Presidiet la frem forslag om reform av det nordiske samarbeidet. Bertel Haarder, rådets president, var presidiets talsmann for denne saken og stilte spørsmål om rådet arbeider med de rette saker, kan rådet blir mer effektivt, hvorledes sikre gjennomsiktighet og forankring av nordisk politikk og er samarbeidet med Nordisk Ministerråd tilstrekkelig for å fremme de gode resultater.

For å øke takten i arbeidet og for å drive på gjennomføringen av rekommandasjoner til regjeringssiden, så skal det også holdes en minisesjon om våren. Det bør være hyppigere møter og kontakter mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd etter mønster for hvorledes saker behandles i Europaparlamentet. Nås det ikke enighet mellom ministerrådet og rådet om gjennomføring av rekommandasjonene skulle det innledes en form for samråd etter EU-systemet. Haarder understreket at alle rekommandasjoner må behandles på politisk nivå og ikke bare la sakene bli avgjort av embetsmannskomiteene. Han fremholdt også at det var ønske om at ministerrådet i større grad gjør bruk av flertallsavgjørelser for å få fortgang i samarbeidet. Dette skal gjøres på den måten at et land kan akseptere at de andre landene treffer en beslutning som så ikke vedrører det land som ikke er med i beslutningen.

Haarder fremholdt at det er flere forslag om hvorledes gjøre sakene mer synlig for borgerne. Borgerne skal få rett til korte møter med rådets utvalg for å kunne presentere sine saker av nordisk interesse. Utvalgene skal kunne åpne sine møter for tilstedeværelse av utenforstående, f.eks. journalister.

Formålet med forslaget er at disse endringene vil gi ny dynamikk i samarbeidet, fremme politiske markeringer og politiske initiativ.

Cristina Husmark Pehrsson, Den konservative gruppes talsperson, etterlyste en bredere gjennomgang av Nordisk Råds virksomhet og fokus enn de forslag til forandringer som presidiet foreslår. Nye tider krever et moderne Nordisk Råd som er mer fokusert og mer effektivt. Etter hennes oppfatning stopper foreliggende forslag på halvveien. Den konservative gruppen foreslo også at rådsdirektøren skulle få i oppdrag å fremlegge forslag om hvorledes Rådet skulle bli skarpere, mer fokusert og mer effektivt. Konservative gruppes forslag falt ved votering.

Marit Feldt-Ranta, Den sosialdemokratiske gruppens talsperson, støttet presidieforslaget og anså at det vil øke rådets politiske tyngde, øke gjennomføringstakten av vedtak og øke åpenheten i rådets arbeid. Den venstresosialistiske – de grønnes gruppe støttet presidiets forslag.

Bendiks H. Arnesen la vekt på at forslaget vil medføre større åpenhet og bedre effektivitet i rådets arbeid. Han understrekte også at i de tilfelle hvor ministerrådet ikke gjennomfører en rekommandasjon vedtatt av rådet, må ministerrådet gi en god begrunnelse for dette.

Hans Frode Kielland Asmyhr etterlyste en bedre vilje i Nordisk Råd til å sette den politiske dagsorden. Presidiets forslag kan føre til et raskere tempo i å få gjennomført forslagene reist i rådet.

Per-Kristian Foss fremholdt at i internasjonale organisasjoner tar det tid å gjennomføre vedtak og at i denne sammenheng var det nordiske samarbeidet ikke langsomt. Han understreket at en reform av arbeidsformene ikke er noen garanti for å fylle det med politisk innhold. Det er hovedoppgaven for medlemmene av rådet.