Utvalgets merknader

Forbudet mot «Hus-Inkvisitioner» retter seg ikke mot alle former for husundersøkelser som myndighetene foretar. I Castberg II s. 292 heter det:

«Det grunnlovens § 102 skal ramme, er at statens organer uten noen bestemt mistanke trenger inn i borgernes boliger for å bringe på det rene om noe ulovlig foregår eller har foregått der. Det kreves m.a.o. at det foreligger en bestemt mistanke om at en forbrytelse er begått eller vil bli begått, og det må være en spesiell grunn til å foreta den husundersøkelse det gjelder. […] Hvis en undersøkelse av en bolig ikke har til øye-med å etterspore en lovovertredelse med henblikk på straffeforfølgning, rammes undersøkelsen ikke av grunnlovens § 102. Det er derfor ikke grunnlovstridig om forvaltningsmyndighetene lar foreta inspeksjon av boliger i det øyemed å kontrollere at bygningslovgivningens og sunnhetslovgivningens forskrifter er iakttatt.»

Etter utvalgets mening vil husundersøkelse lett kunne misforstås, ettersom det tilsynelatende også omfatter nettopp inspeksjoner og undersøkelser som ikke har til formål å avdekke straffbare handlinger, for eksempel brannverninspeksjon og liknende. Med ransaking forstås som regel undersøkelse av en person eller et sted nettopp for å avdekke kriminalitet (jf. Norsk Riksmålsordbok: ‘undersøke, gjennemsøke (en bolig, et hus, et rum, et område ell. lign., ell. en person) (for å finne noget, ofte stjålne ell. forbudte gjenstander, som man har mistanke om er skjult)’). Husransaking får dermed klarere frem det straffeprosessuelle aspektet ved bestemmelsen. På bokmål er den konservative varianten ransakelse valgt i tråd med stilen ellers.

I begrensningen «kriminelle Tilfælde» ligger som nevnt i sitatet fra Castberg et krav til mistanken om at det har foregått straffbare handlinger i en bestemt bolig. Dette kunne kommet klarere til uttrykk i bestemmelsen. Det er imidlertid vanskelig å uttrykke de forskjellige kravene som ligger i uttrykket «kriminelle Tilfælde». Som ransaking bidrar det dessuten til å signalisere at bestemmelsen bare gjelder ved etterforskning eller oppfølgning av straffesaker. Utvalget har derfor valgt å beholde dette begrepet.