Stortinget velger et utvalg til å kontrollere
etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres av
den offentlige forvaltning eller under styring av eller på oppdrag
fra denne.
Kontrollen omfatter ikke overordnet påtalemyndighet.
Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder ikke
for utvalgets virksomhet. Unntatt herfra er forvaltningslovens regler
om ugildhet.
Stortinget gir en alminnelig instruks om virksomheten
til kontrollutvalget innen rammen av denne lov og fastsetter bestemmelser
om dets sammensetning, funksjonsperiode og sekretariat.
Innenfor rammen av lov og instruks utfører utvalget
sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Stortinget kan
likevel ved vanlig plenarvedtak (stortingsvedtak) pålegge utvalget
å foreta nærmere definerte undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat,
og under iakttakelse av de regler og innen de rammer som for øvrig ligger
til grunn for utvalgets virksomhet.
Formålet med kontrollen er:
1. å klarlegge om og
forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke
nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene,
og at tjenestene respekterer menneskerettighetene,
2. å påse at virksomheten ikke utilbørlig
skader samfunnslivet,
3. å påse at virksomheten holdes innen
rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet
rett.
Utvalget skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og
forholdet til fremmede makter.
Formålet er rent kontrollerende. Utvalget kan ikke
instruere de kontrollerte organer eller nyttes av disse til konsultasjoner.
Utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utøves i den sivile og militære
forvaltning.
Utvalget skal undersøke alle klager fra enkeltpersoner
og organisasjoner. Av eget tiltak skal utvalget ta opp alle saker
og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle, og
særlig slike som har vært gjenstand for offentlig kritikk. Med forhold
menes også regelverk, direktiver og praksis.
Utvalgets undersøkelser kan gå utover de rammer
som følger av § 1 første ledd, jfr. § 2 når det tjener til å klarlegge
saker eller forhold som det undersøker i kraft av sitt mandat.
For å utføre sitt verv, kan utvalget kreve innsyn i
og adgang til forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner
og anlegg av enhver art. Like med forvaltningen regnes virksomhet
m.v. som eies med mer enn en halvdel av det offentlige.
Enhver som tjenestegjør i forvaltningen plikter på
anmodning å tilveiebringe alt materiale, utstyr m.v. som kan ha
betydning for gjennomføring av kontrollen. Andre har samme plikt
med hensyn til materiale, utstyr m.v. som de har mottatt fra offentlige
organer.
Enhver plikter etter innkalling å møte for utvalget.
Klagere og andre privatpersoner i partsliknende stilling
kan på ethvert trinn i saken la seg bistå av advokat eller annen
fullmektig i den utstrekning det kan skje uten at graderte opplysninger
derved blir kjent for fullmektigen. Samme rett har ansatte og tidligere
ansatte i forvaltningen i saker som kan munne ut i kritikk mot dem.
Alle som er eller har vært i forvaltningens
tjeneste har forklaringsplikt for utvalget om alt de har erfart
i tjenesten.
Pliktmessig avgitt forklaring må ikke foreholdes noen
eller fremlegges i retten i straffesak mot avgiveren uten dennes
samtykke.
Utvalget kan begjære bevisopptak etter domstolloven
§ 43 annet ledd. Tvisteloven §§ 22-1 og 22-3 gjelder ikke. Rettsmøtene
skal være lukket og forhandlingene holdes hemmelige. Forhandlingene
holdes hemmelige inntil utvalget eller vedkommende departement bestemmer
annet, jfr. §§ 8 og 9.
Reglene i §§ 4 og 5 gjelder ikke statsrådene,
departementene og deres embets- og tjenestemenn, unntatt i forbindelse
med klarering og autorisasjon av personer og bedrifter for behandling
av graderte opplysninger.
§ 7. (Opphevet ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i
kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).)
Utvalget avgjør i hvilken utstrekning dets ugraderte
uttalelser eller ugraderte deler av disse skal offentliggjøres.
Hvis offentliggjøring må antas å medføre at en klagers identitet
vil bli avdekket, skal dennes samtykke foreligge.
Med de unntak som følger av § 8, har utvalget
og dets sekretariat taushetsplikt hvis annet ikke blir bestemt.
Utvalgets medlemmer og sekretariat er bundet av
regler om behandling av dokumenter m.v. som må beskyttes av sikkerhetsmessige
grunner. De skal være sikkerhetsklarert for høyeste beskyttelsesgrader
nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet. Stortingets presidentskap
er klareringsmyndighet for utvalgets medlemmer. Personkontroll utføres
av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Hvis utvalget er i tvil om graderingen av opplysninger
i uttalelse eller meldinger, eller mener at av- eller nedgradering
bør skje, forelegger det spørsmålet for vedkommende etat eller departement.
Forvaltningens avgjørelse er bindende for utvalget.
Utvalget kan anta bistand.
Lovens regler gjelder tilsvarende for bistandspersoner.
Bistandspersoner skal likevel bare autoriseres for slik beskyttelsesgrad
som oppdraget krever.
Forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av §§ 4,
5 første og tredje ledd, 9 første og annet ledd og 10 annet ledd
i denne lov straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, hvis ikke
strengere straffebestemmelse får anvendelse.
Denne lov trer i kraft straks.