7. EOS-utvalget

Stortinget velger iht. EOS-kontrolloven § 1 et utvalg til å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget).

Iht. § 3 skal utvalget ha syv medlemmer medregnet leder og nestleder, alle valgt av Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskap, for et tidsrom av inntil fem år. Et medlem kan gjenoppnevnes én gang og maksimalt inneha vervet i ti år. Etter loven bør det unngås at flere enn fire medlemmer skiftes ut samtidig. Derfor ble det første gang valgt fire medlemmer for fem år og tre medlemmer for tre år. Ved senere ordinære valg velges alle for fem år.

Personer som tidligere har virket i tjenestene, kan etter § 3 ikke velges som utvalgsmedlemmer. Både leder og medlemmer oppnevnes ellers basert på forslag fra partigruppene iht. gruppenes forholdsmessige størrelse i Stortinget.

Det ligger en mulig begrensning på valg av medlemmer i kravet i loven § 11 om at medlemmene må være sikkerhetsklarert og autorisert for høyeste sikkerhetsgrad nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet. Det er presidentskapet som foretar sikkerhetsklareringen av utvalgsmedlemmene.

EOS-kontrolloven ble evaluert av et eget utvalg i 2016, jf. Dokument 16 (2015–2016). På bakgrunn av evalueringen fremmet medlemmer i daværende kontroll- og konstitusjonskomité et tverrpolitisk representantforslag med de nødvendige lovendringer som oppfølging av evalueringen i Dokument 8:63 L (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jette F. Christensen, Martin Kolberg, Gunvor Eldegard, Michael Tetzschner, Erik Skutle, Helge Thorheim, Gjermund Hagesæter, Per Olaf Lundteigen og Bård Vegar Solhjell om endringer i EOS-kontrolloven, jf. Innst. 431 L (2016–2017).

I forslaget heter det bl.a. følgende om valg av medlemmene:

«Forslagsstillerne vil understreke at utvalget må sammensettes slik at både Stortinget og allmennheten kan ha tillit til at utvalget gjør en troverdig jobb.

Forslagsstillerne ønsker å videreføre gjeldende praksis, som vektlegger at rikspolitisk erfaring fra et bredt politisk spekter bør være representert i utvalget, men slik at aktive parlamentarikere ikke er valgbare. Videre vil det være en fordel med tverrfaglig spredning, slik at både relevant juridisk, teknologisk og EOS-faglig kompetanse er representert. Dessuten bør mest mulig lik representasjon av kvinner og menn være en målsetting. (…)

Betydningen av kompetanse og kontinuitet tilsier etter forslagsstillernes syn at medlemmene bør kunne gjenoppnevnes én gang. Dette ligger til grunn for maksgrensen på 10 år som ble innført i tråd med anbefalingen fra Evalueringsutvalget.»

Medlemmer av utvalget er:

Eldbjørg Løwer (leder) (til 30. juni 2019)

Svein Grønnern (nestleder) (til 30. juni 2021)

Theo Koritzinsky (til 30. juni 2019)

Øyvind Vaksdal (til 30. juni 2021)

Håkon Haugli (til 30. juni 2021)

Inger Marie Sunde (til 30. juni 2019)

Eldfrid Øfsti Øvstedal (til 30. juni 2021)

Mens de fem første er oppnevnt basert på forslag fra partigruppene i tråd med gruppenes størrelse, er de to siste foreslått og valgt på bakgrunn av faglige kvalifikasjoner innenfor henholdsvis juss og IKT.

Utvalgets merknader

Utvalget har drøftet om dagens ordning, der hoveddelen av utvalget velges på bakgrunn av forslag fra partigruppene i tråd med deres forholdsmessige representasjon i Stortinget, fortsatt bør ligge til grunn for valget, eller om alle medlemmer bør utnevnes på et faglig grunnlag kombinert med personlig egnethet.

Utvalget understreker at det må stilles høye krav til personlig egnethet og integritet og til vandel for medlemmene i EOS-utvalget. Når det gjelder det siste, viser utvalget til at medlemmene må kunne sikkerhetsklareres for høyeste sikkerhetsnivå. Dette fremgår av EOS-kontrolloven allerede, og utvalget mener loven på den måten ivaretar krav til vandel.

Utvalgets flertall, alle unntatt Bjørnar Moxnes, mener dagens praksis for valg av medlemmer til EOS-utvalget fungerer godt. Forslag fra gruppene basert på forholdsmessig representasjon sikrer også her at ulike samfunnssyn er representert i utvalget. Flertallet legger til grunn at en bakgrunn fra politisk virksomhet er verdifull for de oppgavene EOS-utvalget skal utføre. EOS-utvalget er et rettssikkerhetsorgan. Dette perspektivet tilsier etter flertallets syn at man bør ha et sterkt legmannselement i utvalget. Politisk erfaring er også verdifullt for å kunne se de samfunnsmessige implikasjonene av tiltak iverksatt av de hemmelige tjenestene. Den kombinasjon man får gjennom dagens praksis ved at noen medlemmer er valgt på bakgrunn, av faglig kompetanse, mens andre kan ha ulik bakgrunn men der utgangspunktet er forslag fra partigruppene, har i praksis gitt en god helhet i utvalget. Flertallet peker på at utvalgets arbeid også forutsetter god faglig kompetanse i utvalgets sekretariat innenfor flere fagfelt.

Flertallet ser ikke behov for å lovfeste krav til medlemmenes kvalifikasjoner eller personlige egenskaper. Flertallet går heller ikke inn for å begrense valgbarheten til utvalget hva angår tidligere forsvars- og justisministre.

Utvalgets medlem Bjørnar Moxnes mener partipolitiske kriterier for valg av medlemmer til EOS-utvalget bør utelukkes til fordel for faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. EOS- utvalget ivaretar en ombudsfunksjon på et felt der feil og mangler kan ha svært store konsekvenser for enkeltpersoner. Det er derfor grunn til å stille like høye krav til faglighet for medlemmene i dette utvalget som til andre offentlige ombud. Dette medlem foreslår at vilkår om at medlemmene i EOS-utvalget skal tilfredsstille høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper tas inn i EOS-kontrolloven.

§ 3 i EOS-kontrolloven fastslår at personer som tidligere har virket i tjenestene, ikke kan velges som utvalgsmedlemmer. Etter dette medlems syn bør dermed heller ikke tidligere justis- og forsvarsministere kunne velges som medlemmer til EOS-utvalget. På samme måte som for riksrevisors del bør det være en formell og reell avstand til sittende regjering. I større grad vil dessuten EOS-utvalgets arbeid kunne skape habilitetsproblemer for medlemmer som tidligere har hatt ansvaret for de tjenestene som skal kontrolleres.

Dette medlem anbefaler at det fremmes forslag om endring av EOS-kontrolloven § 3 som sikrer at hverken personer som tidligere har virket i tjenestene, eller tidligere forsvars- og justisministre kan velges som utvalgsmedlemmer.

Forrige kapittel
Neste kapittel