4.1 Generelt om kontrollen

I 2015 har utvalget gjennomført 6 inspeksjoner i Den sentrale enhet (DSE). Utvalget har videre gjennomført inspeksjoner av PST-enhetene i politidistriktene Asker og Bærum, Helgeland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

I inspeksjonene i tjenesten kontrollerer utvalget særlig følgende:

• Tjenestens systemer.

• Tjenestens nye og avsluttede forebyggende saker (f-saker) og etterforskingssaker (e-saker). Hvert halvår kontrolleres alle løpende f- og e-saker.

• Tjenestens bruk av skjulte tvangsmidler (for eksempel telefonavlytting).

• Tjenestens utveksling av informasjon med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere.

Under inspeksjonene blir utvalget regelmessig orientert om PSTs løpende virksomhet, blant annet om tjenestens nye f- og e-saker, om PSTs trusselvurderinger og om tjenestens samarbeid med andre EOS-tjenester, spesielt E-tjenesten.

Utvalget har også i 2015 hatt oppmerksomhet rettet mot samarbeidet mellom PST og E-tjenesten, særlig knyttet til samarbeidssaker og informasjonsutveksling tjenestene imellom. Utvalget har gjennomført en inspeksjon av Felles kontraterrorsenter (FKTS). I 2016 vil utvalget fortsette sin kontroll av dette samarbeidet, herunder samarbeidet som finner sted i FKTS.

4.2 Kontrollen av PSTs behandling av opplysninger i arbeids- og etterretningsregisteret Smart

4.2.1 Kort om kontrollen

En sentral del av utvalgets inspeksjoner i PST er kontrollen med tjenestens elektroniske systemer, spesielt tjenestens arbeids- og etterretningsregister, Smart. Utvalget tar regelmessig en rekke stikkprøver av om registrerte opplysninger oppfyller kravene i politiregisterloven og politiregisterforskriften til opplysningenes formålsbestemthet, nødvendighet, relevans og kvalitet. Utvalget undersøker om behandlingen av opplysninger om enkeltpersoner begrunnes i en arbeidshypotese ved førstegangsregistrering, at opplysninger ikke behandles lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen, og at opplysninger som ikke lenger er nødvendige og relevante for tjenestens oppgaveløsning blir slettet fra systemet.

4.2.2 Manglende eller mangelfulle arbeidshypoteser

Utvalget har påpekt tilfeller av manglende eller mangelfulle arbeidshypoteser. På denne bakgrunn utarbeidet tjenesten nye arbeidshypoteser, som viser grunnlaget for hvorfor PST anser at det fortsatt er nødvendig og relevant å behandle informasjon om personene. Dette er positivt.

4.2.3 Oppfølging av grunnlaget for å behandle opplysninger om personer i Smart

I ett tilfelle registrerte PST opplysninger om en person etter den såkalte firemånedersregelenPolitiregisterloven § 65, om tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans.. Det vil si at opplysningenes nødvendighet og relevans for tjenestens oppgaveløsing skulle ha vært avklart innenfor en periode på fire måneder. Det gikk snaue fem år etter registreringen fant sted, før PST fulgte opp registreringen. Utvalget kritiserte PST for dette.

Utvalget har i andre tilfeller sett at PST i for liten grad har fulgt opp kravet om at opplysninger ikke skal behandles lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen. Det vil si at tjenesten ikke har arbeidet aktivt nok til å kunne foreta en vurdering av om det er legitimt med fortsatt registrering av opplysninger om en person.

4.2.4 Manglende grunnlag for å behandle opplysning om «meldere/tipsere»

I årsmeldingen for 2014Årsmelding 2014 avsnitt 3.3.1. orienterte utvalget om at det hadde tatt opp flere saker der PST registrerte opplysninger om personer kategorisert som «meldere/tipsere», uten at personene selv hadde vært i direkte kontakt med tjenesten.

Utvalget har fulgt opp problemstillingen i 2015. På bakgrunn av utvalgets merknad om at notoritetshensyn ikke alene gir grunnlag for behandlingen av opplysninger om en «melder/tipser» som PST ikke selv har hatt kontakt med, meldte tjenesten tilbake at den arbeider med å sikre notoritet på andre måter enn ved registrering av opplysninger om disse personene i Smart. Utvalget vil holde seg orientert om dette arbeidet.

4.2.5 Praksisendring for revurdering av opplysninger om positive kontakter

Utvalget har tidligere vært uenig i PSTs praktisering av et unntak fra kravet om femårsvurdering av opplysninger for visse personkategorierÅrsmelding 2014 avsnitt 3.3.1.. Dette har blant annet omfattet opplysninger om såkalte positive kontakter for PST.

På bakgrunn av utvalgets merknader, har PST i 2015 meddelt til utvalget at tjenesten vil endre sin tekniske løsning, slik at det blir foretatt femårsvurdering også for disse. Utvalget er tilfreds med dette.

PST har videre orientert utvalget om at tjenesten, på bakgrunn av utvalgets merknader, har gjennomgått opplysningene om alle sine kontakter. Gjennomgangen resulterte i en vesentlig reduksjon av antall personer med kontaktstatus i Smart. Utvalget er fornøyd med gjennomgangen.

4.2.6 Etterretningshendelse med omfattende e-postliste

Utvalget har tidligere kritisert tjenesten for behandling av telefonlister med personopplysninger om en rekke personer i tjenestens systemer, uten at det har vært foretatt noen individuell vurdering før behandling av opplysningene i Smart har funnet sted.

I 2015 ba utvalget PST om å redegjøre for det rettslige grunnlaget for å behandle flere hundre e-postadresser i en etterretningshendelse i Smart. En rekke av e-postadressene kunne umiddelbart knyttes til norske enkeltpersoner. På bakgrunn av tjenestens svar, bemerket utvalget at det ikke kunne se at det var foretatt noen individuell vurdering før behandlingen av e-postopplysningene fant sted. Opplysningene var dermed behandlet i strid med regelverketJf. den dagjeldende PST-instruksen §§ 13 og 14 (nå politiregisterloven §§ 64 og 6).. Utvalget uttalte at det er uheldig at PST over en periode på over fem år behandlet e-postopplysninger som umiddelbart kan knyttes til enkeltpersoner, uten at vilkårene for behandling har vært til stede. E-postlisten ble slettet av PST.

4.3 PSTs tilstedeværelse ved politiets husransaking

Ved gjennomgangen av en forebyggende sak i PST så utvalget at tjenestepersoner fra PST hadde vært til stede under det ordinære politiets husransaking. I PSTs forebyggende sak mot personen befant det seg fotografier som stammet fra husransakingen.

Det er forbudt med hemmelig ransaking i private hjem i det forebyggende sporet. Dette følger av Grunnloven § 102, jf. politiloven § 17d andre ledd siste punktum. Utvalget tok derfor PSTs involvering i det ordinære politiets husransaking og beslaget, opp med tjenesten.

PST forklarte at tjenesten hadde spanet på vedkommende. På bakgrunn av et tips fra PST, pågrep det ordinære politiet vedkommende og besluttet å ransake personens bopel. PST ble varslet om politiets pågripelse og ransaking, fordi politiet var klar over PSTs bekymring for vedkommende. Ifølge tjenesten «var det naturlig at PST var til stede under ransakingen … som observatør og støttepunkt». Tjenesten opplyste videre at den ikke tok noe beslag under ransakingen, men at tjenesten ble gitt en kopi av speilede data fra beslaget, for selvstendig gjennomgang, da materialet også kunne være av betydning for PST.

I sin avsluttende uttalelse til PST bemerket utvalget at tjenesten har et selvstendig ansvar for ikke å anmode om opplysninger som tjenesten selv ikke lovlig kan innhente, og at også samarbeidet med politiet må innrettes etter dette. Utvalget uttalte videre:

«Utvalget har ingen opplysninger om hvordan ransakingen foregikk i praksis, eller hva PSTs-tjenestemenn foretok seg der, og hvorvidt det ordinære politiet gjennomførte ransaking også med PST-formål for øyet. Faktum er likevel at PST har fått materiale som tjenesten ikke ville kunne fått på eget rettsgrunnlag i den forebyggende saken.

Selv om PST kan motta overskuddsinformasjon fra det ordinære politiet, mener utvalget at det kan være problematisk at PST selv har vært til stede under ransakingen der den angivelige overskuddsinformasjonen ble innhentet. Ettersom PST var til stede, kan ikke utvalget utelukke at politiet så hen til PSTs informasjonsbehov under ransakingen, og dermed sikret opplysninger som PST ikke selv har hjemmel for å innhente i forebyggende øyemed.

Utvalget mener at sammenkoblingen mellom det ordinære politiets metodebruk i etterforskingssaken, PSTs tilstedeværelse under ransakingen og etterfølgende informasjonsutveksling fra politiet til PST om beslag i saken, gjør utvalgets kontroll med lovligheten av PSTs handlinger krevende.»

Utvalget kunne ikke se noen dokumentasjon som sikret notoritet rundt anmodningene fra det ordinære politiet til PST om bistand til ransaking og gjennomgang av beslaget, eller at det fremgikk av politiets dokumenter at beslaget hadde vært til analyse hos PST, og at deler av beslaget (speilkopi) ble overført til tjenesten som overskuddsinformasjon. PST erkjente at det burde ha vært notoritet på bistandsanmodningen fra det ordinære politiet, og at tjenesten kunne ha bidratt til at dette var på plass. Sjef PST sendte på denne bakgrunn ut et informasjonsnotat til alle de lokale PST-enhetene for å sikre bedre og ensartet praksis i fremtiden. Utvalget ser positivt på dette.

Avslutningsvis uttalte utvalget følgende til PST:

«Utvalget vil bemerke at det er viktig at samarbeidet med politiet innrettes slik at ikke regelverket for PST omgås. En gjennomføring av hemmelig ransaking i et privat hjem fra PSTs side i forebyggende øyemed ved hjelp av ordinært politi, vil være prinsipielt sett meget uheldig. Dette understreker viktigheten av god notoritet ved samarbeid av den karakter som er utført i denne saken.»

4.4 Funn av eldre, papirbasert arkivmateriale ved lokale PST-enheter

Under en inspeksjon av en lokal PST-enhet i 2015 gjennomgikk utvalget det fysiske arkivet til enheten. Gjennomgangen viste at det var mye materiale som var oppbevart i (og utenfor) hvelvet, som ikke syntes å ha faglig relevans for tjenesten i dag og som skulle ha vært avlevert til DSE og/eller makulert. Utvalget har ikke de senere årene sett eldre arkivmateriale av et så stort omfang. Utvalget kritiserte manglende rutiner hos PST-enheten for arkivering, avlevering og makulering av eldre arkivmateriale. DSE fulgte opp saken overfor distriktet, og tok opp temaet med alle politidistriktene på generelt grunnlag.

På bakgrunn av de funnene utvalget har gjort av eldre arkivmateriale de siste årene, ba utvalget PST om en generell redegjørelse for hva slags eldre arkivmateriale tjenesten mener den kan oppbevare. PST ga utvalget en omfattende og nyttig redegjørelse for avlevering av arkivmateriale fra PST til Riksarkivet. Tjenesten opplyste blant annet at DSE har innhentet arkivmateriale fra lokale enheter for perioden før 31. desember 1994. Det skal ikke være noe behov for lokale papirarkiver fra 1. januar 2010 og frem til i dag, fordi saksbehandlingssystemet da ble fullelektronisk. Utvalget tok redegjørelsen til orientering.

4.5 Behandling av etterretningsopplysninger i arkivsystemet DocuLive og arbeids- og etterretningsregisteret Smart

Registrering av person- og etterretningsopplysninger i arkivsystemet DocuLive reiser særlige problemstillinger i relasjon til kravene til behandling av opplysninger i politiregisterloven. Kontroll- og konstitusjonskomiteen delte i sin innstilling til årsmeldingen for 2014Innst. 289 S (2014–2015) kapittel 2 Komiteens merknader side 19 utvalgets oppfatning av at personopplysninger som tjenesten innhenter bør legges inn i Smart. Komiteen ba Justis- og beredskapsdepartementet om å avklare forholdet mellom arkivlovens oppbevaringsplikt og slettereglene etter politiregisterloven.

PST har i 2015 redegjort nærmere for utvalget om forholdet mellom arkivlovens oppbevaringsplikt og slettereglene i politiregisterloven. Utvalget har også mottatt kopi av et brev fra PST til Justis- og beredskapsdepartementet, samt kopi av et brev fra PST til Riksarkivet om det samme temaet. Utvalgets interesse for saken har bidratt til at det nå vil bli gjort viktige avklaringer.

PST «forstår det rettslige utgangspunktet slik at den praktiske hovedregelen for PST hva gjelder sletting etter politiregisterloven, som for politiet for øvrig, vil være at sletting skjer i form av arkivering», uavhengig av hvor opplysningene registreres fra starten av, i DocuLive eller i Smart. PST er innforstått med at personopplysninger som skal slettes etter politiregisterloven, men oppbevares etter arkivloven, ikke skal være tilgjengelig for etterretningsformål, og opplyste at tjenesten derfor ville ta kontakt med Riksarkivet og Justisdepartementet for å diskutere mulige praktiske løsninger.

En gjenstående utfordring er implementering av et tilfredsstillende regime for sperringSperring: Markering av lagrede opplysninger i den hensikt å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene, jf. politiregisterloven § 2 nr. 10. av opplysninger som ikke lenger skal være tilgjengelig for etterretningsformål eller operativ virksomhet.Jf. politiregisterforskriften § 22-3. Det er fortsatt uklart hvordan og når sperring, arkivering og eventuell avlevering til Riksarkivet skal skje, rutiner for de ulike slettemetodene og særskilte problemstillinger knyttet til tipshåndtering og tilintetgjøring av ikke PST-relevant informasjon etter fire måneder.

Til PST uttalte utvalget:

«Utvalget er, og har vært, enig med PST i at innkomne dokumenter eller annen innkommende informasjon, f.eks. i form av tips, skal arkiveres og bevares iht. arkivlovgivningen.

Utvalget har vist til at dersom et tips fører til registrering av en person i Smart iht. firemånedersregelen, jf. politiregisterloven § 65, jf. § 8, og PST etter fire måneder finner at opplysningene ikke er relevante og nødvendige for PST, skal registreringen med alle opplysningene tilintetgjøres. Dette gjelder også ev. dokumenter/nedtegnelser mv. der personen er omhandlet, og som er utarbeidet av PST for å avklare tipsets relevans for tjenesten (i logger, tipssaker, loggsaker, arbeidsrom (…) mv.).

Når selve det innkomne tipset likevel skal bevares iht. arkivlovgivningen, har utvalget ment at det må kunne tilføyes i DocuLive at tipset er fulgt opp av PST (‘Tips er fulgt opp – ikke relevant for PST’)».

Utvalget meddelte at det imøteser utfallet av tjenestens dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Riksarkivet omkring de ovennevnte problemstillingene. Utvalget la til grunn at dets tidligere merknader vil inngå i tjenestens dialog med Riksarkivet og departementet.

4.6 Nye funn på P-området i PST-nett

I de tre foregående årsmeldingene har utvalget omtalt sin kritikk av PST for å ha behandlet etterretnings- og personopplysninger utenfor etablerte systemer.Se kapittel IV avsnitt 3 i årsmeldingene for 2012 og 2013, og avsnitt 3.4 i årsmeldingen for 2014. Funn av opplysninger på P-områdetP-området er en nettverksstasjon som i utgangspunktet kun er ment å inneholde programfiler. i PSTs datanettverk ble omtalt i årsmeldingen for 2014.

Under en av utvalgets inspeksjoner i 2015 viste det seg at PST fortsatt behandlet etterretnings- og personopplysninger i tre dokumenter på P-området i PSTs nettverk. Dokumentene ble oversendt fra PST til utvalget, sammen med en kort redegjørelse for funnene.

I avsluttende brev til PST merket utvalget seg at dokumentene skulle vært fanget opp av den tidligere varslede gjennomgangen av P-området. Tjenesten beklaget dette, og orienterte om at dokumentene nå ville bli slettet.

Utvalget konstaterte at P-området ikke ble forsvarlig gjennomgått og ryddet for etterretnings- og personopplysninger, etter at utvalget kritiserte behandlingen av dette i 2014. Utvalget la til grunn at alle etterretnings- og personopplysninger slettes fra P-området.

4.7 Informasjonsutveksling med nasjonale etater

4.7.1 Utveksling av informasjon med Kripos – etterlysing i Schengen Informasjonssystem (SIS)

I årsmeldingen for 2014Se årsmeldingen for 2014 avsnitt 3.10.2. uttrykte utvalget at det var betenkelig at alle anmodningene fra PST til Kripos fra 2009 til 2014 om etterlysing i SIS, var blitt registrert uten den kvalitetskontroll SIS-loven forutsetter fra Kripos’ side. Bakgrunnen var at PST ikke ønsket å gi Kripos sikkerhetsgraderte opplysninger. Utvalget ba PST om å vurdere muligheten for at en begrenset krets av personell ved Kripos’ SIRENE-kontor sikkerhetsklareres på rett nivå og gis et sikkert informasjonssystem, slik at Kripos kan foreta en kvalitetssikring av anmodningene fra PST for fremtiden.

Etter utvalgets oppfatning forutsetter SIS-loven at SIRENE-kontoret får den nødvendige grunnlagsdokumentasjonen for å kunne kontrollere at nødvendig hjemmel foreligger og at vilkårene for registrering i SIS etter § 8 er oppfylt. Dersom tjenesten ikke oversender nødvendig grunnlagsdokumentasjon for etterlysingen, utover en påskrift om at vilkårene anses oppfylt, mente utvalget at etterlysingen ikke kan registreres. Utvalget pekte på at regelverket må endres eller klargjøres dersom det skal være særregler for PSTs bruk av SIS. I et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til PST med kopi til utvalget, synes departementet å gi uttrykk for den samme oppfatningen. Utvalget har bedt departementet om å bekrefte lovforståelsen direkte til utvalget.

PST har i mellomtiden hatt dialog med Kripos om en ny praksis for innholdet i SIS-anmodningene fra PST til Kripos. Tjenesten vil «oversende, en noe utvidet, men fortsatt overordnet, begrunnelse for anmodning om registrering», som skal være ugradert. Utvalget vil føre kontroll med om innholdet i de nye begrunnelsene setter registeransvarlig i stand til å foreta en reell vurdering av om vilkårene for registrering i SIS er til stede.

Utvalget har også overfor PST og departementet gitt uttrykk for at det er behov for en rettslig avklaring av begrepet «forebygging» i SIS-loven, sammenlignet med begrepet «forebygging» i PSTs regelverk. Grunnen er at terskelen etter SIS-loven er høyere enn den PST legger til grunn i sitt arbeid, det vil si at forebygging i PST ikke nødvendigvis vil gi grunnlag for SIS-registrering. Utvalget har bedt departementet om å avklare forholdet mellom de to begrepene, i relasjon til PSTs anmodninger om SIS-registrering av personer i forebyggende øyemed.

Utvalget kommer tilbake til saken i neste årsmelding.

4.7.2 Samarbeid mellom PST og tollmyndighetene

I årsmeldingen for 2014Se årsmeldingen for 2014 avsnitt 3.10.1 omtalte utvalget sin undersøkelse av samarbeidet mellom PST og tollvesenet, blant annet knyttet til anmodninger om tollkontroll og utveksling av informasjon om enkeltpersoner som passerer norsk tollgrense, samt om utlevering av opplysninger fra fortollingssystemet for varer, TVINN. Utvalget mente blant annet at regelverket bør være klarere dersom PST skal få utlevert opplysninger fra tollvesenet i det forebyggende sporetJf. tolloven § 12-1 andre ledd bokstav b eller bokstav f første alternativ..

Ved Stortingets lovvedtak 29. mai 2015Lovvedtak 64 (2014-2015) ble den aktuelle bestemmelsen i tolloven klargjort. Endringen medfører blant annet at det er klart at Tolldirektoratet (TD) også kan utlevere opplysninger til bruk for PST i forebyggende virksomhet. Det fremgår av merknadene til bestemmelsen at når PST ber om å få opplysninger utlevert, skal det legges til grunn av TD at vilkårene for utlevering av taushetsbelagt informasjon er oppfylt.Prop. 52 L (2014–2015) avsnitt 12.3 Merknader til endringer i tolloven Tjenesten vil dermed få tilgang til nødvendig informasjon uten å måtte begrunne dette i detalj, for å unngå at tjenesten må avgradere gradert informasjon for dette formålet.

Det er positivt at hjemmelsgrunnlaget for utlevering av opplysninger fra TD til PST nå er avklart.

4.8 Norske personer registrert i liste sammenstilt av Counter Terrorism Group (CTGCTG er et europeisk samarbeidsforum innen kontraterror mellom sikkerhetstjenestene i EU, samt Norge og Sveits.)

I årsmeldingen for 2014 orienterte utvalget om at det hadde tatt opp spørsmål knyttet til registrering av norske personer på en liste utarbeidet i forbindelse med et europeisk samarbeid i Counter Terrorism Group (CTG). PST hadde bidratt med opplysninger om flere titalls personer, og erkjente på bakgrunn av utvalgets spørsmål at oppfølgingen av listen kunne vært bedre.

PST har i 2015 gjennomgått den aktuelle listen, og har oversendt den siste oppdaterte listen til utvalget. PST har fjernet en rekke personer som ikke lenger oppfylte kriteriene for innleggelse. Utvalget har gjennomgått listen uten at det ga grunnlag for videre oppfølging. Det er bedt om å få fremlagt listen hver gang PST har foretatt endringer på innmeldte personer, slik at utvalget i sine inspeksjoner kan kontrollere om kriterier for registrering på listen er til stede.

4.9 Varsling ved opprettelse av mobilregulerte soner

I årsmeldingen for 2014 ble det redegjort for bestemmelsen i ekomlovenLov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). § 6-2 a om varsling fra politiet, herunder PST, til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ved bruk av «mobilregulerte soner». Utvalget meldte at det fører regelmessig kontroll med metodebruken i de enkelte tilfellene og at det ville følge opp PSTs varsling til Nkom.

Utvalget har i 2015 fulgt opp PSTs varsling til Nkom. Utvalget har ikke funnet grunn til oppfølging ut over den ordinære løpende kontrollen av tjenestens metodebruk.

4.10 Spørsmål om PSTs behandling av utvalgets klagesaker

Utvalget har i 2015 tatt opp med PST enkelte spørsmål om hvilke undersøkelser tjenesten bør foreta i forbindelse med klagesaker for utvalget, og hvilken informasjon utvalget må ha tilgang til for å kunne utføre tilfredsstillende egne undersøkelser av klagesakene.

PST viste blant annet til at tjenesten ikke rutinemessig foretar søk i PSTs system for kildeføringsarbeid (KildeSys) når tjenesten gjør undersøkelser i utvalgets klagesaker. Tjenesten viste til at utvalget var kjent med dette, noe utvalget bekreftet.

Utvalget ba PST om å oversende alle opplysninger som tjenesten innehar om en klager, når PST gjør undersøkelser i utvalgets klagesaker. Det gjelder uavhengig av i hvilke elektroniske eller papirbaserte registre, arkiver, systemer, områder o.l. opplysningene om klageren er behandlet. Videre vil det være uavhengig av på hvilken måte tjenesten har behandlet opplysningene om klageren (elektronisk, manuelt, tekst, lyd, bilde osv.).

Ettersom utvalget også foretar egne undersøkelser av klagesaker det mottar i PST, ble det bedt om at utvalget får tilgang til alle elektroniske og papirbaserte registre, arkiver, systemer, områder o.l. som utvalget ikke allerede har tilgang til i dag, herunder KildeSys. I denne sammenheng ble det vist til at utvalget har en forventning om at PST skiller kildeidentiteter ut fra KildeSys, slik at utvalget kan foreta selvstendige søk i systemet, uten at kildenes navn tilkjennegis for utvalget. Samtidig bemerket utvalget at tilgangen til registrene mv. også vil benyttes i utvalgets øvrige kontrollvirksomhet.

Endelig tok utvalget til orientering at det ikke foreligger skriftlige rutiner for hvordan PST skal undersøke klagesaker som utvalget undersøker i tjenesten. PST har uttalt at tjenesten vil utarbeide en prosessbeskrivelse for dette. Utvalget uttrykte at det er positivt.

4.11 Spørsmål om sikkerhetsgradering av informasjon der en klager er kjent med at vedkommende er i PSTs søkelys

Til en inspeksjon i DSE i 2015 ba utvalget om en orientering om PSTs bruk av forebyggende samtaler. PST ble som ledd i orienteringen bedt om å redegjøre for hvorvidt det fortsatt er gradert informasjon at tjenesten har behandlet informasjon om en person, når PSTs tjenestemenn har gitt seg til kjenne ved å gjennomføre en forebyggende samtale med vedkommende. Bakgrunnen for utvalgets interesse for problemstillingen er at utvalget har behandlet klager på PST fra personer som gjennom forebyggende samtaler mv. har fått informasjon om at de er i PSTs søkelys. Det fremgår av kontrolloven at hovedregelen er at uttalelser til klagere skal være ugraderte.Jf. kontrolloven § 8. Det vil si at utvalget ikke kan opplyse noe til klageren om omstendighetene for samtalen med PST, og heller ikke gi noen form for bekreftelse av PSTs befatning med samtalen.

PST ønsket å gi en skriftlig tilbakemelding om sin praksis. Tjenesten uttrykte at en konkret skadevurdering etter sikkerhetsloven § 11 avgjør om det er sikkerhetsgradert informasjon at PST behandler opplysninger om vedkommende. Videre viste tjenesten til at det ikke er noen informasjonsplikt eller innsynsrett for den registrerte etter politiregisterloven § 66. Dersom utvalget skal kunne bekrefte at en person er registrert i PSTs registre etter at forebyggende samtale er gjennomført, vil det bli ulik behandling av personer som henvender seg direkte til PST og de som klager til EOS-utvalget. PST er av den oppfatning at praksis om kun å informere klager om hvorvidt klager har medført kritikk eller ikke, derfor må videreføres, også for klagere PST har vært i kontakt med.

I avsluttende brev til PST med kopi til Justis- og beredskapsdepartementet viste utvalget til kontrollovens hovedregel om at «[o]pplysning om noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet eller ikke, anses som gradert hvis ikke annet blir bestemt» (utvalgets kursivering). Utvalget viste videre til kontrollinstruksens bestemmelse om at uttalelser til klagere «bør være så fullstendig som det er mulig uten å gi graderte opplysninger»Jf. kontrollinstruksen § 8 andre ledd første punktum.. Utvalget merket seg at departementet tidligere har gitt uttrykk for at det i enkelte tilfeller kan foreligge et så sterkt behov for å gi klageren en nærmere oppklaring av hva som har funnet sted, at prinsippet om at uttalelsene til klagerne ikke skal begrunnes, må vikeSt.meld. nr. 39 (1992–1993) s. 43 punkt 8.3.1, jf. tilsvarende uttalelse i NOU 1994:4 punkt 7.2.4..

Dersom PST har hatt en forebyggende samtale med en person og vedkommende henvender seg til utvalget med en klage over samtalen og/eller andre forhold, kan det argumenteres for at utvalget til en viss grad bør kunne bekrefte tjenestens interesse for klageren, og uttrykke at utvalget har vurdert de konkrete forholdene som påklages. Poenget for utvalget vil i saker der det ikke uttales kritikk, i det minste kunne være å fortelle klageren at utvalget har undersøkt de «påklagede forhold» i PST, eventuelt kombinert med at utvalget for øvrig ikke kan si noe om PSTs eventuelle behandling av opplysninger om vedkommende.

For utvalget vil det i slike klagesaker være ekstra utfordrende ikke engang å kunne bekrefte at en forebyggende samtale har funnet sted, og at utvalget har undersøkt behandlede opplysninger i den forbindelse. Det kan i disse tilfellene være naturlig å si noe til klageren om hva som er undersøkt eller gi en nærmere begrunnelse til klageren for utvalgets konklusjon.

Utvalget uttalte i sitt avsluttende brev at det i slike saker kan være aktuelt å be PST om en konkret vurdering av spørsmålet om å gi en fyldigere begrunnelse til klageren. En konsekvens av at tjenesten er langt mer åpen i sin tilnærming til relevante personer enn da regelverket for EOS-utvalget ble til for over 20 år siden, bør være at utvalget også i enkelte tilfeller får denne muligheten, eller i alle fall at tjenesten foretar en konkret vurdering av dette.

4.12 Klagesaker for utvalget

Utvalget har i 2015 mottatt 14 klager rettet mot PST, mot 13 i 2014. Av saker utvalget har avsluttet i meldingsåret, har én sak gitt grunn til kritikk. Det kritiserte forholdet er opphørt.

Utvalgets uttalelser til klagere skal være ugraderte. Opplysning om at noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet eller ikke, anses som gradert hvis ikke annet blir bestemt. Det fremgår av kontrollinstruksen at ved klager mot PST skal det kun uttales om klagen ga grunn til kritikk eller ikke.Jf. kontrollinstruksen § 8 andre ledd: «Uttalelser til klagere bør være så fullstendige som det er mulig uten å gi graderte opplysninger. Ved klager mot Politiets sikkerhetstjeneste om overvåkingsmessig virksomhet skal det likevel bare uttales om klagen har gitt grunn til kritikk eller ikke. Mener utvalget at en klager bør gis en fyldigere begrunnelse, gir det forslag om det overfor vedkommende departement.»

Utvalget henvendte seg til Justis- og beredskapsdepartementet med anmodning om klageren i kritikksaken kunne gis en fyldigere tilbakemelding, jf. kontrollinstruksen § 8 andre ledd. Departementet fant ikke å kunne avgradere opplysningene om bakgrunnen for utvalgets kritikk. Utvalget var dermed forhindret fra å gi klageren ytterligere informasjon enn at klagen har gitt grunn til kritikk av PST. Som følge av dette kan utvalget heller ikke gi ytterligere opplysninger til Stortinget.

For utvalget er det en stor utfordring at det i begrenset grad kan gi klagere begrunnelse for utvalgets kritikk av PST i klagesaker. Det vises også til omtalen i avsnitt 4.11.