1. Oversikt over kapitler og poster

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 i St.prp. nr. 1 (1998-99), fordelt på kapitler og poster.

2. Stortingets vedtak om rammesum

Ved vedtak i Stortinget 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr7787034000, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3. Hovedprioriteringer innenfor rammeområde 5, justis

3.1 Innledning

Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 481 og kap. 3481 Direktoratet for sivilt beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon AS. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 481 og 3481 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte m.v.)

I St.prp. nr. 1 (1998-99) blir det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Justissektoren på 9635393000 kroner for 1999. Dette innebærer en økning i forhold til vedtatt budsjett høsten 1998 for inneværende år (Blå bok) på 5,9 pst. Inntektene er beregnet til 1902893000 kroner. Dette er en økning på 3,3 pst. i forhold til inneværende år. Av departementets totale utgifter utgjør driftsutgifter ca. 91,4 pst., og investeringer utgjør ca. 3,2 pst.

3.2 Satsningsområder m.v.

Regjeringen vil i 1999 vektlegge følgende fire hovedinnsatsområder: redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati og human asyl- og flyktningpolitikk.

Det ble i 1997 registrert 431 616 lovbrudd. Dette er en økning på ca. 4,8 pst. i forhold til 1996. Vinningskriminaliteten utgjør en stor andel av kriminalitetsbildet, med to tredjedeler av alle anmeldte forbrytelser. Deretter følger narkotikaforbrytelser og skadeverk.

I arbeidet med å bekjempe kriminalitet vil man følge to hovedstrategier; styrking av det forebyggende arbeidet samt en effektiv straffeforfølging etter lovbrudd.

Omorganiseringen av politi- og lensmannsetaten skal gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger om å beholde en desentralisert etat. Politiet skal i samarbeid med andre etater iverksette lokaltilpassede tiltak for å hindre risikoatferd hos barn og unge som er i faresonen for å begå kriminelle handlinger. Konfliktrådsordningen og skolemekling er sentrale virkemidler.

Grensedragningen mellom politiets oppgaver og ansvar, og virksomheten til private vaktselskaper og private etterforskere vil bli fremlagt for Stortinget i en odelstingsproposisjon om ny lov om vaktvirksomhet.

Regjeringens målsetting er at straffesaker hvor gjerningspersonen er kjent ikke skal henlegges.

Regjeringen vil følge opp kriminalomsorgsmeldingen som legger premissene for en mer mål- og resultatorientert kriminalomsorg.

Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen mot vold, bl.a. ved å videreføre et prøveprosjekt med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre. Voldsalarmprosjektet skal evalueres. Arbeidet med å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn vil bli intensivert. Innsats for å redusere rasisme og fremmedfrykt er et viktig forebyggende tiltak for å motvirke rasistisk motivert vold og konflikter mellom ulike ungdomsgrupper.

Som oppfølging av våpenlovutvalgets innstilling, arbeides det med planleggingen av et nasjonalt, tidsbegrenset våpenamnesti.

Det er en målsetting at vinningskriminaliteten skal reduseres. Kampen mot organisert kriminalitet skal skjerpes, bl.a. ved økt innsats mot hvitvasking av penger og ved å vurdere retningslinjer for infiltrasjon og provokasjon overfor visse grupper kriminelle. Man vil også intensivere arbeidet mot konkursryttere og svart arbeid.

Innsatsen mot internasjonale forbryterorganisasjoner og voldelige ekstremistiske organisasjoner skal prioriteres, bl.a. gjennom tiltak mot illegal innvandring og internasjonalt samarbeid. Interpol vil være det sentrale koordinerende leddet i det internasjonale politisamarbeidet. Man vil også arbeide videre med å forberede norsk politis deltakelse i Schengen-samarbeidet, og målet er å delta i den operative virksomheten i år 2000.

Det er en klar sammenheng mellom hvor raskt et lovbrudd blir oppklart, pådømt og reaksjonen fullbyrdet og hvor god den forebyggende virkning er. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent var i 1997 på 28 pst. Et bidrag til høyere oppklaringsprosent de siste årene er en markert økning i etterforskede narkotikaforbrytelser. Generelt gjelder at jo mer alvorlig et lovbrudd er, desto høyere er oppklaringsprosenten.

Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for et bedre samspill mellom de ulike ledd i straffesakskjeden. I Innst. S. nr. 105 (1997-98) ber justiskomiteen departementet rapportere om utviklingen med hensyn til saksbehandlingstiden i straffesaker i de årlige budsjettproposisjonene. Under kategoriomtalene gir departementet i år utvidet informasjon om saksbehandlingstiden i de enkelte ledd i straffesakskjeden.

Kriminalitetsbekjempelse vil kunne stå i motsetning til den enkeltes personvern. Det skal tungtveiende argumenter til for at personvernet skal vike, men man må ikke ta hensyn til personvernet i en slik grad at kriminelle handlinger ikke avdekkes og forfølges. Spørsmålet om hvordan man bør bruke moderne etterforskningsmetoder vil være et sentralt element i denne sammenheng. Regjeringen vil fremlegge disse spørsmål for Stortinget i forbindelse med lovforslag som oppfølging av metodeutvalgets innstilling.

Det er lagt fram en stortingsmelding med forslag til endringer av offentlighetsloven i den hensikt å oppnå større åpenhet. Regjeringen vil også følge opp arbeidet med omorganiseringen av de hemmelige tjenestene, og har fremmet forslag til midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre.

I proposisjonen fremheves det videre at gode dommere er den viktigste forutsetningen hvis domstolene skal beholde og videreutvikle den rolle de har i samfunnet.

Justissektoren møter publikum i en rekke sammenhenger også utenfor strafferettspleien. Arbeidet med å redusere behandlingstiden vil bli videreført, og fortsatt satsing på ny informasjonsteknologi vil her være et viktig element.

Regjeringen vil følge opp den oppmyking av praksis på utlendingsfeltet som nå er etablert. Flere asylsøkere enn tidligere vil kunne få sin asylsøknad behandlet i Norge, og utlendinger kan i større utstrekning enn før få opphold i Norge etter et lengre utdanningsopphold i landet. Praksis vedrørende oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er også under vurdering.

Det er fremlagt en odelstingsproposisjon om endringer i utlendingsloven, der det viktigste forslaget er å opprette en klagenemnd for utlendingssaker/asylsaker. Man skal ellers på generell basis vurdere håndteringen av saker som involverer barn. Det arbeides med å finne fram til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom statlige etater på utlendingsfeltet, bl.a. knyttet til avhørsordningen. Det skal etableres nye forvaringsplasser ved transittmottaket på Gardermoen slik at utlendinger uten kjent identitet ikke skal plasseres i ordinære fengsler.

Justisdepartementet foreslår bevilgninger til rene miljøtiltak i 1999 på i alt 28,7 mill. kroner. De viktigste tiltakene innenfor politi- og lensmannsetaten vil være fortsatt utarbeidelse av sårbarhetsanalyser, samarbeid med Statens naturoppsyn om kontrollvirksomhet og å gjennomføre kurs for oppsynspersonell.

Justisdepartementet har etablert et totalprosjekt som blant annet skal påse at de enkelte delene av justissektoren utarbeider planer for å løse år 2000 problemet. Samfunnskritiske etater innen justissektoren som politi, sivilforsvar og hovedredningssentralene vil bli pålagt et spesielt ansvar for beredskapsplanlegging i forbindelse med år 2000.

3.3 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Unni Hennum Lie og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, mener kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitets-utviklingen.

Komiteen mener styrkingen av oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre en kriminell løpebane. Dette må gjøres gjennom et samspill mellom familien og skolen og andre offentlige tilbud. Komiteen viser til at mange barn lider under omsorgssvikt. Komiteen vil understreke at familien er den viktigste forebyggende faktor, og da er reformer som gir mer tid til familien også et kriminalpolitisk anliggende.

Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning at de som bryter loven blir stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for akseptabel adferd, i form av rask og riktig reaksjon fra myndighetene. Politiet må bruke sine ressurser slik at alle lovbrudd blir møtt med en reaksjon. Hver gang en forbryter slipper unna fordi forbrytelsen er for lite alvorlig til å bli prioritert, kan gjerningsmannen være et skritt nærmere det store overgrepet. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. Komiteen ber Regjeringen sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å intensivere arbeidet med å fjerne flaskehalser i rettssystemet.

Politiet må bli synlig og tilgjengelig der folk oppholder seg. Komiteen påpeker at erfaringene blant annet fra USA viser at ved å satse midler på å bekjempe den mindre alvorlige kriminaliteten reduseres også den alvorlige.

Komiteen viser videre til at det mange steder har gitt gode resultater når det offentlige rom blir utformet og vedlikeholdt på en akseptabel måte. Dersom forsøpling og hærverk blir fjernet/reparert, kan det være med på å hindre en negativ utvikling.

Komiteen viser til at fengselsvesenet og friomsorgen gjennomfører de straffereaksjoner som idømmes ved domstolene. Hovedmålet er at straffereaksjonene skal gjennomføres straks de er rettskraftige. Risikoen for rømming, svikt og brudd under soning må reduseres til et minimum. Komiteen viser for øvrig til de ulike partiers merknader i innstillingen til kriminalomsorgsmeldingen, Innst. S. nr. 6 (1998-99).

Komiteen peker ellers på at de frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats i arbeidet med å rehabilitere lovbrytere.

Komiteen vil peke på nødvendigheten av at en vinningsforbryter skal få en reaksjon fra samfunnet. Denne kriminaliteten utgjør den største gruppen av forbrytelser, og har lav oppklaringsprosent. Vinningskriminalitet rammer vanlige mennesker i deres hverdag og medfører at mange mennesker føler utrygghet. Komiteen vil understreke at folks oppfatning av trygghet er avhengig av hva som blir gjort overfor den kriminaliteten man ser, leser eller hører om til daglig. Selv om den mest alvorlige kriminaliteten blir oppklart, hjelper dette lite for befolkningens generelle oppfatning dersom den synlige kriminaliteten ikke blir møtt med reaksjoner.

Komiteen vil, som i Innst. S. nr. 105 (1997-98) om skjerpet straff ved grove vinningsforbrytelser (gjengangere), understreke at det må tilstrebes strengere straffeutmåling for gjentatt vinningskriminalitet, og legges vekt på økt konsentrasjon om gjengangerne. Komiteen minner for øvrig om at departementet i nevnte innstilling ble bedt om å fremme forslag for å motvirke at straffbare forhold samles opp før det tas ut tiltale.

Komiteen vil advare mot liberaliseringstendensene i samfunnet knyttet til narkotika. Det faktum at Norge ikke er et rusfritt samfunn betyr ikke at det er bedre å avkriminalisere bruk av narkotiske stoffer. Komiteen mener at fokus på langtidsnarkomane og deres behov ofte settes opp mot behovet til ungdommer som er i en helt innledende fase av eksperimentering med narkotika. Komiteen vil peke på at en liberalisering vil øke risikoen for økte rusproblemer i samfunnet.

Komiteen peker på at kriminalitet begås i både narkotika- og alkoholrus. Alkoholforbruket har økt de siste ti årene, samtidig som de illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. En slik utvikling forsterker de sosiale problemene knyttet til alkohol. Komiteen viser til at det er en nær sammenheng mellom rusmisbruk, kriminalitet og vold.

Å forebygge rusmisbruk bør også være forpliktende for oss selv. Det er en klar sammenheng mellom voksenverdenens verdier og de valg barn og ungdom gjør, og en kan ikke frikoble oppdragelsen fra de normer, verdier, modeller og symboler som voksenverdenen bekjenner seg til.

Komiteen peker på at omsorgssvikt ofte kan være en følge av rusmisbruk, med de følger det kan ha for de enkelte barn og ungdommer som rammes. Komiteen har merket seg at Justisdepartementet har utarbeidet en egen strategiplan som prioriterer ungdom i risikosoner (St.prp. nr. 58 (1997-98), pkt. 4.7).

Komiteen vil, som i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) vise til sammenhengen mellom feilbehandlet dysleksi/lese- og skrivevansker og faren for rusmisbruk og en kriminell løpebane. Både i det forebyggende arbeid og i rehabiliteringsarbeidet er det viktig å ta lese- og skriveproblematikken alvorlig. Komiteen forutsetter at departementet tar problemstillingen opp i de aktuelle etater samt med andre departementer for en bevisstgjøring og en målrettet satsing.

Bekjempelse av vold m.v.

Komiteen understreker at justissektorens hovedansvar er å tilrettelegge virkemidler som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg trygge både ute og hjemme, og hvor folk kan ferdes fritt uten redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse, og dermed en forutsetning for et fungerende samfunn.

Komiteen viser til Regjeringens tiltaksplan mot vold på offentlig sted (Trygghet i sentrum) som er oversendt Stortinget som vedlegg til St.prp. nr. 1 (1998-99) og som fastslår (s. 4):

«Det er et faktum at volden stadig har økt de siste tiårene. Antallet registrerte voldsforbrytelser er mer enn 5-doblet fra 1960. De siste 10-15 årene har volden også blitt merkbart mer brutal og grov. De utviklingstrekk vi har registrert her hjemme, er i all hovedsak de samme som har funnet sted i de øvrige nordiske land. Den volden som rammer stadig flere - direkte og indirekte - er uakseptabel.»

Utbredelsen av voldsbruk i samfunnet ødelegger liv og helse i et omfang som komiteen finner alarmerende. Komiteen er enig i at kampen mot vold fortsatt må være et av de høyest prioriterte områdene innen kriminalpolitikken. Det må settes fokus på all voldskriminalitet, både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i hjemmene. Seksualisert vold og overgrep mot barn er særlig alvorlig og må få en sentral plass i dette arbeidet.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil fremme endringer i reglene i straffeloven om seksuallovbrudd med utgangspunkt i Seksuallovbruddutvalgets utredning i NOU l997:23, og vil i denne sammenheng få peke på at det er viktig også å sette inn forebyggende tiltak.

Komiteen viser til at volden i hjemmene i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. Komiteen vil be Justisdepartementet vurdere å opprette et kvinnevoldsutvalg for å se nærmere på årsaker og fremme nye tiltak for å kunne hjelpe voldsoffer og deres barn.

Komiteen er kjent med at det har vært en betydelig økning de siste par årene i grov vold, ran og trusler utført av ungdomsgjenger i Oslo og omliggende områder. I halvårsrapporten fra Oslo Politidistrikt 1. halvår 1998, fremheves som særlig bekymringsfullt at trusler med kniv og skytevåpen viser økning, og at dette kan være et signal om et hardere og mindre kontrollerbart gatemiljø. Økningen i antall ran er meget bekymringsfull, det har vært en forholdsvis stor økning i ransanmeldelser i 1998. Det er i første rekke ungdomsran, dvs ran mot yngre personer, og deretter butikkran som står for den største økningen. Mange av ungdommene som utsettes for ran blir truet med represalier om de anmelder forholdet og vegrer seg mot å melde fra til foresatte eller politiet. Svært mange av ofrene er under 14 år. Bare et mindre antall av overgriperne mellom 16-19 år oppgis å være påvirket av alkohol eller narkotika. Rapporten bekrefter at barn og unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å være overrepresentert når det gjelder ran, men også voldskriminalitet.

Komiteen er særlig bekymret over at de kriminelle ungdomsgjengene, hvis de ikke blir stoppet i tide, vil være viktige rekrutteringsgjenger for de voksne organiserte kriminelle miljøene. Så vel metoder som bruken av vold/trusler mot ofrene, og manglende respekt for rettsapparat og myndigheter viser paralleller til de hardeste voksenmiljøene.

Komiteen ser det som nødvendig at det utarbeides helhetlige tiltak som beskytter og trygger ofrene bedre enn i dag, og som innebærer at samfunnet gir en klar reaksjon overfor lovbryterne. Virkemidlene må omfatte så vel forebyggende tiltak mot de yngste aldersgruppene, som differensierte straffetiltak mot de tyngste kriminelle innenfor dette miljøet.

Komiteen ser særlig alvorlig på den belastningen det er for barn som offer for grov gjengvold og trusler, å skulle møte gjengen alene i en rettssal på en måte som kan virke svært skremmende og hindrer mange unge i å opprettholde sine anmeldelser. Disse prosedyrene må gjennomgås med den hensikt å vektlegge offerets situasjon sterkere. Komiteen viser i den forbindelse til at straffeprosessloven nylig ble endret slik at adgangen til å vedta at tiltalte skal forlate salen under en vitneforklaring, ble utvidet av hensyn til offeret.

Komiteen vil, som i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98), understreke at straffeutmålingen for vold mot barn, sedelighetsforbrytelser og grov voldsbruk bør skjerpes. Også i Innst. S. nr. 168 (1997-98) om henstilling til Høyesterett om skjerpede straffer uttalte et flertall i komiteen:

«Flertallet er enig i at straffenivået for grove voldsforbrytelser generelt er for lavt, og at straffenivået bør økes, f.eks for forsettlig drap og voldtekt. En skjerping av straffenivået vil etter flertallets oppfatning være i tråd med den alminnelige rettsfølelse hos folk flest og vil også gi en bedre balanse mellom straffenivået i voldssaker og straffenivået i vinnings- og narkotikasaker.»

Komiteen viser til at Regjeringens tiltaksplan mot vold på offentlig sted inneholder 6 konkrete områder:

• – mer politiinnsats der det er særlig fare for grov vold på offentlig sted

• – økt synlighet for politiet, og reaksjon på alle lovbrudd

• – mer formalisert samarbeid mellom kommune, politi og frivillige

• – bedre kontroll med alkoholservering, herunder dørvaktkurs i regi av politiet

• – økt kommunalt ansvar for miljømessig opprustning av sentrum, herunder belysning, reparasjoner, vedlikehold og reaksjoner mot tilgrising/hærverk

• – iverksette tiltak mot vold som konfliktløsning, herunder påvirkningsprogram i fengslene, skolemegling, samt egne politikontakter for skolene

Komiteen ser positivt på nevnte tiltak, og viser til at svært mye av dette er i gang allerede. Komiteen understreker at såvel økonomiske ressurser som andre former for praktisk oppfølging vil være nødvendig for å sikre bedre realisering av målsetningene.

Komiteen viser til tiltaksplanens beskrivelse av allerede eksisterende tiltak mot vold. Denne inneholder bl.a.:

• – Tiltak rettet mot barn og unge (mobbestafett, konflikthåndtering, støtte til frivillige ungdomsgrupper mot vold)

• – Voldsforebyggende arbeid i skolen (skolemegling, politiinnsats, KRÅD)

• – Tiltak mot rusmiddelmisbruk (håndhevelse av skjenkebevillinger, rusmiddelkampanjer)

• – Tiltak mot rasisme og diskriminering (senter mot diskriminering, kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter KIM)

• – Satsing i forhold til foreldrene (foreldreveiledning, familieverntjeneste)

• – Tiltak for større sikkerhet på offentlig sted (våpenlov, dørvaktkurs, vegbelysning)

• – Vold i bildemediene (Statens filmtilsyn og politiets volds/porno-etterforskning)

• – Politiets innsats mot vold (gatevoldaksjonen, straffesaksbehandling)

• – Tiltak overfor straffedømte (soningsprogrammer)

• – Tiltak for voldsofre (voldsoffererstatning og konfliktråd)

Komiteen ser positivt på eksisterende tiltak, selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid for å få en nedgang i vold og kriminalitet i samfunnet. Det er særlig viktig å styrke offerets stilling langt bedre enn i dag i dets møte med rettsapparat og offentlige myndigheter.

Komiteen er opptatt av at bekjempelse av vold er en oppgave for hele samfunnet, som går på tvers av offentlige sektorgrenser. Komiteen er derfor tilfreds med at mange av departementene har vært med på å utarbeide tiltaksplanen.

Komiteen er opptatt av at det settes iverk tiltak over et vidt spekter, og at tiltakene både må være av forebyggende art og gi reaksjoner der et lovbrudd allerede har skjedd. Komiteen vil understreke at mye forebyggende arbeid er av langsiktig karakter, og at det heller ikke alltid vil være lett å måle effekten av slike tiltak. Disse forholdene må likevel ikke føre til at slike tiltak nedprioriteres. Komiteen mener det er viktig at det settes inn ressurser på det som kan kalles barns og unges normalarenaer, dvs. hjem, skole, fritidsordninger. En innsats her kan forebygge at barn og unge utvikler seg i negativ retning. Likeså er det viktig med et samarbeid mellom offentlige instanser/organer, slik at man får en effektiv og samlet innsats overfor utsatte barn og ungdommer.

Komiteen vil ellers understreke det viktige arbeidet som Det kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD) gjør. I den forbindelse vil komiteen peke på viktigheten av at kommuner og andre instanser som arbeider med kriminalitetsforebyggende tiltak aktivt benytter den kompetanse KRÅD besitter.

Komiteen mener for øvrig at en effektiv bruk av konfliktråd og skolemegling vil være et godt virkemiddel i mange saker.

Internasjonal, organisert kriminalitet

Komiteen har registrert at kriminalitetsbildet i stadig større grad blir preget av internasjonale organiserte bander, noe som bl.a. fremgår av Kripos rapport «Kriminalitetsbildet 1998». Denne utviklingen truer ikke bare den enkeltes trygghet, den er i dag blant de største truslene mot nasjonal og internasjonal sikkerhet. I europeisk sammenheng antas organisert kriminalitet i år 2000 å utgjøre 50 pst. av all kriminalitet i området. Komiteen understreker at innsatsen mot disse gruppene krever økt prioritering og vilje til å ta i bruk nye metoder for politiets arbeid, slik at ikke myndighetene akterutseiles i forhold til stadig mer profesjonelle og kyniske kriminelle aktører.

Komiteen merker seg at det ikke lenger er snakk om bare internasjonal narkotikakriminalitet som hovedproblem, men om generell organisert internasjonal kriminalitet. Organisert kriminalitet er særlig konsentrert om lovbrudd i forbindelse med våpenhandel, narkotika, hvitvasking av penger, menneskesmugling, sprit/sigarettsmugling, prostitusjon, korrupsjon, eksport av stjålne biler, vinning, ran og økonomiske forbrytelser. Narkotikaorganisasjonene engasjerer seg i dag innenfor disse forskjellige former for kriminalitet, og penger fra virksomheten investeres i lovlig eller tilsynelatende lovlig virksomhet.

Komiteen understreker at det er en alvorlig fare hvis den organiserte kriminaliteten får innpass i ulike legale forretningsforetak.

Komiteen viser til at profesjonelle kriminelle i større grad benytter seg av vold/trusler for å oppnå profitt, og at grove forbrytelser som narkotika, ran med gisseltaking, trusler om vold og våpenbruk er blitt mer vanlige.

Komiteen viser videre til opplysninger i Kripos’ rapport om at en vesentlig del av narkotikakriminaliteten og den organiserte kriminaliteten i Norge styres av utenlandske grupper eller nordmenn av utenlandsk opprinnelse. Konflikter og kamp om markedsandeler mellom de ulike etniske miljøene har i mange tilfeller ført til meget voldsomme sammenstøt - også med drap til følge.

Komiteen ser meget alvorlig på utviklingen, og viser til komiteens merknad fra i fjor, Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99):

«Komiteen vil understreke betydningen av at regelverket ikke medfører at Norge blir et fristed for internasjonal kriminalitet grunnet overdrevet personvern. Komiteen imøteser at en egen sak basert på Metodeutvalgets innstilling blir forelagt Stortinget til politisk behandling så snart som mulig i 1998.»

Komiteen forutsetter at en egen sak om Metodeutvalgets innstilling fremlegges fra Regjeringen så tidlig som mulig i 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, ser økt behov for internasjonalt samarbeid for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet. I dag er grensene et hinder for politiet, ikke for narkotikasyndikater, terrorister og andre kriminelle på tvers av landegrensene. Flertallet mener derfor arbeidet med Schengen-avtalen er viktig for Norge, og det bør satses maksimalt på å få denne avtalen i havn snarest mulig.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen Bondeviks arbeid med å forberede norsk politis deltakelse i Schengensamarbeidet går videre med målsetting om å komme med i den operative virksomheten i år 2000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at de tre sentrumspartiene i sitt politiske grunnlag for sentrumsregjeringen understreker at de er imot Norges tilknytning til Schengen. Disse medlemmer er imidlertid kjent med de preferansene stortingsflertallet har i denne saken.

Disse medlemmer er helt enig i behovet for å ha et utstrakt samarbeid med andre land for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, og mener at det politifaglige internasjonale samarbeidet bør skje på fleksible måter gjennom bilateralt samarbeid med andre stater, noe som i særlig grad er utviklet med de øvrige nordiske land. Disse medlemmer vil imidlertid særlig fremheve Interpols betydning som det mest sentrale koordinerende leddet i internasjonalt politisamarbeid, og for Norges del det suverent viktigste og mest effektive bi- og multilaterale politisamarbeid som Norge deltar i. Disse medlemmer vil videre vise til at Interpol, etter at det flyttet fra Paris til Lyon i 1989, har gjennomgått en betydelig og omfattende modernisering og effektivisering. Organisasjonen har således utviklet seg til å bli en tidsmessig, effektiv og fleksibel enhet som i både Øst- og Vest-Europa får stadig høyere anseelse for sin kriminalitetsbekjempende rolle i hele Europa. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke at Interpols definisjon av Europa inkluderer 45 stater, mens Schengen ikke engang i overskuelig fremtid vil være et så inkluderende organ. Dessuten er Interpol et verdensomspennende internasjonalt samarbeid hvor til sammen 176 stater i dag er tilsluttet.

Lotterier

Komiteen viser til at kasinovirksomhet ikke er tillatt i Norge og at lotterier bare kan avholdes til inntekt for et humanitært og samfunnsnyttig formål. Komiteen har merket seg at departementet vurderer de ulike hensyn vedrørende spill på skip i norske farvann, og at virksomheten vil bli regulert i forskrift. Komiteen er enig i at arbeidet legges opp med henblikk på å komme frem til et felles regelverk for spill på skip i Norden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser imidlertid til Innst. O. nr. 9 (1994-95) vedrørende lovens stedlige virkeområde, med unntak for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn. Flertallet vurderer dette unntaket slik at det er anledning til dispensasjon for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn, og forutsetter at departementet ivaretar dette unntaket i utarbeiding av midlertidige forskrifter for skip. Flertallet vil åpne for at fordelingen av avkastningen blir som ellers mellom private, humanitære og samfunnsnyttige formål, slik loven bestemmer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre innser at den illegale kasinovirksomheten i Norge får større omfang. Disse medlemmer ønsker å få kasinovirksomheten over i legale former for å hindre organisert kriminalitet.

Legal kasinovirksomhet vil sannsynlig nå et segment i samfunnet som ikke i særlig grad vil konkurrere med allerede innførte spill som er hjemlet i lotterilovgivningen.

Disse medlemmer ønsker at lotterivirksomheter blir å betrakte som næring ved blant annet å innføre kasinovirksomhet i Norge og utvide lotterilovgivningen.

Dette vil bidra til å øke inntjeningsmulighetene for humanitære og andre organisasjoner, samt at arbeidsplasser blir etablert.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg at det pr. dato finnes både utbetalingsautomater og forskjellige former for hasardspill på norske ferger. Denne virksomheten er det ikke gitt tillatelse til av norske myndigheter. Disse medlemmer støtter departementets syn om at all virksomhet uten tillatelse bør opphøre, og er enig i at det eventuelt vil være naturlig å stille krav om at inntekter fra spill på ferger fordeles til samfunnsnyttig og humanitær virksomhet ifølge lovens hovedregel.

Disse medlemmer har videre merket seg at dersom det tillates pengespill på norske ferger til inntekt for skipet selv, er det grunn til å tro at andre aktører vil starte opp med kasinobåter. Disse medlemmer mener en slik utvikling ikke er ønskelig.

Merknader fra komiteens flertall

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til avtale av 25. november 1998 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre om statsbudsjettet for 1999.

For å styrke arbeidet mot kriminalitet og vold foretas en påplusning på 100 mill. kroner på politibudsjettet i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Denne bevilgningen er driftsmidler til kriminalitetsbekjempelse. Oslo politidistrikt, som har store utfordringer på området, vil få økte midler til denne innsatsen. Flertallet vil i denne sammenheng også påpeke at byer, og bynære områder f.eks. rundt Oslo, i mange tilfeller møter de samme utfordringer i kriminalitetsutviklingen.

For å kunne øke politibemanningen ytterligere i tiden fremover, er det særdeles viktig at det store kullet ved Politihøyskolen som nå går ut får jobb etter endt utdanning i juni 1999. Det er behov for flere politifolk, og den ressursen disse representerer må utnyttes for økt kriminalitetsbekjempelse.

Flertallet peker videre på at Oslo Politidistrikt i dag har en rekke hovedstadsoppgaver som trekker ressurser fra det samme budsjett som skal sikre lov og orden overfor Oslos innbyggere. I perioder med mange statsbesøk eller uro ved enkelte ambassader kan dette gi som resultat at Oslo Politidistrikts muligheter til alminnelig kriminalitetsbekjempelse svekkes. Det er derfor mulig at hovedstadsoppgavene bør holdes utenfor Oslo-politiets ordinære budsjett, og at Oslo Politidistrikt bør fremkomme som en egen budsjettpost.

Flertallet viser til at følgende forslag ble fremmet i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) og vedtatt av Stortinget 30.november 1998:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten. Regjeringen bes vurdere å skille ut Oslo politikammer som egen post i Justisdepartementets budsjett og at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.»

Flertallet er bekymret for den økende trussel som voldelige kriminelle utgjør mot politifolk og deres familier. Dette vil bl.a. være et sentralt tema i behandlingen av Metodeutvalgets innstilling.

Flertallet fremmer sammen med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forslag om å be Regjeringen foreta en gjennomgang av politiets situasjon når det gjelder bekjempelse av voldskriminalitet og vurdere tiltak som ytterligere kan styrke politiets arbeidssituasjon og gi et bedret strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann. Det skal i den forbindelse vurderes om polititjenestemenn under gitte forutsetninger kan avgi vitneprov for retten uten å måtte oppgi sin fulle identitet. Når det gjelder ytterligere rettslig vern vurderes å innføre høyere strafferammer, eventuelt også minstestraffer.

Flertallet ser med uro på at kriminelle gjengangere og voldelige kriminelle begår ny kriminalitet i påvente av at sakene kommer opp for retten. Videre er det helt sentralt at tiden som går mellom pågripelse og dom kortes ned, ved at ulike tiltak for hurtigere domstolsbehandling søkes gjennomført.

Flertallet fremmer sammen med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forslag om å be Regjeringen utrede økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere, og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk gjerning.

Flertallet viser videre til sine respektive partiers forslag knyttet til politi og rettsvesen, samt frivillige organisasjoner som arbeider med kriminalitetsforebygging/rettshjelp. Fordi disse partiers primære forslag, herunder også regjeringspartienes primære forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99), etter Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (1998-99) har falt, fremmes herved et subsidiært fellesforslag fra de fire partier innenfor rammeområde 5 Justis. (Øvrige tall er som foreslått i St.prp. nr. 1 (1998-99)):

• – Kap. 400 Post 70 Tilskudd økes med 1 million kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Ungdom mot Vold

• – Kap. 405 Lagmannsrettene post 01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner

• – Kap. 410 Herreds- og byrettene post 01 Driftsutgifter økes med 14 mill. kroner.

• – Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt Post 70 Tilskudd økes med 1 million kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Kirkens Bymisjon.

• – Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter økes med 100 mill. kroner.

• – Kap. 449 Statens Innkrevingssentral post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.

• – Kap. 450 Sivile vernepliktige post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.

• – Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.

• – Kap. 470 Fri rettshjelp post 70 Fri sakførsel reduseres med 1 mill. kroner og post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 1 mill. kroner.

Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) og Arbeiderpartiets merknader vedrørende justissektoren i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Disse medlemmer viser videre til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre har gitt høyere ramme for justissektoren enn det som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer vil i sin fordeling av den økte rammen se justissektoren i en helhetlig sammenheng og gjøre sine prioriteringer ut fra dette.

Arbeiderpartiet har som målsetting å ivareta folks trygghet for frihet fra overgrep, så vel som frihet fra frykt. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, vold og kriminalitet. Dette krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mellom folk. I arbeidet for trygghet og rettssikkerhet utgjør politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen en kjede der alle ledd krever oppfølging. Videre må samarbeidet med andre sektorer og frivillige organisasjoner stå sentralt.

Kriminalitet kan i noen grad forklares ut fra samfunnsmessige forhold, men ikke forsvares med dette. Disse medlemmer mener at den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Politiet har her en svært viktig oppgave, og har derfor de senere år blitt tilført store ressurser. Dette gir et godt grunnlag for at etaten blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Arbeiderpartiet vil styrke denne innsatsen ytterligere. Det er særlig viktig å styrke Oslopolitiet og bynære områder i kampen mot voldskriminalitet. Disse medlemmer vil understreke at politiet skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet. Det må også legges vekt på tverretatlig samarbeid mellom politi, skole, barnevern, sosialkontor og andre. Dette er ikke minst viktig for å hjelpe ungdom med rusproblemer og for å forebygge rekruttering til belastede miljøer. Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten av det voldsforebyggende arbeid som utføres av frivillige organisasjoner som f.eks Ungdom mot Vold.

For å styrke det forebyggende arbeidet og for å bidra til en raskere etterforskning og oppklaring vil disse medlemmer øke politi- og lensmannsetatens budsjett med 60 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99). Samtidig mener disse medlemmer at det bør foretas en total gjennomgang av politiets arbeidsoppgaver og ressurser for å oppnå en riktigere fordeling mellom politidistriktene.

For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra en kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning. Det er i denne sammenheng viktig å iverksette tiltak for å bedre dommerrekrutteringen. For å oppnå en raskere saksavvikling, vil disse medlemmer derfor øke domstolenes bevilgninger med 20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, understrekes. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i soningen. Disse medlemmer viser her til Stortingets signaler og vedtak i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-99). For særlig å følge opp ambisjonsnivået knyttet til aktivt påvirkningsarbeid og motivasjonsarbeid med sikte på tilbakeføring av innsatte til samfunnet og på den måten hindre at de begår ny kriminalitet, vil disse medlemmer styrke kriminalomsorgens budsjett med til sammen 38 mill. kroner ut over St.prp. nr. 1 (1998-99).

På bakgrunn av Stortingets beslutning av 30.november 1998 om netto utgiftsramme for rammeområde 5, har disse medlemmer følgende forslag til endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99):

• – Kap. 400 Justisdepartementet post 70 Tilskudd økes med 1 mill. kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Ungdom mot vold.

• – Kap. 405 Lagmannsrettene post 01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner.

• – Kap. 410 Herreds- og byrettene post 01 Driftsutgifter økes med 14 mill. kroner.

• – Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt post 01 Driftsutgifter økes med 30 mill. kroner, post 70 Tilskudd økes med 1 mill. kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Kirkens Bymisjon. Post 72 Tilskudd til foreningen for fangers pårørende økes med kr500 000.

• – Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet post 01 Driftsutgifter økes med 6,5 mill. kroner.

• – Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter økes med 60 mill. kroner.

• – Kap. 449 Statens innkrevningssentral post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.

• – Kap. 450 Sivile vernepliktige post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.

• – Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.

• – Kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 1mill. kroner.

• – Kap. 474 Konfliktråd post 01 Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør være en høyt prioritert oppgave å bekjempe kriminalitet, og at denne oppgaven er sterkt forsømt av de øvrige politiske partiene i Norge. Mange fine ord i komitéinnstillinger kan dessverre ikke dekke over det faktum at det ikke handles i samsvar med de mange gode ønskene. Disse medlemmer viser til at flere forslag fra Fremskrittspartiet det siste året om å redusere omfanget av betingede straffer og samfunnstjeneste, og om å fjerne adgangen til å løslate fanger før soningstiden er fullført, er blitt nedstemt av samtlige av de øvrige partiene på Stortinget. Disse medlemmer viser også til at et forslag om å henstille til Høyesterett om å legge seg på et høyere straffenivå er blitt nedstemt av samtlige av Stortingets øvrige partier. Disse medlemmer konstaterer også at det ikke finnes tilstrekkelig vilje blant Stortingets øvrige partier til å bevilge tilstrekkelig med midler til å styrke politiet, og at Fremskrittspartiet ble stående alene i Budsjett-innst. S. I ( 1998-99) om å følge opp Politiets Fellesforbunds ønske om en bevilgningsøkning på 280 mill. kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det trengs en radikal endring av dagens liberale kriminalpolitikk, der det tas mer hensyn til ofrene enn til de kriminelle. En slik endring bør innebære en kraftig opprustning av politiet, reell fengselsstraff i stedet for betingede straffer og samfunnstjeneste for grove tyverier, innbrudd og andre alvorligere kriminelle handlinger, umiddelbar domsavsigelse i hurtigdomstoler der dette er mulig, øyeblikkelig soning etter at en dom er rettskraftig, mangedobling av straffeutmålingene, og ingen anledning til prøveløslatelser. Disse medlemmer beklager at alle de nedstemte forslagene fra Fremskrittspartiet de siste årene dokumenterer at bare Fremskrittspartiet står for en slik politikk i praktisk handling, og ikke bare i tomme ord.

4. Merknader til de enkelte kapitler

For såvidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

For hvert kapittel gis innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning inneværende år pr. d.d., og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 61 Høyesterett

Komiteen viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktigste. Høyesterett dømmer i siste instans og er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere instanser. Komiteen har merket seg at Høyesterett arbeider for å bli en mer utadrettet institusjon i samfunnet.

Komiteen har merket seg at virkningen av to-instansereformen har medført en kraftig reduksjon i antall straffesaker i Høyesterett, men at straffesakene krever en bredere behandling enn tidligere fordi de i større grad vil gjelde prinsipielle spørsmål. Komiteen har videre merket seg at Høyesterett nå har anledning til å behandle flere sivile saker.

Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteen sluttar seg til dei hovudmåla som vert trekte fram for justissektoren i 1999; redusert kriminalitet, tryggleik og rettstryggleik, openheit og demokrati og human asyl- og flyktningpolitikk.

Komiteen ser det som spesielt viktig at ressursane som blir sette inn vert strengt prioritert mellom desse hovudmåla og at det blir utarbeidd resultatkrav, som det igjen kan bli ført ein rimeleg kontroll med. Berre slik kan politiske mål synast, og også bli vurdert.

Komiteen meiner at det førebyggjande arbeidet blant unge bør prioriterast. Når det gjeld problema med gatevald i Oslo er det viktig at dei frivillige organisasjonane som arbeider blant gjengane og på gata i Oslo blir sikra støtte. Komiteen foreslår derfor å løyve 1 mill. kroner på kap. 400 post 70 til organisasjonen Ungdom mot Vold slik at desse kan realisere sine prosjekt om eit eige informasjonskontor, samt ein ungdomsstasjon i sentrum som har nattåpent og kan hjelpe ungdom med akutte problem.

Komiteen viser elles til handsaminga av budsjettet for Barne- og familiedepartementet når det gjeld satsing på valdsførebyggjande tiltak, også støtte til organisasjonane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at departementets administrasjonsutgifter foreslås øket med 30 mill. kroner. Disse medlemmer synes de totale driftsutgifter på ca. 240 mill. kroner er for høyt, og foreslo i sitt alternative budsjettforslag en reduksjon på området med 23 mill. kroner for 1999.

Disse medlemmer merker seg at tilskuddsordninger til organisasjoner ikke innbefatter Norsk Narkotikapolitiforening som bl.a. retter seg mot bekjempelse av narkotikaondet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag, som et ledd i det forebyggende arbeid mot bruk av narkotika og omsetning av narkotiske stoffer, foreslo en bevilgning til formålet med 500000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) der det fremgår at Høyre i sitt alternative budsjettforslag primært gikk inn for en reduksjon på driftsposten på kap. 400 Justisdepartementet (10 mill. kroner).

Disse medlemmer viser også til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å støtte Ungdom mot vold med 1 mill. kroner, slik komiteen nå også foreslår.

Kap. 405 Lagmannsrettene

Komiteen har merket seg at lagmannsrettene har hatt en svak nedgang i gjennomsnittlig saksavviklingstid de siste årene, men at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden samlet sett ligger langt over de mål departementet har satt. Komiteen vil understreke viktigheten av at den tiden som går med til behandling av sakene blir redusert, slik at flere saker kan behandles pr. år, og ventetiden fra en sak er ferdigbehandlet i herreds- og byretten til den kan behandles i lagmannsretten kan reduseres. Det vil blant annet bidra vesentlig til å redusere omfanget av varetektsfengsling.

Komiteen ønsker å styrke budsjettet for lagmannsrettene for å oppfylle målsettingene om kortere saksbehandlingstid, og foreslår å øke kap. 405 post 01 med 6mill. kroner. Komiteen forutsetter at økningen i midlene i særlig grad benyttes til å fjerne flaskehalsene for straffesaksbehandling i Borgarting og Gulating lagmannsrett.

Komiteen har merket seg at departementet i 1999 vil arbeide for å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag til ledige dommerembeter og at oppjustering av dommernes lønn vil være et viktig bidrag til å løse rekrutteringsproblemet. Komiteen vil understreke viktigheten av at det nå iverksettes tiltak for bedret dommerrekruttering. Flere av landets domstoler har problemer med å få kvalifiserte søkere til ledige embeter. Komiteen har merket seg departementets påpekning av at rekrutteringsproblemene vil bli ytterligere forsterket ved reduksjon i bruk av tilkalte og ekstraordinære dommere i lagmannsrettene. Komiteen vil understreke viktigheten av at domstolene i fremtiden må kunne rekruttere dommere med bred og allsidig erfaring i tillegg til god juridisk utdannelse. Sviktende dommerrekruttering kan gå ut over domstolenes saksavvikling og kan true rettssikkerheten og tilliten til våre domstoler.

Komiteen viser til opplysningene i proposisjonen om at departementet i samarbeid med Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har foretatt en kartlegging av tiltak som kan bedre dommerrekrutteringen. Kartleggingen har vist at rekrutteringssituasjonen er vanskelig og at en oppjustering av dommernes lønn vil kunne være et viktig bidrag til å løse problemet. Komiteen har merket seg at de nevnte departementer vil arbeide videre med hvordan spørsmålet kan løses. Komiteen vil understreke at det videre arbeidet må gis høy prioritet, og forutsetter at Regjeringen på bakgrunn av kartleggingen snarest følger opp med konkrete tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, legger til grunn at Regjeringens forslag til budsjett for 1999 er utarbeidet med sikte på en snarlig iverksettelse av slike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er i tvil om det i budsjettforslaget er satt av tilstrekkelig med midler til oppjustering av dommernes lønn til et nivå som kan sikre bedret rekruttering. Disse medlemmer forutsetter at departementet etter forhandlinger med de berørte organisasjoner kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, dersom det er behov for større bevilgninger for å realisere målsettingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo en økning på kap. 405 med 5mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å styrke bevilgningene til lagmannsrettene med 10 mill. kroner for å korte ned på saksbehandlingstiden.

Kap. 410 Herreds- og byrettene

Komiteen har merket seg at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i herreds- og byrettene har vært jevnt fallende fra 1990 til 1996, men at det ble registrert en svak oppgang i 1997, og at det spesielt er enkelte av de største byrettene som har problemer med å nå målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid. Komiteen mener at dette må få konsekvenser når departementet fordeler midlene mellom de ulike herreds- og byrettene.

Komiteen foreslår å styrke kap. 410 post 01 Driftsutgifter med 14 mill. kroner. Muligheten for raskere domstolsbehandling for ungdomskriminelle og gjengangere må gis hovedprioritet.

Komiteen viser til merknadene under kap. 405 Lagmannsrettene vedrørende problemet med dommerrekrutteringen, og vil påpeke at dette problemet også gjelder herreds- og byrettene, og at det er nødvendig med de samme virkemidlene for å løse problemet i herreds- og byrettene som for lagmannsrettene.

Komiteen ser med uro på at kriminelle gjengangere og voldelige kriminelle begår ny kriminalitet i påvente av at sakene kommer opp for retten. Videre er det helt sentralt at tiden som går mellom pågripelse og dom kortes ned, ved at ulike tiltak for hurtigere domstolsbehandling søkes gjennomført.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere, og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk gjerning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo å øke kap. 410 med 38mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer viser til at det fortsatt er en for lav oppklaringsandel i forhold til anmeldte lovbrudd. Høyre ønsker i sitt alternative budsjett å bedre bevilgningene til politi- og lensmannsetaten betraktelig. Dette ville medføre flere oppklaringer og behov for større kapasitet ved domstolene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å styrke bevilgningene til herreds- og byrettene med 20 mill. kroner for å sikre rask saksbehandling.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Komiteen merker seg at grunnsatsen for rettsgebyret foreslås økt fra 515 kroner til 530 kroner med virkning fra 1.januar 1999.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i økningen, men vil be Justisdepartementet undersøke i hvilken grad størrelsen på rettsgebyret kan virke ekskluderende for enkelte menneskers mulighet til å benytte seg av rettssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at rettsgebyrene er så høye at enkelte mennesker ikke kan benytte seg av rettsinstansene. I en rettsstat bør ikke gebyrene virke avskrekkende på borgere som ønsker å ta i bruk rettsvesenet. Fremskrittspartiet foreslo derfor sitt alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (1998-99) en reduksjon av rettsgebyret til kr505. Innenfor den rammen som Stortinget nå har vedtatt er det imidlertid ikke mulig for disse medlemmer å foreslå en reduksjon av gebyrsatsen.

Kap. 414 Domsutgifter

Komiteen viser til at utgiftene i stor grad er påvirket av saksmengden i domstolene, og av hvor omfattende sakene er. Regnskapstallene for 1997 omfatter nåværende kap. 414 Domsutgifter og kap. 466 Advokatutgifter m.m. Kap. 414 ble imidlertid i 1998 delt i to. Domsutgiftene dekker i hovedsak kostnader for meddommere, lagrettemedlemmer, vitner og rettsvitner.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt

Komiteen viser til at St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen og de signaler som behandlingen av denne ga, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-99), gir en viktig og prinsipiell drøfting av innhold og form på bl.a. kriminalomsorg i anstalt. Komiteen viser til ovennevnte innstilling, og vil i tilknytning til budsjettbehandlingen begrense seg til å framheve noen synspunkter på enkelte sentrale spørsmål.

Kriminalomsorgens hovedmål er å gjennomføre de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndighet eller idømmes av domstol, og å legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Komiteen forutsetter at den nye tenkningen omkring måloppnåelse, bl.a. gjennom en sterkere og annerledes involvering fra de ansattes side, vil medføre kostnadsstigninger på personalutvikling og etterutdanning. Det er viktig for gjennomføringen av St.meld. nr. 27 (1997-98), at dette kalkuleres inn i en stigende grad etter hvert som de nye tiltak skal realiseres.

Komiteen mener det er riktig at fengselsvesenet samarbeider med frivillige organisasjoner, stiftelser o.l. i forsøket på å resosialisere og skape positive nettverk for den innsatte i anstalt, i den hensikt å redusere tilbakefallsprosenten. Komiteen foreslår å øke kap. 430 post 70 med 1 mill. kroner til tilskudd til Kirkens Bymisjon. Midlene er forutsatt benyttet til ettervernsarbeid, jf. merknadene under kap. 435.

Komiteen konstaterer med tilfredshet at det i budsjettet er lagt opp til en styrking av fengselspresttjenesten. Komiteen mener det vil være viktig at departementet har dialog med fengselsprestenes fagforening før en evt. overfører ansvaret for fengselspresttjenesten fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Komiteen konstaterer med tilfredshet at ombygging og utvidelse ved Stavanger kretsfengsel fortsetter med planlagt avslutning i 2002.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen vedtok at det skal bygges et nytt fengsel i Østfold fylke. Komiteen ber om at forprosjektering av dette starter i 1999.

Komiteen mener at Vik hjelpefengsel fyller en funksjon som sannsynligvis ikke uten videre vil erstattes gjennom overføring til Bergen landsfengsel, og vil derfor gå imot nedleggelse nå.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) der komiteen ba om en grundigere redegjørelse for konsekvensene ved en nedleggelse av Vik og Kongsberg hjelpefengsler. Da slik redegjørelse ikke foreligger, mener komiteen at man på dette tidspunkt ikke har tilstrekkelig grunnlag til eventuelt å kunne gå inn for en nedleggelse. Komiteen peker på at en redegjørelse som nevnt eventuelt kan gis i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 6 (1998-99) der en samlet komité uttaler:

«Komiteen viser til at fengselsvesenet har mange små anstalter. Når det gjelder vurderingen av om de enkelte anstalter er kostnadseffektive, mener komiteen man må vurdere kostnadene for justissektoren under ett, og ikke isolert for den enkelte anstalt. I dette ligger det at man ved vurdering av kostnadene ved en anstalt, også f.eks. må se på politiets besparelser i forbindelse med framstillinger. Komiteen forutsetter at forslag om opprettelser eller nedleggelser av anstalter blir fremmet for Stortinget i de årlige budsjetter, og i de rullerende planer for fengselskapasiteten.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til det syn Regjeringen uttrykker omkring intensivert likestillingsarbeid for å sikre flere kvinner i ledende stillinger i etaten. Det er nødvendig at forholdene legges bedre til rette slik at kvinner i større grad søker kompetansegivende opplæring/videreutdanning, og at forholdene på arbeidsplassene ikke favoriserer mannlige ledere. Holdningsskapende arbeid er viktig i denne sammenheng, og er en utfordring til alle på den enkelte arbeidsplass innen etaten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader, og foreslår å øke kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt post 01 Driftsutgifter med 30 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Videre foreslår disse medlemmer å øke post 72 Tilskudd til Foreningen for Fangers Pårørende med 0,5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil beklage at viljen til en systematisk undersøkelse av effekten av forskjellige kriminalitetsforebyggende tiltak under soning synes å mangle. Sammen med en nesten automatisk prøveløslatelse etter 2/3 soning bidrar dette, etter disse medlemmers mening, til å svekke effekten av tiltakene som iverksettes for å forhindre ny kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet i forbindelse med kriminalomsorgsmeldingen blant annet foreslo at soning skal starte umiddelbart etter at en dom er rettskraftig. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet konsekvent har fremmet forslag med sikte på å få saker raskere gjennom hele strafferettskjeden, samt å oppnå en høyere oppklaringsprosent, i tillegg til at Fremskrittspartiet også konsekvent har foreslått en kraftig økning av straffeutmålingene. Disse forslagene nødvendiggjør en opprustning av fengselsvesenet, i tillegg til at en slik opprustning også er nødvendig for å bedre de ansattes sikkerhet og redusere faren for rømninger.

Disse medlemmer viser til at Kriminalomsorgens Yrkesforbund i brev til justiskomiteen presiserer at det haster med å få bygget ressursavdeling i tilknytning til Trondheim Kretsfengsel for innsatte med alvorlige personlighetsavvik, og disse medlemmer vil i den forbindelse minne om at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen foreslo å bygge en statlig behandlingsinstitusjon av fengselsliknende karakter for behandling av personer som på grunn av strafferettslig utilregnelighet i stedet for fengselsstraff blir dømt til psykiatrisk behandling, og for fanger som blir psykotiske mens de soner i fengsel. Disse medlemmer beklager at dette forslaget ble nedstemt.

Disse medlemmer mener at det også er behov for et eget fengsel for utenlandske statsborgere som skal utvises etter endt soning.

Disse medlemmer kan ikke støtte at hjelpefengselet i Kongsberg blir nedlagt. Dersom Fremskrittspartiets kriminalpolitikk får gjennomslag vil det være behov for flere fengselsplasser enn i dag. Også Vik Hjelpefengsel bør opprettholdes .

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om en økning på dette budsjettkapitlet på 40mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99), og beklager at dette forslaget ble stemt ned av stortingsflertallet, som åpenbart ikke ser behovet for å styrke fengselskapasiteten.

Tiltak for å bekjempe narkotika i fengslene

Komiteen er bekymret for det som synes å være en tiltagende bruk av ulovlige narkotiske stoffer innenfor fengselsmurene. Derfor har komiteen lagt vekt på i sitt arbeid både i og utenfor landets grenser å skaffe seg oversikt over og kunnskap om problemets omfang og metoder for bekjempelse.

Komiteen viser til at Stortinget flere ganger har tatt opp situasjonen med narkotika i anstaltene og etterlyst mulige tiltak, senest ved interpellasjon fra justiskomiteens leder den 21. januar 1998. I den forbindelsen lovte justisministeren å legge fram en tiltaksplan snarlig og i god tid før påske. Komiteen hilser derfor velkommen en slik plan som nå er lagt fram og oversendt Stortinget som vedlegg til St.prp. nr. 1 (1998-99). Komiteen mener planen gir viktige innspill til hvordan narkotikabruken kan reduseres.

Komiteen mener det er en forutsetning for narkotikabekjempelsen at hovedinnsatsen skjer gjennom den daglige driften av anstaltene. Dette bekreftes av erfaringene fra det arbeid som har vært gjort gjennom mange år.

Komiteen er også klar over de store utfordringene arbeidet med å nå målet om narkotikafrie anstalter medfører. Forholdet og avveiningen mellom på den ene side «hermetisering» av fengslene med liten eller ingen kontakt med utenverdenen, og ideer og verdier knyttet til resosialisering og rehabilitering på den annen side, vil kontinuerlig skape dilemmaer for de ansatte og ledelsen. Men komiteen mener det er nødvendig for fengselsvesenet å leve med denne problematikken i bevissthet om å gjøre det som gagner samfunnet og den enkelte innsatte. Komiteen mener derfor at lovverket i nødvendig grad må endres for å gi rom til de tiltak som anstaltene trenger i sin daglige drift.

Komiteen slutter seg til delplanens beskrivelse av narkotikaproblemet og dets omfang. Det er også komiteens mening at rusmisbruk i fengslet i stor grad virker negativt på fangemiljøet og at det reduserer den generelle sikkerhet for innsatte og ansatte. Aktivitetstiltak og rehabiliterende tiltak får ikke tilsiktet effekt, og kontakten mellom innsatte og ansatte vanskeliggjøres. Dessuten fører bruken til press på medinnsatte til å bringe stoff med inn i anstalten etter permisjon, samt at det lett resulterer i at innsatte pådrar seg gjeld under soning. Men ikke bare medfanger blir brukt for å bringe stoff inn i anstalten; også tjenestemenn, besøkende og andre blir utsatt for press. Trusler og faren for represalier fra personer i narkotikamiljøet vil øke dersom bruken av rusmidler får utvikle seg.

Komiteen er enig med departementet i at det regelverk vi har i dag ikke trenger omfattende endringer for å være tilpasset dagens og morgendagens situasjon. Regelverket gir kontrollmuligheter, og det dreier seg først og fremst om å utnytte de muligheter som eksisterer. Men komiteen understreker samtidig at noen nødvendige kontrolltiltak for å forsterke narkotikabekjempelsen vil trenge hjemmel i regelverket før de kan tas i bruk.

Komiteen er positiv til at det tas i bruk en prøveordning med narkotikahund også i søk på person. Dette vil kunne avsløre narkotika, men også virke preventivt i miljøet. Komiteen ser det kan være behov for å ha mulighet til kroppslig å visitere besøkende - samme adgang som politi og tollvesen har i dag. For rehabilitering av innsatte er det imidlertid også viktig å sørge for at besøkende ikke vegrer seg for å komme. Komiteen støtter derfor at det ikke åpnes for tvangsvisitering, men at vedkommende ved nekting ikke får gjennomføre besøket, eller det må finne sted med glassvegg. Komiteen slutter seg også til at adgangen til å kreve urin- og utåndingsprøve av innsatte må utvides, og det samme for bruk av spesialtoalett. Komiteen kan ikke se at dette er tiltak som er så belastende for den innsatte at det må kreves konkret, begrunnet mistanke. Når det gjelder telefonkontroll ber komiteen om at det vurderes ordninger, f.eks. adgang til å ta opp samtaler på bånd, som sikrer at kontrollen kan være like god uavhengig av hvilket språk som blir brukt.

Komiteen peker som departementet på at et lovforslag som gir forbedrede muligheter til å avsløre narkotikamisbruk, også må omfatte adgang til å avsløre ulovlig bruk av dopingpreparater.

Med bakgrunn i vurderingene i den framlagte «Delplan om forsterket kontrollinnsats», ber komiteen om at departementet så snart som mulig fremmer forslag til lovhjemler som sikrer effektive tiltak for å bekjempe narkotika i fengslene.

Kap. 3430 Kriminalomsorg i anstalt

Komiteen mener inntektsforslaget på kap. 3430 post 02 nå gir et riktigere bilde av forventet inntekt, idet det er brakt så vidt mulig i overensstemmelse med arbeidsdriftens faktiske inntektsnivå.

På post 03 forventes det inntekter ved salg av tjenesteboliger, men det er ikke klarlagt når salget finner sted. Dette, sammen med usikkerheten omkring salgssum på det tidspunkt salget finner sted, gjør at komiteen mener det er riktig ikke å bokføre en nokså usikker sum som inntekt i budsjettet.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen har merket seg KRUS’ hovedmål om å tilrettelegge undervisningstilbudet og tilføre kriminalomsorgens tilsatte kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de får et godt grunnlag til å utføre sine arbeidsoppgaver i tråd med kriminalomsorgens mål og verdier. Komiteen slutter seg til dette hovedmålet, og vil i den forbindelsen peke på de nye utfordringene som blir pålagt kriminalomsorgens ansatte i innstillingen til kriminalomsorgsmeldingen (St.meld. nr. 27 (1997-98) og Innst. S. nr. 6 (1998-99)). Komiteen mener det på den bakgrunnen er naturlig å ha en gjennomgang av utdanningstilbudet, hvor det blir vurdert om det bør være mer omfattende, legges opp bredere og med muligheter til spesialisering. En mulig høgskolemodell bør også vurderes. Arbeidet bør skje i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

Komiteen har merket seg at det tas opp 100 nye aspiranter, som skal dekke opp forventet avgang i sikkerhetstjenesten og undertall på tilsatte med etatsutdannelse. Komiteen forventer at man for neste opptak tar høyde for eventuelt behov for flere ansatte som følge av kriminalomsorgsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et behov for å utdanne flere fengselsbetjenter, og at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslo å øke kapitlet med 10mill. kroner.

Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet

Komiteen er fortsatt bekymret over det store antall dømte som begår nye forbrytelser og henviser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 6 (1998-99), jf. St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen. Komiteen understreker at kriminalomsorgen retter søkelyset mot individualpreventive virkninger av straffen og sørger for et innhold i hverdagen under soning og i løslatelses- og tilsynsfasen som gjør risikoen for tilbakefall til ny kriminalitet lavest mulig. Komiteen legger vekt på at oppfølgningen fra KIF i tilsynsperioden skal bygge på individuelle behov og forutsetninger, der viljen til å bryte med kriminaliteten og ta ansvar for eget liv skal understøttes.

Komiteen har merket seg at prøveprosjektet med promilleprogram i fire fylker skal fortsette i 2 år fra 28.juni 1998 og at «erfaringen med ordningene i prøvefylkene Østfold, Buskerud, Rogaland og Sør-Trøndelag er gode». Komiteen ville ønsket en noe mer inngående beskrivelse av resultatene fra promilleprogrammet, og ber om en vurdering av om det er grunnlag for en raskere utvidelse av programmet.

Komiteen mener det er viktig å styrke ettervernet og oppfølgningen av de som slipper ut fra fengsel. Komiteen viser til den gode jobb som flere av de frivillige organisasjonene gjør overfor de som har endt soning. Komiteen har spesielt merket seg det oppofrende og vellykkede arbeide som utføres i regi av Kirkens Bymisjon, og viser til at komiteen går inn for å øke tilskuddet til det ettervernsarbeidet organisasjonen står for med 1 million kroner på kap. 430 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og foreslår å øke kap. 435 Kriminalomsorg i frihet post 01 driftsutgifter med 6,5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen (Innst. S. nr. 6 (1998-99) foreslo å innføre en ordning med en fast tilsynsperiode på minst tre måneder for fanger som har sonet mer enn en måneds fengsel, og at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1998-99) foreslo å øke budsjettet for Kriminalomsorg i frihet med 10mill. kroner. Dette forslaget, som ville medført en bedre kontroll med fanger som er sluppet ut på prøve og med kriminelle som er dømt til betingede straffer, ble nedstemt av stortingsflertallet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt primære budsjettalternativ foreslo å øke bevilgningen til Kriminalomsorg i frihet med 3 mill. kroner.

I Høyres alternative budsjett ble for øvrig også bevilgningen på kap. 430 post 70 til Kirkens Bymisjon foreslått styrket med 1 mill. kroner til ettervernsarbeid, noe som nå støttes av hele komiteen, jf. merknadene under kap. 430.

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

Komiteen mener at den styrkede innsatsen for politiet de siste årene må videreføres, slik at etaten kan bli bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Komiteen har merket seg at det er igangsatt et arbeid med gjennomgang av politiets totale ressurser og oppgaveløsning og ber departementet om å bli orientert på en egnet måte. Komiteen er opptatt av at dette arbeidet skal bidra til en riktigere fordeling av ressursene mellom politidistriktene.

Komiteen er enig i de prioriterte hovedområdene for innsats fra politi- og lensmannsetaten i forebygging og kriminalitetsbekjempelse, og at ekstra stor vekt legges på bekjempelse av voldskriminalitet. Det vises i denne sammenheng til Regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av vold på offentlig sted og komiteens merknader til denne ovenfor under pkt. 3.3. Komiteen er tilfreds med at Oslo politidistrikt, som har store utfordringer på området, vil få økte midler til denne innsatsen. Komiteen vil i denne sammenheng også påpeke at byer, og bynære områder f.eks. i Oslo-området, i mange tilfeller møter de samme utfordringer i kriminalitetsutviklingen.

Komiteen merker seg for øvrig at departementet legger til grunn at vinningskriminalitet, som rammer folk flest, skal reduseres gjennom forebyggende tiltak og en effektiv pådømmelse og straffegjennomføring. Politiet bør her prioritere etterforskning mot de mest aktive kriminelle og gjengangerne.

For det forebyggende arbeidet generelt vil komiteen understreke og gjenta at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. Omorganiseringer må vurderes nøye opp mot målsettingen om et desentralisert politi, og operative enheter må ikke legges ned slik at tilgjengeligheten for folk flest blir forverret. Det må tas hensyn til lokale forhold og folks trygghet skal stå i sentrum. Komiteen mener at de folkevalgte organer i kommunene må inviteres til å delta i det lokale utviklingsarbeidet når det gjelder omorganisering og grensereguleringer i politidistriktene, og gis mulighet til å uttale seg om de endelige forslag.

I tillegg til det forebyggende arbeidet vil komiteen vektlegge betydningen av en effektiv straffeforfølgning som innebærer økt oppdagelsesrisiko, effektiv etterforskning og rask oppklaring og iretteføring av saker.

Komiteen merker seg det nødvendige arbeidet som pågår for videreutvikling og effektivisering av politi- og lensmannsetaten, og understreker målsettingen om å frigjøre ressurser til å styrke den utadrettede og direkte kriminalitetsbekjempende virksomhet.

Eksisterende ressurser må utnyttes best mulig med en godt planlagt tjeneste, bedret samarbeid innad i, og mellom politidistriktene, og videreutvikling av vaktsamarbeidsordninger.

Komiteen ser at kriminalitetsutviklingen stiller strengere krav til det politioperative materiellet, og legger stor vekt på at den enkelte tjenestemann skal ha tilgang til utstyr som gir nødvendig sikkerhet ved utførelse av tjenesten.

Komiteen merker seg at Regjeringen legger stor vekt på internasjonalt politisamarbeid for å møte trusselen som organisert grenseoverskridende kriminalitet innebærer.

Komiteen er opptatt av å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen over mange år og imøteser evalueringen av prøveordningen med stipend til politihøgskolestudentene. Komiteen har for øvrig merket seg at virkemiddelordningen for Nord-Norge, som ifølge evaluering ikke har gitt tilfredsstillende resultat, er avviklet i 1998.

Komiteen ser positivt på at en har en aktiv holdning til likestilling i politi- og lensmannsetaten med bl.a. handlingsplan og etablering av kvinnenettverksgrupper. Komiteen mener det fortsatt kan skje forbedringer, og ber om at dette vurderes i forhold til bl.a. etter- og videreutdanning og karrieremuligheter og utarbeiding av likestillingsplaner for hvert enkelt politidistrikt.

Komiteen vil igjen påpeke utfordringen når det gjelder rekruttering av tjenestemenn med flerkulturell bakgrunn til etaten.

Komiteen vil vise til tidligere uttalelser om at nærpolitiet skal beholdes, og understreker at det ikke er noen endret holdning til dette. Operative tjenestesteder og lokale lensmannskontor integrert i lokalsamfunnet, vil etter komiteens oppfatning gi det beste utgangspunktet for at politiet blir en del av det lokale nettverket gjennom tverretatlige tiltak for å forebygge og bekjempe kriminaliteten. Som følge av dette mener komiteen at lokale myndigheter må trekkes med i arbeidet med utviklingen av politi- og lensmannsetaten.

Komiteen mener de økte bevilgningene som er gitt til politi- og lensmannsetaten de senere årene forplikter etaten til selv å sette fokus på hvordan ressursene fordeles og brukes. Komiteen er kjent med at valg av tjenesteordninger er avgjørende for kostnaden ved å drive polititjenesten, og mener det er behov for en vurdering av hvorvidt helkontinuerlig tjeneste er den riktige løsningen ved alle de mindre tjenestestedene som har dette i dag.

Komiteen er kjent med at Justisdepartementet har som siktemål å fremme forslag om ny politistasjon på Grünerløkka/Carl Berners plass i Oslo i budsjettproposisjonen for år 2000. I den forbindelse arbeides det aktivt med å utarbeidet prosjektgrunnlaget. Departementet er i samarbeid med Oslo politidistrikt i sluttfasen når det gjelder fastsetting av stasjonens arealbehov. Det opplyses at godkjent romprogram vil bli oversendt Statsbygg ca. 1.desember 1998. Komiteen viser til at Statsbygg da vil ha nødvendig tid til å utarbeide byggeprogram, kostnadsoverslag m.m. før fristen for innspill til statsbudsjettet år 2000. Komiteen har fått opplyst at Stortingets bevilgning fra 1997 på 2 mill. kroner vil bli benyttet i forbindelse med Statsbyggs prosjektering i 1999.

Komiteen peker videre på at Oslo Politidistrikt i dag har en rekke hovedstadsoppgaver som trekker ressurser fra det samme budsjett som skal sikre lov og orden overfor Oslos innbyggere. I perioder med mange statsbesøk eller uro ved enkelte ambassader kan dette gi som resultat at Oslo Politidistrikts muligheter til alminnelig kriminalitetsbekjempelse svekkes. Det er derfor mulig at hovedstadsoppgavene bør holdes utenfor Oslo-politiets ordinære budsjett, og at Oslo Politidistrikt bør fremkomme som egen budsjettpost.

Komiteen viser til at Stortinget 30.november 1998 fattet vedtak som ber Regjeringen vurdere å skille ut Oslo politikammer som egen post i Justisdepartementets budsjett, samt at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.

Komiteen er bekymret for den økende trussel som voldelige kriminelle utgjør mot politifolk og deres familier. Dette vil bl.a. være et sentralt tema i behandlingen av Metodeutvalgets innstilling, og vil også bli behandlet i forbindelse med Dokument nr. 8:8 (1998-99) om en handlingsplan for å øke sikkerheten for polititjenestemenn.

For å bedre situasjonen fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av politiets situasjon når det gjelder bekjempelse av voldskriminalitet og vurdere tiltak som ytterligere kan styrke politiets arbeidssituasjon og gi et bedret strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann.

• – Det vurderes i den forbindelse om polititjenestemenn under gitte forutsetninger kan avgi vitneprov for retten uten å måtte oppgi sin fulle identitet.

• – Når det gjelder ytterligere rettslig vern vurderes å innføre høyere strafferammer, eventuelt også minstestraffer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Oslo Politidistrikt ivaretar flere riksdekkende funksjoner, jf. svar fra departementet på spørsmål 20 fra komiteen (vedlegg 1). Det fremgår av departementets svar at ressurstildelingen til Oslo politidistrikt foretas ut fra en helhetsvurdering der distriktets riksdekkende oppgaver er ett av flere momenter som tillegges vekt. Flertallet legger dermed til grunn at man også ved budsjett-tildelingen for 1999 vil ta hensyn til det merarbeid disse oppgavene påfører Oslo politidistrikt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å øke kap. 440 post 01 Driftsutgifter med 100 mill. kroner til kriminalitetsbekjempelse. Dette flertallet viser i den forbindelse til komiteens merknader ovenfor om behovet for økte driftsmidler til Oslo politidistrikt, byer og bynære områder f.eks. rundt Oslo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader, og foreslår å øke kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter med 60 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det fortsatt er en urovekkende økning av flere typer kriminalitet i Norge, spesielt alvorlig vold, narkotika og sedelighetskriminalitet. Samtidig er det en begynnende etablering av organiserte kriminelle miljøer i Norge. Selv om forebygging gjennom satsning på familier og skole er viktig, krever situasjonen også økt satsning på politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener at dette er avgjørende for å sikre bedre kontakt mellom politiet og befolkningen, et mer synlig politi og en rask oppklaring av forbrytelser. Disse medlemmer viser også til at de frie driftsmidlene til politiet går ned i 1999 i en situasjon hvor politimesteren i Oslo uttaler at det trengs 400 nye stillinger til Oslo-politiet.

Disse medlemmer vil påpeke at fordelingen av ressursene må vurderes ut fra hvor behovet er størst. Omfanget av kriminaliteten er langt større i hovedstaden enn i resten av landet. Dessuten styres ofte kriminelle miljøer fra Oslo, og det vil derfor være god kriminalpolitikk for hele landet å satse på Oslo-politiet. Disse medlemmer ønsker derfor å gi Oslo en særlig prioritet, og en identifisering av hovedstadsoppgavene, og viser til Stortingets vedtak 30.november 1998.

Disse medlemmer viser videre til forslaget om 20 mill. kroner til rene miljøtiltak innenfor politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener at innenfor et trangt budsjett bør ikke disse tiltakene prioriteres, og anbefaler derfor at denne bevilgningen prioriteres til andre formål innenfor kap. 440.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det ikke er samsvar mellom Regjeringens uttrykte ønske om å ta et krafttak for å bekjempe kriminaliteten og de midlene som stilles til rådighet til politi- og lensmannsetaten. I samsvar med de prioriterte ønskene fra Politiets Fellesforbund foreslo derfor Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1998-99) å styrke politiet med 250 nye politi- og lensmannsbetjentstillinger, 50 stillinger med påtalekompetanse og 100 administrative stillinger. I tillegg foreslo Fremskrittspartiet en kraftig oppjustering av bilparken. Til sammen foreslo Fremskrittspartiet å styrke politiet med 280 mill. kroner. Disse medlemmer beklager at ingen andre partier ønsket å styrke politiet tilsvarende.

Disse medlemmer vil innenfor de alt for snevre rammene som Stortinget har vedtatt for justissektoren foreslå å øke kapitlet med 100 mill. kroner, jf. flertallets merknad ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har en økt satsing til politiets frie midler på 170 mill. kroner inkludert omdisponering av 20 mill. kroner innenfor kap. 440.

Disse medlemmer viser til politiforeningenes ønske om 150 mill. kroner til driftsutgifter og 130 til investeringer, bl.a. i bilpark. Disse medlemmer vil for 1999 prioritere midler til drift til bekjempelse av kriminalitet, og viser i den forbindelse til flertallets forslag ovenfor. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen har merket seg at departementets utredningsarbeid med personalplan for politiet frem mot år 2005 pågår, og at departementet er opptatt av at opptaket av nye studenter må holdes på et moderat nivå inntil konklusjonen på utredningsarbeidet foregår. Komiteen er enig i at en bør unngå å utdanne for mange politikvinner og  menn, men vil peke på at det også er en risiko for å utdanne for få mennesker med politifaglig kompetanse. Komiteen påpekte i forrige budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98)) at man ikke kan se bort fra at avgangen fra politiyrket til sivile yrker vil kunne fortsette eller øke, og dermed forsterke behovet for flere høyskoleutdannede politifolk. Komiteen mener at med den høye kvaliteten på denne utdannelsen, er en slik avgang - av en viss størrelse - ikke ønskelig. Komiteen forutsetter at den høye kvaliteten på undervisningen sikres, slik at skolen er i stand til å gi et fullgodt studietilbud til studentene.

Komiteen mener det er viktig at forholdene på skolen fysisk legges til rette for best mulig opplæring, både i teoretiske og praktiske fag. Komiteen er kjent med at lokalene på skolen i Oslo gir begrensede treningsmuligheter, og ber departementet vurdere muligheten for å bedre forholdene.

Komiteen viser til at Stortinget, jf. vedtak 30. november 1998, har bedt Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999, legge frem forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at med disse partiers vilje til å satse på en langt bedre bemannet og mer effektiv politi- og lensmannsetat vil behovet for høyskoleutdannede politifolk øke tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at politihøgskolestudentenes organisasjoner i flere år har påpekt det urimelige i at det ikke gis noen former for kompensasjon i form av stipend eller lønn for det farefulle politiarbeidet som studentene i praksis utøver i praksisåret. Disse medlemmer deler denne vurderingen, og vil be departementet utforme en ordning som gir en fornuftig kompensasjon slik at denne ordningen kan begynne å virke fra høstsemesteret 1999. De nødvendige bevilgningene kan departementet komme tilbake til i det reviderte budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre konsentrerer budsjettmidlene innenfor politisektoren om midler til drift, samt å opprette maksimalt antall politistillinger, slik at alle studenter ved Politihøgskolen sikres jobb.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen er enig i de utfordringer og hovedmål påtalemyndigheten har satt seg for å redusere kriminaliteten i Norge. Komiteen ser klart behovet for et godt samarbeid mellom statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet for at det skal oppnås en høyere kvalitet og effektivitet i politiets straffesaksarbeid. Komiteen har merket seg etatens vektlegging av ledelsesutvikling og opplæringstiltak.

Komiteen er tilfreds med at det settes strenge og realistiske frister for statsadvokatenes og Riksadvokatens saksbehandlingstid.

Komiteen merker seg at det fremdeles er et stort behov for å holde seg à jour med rettsutviklingen i Europa, spesielt i forhold knyttet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Komiteen vil igjen påpeke at det viktigste med to-instansreformen er rettssikkerheten. Komiteen er imidlertid også oppmerksom på det merarbeid som er påført statsadvokatene i forbindelse med reformen, og er bekymret for den forlengede saksbehandlingstid, spesielt i forhold til de alvorligste sakene. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at Justisdepartementet følger situasjonen nøye. I den forbindelse har komiteen merket seg at den bebudede vurderingen av jurisdiksjonsområdet til Hedmark og Oppland og Oslo statsadvokatembeter fremdeles ikke er foretatt. Komiteen forutsetter at dette arbeidet nå gis prioritet.

Ellers er komiteen innforstått med at den økte arbeidsmengde pga. to-instansreformen også i 1999 gjør en styrking av driftsbudsjettet nødvendig.

Kap. 446 Kontrollen med den militære disiplinærmyndighet

Komiteen vil vise til at Regjeringen har som mål å ha en effektiv håndhevelse av disiplinære saker. Komiteen er enig i dette, og vil derfor støtte Regjeringens intensjon om ytterligere å redusere tidsrommet mellom den straffbare handling og pådømmelse.

Kap. 449 Statens innkrevingssentral

Komiteen har merka seg at ein vesentleg større del av krava enn venta må tvangsinndrivast også i 1998.

Komiteen ber om at departementet også i året 1999 følgjer utviklinga og eventuelt kjem attende med forslag til tiltak.

Komiteen foreslår å redusere kap. 449 post 01 med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet foreslo i sitt primære budsjettalternativ at driftsutgiftene skulle forbli uendret på 1998-nivå ved å redusere kapittelet post 01 med 6mill. kroner, slik hele komiteen nå går inn for.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmet forslag om å redusere bevilgningen på kap. 449 post 01 med 5 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteen vil i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 83 (1997-98) drøfte endringer i lov av 19.mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, men konstaterer samtidig at den prosentvise andelen av de som søker fritak har gått noe ned fra 1996 til 1997. Komiteen har videre merket seg at ordningen med sivil verneplikt i utlandet har blitt igangsatt fra 1998.

Komiteen har videre registrert at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (1995-96) og Innst. S. nr. 177 (1995-96) ved å foreslå å bruke sivile vernepliktige til samfunnsnyttige oppgaver som blant annet forebygging av vold og mobbing blant ungdom.

Komiteen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 450 post 01 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser dette kapittelet, som omfatter personer som av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militær verneplikt, for kostnadskrevende. Administrasjonen utgjør 70 årsverk og administrerer i overkant av 2000 mannskaper. Antall søknader har gått ned fra 1996 til 1997. Disse medlemmer ønsker å fryse utgiftene på 1998-nivå, og er ikke positive til å være med på en økning på 25 mill. kroner som foreslått i St.prp. nr. 1 (1998-99). Fremskrittspartiet foreslo derfor i sitt alternative budsjettforslag en reduksjon på kr25000000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer reagerer på at budsjettet til siviltjeneste har fått en kraftig økning samtidig som forsvarsbudsjettet, og derigjennom bevilgningen til militærtjeneste, reduseres kraftig. Disse medlemmer viser videre til at søknadsmengden har gått ned fra 1996 til 1997og den sivile tjenestetiden har blitt kortere. Høyre ønsket derfor i sitt alternativ å redusere bevilgningen til kap. 450 med 25 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter

Komiteen har merket seg at Regjeringen har hevet godtgjøringssatsen som belastes oppdragsgivere for sivile vernepliktige med 10 kroner pr. dag, fra 120 kroner til 130 kroner. Komiteen har ingen merknader til dette.

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen viser til det viktige arbeidet redningstjenesten står for når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker. Komiteen viser videre til at redningstjenesten, som er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater og frivillige organisasjoner, har hatt en sterk økning i antall redningsaksjoner. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet prioriterer videreutvikling og effektivisering av tjenesten.

Komiteen har videre merket seg at departementet har stilt i bero samlokaliseringen av Bodø radio og Hovedredningssentralen for Nord-Norge inntil Telenor har lagt fram sitt forslag til hvordan redningstjenesten med ny teknologi kan drives mer rasjonelt i fremtiden. Komiteen har ingen innvendinger til dette.

Komiteen er enig i at det etter enkelte redningsaksjoner kan være aktuelt å reise refusjonskrav hvis redningsaksjonen må iverksettes på grunn av grov uaktsomhet hos dem som blir bistått. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) der en innstramming av praksis mht. refusjonskrav ble støttet av en samlet komité og forutsetter at en slik innstramming nå er iverksatt. Komiteen vil likevel understreke at listen for å reise slike refusjonskrav ikke må legges så lavt en kvier seg for å tilkalle hjelp i en nødssituasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at Stortinget i Innst. S. nr. 104 (1997-98) ba om at det ble foretatt en avklaring om etablering av et fond eller annen finansieringsordning for søk etter omkomne på havet i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet konstaterer at Regjeringen ikke har foretatt de nødvendige avklaringer slik Stortinget ba om i sitt vedtak. I stedet legges det opp til ytterligere utredningsarbeid. Flertallet mener det er meget uheldig at dette arbeidet trekker ut i tid, og forutsetter at Regjeringen nå tar dette på alvor og bestreber seg på å få fortgang i det videre arbeidet slik at en endelig avklaring kan foreligge så tidlig som mulig i 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet er kjent med det arbeidet som departementet har igangsatt på bakgrunn av de vedtak Stortinget fattet i Innst. S. nr. 104 (1997-98). Et endelig utkast til forslag for hvordan det kan etableres en finansieringsordning for søk etter omkomne på havet bør etter disse medlemmers mening legges fram for Stortinget innen utgangen av 1999.

Kap. 462 Registereininga i Brønnøysund

Komiteen har merka seg at Registereininga i Brønnøysund har fornya alle registreringssystema. Komiteen vil like fullt understreke at det er viktig at systema blir vidare utvikla og teknisk betra for å takle utfordringane slike system står overfor ved inngongen til år 2000.

Komiteen foreslår å redusere løyvinga på kap. 462 post 01 med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt primære budsjettalternativ foreslo å redusere bevilgningen på kap. 462 post 01 med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 463 Datatilsynet

Komiteen understreker Datatilsynets hovedmålsetting som er å ivareta og styrke personvernet. Målsettingen kan imidlertid lett få ulikt innhold alt etter hvem som bruker formuleringen. Derfor er det viktig med en presisering som viser hva Datatilsynet mener når begrepet brukes. Personvernet kan defineres som lover, normer og tiltak som ivaretar de interessene enkeltmenneskene har i å kontrollere hvordan opplysninger om dem selv blir innhentet og brukt. Personvern innebærer regler om beskyttelse av det enkelte menneske. Komiteen vil understreke betydningen av personvernet i et nasjonalt og globalt perspektiv der vi i økende grad legger igjen «spor» gjennom bruk av ulike typer kort og registreringer.

Komiteen merker seg spesielt at Datatilsynet har prioritert som ett av sine resultatmål for 1999 at de skal starte forberedende arbeid for innføring av ny personopplysningslov. Med de endringer som skal gjøres i dagens regelverk, vil det nye personvernregelverket være tilpasset det som gjelder i EU. Lovutkastet medfører at hovedtyngden av Datatilsynets arbeid i fremtiden flyttes fra forhåndskontroll i form av konsesjonsbehandling, til etterfølgende kontroll i form av tilsynsarbeid, informasjon og oppfølging av brudd på regelverk. Komiteen understreker viktigheten av at Datatilsynet utnytter ressursene slik at det blir en god balanse mellom arbeid i forhold til dagens regelverk og utviklingsarbeid tilknyttet ny personopplysningslov.

For øvrig mener komiteen at selv om kompleksiteten er økende i sakene Datatilsynet har til behandling, er det viktig at saksbehandlingstiden ikke forlenges ut over målet på 6 uker.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke Datatilsynets viktige arbeid for å ivareta og styrke personvernet. Disse medlemmer viser til at Datatilsynet vil få stadig nye oppgaver i forbindelse med forslaget til ny personopplysningslov og i forbindelse med Schengenavtalen. Videre er datateknisk kompetanse etterspurt i arbeidsmarkedet, og Datatilsynet trenger ressurser for å skaffe seg og beholde nødvendig kompetanse. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke bevilgningen til Datatilsynet med 1 mill. kroner for bedre å ivareta disse oppgavene.

Kap. 465 Regjeringsadvokaten

Komiteen er tilfreds med at Regjeringsadvokaten langt på vei har nådd sitt hovedmål og sine delmål. Det fremgår av proposisjonen at svar på juridiske forespørsler gis innen 3 uker og at embetet arbeider aktivt for å få sakene raskt opp for domstolene.

Komiteen merker seg at flere av rettssakene har stor økonomisk og prinsipiell betydning for staten, og at de øker i omfang og tyngde. Komiteen har forståelse for at størrelsen på sakene, og det store antall rettssaker for advokatene har medført enkelte forsinkelser i domstolenes saksbehandlingstid. Komiteen forutsetter imidlertid at Regjeringsadvokaten gjør sitt for å minske presset på domstolene.

Komiteen registrerer at Regjeringsadvokatens juridiske rådgivning i forvaltningen fremdeles fører til at enkelte egnede rettssaker prosederes av private advokater.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at det må være et mål å få ned bruken av private advokater.

Kap. 466 Advokatutgifter m.m.

Komiteen viser til at kapitlet ble opprettet i 1998 for å få en mer ryddig og strukturert organisering av det administrative og faglige ansvaret for advokatlovgivningen i Justisdepartementet. Utgiftene dekker i hovedsak salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker, aktor i militære straffesaker, tolker, rettsmedisinsk kommisjon m.m.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget i proposisjonen.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen viser til at Norsk Lovtidend inneholder kunngjøringer av lover, forskrifter, og en del andre vedtak. Antall hefter som utgis hvert år varierer i mengde. Komiteen her merket seg at bevilgningen foreslås noe styrket i 1999, og støtter dette.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen ser det som positivt at departementet har fått Statskonsult til å foreta en gjennomgang av rettshjelpsordningene med sikte på å evaluere de endringene i inntektsgrensene og egenandelen som Stortinget vedtok i 1997. Komiteen har spesielt merket seg at endringene har medført merarbeid for fylkesmennene, og at flere krav om egenandel enn opprinnelig forutsatt vil gå til tvangsinndriving. Komiteen har også merket seg at Statskonsult mener at endringene i egenandelene bør vurderes grundigere i en mer omfattende evaluering av ordningen/endringene i ordningen, og at Statskonsult anbefaler at departementet foretar en vurdering av enkelte sider ved utformingen av ordningen med fri rettshjelp.

Komiteen minner om at en enstemmig komité i Budsjett-innst. S. nr. 4 ( 1997-98) viste til at regjeringen i St.prp. nr. 1 (1991-92) skrev at det ble arbeidet med en stortingsmelding om bedre rettshjelp i vid forstand. I forbindelse med endringene i rettshjelpsloven våren 1994 vedtok et enstemmig Storting å be regjeringen fremme en helhetlig melding om offentlig rettshjelp. I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1996-97) ba flertallet i komiteen om at arbeidet med en slik stortingsmelding måtte fremskyndes slik at Stortinget fikk anledning til å ta stilling til meldingen våren 1997, og i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) ba en enstemmig komité om at det blir fremlagt en stortingsmelding om fri rettshjelp raskest mulig. Til tross for enstemmig vedtak i Stortinget, og gjentatte anbefalinger fra en enstemmig komité, er det fremdeles ikke fremlagt noen melding om rettshjelpsordningene slik at Stortinget kan foreta en helhetlig vurdering av hvordan disse i dag fungerer, og hvordan de bør fungere i fremtiden.

Komiteen mener at det er behov for en fullstendig gjennomgang av hele rettshjelpsordningen, inkludert spørsmålet om hvilke sakstyper ordningen skal gjelde for og hvilke betingelser som skal gjelde for å kunne søke om støtte, og vil be om at det fremmes en stortingsmelding med en totalgjennomgang av ordningen med fri rettshjelp. I arbeidet med denne gjennomgangen kan selvsagt det arbeidet som Statskonsult allerede har utført benyttes som en del av bakgrunnsmaterialet, men gjennomgangen bør ikke begrenses til de begrensede områdene som Statskonsult har vurdert.

Komiteen forventer at departementet vil ta hensyn til klare og enstemmige oppfordringer fra komiteen og Stortinget, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 1999 legge frem en stortingsmelding om ordningene med fri rettshjelp.»

Komiteen viser til at komiteen tidligere har gitt uttrykk for et klart ønske om å styrke arbeidet med veiledning og informasjon knyttet til funksjonshemmedes rettigheter. I den forbindelse vil komiteen vise til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) der en enstemmig komité uttalte:

«Komiteen er gjort kjent med at FFO ønsker å innføre en prøveordning med juridisk bistand til funksjonshemmede. Det pekes spesielt på behovet for å informere om rettighetsspørsmål. Komiteen er enig i at en slik veiledning vil være nyttig, og vil be Regjeringen vurdere hvordan dette kan realiseres.»

Komiteen er av den oppfatning at et slikt kontor fortsatt er aktuelt og derfor bør realiseres, og komiteen ser det som positivt at Justisdepartementet vil bistå Sosial- og helsedepartementet ved en nærmere vurdering av særlige spørsmål vedrørende denne ordningen.

Komiteen har merket seg at departementet foreslår en økning av tilskuddet til rettshjelpsvirksomhet i regi av studenter med 0,5 mill. kroner. Komiteen ser svært positivt på det viktige gratisarbeidet som utføres av studentene, og er innforstått med at behovet for denne type hjelp er betydelig.

Komiteen foreslår derfor å øke kap. 470 post 72 med 1 mill. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår samtidig å redusere post 70 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo en økning på 5 mill. kroner til studentrettshjelpstiltakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo å øke bevilgningen til studentrettshjelpstiltak med 1mill. kroner.

Kap. 474 Konfliktråd

Komiteen har merket seg at det for første gang er en liten nedgang i antall oversendte saker til konfliktrådene, uten at det har noen enkel forklaring. I brosjyren «Statistikk for Konfliktrådene 1997» utgitt av Justisdepartementet går det fram at konfliktrådene har et uutnyttet potensiale både når det gjelder antall saker og type saker det kan behandle. Komiteen er tilfreds med at det fortsatt blir inngått avtaler i de fleste sakene, at innfrielsen ligger på 95 pst. og at de fleste involverte parter sier seg godt fornøyd med ordningen. Komiteen mener at dette skulle tilsi at påtalemyndighet bør vurdere om ikke flere saker bør oversendes konfliktrådene, særlig saker knyttet til barn og unge som ellers ikke vil møte noen reaksjon fra samfunnet.

Komiteen ser fram til at arbeidsgruppen som vurderer utprøving av megling som supplerende tiltak overfor straffedømte i voldssaker kommer med sitt resultat.

Komiteen ser også svært positivt på at flere konfliktråd i 1997 og 1998 har fokusert særskilt på arbeid med konflikter som kan oppstå mellom personer med ulik kulturell bakgrunn, og imøteser en ytterligere innsats her.

Komiteen vil understreke at det fortsatt går for lang tid fra en kriminell handling er utført til saken oversendes konfliktråd. Et gjennomsnitt på 3,5 måneder er altfor lenge. I denne type saker er det spesielt viktig for et godt utfall at saken blir raskt oversendt konfliktråd slik at megling kan starte.

Komiteen ser også positivt på videreføringen av skolemeglingsprogrammet, og forutsetter at alle grunnskoler som ønsker å starte en slik ordning vil få tilstrekkelig hjelp til det, og at det samme tilbudet gis uansett hvor i landet skolen ligger.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil sette i gang arbeid for å kunne gi tilbud om skolemekling for videregående opplæring/i videregående skole. Bedret kompetanse i løsning av konkrete konflikter og generell trening i ikke-voldeligeteknikker for løsning av konflikter er viktig også for denne aldersgruppen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av satsing på skolemekling, og at også skoler innen videregående opplæring som ønsker de får tilbud om hjelp til å starte opp med slik mekling. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 474 Konfliktråd post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen registrerer at Konkursrådet i 1998 er oppnevnt på permanent basis.

Komiteen merker seg at den forholdsvis store økningen på post 01 Driftsutgifter hovedsakelig skyldes konsekvenser ved innføringen av den nye aksjeloven. Komiteen forutsetter at utgiftsutviklingen på denne posten følges nøye.

Komiteen godtar at Justisdepartementet på ny gis en fullmakt til å gi et betinget tilsagn på inntil 2,5 mill. kroner til dekning av eventuelle krav etter avviklingen av Advokatenes erstatningsfond.

Komiteen er videre enig i at Justisdepartementet får fullmakt til å gi nye betingede tilsagn om tilskudd for 6,1 mill. kroner til dekning av bobehandling/granskning av bo der det er mistanke om økonomisk kriminalitet.

Når det gjelder Anders Jahres dødsbo godtar komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, at det på nytt gis et betinget tilsagn om ytterligere tilskudd for inntil 50 mill. kroner.

Flertallet er innforstått med at det kan være nødvendig for gjennomføringen av saken, men forutsetter et fortsatt nøkternt forbruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter primært ikke ytterligere tilsagn til Anders Jahres dødsbo. Under henvisning til den vedtatte ramme for justisbudsjettet, vil disse medlemmer likevel ikke nå fremme forslag om ikke å videreføre tilsagnet.

Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen nå har utarbeidet et forslag til et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under 2. verdenskrig, jf. St.prp. nr. 82 (1997-98).

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 61,5 mill. kroner til dette formålet på statsbudsjettet for 1999. Det er også i St.prp. nr. 82 (1997-98) foreslått en tilleggsbevilgning for 1998 på 223 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget fra Regjeringen. Når det gjelder bevilgninger ut over det foreslåtte beløp vil flertallet komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av ovennevnte stortingsproposisjon våren 1999. Flertallet ønsker imidlertid allerede nå å signalisere støtte til at det gis en form for erstatning til jøder som fikk sin eiendom konfiskert under den 2. verdenskrig. Flertallet mener det er særlig viktig at utbetaling av erstatninger til enkeltpersoner kan komme i gang så fort som mulig etter at saken er ferdig behandlet i Stortinget, og flertallet ønsker derfor at det settes av midler under kap. 476 på neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget først vil behandle St.prp. nr. 82 (1997-98) våren 1999. Alle prinsippene rundt denne saken vil da bli drøftet. Disse medlemmer mener derfor at det er en uryddig saksbehandling først å bevilge deler av pengene, for deretter å drøfte innholdet i saken i sin sammenheng. Disse medlemmer mener at det ville vært mer korrekt å bevilge eventuelle nødvendige midler til formålet i forbindelse med budsjettet for år 2000, og foreslo derfor i St.prp. nr. 1 (1998-99) å sløyfe denne bevilgningen på 1999-budsjettet. Disse medlemmer beklager at stortingsflertallet stemte ned Fremskrittspartiets forslag, og i stedet har valgt en høyst useriøs behandlingsmåte av denne saken. Under henvisning til de vedtatte rammer for justisbudsjettet vil disse medlemmer likevel ikke på nytt fremsette forslag om å sløyfe bevilgningen.

5. Oversikt over bevilgningsforslag på rammeområde 5

Tabellen nedenfor viser en oversikt over de ulike bevilgningsforslag som fremmes i denne innstillingen, med angivelse av avvik i forhold til forslaget fra Regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) innenfor rammeområde 5. Tallet i parentes viser avviket. Tabellen omfatter kun de kapitler der det er avvikende forslag. For de øvrige kapitlene/postene slutter komiteen seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Utgifter rammeområde 5 (i hele kroner)

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Rammeområde 5

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Inntekter

II.

Betinget tilsagn om tilskudd

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan:

• 1. gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for kr 6 100 000 under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.

• 2. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere kr 50 000 000 for å dekke utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.

• 3. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil kr 2 500 000 til dekning av krav som måtte oppstå etter avvikling av Advokatenes erstatningsfond.

III.

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan bestille varer for inntil kr 70000000 utover bevilgningen som er gitt under kap 440, post 45.

IV.

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap 410, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3410 post 03.

• 2. overskride bevilgningen under kap 435, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3435 post 14.

• 3. overskride bevilgningen under kap 440, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3440 post 02.

• 4. overskride bevilgningen under kap 440, post 45, mot tilsvarende merinntekt under kap 3440 post 03.

• 5. overskride bevilgningen under kap 442, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3442 post 02.

• 6. overskride bevilgningen under kap 449, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3449 post 02.

• 7. overskride bevilgningen under kap 462, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3462 post 03.

V.

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap 475, post 01 inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av konkursrådet.

7. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 5

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Inntekter

II.

Betinget tilsagn om tilskudd

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan:

• 1. gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for kr 6 100 000 under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.

• 2. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere kr 50 000 000 for å dekke utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.

• 3. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil kr 2 500 000 til dekning av krav som måtte oppstå etter avvikling av Advokatenes erstatningsfond.

III.

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan bestille varer for inntil kr 70000000 utover bevilgningen som er gitt under kap 440, post 45.

IV.

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap 410, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3410 post 03.

• 2. overskride bevilgningen under kap 435, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3435 post 14.

• 3. overskride bevilgningen under kap 440, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3440 post 02.

• 4. overskride bevilgningen under kap 440, post 45, mot tilsvarende merinntekt under kap 3440 post 03.

• 5. overskride bevilgningen under kap 442, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3442 post 02.

• 6. overskride bevilgningen under kap 449, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3449 post 02.

• 7. overskride bevilgningen under kap 462, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3462 post 03.

V.

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap 475, post 01 inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av konkursrådet.

B. Rammeuavhengige forslag

I.

Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 1999 legge frem en stortingsmelding om ordningene med fri rettshjelp.

II.

Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av politiets situasjon når det gjelder bekjempelse av voldskriminalitet og vurdere tiltak som ytterligere kan styrke politiets arbeidssituasjon og gi et bedret strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann.

• – Det vurderes i den forbindelse om polititjenestemenn under gitte forutsetninger kan avgi vitneprov for retten uten å måtte oppgi sin fulle identitet.

• – Når det gjelder ytterligere rettslig vern vurderes å innføre høyere strafferammer, eventuelt også minstestraffer.

III.

Stortinget ber Regjeringen utrede økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere, og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk gjerning.

Vedlegg 1: Spørsmål angående budsjettet fra justiskomiteen til Justisdepartementet oversendt i brev av 28. oktober 1998, og departementets svar til komiteen avgitt i møte 4. november 1998

Spørsmål angående budsjettet fra justiskomiteen til Justisdepartementet oversendt i brev av 28. oktober 1998, og departementets svar til komiteen avgitt i møte 4. november 1998

Spørsmål 1

I utredningen fra departementet om dommerrekruttering og dommerlønn er det antydet en lønnsøkning for dommere. Er det satt av midler til en slik lønnsøkning i budsjettet? Hvordan vurderer eventuelt departementet behovet og mulighetene for lønnsøkning ved landets domstoler?

Svar:

I budsjettforslaget for 1999 er det lagt inn et mindre beløp til lønnsøkning for dommerne i herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Økningen er i første rekke en kompensasjon for at dommerne ikke ble omfattet av justeringsoppgjøret pr. 1. august 1998, selv om partene uttalte vilje til å se spesielt på denne gruppen. Forhandlingene omkring disse lønnsmidlene vil påbegynnes i januar 1999.

Rekrutteringssituasjonen for dommerne i herreds- og byrettene og lagmannsretten er bekymringsfull. Det er lite realistisk å forvente at problemet skal kunne løses uten en lønnsøkning. Behovet for lønnsøkning gjelder ikke bare de domstoler som har akutte rekrutteringsproblemer. En oppvurdering av dommeryrket er nødvendig for å markere domstolenes status innen rettsvesenet og i samfunnet, og har derved også aspekter som gjelder rettssikkerhet og demokrati.

Justisdepartementet vil i samarbeid med Finans- og Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeide videre med spørsmålet om hvordan dommerrekrutteringen kan bedres, herunder lønnsspørsmålet.

Spørsmål 2

På side 35 i St.prp. nr. 1 (1998-99) er det gjengitt en statistikk over gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved lagmannsrettene. Hvordan er saksbehandlingstiden ved de enkelte lagmannsrettene?

Svar:

Det er betydelig variasjon i gjennomsnittlig saksbehandlingstid mellom de ulike lagmannsrettene, jf. tabellen nedenfor.

For sivile ankesaker varierer saksbehandlingstiden i gjennomsnitt fra 5,6 måneder i Hålogaland lagmannsrett til 13,1 måneder i Borgarting lagmannsrett. Av de 6 lagmannsrettene er det kun Hålogaland og Frostating som er innenfor målet om en gjennomsnittlig saksavviklingstid på 6 måneder.

Ingen av lagmannsrettene var innenfor målet om en gjennomsnittlig saksavviklingstid på 3 måneder for straffesakene. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for meddomsrettsaker varierer fra 3,1 til 7,6 måneder, mens den for jurysaker varierer fra 3,6 til 9,8 måneder. Borgarting lagmannsrett har også for disse sakstypene den lengste saksavviklingstiden i gjennomsnitt.

Lagmannsrettene. Gjennomsnittlig saksavviklingstid. 1997. Mnd.

Spørsmål 3

Hvor store ekstrabevilgninger vurderer departementet at det trengs for å oppfylle kravet om 3 måneder saksbehandlingstid for straffesaker ved alle lagmannsrettene?

Svar:

Når Justisdepartementet har satt som mål for lagmannsrettene at saksavviklingstiden skal være 3 måneder i straffesaker, er det gjennomsnittlig saksavviklingstid det er snakk om. Det må presiseres at målet ikke er satt for de enkelte sakene, som kan variere svært i omfang. Det bemerkes at 3 måneder er et mål, og ikke et krav eller en instruks overfor domstolene.

De siste årene er det kommet indikasjoner fra flere hold på at straffesakene er blitt større og mer omfattende. Av den grunn ser Justisdepartementet behovet for å foreta en vurdering av sakenes tyngde. Viser det seg at sakene faktisk er blitt mer omfattende, eller at det er forhold som ligger utenfor domstolenes kontroll som resulterer i at målene ikke nås, vil Justisdepartementet måtte revurdere målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid i lagmannsrettene.

For å kunne foreta en nøyaktig beregning av ressursbehovet knyttet til enkelte saksområder, vil det være nødvendig å foreta en tidsregistreringsundersøkelse ved den enkelte lagmannsrett. Dette krever planlegging, oppfølging og ressurser både i lagmannsrettene og departementet. Det er ikke avsatt ressurser til dette formål i 1999. Inntil en slik undersøkelse foreligger, må det presiseres at de anslag som presenteres nedenfor er knyttet til tidsregistreringsundersøkelser gjennomført ved enkelte av de største byrettene i 1996.

Med ovennevnte som utgangspunkt viser beregninger at det i lagmannsrettene totalt sett, vil være behov for 2,3 dommerårsverk og 1,5 funksjonærårsverk, eller en ekstrabevilgning på omlag 1,5 mill. kr, for å nedarbeide de restanser i lagmannsrettene som er mer enn 3 måneder gamle.

At behovet på straffesakssiden isolert sett ikke er større, bygger opp under påstandene om at det ikke bare er bemanningen ved den enkelte domstol som er avgjørende for den tid som går med til den enkelte sak. Sakenes omfang, antall tiltalte, bruk av «kjendisadvokater», behov for tolking m.v., vil i stor grad være avgjørende for når en sak kan berammes og hvor lang tid det tar å behandle saken.

Det vil imidlertid ikke være aktuelt å tildele lagmannsrettene dommerhjemler som stillingsbrøker. En realistisk styrking vil være å tilgodese hver enkelt lagmannsrett med minst en dommerhjemmel. Behovet vil da beløpe seg til omlag 3,3 mill. kr. Den overkapasitet dette vil gi for enkelte lagmannsretter på straffesakssiden, vil da kunne omfordeles til sivile saker.

Saksavviklingsstatistikken viser uansett at behovet er størst i Gulating og Borgarting lagmannsrett. Når det gjelder Gulating lagmannsrett er rekrutteringssituasjonen spesielt vanskelig, og domstolen har inntil nylig hatt flere ledige dommerembeter stående ubesatt. Det er et håp at både restanser og saksavviklingstid ved denne domstolen vil kunne reduseres når disse stillingene blir besatt.

Før det vurderes å styrke Borgarting lagmannsrett, ønsker departementet å avvente resultatet av det restansenedarbeidingsprosjektet som pågår i Borgarting lagmannsrett vedrørende sivile saker. Domstolen ble i 1996 styrket med seks dommerårsverk for å nå målet om en gjennomsnittlig saksavviklingstid på under 6 måneder for disse sakene. Målet skal etter planen være nådd etter første halvår 1999. Konstitusjonene er nå besluttet omgjort til faste dommerhjemler, slik at en eventuell overkapasitet ved domstolen etter at prosjektet er avsluttet, vil kunne omfordeles til behandling av straffesaker. Det presiseres i denne sammenheng at det er forventet at det sakstilfang vi har vært vitne til i Oslo byrett på lengre sikt vil gi et økt kapasitetsbehov ved Borgarting lagmannsrett. Omfanget av disse sakene vil i stor grad være avgjørende for i hvilken grad Borgarting lagmannsrett vil være i stand til å nedarbeide de restanser vi ser i dag.

Spørsmål 4

Ved Frostating lagmannsrett har man innført en ordning med personlig å ta kontakt med forsvarere for å minske saksbehandlingstiden - en ordning som har fungert positivt. Hvordan vurderer departementet denne ordningen?

Svar:

Ordningen går ut på at retten, i stedet for å henvende seg skriftlig til aktor og forsvarer, tar opp spørsmålet om beramming pr. telefon, med en gang saken er henvist til ankebehandling. Lagmannsretten har praktisert dette i 1 til 2 år og anslår at de i gjennomsnitt har spart ca. 14 dager pr. sak.

Ordningen har sitt utspring i et samarbeidsprosjekt om hurtigere straffesaksavvikling i Trøndelag, der alle aktørene møttes med den målsetting at straffesakene skulle behandles raskest mulig. Som en oppfølging av dette møtes dommerne i distriktet og advokatene fra Trøndelag krets av Den norske advokatforening hvert år på et seminar på Røros.

Justisdepartementet ser udelt positivt på slik personlig kontakt, som etter det departementet kjenner til er vanlig også ved mange andre domstoler. Personlig kontakt bidrar til økt forståelse for hverandres situasjon og danner grunnlag for et samarbeid om å finne frem til hensiktsmessige og praktiske løsninger.

Frostating lagmannsrett mener likevel at det stadig har blitt vanskeligere å få forsvarerne til å møte og effekten av ovennevnte ordning er blitt mindre. Det har til dels vært store problemer med å få sakene raskt berammet. Årsakene til dette kan være flere, bl.a. at forsvarerne ofte er opptatt i førsteinstans, og at mange ønsker de såkalte «kjendisadvokatene». Departementet vil i 1999 vurdere ordningen med faste forsvarere nærmere. I den forbindelse vil vi bl.a. se nærmere på om det er behov for flere faste forsvarere generelt og/eller om det er behov for å ha egne faste forsvarere bare for lagmannsretten. De advokater som antas, er i dag faste forsvarere både i herreds-/byretten og i lagmannsretten. Frem til ikrafttredelsen av to-instansreformen 1. august 1995, hadde lagmannsrettene "egne" faste forsvarere. På bakgrunn av målsettingen om å korte ned saksbehandlingstiden, vil vi også se på om det er grunnlag for å justere reglene om det frie forsvarervalg.

Spørsmål 5

Komiteen ber om departementets vurdering av om opptaket ved KRUS står i forhold til forventet vekst i fangebefolkningen samt det økte behov for tilsatte som følger av ambisjonsnivået i St.melding nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen.

Svar:

Fengselsvesenet disponerer i dag totalt 1952 stillinger der det stilles krav om at den tilsatte har etatsutdanning. Bemanningssituasjonen kan vurderes delvis ut fra antall årsverk/stillinger som er til disposisjon og delvis ut i fra muligheten til å fylle stillingene/årsverkene med kvalifisert personell.

Fengselsskolen tar opp nye aspiranter en gang pr. år. Etatsutdanningen varer 2 år. Deretter må tjenestemannen gjennomføre ett års plikttjeneste. Etter pliktåret har tjenestemannen rett til fast tilsetting i fengselsvesenet. Dette medfører at departementet ikke foreslår at det tas opp flere aspiranter hvert år enn det man med stor grad av sannsynlighet antar vil være behovet 2 år senere. Det påpekes videre at det alltid er en del usikkerhetsmomenter knyttet til de prognosene som departementet utarbeider i forbindelse med opptak av aspiranter, og dette tas det hensyn til ved beregning av antall klasser.

Spørsmålet om hvilket behov etaten vil ha for etatsutdannet personell i årene framover er avhengig av en rekke ulike faktorer som f.eks. utvikling av fangebefolkningen, ambisjonsnivået i stortingsmeldingen, graden av rasjonalisering av dagens anstaltstruktur o.l.

Når det gjelder den forventede veksten i fangebefolkningen, la Justisdepartementet til grunn en forventet vekst i Stortingsmeldingen. På slutten av 1997 og så langt i 1998 har dette imidlertid ikke slått til og kapasitetsutnyttelsen i fengslene har så langt i 1998 vært på 83 %.

I 1999 ventes kun en beskjeden økning i antall ubetingede dommer da to-instansereformen midlertidig har ført til en mindre nedgang i innsettelser. I tillegg har det vært en økning i ferdig etterforskede saker (ca. 8 %) slik at dette også vil gi et mindre utslag i nye innsettelser i fengslene. Sist nevnte faktor gjelder primært Oslo området. Økningen ventes ikke å føre til plassproblemer i fengslene og kapasitetsutnyttelsen når neppe 90 % i 1999.

Departementet er fortsatt av den oppfatning at vi på lengre sikt igjen vil se en økning av fangebefolkningen. Tallene for 1998 har imidlertid medført at vi tilrår å avvente å øke antall klasser på KRUS i budsjettet for 1999.

Når det gjelder antatt behov for tilsatte som følge av ambisjonsnivået i Stortingsmelding nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen, vises det først til at noe av hensikten med forslaget i meldingen om en sammenslåing av fengselsvesenet og kriminalomsorg i frihet, samt etablering av regioner er en mer rasjonell drift av kriminalomsorgen totalt sett, og derigjennom en mulighet til å omdisponere personell og midler til en høyere kvalitet på tjenestene knyttet direkte til straffegjennomføringen.

Utgangspunktet generelt er imidlertid at aktivt påvirkningsarbeid og motivasjonsarbeid er tidkrevende og jo høyere kvalitet som ønskes på tjenestene, jo større blir bemanningsbehovet. Bemanningsbehovet vil således bli fortløpende vurdert.

Spørsmål 6

Komiteen ber opplyst hvilken virkning det vil ha i 1999 dersom fengslene i h.h.v. Vik og Kongsberg nedlegges.

Svar:

Departementet regner med at det vil ta flere år å oppnå full virkning av nedleggelsene da en del av de ansatte vil ha krav på ventelønn. Det samlede driftsbudsjettet som i dag er bundet opp til disse 2 fengslene, ca 11 mill.kr, vil derfor ikke oppnås før om lag i år 2002. For 1999 er virkningen anslått til om lag 2,5 mill. kr.

Spørsmål 7

Tabellen på s. 52 i proposisjonen, om brudd ved samfunnstjeneste, viser en økning på 5 pst. fra 1996 til 1997. Har departementet noen vurdering av hva som kan være årsakene til dette?

Svar:

Departementet vurderer det slik at økningen i bruddprosenten fra 1996 til 1997 ligger innenfor området for tilfeldige svingninger og som dermed ikke representerer noen trend. Det er videre grunn til å peke på at man i 1996 hadde en rekordlav bruddprosent, og at 1997 fortsatt har en lav bruddprosent i forhold til tidligere år.

Spørsmål 8

Hva er departementets holdning til private organisasjoner som driver ettervern? Hvorfor er ikke en organisasjon som Kirkens bymisjon sikret midler til ettervernsarbeid ?

Svar:

Departementet har intensjoner om å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner som driver ettervern i forhold til kriminalomsorgens klienter. De frivillige organisasjonene legger idag ned et betydelig arbeid i form av besøkstjeneste, aktiviseringstiltak som fremmer innsattes ferdigheter, integrering av lovbrytere i aktive fritidsmiljøer og ettervernsarbeid. I forhold til ettervern blir det en utfordring fremover å trekke de frivillige organisasjonene inn i soningsplanarbeidet. Etablering av positive nettverk er av helt avgjørende betydning for mange domfeltes tilpasning til et liv utenfor fengselsinstitusjonen. De tilskuddsmidler som gis over kap. 430, post 70 Tilskudd prioriteres til å støtte frivillige organisasjoners arbeid, herunder ettervern, som retter seg mot kriminalomsorgens klienter i tilsynstiden. Kirkens Bymisjon fikk tildelt kr. 300.000,- for 1998 til støtte for arbeid med kriminalomsorgens klienter.

Spørsmål 9

Hvordan vurderer departementet sentralisering av polititjenester kontra økt bruk av vaktsamarbeid?

Svar:

Vurderingen av en sentralisering av polititjenester vil variere avhengig av geografi, kommunikasjonsmuligheter og de tilgjengelige politiressursene i politidistriktet. Enkelte steder kan en sentralisert modell være hensiktsmessig og totalt sett gi en bedre publikumsservice. I byer eller bylignende områder synes dette å være mest relevant.

Enkelte enheter er så små at de ikke kan ha fullverdig kompetanse (spisskompetanse) på alle områder. Det er derfor nødvendig i enkelte distrikter å sentralisere slik kompetanse til en eller flere enheter. Dette er blant annet aktuelt ved etterforskning av spesielt krevende straffesaker. Sentralisering av vakttelefonene i et politidistrikt til en døgnbemannet vakt er et annet eksempel på dette.

Bruk av vaktsamarbeid er ofte nødvendig for at de små enhetene skal kunne ivareta de oppgavene og ha den beredskapen som er nødvendig. Dette er enheter som ikke har nok ressurser til å opprettholde en døgnkontinuerlig tjeneste eller beredskap alene. Gjennom et vaktsamarbeid med andre enheter vil både tjenestlige behov og de ansattes krav til en regulert arbeids- og fritid bli ivaretatt. Politimesterne bruker disse tiltakene for å få en mest mulig effektiv ressursbruk til det beste for publikum. I så måte er det ingen motsetning mellom sentralisering og vaktsamarbeid. De to tiltakene er tilpasset hvert sitt behov.

Spørsmål 10

Hvordan vurderer departementet bruk av døgnvakt og reservetjeneste i politiet?

Svar:

Det er en stor utfordring å få etablert kostnadseffektive tjenesteordninger i politiet som sikrer den nødvendige politiberedskapen gjennom døgnet. Likeledes har publikum krav på service, synlighet og tilstedeværelse av politiet. Behov for døgnvakt varierer fra distrikt til distrikt og det er opp til politimesteren å finne de optimale tjenesteordningene for sitt distrikt. Den lokale kriminalitetsanalysen skal legges til grunn ved valg av tjenesteordninger. Reservetjeneste kan være et godt alternativ til døgnbemanning i enkelte distrikter. Målet er å ha fleksible tjenesteordninger som gjør politiet i stand til gjennomføre forebyggende tiltak og raskt kunne følge opp med etterforskningstiltak når straffbare handlinger har skjedd.

Spørsmål 11

Hvor stor er nedgangen i de frie variable driftsmidlene under kap. 440 post 01 i 1999?

Svar:

Departementet har nå startet styringsdialogen med politidistriktene og særorganene. En viktig del av denne prosessen, er å få klarlagt de faste kostnadene, det vil i hovedsak si utviklingen i lønnsutgiftene og utgifter til drift av lokaler. En annen viktig oppfølging av styringsdialogen vil være hvor mange nye stillinger som evt vil bli fordelt innenfor totalrammen. I tillegg arbeider departementet med hva som må avsettes sentralt til fellesutgifter for etaten, prosjekter, utviklingsarbeid, asylutgifter, særskilte satsinger, generell reserve for uforutsette utgifter mv.

Først når disse avklaringene er foretatt vil departementet få oversikt over endringen i de variable midlene. Med variable midler mener vi her utgifter til timebetalt overtid, reiser osv. Det er imidlertid likevel klart at nedgangen vil bli merkbar for etaten. Dette er bakgrunnen for at det er gitt relativt tydelige signaler i budsjettproposisjonen for hvordan etaten må forholde seg til dette ved krav om omstilling, effektivisering, omfordeling av ressurser, holde stillinger ubesatt osv. Arbeidet med omstilling og effektivisering må derfor fortsette, slik at tjenestetilbudet til publikum opprettholdes. Vi viser forøvrig til omtalen på side 74 i St.prp. nr. 1.

Spørsmål 12

Hvor stor del av kap. 440 post 45 om utstyrsanskaffelser antar departementet vil gå med til IT-investeringer og år 2000-problematikk?

Svar:

Innføring av ny infrastruktur med tilhørende programvare er en forutsetning for å løse overgangen til årtusenskiftet på en rasjonell måte. Ved utgangen av 1998 vil i alt 38 politidistrikter ha fått ny infrastruktur og det gjenstår 16 distrikter før samtlige har fått ny infrastruktur.

Investeringer over kap. 440 post 45 til datautstyr for å fullføre utplassering av ny infrastruktur til politidistriktene, og løsning av år 2000-problematikken i den forbindelse, er beregnet til å kreve investeringer på i overkant av 150 mill. kr. Noe av dette vil komme til utbetaling først i år 2000, slik at utgiftene for 1999 antas å bli i størrelsesorden 110-140 mill. kr.

For å løse overgangen til år 2000 for politiets særorganer er det i tillegg antatt at det er behov for å investere i utstyr for ca 7 mill kroner over samme kapittel og post.

Anslaget er imidlertid usikkert og er under nærmere utredning.

Spørsmål 13

Hvor store økte ressurser får hhv Oslo, Romerike og Follo politikamre i sine budsjetter neste år, jf proposisjonen s 74?

Svar:

Det er riktig at Regjeringen i proposisjonen har gitt signaler om å vurdere en økning i ressursene når det gjelder de nevnte politidistriktene. Den konkrete ressurstildelingen til de enkelte politidistriktene vil imidlertid bli foretatt etter at styringsdialogen er gjennomført med alle politidistrikter og særorganer i slutten av desember 1998. Ressursfordelingen vil i henhold til Hovedavtalen bli foretatt i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Det vil derfor ikke være mulig å angi konkrete størrelser nå.

Spørsmål 14

Er det fortsatt ubesatte stillinger eller stillinger besatt av «ufaglært» personale i politi- og lensmannsetaten, og i tilfelle ca. hvor mange?

Svar:

Pr. 1. november 1998 har departementet foretatt en kartlegging av ledige stillinger for politiutdannet personell og stillinger for slikt personell som var midlertidig besatt av «ufaglærte». Denne viste totalt 165 ledige stillinger (faste og midlertidige) fordelt slik:

• – 17 stillinger midlertidig besatt med personell uten politiutdanning (tilsvarende tall i juni 1997 og april 1998: henholdsvis 52 og 25).

• – 14 stillinger var ledige p.g.a. mangel på søkere med politiutdanning.

• – 33 stillinger ble holdt ledige inntil videre (av økonomiske årsaker eller p.g.a. omorganisering).

• – 90 stillinger er under tilsetting og man regner med at vedkommende vil tiltre.

• – 11 stillinger er ledige av andre årsaker, herunder permisjoner.

Spørsmål 15

Er departementets forslag til reduksjon av opptaket til Politihøgskolen basert på dagens stillingshjemler og framtidig bemanningsbehov?

Svar:

Det er i skoleåret 1998/99 tilsammen 1248 studenter under utdanning på Politihøgskolen. Med dette store antallet er man sikret god tilgang på politiutdannet personell de nærmeste år, basert på dagens stillingsantall. Dette vil også være tilfellet om man legger til grunn en moderat stillingsvekst de kommende år. Regjeringen mener det bør være en forsvarlig balanse mellom den forventede ledighet i stillinger og antallet studenter. En eventuell videreføring av de seinere års høye opptakstall vil føre til en klar ubalanse. Prognosene for de nærmeste år tilsier derfor et opptak på maksimalt 250 studenter i 1999.

Det vises for øvrig til det pågående arbeidet med bemanningsplanen fram mot år 2005, som Stortinget har bedt om. Til grunn for denne planen vil en gjennomgripende vurdering av ressursituasjonen i etaten bli foretatt. I påvente av denne utredningen vil 1999 være et år for å konsolidere situasjonen når det gjelder studentopptak.

Spørsmål 16

I hvilken grad beslaglegger opplæringspålegg overfor politiet ressurser som kunne brukes til aktiv tjeneste, og i hvor stor grad skjer dette på overtid?

Svar:

Departementet har i samarbeid med Politihøgskolen og andre utarbeidet kursopplegg som politimesteren plikter å gjennomføre. Dette gjelder blant annet på områder som årlig vedlikeholdstrening innen operative disipliner, grunnkurs FN-tjeneste, FN-monitorkurs, hundetjenesten, lovpålagt grunnopplæring i helse, miljø og sikkerhet (HMS), samt opplæring i bruk av IT. Å pålegge slik opplæring er nødvendig for å sikre at etaten er rustet til å løse pålagte oppgaver på en effektiv og sikker måte. Politidistriktene samarbeider om å gjennomføre disse kursene og de følger program/kursopplegg utarbeidet sentralt for å spare ressurser i det enkelte distrikt.

Politimesteren er ansvarlig for at det er samsvar mellom de reelle behov som distriktet har for kompetanse og de opplæringstiltak som faktisk gjennomføres. Politimesteren har samtidig ansvar for å påse at kursdeltakelse ut over de obligatoriske kurs ikke går på bekostning av den ordinære tjenesteutøvelsen.

Den obligatoriske opplæringen krever store ressurser i form av fravær for kursdeltakere og instruktører. For de ca. 5200 operative i politi- og lensmannsetaten utgjør pålagt vedlikeholdstrening alene ca. 1 til 2 uker pr. ansatt pr. år. For 1999 ønsker departementet å redusere den sentrale og lokale kursaktiviteten.

Det er politimesterens oppgave å sørge for at den pålagte opplæringen gjennomføres på en effektiv og rimelig måte. Departementet har ikke oversikt over omfanget av eventuell bruk av overtid her.

Spørsmål 17

Komiteen viser til at det er overført midler fra kap. 440 til kap 442 til dekning av vikarutgifter for de tjenestesteder som avgir instruktører m.v. til Politihøgskolen. Hvilket beløp har departementet lagt til grunn?

Svar:

Det er overført 14,4 mill. kr. Midlene inngår i Politihøgskolens totalramme, og det vil være opp til skolen selv å organisere undervisningen innenfor den totale bevilgningen. Midlene til instruktørvirksomheten vil således ikke være øremerket.

Spørsmål 18

Kan departementet garantere at Metodeutvalgets innstilling blir fremlagt til stortingsbehandling i 1998, i tråd med justiskomiteens krav, jfr Budsjett-innst. S. Nr. 4 (1997-98)?

Svar:

Departementet vil ikke kunne fremme noen proposisjon på bakgrunn av Metodeutvalgets utredning i 1998.

Departementet fant å måtte prioritere oppfølgningen av Inndragningsutvalgets utredning NOU 1996: 21 Mer effektiv inndragning av vinning før oppfølgningen av Metodeutvalgets utredning. Ot prp om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv (inndragning av utbytte) vil bli fremmet tidlig i november 1998.

I tillegg kommer at oppfølgningen av Metodeutvalgets utredning er mer omfattende enn først antatt. Det var ikke forutsatt at utvalget i særlig grad skulle foreslå nye etterforskningsmetoder. Det heter bl a i mandatet: «På bakgrunn av denne vurderingen skal arbeidsgruppen komme med en tilrådning om enkelte etterforskningsmetoder bør bli gjenstand for en særskilt utredning.»

Utvalget var ikke sammensatt for å utrede de aktuelle lovendringsspørsmålene selv. Alle medlemmene hadde bakgrunn fra politi- eller påtalemyndighet. Denne sammensetningen ble skjev da utvalget gikk lenger enn mandatet, noe som har blitt kritisert under høringen og i media. Flere høringsinstanser krevde at det ble nedsatt et nytt utvalg.

Utvalget er også kritisert for ikke å ha god nok dokumentasjon for sine påstander om kriminalitetsutviklingen og for ikke i stor nok grad å undersøke utenlandsk rett. Det skaper også merarbeid for departementet.

Spørsmålet om det bør introduseres nye etterforskningsmetoder reiser en rekke avveiningsspørsmål. Behovet for og nytten av å utvide politiets adgang til å bruke nye etterforskningsmetoder for å bekjempe alvorlig kriminalitet - særlig internasjonal organisert kriminalitet - må vurderes opp mot hensynet til rettssikkerhet og personvern. Under høringen ble Metodeutvalget også kritisert for ikke i tilstrekkelig grad å ha trukket inn personvern- og rettssikkerhetsbetraktinger. Det gjør at arbeidet i departementet blir mer tidkrevende enn det ellers ville ha vært.

Spørsmål 19

Hvilket innsparingspotensiale ser departementet ved å legge Utrykningspolitiet inn under de ordinære politikamres drift? Hvilke positive og negative sider ser departementet ved en slik omlegging av UP?

Svar:

Innsparingspotensiale.

Ved nedleggelse av UPs administrasjon vil det isolert sett spares 1,2 mill. kr. pr år i husleieutgifter. Nåværende leiekontrakt går ut i 2005, slik at midlene ikke kan frigjøres før denne tid. Andre driftsutgifter (strøm, renhold) er ca 0,4 mill kr pr år. I tillegg vil det bli frigjort 29 årsverk som pr idag administrerer UP. Disse må i så fall sies opp for å oppnå innsparing.

Utrykningspolitiets drift oppfattes som kostnadseffektiv. Med en stab på 29 personer administrerer sjefen for Utrykningspolitiet 320 tjenestemenn i UP.

Departementet vurderer innsparingspotensialet som marginalt ved å legge Utrykningspolitiet inn under ordinære politidistrikters drift. En noe bedre samordning av trafikksikkerhetsarbeidet kan oppnås. Imidlertid skal Utrykningspolitiets virksomhetsplan også i dag sees i sammenheng med politidistriktenes virksomhetsplan. Slik skal det være en helhetlig plan for all polititjeneste også når det gjelder ressursutnyttelse i trafikksikkerhetsarbeidet.

Positive/negative sider ved slik omlegging.

Departementet ser få positive sider ved omlegging som nevnt.

Slik omlegging kan styrke politidistriktene. Fordelt på samtlige 54 politidistrikter vil 320 stillinger bety ressurstilgang for noen politidistrikt, men for andre betyr dette mindre.

Derimot kan det pekes på flere negative sider.

Utrykningspolitiet som særorgan i trafikksikkerhetsarbeidet har i de senere år overtatt en større andel av politiets trafikksikkerhetsarbeid. Tidligere utgjorde dette ca 1/3 mot nå ca 2/3 av trafikksikkerhetsarbeidet.

Oversikt fra Statens innkrevingssentral pr. tredje kvartal 1998 viser at Utrykningspolitiets trafikksikkerhetsarbeid så langt i år har tilført statskassen kr 70 600 000 i forenklede forelegg.

Utrykningspolitiet ivaretar i dag i det alt vesentlige politiets trafikkompetanse. Ved tjeneste i Utrykningspolitiet tilføres også politidistriktene betydelig kompetanse gjennom opplæring og tilbakeføring av mannskaper. Dette er mannskaper som for en periode gjør tjeneste i Utrykningspolitiet.

Utrykningspolitiet har en sentral plass i all kriminalitetsbekjempelse. Årlig pågriper mannskaper fra Utrykningspolitiet mellom 700 og 800 personer for andre typer straffbare handlinger enn trafikk. Utrykningspolitiet virker på tvers av politidistriktenes grenser. I tillegg kan Utrykningspolitiet på kort tid mobilisere store ressurser til bistand til lokalt politidistrikt. Utrykningspolitiet er følgelig også instruert av departementet i at det skal yte bistand ut over trafikksikkerhetsarbeidet.

I forbindelse med utarbeidelse av strategiplan for politiets trafikksikkerhetsarbeid 1998 - 2002 har Transportøkonomisk institutt påpekt den subjektive oppdagelsesrisiko (den enkelte bilfører føler seg overvåket og således følger vegtrafikkloven) som viktig i arbeidet med å redusere antall trafikkulykker. Departementet ser Utrykningspolitiet som svært sentralt her og ser for seg at ved omlegging som nevnt, vil den subjektive oppdagelsesrisiko bli redusert ved at færre enheter vil arbeide på vegen.

Det er departementets klare oppfatning at politiets trafikksikkerhetsarbeid vil bli betydelig redusert dersom Utrykningspolitiet legges inn som en del av politidistriktenes ordinære drift. I en tid med et økende antall alvorlige trafikkuhell på veiene vil dette være en lite ønskelig løsning. For øvrig vil politiets særorganer inkludert UP, bli behandlet av Politidistriktsutvalget som skal levere sin innstilling 1.3.99. UP utgjør en ressurs som dersom den utnyttes på beste måte, kan være et viktig bidrag til politidistriktenes bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet.

Spørsmål 20

Har departementet en nærmere oversikt over de oppgaver ved Oslo politidistrikt som har karakter av å være riksoppgaver, f. eks. sikkerhetsopplegg knyttet til statsbesøk etc., og i hvilken grad tas det særlig hensyn til disse spesielle oppgavene når ressurser fordeles?

Svar:

Ved siden av de tradisjonelle politioppgaver er Oslo gitt ansvaret for landsomfattende oppgaver innenfor narkotika og antiterrorbekjempelse. I tillegg har Oslo politidistrikt følgende særskilte riksdekkende oppgaver

Den Kgl. Politieskorte

Ambassadevakthold

Statsbesøk

Markeringer knyttet til sentrale myndigheter

Beredskapstroppen

Bistandsoppgaver i narkotikasaker

Budsjettildeling for alle politidistrikter foregår med bakgrunn i den årlige styringsdialogen. Utgangspunktet for denne er plan- og budsjettforslaget fra politidistriktene. I dialogen blir oppgaver og prioritering inngående diskutert med politimesterene.

Grunnlaget for ressurstildelingen til Oslo politidistrikt er en helhetlig vurdering av distriktets oppgaver og utfordringer. Sentrale vurderingskriterier er folketallet, antall ansatte, antall straffesaker, geografi og særskilt ressurskrevende forhold. Under de særskilte ressurskrevende forhold kommer oppgavene som nevnt ovenfor.

I departementets ressursprosjekt blir fordelingen av stillinger mellom de ulike distriktene vurdert, herunder Oslos særskilte situasjon og oppgavestruktur.

Spørsmål 21

Har KRIPOS tilstrekkelige ressurser til å føre en effektiv kamp mot barneporno på Internett?

Svar:

I samsvar med St. melding nr 53 (1992-93) er målet å styrke og systematisere arbeidet for å hindre seksuelle overgrep mot barn, avdekke overgrep og gi barn som har vært utsatt for slike, en rask og riktig behandling.

Internett er dessverre et sentralt verktøy for kontaktformidling for pedofile miljøer og distribusjon av barnepornografi.

I forbindelse med at Kripos i 1994 ble tildelt økte personellressurser, bestemte Justisdepartementet at 7 årsverk skulle avsettes for etterretning og etterforskning mot seksuelle overgrep. Området er fortsatt høyt prioritert, og en ansatt ved Kripos arbeider utelukkende med etterretning mot Internett.

Ved oppfølging av en eventuell ulovlig virksomhet på nettet, kan Kripos initiere aksjoner i samarbeid med lokale politidistrikter. Da vil ressursene som skal settes inn bli vurdert opp mot annen ressursbruk. Dette vil være en påtalemessig prioritering, som må besluttes av vedkommende påtaleansvarlig politimester eller statsadvokat.

Spørsmål 22

Redd Barna har i en høringsuttalelse bedt om én mill kr til informasjon om kamp mot barneporno på Internett. Er det satt av slike midler på neste års budsjett?

Svar:

Det er ikke tatt stilling til fordelingen av neste års budsjett ennå. Eventuelle midler til Redd Barna vil måtte ses i sammenheng med andre, viktige formål og hvilke tiltak departementet selv gjør med hensyn til informasjon i denne sammenheng. Bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten skal dekke drifts- og investeringsmidler til politi- og lensmannsetaten, og midler til frivillige organisasjoners aktiviteter må således vurderes nøye opp mot politietatens primæroppgaver.

Spørsmål 23

Ad nedjustering av anslag på bakgrunn av erfaringstall - Kap 470 Fri rettshjelp: Hva mener departementet er årsaken til at man nå er i en situasjon der allerede bevilgede midler til fri rettshjelp ikke blir fulgt opp ? Hvorfor justeres bevilgningene til fritt rettsråd ned i forhold til regnskap, i motsetning til bevilgninger til fri sakførsel, som øker noe?

Svar:

Forbruket på kap. 470 Fri rettshjelp har særlig i siste halvdel av 90-årene gått gradvis ned. Justisdepartementet har ikke noe entydig svar på hvorfor man nå er i en situasjon der bevilgede midler til fri rettshjelp ikke blir brukt opp. Det ser imidlertid ut som om endringene i rettshjelploven som trådte i kraft 01.01.1997 ikke har medført store endringer i det faktiske forbruket av rettshjelptjenester, men at trenden fra 1995-96 fortsetter ved at utbetalingene til fri sakførsel øker, mens utbetalingene til fritt rettsråd avtar. Det kan være flere forhold som forklarer denne utviklingen. Av mulige årsaker kan nevnes forholdsvis høye egenandeler og en restriktiv praksis for frafall av disse, samt innføring av stykkprissatser og begrenset innvilgelsesadgang for advokater. For bl.a. å finne årsakene til mindreforbruket i bevilgningen, ba Justisdepartementet Statskonsult foreta en gjennomgang av ordningen. Statskonsult avleverte sin rapport i september 1998. Departementet vil nå gjennomgå rapporten og vil samtidig følge utviklingen og vurdere behovet for ytterligere å søke å kartlegge årsaksforholdene.

Ut fra regnskapstall viser trenden fortsatt en økning på fri sakførsel og en forholdsvis stabil utvikling på fritt rettsråd i 1998. I St.prp. nr. 1 (1998-99) har departementet tatt konsekvensen av denne utviklingen, og foreslår en om lag videreført bevilgning til Fri sakførsel i 1999, mens bevilgningen til Fritt rettsråd foreslås noe redusert.

Spørsmål 24

I Budsjett-Innst. S. Nr. 4 (1997-98) ba komiteen om at det ble lagt frem en stortingsmelding om rettshjelpordningen så raskt som mulig. Hvor langt er dette arbeidet kommet ?

Svar:

Komiteen stilte spørsmål om hvor langt arbeidet med en stortingsmelding om fri rettshjelp var kommet i forbindelse med fjorårets behandling av St.prp. nr. 1. Departementet svarte da at arbeidet ikke var igangsatt og at man tok sikte på å evaluere rettshjelpordningen. Etter at evalueringen var foretatt ville en eventuelt vurdere å justere ordningen og vurdere behovet for en rettshjelpsmelding.

Statskonsult har på oppdrag fra Justisdepartementet foretatt en gjennomgang av tilskudd til fri rettshjelp. Statskonsult ble bedt om å kartlegge virkningene av de endringer i rettshjelploven som trådte i kraft 01.01.1997 samt å vurdere ordningen i forhold til kravene i det nye økonomiregelverket. Evalueringsrapporten 1998:12 Evaluering av ordningen med fri rettshjelp ble ferdigstilt september 1998, og departementet vil nå gjennomgå rapporten. Denne gjennomgangen vil danne grunnlag for det videre arbeidet med ordningen med fri rettshjelp.

Spørsmål 25

Hvilke endringer i den nye aksjeloven er det som utløser en dobling av bevilgningen under kap. 475 Bobehandling?

Svar:

Bevilgningen under kap. 475 post 01 foreslås i 1999 økt som en følge av ny aksjelov med kr 8 625 000,- og på bakgrunn av regnskapstall med kr 2 820 000,-. I tillegg kommer prisjustering med kr 293 000,-. Flere faktorer bidrar mao. til den store beløpsøkningen.

De nye aksjelovene vil tre i kraft 1. januar 1999. Det er endringer i reglene om tvangsavvikling av selskaper som medfører økningen på kapittelet, jfr. de nye aksjelovenes § 16-14 og § 16-18.

Endringene går ut på at skifteretten skal overta ansvaret for avvikling av selskaper som er besluttet oppløst av generalforsamlingen. Skifteretten kan treffe slik beslutning ved kjennelse når særlige grunner foreligger og ett av to vilkår er oppfylt. Det er særlig det ene alternativet som vil medføre en økning i antall saker for skifterettene både i forbindelse med ikrafttredelsen av lovene og som en økt årlig utgift. Det er alternativet om at selskaper som ikke er meldt endelig oppløst innen et år fra melding om oppløsning kan overtas av skifteretten.

Aksjeloven § 21-2 har overgangsbestemmelser som gir adgang til å tvangsoppløse selskaper som ikke, innen fem år, har vedtekter og aksjekapital i samsvar med den nye loven. Dette vil også medføre økte utgifter.

Beregningen av de økonomiske konsekvensene av nye aksjelover baserer seg i stor grad på beregningene i Ot. prp. nr. 23 (1996-97), som igjen baserer seg på de økonomiske og administrative konsekvensene beregnet i Ot. prp. nr. 36 (1993-94). Justisdepartementet har prisjustert beløpene.

Spørsmål 26

Foreligger det en status over forbruk og fremdrift ved bobehandlingen av Anders Jahres dødsbo?

Svar:

Bobestyrers regnskap for Anders Jahres dødsbo viser at det pr 31.12.1997 var utbetalt kr 64 702 872 av statsgarantien på kr 100 mill. Sammen med utbetalingene i 1998 betyr det at staten pr 30.09.1998 har utbetalt totalt kr 70 495 760. Dette beløpet gir imidlertid ikke et helt riktig bilde av forbruket. Årsaken er blant annet at staten fører regnskap etter kontantprinsippet, jf bevilgningsreglementet § 14, noe som innebærer at påløpne utgifter i saken som ennå ikke er forfalt, herunder deler av bobestyrers salær, ikke fremgår av regnskapet. For 1998 var det budsjettert ca kr 33 mill til bobehandlingen, men av ulike årsaker har forbruket hittil i år vært vesentlig lavere enn dette. Forslaget om at Justisdepartementet i 1999 får fullmakt til å gi betinget tilsagn for inntil ytterligere 50 mill. kr er likevel nødvendig for at boet skal kunne møte eventuelle nye rettslige skritt fra sine motparter.

Boet er for tiden involvert i en rettssak på Cayman Islands om gyldigheten av stiftelsen Continental Foundation. Boet vant etter anke saken i The Court of Appeal of Cayman Islands, der stiftelsen ble kjent ugyldig. Denne dommen er nå påanket av boets motparter til Privy Council i London. Det forventes at ankesaken vil bli behandlet av Privy Council i løpet av 1999.

I Norge er boet involvert i et søksmål ved Sandefjord byrett mot Lazard Brothers & Co Ltd, Hugo Kindersly og Bjørn Bettum. Boet har bedt om at hovedforhandling berammes til høsten 1999.

Boet er også involvert i tvister med en del andre parter, herunder tvist med Kosmos AS om eiendomsrett til utenlandsformuen og sak mot Bulls Tankrederi AS.

Det er for tiden ikke mulig for departementet å antyde når boet kan avsluttes.

Spørsmål 27

I budsjettet er det satt av 28,7 mill. kr til rene miljøtiltak. Hvordan er disse midlene fordelt?

Svar:

Midlene til rene miljøtiltak, 28,7 mill kr, er fordelt på følgende måte:

Spørsmål 28

Første asyllandregelen er blitt myket opp. Hvor mange har blitt innvilget asyl på grunnlag av denne oppmykingen?

Svar:

Første asyllandregelen innebærer at en asylsøker som har reist til Norge, etter først å ha hatt opphold i et annet land hvor vedkommende har oppnådd, eller kunne søkt om, beskyttelse, kan nektes asyl i Norge under henvisning til at han må søke asyl i det første landet. Etter bestemmelsen i utlendingsloven § 17 annet ledd skal det imidlertid gjøres unntak fra dette prinsippet dersom utlendingen har en tilknytning til Norge som gjør at vi er nærmest til å gi ham beskyttelse.

Det er i denne sammenheng viktig å understreke at unntaksbestemmelsen kun gir søkeren en adgang til å få sin asylsøknad realitetsbehandlet i Norge. Dersom søknaden tas under realitetsbehandling vil spørsmålet om søkeren skal gis asyl eller oppholdstillatelse, eller om søknaden skal avslås, bli vurdert etter de samme kriteriene som gjelder for alle andre asylsøkere.

Utlendingsmyndighetene sitter ikke inne med konkrete tall som belyser hvilke konsekvenser den nevnte oppmykingen har hatt. Statistikken, som baserer seg på registrering i FREMKON-systemet, gir ikke slike opplysninger. Det at første asyllandsregelen er vurdert brukt i en sak, eller at den ville blitt brukt i et tilsvarende saksforhold dersom praksis ikke var blitt myket opp, er ikke forhold som fanges opp gjennom gjeldende registreringsordning. Via saksbehandlingsapparatet vet vi imidlertid at flere saker er blitt realitetsbehandlet som følge av oppmykingen.

Spørsmål 29

På hvilken måte samarbeider departementet med private organisasjoner, som f.eks. Ungdom mot vold, og hvordan er dette eventuelt sikret med budsjettmidler?

Svar:

Justisdepartementet ser det som viktig at flest mulig gode krefter engasjerer seg i arbeidet mot voldskriminalitet. Mange av de private organisasjonene utgjør et verdifullt supplement til den innsatsen det offentlige gjør på denne sektoren.

Departementet har med jevne mellomrom møter med frivillige organisasjoner som arbeider mot vold. Senest i september ble det avholdt møte med Norges Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Ungdom mot vold, for å drøfte aktuelle saker.

Når det gjelder det praktiske samarbeidet, vil det normalt ligge på lokalt nivå, ettersom organisasjonene i hovedsak arbeider på dette nivået. For eksempel er det etablert godt samarbeid mellom forebyggende enhet ved Grønland politistasjon og Ungdom mot vold.

Departementet har også deltatt i utvikling av modeller for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, den såkalte SLT-modellen (samordning av lokale tiltak). I slike modeller blir det lagt vekt på at både politi, andre lokale offentlige etater og frivillige organisasjoner skal samordne sin virksomhet for optimal utnyttelse av ressursene og for best mulige tiltak. Dette er gitt prioritet i departementets strategiplan for forebyggende polititjeneste.

Justisdepartementet støtter vanligvis ikke frivillige organisasjoner med driftsmidler over kap 440. Regjeringens tilskuddsordninger er administrert av andre departementer, særlig Barne- og familiedepartementet. Når det gjelder støtte til konkrete faglige prosjekter og tiltak, vil det måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra kvalitet og faglige prioriteringer.

Spørsmål 30

I handlingsplanen mot vold i Oslo legges det opp til å bruke personer som har siviltjeneste. Hvordan er dette opplegget praktisk tenkt gjennomført? Hvilken myndighet skal de ha, hvilke oppgaver skal de pålegges og skal de gripe inn i voldssituasjoner?

Svar:

Som ledd i justissektorens samlede innsats mot vold planlegger Justisdepartementet å benytte sivile vernepliktige til voldsforebyggende arbeid i Oslo. Tiltaket skal organiseres som et prosjekt. Dette er foreløpig på planleggingsstadiet.

Tanken om å benytte sivile vernepliktige til å motvirke vold i Oslo er en videreføring av arbeidet med å utvikle innholdet i siviltjenesten i overenstemmelse med Stortingets intensjoner. Stortinget har lagt til grunn at siviltjenesten skal være vernerelevant i forhold til fredsskapende arbeid og at det bør legges vekt på konfliktforebyggende, fredsbevarende og samfunnsnyttig arbeid i tjenesten.

I tråd med dette er det igangsatt forsøksvirksomhet for å utvikle nye tjenesteformer. Siviltjenesteadministrasjonene har, i samarbeid med en rekke kommuner, etablert prosjekter for avgivelse av sivile vernepliktige til volds- og konfliktforebyggende arbeid blant barn og unge. Mannskaper i Nord-Norge og på Vestlandet får tilbud om utplassering i såkalt VOKT (Volds Og Konfliktforebyggende Tiltak)-tjeneste, mens mannskaper på Øst- og Sørlandet kan tjenestegjøre i Kameratstøtteprosjektet. Mannskapene utplasseres i skoler og på steder hvor ungdom samles, og har som oppgave å forebygge vold og mobbing. I Oslo deltar også sivile vernepliktige sammen med Natteravnene.

Det prosjektet Justisdepartementet nå legger opp til tar utgangspunkt i den modellen som er etablert av Natteravnene. Man vil også benytte erfaringene fra VOKT- og Kameratstøtteprosjektene. Foreløpig er det ikke avklart hvordan tiltaket skal organiseres og hvem som skal stå for driften. Det forventede målet er at de sivile vernepliktige gjennom synlig tilstedeværelse vil skape større trygghet for borgerne og dempe uroelementer. En mulig ordning kan derfor være å la mindre grupper av mannskaper sirkulere på offentlige steder der det særlig forekommer vold, f. eks. ulike sentrumsområder, T-baneområder og kjøpesentra.

De sivile vernepliktige som utfører denne typen tjeneste vil ha samme myndighet til å gripe inn i voldssituasjoner som den vanlige borgere har. De skal ikke ha politimyndighet, men mulighet til å tilkalle politiet dersom de observerer voldshandlinger.

Spørsmål 31

I budsjettproposisjonen s. 70 opplyses det at man skal lage en brosjyre for å øke informasjonen til voldsofre. Hvilke andre tiltak har departementet for å styrke dette informasjonsarbeidet?

Svar:

Den omtalte brosjyren ble utgitt i 1995. På bakgrunn av enkelte lov- og regelendringer er det behov for en revisjon og nyutsendelse. Dette er en brosjyre for alle som har vært utsatt for lovbrudd.

Når det gjelder voldsofrene spesielt, har hvert politidistrikt utarbeidet en mindre, lokal informasjonsfolder som informerer om hvor man lokalt kan få legehjelp eller annen medisinsk hjelp/undersøkelse, i tillegg til om det fins krisesentrer, krisetelefoner e.l. Denne folderen gir opplysninger om adresser og telefoner.

Gjennom prøveprosjektet med Kompetansesenteret for voldsofferarbeid følger departementet opp gjennom styringsgruppen også arbeidet med å gi informasjon og støtte til voldsrammede generelt, bl a gjennom arrangement av eller deltakelse på seminarer, konferanser o.l.

Spørsmål 32

I budsjettproposisjonen sies det på side 103 at departementet vurderer de ulike hensyn vedrørende spill på skip i norske farvann. Arbeidet legges opp med henblikk på å komme frem til et felles regelverk for spill på skip i Norden. Komiteen viser til at lotteriloven gir hjemmel for å fastsette unntak fra deler av loven for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn. Slike forskrifter er ikke gitt.

• - Hvordan er rettstilstanden på dette området i de andre nordiske land?

• - Hvordan er konkurransesituasjonen for norske rederier som driver rutetrafikk mellom norsk og utenlandsk havn?

• - Når det ikke er gitt noen forskrift som faktisk unntar rederiene fra lotteriloven, betyr det at departementet har til hensikt å stoppe den virksomhet som nå pågår i rute mellom norsk og utenlandsk havn?

Svar:

Etter dansk lov er det ikke adgang til å gi tillatelse til noen form for spill om penger, herunder oppstilling av automater som gir pengegevinster. Imidlertid kan det gis tillatelse til opprettelse og drift av spillekasino. Det er foreløpig gitt 6 slike tillatelser, men kun til landbasert virksomhet. På danske ferjer forekommer det derfor ikke pengespill, herunder automater som gir utbetaling i form av penger. Dette gjelder ferjer på alle ruter ut fra Danmark. Hvorvidt dansk lotterilov gjelder for utenlandske ferjer i dansk farvann, beror på en tolking av den danske straffeloven. I henhold til dansk straffelov § 6 hører handlinger som foretas i den danske stat under dansk straffemyndighet. Videre er det gitt særskilte bestemmelser om straffemyndighet for handlinger som foretas på dansk fartøy.

Svensk lotterilov omfatter både utenlandske og svenske ferjer som går i rute mellom svensk og internasjonal havn. Så lenge disse båtene befinner seg i svensk farvann kreves tillatelse av Lotteriinspektionen i Sverige til automatspill, rulett, kortspill, mv. Svensk lotterilov gjelder imidlertid ikke i internasjonalt farvann. Det kan ikke drives spillevirksomhet så lenge skipet ligger til svensk havn. Departementet har fått opplyst av Lotteriinspektionen i Sverige at den har gitt tillatelse til automatdrift ombord i maksimalt to ferjer som går i rute mellom Sverige og Norge. Det er foreløpig opplyst at dette antakelig dreier seg om sommertrafikk.

Sverige og Finland har inngått en konvensjon som fastsetter strenge retningslinjer for hva slags spill som tillates og i hvilket omfang. På finske og ålandske ferjer er det gitt tillatelse til automatdrift, rulett og kortspill, mv. Tillatelse gis av Lotteriinspektionen i Sverige når skipet befinner seg i svensk farvann. Dette er ferjer som trafikkerer mellom Sverige og Finland.

Myndighetene på Island oppgir at spill ombord i ferjer krever tillatelse. Det er foreløpig ikke gitt slik tillatelse til skip som trafikkerer norsk havn.

Som det fremgår av ovenstående, møter derfor ikke norske rederier konkurranse fra danske ferjer som trafikkerer norske havner i forhold til spillevirksomhet. Ferjetrafikken til og fra Norge skjer i all hovedsak ved norske og danske ferjeselskaper. Dette er hovedkonkurrentene. Når det gjelder båter som trafikkerer mellom Sverige og Norge, vil konkurransesituasjonen være beskjeden, fordi det er tale om helt andre farvann. Videre er både pengeinnsatsen og premiene i de svenske tillatelsene beskjedne.

Fra Island er det per dato ingen konkurranse, da det ikke er gitt noen tillatelse til pengespill, for skip som trafikkerer norsk havn.

På norske ferjer er det i dag ikke bare utbetalingsautomater, men også ulike former for hasardspill som det ikke er gitt tillatelse til i Norge. Justisdepartementet forventer at all virksomhet uten tillatelse opphører, under henvisning til at alle former for lotteri ombord i norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn krever tillatelse fra norske myndigheter, så lenge det ikke er gitt unntak fra lotterilovens bestemmelser i medhold av lotteriloven § 2 første ledd annet punktum.

Til orientering omfatter ikke loven lotteri ombord i norske skip som ikke anløper norsk havn eller på norske innretninger og anlegg utenfor norsk økonomisk sone og den norske del av kontinentalsokkelen, jf lotteriloven § 2 annet ledd.

Departementet har ikke gitt tillatelser til lotterivirksomhet ombord i norske ferjer. En eventuell virksomhet bør imidlertid underlegges myndighetenes kontroll. Departementet er allerede i dialog med øvrige nordiske land med henblikk på å komme frem til et felles regelverk uavhengig av hvor skipet er registrert, jf. St.prp. nr. 1 s. 103. Fra norsk side vil det evt. være naturlig å stille krav om at inntekter fra spill på ferjer fordeles på vanlig måte til samfunnsnyttig og humanitær virksomhet.

Spørsmål 33

I arbeidet med ny lotterilov er det foreslått at lotterier bare skal tillates dersom det er til inntekt for humanitære eller samfunnsnyttige formål (jf NOU 1997:14 Spillet om pengene). Rederienes inntekter på spill går ikke til humanitære eller samfunnsnyttige formål, men til rederiene selv.

• - Hvordan vurderer departementet dette forhold, og hvilke konsekvenser vil det få dersom rederier får tillatelse til å drive lotterier og hasardspill til inntekt for seg selv?

• - Er departementet kjent med om det foregår ulovligheter i tilknytning til rederienes automatdrift og hasardspill?

Svar:

Det er grunn til å anta at inntektene fra automater og andre spill ombord i norske ferjer utgjør betydelige beløp, anslagsvis flere 10-talls millioner, som kunne tilført det frivillige organisasjonsliv betydelige midler til samfunnsnyttige og humanitære formål. Departementet er kjent med at inntektene fra spill i ett rederi alene trolig beløper seg til flere titalls millioner kroner. Det foreligger etter departementets syn ikke konkurransemessige forhold som gir grunnlag for å opprettholde spilleinntekter til ferjerederiet selv.

Omsetningen pr. innbygger i det norske spill- og lotterimarkedet er betydelig i internasjonal målestokk. Markedet er attraktivt, men konkurransen er imidlertid blitt betydelig skjerpet de senere år. Dersom det tillates pengespill på norske ferjer til inntekt for skipet selv, er det grunn til å tro at andre aktører vil satse sterkere i dette markedet. Kasinovirksomhet er i dag ikke tillatt i Norge. Dersom det gis unntak fra loven, er det grunn til å anta at noen vil starte kasinobåter som går i regelmessig rute mellom norsk og utenlandsk havn bare for å oppfylle kriteriene for unntak fra loven, men hvor hovedhensikten er å generere inntekter fra kasinovirksomhet.

Departementet har ikke innhentet dokumentasjon på hvordan anvendelsen av overskuddet av virksomheten blir anvendt. Det gis imidlertid i dag ingen andel til samfunnsnyttig eller humanitær virksomhet. Det er departementets erfaring at all form for spillevirksomhet må undergis streng kontroll for å sikre både spillerens og den humanitære eller samfunnsnyttige organisasjonens inntekter. Som oppfølgning til NOU 1997:14 Spillet om pengene, vil Justisdepartementet fremme forslag til Stortinget om opprettelse av et statlig lotteritilsyn som gis kompetanse til å foreta en overordnet fordeling av det totale lotterimarkedet, samt myndighet til å ivareta kontroll og sikkerhetsrutiner ved spillvirksomheten.