5.1 Generelt om kontrollen

I 2015 har utvalget gjennomført 4 inspeksjoner i NSM. Inspeksjonene av NSM er hovedsakelig rettet mot personellsikkerhetsområdet. Utvalget fører særlig kontroll med saker der klarering er nektet, nedsatt eller suspendert av klareringsmyndighetene. NSM er i tillegg til å være klareringsmyndighet for alle CTS-klareringer i Norge også klageinstans for lavere klareringsnivåer. NSM ivaretar de overordnede funksjoner innen forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven. Også NSMs samarbeid med andre EOS-tjenester er et viktig kontrollpunkt.

NSM er én av i alt 43 klareringsmyndigheter i Norge. Forsvarsdepartementet sendte 19. mai 2015 forslag til endringer i sikkerhetsloven på høring, der det blant annet foreslås å redusere antall klareringsmyndigheter betydelig. I høringsnotatet er det vist til at både skjev fordeling av antall saker og mange klareringsmyndigheter «gir utfordringer med hensyn til kvaliteten og effektiviteten i saksbehandlingen». Departementet ga videre uttrykk for bekymring for at de mindre klareringsmyndighetene ikke klarer å vedlikeholde tilstrekkelig kompetanse til å sikre nødvendig kvalitet i sin saksbehandling. I høringssvar til departementet uttrykte utvalget støtte til en reduksjon i antall klareringsmyndigheter. En reduksjon kan legge til rette for bedre fagmiljøer som kan bidra til å øke både rettssikkerheten for den enkelte og allmennhetens tillit til forsvarlig saksbehandling og likebehandling i en delvis lukket forvaltningsprosess.

5.2 Utvalgets arbeid med tilgang til Mimir

Utvalget arbeider stadig med å forbedre sine kontrollmetoder, herunder tilgangen til tjenestenes elektroniske systemer. I årsmeldingen for 2014 redegjorde utvalget for sitt arbeid med å få tilgang til det fullelektroniske saksbehandlingsverktøyet for klareringssaker (Mimir). Utvalget mener det er viktig at dets kontrollbehov hensyntas av EOS-tjenestene allerede ved utviklingen av nye saksbehandlingssystemer. Utvalget har behov for tilgang til klareringssaker både for å kunne forberede og gjennomføre inspeksjoner, og for å behandle klagesaker og saker tatt opp av eget tiltak. For å sikre at utvalget kan gjennomføre kontroll av klareringssaker under inspeksjoner av NSM, har direktoratet i meldingsåret etablert et eget kontor med syv datamaskiner til utvalgets disposisjon. Utvalget er tilfreds med denne løsningen.

5.3 Saksbehandlingstid i klareringssaker

Utvalget påpekte i årsmeldingene for 2011, 2012 og 2013 at saksbehandlingstiden i klareringssaker er altfor lang i mange tilfeller. På bakgrunn av en ytterligere forverring i 2014, mente utvalget at saksbehandlingstiden i mange saker er så lang at den medfører en uforholdsmessig inngripen i enkeltpersoners liv fra myndighetens side. På denne bakgrunn anmodet utvalget i årsmeldingen for 2014 Stortinget om å behandle den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker som en egen sak, jf. kontrollinstruksen § 13 nr. 3 bokstav g. I innstillingen til årsmeldingen uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at det var bekymringsfullt at situasjonen ble forverret i 2014 til tross for komiteens tidligere uttalte forventning om forbedring.Innst. 289 S (2014–2015) kapittel 2 Komiteens merknader side 18. På denne bakgrunn ba komiteen Forsvarsdepartementet om at nødvendige tiltak straks ble iverksatt for å få forholdene brakt i orden.

I 2015 har NSM uttalt til utvalget at kritikken i årsmeldingen ble tatt til etterretning og at det jobbes med å få ned saksbehandlingstiden i klareringssaker, både der NSM er førsteinstans og der direktoratet er klageinstans. NSM har videre orientert utvalget om at saksbehandlingstiden i 2015 fortsatt har vært lang, på grunn av de mange restansene ved inngangen til meldingsåret. De eldste sakene er blitt prioritert, men den allerede lange liggetiden ga en økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid, fordi behandlingstiden måles ved avslutningen av hver sak.

Utvalget konstaterer at NSM har iverksatt tiltak som har ført til reduksjon av restanser og en forventning om kortere saksbehandlingstid i nyere innkomne saker. Utvalget merker seg at klareringssaker fortsatt ikke avgjøres så raskt som lovverket krever, og forutsetter at NSMs innsats for å få saksbehandlingstiden i klareringssaker ned til et forsvarlig nivå fortsetter i 2016.

5.4 Sikkerhetssamtaler

I årsmeldingen for 2014 ga utvalget uttrykk for at det kunne være behov for en ekstern evaluering av gjennomføring av sikkerhetssamtaler. Utvalget hadde sett at kvaliteten på gjennomføringen av samtalene varierte i de ulike klareringsmyndighetene, og at enkelte samtaler kunne vært gjennomført både på en mer tillitskapende og målrettet måte. Utvalget observerte blant annet at samtalene ofte er svært omfattende og kan ha en avhørslignende form, noe som kan oppfattes belastende for omspurte. Videre har samtalemetodikkens fleksibilitet ikke i stor nok grad vært utnyttet og sakstilpasset. Samtalene har også dels fremstått som for lite formålsrettede, og en eventuell konfrontasjon med omspurte om sikkerhetsmessig skikkethet har ofte kommet for sent i samtalene. Samtidig er det en tendens til at samtalelederne ikke går nok i dybden når de sentrale temaene først tas opp, fordi spørsmålene ikke er åpne eller konkrete nok.

I 2015 har utvalget hatt en løpende dialog med NSM om gjennomføring av sikkerhetssamtaler. NSM tok initiativ til et møte om saken der det kunne tas utgangspunkt i tre sikkerhetssamtaler som ville gjennomgås i detalj av NSM i forkant av møtet. Utvalget valgte deretter ut tre sikkerhetssamtaler fra ulike klareringsmyndigheter til gjennomgang. I møtet gjennomgikk direktoratet formålet med sikkerhetssamtaler, hvilke utfordringer/problemer NSM så at de utvalgte sikkerhetssamtalene reiste og hvilke tiltak direktoratet nå ønsket å innføre for å forbedre dette.

NSM opplyste på generelt grunnlag at informasjonen som innhentes gjennom sikkerhetssamtalene skal være relevant for helhetsvurderingen, sannferdig og pålitelig, egnet til å vurdere omspurtes pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft, samt egnet til å belyse og vurdere eventuelle sårbarheter som kan utgjøre en risiko for omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet. I forkant av møtet hadde NSM også foretatt en grundig gjennomgang av de utvalgte sikkerhetssamtalene. På bakgrunn av gjennomgangen opplyste NSM om en rekke avvik de hadde avdekket i sikkerhetssamtalene. Direktoratet pekte blant annet på svakheter ved forberedelsen, varierende kjennskap til samtaleteknikken og ulik grad av egnethet hos samtalelederne. Også svakheter knyttet til dynamikken mellom samtalelederne, bruk av lukkede spørsmål og spørsmål som ikke var tilpasset omspurtes alder og bakgrunn, var blant NSMs funn. Endelig viste direktoratet til at det i samtalene var for dårlig prosessering av informasjon fra omspurte, slik at viktige forhold ikke ble fulgt opp i tilstrekkelig grad senere i samtalene.

Utvalget oppfattet at NSMs redegjørelse for formålet med sikkerhetssamtaler og de utfordringer som gjennomføring av sikkerhetssamtaler reiser, i all hovedsak var sammenfallende med de problemstillingene utvalget tidligere hadde pekt på overfor NSM. Videre opplyste NSM at direktoratet, som følge av gjennomgangen av sikkerhetssamtalene, ønsker å iverksette flere tiltak for å forbedre og videreutvikle klareringsmyndighetenes fagkompetanse på området. I den forbindelse opplyste NSM at det skal gjennomføres endringer i dagens kursopplegg og at det bør avholdes flere kurs for klareringsmyndighetene. Disse kursene bør også gjøres obligatoriske. Videre vurderer NSM om samtalelederne skal være profesjonelle, for å sikre at gjennomføringen profesjonaliseres og at samtlige av samtalelederne får tilstrekkelig med praktisk erfaring. Per i dag er det den enkelte saksbehandler som leder samtalene, i tillegg til at det deltar en annen saksbehandler. Med profesjonelle samtaleledere vil det være aktuelt at også saksbehandleren deltar i samtalen.

Under møtet kom utvalget med innspill og stilte spørsmål til NSM. Utvalget opplevde at det ble ført en god og åpen dialog om bruken av sikkerhetssamtaler.

Utvalget vil bemerke at det ikke har foretatt en helhetlig gjennomgang av bruken av sikkerhetssamtaler hos klareringsmyndighetene. Den gjennomgangen utvalget og NSM har gjort av enkelte samtaler, gir etter utvalgets syn likevel et godt grunnlag til å kunne foreta en overordnet vurdering av dagens bruk av sikkerhetssamtaler og å identifisere flere av de problemene gjennomføringen av samtalene reiser. Dette støttes etter utvalgets mening av at NSM i sin redegjørelse tok opp flere av de samme problemstillingene som utvalget har pekt på i sine gjennomganger.

Utvalget har merket seg at NSM aldri før har foretatt noen gjennomgang og evaluering av bruken av sikkerhetssamtaler. Det er positivt at NSM nå har gjort en grundig intern gjennomgang av sin egen og enkelte andre klareringsmyndigheters gjennomføring av sikkerhetssamtaler. Samtidig har de brukt den samme metodikken i mange år, slik at det også er på sin plass at det nå ble foretatt en slik gjennomgang.

Dialogen mellom NSM og utvalget har vist at det synes å være selve gjennomføringen av sikkerhetssamtaler som er mest utfordrende for klareringsmyndighetene, ikke den metodikken som ligger til grunn for samtalene. Direktoratet har hevdet overfor utvalget at metodikken kan åpne for en tilpasset fremgangsmåte til den enkelte sak, men dette avhenger av god forberedelse, kompetanse og gjennomføring.

Utvalget forventer at den kraftige reduksjonen i antall klareringsmyndigheter i seg selv vil føre til at kvaliteten på saksbehandlingen av klareringssaker, herunder gjennomføring av sikkerhetssamtaler, vil bli høyere.

Utvalget er av den oppfatning at direktoratet har tatt på alvor de problemstillinger utvalget mener gjennomføring av sikkerhetssamtaler reiser, og er tilfreds med at direktoratet vil iverksette flere tiltak på området fremover. Dette bør heve kompetansen til gjennomføring av sikkerhetssamtaler både hos NSM selv og hos de øvrige klareringsmyndighetene. Utvalget vil følge dette arbeidet tett, og vil i løpet av 2016 kontrollere flere sikkerhetssamtaler.

På bakgrunn av den dialogen utvalget har hatt med NSM og de tiltakene som iverksettes, er det etter utvalgets syn på nåværende tidspunkt ikke nødvendig å iverksette en ekstern evaluering av gjennomføring av sikkerhetssamtaler.

5.5 Kontroll av positive klareringssaker der omspurte har utenlandsk nærstående

5.5.1 Innledning

I forbindelse med en av inspeksjonene i NSM i 2014 ba utvalget om å få oversendt fem positive klareringssaker fattet av henholdsvis NSM og Utenriksdepartementet i førsteinstans. Sakene hadde til felles at omspurtes nærstående har statsborgerskap fra land Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med. Utvalgets kontroll av positive klareringssaker har særlig til formål å se om tilnærmet like saker behandles likt, for å unngå at det oppstår ubegrunnet forskjellsbehandling mellom saker innenfor samme klareringsmyndighet eller mellom de ulike klareringsmyndighetene.

På bakgrunn av en gjennomgang av sakene hadde utvalget en del spørsmål og merknader til saksbehandlingen.

5.5.2 Positive saker fra NSM

Generelt

Utvalget fant blant annet at det manglet referat og opptak fra sikkerhetssamtaler i flere av de oversendte saksmappene, og bemerket at det for kontrollformål er nødvendig at alle mapper er fullstendige. Videre pekte utvalget på at innholdet i enkelte interne samtidige begrunnelser og vurderinger etter sikkerhetssamtaler i sakene var noe kortfattede.

Kort om utvalgets merknader til enkelte av sakene

I en av sakene ble omspurte klarert av NSM for høyeste klareringsnivå, COSMIC TOP SECRET (CTS), uten at betydningen av fraværende personhistorikk på mange av omspurtes søsken ble vurdert. Tilknytningen var til et land Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med.

Utvalget stilte spørsmål om hvordan NSM vurderte denne saken i et likebehandlingsperspektiv – sammenlignet med andre saker med tilsvarende problemstillinger der omspurte ofte nektes klarering kun på bakgrunn av manglende personhistorikk på nærstående. NSM viste til at det var gjennomført sikkerhetssamtaler i saken, og at omspurtes tilknytning til familien i det aktuelle landet var sentrale temaer i begge de gjennomførte samtalene. NSM mente derfor at saken var tilstrekkelig opplyst, selv om direktoratet erkjente at kravet til personhistorikk kunne ha vært vurdert nærmere.

I avsluttende brev til NSM viste utvalget til dets merknader i Klagesak 3, se avsnitt 5.6.3, der NSM anfører at manglende personhistorikk på omspurtes ektefelle alene ga grunnlag for klareringsnektelse etter sikkerhetsloven § 21 første ledd bokstav j om manglende mulighet for tilfredsstillende personkontroll. Det var for utvalget derfor vanskelig å se at det kan foretas en konkret og individuell helhetsvurdering av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet ved manglende personhistorikk på andre nærstående, men ikke for ektefelle/samboer/partner. Utvalget bemerket overfor NSM at en slik praksis vil innebære forskjellsbehandling i klareringssaker.

I en annen av de positive sakene ble omspurte klarert for CTS uten at det ble gjennomført sikkerhetssamtale, og selv om omspurte hadde en tilknytning til et land Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med. Utvalget kunne ikke se at det fremgikk av saken at det var foretatt en vurdering av landets sikkerhetsmessige betydning for Norge.

I avsluttende brev til NSM viste utvalget igjen til dets merknader i Klagesak 3, se avsnitt 5.6.3. Omspurte i den positive klareringsavgjørelsen hadde tilknyting til, og nærstående med statsborgerskap fra, det samme landet som omspurtes nærstående i klagesaken. I forbindelse med korrespondansen i klagesaken, mente NSM at manglende personhistorikk fra det aktuelle landet ga grunnlag for automatisk klareringsnektelse for omspurte på bakgrunn av manglende personhistorikk på nærstående, uten at det ble foretatt en konkret og individuell helhetsvurdering av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet.

Som svar på utvalgets oversendelse til NSM av deler av årsmeldingsteksten i forbindelse med kontroll av gradering og om det er feil eller misforståelser i beskrivelsen av faktiske forhold, ga direktoratet i brev 26. februar 2016 en tilbakemelding som knytter seg til realiteten i utvalgets avsluttende uttalelse i saken. Utvalget vil besvare NSMs brev.

5.5.3 Positive saker fra Utenriksdepartementet

Utvalget kunne ikke se at det av de interne samtidige begrunnelsene fremgikk en konkret og individuell helhetsvurdering av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet, herunder en vurdering av omspurtes tilknytning til andre stater.

Det fremgikk heller ikke at departementet hadde vurdert det forhold at omspurtes nærstående i utgangspunktet ikke oppfylte kravet til 10 års personhistorikk. Om nødvendigheten av å avholde sikkerhetssamtale uttalte utvalget:

«At omspurtes nærstående kommer fra et land Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med, og har nærstående som i utgangspunktet ikke oppfyller kravet til ti års personhistorikk, taler etter utvalgets oppfatning for at det ikke er ‘åpenbart unødvendig’ å avholde sikkerhetssamtale med omspurte, jf. sikkerhetsloven § 21 tredje ledd.»

Utenriksdepartementet uttrykte at departementet i hovedsak delte de synspunktene utvalget hadde på vurderingen av sakene, og at praksis var justert i samsvar med dette.

5.5.4 Avslutning

Utvalget har i sin kontroll med klareringssaker over mange år sett flere prinsipielle problemstillinger i saker der omspurte eller nærstående har utenlandstilknytning. Spørsmålene har vært knyttet til sentrale kontrollpunkter for utvalget; likebehandling, etterlevelse av sentrale saksbehandlingsregler, landvurderingenes betydning, personhistorikk og observasjonstid. På denne bakgrunn har utvalget besluttet å igangsette et prosjekt i 2016 for systematisk å gjennomgå et større antall slike saker.

5.6 Klagesaker for utvalget

5.6.1 Innledning

Utvalget har i 2015 mottatt 6 klager rettet mot NSM. På bakgrunn av sakenes kompleksitet og omfang har utvalget benyttet en god del ressurser på behandlingen av disse klagesakene. En avgjørelse i sak om sikkerhetsklarering er ofte av avgjørende betydning for en persons videre yrkeskarriere. Av den grunn er det essensielt at disse sakene behandles på en rettssikker og rettferdig måte av klareringsmyndighetene. I kritikksaker kan klageren regelmessig også få en begrunnelse for utvalgets konklusjon.

Av saker utvalget har avsluttet i meldingsåret har følgende fire saker gitt grunn til kritiske merknader fra utvalget:

5.6.2 Klagesak 1 og 2 – lang saksbehandlingstid

I årsmeldingen for 2014 avsnitt 4.8 – Klagesak 3, omtalte utvalget en klagesak der NSM ble kritisert for lang saksbehandlingstid i en sak om sikkerhetsklarering. I 2015 mottok utvalget en ny klage i saken, og NSM ble igjen kritisert for lang saksbehandlingstid, idet direktoratet hadde hatt saken til behandling i så mye som ca. 3 år. Utvalget uttrykte blant annet følgende i sitt avsluttende brev til NSM, som klageren ble orientert om:

«Utvalget merker seg at NSM nå samlet sett har hatt klareringssaken til behandling i ca. 3 år. NSM skriver i ovennevnte brev at klareringssaken vil oversendes til Forsvarsdepartementet (FD) for klagebehandling.

Utvalget mener at NSMs saksbehandlingstid av både realiteten og spørsmålet om dokumentinnsyn, har vært uforholdsmessig lang.»

I en annen klagesak kritiserte utvalget NSM for lang saksbehandlingstid i en sikkerhetsklareringssak. Utvalget kritiserte NSM for å ha brukt 2 år og 3 måneder på å ferdigbehandle klagen på klareringsnektelsen som førsteinstans. I ettertid fikk utvalget opplyst at NSM ikke hadde overholdt sin lovnad til utvalget om ferdigstillelse av saken, slik at det hadde påløpt ytterligere fire måneder før den ble oversendt fra NSM til Forsvarsdepartementet som klageinstans.

5.6.3 Klagesak 3 – manglende personhistorikk på nærstående

I årsmeldingen for 2014 avsnitt 4.8 – Klagesak 4, orienterte utvalget om at omspurte ble gitt INGEN KLARERING (IK) etter at vedkommende giftet seg med sin utenlandske kjæreste gjennom de siste elleve årene. Etter utvalgets oppfatning var ikke avgjørelsen om IK i tilstrekkelig grad basert på en individuell vurdering av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet til å inneha sikkerhetsklarering, slik sikkerhetsloven § 21 krever.

På bakgrunn av omstendighetene i saken mente utvalget at det burde være mulig for NSM å foreta en konkret og individuell helhetsvurdering av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet til å behandle skjermingsverdig informasjon. NSM kunne videre ha gjennomført en sikkerhetssamtale med omspurte. På den bakgrunn ba utvalget NSM om å behandle omspurtes klareringssak på nytt, og å orientere utvalget om utfallet av vurderingen.

Fem måneder etter utvalgets avsluttende uttalelse informerte direktoratet om at det ikke ville behandle klareringssaken på nytt. NSM pekte blant annet på at klareringen ble fratatt omspurte fordi det er et krav om personhistorikk på ektefeller etter personellsikkerhetsforskriften § 3-7 første ledd, som omspurtes ektefelle ikke oppfylte. NSM skrev blant annet følgende:

«En av de mest grunnleggende forutsetninger for å kunne vurdere en persons sikkerhetsmessige skikkethet, er at det må være mulig å innhente sikkerhetsmessig relevant informasjon om omspurte og de nærstående som er en del av personkontrollen. NSM legger til grunn at ekteskap eller samboerforhold alltid innebærer en viss risiko for at ektefelle eller samboer vil kunne påvirke en sikkerhetsklarert person til å opptre i strid med sikkerhetsmessige interesser.»

NSM anførte at manglende personhistorikk på nærstående alene ga grunnlag for klareringsnektelse i saken. Først når klagerens ektefelle har opparbeidet seg den personhistorikk som NSM mener er nødvendig, vil NSM kunne foreta en helhetlig vurdering av klagers tilknytning til det aktuelle landet, i forbindelse med vurderingen av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet.

I avsluttende brev til NSM bemerket utvalget at formålet med klareringsinstituttet er å vurdere omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet med hensyn til behandling av skjermingsverdig informasjon. Klareringsmyndigheten skal søke å avklare om det er forhold eller omstendigheter ved omspurte som er egnet til å sette vedkommende i mulige pressituasjoner – avdekke mulige sårbarheter. For å vurdere den sikkerhetsmessige skikketheten skal «klareringsavgjørelser […] baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering av de foreliggende opplysninger»Jf. sikkerhetsloven § 21 tredje ledd første punktum., der mangler ved nærståendes personhistorikk vil være ett moment som må vektlegges. Utvalget uttalte blant annet:

«Etter utvalgets oppfatning kan ikke kravet til personhistorikk i sikkerhetsloven § 21 første ledd anses som en form for inngangsvilkår for å gjennomføre en konkret og individuell helhetsvurdering av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet, slik NSM kan synes å tolke ordlyden. Utvalget kan ikke se at regelverket åpner for at manglende personhistorikk på ektefelle/samboer/partner alene kan begrunne en negativ klareringsavgjørelse etter sikkerhetsloven § 21 første ledd bokstav j, uten at det gjennomføres en konkret og individuell helhetsvurdering av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet, jf. bestemmelsens tredje ledd.

Denne forståelsen av lovens ordlyd, støttes av praksis utvalget har sett i enkelte andre klareringssaker. Utvalget har merket seg saker der klareringsmyndighetene, herunder NSM, i praksis foretar en konkret og helhetlig vurdering av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet til å inneha sikkerhetsklarering, til tross for at mangler i personhistorikken til nærstående som inngår i personkontrollen i utgangspunktet ikke gjør det mulig med en tilfredsstillende personkontroll, jf. sikkerhetsloven § 21 første ledd bokstav j, personellsikkerhetsforskriften § 3-7 og NSMs rundskriv. Det er for utvalget vanskelig å se at det kan foretas en konkret og individuell vurdering av omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet ved manglende personhistorikk på andre nærstående, men ikke for ektefelle/samboer/partner.»

Utvalget bemerket videre at sikkerhetssamtale er egnet til å avklare tvil rundt omspurtes sikkerhetsmessige skikkethet, herunder sikkerhetsmessig relevante forhold knyttet til nærstående. Utvalget viste blant annet til NSMs praksis i andre saker, der klarering for høyeste klareringsnivå (CTS) har vært gitt uten at det har vært gjennomført sikkerhetssamtaler. Dette har vært gjort til tross for at omspurte har hatt dobbelt statsborgerskap og til tross for at omspurte har hatt tilknytning til det samme landet som i den aktuelle klagesaken. Avslutningsvis uttalte utvalget:

«Utvalget er fortsatt av den oppfatning at NSM bør gjennomføre en konkret og individuell helhetsvurdering av [klagerens] sikkerhetsmessige skikkethet til å inneha klarering for HEMMELIG, og avholde en sikkerhetssamtale med [klageren] for å avklare [klagerens] sikkerhetsmessige skikkethet. På denne måten ville [klagerens] rettssikkerhet blitt bedre ivaretatt.

Utvalget er av den oppfatning at tilliten til klareringsinstituttet vil kunne svekkes, dersom klareringsmyndighetene vurderer nødvendigheten av å følge lovens krav til å gjennomføre en konkret og individuell helhetsvurdering i klareringssaker, alene ut i fra nærståendes personhistorikk og dennes tilknytning til hovedpersonen. Dersom det foretas en konkret og individuell vurdering i noen saker av denne typen, men ikke i andre, vil behandlingen av disse klareringssakene fremstå som noe vilkårlig. Dette er rettssikkerhetsmessig betenkelig.»

Utvalget tok til orientering at NSM ikke ville behandle saken på nytt, men påpekte at det knytter seg en begrunnet og betydelig tvil til om behandlingen av saken er i samsvar med sikkerhetsloven § 21.

Som svar på utvalgets oversendelse til NSM av deler av årsmeldingsteksten i forbindelse med kontroll av gradering og om det er feil eller misforståelser i beskrivelsen av faktiske forhold, ga direktoratet i brev 26. februar 2016 en tilbakemelding som knytter seg til realiteten i utvalgets avsluttende uttalelse i saken. Utvalget vil besvare NSMs brev.

5.6.4 Klagesak 4 – Endring til ugunst for klageren, manglende oppfølging av innvilget innsyn, begrunnelseskravet og lang saksbehandlingstid

På bakgrunn av en klage kritiserte utvalget enkelte sider ved NSMs saksbehandling som førsteinstans i en klareringssak. Utvalget kritiserte direktoratet for å ha økt den såkalte observasjonstiden da direktoratet forberedte saken for klageinstansen. Observasjonstid er den tid som må løpe før vedkommende kan få sin klareringsstatus vurdert på nytt. Underinstansens (NSMs) endring til ugunst for klageren var i strid med forvaltningsloven § 33, som gjelder i klareringssaker. Utvalget kritiserte også NSM for manglende oppfølging av innvilget innsyn i sakens dokumenter, slik at innsyn i praksis ikke ble gjennomført. Det ble også påpekt fra utvalgets side at begrunnelsen for det negative vedtaket var utydelig. Utvalget uttalte at negative klareringsavgjørelser er en så inngripende avgjørelse at det skjerper kravet til at begrunnelsen utformes på en tilstrekkelig presis og tydelig måte, slik at den reflekterer de hensynene som har vært avgjørende i saken. Endelig ble NSM kritisert for lang saksbehandlingstid.

Utvalget mener at kravene til god forvaltningsskikk er av sentral betydning i delvis lukkede forvaltningsprosesser, som sikkerhetsklareringssaker fortsatt er. At klareringsmyndigheten kan skjerme deler av prosessen av hensyn til sikkerhetsinteresser, kan være en belastning for den som skal sikkerhetsklareres og bør føre til at klareringsmyndigheten utøver sin myndighet på en hensynsfull måte.

Klageren ble av klageinstansen gitt delvis medhold, og klarert for et lavere nivå enn anmodet. Utvalget fant ikke grunnlag for å kritisere klageinstansens (Forsvarsdepartementet) behandling av saken.