Til Stortinget
Respekten for liv og menneskeverd er et av de grunnleggende prinsipper
i vår kulturarv og preger vårt samfunn både gjennom lovgivning og
etiske normer.
Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet er fastslått i
Verdenserklæringen for menneskerettighetene av 10. desember 1948
(art. 3). Retten til liv er videre slått fast i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
(art. 2), FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (art.
6) og FNs barnekonvensjon (art. 6) som alle er ratifisert av Norge
og er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven.
Vern om menneskelivet og personlig frihet er så grunnleggende
prinsipper at de også bør komme til uttrykk i Grunnloven. Retten
til liv og retten til frihet er to av grunnpilarene i vår vestlige
kulturkrets. Etter denne tradisjon er det et mål for ethvert samfunn
å trygge det enkelte menneskes liv og gi det mulighet for livsutfoldelse.
Hensikten med en grunnlovsbestemmelse er å understreke at den
grunnleggende respekt for liv og menneskeverd fortsatt skal prege
vårt samfunn.
Menneskeverdet er ikke avhengig av det enkelte menneskets egenskaper
og mulighet for livsutfoldelse. Alle mennesker har samme verdi.
Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, rase, utseende, alder,
seksuell legning, helse eller funksjonsdyktighet. Mennesket oppnår
ikke sin egenartede verdi i kraft av en bestemt utrustning eller
som følge av bestemte prestasjoner. Retten til liv er den mest grunnleggende
av alle menneskerettigheter.
Retten til "personlig Frihed" er av vesentlig betydning for den
enkeltes selvforståelse og trivsel. I et demokrati tilhører den
grunnprinsippene. Den korresponderer med en utbredt oppfatning i
det norske samfunn. Ved å ha denne rett i Grunnloven vil en motvirke
eventuelle forsøk på å legge totalitære bånd på mennesket og frata
det selvbestemmelsesretten på følsomme livsområder.
Den medisinske utvikling har ført til en situasjon hvor mennesker
i større grad enn tidligere kan velge mellom liv og død. Vi står
overfor nye problemstillinger både ved livets begynnelse og avslutning
og trenger en sterkere bevisstgjøring av de etiske vurderinger i
disse sammenhenger. Dette aktualiserer et klart grunnlovsmessig
utgangspunkt når lovgivning på til dels nye områder skal utformes.
Flere problemstillinger reiser seg omkring svangerskapsavbrudd
og fosterdiagnostikk. Stadig flere sykdommer og misdannelser kan
diagnostiseres allerede på fosterstadiet. Vi står derfor ikke lenger
bare overfor spørsmål om svangerskapsavbrudd av hensyn til andre
enn fosteret, for eksempel moren, men i økende grad spørsmål som
svangerskapsavbrudd som innebærer kvalitative vurderinger av menneskeverdet.
Vi viser her til debatten om "sorteringssamfunnet" og de sterke
reaksjonene på at det nå er mulig ved hjelp av ulike former for
fosterdiagnostikk selektivt å fjerne fostre med for eksempel uønsket
kjønn, eller med funksjonshemninger som Downs’ syndrom.
Utviklingen innen bio- og genforskning reiser ytterligere spørsmål
om vern av fosteret, bruk av fostervev mv. Den raske utvikling innen
moderne reproduksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet reiser også
spesielle etiske spørsmål.
Den medisinske utvikling har også ført til at en ved livets avslutning
oftere enn før står overfor vanskelige etiske avveininger. Hvor
lenge skal den medisinske behandling fortsette eller kunstig liv
opprettholdes? Det har i stor utstrekning vært overlatt til legene
å vurdere og ta standpunkt i disse spørsmål. Det er imidlertid også
et samfunnsansvar å sørge for en gjennomdrøfting av disse spørsmål.
Det er rimelig å grunnlovsfeste at retten til liv gjelder til en
naturlig død.
Som en konsekvens av det menneskesyn vi har gitt uttrykk for,
mener vi at menneskelivet er ukrenkelig fra begynnelse til slutt.
Retten til liv og legemlig integritet må omfatte hele livsspennet
fra den første begynnelse ved befruktning til døden inntreffer.
Hvordan menneskeverdet og vern av livet skal utformes og hvilke
nødssituasjoner som skal kunne begrunne unntak fra det prinsipielle
utgangspunkt, må avklares i forbindelse med lovgivningsarbeidet
på de enkelte felter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Ny § 95 a skal lyde:
Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver har Ret til Liv
og legemlig Integritet fra Undfangelse til naturlig Død.
Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og Livsudfoldelse
inden de Grænser, som følge af Lov og Ret.
Nærmere Bestemmelser om Borgernes Frihed og Ret og deres Retsvern
gives ved Lov.
Åse Gunhild Woie Duesund | Laila Dåvøy | Line Henriette Holten Hjemdal |
| Dagfinn Høybråten | |
Referert i Stortingets møte 30. september 2008.
"Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg."
Thorbjørn Jagland | Signe Øye |
president | sekretær |
30. september 2008