Presidentskapet har i sin innstilling lagt til grunn at det bør fremlegges en egen årlig melding for Stortinget om arbeidet i nasjonal institusjon. Det fremgår videre av innstillingen at presidentskapet vil legge til rette for at meldingen kan følges opp med en debatt om menneskerettsspørsmål i Stortingets plenum.

Som nevnt innledningsvis under punkt 1.6, anbefaler også ICC i Beograd-prinsippene at de nasjonale institusjoner for menneskerettigheter årlig avgir en rapport til nasjonalforsamlingen om sine aktiviteter og om menneskerettighetssituasjonen i landet.

SMR-NI har siden 2004 utgitt en årbok. Det fremgår av årboken for 2013 på side 10 at den gir «en oversikt over utviklingen i Norge det siste året når det gjelder de mest sentrale rettighetsområdene som de internasjonale menneskerettighetene dekker». I Sveaass-rapporten er det fremhevet at årboken er den nasjonale institusjonens «flaggskip», og at det er utviklet en fast metode for utarbeidingen av den. Samtidig påpekes det at det er et behov for et bredere faktagrunnlag, basert på flere kilder enn tilfellet er i dag. Sveaass-rapporten anbefaler blant annet at den nasjonale institusjonen på enkelte områder også gjør undersøkende studier.

Arbeidsgruppen foreslår, i samsvar med ovennevnte, at det lovfestes en plikt for institusjonen til å gi en årlig melding til Stortinget om institusjonens aktiviteter og utviklingen av menneskerettighetssi-tuasjonen i Norge, jf. lovforslaget § 8.

Etter arbeidsgruppens syn vil institusjonens plikt til å gi en slik årlig melding ha en nær sammenheng med den nasjonale institusjonens oppgave med å overvåke menneskerettighetenes stilling i landet, jf. lovforslaget § 3 bokstav a. Etter denne bestemmelsen bør den nasjonale institusjonen legge frem sine anbefalinger for myndighetene for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles. Som nevnt under punkt 2.3.2 vil det først og fremst være aktuelt å komme med anbefalinger av denne karakter i forbindelse med høring av forslag til lov eller forskrift. Ved at den nasjonale institusjonen i tillegg skal sende en årlig melding om menneskerettighetssituasjonen i landet direkte til Stortinget, vil imidlertid institusjonens innsats på menneskerettighetsområdet bli ytterligere styrket.

Det er i tidligere høringsuttalelser tatt til orde for at meldingen bør følge kalenderåret. Det er også kalenderåret som SMR-NI følger ved utgivelsen av dagens årbok.

I henhold til sivilombudsmannsloven § 12, og tilhørende instruks § 12, avgir Sivilombudsmannen hvert år innen 1. april en melding til Stortinget om sin virksomhet i det foregående året. I meldingen skal Sivilombudsmannen blant annet orientere om sitt arbeid med å overvåke og kontrollere at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Sivilombudsmannen skal også avgi en egen melding om sin virksomhet som nasjonal forebyggende mekanisme innen samme tidspunkt. Det er uttrykkelig inntatt i Sivilombudsmannens instruks at meldingen skal omfatte tidsrommet 1. januar til 31. desember det foregående år.

For at Stortinget best mulig skal kunne gjøre seg opp mening om menneskerettighetenes stilling i Norge, mener arbeidsgruppen at både Sivilombudsmannens og den nasjonale institusjonens melding bør avgis til Stortinget på samme tidspunkt og omfatte samme tidsperiode. Det foreslås derfor at det inntas i instruksen at meldingen skal innleveres innen 1. april, og omfatte tidsrommet 1. januar til 31. desember det foregående år.

Som for Sivilombudsmannen foreslås det videre lovfestet at meldingen skal trykkes og offentliggjøres. Meldingen bør utformes slik at den i tillegg til å være utgangspunkt for en debatt i Stortingets plenum, kan gi grunnlag for en bred offentlig debatt. Det forutsettes således at institusjonen også får frem motstridende syn i meldingen.

Meldingen må ikke forveksles med institusjonens plikt til å rapportere om virksomheten i samsvar med økonomiregelverket for staten, jf. forslag til instruks § 9.

Arbeidsgruppen bemerker at institusjonen også må kunne sende Stortinget og andre offentlige organer andre tematiske rapporter til orientering. Slike rapporter vil imidlertid ikke bli behandlet i Stortinget på ordinær måte. Institusjonen bør for øvrig stå fritt til på eget initiativ å invitere til oppfølgende debatter om menneskerettslige spørsmål, dersom den finner det formålstjenlig.