§ 1. Kontrollorganet og kontrollområdet
Stortinget velger et utvalg til å kontrollere etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres av den offentlige
forvaltning eller under styring av eller på oppdrag fra denne.
Kontrollen omfatter ikke overordnet påtalemyndighet.
Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder ikke for utvalgets
virksomhet. Unntatt herfra er forvaltningslovens regler om ugildhet.
Stortinget gir en alminnelig instruks om virksomheten til kontrollutvalget
innen rammen av denne lov og fastsetter bestemmelser om dets sammensetning, funksjonsperiode
og sekretariat.
Innenfor rammen av lov og instruks utfører utvalget sitt verv
selvstendig og uavhengig av Stortinget. Stortinget kan likevel ved
vanlig plenarvedtak (stortingsvedtak) pålegge utvalget å foreta
nærmere definerte undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat,
og under iakttakelse av de regler og innen de rammer som for øvrig
ligger til grunn for utvalgets virksomhet.
§ 2. Formål
Formålet med kontrollen er:
1. å klarlegge om og forebygge at det
øves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende
midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene
respekterer menneskerettighetene,
2. å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnslivet,
3. å påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative
eller militære direktiver og ulovfestet rett.
Utvalget skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet
til fremmede makter.
Formålet er rent kontrollerende. Utvalget kan ikke instruere
de kontrollerte organer eller nyttes av disse til konsultasjoner.
§ 3. Kontrollutvalgets oppgaver
Utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste som utøves i den sivile og militære forvaltning.
Utvalget skal undersøke alle klager fra enkeltpersoner og organisasjoner.
Av eget tiltak skal utvalget ta opp alle saker og forhold som det
ut fra formålet finner riktig å behandle, og særlig slike som har
vært gjenstand for offentlig kritikk. Med forhold menes også regelverk,
direktiver og praksis.
Utvalgets undersøkelser kan gå utover de rammer som følger av
§ 1 første ledd, jfr. § 2 når det tjener til å klarlegge saker eller
forhold som det undersøker i kraft av sitt mandat.
§ 4. Innsynsrett m.v.
For å utføre sitt verv, kan utvalget kreve innsyn i og adgang
til forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner
og anlegg av enhver art. Like med forvaltningen regnes virksomhet
m.v. som eies med mer enn en halvdel av det offentlige. Utvalgets
rett til innsyn og adgang etter første punktum gjelder tilsvarende
overfor virksomheter som bistår ved utførelse av etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Enhver som tjenestegjør i forvaltningen plikter på anmodning
å tilveiebringe alt materiale, utstyr m.v. som kan ha betydning
for gjennomføring av kontrollen. Andre har samme plikt med hensyn
til materiale, utstyr m.v. som de har mottatt fra offentlige organer.
§ 5. Forklaringer og møteplikt m.v.
Enhver plikter etter innkalling å møte for utvalget.
Klagere og andre privatpersoner i partsliknende stilling kan
på ethvert trinn i saken la seg bistå av advokat eller annen fullmektig
i den utstrekning det kan skje uten at graderte opplysninger derved
blir kjent for fullmektigen. Samme rett har ansatte og tidligere ansatte
i forvaltningen i saker som kan munne ut i kritikk mot dem.
Alle som er eller har vært i forvaltningens tjeneste har forklaringsplikt
for utvalget om alt de har erfart i tjenesten.
Pliktmessig avgitt forklaring må ikke foreholdes noen eller fremlegges
i retten i straffesak mot avgiveren uten dennes samtykke.
Utvalget kan begjære bevisopptak etter domstolloven § 43 annet
ledd. Tvisteloven §§ 22-1 og 22-3 gjelder ikke. Rettsmøtene skal
være lukket og forhandlingene holdes hemmelige. Forhandlingene holdes
hemmelige inntil utvalget eller vedkommende departement bestemmer
annet, jfr. §§ 8 og 9.
§ 6. Om statsrådene og departementene
Reglene i §§ 4 og 5 gjelder ikke statsrådene, departementene
og deres embets- og tjenestemenn, unntatt i forbindelse med klarering
og autorisasjon av personer og bedrifter for behandling av graderte
opplysninger.
§ 7. (Opphevet ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000
iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).)
§ 8. Uttalelser og meldinger
1. Uttalelser til klagere skal være ugraderte.
Opplysning om noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet
eller ikke, anses som gradert hvis annet ikke blir bestemt. Uttalelser
til forvaltningen graderes etter sitt innhold.
Utvalget avgjør i hvilken utstrekning dets ugraderte uttalelser
eller ugraderte deler av disse skal offentliggjøres. Hvis offentliggjøring
må antas å medføre at en klagers identitet vil bli avdekket, skal
dennes samtykke foreligge.
2. Utvalget avgir årlig melding til Stortinget om sin virksomhet.
Slik melding kan også gis hvis det er avdekket forhold som Stortinget
straks bør kjenne til. Meldingene og deres vedlegg skal være ugraderte.
§ 9. Taushetsplikt m.v.
Med de unntak som følger av § 8, har utvalget og dets sekretariat
taushetsplikt hvis annet ikke blir bestemt.
Utvalgets medlemmer og sekretariat er bundet av regler om behandling
av dokumenter m.v. som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner.
De skal være sikkerhetsklarert for høyeste beskyttelsesgrader nasjonalt
og etter traktat Norge er tilsluttet. Stortingets presidentskap
er klareringsmyndighet for utvalgets medlemmer. Personkontroll utføres
av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Hvis utvalget er i tvil om graderingen av opplysninger i uttalelse
eller meldinger, eller mener at av- eller nedgradering bør skje,
forelegger det spørsmålet for vedkommende etat eller departement.
Forvaltningens avgjørelse er bindende for utvalget.
§ 10. Bistand m.v.
Utvalget kan anta bistand.
Lovens regler gjelder tilsvarende for bistandspersoner. Bistandspersoner
skal likevel bare autoriseres for slik beskyttelsesgrad som oppdraget
krever.
§ 11. Straff
Forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av §§ 4, 5 første
og tredje ledd, 9 første og annet ledd og 10 annet ledd i denne
lov straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, hvis ikke strengere
straffebestemmelse får anvendelse.
§ 12. Ikrafttreden
Denne lov trer i kraft straks.