmål og velferd, transport og logistikk, samt kultur. I Forum for den nordlige dimensjon blir tanker og forslag fra samarbeidet rundt Østersjøen, i Barents og i Arktis og mellom de nordiske land forent.

Gjennom Nordisk Råd har også delegasjonen i lengre tid engasjert seg i dialogen med Hviterussland. Delegasjonen vil fortsette dette arbeidet. Gjennom Nordisk Råd vil ventelig delegasjonen være vertskap for en gruppe politikere, både fra parlamentet og fra partier som ikke er representert i parlamentet.