Et urolig år

Stormaktsrivalisering, geopolitisk usikkerhet og svekket tillit til internasjonal lov og orden preget året 2025. Det var økt spenning mellom Russland og Kina på den ene siden, og Vesten på den andre. Med ny administrasjon i USA kom en intensivering av maktpolitikken, herunder også trusler om annektering av Grønland og andre land. Proteksjonisme og unilaterale handelstiltak førte til global usikkerhet og økt geopolitisk risiko.

Samtidig ble året preget av krig og konflikt i Europa som følge av Russlands pågående aggresjonskrig mot Ukraina, og konflikt og store humanitære katastrofer i andre deler av verden, som i Gaza og Sudan, samt svekkede internasjonale institusjoner og demokratisk tilbakegang i mange land.

Dette utgjorde et krevende bakteppe for Stortingets internasjonale virke, hvor Stortingets internasjonale delegasjoner spiller en viktig rolle i det som gjerne omtales som parlamentarisk diplomati.

Stormaktsrivalisering og geopolitisk usikkerhet

NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) var i 2025 opptatt av et mer krevende og ustabilt sikkerhetspolitisk landskap, med særlig vekt på kollektivt forsvar, avskrekking og støtte til Ukraina. Spørsmål om USAs rolle og støtte til Ukraina dannet bakteppe for møtene i NATO PA.

Presidentadministrasjonen i USA sitt ønske om å overta Grønland var et gjennomgangstema i delegasjonen til det arktiske parlamentarikersamarbeidet og i flere av de øvrige delegasjonene.

Geopolitiske spenninger, krig og konflikt, økt stormaktsrivalisering knyttet til handel, infrastruktur, kritiske råvarer og teknologi, og ny ensidig og uforutsigbar handelspolitikk fra presidentadministrasjonen i USA preget også arbeidet i delegasjonen til EØS. Det var sentralt for delegasjonen å følge med på hvordan EU nå utvikler politikk for å møte sine globale utfordringer, og for å øke sin strategiske autonomi, sin økonomiske sikkerhet og sin konkurranseevne.

Den geopolitiske utviklingen og globale konkurransekraften preget også møtene til EFTAs parlamentarikerforsamling. Parlamentarikerkomiteen ønsket velkommen den positive utviklingen i 2025 med nye omfattende handelsavtaler med Malaysia og Mercosur. For EFTA-parlamentarikerkomiteen ble forhandlingene med Malaysia spesielt vektlagt gjennom et arbeidsbesøk dit i april. Besøket bar preg av at handelspolitikken er blitt mer geopolitisk både for EFTA og for EFTAs handelspartnere.

Derfor var det også viktig for Stortingets delegasjon til ASEANs interparlamentariske forsamling å styrke det interparlamentariske diplomatiet med partnere i ASEAN som deler felles verdier og interesser knyttet til en regelstyrt verdensorden og økonomisk samarbeid.

Krigen i Ukraina og Midtøsten

Ulike aspekter ved Russlands aggresjonskrig mot Ukraina sto høyt på dagsordenen til delegasjonene. Krigen preget alle møtene i OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA), hvor også arbeidet i støttegruppen for Ukraina ble styrket. Stortingets delegasjon var medarrangør på flere sidearrangement, blant annet med tema om hvordan politikere kan bidra til å presse på for løslatelse av politiske fanger i Russland og Belarus, og om hvordan ungdom bidrar til å bygge motstandsdyktige samfunn.

I Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) var fokuset gjennom året på ansvarliggjøring av Russland og hvordan man etter hvert ville kunne få på plass en rettferdig og varig fred. Blant annet kom president Zelenskyj til Strasbourg i juni for å signere avtalen om etablering av en spesialdomstol for rettsforfølging av Russland for landets angrep på Ukraina og brudd på folkeretten.

Israels krigføring og den humanitære krisen på Gaza var gjenstand for debatt på alle delsesjonene i PACE gjennom året. Debattene var opphetet med et tydelig politisk skille mellom høyre og venstre. Også i IPU var Gaza et gjentakende tema, og IPU vedtok blant annet en resolusjon om parlamentenes rolle for å fremme en tostatsløsning i Palestina.

Demokratisk tilbakegang

Uro for den negative demokratiske utviklingen i Europa og viktigheten av å hegne om den regelstyrte verdensordenen fortsatte å prege arbeidet i flere av delegasjonene. Bekymring for innskrenkninger av menneskerettigheter og handlingsrom for sivilt samfunn og journalister tiltok. I PACE ble akkreditivene til delegasjonen fra Georgia utfordret grunnet den negative demokratiutviklingen i landet.

Valgobservasjon fortsatte å være en viktig del av arbeidet i delegasjonene til OSSE PA og PACE. Med demokratisk tilbakegang og forsøk på påvirkning av demokratiske prosesser, herunder innblanding fra autoritære krefter og regimer, er observasjon av om valg gjennomføres i tråd med internasjonale standarder, blitt enda viktigere.

I 2025 var det 50 år siden Helsingfors-erklæringen ble undertegnet. I OSSE PA ble dette markert blant annet med en resolusjon om forpliktelsene til de ti prinsippene fra 1975.

Generelt

Stortinget opprettet 18. juni 2015 en fast delegasjon til det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP). Delegasjonens arbeidsområde ble 19. november 2020 utvidet til å omfatte ASEANs interparlamentariske forsamling (AIPA) etter at Stortinget ble tatt opp som fast observatør i september samme år.

ASEP er et parlamentarisk forum som speiler ASEM-samarbeidet. ASEM (Asia-Europe Meeting) er en dialog på regjeringsnivå mellom Europa og Asia om politiske, økonomiske og kulturelle spørsmål. Det ble etablert i 1996 av EU, ASEAN¹, Kina, Japan og Sør-Korea og er siden utvidet til 52 medlemmer, hovedsakelig på asiatisk, men også på europeisk side (Norge og Sveits). Norge ble tatt opp som medlem av ASEM i 2012, og Stortinget som medlem av ASEP i 2014. ASEP består av nasjonale parlamentarikere fra alle ASEM-landene og fra Europaparlamentet. Europa og Asia bytter i utgangspunktet på å være vertskap for ASEP-møtene, men pga. Russlands aggresjonskrig i Ukraina har det ikke vært ASEP-møte siden høsten 2021. Den pågående krigen gjør at det er uklart når arbeidet i ASEP vil kunne gjenopptas. I mellomtiden har delegasjonen valgt å vektlegge arbeidsbesøk til viktige partnerland i ASEP for å fremme felles verdier knyttet til multilateralt samarbeid og folkerett, samt bilaterale relasjoner. Mot et bakteppe av økte geopolitiske spenninger vil det i inneværende periode være ekstra viktig å opprettholde og utvikle samarbeidet med gode partnere i regionen.

AIPA er en interparlamentarisk forsamling bestående av nasjonale parlamenter i de ti ASEAN-landene i Sørøst-Asia, nasjonale parlamenter i en rekke land i Asia, Stillehavet og Europa er observatører. Norske myndigheter inngikk i 2015 i et formelt partnerskap med ASEAN på et bredt spekter av samarbeidsområder. Dette la grunnlaget for at Stortinget fra 2018 deltok som gjest, og fra 2021 som fast observatør på AIPAs årlige generalforsamlinger. Gjennom dette har delegasjonen jobbet strukturert med å etablere tettere relasjoner til ASEAN-landene. AIPA er en viktig møteplass for tettere kontakt med ASEAN samlet og bilateralt. Som gruppe utgjør ASEAN en stabil aktør i det «globale sør» og er i så måte en viktig partner for Norge i en tid hvor kontakt med nettopp disse landene er viktig for felles verdiforståelse. Fra et geopolitisk perspektiv er det interparlamentariske samarbeidet i AIPA derfor ekstra verdifullt.

ASEP/AIPA-delegasjonen er Stortingets minste faste delegasjon. Både faste medlemmer og varamedlemmer deltar aktivt i arbeidet. Det er få faste møter, og delegasjonen tar derfor selv initiativ til møter og seminarer og deltar på aktiviteter relatert til samarbeid med asiatiske land.

Hovedsaker i 2025

Samarbeid med ASEAN-landene og AIPA ble et særlig hovedfokus for delegasjonen i 2025. Delegasjonen foretok et eget arbeidsbesøk til Vietnam og Singapore i januar, hadde møte på Stortinget med alle fem ASEAN-ambassader i Oslo (Filippinene, Indonesia, Myanmar, Thailand og Vietnam) i mars, med ASEANs generalsekretær i juni, og deltok som fast observatør på AIPAs generalforsamling i Kuala Lumpur (Malaysia) i september.

I en tid hvor de geopolitiske spenningene tiltar ytterligere, og hvor krig, konflikt og den globale konkurransen og stormaktsrivaliseringen knyttet til handel, kritiske råvarer og teknologi preger utviklingen også i stillehavsregionen, er det viktigere enn noen gang å søke tettere relasjoner med likesinnede land i Asia. Det er også avgjørende å ha en strategisk forståelse av regionens utvikling og de ulike landenes interesser i forhold til Norge og Europa. ASEAN-landene er i denne sammenheng av stor betydning, ikke bare som et av verdens raskest voksende markeder, men også som partnere som deler felles verdier og interesser knyttet til en regelstyrt verdensorden og økonomisk samarbeid. Å styrke det interparlamentariske diplomatiet med partnere i ASEAN er derfor viktig for Stortinget og en prioritet i det interparlamentariske samarbeidet. For delegasjonen er det viktig å gi sektordialogpartnerskapet mellom Norge og ASEAN en parlamentarisk dimensjon, og å støtte opp under nye avtaler som for eksempel handelsavtalene som ble inngått med Thailand og Malaysia i 2024 og 2025. Partnerskapet viser at Norge og helt sentrale ASEAN-land finner sammen for å forankre felles interesser i forutsigbare og langsiktige former, i en tid hvor den regelstyrte handelen og det multilaterale samarbeidet er under økende press.

Dette var viktig tematikk også da Stortingets delegasjon deltok på AIPAs 46. generalforsamling i Malaysia. Deltakelsen ble nok en gang en god anledning til å synliggjøre den norske interessen for utviklingen i ASEAN og markere tilhørighet til felles verdier. Delegasjonen holdt innlegg i plenum, avholdt dialogmøte med ASEAN-parlamentene samlet, og deltok også i AIPAs kvinnekomités forum om kvinnelige politiske ledere. I tillegg benyttet delegasjonen anledningen til bilateral dialog med flere av ASEANs medlemsland og andre observatørland. Delegasjonen fremmet norske prioriteringer i samarbeidet med ASEAN og AIPA, som grønn omstilling, havforvaltning og blå økonomi, handel og likestilling. Delegasjonen fremhevet også viktigheten av nye handelsavtaler og den nye økonomiske samarbeidserklæringen mellom EFTA og ASEAN.

I løpet av 2025 møtte delegasjonen også ambassadører og delegasjoner fra en rekke andre asiatiske land, i tillegg til møter med politisk ledelse i UD.

Delegasjonens planer for 2026

ASEP/AIPA-delegasjonen vil i 2026 videreutvikle sitt samarbeid med ulike asiatiske land og med ASEAN spesielt, og fortsette den gode dialogen med de relevante ambassadene i Oslo.

Delegasjonen vil i mars avlegge et arbeidsbesøk til Sør-Korea og Japan. Formålet er å styrke de bilaterale og parlamentariske relasjonene til to viktige ASEP-partnere. Besøket vil gi en god mulighet til å se nærmere på hvordan de to landene ser på den regionale utviklingen og de geopolitiske spenningene i regionen, særlig sett i lys av stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina. Det blir også viktig for delegasjonen å fremme felles verdier og interesser knyttet til de geopolitiske utfordringene verden står overfor, som samarbeid i FN, etterlevelse av folkeretten og styrking av en multilateral verdensorden. Samtidig blir det viktig å fremme bilateralt samarbeid innenfor forsvar og sikkerhet, handel og økonomi, grønn omstilling, maritimt og havsamarbeid mer bredt. Hvordan disse partnerlandene jobber med KI, både muligheter og utfordringer, og særlig i lys av den geopolitiske utviklingen og rivaliseringen, blir også viktigere og vil være tema.

AIPA-sesjonen i 2026 vil finne sted i Manila, Filippinene i september. Dette blir en god anledning til å følge opp arbeidet som ble gjort under AIPA-sesjonen i Malaysia i 2025. Bilaterale møter med ASEAN-landene og andre relevante observatørland vil også være viktig.

Delegasjonen vil også fortsette å ta imot besøk fra asiatiske parlament og ambassader, og følge den politiske utviklingen i regionen gjennom møter med politisk ledelse i UD og andre aktiviteter.

Generelt

IPU ble etablert i 1889 og er en verdensomspennende parlamentarikerforsamling med medlemmer fra 183 land. Forsamlingen arbeider for å fremme fred, samarbeid og utvikling av representativt demokrati. Tiltak for å øke kvinneandelen både i parlamenter og i politikk generelt har høy prioritet. Blant IPUs arbeidsmetoder er erfaringsutveksling og informasjonsdeling mellom parlamentene, tematiske program iverksatt av IPUs sekretariat, og tilrettelegging for parlamentarisk engasjement i viktige internasjonale spørsmål.

I IPU er det etablert fire faste komiteer for henholdsvis 1) fred og internasjonal sikkerhet, 2) bærekraftig utvikling, 3) menneskerettigheter og demokrati og 4) FN-spørsmål. I tillegg finnes det særskilte fora for kvinnelige parlamentarikere og unge parlamentarikere, en komité for Midtøsten-spørsmål og en komité for parlamentarikeres menneskerettigheter, som følger opp sakene til fengslede parlamentarikere. Det er to årlige sesjoner, én om høsten og én om våren. Sesjonene har et hovedtema, og et såkalt hastetema («emergency item»).

Landene i IPU er organisert i geopolitiske grupper. Norge er medlem av den såkalte «12 Plus-gruppen» som består av land fra Europa samt Israel, Tyrkia, Australia, New Zealand og Canada, totalt 47 land.

Hovedsaker i 2025

Også i 2025 har krigen i Gaza preget møtene i IPU. Under vårsesjonen i Tasjkent, Usbekistan 5. til 9. april ble det vedtatt en resolusjon om parlamentenes rolle for å fremme en tostatsløsning i Palestina. Dette var etter lange forhandlinger hvor vår geopolitiske gruppe sto mot den arabiske gruppen, og til dels den afrikanske gruppen. Som før var det uenighet rundt en ensidig fordømmelse av Israel eller en mer balansert tilnærming hvor også Hamas ble kritisert. Resolusjonen ble til slutt vedtatt enstemmig, men Iran på den ene side og Tyskland, Ungarn og Sveits reserverte seg for hele teksten. Det samme gjorde Fremskrittspartiets representant. Østerrike reserverte seg for ordbruken i to paragrafer.

Ukraina er fremdeles en viktig sak for vår geopolitiske gruppe, men for mange av de andre gruppene kan man merke en viss dalende interesse. Andre saker, som Gaza, kommer i forgrunnen. Den norske delegasjonen har sammen med de andre nordiske og baltiske delegasjonene møter med Ukrainas delegasjon under IPU-sesjonene.

Under sesjonen i Tasjkent hadde delegasjonen et bilateralt møte med Armenias delegasjon. De ga utrykk for en klar vending bort fra Russland.

Det var ikke mulig å bli enige om et tema for hastedebatt (emergency item) på IPUs vårsesjon. Ingen av forslagene oppnådde nødvendig flertall. Norge stemte for å ta opp den humanitære situasjonen i Myanmar.

IPUs høstsesjon fant sted i Genève fra 19. til 23. oktober. Stortinget hadde ennå ikke fått valgt en ny IPU-delegasjon etter valget, så delegasjonen besto av gjenvalgte medlemmer fra delegasjonen 2021–2025. Denne gangen klarte man å få flertall for å sette kampen mot cyberkriminalitet, transnasjonal kriminalitet og hybride trusler mot demokratiet på dagsordenen som tema for en hastedebatt. Tema for generaldebatten var opprettholdelse av humanitære normer og humanitær hjelp i krisetider. Det ble vedtatt en resolusjon om anerkjennelse og støtte til ofre for ulovlig adopsjon.

Delegasjonen deltok i februar på den årlige høringen i FN i New York. Tema var å øke farten i arbeidet med bærekraftsmålene, der ikke minst mye finansiering mangler. I forkant av høringen avla de nordiske IPU-delegasjonene et studiebesøk i Silicon Valley i regi av Danmark. Tema var kunstig intelligens, og delegasjonene besøkte bl.a. Meta, Anthropic, Nvidia og Stanford University.

I september deltok Grunde Almeland på IPUs 11. ungdomskonferanse i Lima, Peru. Tema for konferansen var likestilling.

Delegasjonens planer for 2026

Delegasjonen vil delta på den 152. IPU-sesjon i Istanbul i april, og på den 153. IPU-sesjon i Arusha, Tanzania i oktober. I februar deltar delegasjonen på høringer i FN i New York. Videre deltar medlemmer av delegasjonen på IPUs kvinnekonferanse i Beograd i juni. Delegasjonens nestleder vil delta på IPUs konferanse for unge parlamentarikere i Samarkand, Usbekistan. Delegasjonen vil arbeide for å påta seg verv i IPU i denne stortingsperioden. Det er også et mål å utnytte mulighetene bilaterale møter gir for parlamentarisk diplomati.

Generelt

Delegasjonen utgjør en sentral del av Stortingets arbeid med Norges forhold til Den europeiske union (EU), Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Den bidrar til å koble det interparlamentariske arbeidet sammen med arbeidet i Europautvalget og ulike fagkomiteer på Stortinget. Dette er i samsvar med målet om en mer aktiv EU-politikk i Innst. S. nr. 115 (2006–2007) og Innst. 227 S (2012–2013).

Hovedsaker i 2025

Global konkurransekraft ble et gjennomgangstema for delegasjonen i 2025 og preget møter internt i EFTA-parlamentarikerkomiteen, med Europaparlamentet og med EFTAs ministre. Bakteppet for delegasjonens tematiske prioritering er vedvarende geopolitiske spenninger, krig og konflikt, økt stormaktsrivalisering knyttet til handel, infrastruktur, kritiske råvarer og teknologi, og ny ensidig og uforutsigbar handelspolitikk fra presidentadministrasjonen i USA. Det ble derfor helt sentralt for delegasjonen å følge med på hvordan EU nå utvikler politikk for å møte sine globale utfordringer, og for å øke sin strategiske autonomi, sin økonomiske sikkerhet og sin konkurranseevne.

Det ble særlig viktig å sette seg inn i EUs nye konkurranseevnekompass, ny industriplan og en rekke forslag for å utvikle handelspolitikken, samt forslag for å forenkle eksisterende regler (såkalt omnibus-forslag). Kobling av ulike politikkområder og en mer helhetlig politikkutforming i EU fortsatte å utfordre EØS-/EFTA-landene i henhold til vurdering av EØS-relevans, og i hvilken grad man må forhandle om avtaler også utover EØS-avtalen (EØS+). Det ble i møter med EØS-/EFTA-ministrene og Europaparlamentet særlig viktig å diskutere pågående forhandlinger med EU om samarbeid om helseberedskap og om deltakelse i EUs nye satellittprogram.

Eksempler på krevende EØS-avveininger fant man særlig i krysningspunktet mellom EUs handelspolitikk, hvor Norge/EØS/EFTA ikke er med, og EUs indre marked, hvor EFTA/Norge er med gjennom EØS-avtalen. I 2024 ble dette aktualisert gjennom diskusjonen om Norge skulle knytte seg til EUs nye CBAM-regulering. I møter i november 2025 ble EUs beslutning om å innføre beskyttelsestiltak på import av ferrolegeringer fra land utenfor egen tollunion, inkludert fra EØS-/EFTA-landene, en svært viktig sak. Bakteppet for EUs vedtak var den økte uroen i global handel og det presset som EUs egen industri står i som en konsekvens av denne. EU mente vedtaket var innenfor EØS-avtalen. EØS-/EFTA-landene, med støtte fra sine respektive parlament, mente at EØS-avtalen ikke åpnet for denne type tiltak. Stortingets delegasjon utfordret Europakommisjonen på at vedtaket undergraver det indre marked og EUs eget uttalte mål om økt konkurransekraft og strategisk autonomi.

Den geopolitiske utviklingen og globale konkurransekraften preget også diskusjonene med EFTAs ministre om muligheten for, og innholdet i, nye handelsavtaler. Parlamentarikerkomiteen ønsket velkommen den positive utviklingen i 2025 med nye omfattende handelsavtaler med Malaysia og Mercosur. For EFTA-parlamentarikerkomiteen ble forhandlingene med Malaysia spesielt vektlagt gjennom et arbeidsbesøk dit i april. Besøket bar preg av at handelspolitikken nå er blitt mer geopolitisk både for EFTA og for EFTAs handelspartnere. EFTA-parlamentarikerkomiteen og deres malaysiske kolleger understreket under besøket at den nye handelsavtalen ville skape et langsiktig, forutsigbart og bredt rammeverk for økt samarbeid og økt handel. De påpekte at dette var spesielt viktig i en verden preget av økt geopolitisk rivalisering og tiltagende handelsrestriksjoner, hvor alle nå er ute etter å diversifisere handel og verdikjeder og sikre avtaler med gode allierte.

Delegasjonens planer for 2026

Betydningen av den økende uroen i global handel for EØS-samarbeidet og for EFTAs handelsrelasjoner med land utenfor EU/EØS er forventet å forbli et viktig tema for delegasjonens arbeid i 2026.

I EØS-sammenheng vil diskusjonene fortsette rundt global konkurransekraft og nye forslag fra EU på økonomisk sikkerhet, kritiske råvarer, energinett, militær mobilitet, regulatorisk forenkling (omnibus) og nye utfordringer i skjæringsfeltet mellom handelspolitikken og EØS.

Hva EFTAs handelspolitikk angår, vil Sørøst-Asia og ASEAN være i fokus også i 2026. Det planlegges et arbeidsbesøk for EFTA-parlamentarikerkomiteen til Vietnam i april for å støtte opp om de pågående handelsforhandlingene mellom EFTA og Vietnam. Håpet er at forhandlingene skal ferdigstilles ila. året. Det vil i så tilfelle bety at EFTA vil ha konkludert handelsavtaler med seks av de viktigste ASEAN-landene. Dette vil også styrke blokk-til-blokk-samarbeidet mellom EFTA og ASEAN. Så vil EFTA-parlamentarikerkomiteen fortsette sine strategiske diskusjoner med EFTAs ministre om hvordan geopolitikken nå i økende grad påvirker EFTAs prioriteringer og hvordan dette både bør møtes og utnyttes. Det blir i så måte viktig å sette fokus på oppgradering av eldre handelsavtaler med Canada, Mexico og Sør-Korea, samt utforske muligheten for nye industripartnerskap og nye avtaler innen digital handel.

Generelt

Europarådet og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) ble opprettet i 1949 og har 46 medlemsland. Forsamlingens formål er å styrke menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten i medlemslandene. PACE består av totalt 306 medlemmer og 306 varamedlemmer fordelt på ni fagkomiteer og flere underkomiteer. PACE gjennomfører fire delsesjoner årlig og to møter i den faste komité årlig. PACE har fem politiske grupper, the Socialist, Democrats and Greens Group (SOC), Group of the European People’s Party (EPP/CD), European Conservatives, Patriots and Affiliates (ECPA), Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE) og United European Left (UEL). Forsamlingens president velges for ett år, med mulighet og sedvane for gjenvalg én gang.

PACE vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer, og Europarådets ministerkomité. PACE overvåker også medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene og gjennomfører valgobservasjoner. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), og deltar aktivt i prosessen med å utnevne medlemmer til Europarådets komité for forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT).

Fra Stortingets delegasjon deltar både faste medlemmer og varamedlemmer aktivt i arbeidet.

Hovedsaker i 2025

Uro for den negative demokratiske utviklingen i Europa og viktigheten av å hegne om den regelstyrte verdensordenen fortsatte å prege arbeidet i PACE i 2025. Bekymring for innskrenkninger av menneskerettigheter og handlingsrom for sivilt samfunn og journalister tiltok. Dette gjaldt særlig Aserbajdsjan, Georgia, Serbia, Tyrkia og Ungarn. Konsekvensene av Russlands angrepskrig i Ukraina og Israels krigføring i Midtøsten var tema som også preget forsamlingen sterkt i 2025.

Ulike aspekter ved Russlands aggresjonskrig mot Ukraina var på dagsordenen for alle PACEs delsesjoner gjennom året. Det var stor framgang i Europarådets arbeid med å holde Russland ansvarlig. Et viktig skritt ble tatt da president Zelenskyj kom til Strasbourg i juni for å signere avtalen om etablering av en spesialdomstol for rettsforfølging av Russland for landets angrep på Ukraina og brudd på folkeretten. I sin tale til parlamentarikerne pekte president Zelenskyj på at det var i parlamentarikerforsamlingen i Strasbourg det først hadde blitt tatt til orde for et eget tribunal. Han understreket at det var nødvendig med sterkt politisk og juridisk samarbeid for å sørge for at alle russiske krigsforbrytere, inkludert president Putin, ble stilt for retten. Det var også fremskritt i Europarådets arbeid med erstatning til ukrainere rammet av krigshandlingene. I oktober ble konvensjonen for å etablere en kravskommisjon enstemmig vedtatt. Fokuset gjennom året lå på ansvarliggjøring av Russland og hvordan man etter hvert ville kunne få på plass en rettferdig og varig fred.

Israels krigføring og den humanitære krisen på Gaza var gjenstand for debatt på alle delsesjonene gjennom året. Debattene var opphetet med tydelig politisk skille mellom høyre og venstre. Delegasjonsleder Ingjerd Schie Schou var i juni rapportør for en hastedebatt om den humanitære katastrofen og trusselen konflikten i Midtøsten representerte for verdensfreden. Resolusjonsforslaget ble vedtatt med stort flertall. Den manet til nedskalering av konflikten, respekt for folkeretten og krevde at sivile måtte skjermes fra krigens herjinger. Den ba også Israel om å sørge for at humanitær hjelp kunne komme frem uten hindringer. Schou understreket Israels rett til selvforsvar, men at krigshandlingene og lidelsene som ble påført det palestinske folk, ikke var proporsjonale.

Krisen i Georgia etter parlamentsvalget i oktober 2024 preget inngangen på 2025-sesjonen i PACE. Georgias akkreditiver til parlamentarikerforsamlingen ble utfordret på substansielt grunnlag. Den negative demokratiutviklingen over tid, det omstridte parlamentsvalget, omfattende bruk av vold mot, og arrestasjoner av demonstranter samt innføring av nye lover som innskrenket det demokratiske handlingsrommet, var bakgrunn. Delegasjonen fikk godkjent akkreditivene, men med mange begrensninger. Delegasjonen valgte da å trekke seg fra arbeidet og deltok ikke i forsamlingens arbeid gjennom 2025. Situasjonen i landet ble debattert flere ganger gjennom året. Aserbajdsjans delegasjon som hadde fått underkjent sine akkreditiver i januar 2024, presenterte ikke nye i 2025 og deltok følgelig heller ikke i arbeidet i PACE. Både Aserbajdsjan og Georgia deltok imidlertid på vanlig måte i samarbeidet på regjeringssiden gjennom ministerkomiteen.

Europarådets generalsekretær Alain Berset lanserte i mai sitt arbeid med en ny demokratipakt for Europa. I PACE ble det besluttet å arbeide med dette gjennom en ad hoc-komité som skal forberede parlamentarikernes innspill. Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Michael O’Flaherty, slo i sin årsrapport fast at vi lever i en vanskelig tid hvor menneskerettigheter og demokratiske verdier er truet. Dette sakskomplekset preget arbeidet i 2025 sterkt. Delegasjonsleder Ingjerd Schie Schou arbeidet gjennom året med en rapport om politiske partier og demokrati. Den ble debattert i plenum under delsesjonen i oktober, og resolusjonsforslaget ble vedtatt tilnærmet enstemmig. Gjennom rapporten og resolusjonen slo Schou fast at politiske partier bygger bro mellom innbyggere og institusjoner, sørger for politisk konkurranse, muliggjør fredelige maktskifter og sikrer meningsmangfold i det offentlige ordskiftet og i parlamentene. I resolusjonen oppfordret PACE politiske partier til å være åpne og inkluderende, styrke integritet og etterrettelighet, og å tilpasse seg en ny digital tidsalder. I plenum uttrykte Schou sin bekymring for demokratiets stilling i samfunnet, med tilbakegang i mange land og undersøkelser som viser at flere og flere unge ønsker seg mer autoritært lederskap.

I mai var Stortingets delegasjon ved leder Ingjerd Schie Schou og delegasjonsmedlem og leder for PACEs kulturkomité Linda Hofstad Helleland vertskap for komiteens junimøte i Trondheim, med over 60 deltakere. Komiteen diskuterte blant annet journalisters stadig vanskeligere arbeidskår i Europa, etikk og godt styresett i idretten, Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år, hvordan kultur i ulike former kan bidra til å ruste og engasjere unge for deltakelse i demokratiet samt hvordan Europas mange pilegrimsleder, inkludert Olavsleden, kan bidra til flerkulturelt mangfold og kontakt mellom land i Europa.

Delegasjonens planer for 2026

For å best mulig komme i gang med arbeidet i den parlamentariske forsamlingen i Europarådet skal den nyvalgte delegasjonen gjennomføre et studiebesøk til Strasbourg i forkant av deltakelsen på årets første delsesjon i slutten av januar. Det planlegges for bred deltakelse på de fire delsesjonene i Strasbourg og i komiteenes møter i Paris og andre medlemsstater. Flere av medlemmene ønsker å delta aktivt som valgobservatører i parlaments- og presidentvalg gjennom året.

Migrasjon ventes å bli et hovedtema for delegasjonen i 2026. I 2025 sendte blant annet Danmark og Italia et åpent brev til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) om medlemsstatenes handlingsrom på migrasjonsfeltet. Generalsekretær Alain Bersets tok initiativ til å ta diskusjonen om handlingsrommet under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) inn i Europarådet og i desember besluttet justisministermøtet å ta fram en politisk erklæring på feltet i mai 2026. Dette blir et sentralt tema i PACE inn i det nye året.

Tilbakegang for en regelstyrt verdensorden, demokrati og menneskerettigheter under press og Ukraina forventes også å være tema som vil prege arbeidet til delegasjonen i 2026.

Generelt

Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid ble etablert i 2009 for å styrke oppmerksomheten og kunnskapen om det som skjer i Arktis. Delegasjonen deltar i det internasjonale arktiske parlamentarikersamarbeidet sammen med USA, Russland, Canada, Europaparlamentet og de øvrige nordiske landene. Det internasjonale samarbeidet er noe redusert etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Parlamentarikerne møtes uformelt 2–3 ganger i året, uten russisk deltakelse. Komiteen ledes av Aaja Chemnitz som er valgt inn i Folketinget fra Grønland. Nestleder er senator Lisa Murkowski fra USA.

Etter stortingsvalget den 8. september 2025 ble en ny delegasjon valgt av Stortinget. Den nye delegasjonen hadde sitt konstituerende møte den 11. november 2025. Interessen for Arktis øker utenfor de arktiske landene og mange land ønsker å være til stede i regionen. Stortingets arktiske delegasjon arbeider for å bedre kunnskapen om og forståelsen for hva som skjer i nord. Dette skjer i samarbeid med partnere nasjonalt og internasjonalt.

Stortingets arktiske delegasjon har en nordområdedialog med utenriksministeren to ganger i året om utviklingen av samarbeidet i nord.

Klimaendringene gjør Arktis mer åpent og tilgjengelig for skipsfart, ressursutvinning og turisme. Smeltende is og permafrost endrer livsgrunnlaget for mennesker og dyr i regionen. Økende internasjonale spenninger har igjen gjort sikkerhetspolitikken aktuell, samtidig som de arktiske landene har klart å bevare samarbeidet i Arktisk råd. Den 12. mai 2025 overtok Kongeriket Danmark lederskapet i Arktisk råd fra Norge.

Arktiske urfolk har en særlig posisjon i det arktiske samarbeidet. På de internasjonale møtene deltar blant annet representanter fra Samisk parlamentarisk råd.

Siden det er flere tematiske sammenfall med samarbeidet i Antarktis, som forskning, klima og turisme, representerer delegasjonen Stortinget på møter hvor Antarktis er tema.

Hovedsaker i 2025

Den 25.–26. januar 2025 var delegasjonen vertskap for et møte i Den arktiske parlamentarikerkomiteen i Tromsø. Komiteen fikk en oppdatering fra det norske lederskapet i Arktisk råd og møtte representanter fra Arctic Majors Forum og Arctic Economic Council. Mest oppmerksomhet var det imidlertid omkring president Trumps ønske om å overta Grønland. Ledelsen i komiteen, Aaja Chemnitz (Danmark/Grønland) og senator Lisa Murkowski, redegjorde for situasjonen i møtet og kom etter møtet med en felles uttalelse hvor hovedtema var respekt for internasjonal rett og ønske om samarbeid. Endelig hadde komiteen et felles møte med en arktisk ungdomskonferanse i regi av Arktisk råd.

23.–28. februar 2025 dro delegasjonen til USA for møter i Washington D.C. og Minneapolis. I Washington D.C. hadde delegasjonen møter i Kongressen hvor arktisk samarbeid var hovedtema. Romvirksomhet, klima og energi og handel med sjeldne mineraler var også tema for møtene i Washington. Hovedformålet med å besøke Minneapolis var å være med på å markere 200-årsjubileet for norsk utvandring til USA. Delegasjonen møtte mange i de norske miljøene og deltok på folkemøte i Norway House sammen med Minnesotas guvernør Tim Walz.

Grønland var også hovedtema da delegasjonen tok imot Grønlands parlamentsformann Kim Kielsen i Stortinget den 7. mai 2025. Delegasjonen fikk en oppdatering om den politiske situasjonen på Grønland etter valget, og hvordan forholdene har utviklet seg internt i Kongeriket Danmark. Kielsen informerte om at president Trumps interesse for Grønland hadde ført til et tettere samarbeid mellom Danmark og Grønland.

Delegasjonen fortsatte i 2025 å koordinere samarbeidet i nordområdepartnerskapet under Arendalsuka. Nordområdepartnerskapet er et uforpliktende samarbeid mellom aktører fra myndigheter, akademia og næringsliv med interesse for hva som skjer i nord. Lavvoen til Internasjonalt reindriftssenter ble i år satt opp i sentrum av Arendal og var igjen en utmerket arena for gode samtaler knyttet til samarbeid i nord.

22.–24. september 2025 var Finlands riksdag vertskap for et møte i Den arktiske parlamentarikerkomiteen i Oulu. På møtet fikk medlemmene en oppdatering fra Kongeriket Danmarks lederskap i Arktisk råd, før de dro ut for å besøke reinflokken som tilhører komiteens finske medlem Olga Oinas-Panuma.

8.–9. desember 2025 ble den tredje parlamentarikerkonferansen for Antarktis arrangert i Wellington, New Zealand. Stortinget var representert ved nestleder i den arktiske delegasjonen Øystein Mathisen. Konferansen samlet rundt 60 deltakere fra 14 land og hovedtema for konferansen var hvordan parlamentarikere kan bidra til å støtte og styrke samarbeidet basert på Antarktistraktaten. I uttalelsen fra vertskapet (Chair’s Conclusions) legges det opp til digitale møter for å bedre kontinuiteten og planleggingen frem mot neste konferanse.

Delegasjonens planer for 2026

Delegasjonen ønsker å møte sentrale norske miljøer knyttet til utviklingen i Arktis. Et besøk til Tromsø ble gjennomført den 19. januar 2026 og delegasjonen planlegger å besøke Finnmark og Svalbard første halvår 2026.

Delegasjonen ønsker også å styrke kontakten med de som arbeider med utformingen av den arktiske politikken i EU.

Delegasjonen planlegger å delta på en arktisk parlamentarikerkonferanse i Alaska i april, og et møte i den internasjonale parlamentarikerkomiteen på Grønland i september.

Generelt

NATOs parlamentariske forsamling er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs medlemsland. NATO PA er ikke en del av NATO, og har ingen formell beslutningsmyndighet overfor alliansen. Forsamlingen er likevel et viktig bindeledd mellom NATO og medlemslandenes parlamenter. Som ledd i arbeidet vedtar forsamlingen resolusjoner (anbefalinger) rettet til Det nordatlantiske råd (NAC), og til medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger. NATOs generalsekretær taler vanligvis under forsamlingens sesjoner og gir skriftlige svar på forsamlingens resolusjoner.

NATOs 32 medlemsland er representert i NATO PA, i tillegg til totalt 25 partner-/observatørdelegasjoner.

NATO PA møtes til en høst- og en vårsesjon, der høstsesjonen – «årlig sesjon» – er forsamlingens viktigste årlige arrangement. I tillegg organiseres det en rekke studiereiser og konferanser. Gjennom arbeidet i NATO PA får medlemmene innsikt i viktige sikkerhetspolitiske spørsmål og det transatlantiske samarbeidet som alliansen er bygget på. Kunnskapen kommer Stortinget til nytte gjennom arbeid i komiteer og i debatter.

Hovedsaker i 2025

NATO PA hadde i 2025 et tydelig fokus på et mer krevende og ustabilt sikkerhetspolitisk landskap, med særlig vekt på kollektivt forsvar, avskrekking og støtte til Ukraina. Samtidig var 2025 også den nye Trump-administrasjonens første år ved makten. Dette gjorde spørsmålet om USAs forpliktelse til de transatlantiske forbindelsene, og fortsatte støtte til Ukraina, til et dominerende tema i kulissene.

Et hovedtema for forsamlingen var behovet for kraftig økte forsvarsutgifter. NATO PA oppfordret medlemslandene til å bevege seg mot fem prosent av BNP innen 2035, altså i tråd med vedtaket på NATO-toppmøtet i Haag i juni. Forsamlingen la vekt på styrket avskrekking og forsvar, spesielt på NATOs østflanke, samt en betydelig utbygging av luft- og missilforsvar. Samtidig ble investeringer i nye og fremvoksende teknologier, særlig droner og andre ubemannede systemer, fremhevet som avgjørende for fremtidens krigføring.

Støtten til Ukraina sto sentralt gjennom hele året. NATO PA slo fast at Ukrainas sikkerhet er avgjørende for hele alliansen, og oppfordret til fortsatt levering av luftvern og annen kritisk militær støtte. Forsamlingen tok også til orde for strengere sanksjoner mot Russland og sterkere tiltak mot hybride trusler som cyberangrep, desinformasjon og utenlandsk innblanding.

Stortingets NATO PA-delegasjon deltok i 2025 aktivt på flere sentrale møter, sesjoner og delegasjonsbesøk som samlet speiler NATO-parlamentarikernes prioriteringer i en tid preget av krig i Europa, økt geopolitisk spenning og behov for styrket alliert samhold. Under NATO PAs vårsesjon i Dayton, USA 22.–26. mai 2025 deltok Stortingets delegasjon i omfattende diskusjoner om alliansens sikkerhetspolitiske utfordringer, med særlig fokus på Russlands krig mot Ukraina og behovet for økte forsvarsinvesteringer. Sesjonen markerte også 30-årsjubileet for Dayton-avtalene som skapte fred i Bosnia-Hercegovina, og situasjonen på Vest-Balkan fikk betydelig oppmerksomhet. Stortingets delegasjon hadde blant annet bilaterale møter med Bosnias delegasjon og deltok i komitéarbeid knyttet til demokrati, sikkerhet og stabilitet i regionen. Ukrainas sak fikk bred støtte i resolusjoner og plenumsdebatter.

Under høstsesjonen i Ljubljana 10.–13. oktober vedtok NATO PA seks resolusjoner som blant annet omhandlet solidaritet med Ukraina, NATOs videre utvikling etter toppmøtet i Haag, styrking av det transatlantiske samarbeidet, demokratisk motstandskraft, stabilitet på Vest-Balkan og forberedelser til ubemannet krigføring. Komitéarbeidet belyste i tillegg langsiktige utfordringer knyttet til cybertrusler, geopolitisk rivalisering og nye konfliktarenaer. Stortingets representanter deltok aktivt i arbeidet, med Sverre Myrli som leder av Political Committee. Ukrainas president deltok digitalt, og NATOs generalsekretær holdt innlegg i plenum.

I mai gjennomførte NATO PAs Sub-Committee on Resilience and Civil Security og Science and Technology Committee et besøk til Svalbard og Oslo for å belyse sikkerheten på NATOs nordflanke. Litt over 30 parlamentarikere deltok, inkludert delegasjonsleder Trond Helleland og flere andre medlemmer av den norske delegasjonen. Besøket satte søkelys på Norges strategiske rolle i Arktis, Svalbardtraktaten, Svalbards geopolitiske betydning og de økende sikkerhetsutfordringene i nordområdene. Delegasjonen møtte norske myndigheter og fagmiljøer, og diskuterte konsekvensene av klimaendringer, russisk militær aktivitet og behovet for alliert tilstedeværelse og beredskap i Arktis.

20. juni deltok Stortingets fjerde visepresident Kari Henriksen sammen med delegasjonsleder Trond Helleland på NATO Parliamentary Summit i Brussel, rett i forkant av NATO-toppmøtet i Haag. Det viktigste budskapet fra norsk side under toppmøtet var at Norge nå stilte seg bak femposentmålet om forsvarsbevilgninger, som ble vedtatt i Haag uka etter.

Delegasjonsmedlemmene deltok også på en rekke studiereiser i regi av sine respektive fagkomiteer. Blant annet deltok Trond Helleland på en fagkomitéreise med Defence and Security Committee til Polen og Lviv i Ukraina i september. Erlend Wiborg deltok på en fagkomitéreise med Science and Technology Committee til Sør-Korea i desember. Som leder av Political Committee deltok Sverre Myrli også på et besøk til Brasil med NATO PAs president Marcos Perestrello de Vasconcellos i oktober.

Etter stortingsvalget ble en ny delegasjon til NATO PA utnevnt 4. november. Sverre Myrli tok over som delegasjonsleder, mens Erlend Wiborg ble ny nestleder. I desember 2025 gjennomførte den nye delegasjonen sin første reise, da fem delegasjonsmedlemmer deltok på det årlige Parliamentary Transatlantic Forum i Washington D.C. Forumet er en viktig arena for dialog mellom europeiske parlamentarikere og amerikanske beslutningstakere og utenrikspolitiske eksperter. Temaene omfattet Ukraina-krigen, forsvarsinnovasjon, byrdefordeling i NATO, energisikkerhet og NATOs rolle i Indo-Stillehavsregionen. Den norske delegasjonen møtte medlemmer av Kongressens vennskapsgruppe for Norge, herunder både republikanere og demokrater.

NATO PA fylte 70 år i 2025, og dette ble markert gjennom året. Under jubileet ble det blant annet fremhevet at Finn Moe, som ledet Stortingets utenrikskomité i 1955, regnes som én av tre initiativtakere til at NATO PA ble opprettet.

Delegasjonens planer for 2026

Det forventes bred deltakelse fra den norske delegasjonen på vårsesjonen i Vilnius i mai. Delegasjonen vil også delta på høstsesjonen i Berlin i november. I tillegg forventes det aktiv deltakelse fra den norske delegasjonen på flere fagkomitéreiser i det kommende året. Det planlegges også en studiereise for den norske delegasjonen i løpet av året.

Generelt

OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA) ble opprettet i 1991 og har en rådgivende funksjon overfor OSSEs ministerråd. Formålet er å bidra til interparlamentarisk dialog og samarbeid, fremme utviklingen av demokrati, bidra til konfliktforebygging og konfliktløsning og etterse gjennomføringen av OSSEs vedtak. Forsamlingen har 323 medlemmer fra 56 parlamenter. Forsamlingen spiller en sentral rolle i forbindelse med valgobservasjoner i samarbeid med OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR).

Hovedsaker i 2025

Russlands angrepskrig i Ukraina sto også i 2025 øverst på forsamlingens dagsorden. Arbeidet i forsamlingens støttegruppe for Ukraina ble styrket, og delegasjonsmedlem Mossleth deltok på støttegruppens reise til Kyiv i februar 2025. Besøket inneholdt også for første gang et formelt møte i OSSE PAs byrå, noe som ble høyt verdsatt fra ukrainsk side. Delegasjonen var vertskap for en workshop med norske ungdomsorganisasjoner om migrasjon og hjerneflukt i OSSE-regionen på Stortinget i mai. Stortingets presidentskap var vertskap for et seminar om sikkerhet og samarbeid i et Europa i krig 13. juni, der 50-årsjubileet for Helsingfors-erklæringen ble markert. Blant innlederne var president i OSSEs parlamentarikerforsamling Pia Kauma og OSSEs generalsekretær Feridun Sinirlioglu. Valgobservasjoner har vært en sentral del av delegasjonens virksomhet i 2025. Delegasjonen var vertskap for et møte med Margaryta Shabanova, ektefellen til en av de tre OSSE-ansatte som sitter i ulovlig russisk fangenskap.

Russlands angrepskrig mot Ukraina preget OSSE PAs vintermøte i Wien. Den norske delegasjonen arrangerte et side-arrangement med delegasjonen fra Sverige og den norske Helsingforskomiteen. Tema var hvordan politikere kan bidra til å presse på for løslatelse av politiske fanger i Russland og Belarus. Gjester var Evgenia og Vladimir Kara-Murza, og den belarusiske opposisjonslederen Tsikhanowskaja deltok digitalt.

Hovedsesjonen i juli 2025 fant sted i Porto, og om lag 225 parlamentarikere fra 55 land deltok. På hovedsesjonen ble OSSEs rolle 50 år etter Helsingfors-erklæringen markert, blant annet med støtte til en finsk resolusjon om de ti prinsippene fra 1975. Debattene var preget av Russlands krig mot Ukraina. Delegasjonen fremhevet økt norsk støtte til Ukraina og situasjonen for politiske fanger. I OSSE PAs Porto-deklarasjon understrekes fornyet forpliktelse til Helsingfors-prinsippene, fordømmelse av Russlands angrep på Ukraina og krav om full tilbaketrekning av russiske styrker. Videre gis det anbefalinger om sikkerhet, menneskerettigheter, klima, teknologi og godt styresett. Den norske delegasjonen var sammen med Ukraina medarrangør i et sidearrangement om unges rolle i Ukraina og hvordan ungdom bidrar til å bygge motstandsdyktige samfunn. Viktigheten av å legge til rette for unges bidrag og medvirkning i samfunnet ble understreket. Pere Joan Pons Sampietro fra Spania ble valgt til forsamlingens president. De nordiske og baltiske delegasjonene arrangerte et felles møte med delegater fra Usbekistan og Kasakhstan for å styrke kontakten til delegasjonene fra Sentral-Asia.

En ny delegasjon til OSSE PA ble konstituert 4. november 2025. OSSE PAs høstmøte fant sted i Istanbul i november og temaet var å revitalisere OSSE som plattform for konfliktforebygging og dialog. Det var fortsatt sterk støtte til Ukraina, og det norske innlegget vektla Nansen-programmet og energistøtte. OSSE PA sluttet seg til koalisjonen for tilbakeføring av ukrainske barn. En Midtøsten-debatt dreide seg om Gazas framtid, og et norsk innlegg oppfordret til støtte for palestinske fredsstemmer og inkluderende forhandlinger. Den nye norske delegasjonen hadde et bilateralt møte med OSSE PAs president Pons om norsk engasjement i parlamentarikerforsamlingen.

Delegasjonens medlemmer deltok i 2025 på OSSE PAs valgobservasjoner til parlamentsvalgene i Albania, Moldova og Kirgisistan. Valgobservatørene vurderer om gjennomføringen av valget er i tråd med internasjonale standarder for demokratiske valg. Delegasjonen sendte deltakere på to reiser sammen med OSSE PA-presidenten og kolleger i forsamlingen, til henholdsvis Tadsjikistan og Bosnia-Hercegovina, der formålet var å bli kjent med OSSEs arbeid i felt.

Delegasjonens planer for 2026

OSSE PA-delegasjonen vil bidra aktivt til OSSE PA og gi øremerket støtte til forsamlingens arbeid med valgobservasjon i 2026. Delegasjonen vil følge saker som har vedvarende stor betydning for Norge, som demokratiutvikling og menneskerettigheter. Russlands angrepskrig i Ukraina og situasjonen for opposisjonen i Russland og Belarus vil fortsatt være i fokus. Delegasjonen vil aktivt bruke sesjonene, vervene delegasjonsmedlemmene innehar, og deltakelse i valgobservasjoner til å fremme norske prioriteringer og styrke det nordiske samarbeidet i forsamlingen.