Innledning

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling (heretter NATO PA) for valgperioden 2013–2017 besto av følgende representanter frem til ny delegasjon ble utnevnt i oktober 2017:

Stortingets nye delegasjon til NATO PA for valgperioden 2017–2021 består fra oktober/november 2017 av følgende representanter:

Komitévervene er fordelt som følger:

Følgende representanter hadde verv i parlamentarikerforsamlingen etter at ny delegasjon ble utnevnt i oktober 2017:

Generelt

NATOs parlamentariske forsamling er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs medlemsland. NATO PA er ikke en del av NATO og har ingen formell beslutningsmyndighet overfor alliansen. Forsamlingen er likevel et viktig bindeledd mellom NATO og medlemslandenes parlamenter. Som ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger og tilrådninger rettet til Det nordatlantiske råd (NAC) samt til medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger. NATOs generalsekretær taler under forsamlingens sesjoner og gir skriftlige svar på dens resolusjoner, som vedtas på høstsesjonen.

NATOs 29 medlemsland er representert i NATO PA, i tillegg til 16 assosierte land og åtte observatørdelegasjoner. NATO PA møtes til en høst- og en vårsesjon, der høstsesjonen – eller «årlig sesjon» – er forsamlingens viktigste årlige arrangement. I tillegg organiseres det en rekke studiereiser og konferanser. Gjennom arbeidet i NATO PA får medlemmene innsikt i viktige sikkerhetspolitiske spørsmål knyttet til utviklingen av NATO, og det transatlantiske samarbeidet som organisasjonen er bygget på.

Hovedtema i 2017

Sentrale tema i NATO PA i 2017 var Russland, terrorisme og kampen mot ISIL, samarbeid mellom NATO og EU, økonomisk byrdefordeling mellom USA og Europa og opprettholdelse av den teknologiske standarden til NATOs styrker. Sikkerhetsimplikasjonene av klimaendringer og NATOs rolle i nordområdene, Afghanistan og Vest-Balkan har også vært gjenstand for diskusjoner og rapporter i 2017.

NATOs generalsekretærs budskap under sesjonene

Under høstsesjonen i Bucuresti understreket generalsekretær Jens Stoltenberg at de nasjonale parlamentene er nøkkelen til et velfungerende NATO, ettersom det er de som avgjør de samlede bevilgningene til NATOs væpnede styrker. Under Wales-toppmøtet i 2014 vedtok NATOs regjeringssjefer at medlemslandene skal jobbe mot å bruke minst 2 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på forsvar innen et tiår. Stoltenberg pekte på at selv om dette målet ennå ikke er nådd, har forsvarsbudsjettene i NATO økt de siste tre årene.

Russland

Forsamlingen har i 2017 viet mye oppmerksomhet til det den anser for å være Russlands destabiliserende aktiviteter, og hva som bør være NATOs svar på disse. Under høstsesjonen vedtok NATO PA en rapport der forsamlingen slo fast at NATO og alliansens partnerland måtte fortsette å vektlegge avskrekking så lenge Russland fortsetter det som betegnes som provoserende og aggressive handlinger. Videre oppfordret man allierte land til å stå opp mot det forsamlingen anser for å være fortsatte russiske provokasjoner og aggresjon mot NATOs partnerland, særlig Ukraina og Georgia. Samtidig mente forsamlingen at avskrekking må kombineres med regelmessig, fokusert og meningsfull dialog med Russland.

Terrorisme

I 2017 opplevde flere NATO-land terrorangrep som hovedsakelig var inspirert av ISILs aktiviteter og ideologi. Forsamlingen støttet derfor NATOs beslutning om formelt å gå inn i koalisjonen for bekjempelse av ISIL.

Samarbeid mellom NATO og EU

Alliansens tilpasning til nye, og svært ulike, utfordringer var et gjennomgangstema for forsamlingen i 2017. Utfordringen fra Russland og fra internasjonal terrorisme har fått NATO til å gjennomgå sine strategier og tilpasse sine strukturer. En del av denne tilpasningen innebærer et tettere samarbeid med EU. Forsamlingen har sterkt oppfordret til et slikt samarbeid, særlig i en tid der EU fornyer sin forsvars- og sikkerhetspolitikk, og der Storbritannia forbereder seg på å forlate EU.

Byrdefordeling og det transatlantiske forholdet

Det transatlantiske forholdet er av avgjørende betydning for NATO. En jevnere økonomisk byrdefordeling mellom USA og Europa har vært et tema i lang tid, og med valget av Donald Trump som USAs president har dette spørsmålet fått enda større oppmerksomhet fra den amerikanske administrasjonen. Mens mange europeiske medlemsland og Canada søkte forsikringer fra sine amerikanske motparter om en fortsatt amerikansk forpliktelse til NATO, søkte mange medlemsland samtidig å forsikre USA om at man ville bidra til å redusere spriket i forsvarsutgifter.

Opprettholdelse av den teknologiske standarden til NATOs væpnede styrker

Forsamlingen påpekte under den årlige sesjonen at dagens verden preges av ekstremt rask teknologisk forandring. For å forbli relevant og effektiv måtte NATO tilpasse seg disse endringene og bruke ny teknologi til sin fordel. Forsamlingen mente derfor at det å identifisere både teknologiske muligheter og risikomomenter burde være en hovedprioritet for NATO.

NATOs rolle i nordområdene

Under den årlige sesjonen i Bucuresti i oktober 2017 diskuterte og vedtok forsamlingen en rapport om NATOs rolle i nordområdene. Rapporten pekte på at nordområdene igjen hadde fått stor betydning for NATO på grunn av klimaendringer, Russlands økte militære kapasiteter og Kinas økende interesse for regionen. Den norske delegasjonen var aktiv i drøftingen av Arktis-rapporten og fikk på plass formuleringer som var i tråd med både nasjonale prioriteringer og et styrket fokus fra alliansen.

Vest-Balkan og Afghanistan

Både Vest-Balkan og Afghanistan har vært i fokus for NATO PA i 2017. Forsamlingen har påpekt at mye er oppnådd begge steder de siste tiårene, men at betydelige utfordringer fortsatt består – riktignok på høyst ulike måter. Forsamlingen hilste Montenegro velkommen som NATOs 29. medlemsland og støttet NATOs beslutning om å øke sin assistanse til Afghanistan.

Annet

Forsamlingen har i 2017 gjennomført en omfattende studie som tar sikte på å bedre kjønnsbalansen i forsamlingen. Det har også blitt nedsatt en arbeidsgruppe for opplæring og kommunikasjon om NATO, hvis aktivitet særlig vil bli rettet mot ungdom i NATOs medlemsland.

Videre om delegasjonens arbeid i 2017

Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2017. Delegasjonen deltok på en rekke komitéreiser i løpet av året, og det var bred deltakelse på vårsesjonen. Under den årlige sesjonen i oktober deltok kun tre delegasjonsmedlemmer grunnet den pågående overgangen til ny delegasjon etter stortingsvalget i september.

NATO PA-delegasjonen på Stortinget var vertskap for et spesialseminar på Svalbard 8.–10. mai 2017. Formålet med seminaret var å øke bevisstheten og kunnskapen om utviklingen i nordområdene blant medlemmene i NATO PA. Tilknyttet seminaret var også et program i Oslo og i Kirkenes.

Delegasjonens planer i 2018

Foruten ordinær reisevirksomhet i forbindelse med sesjoner, komitéreiser og seminarer vil den norske delegasjonen 6.–9. mai 2018 stå som vertskap for en komitéreise (vitenskaps- og teknologikomiteen og komiteen for sivile dimensjoner av sikkerhet) til Oslo og Nord-Norge.

Oslo, den 31. januar 2018