Regjeringen vil i 1999 vektlegge følgende fire hovedinnsatsområder: redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati og human asyl- og flyktningpolitikk.

Det ble i 1997 registrert 431 616 lovbrudd. Dette er en økning på ca. 4,8 pst. i forhold til 1996. Vinningskriminaliteten utgjør en stor andel av kriminalitetsbildet, med to tredjedeler av alle anmeldte forbrytelser. Deretter følger narkotikaforbrytelser og skadeverk.

I arbeidet med å bekjempe kriminalitet vil man følge to hovedstrategier; styrking av det forebyggende arbeidet samt en effektiv straffeforfølging etter lovbrudd.

Omorganiseringen av politi- og lensmannsetaten skal gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger om å beholde en desentralisert etat. Politiet skal i samarbeid med andre etater iverksette lokaltilpassede tiltak for å hindre risikoatferd hos barn og unge som er i faresonen for å begå kriminelle handlinger. Konfliktrådsordningen og skolemekling er sentrale virkemidler.

Grensedragningen mellom politiets oppgaver og ansvar, og virksomheten til private vaktselskaper og private etterforskere vil bli fremlagt for Stortinget i en odelstingsproposisjon om ny lov om vaktvirksomhet.

Regjeringens målsetting er at straffesaker hvor gjerningspersonen er kjent ikke skal henlegges.

Regjeringen vil følge opp kriminalomsorgsmeldingen som legger premissene for en mer mål- og resultatorientert kriminalomsorg.

Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen mot vold, bl.a. ved å videreføre et prøveprosjekt med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre. Voldsalarmprosjektet skal evalueres. Arbeidet med å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn vil bli intensivert. Innsats for å redusere rasisme og fremmedfrykt er et viktig forebyggende tiltak for å motvirke rasistisk motivert vold og konflikter mellom ulike ungdomsgrupper.

Som oppfølging av våpenlovutvalgets innstilling, arbeides det med planleggingen av et nasjonalt, tidsbegrenset våpenamnesti.

Det er en målsetting at vinningskriminaliteten skal reduseres. Kampen mot organisert kriminalitet skal skjerpes, bl.a. ved økt innsats mot hvitvasking av penger og ved å vurdere retningslinjer for infiltrasjon og provokasjon overfor visse grupper kriminelle. Man vil også intensivere arbeidet mot konkursryttere og svart arbeid.

Innsatsen mot internasjonale forbryterorganisasjoner og voldelige ekstremistiske organisasjoner skal prioriteres, bl.a. gjennom tiltak mot illegal innvandring og internasjonalt samarbeid. Interpol vil være det sentrale koordinerende leddet i det internasjonale politisamarbeidet. Man vil også arbeide videre med å forberede norsk politis deltakelse i Schengen-samarbeidet, og målet er å delta i den operative virksomheten i år 2000.

Det er en klar sammenheng mellom hvor raskt et lovbrudd blir oppklart, pådømt og reaksjonen fullbyrdet og hvor god den forebyggende virkning er. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent var i 1997 på 28 pst. Et bidrag til høyere oppklaringsprosent de siste årene er en markert økning i etterforskede narkotikaforbrytelser. Generelt gjelder at jo mer alvorlig et lovbrudd er, desto høyere er oppklaringsprosenten.

Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for et bedre samspill mellom de ulike ledd i straffesakskjeden. I Innst. S. nr. 105 (1997-98) ber justiskomiteen departementet rapportere om utviklingen med hensyn til saksbehandlingstiden i straffesaker i de årlige budsjettproposisjonene. Under kategoriomtalene gir departementet i år utvidet informasjon om saksbehandlingstiden i de enkelte ledd i straffesakskjeden.

Kriminalitetsbekjempelse vil kunne stå i motsetning til den enkeltes personvern. Det skal tungtveiende argumenter til for at personvernet skal vike, men man må ikke ta hensyn til personvernet i en slik grad at kriminelle handlinger ikke avdekkes og forfølges. Spørsmålet om hvordan man bør bruke moderne etterforskningsmetoder vil være et sentralt element i denne sammenheng. Regjeringen vil fremlegge disse spørsmål for Stortinget i forbindelse med lovforslag som oppfølging av metodeutvalgets innstilling.

Det er lagt fram en stortingsmelding med forslag til endringer av offentlighetsloven i den hensikt å oppnå større åpenhet. Regjeringen vil også følge opp arbeidet med omorganiseringen av de hemmelige tjenestene, og har fremmet forslag til midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre.

I proposisjonen fremheves det videre at gode dommere er den viktigste forutsetningen hvis domstolene skal beholde og videreutvikle den rolle de har i samfunnet.

Justissektoren møter publikum i en rekke sammenhenger også utenfor strafferettspleien. Arbeidet med å redusere behandlingstiden vil bli videreført, og fortsatt satsing på ny informasjonsteknologi vil her være et viktig element.

Regjeringen vil følge opp den oppmyking av praksis på utlendingsfeltet som nå er etablert. Flere asylsøkere enn tidligere vil kunne få sin asylsøknad behandlet i Norge, og utlendinger kan i større utstrekning enn før få opphold i Norge etter et lengre utdanningsopphold i landet. Praksis vedrørende oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er også under vurdering.

Det er fremlagt en odelstingsproposisjon om endringer i utlendingsloven, der det viktigste forslaget er å opprette en klagenemnd for utlendingssaker/asylsaker. Man skal ellers på generell basis vurdere håndteringen av saker som involverer barn. Det arbeides med å finne fram til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom statlige etater på utlendingsfeltet, bl.a. knyttet til avhørsordningen. Det skal etableres nye forvaringsplasser ved transittmottaket på Gardermoen slik at utlendinger uten kjent identitet ikke skal plasseres i ordinære fengsler.

Justisdepartementet foreslår bevilgninger til rene miljøtiltak i 1999 på i alt 28,7 mill. kroner. De viktigste tiltakene innenfor politi- og lensmannsetaten vil være fortsatt utarbeidelse av sårbarhetsanalyser, samarbeid med Statens naturoppsyn om kontrollvirksomhet og å gjennomføre kurs for oppsynspersonell.

Justisdepartementet har etablert et totalprosjekt som blant annet skal påse at de enkelte delene av justissektoren utarbeider planer for å løse år 2000 problemet. Samfunnskritiske etater innen justissektoren som politi, sivilforsvar og hovedredningssentralene vil bli pålagt et spesielt ansvar for beredskapsplanlegging i forbindelse med år 2000.