Ved kongelig resolusjon av 21. september 200127 ble Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) gitt status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (SMR-NI).

SMR er en tverrfaglig enhet under Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. SMR har som formål å bidra til realiseringen av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene. Dette skal i henhold til SMRs vedtekter skje gjennom forskning og utredning, ved undervisning, rådgivning, informasjon og dokumentasjon.

I henhold til den kongelige resolusjonen skal SMR-NI bidra til større bevissthet om og bedre oppfyllelse av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene i Norge. Den skal bistå myndigheter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner med utredning, rådgivning, utdanning og informasjon om forhold som berører menneskerettighetene. Videre skal den overvåke menneskerettighetssituasjonen i Norge, særlig gjennom forskningsrapporter og utredninger.

SMR-NIs aktiviteter består blant annet i internasjonal rapportering, høringsuttalelser til lovforslag og andre myndighetstiltak, seminarer, webinformasjon, påvirkningsarbeid og utarbeidelse av årbok om hva som har skjedd på menneskerettighetsfeltet i det foregående år. SMR-NI har også etablert et rådgivende utvalg, for å legge til rette for samarbeid med nasjonale aktører på menneskerettighetsfeltet, herunder frivillige organisasjoner, Sivilombudsmannen, Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Av Sveaass-rapporten fremgår det at det ikke er mandatet i seg selv som er årsaken til at SMR-NI ble nedgradert til B-status i 2011 på grunn av manglende oppfyllelse av Paris-prinsippene, men at ansvarsoppgavene i mandatet i varierende grad har blitt fulgt opp i praksis, noe som blant annet anses å ha sammenheng med universitetstilknytningen og organiseringen av arbeidet28.

Det fremgår av Utenriksdepartementets høringsnotat at arbeidet som nasjonal institusjon for menneskerettigheter i oppstartsfasen var en integrert del av SMRs virksomhet. Etter en intern evaluering av virksomheten i 2010, den nevnte etterfølgende eksterne evalueringen fra Sveaass-utvalget, UiOs eget ønske om å avvikle ansvaret for nasjonal institusjon og ICCs anbefalinger i forbindelse med re-akkrediteringen i 2011, iverksatte imidlertid SMR en plan for å forbedre situasjonen i påvente av en politisk beslutning om den videre prosess for en eventuell etablering av en ny nasjonal institusjon. Som en oppfølging av dette har SMR-NIs aktiviteter blitt separert fra SMRs arbeid som universitetsenhet, slik at SMR-NI i dag er en tilnærmet egen enhet ved SMR med større grad av autonomi til å gjennomføre nødvendige tiltak og legge til rette for en fremtidig re-etablering av en ny nasjonal institusjon.

I statsbudsjettet for 2014 er det under kap. 100 post 71 avsatt vel 7 mill. kroner til SMRs oppgaver som nasjonal institusjon for menneskerettigheter i 2014. UiO har opplyst at fem stillinger dekkes innenfor bevilgningen per september 2014.

For en grundigere redegjørelse av dagens SMR-NI, herunder institusjonens utfordringer med å oppfylle Paris-prinsippene i tilknytning til organisering, ansvarsoppgaver og aktiviteter, vises det til Utenriksdepartements høringsnotat kapittel 5. Forholdene ved någjeldende nasjonale institusjon for menneskerettigheter vil for øvrig bli fortløpende gjennomgått i rapporten der dette er naturlig og nødvendig.