I 2015 har utvalget gjennomført 6 inspeksjoner i Den sentrale
enhet (DSE). Utvalget har videre gjennomført inspeksjoner av PST-enhetene
i politidistriktene Asker og Bærum, Helgeland, Hordaland og Sogn
og Fjordane.
I inspeksjonene i tjenesten kontrollerer utvalget særlig følgende:
Tjenestens systemer.
Tjenestens nye og avsluttede forebyggende
saker (f-saker) og etterforskingssaker (e-saker). Hvert halvår kontrolleres
alle løpende f- og e-saker.
Tjenestens bruk av skjulte tvangsmidler
(for eksempel telefonavlytting).
Tjenestens utveksling av informasjon med
innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere.
Under inspeksjonene blir utvalget regelmessig orientert om PSTs
løpende virksomhet, blant annet om tjenestens nye f- og e-saker,
om PSTs trusselvurderinger og om tjenestens samarbeid med andre EOS-tjenester,
spesielt E-tjenesten.
Utvalget har også i 2015 hatt oppmerksomhet rettet mot samarbeidet
mellom PST og E-tjenesten, særlig knyttet til samarbeidssaker og
informasjonsutveksling tjenestene imellom. Utvalget har gjennomført
en inspeksjon av Felles kontraterrorsenter (FKTS). I 2016 vil utvalget
fortsette sin kontroll av dette samarbeidet, herunder samarbeidet
som finner sted i FKTS.
En sentral del av utvalgets inspeksjoner i PST er kontrollen
med tjenestens elektroniske systemer, spesielt tjenestens arbeids-
og etterretningsregister, Smart. Utvalget tar regelmessig en rekke
stikkprøver av om registrerte opplysninger oppfyller kravene i politiregisterloven
og politiregisterforskriften til opplysningenes formålsbestemthet,
nødvendighet, relevans og kvalitet. Utvalget undersøker om behandlingen
av opplysninger om enkeltpersoner begrunnes i en arbeidshypotese
ved førstegangsregistrering, at opplysninger ikke behandles
lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen, og
at opplysninger som ikke lenger er nødvendige og relevante for tjenestens
oppgaveløsning blir slettet fra systemet.
Utvalget har påpekt tilfeller av manglende eller mangelfulle
arbeidshypoteser. På denne bakgrunn utarbeidet tjenesten nye arbeidshypoteser,
som viser grunnlaget for hvorfor PST anser at det fortsatt er nødvendig
og relevant å behandle informasjon om personene. Dette er positivt.
I ett tilfelle registrerte PST opplysninger om en person etter
den såkalte firemånedersregelenPolitiregisterloven § 65,
om tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet
og relevans.. Det vil si at opplysningenes nødvendighet
og relevans for tjenestens oppgaveløsing skulle ha vært avklart innenfor
en periode på fire måneder. Det gikk snaue fem år etter registreringen
fant sted, før PST fulgte opp registreringen. Utvalget kritiserte
PST for dette.
Utvalget har i andre tilfeller sett at PST i for liten grad har
fulgt opp kravet om at opplysninger ikke skal behandles lenger enn
det som er nødvendig for formålet med behandlingen. Det vil si at
tjenesten ikke har arbeidet aktivt nok til å kunne foreta en vurdering
av om det er legitimt med fortsatt registrering av opplysninger
om en person.
I årsmeldingen for 2014Årsmelding 2014 avsnitt 3.3.1. orienterte
utvalget om at det hadde tatt opp flere saker der PST registrerte opplysninger
om personer kategorisert som «meldere/tipsere», uten at personene
selv hadde vært i direkte kontakt med tjenesten.
Utvalget har fulgt opp problemstillingen i 2015. På bakgrunn
av utvalgets merknad om at notoritetshensyn ikke alene gir grunnlag
for behandlingen av opplysninger om en «melder/tipser» som PST ikke selv
har hatt kontakt med, meldte tjenesten tilbake at den arbeider med
å sikre notoritet på andre måter enn ved registrering av opplysninger
om disse personene i Smart. Utvalget vil holde seg orientert om
dette arbeidet.
Utvalget har tidligere vært uenig i PSTs praktisering av et unntak
fra kravet om femårsvurdering av opplysninger for visse personkategorierÅrsmelding
2014 avsnitt 3.3.1.. Dette har blant annet omfattet opplysninger
om såkalte positive kontakter for PST.
På bakgrunn av utvalgets merknader, har PST i 2015 meddelt til
utvalget at tjenesten vil endre sin tekniske løsning, slik at det
blir foretatt femårsvurdering også for disse. Utvalget er tilfreds
med dette.
PST har videre orientert utvalget om at tjenesten, på bakgrunn
av utvalgets merknader, har gjennomgått opplysningene om alle sine
kontakter. Gjennomgangen resulterte i en vesentlig reduksjon av
antall personer med kontaktstatus i Smart. Utvalget er fornøyd med
gjennomgangen.
Utvalget har tidligere kritisert tjenesten for behandling av
telefonlister med personopplysninger om en rekke personer i tjenestens
systemer, uten at det har vært foretatt noen individuell vurdering
før behandling av opplysningene i Smart har funnet sted.
I 2015 ba utvalget PST om å redegjøre for det rettslige grunnlaget
for å behandle flere hundre e-postadresser i en etterretningshendelse
i Smart. En rekke av e-postadressene kunne umiddelbart knyttes til
norske enkeltpersoner. På bakgrunn av tjenestens svar, bemerket
utvalget at det ikke kunne se at det var foretatt noen individuell
vurdering før behandlingen av e-postopplysningene fant sted. Opplysningene
var dermed behandlet i strid med regelverketJf. den dagjeldende
PST-instruksen §§ 13 og 14 (nå politiregisterloven §§ 64 og 6)..
Utvalget uttalte at det er uheldig at PST over en periode på over
fem år behandlet e-postopplysninger som umiddelbart kan knyttes
til enkeltpersoner, uten at vilkårene for behandling har vært til
stede. E-postlisten ble slettet av PST.
Ved gjennomgangen av en forebyggende sak i PST så utvalget at
tjenestepersoner fra PST hadde vært til stede under det ordinære
politiets husransaking. I PSTs forebyggende sak mot personen befant det
seg fotografier som stammet fra husransakingen.
Det er forbudt med hemmelig ransaking i private hjem i det forebyggende
sporet. Dette følger av Grunnloven § 102, jf. politiloven § 17d
andre ledd siste punktum. Utvalget tok derfor PSTs involvering i
det ordinære politiets husransaking og beslaget, opp med tjenesten.
PST forklarte at tjenesten hadde spanet på vedkommende. På bakgrunn
av et tips fra PST, pågrep det ordinære politiet vedkommende og
besluttet å ransake personens bopel. PST ble varslet om politiets pågripelse
og ransaking, fordi politiet var klar over PSTs bekymring for vedkommende.
Ifølge tjenesten «var det naturlig at PST var til stede under ransakingen
… som observatør og støttepunkt». Tjenesten opplyste videre at den
ikke tok noe beslag under ransakingen, men at tjenesten ble gitt
en kopi av speilede data fra beslaget, for selvstendig gjennomgang,
da materialet også kunne være av betydning for PST.
I sin avsluttende uttalelse til PST bemerket utvalget at tjenesten
har et selvstendig ansvar for ikke å anmode om opplysninger som
tjenesten selv ikke lovlig kan innhente, og at også samarbeidet
med politiet må innrettes etter dette. Utvalget uttalte videre:
«Utvalget har ingen opplysninger om hvordan ransakingen
foregikk i praksis, eller hva PSTs-tjenestemenn foretok seg der,
og hvorvidt det ordinære politiet gjennomførte ransaking også med
PST-formål for øyet. Faktum er likevel at PST har fått materiale
som tjenesten ikke ville kunne fått på eget rettsgrunnlag i den
forebyggende saken.
Selv om PST kan motta overskuddsinformasjon fra
det ordinære politiet, mener utvalget at det kan være problematisk
at PST selv har vært til stede under ransakingen der den angivelige
overskuddsinformasjonen ble innhentet. Ettersom PST var til stede, kan
ikke utvalget utelukke at politiet så hen til PSTs informasjonsbehov
under ransakingen, og dermed sikret opplysninger som PST ikke selv
har hjemmel for å innhente i forebyggende øyemed.
Utvalget
mener at sammenkoblingen mellom det ordinære politiets metodebruk
i etterforskingssaken, PSTs tilstedeværelse under ransakingen og
etterfølgende informasjonsutveksling fra politiet til PST om beslag
i saken, gjør utvalgets kontroll med lovligheten av PSTs handlinger
krevende.»
Utvalget kunne ikke se noen dokumentasjon som sikret notoritet
rundt anmodningene fra det ordinære politiet til PST om bistand
til ransaking og gjennomgang av beslaget, eller at det fremgikk
av politiets dokumenter at beslaget hadde vært til analyse hos PST, og
at deler av beslaget (speilkopi) ble overført til tjenesten som
overskuddsinformasjon. PST erkjente at det burde ha vært notoritet
på bistandsanmodningen fra det ordinære politiet, og at tjenesten
kunne ha bidratt til at dette var på plass. Sjef PST sendte på denne
bakgrunn ut et informasjonsnotat til alle de lokale PST-enhetene
for å sikre bedre og ensartet praksis i fremtiden. Utvalget ser
positivt på dette.
Avslutningsvis uttalte utvalget følgende til PST:
«Utvalget vil bemerke at det er viktig at samarbeidet
med politiet innrettes slik at ikke regelverket for PST omgås. En
gjennomføring av hemmelig ransaking i et privat hjem fra PSTs side
i forebyggende øyemed ved hjelp av ordinært politi, vil være prinsipielt
sett meget uheldig. Dette understreker viktigheten av god notoritet
ved samarbeid av den karakter som er utført i denne saken.»
Under en inspeksjon av en lokal PST-enhet i 2015 gjennomgikk
utvalget det fysiske arkivet til enheten. Gjennomgangen viste at
det var mye materiale som var oppbevart i (og utenfor) hvelvet,
som ikke syntes å ha faglig relevans for tjenesten i dag og som skulle
ha vært avlevert til DSE og/eller makulert. Utvalget har ikke de
senere årene sett eldre arkivmateriale av et så stort omfang. Utvalget
kritiserte manglende rutiner hos PST-enheten for arkivering, avlevering
og makulering av eldre arkivmateriale. DSE fulgte opp saken overfor
distriktet, og tok opp temaet med alle politidistriktene på generelt
grunnlag.
På bakgrunn av de funnene utvalget har gjort av eldre arkivmateriale
de siste årene, ba utvalget PST om en generell redegjørelse for
hva slags eldre arkivmateriale tjenesten mener den kan oppbevare.
PST ga utvalget en omfattende og nyttig redegjørelse for avlevering
av arkivmateriale fra PST til Riksarkivet. Tjenesten opplyste blant
annet at DSE har innhentet arkivmateriale fra lokale enheter for
perioden før 31. desember 1994. Det skal ikke være noe behov for
lokale papirarkiver fra 1. januar 2010 og frem til i dag, fordi
saksbehandlingssystemet da ble fullelektronisk. Utvalget tok redegjørelsen
til orientering.
Registrering av person- og etterretningsopplysninger i arkivsystemet
DocuLive reiser særlige problemstillinger i relasjon til kravene
til behandling av opplysninger i politiregisterloven. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen delte i sin innstilling til årsmeldingen
for 2014Innst. 289 S (2014–2015) kapittel 2 Komiteens merknader side
19 utvalgets oppfatning av at personopplysninger som tjenesten
innhenter bør legges inn i Smart. Komiteen ba Justis- og beredskapsdepartementet
om å avklare forholdet mellom arkivlovens oppbevaringsplikt og slettereglene
etter politiregisterloven.
PST har i 2015 redegjort nærmere for utvalget om forholdet mellom
arkivlovens oppbevaringsplikt og slettereglene i politiregisterloven.
Utvalget har også mottatt kopi av et brev fra PST til Justis- og
beredskapsdepartementet, samt kopi av et brev fra PST til Riksarkivet
om det samme temaet. Utvalgets interesse for saken har bidratt til
at det nå vil bli gjort viktige avklaringer.
PST «forstår det rettslige utgangspunktet slik at den praktiske
hovedregelen for PST hva gjelder sletting etter politiregisterloven,
som for politiet for øvrig, vil være at sletting skjer i form av
arkivering», uavhengig av hvor opplysningene registreres fra starten
av, i DocuLive eller i Smart. PST er innforstått med at personopplysninger
som skal slettes etter politiregisterloven, men oppbevares etter
arkivloven, ikke skal være tilgjengelig for etterretningsformål, og
opplyste at tjenesten derfor ville ta kontakt med Riksarkivet og
Justisdepartementet for å diskutere mulige praktiske løsninger.
En gjenstående utfordring er implementering av et tilfredsstillende
regime for sperringSperring: Markering av lagrede opplysninger
i den hensikt å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene,
jf. politiregisterloven § 2 nr. 10. av opplysninger som
ikke lenger skal være tilgjengelig for etterretningsformål eller
operativ virksomhet.Jf. politiregisterforskriften § 22-3. Det
er fortsatt uklart hvordan og når sperring, arkivering og eventuell
avlevering til Riksarkivet skal skje, rutiner for de ulike slettemetodene
og særskilte problemstillinger knyttet til tipshåndtering og tilintetgjøring
av ikke PST-relevant informasjon etter fire måneder.
Til PST uttalte utvalget:
«Utvalget er, og har vært, enig med PST i at innkomne
dokumenter eller annen innkommende informasjon, f.eks. i form av
tips, skal arkiveres og bevares iht. arkivlovgivningen.
Utvalget
har vist til at dersom et tips fører til registrering av en person
i Smart iht. firemånedersregelen, jf. politiregisterloven § 65,
jf. § 8, og PST etter fire måneder finner at opplysningene ikke
er relevante og nødvendige for PST, skal registreringen med alle
opplysningene tilintetgjøres. Dette gjelder også ev. dokumenter/nedtegnelser
mv. der personen er omhandlet, og som er utarbeidet av PST for å
avklare tipsets relevans for tjenesten (i logger, tipssaker, loggsaker,
arbeidsrom (…) mv.).
Når selve det innkomne tipset
likevel skal bevares iht. arkivlovgivningen, har utvalget ment at
det må kunne tilføyes i DocuLive at tipset er fulgt opp av PST (‘Tips
er fulgt opp – ikke relevant for PST’)».
Utvalget meddelte at det imøteser utfallet
av tjenestens dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Riksarkivet
omkring de ovennevnte problemstillingene. Utvalget la til grunn
at dets tidligere merknader vil inngå i tjenestens dialog med Riksarkivet
og departementet.
I de tre foregående årsmeldingene har utvalget omtalt sin kritikk
av PST for å ha behandlet etterretnings- og personopplysninger utenfor
etablerte systemer.Se kapittel IV avsnitt 3 i årsmeldingene
for 2012 og 2013, og avsnitt 3.4 i årsmeldingen for 2014. Funn
av opplysninger på P-områdetP-området er en nettverksstasjon
som i utgangspunktet kun er ment å inneholde programfiler. i
PSTs datanettverk ble omtalt i årsmeldingen for 2014.
Under en av utvalgets inspeksjoner i 2015 viste det seg at PST
fortsatt behandlet etterretnings- og personopplysninger i tre dokumenter
på P-området i PSTs nettverk. Dokumentene ble oversendt fra PST til
utvalget, sammen med en kort redegjørelse for funnene.
I avsluttende brev til PST merket utvalget seg at dokumentene
skulle vært fanget opp av den tidligere varslede gjennomgangen av
P-området. Tjenesten beklaget dette, og orienterte om at dokumentene
nå ville bli slettet.
Utvalget konstaterte at P-området ikke ble forsvarlig gjennomgått
og ryddet for etterretnings- og personopplysninger, etter at utvalget
kritiserte behandlingen av dette i 2014. Utvalget la til grunn at alle
etterretnings- og personopplysninger slettes fra P-området.
I årsmeldingen for 2014Se årsmeldingen for 2014 avsnitt
3.10.2. uttrykte utvalget at det var betenkelig at alle
anmodningene fra PST til Kripos fra 2009 til 2014 om etterlysing
i SIS, var blitt registrert uten den kvalitetskontroll SIS-loven
forutsetter fra Kripos’ side. Bakgrunnen var at PST ikke ønsket
å gi Kripos sikkerhetsgraderte opplysninger. Utvalget ba PST om
å vurdere muligheten for at en begrenset krets av personell ved
Kripos’ SIRENE-kontor sikkerhetsklareres på rett nivå og gis et
sikkert informasjonssystem, slik at Kripos kan foreta en kvalitetssikring
av anmodningene fra PST for fremtiden.
Etter utvalgets oppfatning forutsetter SIS-loven at SIRENE-kontoret
får den nødvendige grunnlagsdokumentasjonen for å kunne kontrollere
at nødvendig hjemmel foreligger og at vilkårene for registrering
i SIS etter § 8 er oppfylt. Dersom tjenesten ikke oversender nødvendig
grunnlagsdokumentasjon for etterlysingen, utover en påskrift om
at vilkårene anses oppfylt, mente utvalget at etterlysingen ikke
kan registreres. Utvalget pekte på at regelverket må endres
eller klargjøres dersom det skal være særregler for PSTs bruk av
SIS. I et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til PST med
kopi til utvalget, synes departementet å gi uttrykk for den samme
oppfatningen. Utvalget har bedt departementet
om å bekrefte lovforståelsen direkte til utvalget.
PST har i mellomtiden hatt dialog med Kripos om en ny praksis
for innholdet i SIS-anmodningene fra PST til Kripos. Tjenesten vil
«oversende, en noe utvidet, men fortsatt overordnet, begrunnelse
for anmodning om registrering», som skal være ugradert. Utvalget
vil føre kontroll med om innholdet i de nye begrunnelsene setter
registeransvarlig i stand til å foreta en reell vurdering av om
vilkårene for registrering i SIS er til stede.
Utvalget har også overfor PST og departementet gitt uttrykk for
at det er behov for en rettslig avklaring av begrepet «forebygging»
i SIS-loven, sammenlignet med begrepet «forebygging» i PSTs regelverk.
Grunnen er at terskelen etter SIS-loven er høyere enn
den PST legger til grunn i sitt arbeid, det vil si at forebygging
i PST ikke nødvendigvis vil gi grunnlag for SIS-registrering. Utvalget har bedt departementet om å avklare
forholdet mellom de to begrepene, i relasjon til PSTs anmodninger
om SIS-registrering av personer i forebyggende øyemed.
Utvalget kommer tilbake til saken i neste årsmelding.
I årsmeldingen for 2014Se årsmeldingen for 2014 avsnitt
3.10.1 omtalte utvalget sin undersøkelse av samarbeidet
mellom PST og tollvesenet, blant annet knyttet til anmodninger om
tollkontroll og utveksling av informasjon om enkeltpersoner som
passerer norsk tollgrense, samt om utlevering av opplysninger fra
fortollingssystemet for varer, TVINN. Utvalget mente blant annet
at regelverket bør være klarere dersom PST skal få utlevert opplysninger
fra tollvesenet i det forebyggende sporetJf. tolloven §
12-1 andre ledd bokstav b eller bokstav f første alternativ..
Ved Stortingets lovvedtak 29. mai 2015Lovvedtak 64 (2014-2015) ble
den aktuelle bestemmelsen i tolloven klargjort. Endringen medfører
blant annet at det er klart at Tolldirektoratet (TD) også kan utlevere
opplysninger til bruk for PST i forebyggende virksomhet. Det fremgår
av merknadene til bestemmelsen at når PST ber om å få opplysninger
utlevert, skal det legges til grunn av TD at vilkårene for utlevering
av taushetsbelagt informasjon er oppfylt.Prop. 52 L (2014–2015)
avsnitt 12.3 Merknader til endringer i tolloven Tjenesten
vil dermed få tilgang til nødvendig informasjon uten å måtte begrunne
dette i detalj, for å unngå at tjenesten må avgradere gradert informasjon
for dette formålet.
Det er positivt at hjemmelsgrunnlaget for
utlevering av opplysninger fra TD til PST nå er avklart.
I årsmeldingen for 2014 orienterte utvalget om at det hadde tatt
opp spørsmål knyttet til registrering av norske personer på en liste
utarbeidet i forbindelse med et europeisk samarbeid i Counter Terrorism Group
(CTG). PST hadde bidratt med opplysninger om flere titalls personer,
og erkjente på bakgrunn av utvalgets spørsmål at oppfølgingen av
listen kunne vært bedre.
PST har i 2015 gjennomgått den aktuelle listen, og har oversendt
den siste oppdaterte listen til utvalget. PST har fjernet en rekke
personer som ikke lenger oppfylte kriteriene for innleggelse. Utvalget
har gjennomgått listen uten at det ga grunnlag for videre oppfølging.
Det er bedt om å få fremlagt listen hver gang PST har foretatt endringer
på innmeldte personer, slik at utvalget i sine inspeksjoner kan
kontrollere om kriterier for registrering på listen er til stede.
I årsmeldingen for 2014 ble det redegjort for bestemmelsen i
ekomlovenLov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). §
6-2 a om varsling fra politiet, herunder PST, til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
(Nkom) ved bruk av «mobilregulerte soner». Utvalget meldte at det
fører regelmessig kontroll med metodebruken i de enkelte tilfellene
og at det ville følge opp PSTs varsling til Nkom.
Utvalget har i 2015 fulgt opp PSTs varsling til Nkom. Utvalget
har ikke funnet grunn til oppfølging ut over den ordinære løpende
kontrollen av tjenestens metodebruk.
Utvalget har i 2015 tatt opp med PST enkelte spørsmål om hvilke
undersøkelser tjenesten bør foreta i forbindelse med klagesaker
for utvalget, og hvilken informasjon utvalget må ha tilgang til
for å kunne utføre tilfredsstillende egne undersøkelser av klagesakene.
PST viste blant annet til at tjenesten ikke rutinemessig foretar
søk i PSTs system for kildeføringsarbeid (KildeSys) når tjenesten
gjør undersøkelser i utvalgets klagesaker. Tjenesten viste til at
utvalget var kjent med dette, noe utvalget bekreftet.
Utvalget ba PST om å oversende alle opplysninger som tjenesten
innehar om en klager, når PST gjør undersøkelser i utvalgets klagesaker.
Det gjelder uavhengig av i hvilke elektroniske eller papirbaserte registre,
arkiver, systemer, områder o.l. opplysningene om klageren er behandlet.
Videre vil det være uavhengig av på hvilken måte tjenesten har behandlet opplysningene
om klageren (elektronisk, manuelt, tekst, lyd, bilde osv.).
Ettersom utvalget også foretar egne undersøkelser av klagesaker
det mottar i PST, ble det bedt om at utvalget får tilgang til alle
elektroniske og papirbaserte registre, arkiver, systemer, områder
o.l. som utvalget ikke allerede har tilgang til i dag, herunder KildeSys.
I denne sammenheng ble det vist til at utvalget har en forventning
om at PST skiller kildeidentiteter ut fra KildeSys, slik
at utvalget kan foreta selvstendige søk i systemet, uten at kildenes
navn tilkjennegis for utvalget. Samtidig bemerket utvalget at tilgangen
til registrene mv. også vil benyttes i utvalgets øvrige kontrollvirksomhet.
Endelig tok utvalget til orientering at det ikke foreligger skriftlige
rutiner for hvordan PST skal undersøke klagesaker som utvalget undersøker
i tjenesten. PST har uttalt at tjenesten vil utarbeide en prosessbeskrivelse
for dette. Utvalget uttrykte at det er positivt.
Til en inspeksjon i DSE i 2015 ba utvalget om en orientering
om PSTs bruk av forebyggende samtaler. PST ble som ledd i orienteringen
bedt om å redegjøre for hvorvidt det fortsatt er gradert informasjon
at tjenesten har behandlet informasjon om en person, når PSTs tjenestemenn
har gitt seg til kjenne ved å gjennomføre en forebyggende samtale
med vedkommende. Bakgrunnen for utvalgets interesse for problemstillingen
er at utvalget har behandlet klager på PST fra personer som gjennom
forebyggende samtaler mv. har fått informasjon om at de er i PSTs
søkelys. Det fremgår av kontrolloven at hovedregelen er at uttalelser
til klagere skal være ugraderte.Jf. kontrolloven § 8. Det
vil si at utvalget ikke kan opplyse noe til klageren om omstendighetene
for samtalen med PST, og heller ikke gi noen form for bekreftelse
av PSTs befatning med samtalen.
PST ønsket å gi en skriftlig tilbakemelding om sin praksis. Tjenesten
uttrykte at en konkret skadevurdering etter sikkerhetsloven § 11
avgjør om det er sikkerhetsgradert informasjon at PST behandler
opplysninger om vedkommende. Videre viste tjenesten til at det ikke
er noen informasjonsplikt eller innsynsrett for den registrerte
etter politiregisterloven § 66. Dersom utvalget skal kunne bekrefte
at en person er registrert i PSTs registre etter at forebyggende
samtale er gjennomført, vil det bli ulik behandling av personer
som henvender seg direkte til PST og de som klager til EOS-utvalget.
PST er av den oppfatning at praksis om kun å informere klager om
hvorvidt klager har medført kritikk eller ikke, derfor må videreføres,
også for klagere PST har vært i kontakt med.
I avsluttende brev til PST med kopi til Justis- og beredskapsdepartementet
viste utvalget til kontrollovens hovedregel om at «[o]pplysning
om noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet eller ikke, anses
som gradert hvis ikke annet blir bestemt» (utvalgets kursivering).
Utvalget viste videre til kontrollinstruksens bestemmelse om at
uttalelser til klagere «bør være så fullstendig som det er mulig
uten å gi graderte opplysninger»Jf. kontrollinstruksen
§ 8 andre ledd første punktum.. Utvalget merket seg at departementet
tidligere har gitt uttrykk for at det i enkelte tilfeller kan foreligge
et så sterkt behov for å gi klageren en nærmere oppklaring av hva
som har funnet sted, at prinsippet om at uttalelsene til klagerne ikke
skal begrunnes, må vikeSt.meld. nr. 39 (1992–1993) s. 43
punkt 8.3.1, jf. tilsvarende uttalelse i NOU 1994:4 punkt 7.2.4..
Dersom PST har hatt en forebyggende samtale med en person og
vedkommende henvender seg til utvalget med en klage over samtalen
og/eller andre forhold, kan det argumenteres for at utvalget til
en viss grad bør kunne bekrefte tjenestens interesse for klageren,
og uttrykke at utvalget har vurdert de konkrete forholdene som påklages.
Poenget for utvalget vil i saker der det ikke uttales kritikk, i
det minste kunne være å fortelle klageren at utvalget har undersøkt
de «påklagede forhold» i PST, eventuelt kombinert med at utvalget
for øvrig ikke kan si noe om PSTs eventuelle behandling av opplysninger
om vedkommende.
For utvalget vil det i slike klagesaker være ekstra utfordrende
ikke engang å kunne bekrefte at en forebyggende samtale har funnet
sted, og at utvalget har undersøkt behandlede opplysninger i den
forbindelse. Det kan i disse tilfellene være naturlig å si noe til klageren
om hva som er undersøkt eller gi en nærmere begrunnelse til klageren
for utvalgets konklusjon.
Utvalget uttalte i sitt avsluttende brev
at det i slike saker kan være aktuelt å be PST om en konkret vurdering
av spørsmålet om å gi en fyldigere begrunnelse til klageren. En
konsekvens av at tjenesten er langt mer åpen i sin tilnærming til
relevante personer enn da regelverket for EOS-utvalget ble til for
over 20 år siden, bør være at utvalget også i enkelte tilfeller
får denne muligheten, eller i alle fall at tjenesten foretar en
konkret vurdering av dette.
Utvalget har i 2015 mottatt 14 klager rettet mot PST, mot 13
i 2014. Av saker utvalget har avsluttet i meldingsåret, har én sak
gitt grunn til kritikk. Det kritiserte forholdet er opphørt.
Utvalgets uttalelser til klagere skal være ugraderte. Opplysning
om at noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet eller ikke,
anses som gradert hvis ikke annet blir bestemt. Det fremgår av kontrollinstruksen
at ved klager mot PST skal det kun uttales om klagen ga grunn til
kritikk eller ikke.Jf. kontrollinstruksen § 8 andre ledd:
«Uttalelser til klagere bør være så fullstendige som det er mulig
uten å gi graderte opplysninger. Ved klager mot Politiets sikkerhetstjeneste om
overvåkingsmessig virksomhet skal det likevel bare uttales om klagen
har gitt grunn til kritikk eller ikke. Mener utvalget at en klager
bør gis en fyldigere begrunnelse, gir det forslag om det overfor
vedkommende departement.»
Utvalget henvendte seg til Justis- og beredskapsdepartementet
med anmodning om klageren i kritikksaken kunne gis en fyldigere
tilbakemelding, jf. kontrollinstruksen § 8 andre ledd. Departementet fant
ikke å kunne avgradere opplysningene om bakgrunnen for utvalgets
kritikk. Utvalget var dermed forhindret fra å gi klageren ytterligere
informasjon enn at klagen har gitt grunn til kritikk av PST. Som følge
av dette kan utvalget heller ikke gi ytterligere opplysninger til
Stortinget.
For utvalget er det en stor utfordring at det i begrenset grad
kan gi klagere begrunnelse for utvalgets kritikk av PST i klagesaker.
Det vises også til omtalen i avsnitt 4.11.