§ 1. Om kontrollutvalget og dets sekretariat
Utvalget skal ha 7 medlemmer medregnet leder og nestleder, alle
valgt av Stortinget, etter innstilling fra Stortingets presidentskap,
for et tidsrom av inntil 5 år. Det bør unngås at flere enn 4 medlemmer
skiftes ut samtidig.
Utvalgets medlemmer skal være sikkerhetsklarert og autorisert
for høyeste sikkerhetsgrad nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet.
Godtgjørelse til utvalgets medlemmer fastsettes av Stortingets
presidentskap.
Leder for utvalgets sekretariat tilsettes og lønnsplasseres av
Stortingets presidentskap etter innstilling fra utvalget. Tilsetting
og lønnsplassering av det øvrige personalet i sekretariatet foretas
av utvalget. Nærmere regler om fremgangsmåten ved tilsetting og
adgang til delegering av utvalgets myndighet fastsettes i et personalreglement
som skal godkjennes av Stortingets presidentskap. Bestemmelsen i
annet ledd gjelder tilsvarende for samtlige tilsatte i sekretariatet.
§ 2. Beslutningsdyktighet og arbeidsform
Utvalget er beslutningsdyktig når 5 medlemmer er til stede. Utvalget
skal som hovedregel opptre samlet, men kan dele seg under inspeksjon
av tjenestesteder eller anlegg.
Ved særlig omfattende undersøkelser kan innhenting av forklaringer,
besiktigelser på stedet mv. overlates til sekretæren og ett eller
flere medlemmer. Det samme gjelder dersom slik innhenting ved det samlede
utvalg vil kreve uforholdsmessig arbeid eller kostnad. Ved avhør
som nevnt i dette ledd kan utvalget anta bistand. Det er da tilstrekkelig
at sekretæren eller ett medlem deltar.
Utvalget kan også ellers anta bistand når det kreves særlig kyndighet.
Personer som tidligere har virket i EOS-tjenestene kan ikke antas
som bistandspersoner.
§ 3. Ordensforskrifter
Sekretariatet fører sakjournal og møteprotokoll. Beslutninger
og dissenser skal framgå av protokollen.
Uttalelser og bemerkninger som framkommer eller protokolleres
under kontroll, anses ikke avgitt uten at de er meddelt skriftlig.
§ 4. Begrensninger mv. i kontrollen
Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som angår personer
som ikke er bosatt i riket og organisasjoner som ikke har tilhold
her, eller som angår utlendinger hvis opphold er knyttet til tjeneste
for fremmed stat. Utvalget kan likevel utøve kontroll i tilfeller
som her nevnt når særlige grunner tilsier det.
Kontrollen bør innrettes slik at den er til minst mulig ulempe
for tjenestenes løpende virksomhet. Det departement Kongen bestemmer
kan helt eller i deler suspendere kontrollen under krise og krig
inntil Stortinget bestemmer annet. Ved slik suspensjon skal Stortinget
straks underrettes.
§ 5. Begrensninger i innsyn
Utvalget skal ikke søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger
enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene. Det skal såvidt
mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt
fra utlandet.
Mottatte opplysninger skal ikke meddeles annet autorisert personell
eller andre offentlige organer som er ukjente med dem uten at det
er tjenestlig behov for det, er nødvendig ut fra kontrollformålene
eller følger av saksbehandlingsreglene i § 9. I tilfelle tvil bør
avgiveren av opplysningene forespørres.
§ 6. Tvist om innsyn og kontroll
Utvalgets beslutninger om hva det skal søke innsyn i og om omfanget
og utstrekningen av kontrollen er bindende for forvaltningen. Mot
slike beslutninger kan det ansvarlige personell på vedkommende tjenestested
kreve inntatt begrunnet protest i møteprotokollen. Etterfølgende
protest kan gis av sjefen for vedkommende tjeneste og av forsvarssjefen.
Protester som her nevnt skal inntas i eller følge utvalgets årsmelding.
§ 7. Generelt om kontrollen og uttalelser
Utvalget skal følge prinsippet om etterfølgende kontroll. Utvalget
kan likevel kreve innsyn i og uttale seg om løpende saker.
I gjennomføringen av kontrollen og utformingen av uttalelser
skal utvalget bygge på prinsippene i sivilombudsmannsloven § 10
første ledd og § 10 annet ledd, første, tredje og fjerde punktum,
og § 11. Utvalget kan også gi forslag til forbedringer i administrative
og organisatoriske ordninger og rutiner når det kan tjene til å
lette kontrollen eller verne mot at det øves urett.
Før det gis uttalelse i saker som kan munne ut i kritikk eller
meningsytringer rettet mot forvaltningen, skal den ansvarlige sjef
ha hatt anledning til å uttale seg om de spørsmål saken reiser.
Uttalelser til forvaltningen rettes til sjefen for vedkommende
tjeneste eller organ eller til forsvarssjefen eller vedkommende
departement hvis det gjelder forhold disse bør kjenne til som instruksjons-
og kontrollmyndighet.
Ved uttalelser som gir oppfordring til å iverksette tiltak eller
treffe beslutninger skal mottakeren bes om å gi tilbakemelding om
hva som blir foretatt.
§ 8. Særlig om klager
Ved mottakelse av klager foretar utvalget de undersøkelser i
forvaltningen som klagen tilsier. Utvalget avgjør om klagen gir
tilstrekkelig grunn til ytterligere behandling før uttalelse avgis.
Uttalelser til klagere bør være så fullstendige som det er mulig
uten å gi graderte opplysninger. Ved klager mot Politiets sikkerhetstjeneste
om overvåkingsmessig virksomhet skal det likevel bare uttales om
klagen har gitt grunn til kritikk eller ikke. Mener utvalget at
en klager bør gis en fyldigere begrunnelse, gir det forslag om det
overfor vedkommende departement.
Hvis en klage gir grunn til kritikk eller meningsytringer for
øvrig, skal begrunnet uttalelse herom rettes til sjefen for den
tjeneste det gjelder eller vedkommende departement. Også ellers
skal uttalelser i klagesaker alltid meddeles sjefen for den tjeneste klagen
er rettet mot.
§ 9. Saksbehandling
Samtaler med privatpersoner skal skje i avhørs form hvis de ikke
bare er av orienterende art. Samtaler med forvaltningens personell
skal skje i avhørs form når utvalget finner grunn til det eller
tjenestemannen ber om det. I saker som kan munne ut i kritikk mot
bestemte tjenestemenn, bør avhørs form i alminnelighet nyttes.
Den som avhøres skal gjøres kjent med sine retter og plikter,
jf. kontrollutvalgsloven § 5. Forvaltningens personell og tidligere
ansatte kan under avhør i saker som kan munne ut i kritikk mot dem
også la seg bistå av en tillitsvalgt som er autorisert etter sikkerhetsloven
med forskrifter. Forklaringen skal oppleses til vedtakelse og undertegning.
Personer som kan bli utsatt for kritikk fra utvalget, bør varsles
om de ikke allerede kjenner til saken. De har rett til å gjøre seg
kjent med utvalgets ugraderte materiale og med gradert materiale
som de er autorisert for, alt såframt det ikke vil skade undersøkelsene.
Enhver som gir forklaring skal foreholdes beviser og påstander
som ikke samsvarer med vedkommendes egne, såframt de er ugradert
eller vedkommende er autorisert for dem.
§ 10. Undersøkelser hos departementene
Utvalget kan ikke kreve innsyn i departementenes interne dokumenter.
Dersom utvalget ønsker opplysninger eller uttalelser fra et departement
eller dets personell i andre saker enn slike som gjelder departementets
befatning med klarering og autorisasjon av personer og bedrifter,
innhentes disse skriftlig fra departementet.
§ 11. Tilsyn
§ 12. Meddelelser til offentligheten
Innen rammen av lovens § 9 tredje ledd jf. § 8 nr. 1 bestemmer
utvalget hva som skal meddeles offentligheten i saker som utvalget
har uttalt seg om. Ved omtalen av personer skal hensynet til personvernet iakttas
også om det ikke gjelder klagere. Tjenestemenn skal ikke navngis
eller identifiseres på annen måte uten med vedkommende departements
godkjennelse.
For øvrig kan lederen eller den utvalget bemyndiger i vedkommendes
sted gi meddelelser til offentligheten om en sak er under undersøkelse
og om den er ferdigbehandlet eller når den vil bli det.
§ 13. Forholdet til Stortinget
1. Bestemmelsen i § 12 første ledd gjelder
tilsvarende for utvalgets meldinger og årsmeldinger til Stortinget.
2. Hvis utvalget anser at hensynet til Stortingets kontroll
med forvaltningen tilsier at Stortinget bør gjøre seg kjent med
graderte opplysninger i en sak eller et forhold det har undersøkt,
skal det i særskilt melding eller i sin årsmelding gjøre Stortinget
oppmerksom på det. Det samme gjelder dersom det er behov for ytterligere
undersøkelser om forhold som utvalget selv ikke kan komme videre
med.
3. Innen 1. april hvert år avgir utvalget melding til Stortinget
om sin virksomhet i det foregående år.
Årsmeldingen bør omfatte:
a) en oversikt over utvalgets
sammensetning, møtevirksomhet og utgifter.
b) en redegjørelse for utført tilsyn og resultatet av det.
c) en oversikt over klagesaker fordelt etter art og tjenestegren
og med angivelse av hva klagene har resultert i.
d) en redegjørelse for saker og forhold tatt opp av eget
tiltak.
e) en angivelse av eventuelle tiltak som er bedt iverksatt
og hva det har ført til, jf. § 6 femte ledd.
f) en angivelse av eventuelle protester etter § 5.
g) en omtale av saker eller forhold som bør behandles av
Stortinget.
h) utvalgets alminnelige erfaringer med kontrollen
og regelverket og mulige behov for endringer.
§ 14. Økonomiforvaltning, utgiftsdekning til innkalte og sakkyndige
1. Utvalget har ansvaret for den økonomiske
styringen av utvalgets virksomhet, og fastsetter egen instruks for
sin økonomiforvaltning. Instruksen skal være godkjent av Stortingets
presidentskap.
2. Enhver som blir innkalt til utvalget har krav på å få
sine reisekostnader dekket etter det offentlige regulativ. Tap i
inntekt erstattes etter reglene for vitner ved domstolene.
3. Sakkyndige godtgjøres etter salærforskriftene ved domstolene.
Høyere satser kan avtales. Andre bistandspersoner godtgjøres etter
satsene i komitéregulativet dersom annet ikke blir avtalt.