7.1 Generelt om kontrollen

Utvalget har i 2015 gjennomført 4 inspeksjoner av E-tjenesten sentralt, i tillegg til inspeksjon av en lokal stasjon, Forsvarets stasjon Ringerike.

Utvalget skal sikre at virksomheten i E-tjenesten holdes innenfor tjenestens fastlagte oppgaver og at det ikke øves urett mot noen, jf. kontrollinstruksen § 11 nr. 1 bokstav a. I inspeksjonene i E‑tjenesten fører utvalget kontroll med følgende punkter:

• Tjenestens tekniske informasjonsinnhenting.

• Tjenestens informasjonsutveksling med innenlandske og utenlandske samarbeidende tjenester.

• Tjenestens systemer.

• Foreleggelsessaker for Forsvarsdepartementet og interne godkjenningssaker.Jf. Kgl. res. av 31. august 2001 nr. 1012 om instruks om Etterretningstjenesten § 13 bokstav d om at saker «av særlig viktighet eller prinsipiell karakter» skal forelegges Forsvarsdepartementet.

Under inspeksjonene blir utvalget regelmessig orientert om E-tjenestens løpende virksomhet, blant annet om tjenestens samarbeidssaker med andre EOS-tjenester, trusselsituasjonen og foreleggelsessaker for Forsvarsdepartementet, samt interne godkjenninger. Dette kan være godkjenninger av overvåking eller deling av informasjon om norske rettssubjekter til utenlandske partnere. Slike godkjenninger kan for eksempel gi E-tjenesten en intern tillatelse til å overvåke en nordmanns kommunikasjonsutstyr når personen er i utlandet. Lovgivningen stiller her ikke krav om ekstern tillatelse fra retten, slik som for PST når det gjelder for eksempel kommunikasjonskontroll.

Utvalget er i sin kontroll av E-tjenesten særlig opptatt av at tjenesten ikke bryter med det lovfestede forbudet mot å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske og juridiske personer som oppholder seg på norsk territorium, jf. e-loven § 4 første ledd.

Rettsstillingen til norske rettssubjekter som oppholder seg i utlandet er ikke regulert i e-loven, men tjenesten er likevel forpliktet til å respektere rettighetene som oppstilles i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), herunder EMK artikkel 8 om retten til respekt for privatliv. Forsvarsdepartementet fastsatte i 2013 bestemmelser om innsamling av informasjon om norske personer utenfor norsk territorium.Utfyllende bestemmelser for Etterretningstjenestens innsamling mot norske personer i utlandet samt for utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester. Fastsatt av Forsvarsdepartementet den 24. juni 2013 med hjemmel i instruks om Etterretningstjenesten § 17. Instruksen er tilgjengelig på Lovdata. For at E-tjenesten skal kunne overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske personer i utlandet, må tre fastsatte vilkår være oppfylt. For det første må innsamlingen skje som ledd i E-tjenestens utførelse av lovpålagte oppgaver. Dernest må de innsamlede opplysningene kunne oppbevares av E-tjenesten i henhold til e-loven § 4 andre ledd.Av e-loven § 4 andre ledd fremgår det at E-tjenesten bare kan «oppbevare informasjon som gjelder norske fysiske eller juridiske personer dersom informasjonen har direkte tilknytning til ivaretakelsen av Etterretningstjenestens oppgaver etter § 3 eller er direkte knyttet til en slik persons arbeid eller oppdrag for Etterretningstjenesten». Til sist må innsamlingen anses nødvendig etter en forholdsmessighetsvurdering, der hensynene til å sikre viktige nasjonale interesser og konsekvensene for personen innsamlingen rettes mot, inngår. Også dette er derfor et sentralt kontrollpunkt for utvalget.

I 2015 avgraderte E-tjenesten sin tilstedeværelse på Forsvarets stasjon Ringerike, på Eggemoen utenfor Hønefoss. Stasjonen ble etablert i år 2000 og ble bemannet i 2005. Etterretningstjenesten bedriver innhenting mot utvalgte satellitter i verdensrommet fra denne stasjonen. Utvalget har gjennomført inspeksjoner av E-tjenestens virksomhet på Eggemoen i 2006, 2009 og 2012 uten å ha kunnet omtale dette i sine ugraderte årsmeldinger. Ingen av de nevnte inspeksjonene førte til kritikk eller annen oppfølging fra utvalgets side overfor tjenesten. Det gjorde heller ikke inspeksjonen av stasjonen i 2015.

Tjenesten fastsatte 2. desember 2014 en Instruks om tilrettelegging for EOS-inspeksjoner samt behandling av henvendelser fra EOS-utvalget. Det er første gang utvalget ser en slik instruks i EOS-tjenestene. Det er positivt.

7.2 Særskilt melding om hjemmelsgrunnlaget for E-tjenestens overvåkingsvirksomhet

EOS-utvalget vil i 2016 overlevere en særskilt melding til Stortinget om hjemmelsgrunnlaget for E-tjenestens overvåkingsvirksomhet. Bakgrunnen er behovet for en vurdering av e-lovens tilstrekkelighet som rettslig grunnlag for tjenestens overvåking, sett i lys av den teknologiske og rettslige utviklingen, samt utviklingen i trusselbildet.

7.3 Utvalgets innsyn i E-tjenesten

I årsmeldingen for 2013 ble det gitt en utfyllende redegjørelse for utvalgets innsynsrett i E-tjenesten. Saken har sin bakgrunn i Stortingets plenarvedtak i 1999, som gikk ut på at det skulle gjelde en særskilt prosedyre for tvist om innsyn i E-tjenestens dokumenter. Vedtaket førte ikke til endring i utvalgets lov eller instruks.Se Dokument nr. 16 (1998–99), Innst. S. nr. 232 (1998–99) og referat og vedtak i Stortinget 15. juni 1999. Bakgrunnen for Stortingets vedtak fra 1999 er den særlige sensitiviteten som knytter seg til E-tjenestens kilder, identiteten til personer i okkupasjonsberedskapen og spesielt sensitive opplysninger mottatt fra utenlandske samarbeidende tjenester. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité avventer evalueringen av EOS-utvalget før den tar stilling til spørsmålet om utvalgets innsynsrett skal gjelde fullt ut også for E-tjenesten.Se Innst. 289 S (2014-2015) kapitel 2 Komiteens merknader. I praksis innebærer plenarvedtaket fra 1999 at utvalget ikke får innsyn i informasjon som tjenesten vurderer som «særlig sensitiv». E-tjenesten utarbeidet i 2013 en forkortet, ugradert definisjon av «særlig sensitiv informasjon». I meldingsåret har Forsvarsdepartementet besluttet å avgradere hele definisjonen av det samme. Den avgraderte definisjonen lyder slik:

• 1) Identiteten til E-tjenestens og utenlandske partneres menneskelige kilder.

• 2) Identiteten til utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenestemenn.

• 3) Personer og operative planer i okkupasjonsberedskapen.

• 4) E-tjenestens og/eller utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner* som ved kompromittering

  • a. alvorlig kan skade forholdet til fremmed makt grunnet operasjonens politiske risiko, eller

  • b. kan medføre alvorlig skade eller tap av liv for eget personell eller tredjepersoner.

*Med «utenlandsoperasjoner» menes her operasjoner rettet mot utenlandske forhold (fremmede stater, organisasjoner eller individer), inkludert aktivitet relatert til slike operasjoner som forberedes og gjennomføres på norsk territorium.

Utvalget blir rutinemessig orientert om antallet saker og datamengder som unntas fra utvalgets innsyn, samt hvilken av de fire kategoriene i ovennevnte definisjon saken faller inn under. E-tjenesten har i 2015 fastsatt Retningslinjer for behandling av særlig sensitiv informasjon. Av retningslinjene fremgår det blant annet at dersom informasjonen ikke lenger kan anses for å være særlig sensitiv informasjon, skal den ikke lenger kategoriseres som dette og gjøres tilgjengelig for utvalgets kontroll. Slik avkategorisering skal vurderes ved endt operasjon og deretter ved faste tidsintervaller. Så langt har det ikke skjedd noen slik avkategorisering.

Utvalget har i tidligere årsmeldinger redegjort for dialogen mellom utvalget og tjenesten om tilrettelegging for innsyn, som i 2014 førte til at utvalget kunne søke fritt i tjenestens systemer, med unntak for opplysninger som kategoriseres som særlig sensitiv, jf. ovenfor. E-tjenesten har i 2015 ytterligere forbedret og tilrettelagt for utvalgets søk på egen hånd. Løsningen er tilfredsstillende.

7.4 Avviksmeldinger i E-tjenestens tekniske innsamling

E-tjenesten har innført en rutine for å rapportere til utvalget når tjenesten selv har avdekket avvik i sitt tekniske innsamlingssystem. Ingen av avvikene i meldingsåret har medført at det er blitt innhentet opplysninger om enkeltpersoner. E-tjenesten har orientert om at hvert av avvikene er fulgt opp ved å forbedre interne rutiner for å forhindre menneskelige feil, samt ved å utbedre tekniske systemer.

Utvalget har ikke funnet grunn til å følge opp avvikene som er avdekket i 2015. Utvalget mener E-tjenesten ved sin rapportering og oppfølging viser vilje og evne til å ivareta grunnleggende rettssikkerhetsgarantier og at tjenesten følger opp forutsetningen om å holde utvalget løpende orientert om forhold som angår kontrollen.

7.5 E-tjenestens sletterutiner for operativ informasjon

I årsmeldingen for 2014 redegjorde utvalget for sine spørsmål til E-tjenesten om tjenestens sletterutiner for opplysninger som behandles i tjenestens operative virksomhet. På bakgrunn av korrespondansen med utvalget uttalte tjenesten at den ville vurdere å utvikle generelle regler for sletting av operativ informasjon, særlig for opplysninger om norske fysiske og juridiske personer. I 2015 har E-tjenesten orientert utvalget om at det er igangsatt et internt arbeid for å utarbeide et helhetlig og generelt internt regelverk for behandling av personopplysninger i tjenesten. Tjenesten uttrykte at det på sikt er ønskelig med et generelt offentlig regelverk om tjenestens personopplysningsbehandling. Utvalget vil holde seg orientert om tjenestens arbeid på dette området.