Til Stortinget.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 under de kapitler som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak av 20. oktober 1998, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99).
Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 i St.prp. nr. 1 (1998-99), fordelt på kapitler og poster.
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
Høyesterett |
61 |
|
Høyesterett (jf. kap. 3061) |
42 818 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
42 818 000 |
|
Justisdepartementet |
400 |
|
Justisdepartementet (jf. kap. 3400) |
239 473 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
230 321 000 |
|
70 |
Tilskudd |
411 000 |
|
71 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
8 741 000 |
405 |
|
Lagmannsrettene (jf. kap. 3405) |
116 477 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
116 477 000 |
410 |
|
Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410) |
831 511 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
726 037 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
79 884 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
25 590 000 |
414 |
|
Domsutgifter |
47 744 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
47 744 000 |
430 |
|
Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430) |
1 288 049 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 206 687 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
39 346 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
35 172 000 |
|
70 |
Tilskudd |
3 233 000 |
|
71 |
Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator |
3 186 000 |
|
72 |
Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende |
425 000 |
432 |
|
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) |
73 715 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
73 715 000 |
435 |
|
Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435) |
110 644 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
110 644 000 |
440 |
|
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) |
5 316 473 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
5 080 565 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
20 779 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
215 129 000 |
442 |
|
Politihøgskolen (jf. kap. 3442) |
139 776 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
139 776 000 |
445 |
|
Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445) |
58 115 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
58 115 000 |
446 |
|
Kontrollen med den militære disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446) |
3 793 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 793 000 |
448 |
|
Grensekommissæren |
3 499 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 499 000 |
449 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449) |
109 066 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
109 066 000 |
450 |
|
Sivile tjenestepliktige (jf. kap. 3450) |
250 863 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
250 863 000 |
455 |
|
Redningstjenesten (jf. kap. 3455) |
96 258 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
28 491 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 320 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
6 947 000 |
|
71 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten |
4 500 000 |
|
72 |
Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene |
52 000 000 |
460 |
|
De særskilte etterforskningsorganene |
6 615 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
6 615 000 |
462 |
|
Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462) |
124 483 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
118 191 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
6 292 000 |
463 |
|
Datatilsynet (jf. kap. 3463) |
11 297 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
11 297 000 |
465 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465) |
27 698 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
23 625 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 073 000 |
466 |
|
Advokatutgifter m.m. |
233 228 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
233 228 000 |
467 |
|
Norsk Lovtidend |
4 284 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
4 284 000 |
470 |
|
Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) |
236 073 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 022 000 |
|
70 |
Fri sakførsel |
141 105 000 |
|
71 |
Fritt rettsråd |
85 368 000 |
|
72 |
Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak |
6 578 000 |
471 |
|
Statens erstatningsansvar |
88 264 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
705 000 |
|
70 |
Erstatning til voldsofre |
39 803 000 |
|
71 |
Erstatningsansvar m.m. |
47 756 000 |
474 |
|
Konfliktråd |
27 303 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
2 603 000 |
|
60 |
Overføringer til kommunene |
24 700 000 |
475 |
|
Bobehandling |
25 856 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
21 918 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 938 000 |
476 |
|
Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen |
61 500 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 500 000 |
|
72 |
Erkjentlighetsbeløp |
60 000 000 |
482 |
|
Politiberedskap |
5 109 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
5 109 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 5 |
9 579 984 000 |
Inntekter i hele kroner |
|
3400 |
|
Justisdepartementet (jf. kap. 400) |
870 000 |
|
1 |
Diverse inntekter |
870 000 |
3410 |
|
Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462) |
1 019 419 000 |
|
1 |
Rettsgebyr |
941 754 000 |
|
4 |
Lensmennenes gebyrinntekter |
77 665 000 |
3430 |
|
Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 430) |
49 912 000 |
|
2 |
Arbeidsdriftens inntekter |
39 194 000 |
|
3 |
Andre inntekter |
10 718 000 |
3432 |
|
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) |
147 000 |
|
3 |
Andre inntekter |
147 000 |
3435 |
|
Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 435) |
2 201 000 |
|
3 |
Andre inntekter |
2 201 000 |
3440 |
|
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) |
119 889 000 |
|
1 |
Gebyrer |
108 960 000 |
|
3 |
Salgsinntekter |
8 594 000 |
|
4 |
Gebyrer – vaktselskap |
182 000 |
|
5 |
Personalbarnehage |
2 153 000 |
3442 |
|
Politihøgskolen (jf. kap. 442) |
4 620 000 |
|
2 |
Diverse inntekter |
4 620 000 |
3449 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449) |
609 000 000 |
|
2 |
Refusjoner |
6 000 000 |
|
81 |
Bøter, inndragninger |
460 000 000 |
|
82 |
Vegadministrasjonsgebyr |
35 000 000 |
|
84 |
Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. |
38 000 000 |
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse |
70 000 000 |
3450 |
|
Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) |
65 909 000 |
|
1 |
Inntekter av arbeid |
65 553 000 |
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
356 000 |
3462 |
|
Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462) |
7 411 000 |
|
3 |
Oppdrag og andre inntekter |
7 411 000 |
3463 |
|
Datatilsynet (jf. kap. 463) |
938 000 |
|
1 |
Årsavgift m.m. |
938 000 |
3465 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465) |
2 615 000 |
|
1 |
Erstatning for utgifter i rettssaker |
2 356 000 |
|
3 |
Oppdrag |
259 000 |
3470 |
|
Fri rettshjelp (jf. kap. 470) |
10 019 000 |
|
1 |
Egenandeler m.m. |
10 019 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 5 |
1 892 950 000 |
|
|
Netto rammeområde 5 |
7 687 034 000 |
Ved vedtak i Stortinget 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr7787034000, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener
under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet,
kap. 481 og kap. 3481 Direktoratet for sivilt beredskap, samt kap.
5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon AS. Kap. 480 inngår
i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 481 og 3481 ligger under
rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde
24 (Utbytte m.v.)
I St.prp. nr. 1 (1998-99) blir det foreslått
en samlet bevilgning under programområde 06 Justissektoren
på 9635393000 kroner for 1999. Dette innebærer
en økning i forhold til vedtatt budsjett høsten
1998 for inneværende år (Blå bok) på 5,9
pst. Inntektene er beregnet til 1902893000 kroner. Dette er en økning på 3,3
pst. i forhold til inneværende år. Av departementets
totale utgifter utgjør driftsutgifter ca. 91,4 pst., og investeringer
utgjør ca. 3,2 pst.
Regjeringen vil i 1999 vektlegge følgende
fire hovedinnsatsområder: redusert kriminalitet, trygghet og
rettssikkerhet, åpenhet og demokrati og human asyl- og
flyktningpolitikk.
Det ble i 1997 registrert 431 616 lovbrudd.
Dette er en økning på ca. 4,8 pst. i forhold til
1996. Vinningskriminaliteten utgjør en stor andel av kriminalitetsbildet,
med to tredjedeler av alle anmeldte forbrytelser. Deretter følger
narkotikaforbrytelser og skadeverk.
I arbeidet med å bekjempe kriminalitet
vil man følge to hovedstrategier; styrking av det forebyggende
arbeidet samt en effektiv straffeforfølging etter lovbrudd.
Omorganiseringen av politi- og lensmannsetaten skal
gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger
om å beholde en desentralisert etat. Politiet skal i samarbeid
med andre etater iverksette lokaltilpassede tiltak for å hindre
risikoatferd hos barn og unge som er i faresonen for å begå kriminelle
handlinger. Konfliktrådsordningen og skolemekling er sentrale
virkemidler.
Grensedragningen mellom politiets oppgaver og ansvar,
og virksomheten til private vaktselskaper og private etterforskere
vil bli fremlagt for Stortinget i en odelstingsproposisjon om ny
lov om vaktvirksomhet.
Regjeringens målsetting er at straffesaker
hvor gjerningspersonen er kjent ikke skal henlegges.
Regjeringen vil følge opp kriminalomsorgsmeldingen
som legger premissene for en mer mål- og resultatorientert
kriminalomsorg.
Regjeringen ønsker å prioritere
innsatsen mot vold, bl.a. ved å videreføre et
prøveprosjekt med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre.
Voldsalarmprosjektet skal evalueres. Arbeidet med å forebygge
og bekjempe seksuelle overgrep mot barn vil bli intensivert. Innsats
for å redusere rasisme og fremmedfrykt er et viktig forebyggende
tiltak for å motvirke rasistisk motivert vold og konflikter
mellom ulike ungdomsgrupper.
Som oppfølging av våpenlovutvalgets
innstilling, arbeides det med planleggingen av et nasjonalt, tidsbegrenset
våpenamnesti.
Det er en målsetting at vinningskriminaliteten
skal reduseres. Kampen mot organisert kriminalitet skal skjerpes,
bl.a. ved økt innsats mot hvitvasking av penger og ved å vurdere
retningslinjer for infiltrasjon og provokasjon overfor visse grupper
kriminelle. Man vil også intensivere arbeidet mot konkursryttere
og svart arbeid.
Innsatsen mot internasjonale forbryterorganisasjoner og
voldelige ekstremistiske organisasjoner skal prioriteres, bl.a.
gjennom tiltak mot illegal innvandring og internasjonalt samarbeid.
Interpol vil være det sentrale koordinerende leddet i det
internasjonale politisamarbeidet. Man vil også arbeide
videre med å forberede norsk politis deltakelse i Schengen-samarbeidet,
og målet er å delta i den operative virksomheten
i år 2000.
Det er en klar sammenheng mellom hvor raskt
et lovbrudd blir oppklart, pådømt og reaksjonen
fullbyrdet og hvor god den forebyggende virkning er. Gjennomsnittlig
oppklaringsprosent var i 1997 på 28 pst. Et bidrag til
høyere oppklaringsprosent de siste årene er en
markert økning i etterforskede narkotikaforbrytelser. Generelt
gjelder at jo mer alvorlig et lovbrudd er, desto høyere
er oppklaringsprosenten.
Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for
et bedre samspill mellom de ulike ledd i straffesakskjeden.
I Innst. S. nr. 105 (1997-98) ber justiskomiteen departementet rapportere
om utviklingen med hensyn til saksbehandlingstiden i straffesaker
i de årlige budsjettproposisjonene. Under kategoriomtalene
gir departementet i år utvidet informasjon om saksbehandlingstiden
i de enkelte ledd i straffesakskjeden.
Kriminalitetsbekjempelse vil kunne stå i
motsetning til den enkeltes personvern. Det skal tungtveiende argumenter
til for at personvernet skal vike, men man må ikke ta hensyn
til personvernet i en slik grad at kriminelle handlinger ikke avdekkes
og forfølges. Spørsmålet om hvordan man
bør bruke moderne etterforskningsmetoder vil
være et sentralt element i denne sammenheng. Regjeringen
vil fremlegge disse spørsmål for Stortinget i
forbindelse med lovforslag som oppfølging av metodeutvalgets
innstilling.
Det er lagt fram en stortingsmelding med forslag
til endringer av offentlighetsloven i den hensikt å oppnå større åpenhet.
Regjeringen vil også følge opp arbeidet med omorganiseringen
av de hemmelige tjenestene, og har fremmet forslag til midlertidig
lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver
og registre.
I proposisjonen fremheves det videre at gode
dommere er den viktigste forutsetningen hvis domstolene skal beholde
og videreutvikle den rolle de har i samfunnet.
Justissektoren møter publikum i en
rekke sammenhenger også utenfor strafferettspleien. Arbeidet
med å redusere behandlingstiden vil bli videreført,
og fortsatt satsing på ny informasjonsteknologi vil her
være et viktig element.
Regjeringen vil følge opp den oppmyking
av praksis på utlendingsfeltet som nå er etablert.
Flere asylsøkere enn tidligere vil kunne få sin
asylsøknad behandlet i Norge, og utlendinger kan i større
utstrekning enn før få opphold i Norge etter et
lengre utdanningsopphold i landet. Praksis vedrørende oppholdstillatelse
på humanitært grunnlag er også under
vurdering.
Det er fremlagt en odelstingsproposisjon om
endringer i utlendingsloven, der det viktigste forslaget er å opprette
en klagenemnd for utlendingssaker/asylsaker. Man skal ellers
på generell basis vurdere håndteringen av saker
som involverer barn. Det arbeides med å finne fram til
en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom statlige etater på utlendingsfeltet,
bl.a. knyttet til avhørsordningen. Det skal etableres nye
forvaringsplasser ved transittmottaket på Gardermoen slik
at utlendinger uten kjent identitet ikke skal plasseres i ordinære
fengsler.
Justisdepartementet foreslår bevilgninger
til rene miljøtiltak i 1999 på i alt 28,7 mill.
kroner. De viktigste tiltakene innenfor politi- og lensmannsetaten
vil være fortsatt utarbeidelse av sårbarhetsanalyser,
samarbeid med Statens naturoppsyn om kontrollvirksomhet og å gjennomføre
kurs for oppsynspersonell.
Justisdepartementet har etablert et totalprosjekt
som blant annet skal påse at de enkelte delene av justissektoren
utarbeider planer for å løse år 2000
problemet. Samfunnskritiske etater innen justissektoren som politi,
sivilforsvar og hovedredningssentralene vil bli pålagt
et spesielt ansvar for beredskapsplanlegging i forbindelse med år
2000.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie
Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang,
fra Kristelig Folkeparti, Unni Hennum Lie og Åse Wisløff Nilssen,
fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra
Senterpartiet, Tor Nymo, mener kriminalpolitikken må rette
søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har
for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som påvirker
kriminalitets-utviklingen.
Komiteen mener styrkingen av
oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre
en kriminell løpebane. Dette må gjøres
gjennom et samspill mellom familien og skolen og andre offentlige
tilbud. Komiteen viser til at mange barn lider under
omsorgssvikt. Komiteen vil understreke at familien
er den viktigste forebyggende faktor, og da er reformer som gir
mer tid til familien også et kriminalpolitisk anliggende.
Komiteen understreker at det
er av avgjørende betydning at de som bryter loven blir
stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for
akseptabel adferd, i form av rask og riktig reaksjon fra myndighetene.
Politiet må bruke sine ressurser slik at alle lovbrudd
blir møtt med en reaksjon. Hver gang en forbryter slipper
unna fordi forbrytelsen er for lite alvorlig til å bli
prioritert, kan gjerningsmannen være et skritt nærmere
det store overgrepet. Hver dag som går før en
forbryter møter reaksjon, dom og soning svekker sjansen for
at samfunnets innsats har effekt. Komiteen ber Regjeringen
sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å intensivere
arbeidet med å fjerne flaskehalser i rettssystemet.
Politiet må bli synlig og tilgjengelig
der folk oppholder seg. Komiteen påpeker
at erfaringene blant annet fra USA viser at ved å satse
midler på å bekjempe den mindre alvorlige kriminaliteten
reduseres også den alvorlige.
Komiteen viser videre til at
det mange steder har gitt gode resultater når det offentlige
rom blir utformet og vedlikeholdt på en akseptabel måte.
Dersom forsøpling og hærverk blir fjernet/reparert,
kan det være med på å hindre en negativ
utvikling.
Komiteen viser til at fengselsvesenet
og friomsorgen gjennomfører de straffereaksjoner som idømmes ved
domstolene. Hovedmålet er at straffereaksjonene skal gjennomføres
straks de er rettskraftige. Risikoen for rømming, svikt
og brudd under soning må reduseres til et minimum. Komiteen viser
for øvrig til de ulike partiers merknader i innstillingen
til kriminalomsorgsmeldingen, Innst. S. nr. 6 (1998-99).
Komiteen peker ellers på at
de frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats i arbeidet
med å rehabilitere lovbrytere.
Komiteen vil peke på nødvendigheten
av at en vinningsforbryter skal få en reaksjon fra samfunnet. Denne
kriminaliteten utgjør den største gruppen av forbrytelser,
og har lav oppklaringsprosent. Vinningskriminalitet rammer vanlige
mennesker i deres hverdag og medfører at mange mennesker
føler utrygghet. Komiteen vil understreke
at folks oppfatning av trygghet er avhengig av hva som blir gjort
overfor den kriminaliteten man ser, leser eller hører om
til daglig. Selv om den mest alvorlige kriminaliteten blir oppklart,
hjelper dette lite for befolkningens generelle oppfatning dersom
den synlige kriminaliteten ikke blir møtt med reaksjoner.
Komiteen vil, som i Innst. S.
nr. 105 (1997-98) om skjerpet straff ved grove vinningsforbrytelser
(gjengangere), understreke at det må tilstrebes strengere straffeutmåling
for gjentatt vinningskriminalitet, og legges vekt på økt
konsentrasjon om gjengangerne. Komiteen minner for øvrig
om at departementet i nevnte innstilling ble bedt om å fremme
forslag for å motvirke at straffbare forhold samles opp
før det tas ut tiltale.
Komiteen vil advare mot liberaliseringstendensene
i samfunnet knyttet til narkotika. Det faktum at Norge ikke er et
rusfritt samfunn betyr ikke at det er bedre å avkriminalisere
bruk av narkotiske stoffer. Komiteen mener at fokus
på langtidsnarkomane og deres behov ofte settes opp mot
behovet til ungdommer som er i en helt innledende fase av eksperimentering med
narkotika. Komiteen vil peke på at en liberalisering
vil øke risikoen for økte rusproblemer i samfunnet.
Komiteen peker på at
kriminalitet begås i både narkotika- og alkoholrus.
Alkoholforbruket har økt de siste ti årene, samtidig
som de illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer.
En slik utvikling forsterker de sosiale problemene knyttet til alkohol. Komiteen viser
til at det er en nær sammenheng mellom rusmisbruk, kriminalitet
og vold.
Å forebygge rusmisbruk bør
også være forpliktende for oss selv. Det er en
klar sammenheng mellom voksenverdenens verdier og de valg barn og
ungdom gjør, og en kan ikke frikoble oppdragelsen fra de
normer, verdier, modeller og symboler som voksenverdenen bekjenner
seg til.
Komiteen peker på at
omsorgssvikt ofte kan være en følge av rusmisbruk,
med de følger det kan ha for de enkelte barn og ungdommer
som rammes. Komiteen har merket seg at Justisdepartementet
har utarbeidet en egen strategiplan som prioriterer ungdom i risikosoner
(St.prp. nr. 58 (1997-98), pkt. 4.7).
Komiteen vil, som i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (1997-98) vise til sammenhengen mellom feilbehandlet dysleksi/lese-
og skrivevansker og faren for rusmisbruk og en kriminell løpebane.
Både i det forebyggende arbeid og i rehabiliteringsarbeidet
er det viktig å ta lese- og skriveproblematikken alvorlig. Komiteen forutsetter
at departementet tar problemstillingen opp i de aktuelle etater
samt med andre departementer for en bevisstgjøring og en
målrettet satsing.
Komiteen understreker
at justissektorens hovedansvar er å tilrettelegge virkemidler
som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg trygge både
ute og hjemme, og hvor folk kan ferdes fritt uten redsel for å bli
utsatt for vold. Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet
og livsutfoldelse, og dermed en forutsetning for et fungerende samfunn.
Komiteen viser til Regjeringens
tiltaksplan mot vold på offentlig sted (Trygghet i sentrum)
som er oversendt Stortinget som vedlegg til St.prp. nr. 1 (1998-99)
og som fastslår (s. 4):
«Det er et faktum at volden stadig har økt
de siste tiårene. Antallet registrerte voldsforbrytelser
er mer enn 5-doblet fra 1960. De siste 10-15 årene har
volden også blitt merkbart mer brutal og grov. De utviklingstrekk
vi har registrert her hjemme, er i all hovedsak de samme som har
funnet sted i de øvrige nordiske land. Den volden som rammer
stadig flere - direkte og indirekte - er uakseptabel.»
Utbredelsen av voldsbruk i samfunnet ødelegger
liv og helse i et omfang som komiteen finner alarmerende. Komiteen er
enig i at kampen mot vold fortsatt må være et
av de høyest prioriterte områdene innen kriminalpolitikken.
Det må settes fokus på all voldskriminalitet,
både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i hjemmene.
Seksualisert vold og overgrep mot barn er særlig alvorlig
og må få en sentral plass i dette arbeidet.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil fremme endringer i reglene i straffeloven om seksuallovbrudd
med utgangspunkt i Seksuallovbruddutvalgets utredning i NOU l997:23,
og vil i denne sammenheng få peke på at det er
viktig også å sette inn forebyggende tiltak.
Komiteen viser til at volden
i hjemmene i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. Komiteen vil
be Justisdepartementet vurdere å opprette et kvinnevoldsutvalg
for å se nærmere på årsaker
og fremme nye tiltak for å kunne hjelpe voldsoffer og deres
barn.
Komiteen er kjent med at det
har vært en betydelig økning de siste par årene
i grov vold, ran og trusler utført av ungdomsgjenger i
Oslo og omliggende områder. I halvårsrapporten
fra Oslo Politidistrikt 1. halvår 1998, fremheves som særlig
bekymringsfullt at trusler med kniv og skytevåpen viser økning,
og at dette kan være et signal om et hardere og mindre
kontrollerbart gatemiljø. Økningen i antall ran
er meget bekymringsfull, det har vært en forholdsvis stor økning
i ransanmeldelser i 1998. Det er i første rekke ungdomsran,
dvs ran mot yngre personer, og deretter butikkran som står for
den største økningen. Mange av ungdommene som utsettes
for ran blir truet med represalier om de anmelder forholdet og vegrer
seg mot å melde fra til foresatte eller politiet. Svært
mange av ofrene er under 14 år. Bare et mindre antall av
overgriperne mellom 16-19 år oppgis å være
påvirket av alkohol eller narkotika. Rapporten bekrefter
at barn og unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å være
overrepresentert når det gjelder ran, men også voldskriminalitet.
Komiteen er særlig bekymret
over at de kriminelle ungdomsgjengene, hvis de ikke blir stoppet
i tide, vil være viktige rekrutteringsgjenger for de voksne
organiserte kriminelle miljøene. Så vel metoder
som bruken av vold/trusler mot ofrene, og manglende respekt for
rettsapparat og myndigheter viser paralleller til de hardeste voksenmiljøene.
Komiteen ser det som nødvendig
at det utarbeides helhetlige tiltak som beskytter og trygger ofrene
bedre enn i dag, og som innebærer at samfunnet gir en klar reaksjon
overfor lovbryterne. Virkemidlene må omfatte så vel
forebyggende tiltak mot de yngste aldersgruppene, som differensierte
straffetiltak mot de tyngste kriminelle innenfor dette miljøet.
Komiteen ser særlig
alvorlig på den belastningen det er for barn som offer
for grov gjengvold og trusler, å skulle møte gjengen
alene i en rettssal på en måte som kan virke svært
skremmende og hindrer mange unge i å opprettholde sine
anmeldelser. Disse prosedyrene må gjennomgås med
den hensikt å vektlegge offerets situasjon sterkere. Komiteen viser
i den forbindelse til at straffeprosessloven nylig ble endret slik
at adgangen til å vedta at tiltalte skal forlate salen
under en vitneforklaring, ble utvidet av hensyn til offeret.
Komiteen vil, som i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (1997-98), understreke at straffeutmålingen for
vold mot barn, sedelighetsforbrytelser og grov voldsbruk bør skjerpes.
Også i Innst. S. nr. 168 (1997-98) om henstilling til Høyesterett
om skjerpede straffer uttalte et flertall i komiteen:
«Flertallet er enig i at straffenivået
for grove voldsforbrytelser generelt er for lavt, og at straffenivået
bør økes, f.eks for forsettlig drap og voldtekt.
En skjerping av straffenivået vil etter flertallets oppfatning
være i tråd med den alminnelige rettsfølelse
hos folk flest og vil også gi en bedre balanse mellom straffenivået
i voldssaker og straffenivået i vinnings- og narkotikasaker.»
Komiteen viser til at Regjeringens
tiltaksplan mot vold på offentlig sted inneholder 6 konkrete
områder:
– mer politiinnsats
der det er særlig fare for grov vold på offentlig
sted
– økt synlighet for politiet,
og reaksjon på alle lovbrudd
– mer formalisert samarbeid mellom
kommune, politi og frivillige
– bedre kontroll med alkoholservering,
herunder dørvaktkurs i regi av politiet
– økt kommunalt ansvar
for miljømessig opprustning av sentrum, herunder belysning,
reparasjoner, vedlikehold og reaksjoner mot tilgrising/hærverk
– iverksette tiltak mot vold som
konfliktløsning, herunder påvirkningsprogram i
fengslene, skolemegling, samt egne politikontakter for
skolene
Komiteen ser positivt på nevnte
tiltak, og viser til at svært mye av dette er i gang allerede. Komiteen understreker
at såvel økonomiske ressurser som andre former
for praktisk oppfølging vil være nødvendig
for å sikre bedre realisering av målsetningene.
Komiteen viser til tiltaksplanens
beskrivelse av allerede eksisterende tiltak mot vold. Denne inneholder
bl.a.:
– Tiltak
rettet mot barn og unge (mobbestafett, konflikthåndtering,
støtte til frivillige ungdomsgrupper mot vold)
– Voldsforebyggende arbeid i skolen
(skolemegling, politiinnsats, KRÅD)
– Tiltak mot rusmiddelmisbruk
(håndhevelse av skjenkebevillinger, rusmiddelkampanjer)
– Tiltak mot rasisme og diskriminering
(senter mot diskriminering, kontaktutvalget mellom innvandrere og
myndigheter KIM)
– Satsing i forhold til foreldrene
(foreldreveiledning, familieverntjeneste)
– Tiltak for større sikkerhet
på offentlig sted (våpenlov, dørvaktkurs,
vegbelysning)
– Vold i bildemediene (Statens
filmtilsyn og politiets volds/porno-etterforskning)
– Politiets innsats mot vold (gatevoldaksjonen,
straffesaksbehandling)
– Tiltak overfor straffedømte
(soningsprogrammer)
– Tiltak for voldsofre (voldsoffererstatning
og konfliktråd)
Komiteen ser positivt på eksisterende
tiltak, selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid for å få en
nedgang i vold og kriminalitet i samfunnet. Det er særlig
viktig å styrke offerets stilling langt bedre enn i dag
i dets møte med rettsapparat og offentlige myndigheter.
Komiteen er opptatt av at bekjempelse
av vold er en oppgave for hele samfunnet, som går på tvers
av offentlige sektorgrenser. Komiteen er derfor tilfreds med
at mange av departementene har vært med på å utarbeide
tiltaksplanen.
Komiteen er opptatt av at det
settes iverk tiltak over et vidt spekter, og at tiltakene både
må være av forebyggende art og gi reaksjoner der
et lovbrudd allerede har skjedd. Komiteen vil understreke
at mye forebyggende arbeid er av langsiktig karakter, og at det heller
ikke alltid vil være lett å måle effekten
av slike tiltak. Disse forholdene må likevel ikke føre
til at slike tiltak nedprioriteres. Komiteen mener
det er viktig at det settes inn ressurser på det som kan
kalles barns og unges normalarenaer, dvs. hjem, skole, fritidsordninger.
En innsats her kan forebygge at barn og unge utvikler seg i negativ
retning. Likeså er det viktig med et samarbeid mellom offentlige
instanser/organer, slik at man får en effektiv
og samlet innsats overfor utsatte barn og ungdommer.
Komiteen vil ellers understreke
det viktige arbeidet som Det kriminalitetsforebyggende Råd
(KRÅD) gjør. I den forbindelse vil komiteen peke
på viktigheten av at kommuner og andre instanser som arbeider med
kriminalitetsforebyggende tiltak aktivt benytter den kompetanse
KRÅD besitter.
Komiteen mener for øvrig
at en effektiv bruk av konfliktråd og skolemegling vil
være et godt virkemiddel i mange saker.
Komiteen har registrert at kriminalitetsbildet
i stadig større grad blir preget av internasjonale organiserte bander,
noe som bl.a. fremgår av Kripos rapport «Kriminalitetsbildet
1998». Denne utviklingen truer ikke bare den enkeltes trygghet,
den er i dag blant de største truslene mot nasjonal og
internasjonal sikkerhet. I europeisk sammenheng antas organisert
kriminalitet i år 2000 å utgjøre 50 pst.
av all kriminalitet i området. Komiteen understreker
at innsatsen mot disse gruppene krever økt prioritering
og vilje til å ta i bruk nye metoder for politiets arbeid,
slik at ikke myndighetene akterutseiles i forhold til stadig mer
profesjonelle og kyniske kriminelle aktører.
Komiteen merker seg at det ikke
lenger er snakk om bare internasjonal narkotikakriminalitet som hovedproblem,
men om generell organisert internasjonal kriminalitet. Organisert
kriminalitet er særlig konsentrert om lovbrudd i forbindelse
med våpenhandel, narkotika, hvitvasking av penger, menneskesmugling, sprit/sigarettsmugling,
prostitusjon, korrupsjon, eksport av stjålne biler, vinning,
ran og økonomiske forbrytelser. Narkotikaorganisasjonene
engasjerer seg i dag innenfor disse forskjellige former for kriminalitet,
og penger fra virksomheten investeres i lovlig eller tilsynelatende
lovlig virksomhet.
Komiteen understreker at det
er en alvorlig fare hvis den organiserte kriminaliteten får
innpass i ulike legale forretningsforetak.
Komiteen viser til at profesjonelle
kriminelle i større grad benytter seg av vold/trusler
for å oppnå profitt, og at grove forbrytelser
som narkotika, ran med gisseltaking, trusler om vold og våpenbruk
er blitt mer vanlige.
Komiteen viser videre til opplysninger
i Kripos’ rapport om at en vesentlig del av narkotikakriminaliteten
og den organiserte kriminaliteten i Norge styres av utenlandske
grupper eller nordmenn av utenlandsk opprinnelse. Konflikter og
kamp om markedsandeler mellom de ulike etniske miljøene
har i mange tilfeller ført til meget voldsomme sammenstøt
- også med drap til følge.
Komiteen ser meget alvorlig på utviklingen,
og viser til komiteens merknad fra i fjor, Budsjett-innst. S. nr.
4 (1998-99):
«Komiteen vil understreke betydningen av
at regelverket ikke medfører at Norge blir et fristed for
internasjonal kriminalitet grunnet overdrevet personvern. Komiteen
imøteser at en egen sak basert på Metodeutvalgets
innstilling blir forelagt Stortinget til politisk behandling så snart
som mulig i 1998.»
Komiteen forutsetter at en egen
sak om Metodeutvalgets innstilling fremlegges fra Regjeringen så tidlig som
mulig i 1999.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, ser økt
behov for internasjonalt samarbeid for å bekjempe internasjonal
organisert kriminalitet. I dag er grensene et hinder for politiet,
ikke for narkotikasyndikater, terrorister og andre kriminelle på tvers
av landegrensene. Flertallet mener derfor arbeidet med
Schengen-avtalen er viktig for Norge, og det bør satses
maksimalt på å få denne avtalen i havn
snarest mulig.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen Bondeviks arbeid med å forberede norsk politis
deltakelse i Schengensamarbeidet går videre med målsetting
om å komme med i den operative virksomheten i år
2000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil vise til at de tre sentrumspartiene
i sitt politiske grunnlag for sentrumsregjeringen understreker at
de er imot Norges tilknytning til Schengen. Disse medlemmer er
imidlertid kjent med de preferansene stortingsflertallet har i denne
saken.
Disse medlemmer er helt enig
i behovet for å ha et utstrakt samarbeid med andre land
for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, og mener
at det politifaglige internasjonale samarbeidet bør skje
på fleksible måter gjennom bilateralt samarbeid
med andre stater, noe som i særlig grad er utviklet med
de øvrige nordiske land. Disse medlemmer vil
imidlertid særlig fremheve Interpols betydning som det
mest sentrale koordinerende leddet i internasjonalt politisamarbeid,
og for Norges del det suverent viktigste og mest effektive bi- og
multilaterale politisamarbeid som Norge deltar i. Disse medlemmer vil
videre vise til at Interpol, etter at det flyttet fra Paris til
Lyon i 1989, har gjennomgått en betydelig og omfattende modernisering
og effektivisering. Organisasjonen har således utviklet
seg til å bli en tidsmessig, effektiv og fleksibel enhet
som i både Øst- og Vest-Europa får stadig
høyere anseelse for sin kriminalitetsbekjempende rolle
i hele Europa. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke
at Interpols definisjon av Europa inkluderer 45 stater, mens Schengen
ikke engang i overskuelig fremtid vil være et så inkluderende
organ. Dessuten er Interpol et verdensomspennende internasjonalt
samarbeid hvor til sammen 176 stater i dag er tilsluttet.
Komiteen viser til at kasinovirksomhet
ikke er tillatt i Norge og at lotterier bare kan avholdes til inntekt for
et humanitært og samfunnsnyttig formål. Komiteen har
merket seg at departementet vurderer de ulike hensyn vedrørende
spill på skip i norske farvann, og at virksomheten vil
bli regulert i forskrift. Komiteen er enig i at arbeidet
legges opp med henblikk på å komme frem til et
felles regelverk for spill på skip i Norden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser imidlertid
til Innst. O. nr. 9 (1994-95) vedrørende lovens stedlige
virkeområde, med unntak for norske skip som går
i rute mellom norsk og utenlandsk havn. Flertallet vurderer
dette unntaket slik at det er anledning til dispensasjon for norske
skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn, og
forutsetter at departementet ivaretar dette unntaket i utarbeiding
av midlertidige forskrifter for skip. Flertallet vil åpne
for at fordelingen av avkastningen blir som ellers mellom private,
humanitære og samfunnsnyttige formål, slik loven
bestemmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre innser at den illegale kasinovirksomheten i Norge
får større omfang. Disse medlemmer ønsker å få kasinovirksomheten
over i legale former for å hindre organisert kriminalitet.
Legal kasinovirksomhet vil sannsynlig nå et
segment i samfunnet som ikke i særlig grad vil konkurrere
med allerede innførte spill som er hjemlet i lotterilovgivningen.
Disse medlemmer ønsker
at lotterivirksomheter blir å betrakte som næring
ved blant annet å innføre kasinovirksomhet i Norge
og utvide lotterilovgivningen.
Dette vil bidra til å øke
inntjeningsmulighetene for humanitære og andre organisasjoner,
samt at arbeidsplasser blir etablert.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har
merket seg at det pr. dato finnes både utbetalingsautomater
og forskjellige former for hasardspill på norske ferger.
Denne virksomheten er det ikke gitt tillatelse til av norske myndigheter. Disse
medlemmer støtter departementets syn om at all
virksomhet uten tillatelse bør opphøre, og er
enig i at det eventuelt vil være naturlig å stille
krav om at inntekter fra spill på ferger fordeles til samfunnsnyttig
og humanitær virksomhet ifølge lovens hovedregel.
Disse medlemmer har videre merket
seg at dersom det tillates pengespill på norske ferger
til inntekt for skipet selv, er det grunn til å tro at
andre aktører vil starte opp med kasinobåter. Disse
medlemmer mener en slik utvikling ikke er ønskelig.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til avtale av 25. november 1998
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre
om statsbudsjettet for 1999.
For å styrke arbeidet mot kriminalitet
og vold foretas en påplusning på 100 mill. kroner
på politibudsjettet i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Denne bevilgningen er driftsmidler til kriminalitetsbekjempelse.
Oslo politidistrikt, som har store utfordringer på området,
vil få økte midler til denne innsatsen. Flertallet vil
i denne sammenheng også påpeke at byer, og bynære områder
f.eks. rundt Oslo, i mange tilfeller møter de samme utfordringer
i kriminalitetsutviklingen.
For å kunne øke politibemanningen
ytterligere i tiden fremover, er det særdeles viktig at
det store kullet ved Politihøyskolen som nå går
ut får jobb etter endt utdanning i juni 1999. Det er behov
for flere politifolk, og den ressursen disse representerer må utnyttes
for økt kriminalitetsbekjempelse.
Flertallet peker videre på at
Oslo Politidistrikt i dag har en rekke hovedstadsoppgaver som trekker
ressurser fra det samme budsjett som skal sikre lov og orden overfor
Oslos innbyggere. I perioder med mange statsbesøk eller
uro ved enkelte ambassader kan dette gi som resultat at Oslo Politidistrikts
muligheter til alminnelig kriminalitetsbekjempelse svekkes. Det
er derfor mulig at hovedstadsoppgavene bør holdes utenfor
Oslo-politiets ordinære budsjett, og at Oslo Politidistrikt
bør fremkomme som en egen budsjettpost.
Flertallet viser til at følgende
forslag ble fremmet i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99)
og vedtatt av Stortinget 30.november 1998:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede
politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd
i arbeidet for å redusere kriminaliteten. Regjeringen bes
vurdere å skille ut Oslo politikammer som egen post i Justisdepartementets
budsjett og at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.»
Flertallet er bekymret
for den økende trussel som voldelige kriminelle utgjør
mot politifolk og deres familier. Dette vil bl.a. være
et sentralt tema i behandlingen av Metodeutvalgets innstilling.
Flertallet fremmer sammen med
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forslag om å be
Regjeringen foreta en gjennomgang av politiets situasjon når det
gjelder bekjempelse av voldskriminalitet og vurdere tiltak som ytterligere
kan styrke politiets arbeidssituasjon og gi et bedret strafferettslig
vern for den enkelte polititjenestemann. Det skal i den forbindelse vurderes
om polititjenestemenn under gitte forutsetninger kan avgi vitneprov
for retten uten å måtte oppgi sin fulle identitet.
Når det gjelder ytterligere rettslig vern vurderes å innføre
høyere strafferammer, eventuelt også minstestraffer.
Flertallet ser med uro på at
kriminelle gjengangere og voldelige kriminelle begår ny
kriminalitet i påvente av at sakene kommer opp for retten.
Videre er det helt sentralt at tiden som går mellom pågripelse
og dom kortes ned, ved at ulike tiltak for hurtigere domstolsbehandling
søkes gjennomført.
Flertallet fremmer sammen med
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forslag om å be
Regjeringen utrede økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere,
og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk
gjerning.
Flertallet viser videre til sine
respektive partiers forslag knyttet til politi og rettsvesen, samt
frivillige organisasjoner som arbeider med kriminalitetsforebygging/rettshjelp.
Fordi disse partiers primære forslag, herunder også regjeringspartienes
primære forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99), etter Stortingets
behandling av Budsjett-innst. S. I (1998-99) har falt, fremmes herved et
subsidiært fellesforslag fra de fire partier innenfor rammeområde
5 Justis. (Øvrige tall er som foreslått i St.prp.
nr. 1 (1998-99)):
– Kap. 400
Post 70 Tilskudd økes med 1 million kroner som forutsettes
bevilget til organisasjonen Ungdom mot Vold
– Kap. 405 Lagmannsrettene post
01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner
– Kap. 410 Herreds- og byrettene
post 01 Driftsutgifter økes med 14 mill. kroner.
– Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt
Post 70 Tilskudd økes med 1 million kroner som forutsettes bevilget
til organisasjonen Kirkens Bymisjon.
– Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten
post 01 Driftsutgifter økes med 100 mill. kroner.
– Kap. 449 Statens Innkrevingssentral
post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 450 Sivile vernepliktige
post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.
– Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund
post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 470 Fri rettshjelp post
70 Fri sakførsel reduseres med 1 mill. kroner og post 72
Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 1 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (1998-99) og Arbeiderpartiets merknader vedrørende
justissektoren i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Disse medlemmer viser videre
til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet
og Høyre har gitt høyere ramme for justissektoren
enn det som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer vil
i sin fordeling av den økte rammen se justissektoren i
en helhetlig sammenheng og gjøre sine prioriteringer ut
fra dette.
Arbeiderpartiet har som målsetting å ivareta
folks trygghet for frihet fra overgrep, så vel som frihet
fra frykt. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og
demper sosiale og etniske motsetninger, vold og kriminalitet. Dette
krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning
og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller
mellom folk. I arbeidet for trygghet og rettssikkerhet utgjør
politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen en kjede der
alle ledd krever oppfølging. Videre må samarbeidet med
andre sektorer og frivillige organisasjoner stå sentralt.
Kriminalitet kan i noen grad forklares ut fra
samfunnsmessige forhold, men ikke forsvares med dette. Disse
medlemmer mener at den enkeltes behov for trygghet, lov
og orden må imøtekommes. Politiet har her en svært
viktig oppgave, og har derfor de senere år blitt tilført
store ressurser. Dette gir et godt grunnlag for at etaten blir enda
bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Arbeiderpartiet vil styrke denne innsatsen ytterligere. Det er særlig
viktig å styrke Oslopolitiet og bynære områder
i kampen mot voldskriminalitet. Disse medlemmer vil
understreke at politiet skal være synlig og tilgjengelig
i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet
til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere
i lokalsamfunnet. Det må også legges vekt på tverretatlig
samarbeid mellom politi, skole, barnevern, sosialkontor og andre. Dette
er ikke minst viktig for å hjelpe ungdom med rusproblemer
og for å forebygge rekruttering til belastede miljøer.
Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten
av det voldsforebyggende arbeid som utføres av frivillige
organisasjoner som f.eks Ungdom mot Vold.
For å styrke det forebyggende arbeidet
og for å bidra til en raskere etterforskning og oppklaring
vil disse medlemmer øke politi- og lensmannsetatens
budsjett med 60 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr.
1 (1998-99). Samtidig mener disse medlemmer at det
bør foretas en total gjennomgang av politiets arbeidsoppgaver
og ressurser for å oppnå en riktigere fordeling
mellom politidistriktene.
For å styrke rettssikkerheten legger disse
medlemmer vekt på å få en hurtigere
straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av
straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig
tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre
tilbakefall er mest effektivt når det ikke går
for lang tid fra en kriminell handling begås, til domsavsigelse
og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig
for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og
en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.
Det er i denne sammenheng viktig å iverksette tiltak for å bedre
dommerrekrutteringen. For å oppnå en raskere saksavvikling,
vil disse medlemmer derfor øke domstolenes
bevilgninger med 20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Disse medlemmer legger vekt på at
kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta
sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern.
Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede
har utviklet en kriminell løpebane, understrekes. I dette
arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i
soningen. Disse medlemmer viser her til Stortingets
signaler og vedtak i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen,
jf. Innst. S. nr. 6 (1998-99). For særlig å følge
opp ambisjonsnivået knyttet til aktivt påvirkningsarbeid
og motivasjonsarbeid med sikte på tilbakeføring
av innsatte til samfunnet og på den måten hindre
at de begår ny kriminalitet, vil disse medlemmer styrke
kriminalomsorgens budsjett med til sammen 38 mill. kroner ut over
St.prp. nr. 1 (1998-99).
På bakgrunn av Stortingets beslutning
av 30.november 1998 om netto utgiftsramme for rammeområde
5, har disse medlemmer følgende forslag
til endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99):
– Kap. 400
Justisdepartementet post 70 Tilskudd økes med 1 mill. kroner
som forutsettes bevilget til organisasjonen Ungdom mot vold.
– Kap. 405 Lagmannsrettene post
01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner.
– Kap. 410 Herreds- og byrettene
post 01 Driftsutgifter økes med 14 mill. kroner.
– Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt
post 01 Driftsutgifter økes med 30 mill. kroner, post 70
Tilskudd økes med 1 mill. kroner som forutsettes bevilget
til organisasjonen Kirkens Bymisjon. Post 72 Tilskudd til foreningen
for fangers pårørende økes med kr500
000.
– Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet
post 01 Driftsutgifter økes med 6,5 mill. kroner.
– Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten
post 01 Driftsutgifter økes med 60 mill. kroner.
– Kap. 449 Statens innkrevningssentral
post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 450 Sivile vernepliktige
post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.
– Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund
post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 470 Fri rettshjelp post
72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 1mill.
kroner.
– Kap. 474 Konfliktråd
post 01 Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det bør være en høyt prioritert oppgave å bekjempe
kriminalitet, og at denne oppgaven er sterkt forsømt av
de øvrige politiske partiene i Norge. Mange fine ord i
komitéinnstillinger kan dessverre ikke dekke over det faktum
at det ikke handles i samsvar med de mange gode ønskene. Disse
medlemmer viser til at flere forslag fra Fremskrittspartiet
det siste året om å redusere omfanget av betingede
straffer og samfunnstjeneste, og om å fjerne adgangen til å løslate
fanger før soningstiden er fullført, er blitt
nedstemt av samtlige av de øvrige partiene på Stortinget. Disse medlemmer viser
også til at et forslag om å henstille til Høyesterett
om å legge seg på et høyere straffenivå er
blitt nedstemt av samtlige av Stortingets øvrige partier. Disse
medlemmer konstaterer også at det ikke finnes tilstrekkelig
vilje blant Stortingets øvrige partier til å bevilge
tilstrekkelig med midler til å styrke politiet, og at Fremskrittspartiet
ble stående alene i Budsjett-innst. S. I ( 1998-99) om å følge
opp Politiets Fellesforbunds ønske om en bevilgningsøkning
på 280 mill. kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det trengs en radikal endring av dagens liberale kriminalpolitikk,
der det tas mer hensyn til ofrene enn til de kriminelle. En slik
endring bør innebære en kraftig opprustning av
politiet, reell fengselsstraff i stedet for betingede straffer og
samfunnstjeneste for grove tyverier, innbrudd og andre alvorligere
kriminelle handlinger, umiddelbar domsavsigelse i hurtigdomstoler
der dette er mulig, øyeblikkelig soning etter at en dom
er rettskraftig, mangedobling av straffeutmålingene, og ingen
anledning til prøveløslatelser. Disse medlemmer beklager
at alle de nedstemte forslagene fra Fremskrittspartiet de siste årene
dokumenterer at bare Fremskrittspartiet står for en slik
politikk i praktisk handling, og ikke bare i tomme ord.
For såvidt angår de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslag i St.prp. nr.
1 (1998-99).
For hvert kapittel gis innledningsvis en oversikt
over vedtatt bevilgning inneværende år pr. d.d.,
og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Post | Formål | Vedtatt budsjett 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 42 715 000 | 42 818 000 (+103 000) |
| Sum | 42 715
000 | 42 818
000 (+103 000) |
Komiteen viser til at Høyesteretts
hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring
og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål
og retningsgivende avgjørelser blir det viktigste. Høyesterett
dømmer i siste instans og er ankeinstans for avgjørelser
truffet i lavere instanser. Komiteen har merket seg
at Høyesterett arbeider for å bli en mer utadrettet
institusjon i samfunnet.
Komiteen har merket seg at virkningen
av to-instansereformen har medført en kraftig reduksjon
i antall straffesaker i Høyesterett, men at straffesakene krever
en bredere behandling enn tidligere fordi de i større grad
vil gjelde prinsipielle spørsmål. Komiteen har
videre merket seg at Høyesterett nå har anledning
til å behandle flere sivile saker.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 210 612 000 | 230 321 000 (+19 709 000) |
70 | Tilskudd | 1 137 000 | 411 000 (-726 000) |
71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 0 | 8 741 000 |
| Sum | 211 749
000 | 239 473
000 (+27 724 000) |
Komiteen sluttar seg til dei
hovudmåla som vert trekte fram for justissektoren i 1999;
redusert kriminalitet, tryggleik og rettstryggleik, openheit og
demokrati og human asyl- og flyktningpolitikk.
Komiteen ser det som spesielt
viktig at ressursane som blir sette inn vert strengt prioritert
mellom desse hovudmåla og at det blir utarbeidd resultatkrav,
som det igjen kan bli ført ein rimeleg kontroll med. Berre slik
kan politiske mål synast, og også bli vurdert.
Komiteen meiner at det førebyggjande
arbeidet blant unge bør prioriterast. Når det
gjeld problema med gatevald i Oslo er det viktig at dei frivillige
organisasjonane som arbeider blant gjengane og på gata
i Oslo blir sikra støtte. Komiteen foreslår
derfor å løyve 1 mill. kroner på kap.
400 post 70 til organisasjonen Ungdom mot Vold slik at desse kan
realisere sine prosjekt om eit eige informasjonskontor, samt ein
ungdomsstasjon i sentrum som har nattåpent og kan hjelpe ungdom
med akutte problem.
Komiteen viser elles til handsaminga
av budsjettet for Barne- og familiedepartementet når det
gjeld satsing på valdsførebyggjande tiltak, også støtte
til organisasjonane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at departementets administrasjonsutgifter foreslås øket
med 30 mill. kroner. Disse medlemmer synes de totale
driftsutgifter på ca. 240 mill. kroner er for høyt,
og foreslo i sitt alternative budsjettforslag en reduksjon på området
med 23 mill. kroner for 1999.
Disse medlemmer merker seg at
tilskuddsordninger til organisasjoner ikke innbefatter Norsk Narkotikapolitiforening
som bl.a. retter seg mot bekjempelse av narkotikaondet. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjettforslag, som et ledd i det forebyggende arbeid mot bruk
av narkotika og omsetning av narkotiske stoffer, foreslo en bevilgning
til formålet med 500000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) der det fremgår
at Høyre i sitt alternative budsjettforslag primært
gikk inn for en reduksjon på driftsposten på kap. 400
Justisdepartementet (10 mill. kroner).
Disse medlemmer viser også til
at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å støtte
Ungdom mot vold med 1 mill. kroner, slik komiteen nå også foreslår.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 109 949 000 | 116 477 000 (+6 528 000) |
| Sum | 109 949
000 | 116 477
000 (+6 528 000) |
Komiteen har merket
seg at lagmannsrettene har hatt en svak nedgang i gjennomsnittlig
saksavviklingstid de siste årene, men at den gjennomsnittlige
saksavviklingstiden samlet sett ligger langt over de mål departementet
har satt. Komiteen vil understreke viktigheten av
at den tiden som går med til behandling av sakene blir
redusert, slik at flere saker kan behandles pr. år, og
ventetiden fra en sak er ferdigbehandlet i herreds- og byretten
til den kan behandles i lagmannsretten kan reduseres. Det vil blant
annet bidra vesentlig til å redusere omfanget av varetektsfengsling.
Komiteen ønsker å styrke
budsjettet for lagmannsrettene for å oppfylle målsettingene
om kortere saksbehandlingstid, og foreslår å øke
kap. 405 post 01 med 6mill. kroner. Komiteen forutsetter
at økningen i midlene i særlig grad benyttes til å fjerne
flaskehalsene for straffesaksbehandling i Borgarting og Gulating
lagmannsrett.
Komiteen har merket seg at departementet
i 1999 vil arbeide for å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag
til ledige dommerembeter og at oppjustering av dommernes lønn
vil være et viktig bidrag til å løse
rekrutteringsproblemet. Komiteen vil understreke
viktigheten av at det nå iverksettes tiltak for bedret dommerrekruttering.
Flere av landets domstoler har problemer med å få kvalifiserte
søkere til ledige embeter. Komiteen har
merket seg departementets påpekning av at rekrutteringsproblemene
vil bli ytterligere forsterket ved reduksjon i bruk av tilkalte
og ekstraordinære dommere i lagmannsrettene. Komiteen vil
understreke viktigheten av at domstolene i fremtiden må kunne
rekruttere dommere med bred og allsidig erfaring i tillegg til god
juridisk utdannelse. Sviktende dommerrekruttering kan gå ut
over domstolenes saksavvikling og kan true rettssikkerheten og tilliten
til våre domstoler.
Komiteen viser til opplysningene
i proposisjonen om at departementet i samarbeid med Finansdepartementet
og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har foretatt en kartlegging
av tiltak som kan bedre dommerrekrutteringen. Kartleggingen har
vist at rekrutteringssituasjonen er vanskelig og at en oppjustering
av dommernes lønn vil kunne være et viktig bidrag
til å løse problemet. Komiteen har
merket seg at de nevnte departementer vil arbeide videre med hvordan
spørsmålet kan løses. Komiteen vil
understreke at det videre arbeidet må gis høy
prioritet, og forutsetter at Regjeringen på bakgrunn av
kartleggingen snarest følger opp med konkrete tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, legger
til grunn at Regjeringens forslag til budsjett for 1999 er utarbeidet
med sikte på en snarlig iverksettelse av slike tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er i tvil om det i budsjettforslaget er satt av
tilstrekkelig med midler til oppjustering av dommernes lønn
til et nivå som kan sikre bedret rekruttering. Disse
medlemmer forutsetter at departementet etter forhandlinger
med de berørte organisasjoner kommer tilbake til dette
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, dersom det er behov
for større bevilgninger for å realisere målsettingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett, jf. Budsjett-innst.
S. I (1998-99), foreslo en økning på kap. 405
med 5mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å styrke
bevilgningene til lagmannsrettene med 10 mill. kroner for å korte
ned på saksbehandlingstiden.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 676 548 000 | 726 037 000 (+49 489 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter | 73 086 000 | 79 884 000 (+6 798 000) |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 16 354 000 | 25 590 000 (+9 236 000) |
| Sum | 765 988
000 | 831 511
000 (+65 523 000) |
Komiteen har merket
seg at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i herreds- og byrettene
har vært jevnt fallende fra 1990 til 1996, men at det ble
registrert en svak oppgang i 1997, og at det spesielt er enkelte
av de største byrettene som har problemer med å nå målene
for gjennomsnittlig saksavviklingstid. Komiteen mener
at dette må få konsekvenser når departementet
fordeler midlene mellom de ulike herreds- og byrettene.
Komiteen foreslår å styrke
kap. 410 post 01 Driftsutgifter med 14 mill. kroner. Muligheten
for raskere domstolsbehandling for ungdomskriminelle og gjengangere
må gis hovedprioritet.
Komiteen viser til merknadene
under kap. 405 Lagmannsrettene vedrørende problemet med
dommerrekrutteringen, og vil påpeke at dette problemet
også gjelder herreds- og byrettene, og at det er nødvendig med
de samme virkemidlene for å løse problemet i herreds-
og byrettene som for lagmannsrettene.
Komiteen ser med uro på at
kriminelle gjengangere og voldelige kriminelle begår ny
kriminalitet i påvente av at sakene kommer opp for retten.
Videre er det helt sentralt at tiden som går mellom pågripelse
og dom kortes ned, ved at ulike tiltak for hurtigere domstolsbehandling
søkes gjennomført.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
utrede økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere,
og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk
gjerning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag, jf.
Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo å øke
kap. 410 med 38mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer viser
til at det fortsatt er en for lav oppklaringsandel i forhold til
anmeldte lovbrudd. Høyre ønsker i sitt alternative
budsjett å bedre bevilgningene til politi- og lensmannsetaten
betraktelig. Dette ville medføre flere oppklaringer og
behov for større kapasitet ved domstolene. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative
budsjett ønsket å styrke bevilgningene til herreds-
og byrettene med 20 mill. kroner for å sikre rask saksbehandling.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Rettsgebyr | 877 101 000 | 941 754 000 (+64 653 000) |
4 | Lensmennenes
gebyrinntekter | 92 967 000 | 77 665 000 (-15 302 000) |
| Sum | 970 068
000 | 1 019
419 000 (+49 351 000) |
Komiteen merker seg
at grunnsatsen for rettsgebyret foreslås økt fra
515 kroner til 530 kroner med virkning fra 1.januar 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i økningen,
men vil be Justisdepartementet undersøke i hvilken grad
størrelsen på rettsgebyret kan virke ekskluderende
for enkelte menneskers mulighet til å benytte seg av rettssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at rettsgebyrene er så høye at enkelte mennesker
ikke kan benytte seg av rettsinstansene. I en rettsstat bør
ikke gebyrene virke avskrekkende på borgere som ønsker å ta
i bruk rettsvesenet. Fremskrittspartiet foreslo derfor sitt alternative
budsjett i Budsjett-innst. S. I (1998-99) en reduksjon av rettsgebyret
til kr505. Innenfor den rammen som Stortinget nå har vedtatt
er det imidlertid ikke mulig for disse medlemmer å foreslå en
reduksjon av gebyrsatsen.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 47 098 000 | 47 744 000 (+646 000) |
| Sum | 47 098
000 | 47 744
000 (+646 000) |
Komiteen viser til
at utgiftene i stor grad er påvirket av saksmengden i domstolene,
og av hvor omfattende sakene er. Regnskapstallene for 1997 omfatter nåværende
kap. 414 Domsutgifter og kap. 466 Advokatutgifter m.m. Kap. 414
ble imidlertid i 1998 delt i to. Domsutgiftene dekker i hovedsak
kostnader for meddommere, lagrettemedlemmer, vitner og rettsvitner.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 1 137 336
000 | 1 206 687
000 (+69 351 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter | 38 471 000 | 39 346 000 (+875 000) |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 38 894 000 | 35 172 000 (-3 722 000) |
70 | Tilskudd | 3 121 000 | 3 233 000 (+112 000) |
71 | Tilskudd til Frelsesarmeens
institusjon Elevator | 3 075 000 | 3 186 000 (+111 000) |
72 | Tilskudd til Foreningen
for fangers pårørende | 410 000 | 425 000 (+15 000) |
| Sum | 1 221
307 000 | 1 288
049 000 (+66 742 000) |
Komiteen viser til at St.meld.
nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen og de signaler som behandlingen
av denne ga, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-99), gir en viktig og prinsipiell
drøfting av innhold og form på bl.a. kriminalomsorg
i anstalt. Komiteen viser til ovennevnte innstilling,
og vil i tilknytning til budsjettbehandlingen begrense seg til å framheve
noen synspunkter på enkelte sentrale spørsmål.
Kriminalomsorgens hovedmål er å gjennomføre
de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndighet eller
idømmes av domstol, og å legge forholdene til rette
for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å endre
sitt kriminelle handlingsmønster. Komiteen forutsetter
at den nye tenkningen omkring måloppnåelse, bl.a.
gjennom en sterkere og annerledes involvering fra de ansattes side,
vil medføre kostnadsstigninger på personalutvikling
og etterutdanning. Det er viktig for gjennomføringen av
St.meld. nr. 27 (1997-98), at dette kalkuleres inn i en stigende
grad etter hvert som de nye tiltak skal realiseres.
Komiteen mener det er riktig
at fengselsvesenet samarbeider med frivillige organisasjoner, stiftelser o.l.
i forsøket på å resosialisere og skape
positive nettverk for den innsatte i anstalt, i den hensikt å redusere tilbakefallsprosenten. Komiteen foreslår å øke
kap. 430 post 70 med 1 mill. kroner til tilskudd til Kirkens Bymisjon.
Midlene er forutsatt benyttet til ettervernsarbeid, jf. merknadene
under kap. 435.
Komiteen konstaterer med tilfredshet
at det i budsjettet er lagt opp til en styrking av fengselspresttjenesten. Komiteen mener
det vil være viktig at departementet har dialog med fengselsprestenes
fagforening før en evt. overfører ansvaret for fengselspresttjenesten fra
Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Komiteen konstaterer med tilfredshet
at ombygging og utvidelse ved Stavanger kretsfengsel fortsetter med
planlagt avslutning i 2002.
Komiteen viser til at Stortinget
i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen vedtok
at det skal bygges et nytt fengsel i Østfold fylke. Komiteen ber
om at forprosjektering av dette starter i 1999.
Komiteen mener at Vik hjelpefengsel
fyller en funksjon som sannsynligvis ikke uten videre vil erstattes
gjennom overføring til Bergen landsfengsel, og vil derfor
gå imot nedleggelse nå.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 4 (1997-98) der komiteen ba om en grundigere redegjørelse
for konsekvensene ved en nedleggelse av Vik og Kongsberg hjelpefengsler.
Da slik redegjørelse ikke foreligger, mener komiteen at
man på dette tidspunkt ikke har tilstrekkelig grunnlag
til eventuelt å kunne gå inn for en nedleggelse. Komiteen peker
på at en redegjørelse som nevnt eventuelt kan
gis i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen viser for øvrig
til Innst. S. nr. 6 (1998-99) der en samlet komité uttaler:
«Komiteen viser til at fengselsvesenet har
mange små anstalter. Når det gjelder vurderingen
av om de enkelte anstalter er kostnadseffektive, mener komiteen man
må vurdere kostnadene for justissektoren under ett, og
ikke isolert for den enkelte anstalt. I dette ligger det at man
ved vurdering av kostnadene ved en anstalt, også f.eks.
må se på politiets besparelser i forbindelse med
framstillinger. Komiteen forutsetter at forslag om opprettelser
eller nedleggelser av anstalter blir fremmet for Stortinget i de årlige
budsjetter, og i de rullerende planer for fengselskapasiteten.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
det syn Regjeringen uttrykker omkring intensivert likestillingsarbeid for å sikre
flere kvinner i ledende stillinger i etaten. Det er nødvendig
at forholdene legges bedre til rette slik at kvinner i større
grad søker kompetansegivende opplæring/videreutdanning,
og at forholdene på arbeidsplassene ikke favoriserer mannlige
ledere. Holdningsskapende arbeid er viktig i denne sammenheng, og
er en utfordring til alle på den enkelte arbeidsplass innen
etaten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine generelle merknader, og foreslår å øke
kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt post 01 Driftsutgifter med 30
mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Videre foreslår disse
medlemmer å øke post 72 Tilskudd til Foreningen
for Fangers Pårørende med 0,5 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil beklage at viljen til en systematisk undersøkelse
av effekten av forskjellige kriminalitetsforebyggende tiltak under
soning synes å mangle. Sammen med en nesten automatisk
prøveløslatelse etter 2/3 soning bidrar
dette, etter disse medlemmers mening, til å svekke
effekten av tiltakene som iverksettes for å forhindre ny
kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet i forbindelse med kriminalomsorgsmeldingen blant
annet foreslo at soning skal starte umiddelbart etter at en dom
er rettskraftig. Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiet konsekvent har fremmet forslag med sikte på å få saker
raskere gjennom hele strafferettskjeden, samt å oppnå en
høyere oppklaringsprosent, i tillegg til at Fremskrittspartiet
også konsekvent har foreslått en kraftig økning
av straffeutmålingene. Disse forslagene nødvendiggjør
en opprustning av fengselsvesenet, i tillegg til at en slik opprustning
også er nødvendig for å bedre de ansattes
sikkerhet og redusere faren for rømninger.
Disse medlemmer viser til at
Kriminalomsorgens Yrkesforbund i brev til justiskomiteen presiserer
at det haster med å få bygget ressursavdeling
i tilknytning til Trondheim Kretsfengsel for innsatte med alvorlige personlighetsavvik,
og disse medlemmer vil i den forbindelse minne om
at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen
foreslo å bygge en statlig behandlingsinstitusjon av fengselsliknende
karakter for behandling av personer som på grunn av strafferettslig
utilregnelighet i stedet for fengselsstraff blir dømt til
psykiatrisk behandling, og for fanger som blir psykotiske mens de
soner i fengsel. Disse medlemmer beklager at dette
forslaget ble nedstemt.
Disse medlemmer mener at det
også er behov for et eget fengsel for utenlandske statsborgere
som skal utvises etter endt soning.
Disse medlemmer kan ikke støtte
at hjelpefengselet i Kongsberg blir nedlagt. Dersom Fremskrittspartiets
kriminalpolitikk får gjennomslag vil det være behov
for flere fengselsplasser enn i dag. Også Vik Hjelpefengsel
bør opprettholdes .
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om
en økning på dette budsjettkapitlet på 40mill.
kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99), og beklager at dette
forslaget ble stemt ned av stortingsflertallet, som åpenbart
ikke ser behovet for å styrke fengselskapasiteten.
Komiteen er bekymret
for det som synes å være en tiltagende bruk av
ulovlige narkotiske stoffer innenfor fengselsmurene. Derfor har komiteen lagt
vekt på i sitt arbeid både i og utenfor landets
grenser å skaffe seg oversikt over og kunnskap om problemets
omfang og metoder for bekjempelse.
Komiteen viser til at Stortinget
flere ganger har tatt opp situasjonen med narkotika i anstaltene
og etterlyst mulige tiltak, senest ved interpellasjon fra justiskomiteens
leder den 21. januar 1998. I den forbindelsen lovte justisministeren å legge
fram en tiltaksplan snarlig og i god tid før påske. Komiteen hilser
derfor velkommen en slik plan som nå er lagt fram og oversendt
Stortinget som vedlegg til St.prp. nr. 1 (1998-99). Komiteen mener
planen gir viktige innspill til hvordan narkotikabruken kan reduseres.
Komiteen mener det er en forutsetning
for narkotikabekjempelsen at hovedinnsatsen skjer gjennom den daglige
driften av anstaltene. Dette bekreftes av erfaringene fra det arbeid
som har vært gjort gjennom mange år.
Komiteen er også klar
over de store utfordringene arbeidet med å nå målet
om narkotikafrie anstalter medfører. Forholdet og avveiningen
mellom på den ene side «hermetisering» av
fengslene med liten eller ingen kontakt med utenverdenen, og ideer
og verdier knyttet til resosialisering og rehabilitering på den annen
side, vil kontinuerlig skape dilemmaer for de ansatte og ledelsen.
Men komiteen mener det er nødvendig for
fengselsvesenet å leve med denne problematikken i bevissthet
om å gjøre det som gagner samfunnet og den enkelte
innsatte. Komiteen mener derfor at lovverket i nødvendig
grad må endres for å gi rom til de tiltak som
anstaltene trenger i sin daglige drift.
Komiteen slutter seg til delplanens
beskrivelse av narkotikaproblemet og dets omfang. Det er også komiteens mening
at rusmisbruk i fengslet i stor grad virker negativt på fangemiljøet
og at det reduserer den generelle sikkerhet for innsatte og ansatte.
Aktivitetstiltak og rehabiliterende tiltak får ikke tilsiktet effekt,
og kontakten mellom innsatte og ansatte vanskeliggjøres.
Dessuten fører bruken til press på medinnsatte
til å bringe stoff med inn i anstalten etter permisjon,
samt at det lett resulterer i at innsatte pådrar seg gjeld
under soning. Men ikke bare medfanger blir brukt for å bringe
stoff inn i anstalten; også tjenestemenn, besøkende
og andre blir utsatt for press. Trusler og faren for represalier
fra personer i narkotikamiljøet vil øke dersom
bruken av rusmidler får utvikle seg.
Komiteen er enig med departementet
i at det regelverk vi har i dag ikke trenger omfattende endringer
for å være tilpasset dagens og morgendagens situasjon.
Regelverket gir kontrollmuligheter, og det dreier seg først
og fremst om å utnytte de muligheter som eksisterer. Men komiteen understreker
samtidig at noen nødvendige kontrolltiltak for å forsterke
narkotikabekjempelsen vil trenge hjemmel i regelverket før
de kan tas i bruk.
Komiteen er positiv til at det
tas i bruk en prøveordning med narkotikahund også i
søk på person. Dette vil kunne avsløre
narkotika, men også virke preventivt i miljøet. Komiteen ser
det kan være behov for å ha mulighet til kroppslig å visitere
besøkende - samme adgang som politi og tollvesen har i
dag. For rehabilitering av innsatte er det imidlertid også viktig å sørge for
at besøkende ikke vegrer seg for å komme. Komiteen støtter
derfor at det ikke åpnes for tvangsvisitering, men at vedkommende
ved nekting ikke får gjennomføre besøket,
eller det må finne sted med glassvegg. Komiteen slutter
seg også til at adgangen til å kreve urin- og
utåndingsprøve av innsatte må utvides,
og det samme for bruk av spesialtoalett. Komiteen kan
ikke se at dette er tiltak som er så belastende for den
innsatte at det må kreves konkret, begrunnet mistanke.
Når det gjelder telefonkontroll ber komiteen om
at det vurderes ordninger, f.eks. adgang til å ta opp samtaler
på bånd, som sikrer at kontrollen kan være
like god uavhengig av hvilket språk som blir brukt.
Komiteen peker som departementet
på at et lovforslag som gir forbedrede muligheter til å avsløre
narkotikamisbruk, også må omfatte adgang til å avsløre ulovlig
bruk av dopingpreparater.
Med bakgrunn i vurderingene i den framlagte «Delplan
om forsterket kontrollinnsats», ber komiteen om
at departementet så snart som mulig fremmer forslag til
lovhjemler som sikrer effektive tiltak for å bekjempe narkotika
i fengslene.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
2 | Arbeidsdriftens
inntekter | 39 682 000 | 39 194 000 (-488 000) |
3 | Andre inntekter | 10 457 000 | 10 718 000 (+261 000) |
| Sum | 50 139
000 | 49 912
000 (-227 000) |
Komiteen mener inntektsforslaget
på kap. 3430 post 02 nå gir et riktigere bilde
av forventet inntekt, idet det er brakt så vidt mulig i
overensstemmelse med arbeidsdriftens faktiske inntektsnivå.
På post 03 forventes det inntekter
ved salg av tjenesteboliger, men det er ikke klarlagt når
salget finner sted. Dette, sammen med usikkerheten omkring salgssum
på det tidspunkt salget finner sted, gjør at komiteen mener
det er riktig ikke å bokføre en nokså usikker
sum som inntekt i budsjettet.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 69 409 000 | 73 715 000 (+4 306 000) |
| Sum | | 73 715
000 (+4 306 000) |
Komiteen har merket seg KRUS’ hovedmål
om å tilrettelegge undervisningstilbudet og tilføre
kriminalomsorgens tilsatte kunnskaper, ferdigheter og holdninger
slik at de får et godt grunnlag til å utføre
sine arbeidsoppgaver i tråd med kriminalomsorgens mål
og verdier. Komiteen slutter seg til dette hovedmålet, og
vil i den forbindelsen peke på de nye utfordringene som
blir pålagt kriminalomsorgens ansatte i innstillingen til
kriminalomsorgsmeldingen (St.meld. nr. 27 (1997-98) og Innst. S.
nr. 6 (1998-99)). Komiteen mener det på den
bakgrunnen er naturlig å ha en gjennomgang av utdanningstilbudet,
hvor det blir vurdert om det bør være mer omfattende,
legges opp bredere og med muligheter til spesialisering. En mulig
høgskolemodell bør også vurderes. Arbeidet
bør skje i samarbeid med de ansattes organisasjoner.
Komiteen har merket seg at det
tas opp 100 nye aspiranter, som skal dekke opp forventet avgang
i sikkerhetstjenesten og undertall på tilsatte med etatsutdannelse. Komiteen forventer
at man for neste opptak tar høyde for eventuelt behov for
flere ansatte som følge av kriminalomsorgsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er et behov for å utdanne flere fengselsbetjenter,
og at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslo å øke
kapitlet med 10mill. kroner.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 104 961 000 | 110 644 000 (+5 683 000) |
| Sum | 104 961
000 | 110 644
000 (+5 683 000) |
Komiteen er fortsatt
bekymret over det store antall dømte som begår
nye forbrytelser og henviser i denne forbindelse til Innst. S. nr.
6 (1998-99), jf. St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen. Komiteen understreker
at kriminalomsorgen retter søkelyset mot individualpreventive
virkninger av straffen og sørger for et innhold i hverdagen
under soning og i løslatelses- og tilsynsfasen som gjør
risikoen for tilbakefall til ny kriminalitet lavest mulig. Komiteen legger
vekt på at oppfølgningen fra KIF i tilsynsperioden
skal bygge på individuelle behov og forutsetninger, der
viljen til å bryte med kriminaliteten og ta ansvar for
eget liv skal understøttes.
Komiteen har merket seg at prøveprosjektet
med promilleprogram i fire fylker skal fortsette i 2 år
fra 28.juni 1998 og at «erfaringen med ordningene i prøvefylkene Østfold,
Buskerud, Rogaland og Sør-Trøndelag er gode». Komiteen ville ønsket
en noe mer inngående beskrivelse av resultatene fra promilleprogrammet,
og ber om en vurdering av om det er grunnlag for en raskere utvidelse
av programmet.
Komiteen mener det er viktig å styrke
ettervernet og oppfølgningen av de som slipper ut fra fengsel. Komiteen viser
til den gode jobb som flere av de frivillige organisasjonene gjør
overfor de som har endt soning. Komiteen har spesielt
merket seg det oppofrende og vellykkede arbeide som utføres
i regi av Kirkens Bymisjon, og viser til at komiteen går
inn for å øke tilskuddet til det ettervernsarbeidet
organisasjonen står for med 1 million kroner på kap.
430 post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine generelle merknader og foreslår å øke
kap. 435 Kriminalomsorg i frihet post 01 driftsutgifter med 6,5
mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen (Innst.
S. nr. 6 (1998-99) foreslo å innføre en ordning med
en fast tilsynsperiode på minst tre måneder for fanger
som har sonet mer enn en måneds fengsel, og at Fremskrittspartiet
i Budsjett-innst. S. I (1998-99) foreslo å øke
budsjettet for Kriminalomsorg i frihet med 10mill. kroner. Dette
forslaget, som ville medført en bedre kontroll med fanger
som er sluppet ut på prøve og med kriminelle som
er dømt til betingede straffer, ble nedstemt av stortingsflertallet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt primære budsjettalternativ
foreslo å øke bevilgningen til Kriminalomsorg
i frihet med 3 mill. kroner.
I Høyres alternative budsjett ble for øvrig
også bevilgningen på kap. 430 post 70 til Kirkens
Bymisjon foreslått styrket med 1 mill. kroner til ettervernsarbeid, noe
som nå støttes av hele komiteen, jf. merknadene under
kap. 430.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 4 759 002
000 | 5 080 565
000 (+321 563 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter | 71 327 000 | 20 779 000 (-50 548 000) |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 230 776 000 | 215 129 000 (-15 647 000) |
| Sum | 5 061
105 000 | 5 316
473 000 (+255 368 000) |
Komiteen mener at
den styrkede innsatsen for politiet de siste årene må videreføres,
slik at etaten kan bli bedre i stand til å forebygge og
bekjempe kriminalitet.
Komiteen har merket seg at det
er igangsatt et arbeid med gjennomgang av politiets totale ressurser og
oppgaveløsning og ber departementet om å bli orientert
på en egnet måte. Komiteen er opptatt
av at dette arbeidet skal bidra til en riktigere fordeling av ressursene
mellom politidistriktene.
Komiteen er enig i de prioriterte
hovedområdene for innsats fra politi- og lensmannsetaten
i forebygging og kriminalitetsbekjempelse, og at ekstra stor vekt
legges på bekjempelse av voldskriminalitet. Det vises i denne
sammenheng til Regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av vold
på offentlig sted og komiteens merknader
til denne ovenfor under pkt. 3.3. Komiteen er tilfreds
med at Oslo politidistrikt, som har store utfordringer på området,
vil få økte midler til denne innsatsen. Komiteen vil
i denne sammenheng også påpeke at byer, og bynære
områder f.eks. i Oslo-området, i mange tilfeller
møter de samme utfordringer i kriminalitetsutviklingen.
Komiteen merker seg for øvrig
at departementet legger til grunn at vinningskriminalitet, som rammer folk
flest, skal reduseres gjennom forebyggende tiltak og en effektiv
pådømmelse og straffegjennomføring. Politiet
bør her prioritere etterforskning mot de mest aktive kriminelle
og gjengangerne.
For det forebyggende arbeidet generelt vil komiteen understreke
og gjenta at politi- og lensmannsetaten skal være synlig
og tilgjengelig i nærmiljøet. Omorganiseringer
må vurderes nøye opp mot målsettingen
om et desentralisert politi, og operative enheter må ikke
legges ned slik at tilgjengeligheten for folk flest blir forverret.
Det må tas hensyn til lokale forhold og folks trygghet
skal stå i sentrum. Komiteen mener at de
folkevalgte organer i kommunene må inviteres til å delta
i det lokale utviklingsarbeidet når det gjelder omorganisering
og grensereguleringer i politidistriktene, og gis mulighet til å uttale
seg om de endelige forslag.
I tillegg til det forebyggende arbeidet vil komiteen vektlegge
betydningen av en effektiv straffeforfølgning som innebærer økt
oppdagelsesrisiko, effektiv etterforskning og rask oppklaring og
iretteføring av saker.
Komiteen merker seg det nødvendige
arbeidet som pågår for videreutvikling og effektivisering
av politi- og lensmannsetaten, og understreker målsettingen
om å frigjøre ressurser til å styrke
den utadrettede og direkte kriminalitetsbekjempende virksomhet.
Eksisterende ressurser må utnyttes
best mulig med en godt planlagt tjeneste, bedret samarbeid innad
i, og mellom politidistriktene, og videreutvikling av vaktsamarbeidsordninger.
Komiteen ser at kriminalitetsutviklingen
stiller strengere krav til det politioperative materiellet, og legger
stor vekt på at den enkelte tjenestemann skal ha tilgang
til utstyr som gir nødvendig sikkerhet ved utførelse
av tjenesten.
Komiteen merker seg at Regjeringen
legger stor vekt på internasjonalt politisamarbeid for å møte
trusselen som organisert grenseoverskridende kriminalitet innebærer.
Komiteen er opptatt av å bedre
tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder
som har hatt vansker med rekrutteringen over mange år og
imøteser evalueringen av prøveordningen med stipend
til politihøgskolestudentene. Komiteen har
for øvrig merket seg at virkemiddelordningen for Nord-Norge,
som ifølge evaluering ikke har gitt tilfredsstillende resultat,
er avviklet i 1998.
Komiteen ser positivt på at
en har en aktiv holdning til likestilling i politi- og lensmannsetaten
med bl.a. handlingsplan og etablering av kvinnenettverksgrupper. Komiteen mener
det fortsatt kan skje forbedringer, og ber om at dette vurderes
i forhold til bl.a. etter- og videreutdanning og karrieremuligheter
og utarbeiding av likestillingsplaner for hvert enkelt politidistrikt.
Komiteen vil igjen påpeke
utfordringen når det gjelder rekruttering av tjenestemenn
med flerkulturell bakgrunn til etaten.
Komiteen vil vise til tidligere
uttalelser om at nærpolitiet skal beholdes, og understreker
at det ikke er noen endret holdning til dette. Operative tjenestesteder og
lokale lensmannskontor integrert i lokalsamfunnet, vil etter komiteens oppfatning
gi det beste utgangspunktet for at politiet blir en del av det lokale
nettverket gjennom tverretatlige tiltak for å forebygge
og bekjempe kriminaliteten. Som følge av dette mener komiteen at
lokale myndigheter må trekkes med i arbeidet med utviklingen
av politi- og lensmannsetaten.
Komiteen mener de økte
bevilgningene som er gitt til politi- og lensmannsetaten de senere årene
forplikter etaten til selv å sette fokus på hvordan
ressursene fordeles og brukes. Komiteen er kjent
med at valg av tjenesteordninger er avgjørende for kostnaden ved å drive
polititjenesten, og mener det er behov for en vurdering av hvorvidt
helkontinuerlig tjeneste er den riktige løsningen ved alle
de mindre tjenestestedene som har dette i dag.
Komiteen er kjent med at Justisdepartementet
har som siktemål å fremme forslag om ny politistasjon
på Grünerløkka/Carl Berners
plass i Oslo i budsjettproposisjonen for år 2000. I den
forbindelse arbeides det aktivt med å utarbeidet prosjektgrunnlaget.
Departementet er i samarbeid med Oslo politidistrikt i sluttfasen
når det gjelder fastsetting av stasjonens arealbehov. Det
opplyses at godkjent romprogram vil bli oversendt Statsbygg ca.
1.desember 1998. Komiteen viser til at Statsbygg
da vil ha nødvendig tid til å utarbeide byggeprogram,
kostnadsoverslag m.m. før fristen for innspill til statsbudsjettet år
2000. Komiteen har fått opplyst at Stortingets
bevilgning fra 1997 på 2 mill. kroner vil bli benyttet
i forbindelse med Statsbyggs prosjektering i 1999.
Komiteen peker videre på at
Oslo Politidistrikt i dag har en rekke hovedstadsoppgaver som trekker
ressurser fra det samme budsjett som skal sikre lov og orden overfor
Oslos innbyggere. I perioder med mange statsbesøk eller
uro ved enkelte ambassader kan dette gi som resultat at Oslo Politidistrikts
muligheter til alminnelig kriminalitetsbekjempelse svekkes. Det
er derfor mulig at hovedstadsoppgavene bør holdes utenfor
Oslo-politiets ordinære budsjett, og at Oslo Politidistrikt
bør fremkomme som egen budsjettpost.
Komiteen viser til at Stortinget
30.november 1998 fattet vedtak som ber Regjeringen vurdere å skille ut
Oslo politikammer som egen post i Justisdepartementets budsjett,
samt at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.
Komiteen er bekymret for den økende
trussel som voldelige kriminelle utgjør mot politifolk
og deres familier. Dette vil bl.a. være et sentralt tema
i behandlingen av Metodeutvalgets innstilling, og vil også bli behandlet
i forbindelse med Dokument nr. 8:8 (1998-99) om en handlingsplan
for å øke sikkerheten for polititjenestemenn.
For å bedre situasjonen fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
foreta en gjennomgang av politiets situasjon når det gjelder
bekjempelse av voldskriminalitet og vurdere tiltak som ytterligere
kan styrke politiets arbeidssituasjon og gi et bedret strafferettslig
vern for den enkelte polititjenestemann.
– Det vurderes
i den forbindelse om polititjenestemenn under gitte forutsetninger
kan avgi vitneprov for retten uten å måtte oppgi
sin fulle identitet.
– Når det gjelder ytterligere
rettslig vern vurderes å innføre høyere
strafferammer, eventuelt også minstestraffer.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Oslo Politidistrikt ivaretar flere riksdekkende funksjoner,
jf. svar fra departementet på spørsmål
20 fra komiteen (vedlegg 1). Det fremgår av departementets
svar at ressurstildelingen til Oslo politidistrikt foretas ut fra
en helhetsvurdering der distriktets riksdekkende oppgaver er ett
av flere momenter som tillegges vekt. Flertallet legger
dermed til grunn at man også ved budsjett-tildelingen for
1999 vil ta hensyn til det merarbeid disse oppgavene påfører Oslo
politidistrikt.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å øke
kap. 440 post 01 Driftsutgifter med 100 mill. kroner til kriminalitetsbekjempelse. Dette
flertallet viser i den forbindelse til komiteens merknader
ovenfor om behovet for økte driftsmidler til Oslo politidistrikt,
byer og bynære områder f.eks. rundt Oslo.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine generelle merknader, og foreslår å øke
kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter med 60
mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det fortsatt er en urovekkende økning
av flere typer kriminalitet i Norge, spesielt alvorlig vold, narkotika
og sedelighetskriminalitet. Samtidig er det en begynnende etablering
av organiserte kriminelle miljøer i Norge. Selv om forebygging
gjennom satsning på familier og skole er viktig, krever
situasjonen også økt satsning på politi-
og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener at dette
er avgjørende for å sikre bedre kontakt mellom politiet
og befolkningen, et mer synlig politi og en rask oppklaring av forbrytelser. Disse
medlemmer viser også til at de frie driftsmidlene
til politiet går ned i 1999 i en situasjon hvor politimesteren
i Oslo uttaler at det trengs 400 nye stillinger til Oslo-politiet.
Disse medlemmer vil påpeke
at fordelingen av ressursene må vurderes ut fra hvor behovet
er størst. Omfanget av kriminaliteten er langt større
i hovedstaden enn i resten av landet. Dessuten styres ofte kriminelle
miljøer fra Oslo, og det vil derfor være god kriminalpolitikk
for hele landet å satse på Oslo-politiet. Disse
medlemmer ønsker derfor å gi Oslo en særlig
prioritet, og en identifisering av hovedstadsoppgavene, og viser
til Stortingets vedtak 30.november 1998.
Disse medlemmer viser videre
til forslaget om 20 mill. kroner til rene miljøtiltak innenfor
politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener
at innenfor et trangt budsjett bør ikke disse tiltakene
prioriteres, og anbefaler derfor at denne bevilgningen prioriteres
til andre formål innenfor kap. 440.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at det ikke er samsvar mellom Regjeringens uttrykte ønske
om å ta et krafttak for å bekjempe kriminaliteten
og de midlene som stilles til rådighet til politi- og lensmannsetaten.
I samsvar med de prioriterte ønskene fra Politiets Fellesforbund
foreslo derfor Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1998-99) å styrke
politiet med 250 nye politi- og lensmannsbetjentstillinger, 50 stillinger
med påtalekompetanse og 100 administrative stillinger.
I tillegg foreslo Fremskrittspartiet en kraftig oppjustering av
bilparken. Til sammen foreslo Fremskrittspartiet å styrke
politiet med 280 mill. kroner. Disse medlemmer beklager at
ingen andre partier ønsket å styrke politiet tilsvarende.
Disse medlemmer vil innenfor
de alt for snevre rammene som Stortinget har vedtatt for justissektoren foreslå å øke
kapitlet med 100 mill. kroner, jf. flertallets merknad ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett har en økt
satsing til politiets frie midler på 170 mill. kroner inkludert omdisponering
av 20 mill. kroner innenfor kap. 440.
Disse medlemmer viser til politiforeningenes ønske
om 150 mill. kroner til driftsutgifter og 130 til investeringer,
bl.a. i bilpark. Disse medlemmer vil for 1999 prioritere
midler til drift til bekjempelse av kriminalitet, og viser i den
forbindelse til flertallets forslag ovenfor. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 123 080 000 | 139 776 000 (+16 696 000) |
| Sum | 123 080
000 | 139 776
000 (+16 696 000) |
Komiteen har merket
seg at departementets utredningsarbeid med personalplan for politiet
frem mot år 2005 pågår, og at departementet
er opptatt av at opptaket av nye studenter må holdes på et
moderat nivå inntil konklusjonen på utredningsarbeidet
foregår. Komiteen er enig i at en bør
unngå å utdanne for mange politikvinner og menn,
men vil peke på at det også er en risiko for å utdanne
for få mennesker med politifaglig kompetanse. Komiteen påpekte
i forrige budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98))
at man ikke kan se bort fra at avgangen fra politiyrket til sivile
yrker vil kunne fortsette eller øke, og dermed forsterke
behovet for flere høyskoleutdannede politifolk. Komiteen mener
at med den høye kvaliteten på denne utdannelsen,
er en slik avgang - av en viss størrelse - ikke ønskelig. Komiteen forutsetter
at den høye kvaliteten på undervisningen sikres,
slik at skolen er i stand til å gi et fullgodt studietilbud
til studentene.
Komiteen mener det er viktig
at forholdene på skolen fysisk legges til rette for best
mulig opplæring, både i teoretiske og praktiske
fag. Komiteen er kjent med at lokalene på skolen
i Oslo gir begrensede treningsmuligheter, og ber departementet vurdere
muligheten for å bedre forholdene.
Komiteen viser til at Stortinget,
jf. vedtak 30. november 1998, har bedt Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 1999, legge frem forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede
politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd
i arbeidet for å redusere kriminaliteten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at med disse partiers vilje til å satse
på en langt bedre bemannet og mer effektiv politi- og lensmannsetat
vil behovet for høyskoleutdannede politifolk øke
tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at politihøgskolestudentenes organisasjoner i flere år
har påpekt det urimelige i at det ikke gis noen former
for kompensasjon i form av stipend eller lønn for det farefulle
politiarbeidet som studentene i praksis utøver i praksisåret. Disse
medlemmer deler denne vurderingen, og vil be departementet utforme
en ordning som gir en fornuftig kompensasjon slik at denne ordningen
kan begynne å virke fra høstsemesteret 1999. De
nødvendige bevilgningene kan departementet komme tilbake
til i det reviderte budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre konsentrerer
budsjettmidlene innenfor politisektoren om midler til drift, samt å opprette
maksimalt antall politistillinger, slik at alle studenter ved Politihøgskolen
sikres jobb.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 52 462 000 | 58 115 000 (+5 653 000) |
| Sum | 52 462
000 | 58 115
000 (+5 653 000) |
Komiteen er enig i
de utfordringer og hovedmål påtalemyndigheten
har satt seg for å redusere kriminaliteten i Norge. Komiteen ser
klart behovet for et godt samarbeid mellom statsadvokatene og påtalemyndigheten
i politiet for at det skal oppnås en høyere kvalitet
og effektivitet i politiets straffesaksarbeid. Komiteen har
merket seg etatens vektlegging av ledelsesutvikling og opplæringstiltak.
Komiteen er tilfreds med at det
settes strenge og realistiske frister for statsadvokatenes og Riksadvokatens
saksbehandlingstid.
Komiteen merker seg at det fremdeles
er et stort behov for å holde seg à jour med rettsutviklingen
i Europa, spesielt i forhold knyttet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Komiteen vil igjen påpeke
at det viktigste med to-instansreformen er rettssikkerheten. Komiteen er imidlertid
også oppmerksom på det merarbeid som er påført
statsadvokatene i forbindelse med reformen, og er bekymret for den
forlengede saksbehandlingstid, spesielt i forhold til de alvorligste
sakene. Komiteen vil understreke nødvendigheten
av at Justisdepartementet følger situasjonen nøye.
I den forbindelse har komiteen merket seg at den
bebudede vurderingen av jurisdiksjonsområdet til Hedmark
og Oppland og Oslo statsadvokatembeter fremdeles ikke er foretatt. Komiteen forutsetter
at dette arbeidet nå gis prioritet.
Ellers er komiteen innforstått
med at den økte arbeidsmengde pga. to-instansreformen også i
1999 gjør en styrking av driftsbudsjettet nødvendig.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 3 662 000 | 3 793 000 (+131 000) |
| Sum | 3 662
000 | 3 793
000 (+131 000) |
Komiteen vil vise til at Regjeringen
har som mål å ha en effektiv håndhevelse
av disiplinære saker. Komiteen er enig i
dette, og vil derfor støtte Regjeringens intensjon om ytterligere å redusere
tidsrommet mellom den straffbare handling og pådømmelse.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 101 574 000 | 109 066 000 (+7 492 000) |
| Sum | 101 574
000 | 109 066
000 (+7 492 000) |
Komiteen har merka seg at ein
vesentleg større del av krava enn venta må tvangsinndrivast
også i 1998.
Komiteen ber om at departementet
også i året 1999 følgjer utviklinga og
eventuelt kjem attende med forslag til tiltak.
Komiteen foreslår å redusere
kap. 449 post 01 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet foreslo i sitt primære budsjettalternativ
at driftsutgiftene skulle forbli uendret på 1998-nivå ved å redusere
kapittelet post 01 med 6mill. kroner, slik hele komiteen nå går
inn for.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmet forslag
om å redusere bevilgningen på kap. 449 post 01
med 5 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 230 673 000 | 250 863 000 (+25 590 000) |
| Sum | 230 673
000 | 250 863
000 (+25 590 000) |
Komiteen vil i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 83 (1997-98) drøfte endringer
i lov av 19.mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste
av overbevisningsgrunner, men konstaterer samtidig at den prosentvise
andelen av de som søker fritak har gått noe ned
fra 1996 til 1997. Komiteen har videre merket seg
at ordningen med sivil verneplikt i utlandet har blitt igangsatt
fra 1998.
Komiteen har videre registrert
at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (1995-96) og
Innst. S. nr. 177 (1995-96) ved å foreslå å bruke
sivile vernepliktige til samfunnsnyttige oppgaver som blant annet
forebygging av vold og mobbing blant ungdom.
Komiteen foreslår å redusere
bevilgningen på kap. 450 post 01 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
dette kapittelet, som omfatter personer som av samvittighetsgrunner
ikke kan avtjene militær verneplikt, for kostnadskrevende.
Administrasjonen utgjør 70 årsverk og administrerer
i overkant av 2000 mannskaper. Antall søknader har gått
ned fra 1996 til 1997. Disse medlemmer ønsker å fryse
utgiftene på 1998-nivå, og er ikke positive til å være
med på en økning på 25 mill. kroner som
foreslått i St.prp. nr. 1 (1998-99). Fremskrittspartiet
foreslo derfor i sitt alternative budsjettforslag en reduksjon på kr25000000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer reagerer
på at budsjettet til siviltjeneste har fått en
kraftig økning samtidig som forsvarsbudsjettet, og derigjennom
bevilgningen til militærtjeneste, reduseres kraftig. Disse
medlemmer viser videre til at søknadsmengden har
gått ned fra 1996 til 1997og den sivile tjenestetiden har
blitt kortere. Høyre ønsket derfor i sitt alternativ å redusere
bevilgningen til kap. 450 med 25 mill. kroner i forhold til forslaget
i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Inntekter
av arbeid | 65 553 000 | 65 553 000 (0) |
2 | Salgs- og
leieinntekter | 347 000 | 356 000 (9 000) |
| Sum | 65 900
000 | 65 909
000 (+9 000) |
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har hevet godtgjøringssatsen som belastes oppdragsgivere
for sivile vernepliktige med 10 kroner pr. dag, fra 120 kroner til
130 kroner. Komiteen har ingen merknader til dette.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 27 077 000 | 28 491 000 (+1 414 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter | 3 205 000 | 4 320 000 (+1 115 000) |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 5 075 000 | 6 947 000 (+1 872 000) |
71 | Tilskudd til
frivillige organisasjoner i redningstjenesten | 4 500 000 | 4 500 000 (0) |
72 | Tilskudd til nød-
og sikkerhetstjenesten ved kystradioene | 52 000 000 | 52 000 000 (0) |
| Sum | 91 857
000 | 96 258
000 (+4 401 000) |
Komiteen viser til det viktige
arbeidet redningstjenesten står for når det gjelder å redde
liv og helse ved akutte ulykker. Komiteen viser videre
til at redningstjenesten, som er organisert som et samvirke mellom
en rekke offentlige etater og frivillige organisasjoner, har hatt
en sterk økning i antall redningsaksjoner. Komiteen er
derfor tilfreds med at departementet prioriterer videreutvikling
og effektivisering av tjenesten.
Komiteen har videre merket seg
at departementet har stilt i bero samlokaliseringen av Bodø radio
og Hovedredningssentralen for Nord-Norge inntil Telenor har lagt
fram sitt forslag til hvordan redningstjenesten med ny teknologi
kan drives mer rasjonelt i fremtiden. Komiteen har
ingen innvendinger til dette.
Komiteen er enig i at det etter
enkelte redningsaksjoner kan være aktuelt å reise
refusjonskrav hvis redningsaksjonen må iverksettes på grunn
av grov uaktsomhet hos dem som blir bistått. Komiteen viser
til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) der en innstramming av praksis
mht. refusjonskrav ble støttet av en samlet komité og
forutsetter at en slik innstramming nå er iverksatt. Komiteen vil
likevel understreke at listen for å reise slike refusjonskrav
ikke må legges så lavt en kvier seg for å tilkalle
hjelp i en nødssituasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at
Stortinget i Innst. S. nr. 104 (1997-98) ba om at det ble foretatt
en avklaring om etablering av et fond eller annen finansieringsordning
for søk etter omkomne på havet i forbindelse med
fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet konstaterer
at Regjeringen ikke har foretatt de nødvendige avklaringer
slik Stortinget ba om i sitt vedtak. I stedet legges det opp til
ytterligere utredningsarbeid. Flertallet mener det
er meget uheldig at dette arbeidet trekker ut i tid, og forutsetter
at Regjeringen nå tar dette på alvor og bestreber
seg på å få fortgang i det videre arbeidet slik
at en endelig avklaring kan foreligge så tidlig som mulig
i 1999.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet er kjent med det arbeidet som departementet
har igangsatt på bakgrunn av de vedtak Stortinget fattet
i Innst. S. nr. 104 (1997-98). Et endelig utkast til forslag for
hvordan det kan etableres en finansieringsordning for søk
etter omkomne på havet bør etter disse
medlemmers mening legges fram for Stortinget innen utgangen
av 1999.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 104 326 000 | 118 191 000 (+13 865 000) |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 6 169 000 | 6 292 000 (+123 000) |
| Sum | 110 495
000 | 124 483
000 (+13 988 000) |
Komiteen har merka seg at Registereininga
i Brønnøysund har fornya alle registreringssystema. Komiteen vil
like fullt understreke at det er viktig at systema blir vidare utvikla
og teknisk betra for å takle utfordringane slike system
står overfor ved inngongen til år 2000.
Komiteen foreslår å redusere
løyvinga på kap. 462 post 01 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt primære budsjettalternativ
foreslo å redusere bevilgningen på kap. 462 post
01 med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (1998-99).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 10 786 000 | 11 297 000 (+511 000) |
| Sum | 10 786
000 | 11 297
000 (+511 000) |
Komiteen understreker Datatilsynets
hovedmålsetting som er å ivareta og styrke personvernet.
Målsettingen kan imidlertid lett få ulikt innhold
alt etter hvem som bruker formuleringen. Derfor er det viktig med
en presisering som viser hva Datatilsynet mener når begrepet
brukes. Personvernet kan defineres som lover, normer og tiltak som
ivaretar de interessene enkeltmenneskene har i å kontrollere
hvordan opplysninger om dem selv blir innhentet og brukt. Personvern
innebærer regler om beskyttelse av det enkelte menneske. Komiteen vil
understreke betydningen av personvernet i et nasjonalt og globalt
perspektiv der vi i økende grad legger igjen «spor» gjennom
bruk av ulike typer kort og registreringer.
Komiteen merker seg spesielt
at Datatilsynet har prioritert som ett av sine resultatmål
for 1999 at de skal starte forberedende arbeid for innføring
av ny personopplysningslov. Med de endringer som skal gjøres
i dagens regelverk, vil det nye personvernregelverket være
tilpasset det som gjelder i EU. Lovutkastet medfører at
hovedtyngden av Datatilsynets arbeid i fremtiden flyttes fra forhåndskontroll
i form av konsesjonsbehandling, til etterfølgende kontroll
i form av tilsynsarbeid, informasjon og oppfølging av brudd
på regelverk. Komiteen understreker viktigheten
av at Datatilsynet utnytter ressursene slik at det blir en god balanse
mellom arbeid i forhold til dagens regelverk og utviklingsarbeid
tilknyttet ny personopplysningslov.
For øvrig mener komiteen at
selv om kompleksiteten er økende i sakene Datatilsynet
har til behandling, er det viktig at saksbehandlingstiden ikke forlenges
ut over målet på 6 uker.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke
Datatilsynets viktige arbeid for å ivareta og styrke personvernet. Disse
medlemmer viser til at Datatilsynet vil få stadig
nye oppgaver i forbindelse med forslaget til ny personopplysningslov
og i forbindelse med Schengenavtalen. Videre er datateknisk kompetanse
etterspurt i arbeidsmarkedet, og Datatilsynet trenger ressurser
for å skaffe seg og beholde nødvendig kompetanse. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
hvor det ble foreslått å styrke bevilgningen til
Datatilsynet med 1 mill. kroner for bedre å ivareta disse
oppgavene.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 22 793 000 | 23 625 000 (+832 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter | 3 931 000 | 4 073 000 (+142 000) |
| Sum | 26 724
000 | 27 698
000 (+974 000) |
Komiteen er tilfreds med at Regjeringsadvokaten langt
på vei har nådd sitt hovedmål og sine
delmål. Det fremgår av proposisjonen at svar på juridiske
forespørsler gis innen 3 uker og at embetet arbeider aktivt for å få sakene
raskt opp for domstolene.
Komiteen merker seg at flere
av rettssakene har stor økonomisk og prinsipiell betydning
for staten, og at de øker i omfang og tyngde. Komiteen har
forståelse for at størrelsen på sakene,
og det store antall rettssaker for advokatene har medført
enkelte forsinkelser i domstolenes saksbehandlingstid. Komiteen forutsetter
imidlertid at Regjeringsadvokaten gjør sitt for å minske
presset på domstolene.
Komiteen registrerer at Regjeringsadvokatens juridiske
rådgivning i forvaltningen fremdeles fører til at
enkelte egnede rettssaker prosederes av private advokater.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
mener at det må være et mål å få ned
bruken av private advokater.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 227 661 000 | 233 228 000 (+5 567 000) |
| Sum | 227 661
000 | 233 228
000 (+5 567 000) |
Komiteen viser til at kapitlet
ble opprettet i 1998 for å få en mer ryddig og
strukturert organisering av det administrative og faglige ansvaret
for advokatlovgivningen i Justisdepartementet. Utgiftene dekker
i hovedsak salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige
i straffesaker, aktor i militære straffesaker, tolker,
rettsmedisinsk kommisjon m.m.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget
i proposisjonen.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 3 359 000 | 4 284 000 (+925 000) |
| Sum | 3 359
000 | 4 284
000 (+925 000) |
Komiteen viser til at Norsk Lovtidend
inneholder kunngjøringer av lover, forskrifter, og en del
andre vedtak. Antall hefter som utgis hvert år varierer
i mengde. Komiteen her merket seg at bevilgningen foreslås
noe styrket i 1999, og støtter dette.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 4 022 000 | 3 022 000 (-1 000 000) |
70 | Fri sakførsel | 135 569 000 | 141 105 000 (+5 536 000) |
71 | Fritt rettsråd | 105 545 000 | 85 368 000 (-20 177 000) |
72 | Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak | 5 867 000 | 6 578 000 (+711 000) |
| Sum | 251 003
000 | 236 073
000 (-14 930 000) |
Komiteen ser det som positivt
at departementet har fått Statskonsult til å foreta
en gjennomgang av rettshjelpsordningene med sikte på å evaluere
de endringene i inntektsgrensene og egenandelen som Stortinget vedtok
i 1997. Komiteen har spesielt merket seg at endringene
har medført merarbeid for fylkesmennene, og at flere krav
om egenandel enn opprinnelig forutsatt vil gå til tvangsinndriving. Komiteen har
også merket seg at Statskonsult mener at endringene i egenandelene
bør vurderes grundigere i en mer omfattende evaluering
av ordningen/endringene i ordningen, og at Statskonsult
anbefaler at departementet foretar en vurdering av enkelte sider
ved utformingen av ordningen med fri rettshjelp.
Komiteen minner om at en enstemmig
komité i Budsjett-innst. S. nr. 4 ( 1997-98) viste til
at regjeringen i St.prp. nr. 1 (1991-92) skrev at det ble arbeidet med
en stortingsmelding om bedre rettshjelp i vid forstand. I forbindelse
med endringene i rettshjelpsloven våren 1994 vedtok et
enstemmig Storting å be regjeringen fremme en helhetlig
melding om offentlig rettshjelp. I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1996-97)
ba flertallet i komiteen om at arbeidet med en slik stortingsmelding måtte
fremskyndes slik at Stortinget fikk anledning til å ta
stilling til meldingen våren 1997, og i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (1997-98) ba en enstemmig komité om at det blir
fremlagt en stortingsmelding om fri rettshjelp raskest mulig. Til
tross for enstemmig vedtak i Stortinget, og gjentatte anbefalinger
fra en enstemmig komité, er det fremdeles ikke fremlagt
noen melding om rettshjelpsordningene slik at Stortinget kan foreta
en helhetlig vurdering av hvordan disse i dag fungerer, og hvordan
de bør fungere i fremtiden.
Komiteen mener at det er behov
for en fullstendig gjennomgang av hele rettshjelpsordningen, inkludert spørsmålet
om hvilke sakstyper ordningen skal gjelde for og hvilke betingelser
som skal gjelde for å kunne søke om støtte,
og vil be om at det fremmes en stortingsmelding med en totalgjennomgang
av ordningen med fri rettshjelp. I arbeidet med denne gjennomgangen
kan selvsagt det arbeidet som Statskonsult allerede har utført
benyttes som en del av bakgrunnsmaterialet, men gjennomgangen bør
ikke begrenses til de begrensede områdene som Statskonsult
har vurdert.
Komiteen forventer at departementet
vil ta hensyn til klare og enstemmige oppfordringer fra komiteen
og Stortinget, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
innen utgangen av 1999 legge frem en stortingsmelding om ordningene
med fri rettshjelp.»
Komiteen viser til at komiteen
tidligere har gitt uttrykk for et klart ønske om å styrke
arbeidet med veiledning og informasjon knyttet til funksjonshemmedes rettigheter.
I den forbindelse vil komiteen vise til merknad i
Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) der en enstemmig komité uttalte:
«Komiteen er gjort kjent med at FFO ønsker å innføre
en prøveordning med juridisk bistand til funksjonshemmede.
Det pekes spesielt på behovet for å informere
om rettighetsspørsmål. Komiteen er enig i at en
slik veiledning vil være nyttig, og vil be Regjeringen
vurdere hvordan dette kan realiseres.»
Komiteen er av den oppfatning
at et slikt kontor fortsatt er aktuelt og derfor bør realiseres,
og komiteen ser det som positivt at Justisdepartementet
vil bistå Sosial- og helsedepartementet ved en nærmere vurdering
av særlige spørsmål vedrørende
denne ordningen.
Komiteen har merket seg at departementet
foreslår en økning av tilskuddet til rettshjelpsvirksomhet
i regi av studenter med 0,5 mill. kroner. Komiteen ser svært
positivt på det viktige gratisarbeidet som utføres av
studentene, og er innforstått med at behovet for denne
type hjelp er betydelig.
Komiteen foreslår derfor å øke
kap. 470 post 72 med 1 mill. kroner ut over forslaget i St.prp.
nr. 1 (1998-99).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår samtidig å redusere
post 70 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett, jf. Budsjett-innst.
S. I (1998-99), foreslo en økning på 5 mill. kroner
til studentrettshjelpstiltakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag, jf. Budsjett-innst.
S. I (1998-99), foreslo å øke bevilgningen til
studentrettshjelpstiltak med 1mill. kroner.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 2 553 000 | 2 603 000 (+50 000) |
60 | Overføringer til
kommunene | 24 700 000 | 24 700 000 (0) |
| Sum | 27 253
000 | 27 303
000 (+50 000) |
Komiteen har merket seg at det
for første gang er en liten nedgang i antall oversendte
saker til konfliktrådene, uten at det har noen enkel forklaring.
I brosjyren «Statistikk for Konfliktrådene 1997» utgitt
av Justisdepartementet går det fram at konfliktrådene
har et uutnyttet potensiale både når det gjelder
antall saker og type saker det kan behandle. Komiteen er
tilfreds med at det fortsatt blir inngått avtaler i de
fleste sakene, at innfrielsen ligger på 95 pst. og at de
fleste involverte parter sier seg godt fornøyd med ordningen. Komiteen mener
at dette skulle tilsi at påtalemyndighet bør vurdere
om ikke flere saker bør oversendes konfliktrådene,
særlig saker knyttet til barn og unge som ellers ikke vil
møte noen reaksjon fra samfunnet.
Komiteen ser fram til at arbeidsgruppen
som vurderer utprøving av megling som supplerende tiltak overfor
straffedømte i voldssaker kommer med sitt resultat.
Komiteen ser også svært
positivt på at flere konfliktråd i 1997 og 1998
har fokusert særskilt på arbeid med konflikter
som kan oppstå mellom personer med ulik kulturell bakgrunn,
og imøteser en ytterligere innsats her.
Komiteen vil understreke at det
fortsatt går for lang tid fra en kriminell handling er
utført til saken oversendes konfliktråd. Et gjennomsnitt
på 3,5 måneder er altfor lenge. I denne type saker
er det spesielt viktig for et godt utfall at saken blir raskt oversendt konfliktråd
slik at megling kan starte.
Komiteen ser også positivt
på videreføringen av skolemeglingsprogrammet,
og forutsetter at alle grunnskoler som ønsker å starte
en slik ordning vil få tilstrekkelig hjelp til det, og
at det samme tilbudet gis uansett hvor i landet skolen ligger.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil sette i gang arbeid for å kunne gi tilbud om skolemekling
for videregående opplæring/i videregående
skole. Bedret kompetanse i løsning av konkrete konflikter
og generell trening i ikke-voldeligeteknikker for løsning
av konflikter er viktig også for denne aldersgruppen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke viktigheten av satsing på skolemekling, og
at også skoler innen videregående opplæring
som ønsker de får tilbud om hjelp til å starte
opp med slik mekling. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke kap. 474 Konfliktråd post
01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner ut over forslaget i St.prp.
nr. 1 (1998-99).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 10 180 000 | 21 918 000 (+11 738 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter | 3 801 000 | 3 938 000 (+137 000) |
| Sum | 13 981
000 | 25 856
000 (+11 875 000) |
Komiteen registrerer at Konkursrådet
i 1998 er oppnevnt på permanent basis.
Komiteen merker seg at den forholdsvis
store økningen på post 01 Driftsutgifter hovedsakelig
skyldes konsekvenser ved innføringen av den nye aksjeloven. Komiteen forutsetter
at utgiftsutviklingen på denne posten følges nøye.
Komiteen godtar at Justisdepartementet
på ny gis en fullmakt til å gi et betinget tilsagn
på inntil 2,5 mill. kroner til dekning av eventuelle krav
etter avviklingen av Advokatenes erstatningsfond.
Komiteen er videre enig i at
Justisdepartementet får fullmakt til å gi nye betingede tilsagn
om tilskudd for 6,1 mill. kroner til dekning av bobehandling/granskning av
bo der det er mistanke om økonomisk kriminalitet.
Når det gjelder Anders Jahres dødsbo
godtar komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, at det på nytt
gis et betinget tilsagn om ytterligere tilskudd for inntil 50 mill.
kroner.
Flertallet er innforstått
med at det kan være nødvendig for gjennomføringen
av saken, men forutsetter et fortsatt nøkternt forbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter primært ikke ytterligere tilsagn
til Anders Jahres dødsbo. Under henvisning til den vedtatte
ramme for justisbudsjettet, vil disse medlemmer likevel
ikke nå fremme forslag om ikke å videreføre
tilsagnet.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett for 1998 | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 0 | 1 500 000 (+1 500 000) |
72 | Erkjentlighetsbeløp | 0 | 60 000 000 (+60 000 000) |
| Sum | | 61 500
000 |
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
nå har utarbeidet et forslag til et historisk og moralsk
oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske
likvidasjon av den jødiske minoritet under 2. verdenskrig,
jf. St.prp. nr. 82 (1997-98).
Komiteen viser til at det er
foreslått bevilget 61,5 mill. kroner til dette formålet
på statsbudsjettet for 1999. Det er også i St.prp.
nr. 82 (1997-98) foreslått en tilleggsbevilgning for 1998
på 223 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
bevilgningsforslaget fra Regjeringen. Når det gjelder bevilgninger
ut over det foreslåtte beløp vil flertallet komme
tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av ovennevnte stortingsproposisjon
våren 1999. Flertallet ønsker imidlertid
allerede nå å signalisere støtte til
at det gis en form for erstatning til jøder som fikk sin eiendom
konfiskert under den 2. verdenskrig. Flertallet mener
det er særlig viktig at utbetaling av erstatninger til
enkeltpersoner kan komme i gang så fort som mulig etter
at saken er ferdig behandlet i Stortinget, og flertallet ønsker
derfor at det settes av midler under kap. 476 på neste års
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget først vil behandle St.prp. nr. 82 (1997-98)
våren 1999. Alle prinsippene rundt denne saken vil da bli
drøftet. Disse medlemmer mener derfor at
det er en uryddig saksbehandling først å bevilge
deler av pengene, for deretter å drøfte innholdet
i saken i sin sammenheng. Disse medlemmer mener at
det ville vært mer korrekt å bevilge eventuelle nødvendige
midler til formålet i forbindelse med budsjettet for år
2000, og foreslo derfor i St.prp. nr. 1 (1998-99) å sløyfe
denne bevilgningen på 1999-budsjettet. Disse medlemmer beklager
at stortingsflertallet stemte ned Fremskrittspartiets forslag, og
i stedet har valgt en høyst useriøs behandlingsmåte
av denne saken. Under henvisning til de vedtatte rammer for justisbudsjettet
vil disse medlemmer likevel ikke på nytt
fremsette forslag om å sløyfe bevilgningen.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over de ulike bevilgningsforslag som fremmes i denne innstillingen, med angivelse av avvik i forhold til forslaget fra Regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) innenfor rammeområde 5. Tallet i parentes viser avviket. Tabellen omfatter kun de kapitler der det er avvikende forslag. For de øvrige kapitlene/postene slutter komiteen seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Utgifter rammeområde 5 (i hele kroner)
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
FrP, KrF, H og Sp |
Ap |
400 |
|
Justisdepartementet (jf. kap. 3400) |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
411 000 |
1 411 000
(+1 000 000) |
1 411 000
(+1 000 000) |
405 |
|
Lagmannsrettene (jf. kap. 3405) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
116 477 000 |
122 477 000
(+6 000 000) |
122 477 000
(+6 000 000) |
410 |
|
Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
726 037 000 |
740 037 000
(+14 000 000) |
740 037 000
(+14 000 000) |
430 |
|
Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
1 206 687 000 |
1 206 687 000
(0) |
1 236 687 000
(+30 000 000) |
|
70 |
Tilskudd |
3 233 000 |
4 233 000
(+1 000 000) |
4 233 000
(+1 000 000) |
|
72 |
Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende |
425 000 |
425 000
(0) |
925 000
(+500 000) |
435 |
|
Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
110 644 000 |
110 644 000
(0) |
117 144 000
(+6 500 000) |
440 |
|
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
5 080 565 000 |
5 180 565 000
(+100 000 000) |
5 140 565 000
(+60 000 000) |
449 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
109 066 000 |
103 066 000
(-6 000 000) |
103 066 000
(-6 000 000) |
450 |
|
Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
250 863 000 |
240 863 000
(-10 000 000) |
240 863 000
(-10 000 000) |
462 |
|
Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
118 191 000 |
112 191 000
(-6 000 000) |
112 191 000
(-6 000 000) |
470 |
|
Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) |
|
|
|
|
70 |
Fri sakførsel |
141 105 000 |
140 105 000
(-1 000 000) |
141 105 000
(0) |
|
72 |
Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak |
6 578 000 |
7 578 000
(+1 000 000) |
7 578 000
(+1 000 000) |
474 |
|
Konfliktråd |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
2 603 000 |
2 603 000
(0) |
4 603 000
(+2 000 000) |
|
|
Sum utgifter rammeområde 5 |
9 579 984 000 |
9 679 984 000
(+100 000 000) |
9 679 984 000
(+100 000 000) |
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Rammeområde 5
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
Utgifter
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
61 |
|
Høyesterett (jf. kap. 3061) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
42 818 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
400 |
|
Justisdepartementet (jf. kap. 3400) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
230 321 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
1 411 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
|
8 741 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
405 |
|
Lagmannsrettene (jf. kap. 3405) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
122 477 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
410 |
|
Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
740 037 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
79 884 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
25 590 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
414 |
|
Domsutgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
47 744 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
430 |
|
Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 236 687 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
39 346 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
35 172 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
4 233 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator |
|
|
3 186 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende |
|
|
925 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
432 |
|
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
73 715 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
435 |
|
Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
117 144 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
440 |
|
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 140 565 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
20 779 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
215 129 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
442 |
|
Politihøgskolen (jf. kap. 3442) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
139 776 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
445 |
|
Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
58 115 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
446 |
|
Kontrollen med den militære disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 793 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
448 |
|
Grensekommissæren |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 499 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
449 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
103 066 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
450 |
|
Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
240 863 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
455 |
|
Redningstjenesten (jf. kap. 3455) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
28 491 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 320 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 947 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene |
|
|
52 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
460 |
|
De særskilte etterforskningsorganene |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
6 615 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
462 |
|
Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
112 191 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 292 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
463 |
|
Datatilsynet (jf. kap. 3463) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
11 297 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
465 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
23 625 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 073 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
466 |
|
Advokatutgifter m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
233 228 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
467 |
|
Norsk Lovtidend |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 284 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
470 |
|
Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 022 000 |
|
|
|
70 |
Fri sakførsel |
|
|
141 105 000 |
|
|
|
71 |
Fritt rettsråd |
|
|
85 368 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak |
|
|
7 578 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
471 |
|
Statens erstatningsansvar |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
705 000 |
|
|
|
70 |
Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning |
|
|
39 803 000 |
|
|
|
71 |
Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning |
|
|
47 756 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
474 |
|
Konfliktråd |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 603 000 |
|
|
|
60 |
Overføringer til kommunene, kan overføres |
|
|
24 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
475 |
|
Bobehandling |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
21 918 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
3 938 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
476 |
|
Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
|
|
1 500 000 |
|
|
|
72 |
Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning |
|
|
60 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
482 |
|
Politiberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 109 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
9 679 984 000 |
Inntekter
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
3400 |
|
Justisdepartementet (jf. kap. 400) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
|
870 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3410 |
|
Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462) |
|
|
|
|
|
1 |
Rettsgebyr |
|
|
941 754 000 |
|
|
|
4 |
Lensmennenes gebyrinntekter |
|
|
77 665 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3430 |
|
Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 430) |
|
|
|
|
|
2 |
Arbeidsdriftens inntekter |
|
|
39 194 000 |
|
|
|
3 |
Andre inntekter |
|
|
10 718 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3432 |
|
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) |
|
|
|
|
|
3 |
Andre inntekter |
|
|
147 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3435 |
|
Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 435) |
|
|
|
|
|
3 |
Andre inntekter |
|
|
2 201 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3440 |
|
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
|
108 960 000 |
|
|
|
3 |
Salgsinntekter |
|
|
8 594 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrer - vaktselskap |
|
|
182 000 |
|
|
|
5 |
Personalbarnehage |
|
|
2 153 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3442 |
|
Politihøgskolen (jf. kap. 442) |
|
|
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
|
4 620 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3449 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449) |
|
|
|
|
|
2 |
Refusjoner |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
81 |
Bøter, inndragninger |
|
|
460 000 000 |
|
|
|
82 |
Vegadministrasjonsgebyr |
|
|
35 000 000 |
|
|
|
84 |
Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. |
|
|
38 000 000 |
|
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse |
|
|
70 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3450 |
|
Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter av arbeid |
|
|
65 553 000 |
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
|
356 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3462 |
|
Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdrag og andre inntekter |
|
|
7 411 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3463 |
|
Datatilsynet (jf. kap. 463) |
|
|
|
|
|
1 |
Årsavgift m.m. . |
|
|
938 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3465 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465) |
|
|
|
|
|
1 |
Erstatning for utgifter i rettssaker |
|
|
2 356 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
|
259 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3470 |
|
Fri rettshjelp (jf. kap. 470) |
|
|
|
|
|
1 |
Egenandeler m.m. . |
|
|
10 019 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
1 892 950 000 |
II.
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan:
-
1. gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for kr 6 100 000 under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.
-
2. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere kr 50 000 000 for å dekke utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.
-
3. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil kr 2 500 000 til dekning av krav som måtte oppstå etter avvikling av Advokatenes erstatningsfond.
III.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan bestille varer for inntil kr 70000000 utover bevilgningen som er gitt under kap 440, post 45.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan:
-
1. overskride bevilgningen under kap 410, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3410 post 03.
-
2. overskride bevilgningen under kap 435, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3435 post 14.
-
3. overskride bevilgningen under kap 440, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3440 post 02.
-
4. overskride bevilgningen under kap 440, post 45, mot tilsvarende merinntekt under kap 3440 post 03.
-
5. overskride bevilgningen under kap 442, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3442 post 02.
-
6. overskride bevilgningen under kap 449, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3449 post 02.
-
7. overskride bevilgningen under kap 462, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3462 post 03.
V.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap 475, post 01 inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av konkursrådet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 5
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
Utgifter
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
61 |
|
Høyesterett (jf. kap. 3061) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
42 818 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
400 |
|
Justisdepartementet (jf. kap. 3400) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
230 321 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
1 411 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
|
8 741 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
405 |
|
Lagmannsrettene (jf. kap. 3405) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
122 477 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
410 |
|
Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
740 037 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
79 884 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
25 590 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
414 |
|
Domsutgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
47 744 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
430 |
|
Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
1 206 687 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
39 346 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
35 172 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
4 233 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator |
|
|
3 186 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende |
|
|
425 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
432 |
|
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
73 715 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
435 |
|
Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
110 644 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
440 |
|
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 180 565 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
20 779 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
215 129 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
442 |
|
Politihøgskolen (jf. kap. 3442) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
139 776 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
445 |
|
Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
58 115 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
446 |
|
Kontrollen med den militære disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 793 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
448 |
|
Grensekommissæren |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 499 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
449 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
103 066 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
450 |
|
Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
240 863 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
455 |
|
Redningstjenesten (jf. kap. 3455) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
28 491 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 320 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 947 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene |
|
|
52 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
460 |
|
De særskilte etterforskningsorganene |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
6 615 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
462 |
|
Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
112 191 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 292 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
463 |
|
Datatilsynet (jf. kap. 3463) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
11 297 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
465 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
23 625 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
4 073 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
466 |
|
Advokatutgifter m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
233 228 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
467 |
|
Norsk Lovtidend |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 284 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
470 |
|
Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
3 022 000 |
|
|
|
70 |
Fri sakførsel |
|
|
140 105 000 |
|
|
|
71 |
Fritt rettsråd |
|
|
85 368 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak |
|
|
7 578 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
471 |
|
Statens erstatningsansvar |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
705 000 |
|
|
|
70 |
Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning |
|
|
39 803 000 |
|
|
|
71 |
Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning |
|
|
47 756 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
474 |
|
Konfliktråd |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
2 603 000 |
|
|
|
60 |
Overføringer til kommunene, kan overføres |
|
|
24 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
475 |
|
Bobehandling |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
21 918 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
3 938 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
476 |
|
Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
|
|
1 500 000 |
|
|
|
72 |
Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning |
|
|
60 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
482 |
|
Politiberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
5 109 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
9 679 984 000 |
Inntekter
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
3400 |
|
Justisdepartementet (jf. kap. 400) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
|
870 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3410 |
|
Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462) |
|
|
|
|
|
1 |
Rettsgebyr |
|
|
941 754 000 |
|
|
|
4 |
Lensmennenes gebyrinntekter |
|
|
77 665 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3430 |
|
Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 430) |
|
|
|
|
|
2 |
Arbeidsdriftens inntekter |
|
|
39 194 000 |
|
|
|
3 |
Andre inntekter |
|
|
10 718 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3432 |
|
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432) |
|
|
|
|
|
3 |
Andre inntekter |
|
|
147 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3435 |
|
Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 435) |
|
|
|
|
|
3 |
Andre inntekter |
|
|
2 201 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3440 |
|
Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
|
108 960 000 |
|
|
|
3 |
Salgsinntekter |
|
|
8 594 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrer - vaktselskap |
|
|
182 000 |
|
|
|
5 |
Personalbarnehage |
|
|
2 153 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3442 |
|
Politihøgskolen (jf. kap. 442) |
|
|
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
|
4 620 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3449 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449) |
|
|
|
|
|
2 |
Refusjoner |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
81 |
Bøter, inndragninger |
|
|
460 000 000 |
|
|
|
82 |
Vegadministrasjonsgebyr |
|
|
35 000 000 |
|
|
|
84 |
Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. |
|
|
38 000 000 |
|
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse |
|
|
70 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3450 |
|
Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter av arbeid |
|
|
65 553 000 |
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
|
356 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3462 |
|
Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdrag og andre inntekter |
|
|
7 411 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3463 |
|
Datatilsynet (jf. kap. 463) |
|
|
|
|
|
1 |
Årsavgift m.m. . |
|
|
938 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3465 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465) |
|
|
|
|
|
1 |
Erstatning for utgifter i rettssaker |
|
|
2 356 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
|
259 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3470 |
|
Fri rettshjelp (jf. kap. 470) |
|
|
|
|
|
1 |
Egenandeler m.m. . |
|
|
10 019 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
1 892 950 000 |
II.
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan:
-
1. gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for kr 6 100 000 under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.
-
2. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere kr 50 000 000 for å dekke utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.
-
3. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil kr 2 500 000 til dekning av krav som måtte oppstå etter avvikling av Advokatenes erstatningsfond.
III.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan bestille varer for inntil kr 70000000 utover bevilgningen som er gitt under kap 440, post 45.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan:
-
1. overskride bevilgningen under kap 410, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3410 post 03.
-
2. overskride bevilgningen under kap 435, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3435 post 14.
-
3. overskride bevilgningen under kap 440, post 01, tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3440 post 02.
-
4. overskride bevilgningen under kap 440, post 45, mot tilsvarende merinntekt under kap 3440 post 03.
-
5. overskride bevilgningen under kap 442, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3442 post 02.
-
6. overskride bevilgningen under kap 449, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3449 post 02.
-
7. overskride bevilgningen under kap 462, post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap 3462 post 03.
V.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap 475, post 01 inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av konkursrådet.
B. Rammeuavhengige forslag
I.
Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 1999 legge frem en stortingsmelding om ordningene med fri rettshjelp.
II.
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av politiets situasjon når det gjelder bekjempelse av voldskriminalitet og vurdere tiltak som ytterligere kan styrke politiets arbeidssituasjon og gi et bedret strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann.
-
– Det vurderes i den forbindelse om polititjenestemenn under gitte forutsetninger kan avgi vitneprov for retten uten å måtte oppgi sin fulle identitet.
-
– Når det gjelder ytterligere rettslig vern vurderes å innføre høyere strafferammer, eventuelt også minstestraffer.
III.
Stortinget ber Regjeringen utrede økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere, og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk gjerning.
I utredningen fra departementet
om dommerrekruttering og dommerlønn er det antydet en lønnsøkning
for dommere. Er det satt av midler til en slik lønnsøkning
i budsjettet? Hvordan vurderer eventuelt departementet behovet og
mulighetene for lønnsøkning ved landets domstoler?
I budsjettforslaget for 1999 er det lagt inn
et mindre beløp til lønnsøkning for dommerne
i herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Økningen er
i første rekke en kompensasjon for at dommerne ikke ble omfattet
av justeringsoppgjøret pr. 1. august 1998, selv om partene
uttalte vilje til å se spesielt på denne gruppen.
Forhandlingene omkring disse lønnsmidlene vil påbegynnes
i januar 1999.
Rekrutteringssituasjonen for dommerne i herreds-
og byrettene og lagmannsretten er bekymringsfull. Det er lite realistisk å forvente
at problemet skal kunne løses uten en lønnsøkning.
Behovet for lønnsøkning gjelder ikke bare de domstoler
som har akutte rekrutteringsproblemer. En oppvurdering av dommeryrket
er nødvendig for å markere domstolenes status
innen rettsvesenet og i samfunnet, og har derved også aspekter
som gjelder rettssikkerhet og demokrati.
Justisdepartementet vil i samarbeid med Finans-
og Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeide videre med spørsmålet
om hvordan dommerrekrutteringen kan bedres, herunder lønnsspørsmålet.
På side 35 i St.prp.
nr. 1 (1998-99) er det gjengitt en statistikk over gjennomsnittlig
saksbehandlingstid ved lagmannsrettene. Hvordan er saksbehandlingstiden ved
de enkelte lagmannsrettene?
Det er betydelig variasjon i gjennomsnittlig
saksbehandlingstid mellom de ulike lagmannsrettene, jf. tabellen
nedenfor.
For sivile ankesaker varierer saksbehandlingstiden
i gjennomsnitt fra 5,6 måneder i Hålogaland lagmannsrett
til 13,1 måneder i Borgarting lagmannsrett. Av de 6 lagmannsrettene
er det kun Hålogaland og Frostating som er innenfor målet
om en gjennomsnittlig saksavviklingstid på 6
måneder.
Ingen av lagmannsrettene var innenfor målet
om en gjennomsnittlig saksavviklingstid på 3 måneder
for straffesakene. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for
meddomsrettsaker varierer fra 3,1 til 7,6 måneder, mens
den for jurysaker varierer fra 3,6 til 9,8 måneder. Borgarting
lagmannsrett har også for disse sakstypene den lengste
saksavviklingstiden i gjennomsnitt.
Lagmannsrettene. Gjennomsnittlig saksavviklingstid.
1997. Mnd.
Lagmannsrett | Sivile ankesaker | Straffesaker (meddomsrett) | Straffesaker (jury) |
Agder lagmannsrett | 8,6 | 4,1 | 5,0 |
Borgarting lagmannsrett
| 13,1 | 7,6 | 9,8 |
Eidsivating lagmannsrett
| 9,5 | 3,6 | 3,6 |
Frostating lagmannsrett
| 5,7 | 4,0 | 4,4 |
Gulating lagmannsrett | 11,1 | 5,0 | 5,9 |
Hålogaland lagmannsrett | 5,6 | 3,1 | 4,1 |
Hvor store ekstrabevilgninger
vurderer departementet at det trengs for å oppfylle kravet
om 3 måneder saksbehandlingstid for straffesaker ved alle
lagmannsrettene?
Når Justisdepartementet har satt som
mål for lagmannsrettene at saksavviklingstiden skal være
3 måneder i straffesaker, er det gjennomsnittlig saksavviklingstid
det er snakk om. Det må presiseres at målet ikke
er satt for de enkelte sakene, som kan variere svært i
omfang. Det bemerkes at 3 måneder er et mål, og
ikke et krav eller en instruks overfor domstolene.
De siste årene er det kommet indikasjoner
fra flere hold på at straffesakene er blitt større
og mer omfattende. Av den grunn ser Justisdepartementet behovet for å foreta
en vurdering av sakenes tyngde. Viser det seg at sakene faktisk
er blitt mer omfattende, eller at det er forhold som ligger utenfor
domstolenes kontroll som resulterer i at målene ikke nås,
vil Justisdepartementet måtte revurdere målene
for gjennomsnittlig saksavviklingstid i lagmannsrettene.
For å kunne foreta en nøyaktig
beregning av ressursbehovet knyttet til enkelte saksområder,
vil det være nødvendig å foreta en tidsregistreringsundersøkelse ved
den enkelte lagmannsrett. Dette krever planlegging, oppfølging
og ressurser både i lagmannsrettene og departementet. Det
er ikke avsatt ressurser til dette formål i 1999. Inntil
en slik undersøkelse foreligger, må det presiseres
at de anslag som presenteres nedenfor er knyttet til tidsregistreringsundersøkelser
gjennomført ved enkelte av de største byrettene
i 1996.
Med ovennevnte som utgangspunkt viser beregninger
at det i lagmannsrettene totalt sett, vil være behov for
2,3 dommerårsverk og 1,5 funksjonærårsverk, eller en ekstrabevilgning på omlag
1,5 mill. kr, for å nedarbeide de restanser i lagmannsrettene
som er mer enn 3 måneder gamle.
At behovet på straffesakssiden isolert
sett ikke er større, bygger opp under påstandene
om at det ikke bare er bemanningen ved den enkelte domstol som er avgjørende
for den tid som går med til den enkelte sak. Sakenes omfang,
antall tiltalte, bruk av «kjendisadvokater», behov
for tolking m.v., vil i stor grad være avgjørende
for når en sak kan berammes og hvor lang tid det tar å behandle
saken.
Det vil imidlertid ikke være aktuelt å tildele
lagmannsrettene dommerhjemler som stillingsbrøker. En realistisk
styrking vil være å tilgodese hver enkelt lagmannsrett
med minst en dommerhjemmel. Behovet vil da
beløpe seg til omlag 3,3 mill. kr. Den overkapasitet dette
vil gi for enkelte lagmannsretter på straffesakssiden,
vil da kunne omfordeles til sivile saker.
Saksavviklingsstatistikken viser uansett at
behovet er størst i Gulating og Borgarting lagmannsrett.
Når det gjelder Gulating lagmannsrett er rekrutteringssituasjonen
spesielt vanskelig, og domstolen har inntil nylig hatt flere ledige
dommerembeter stående ubesatt. Det er et håp at
både restanser og saksavviklingstid ved denne domstolen
vil kunne reduseres når disse stillingene blir besatt.
Før det vurderes å styrke
Borgarting lagmannsrett, ønsker departementet å avvente
resultatet av det restansenedarbeidingsprosjektet som pågår
i Borgarting lagmannsrett vedrørende sivile saker. Domstolen
ble i 1996 styrket med seks dommerårsverk for å nå målet om
en gjennomsnittlig saksavviklingstid på under 6 måneder
for disse sakene. Målet skal etter planen være nådd
etter første halvår 1999. Konstitusjonene er nå besluttet
omgjort til faste dommerhjemler, slik at en eventuell overkapasitet
ved domstolen etter at prosjektet er avsluttet, vil kunne omfordeles
til behandling av straffesaker. Det presiseres i denne sammenheng
at det er forventet at det sakstilfang vi har vært vitne
til i Oslo byrett på lengre sikt vil gi et økt
kapasitetsbehov ved Borgarting lagmannsrett. Omfanget av disse sakene
vil i stor grad være avgjørende for i hvilken
grad Borgarting lagmannsrett vil være i stand til å nedarbeide
de restanser vi ser i dag.
Ved Frostating lagmannsrett
har man innført en ordning med personlig å ta
kontakt med forsvarere for å minske saksbehandlingstiden
- en ordning som har fungert positivt. Hvordan vurderer departementet
denne ordningen?
Ordningen går ut på at retten,
i stedet for å henvende seg skriftlig til aktor og forsvarer,
tar opp spørsmålet om beramming pr. telefon, med
en gang saken er henvist til ankebehandling. Lagmannsretten har
praktisert dette i 1 til 2 år og anslår at de
i gjennomsnitt har spart ca. 14 dager pr. sak.
Ordningen har sitt utspring i et samarbeidsprosjekt om
hurtigere straffesaksavvikling i Trøndelag, der alle aktørene
møttes med den målsetting at straffesakene skulle
behandles raskest mulig. Som en oppfølging av dette møtes
dommerne i distriktet og advokatene fra Trøndelag krets
av Den norske advokatforening hvert år på et seminar
på Røros.
Justisdepartementet ser udelt positivt på slik
personlig kontakt, som etter det departementet kjenner til er vanlig
også ved mange andre domstoler. Personlig kontakt bidrar
til økt forståelse for hverandres situasjon og
danner grunnlag for et samarbeid om å finne frem til hensiktsmessige
og praktiske løsninger.
Frostating lagmannsrett mener likevel at det
stadig har blitt vanskeligere å få forsvarerne
til å møte og effekten av ovennevnte ordning er
blitt mindre. Det har til dels vært store problemer med å få sakene
raskt berammet. Årsakene til dette kan være flere,
bl.a. at forsvarerne ofte er opptatt i førsteinstans, og
at mange ønsker de såkalte «kjendisadvokatene».
Departementet vil i 1999 vurdere ordningen med faste forsvarere
nærmere. I den forbindelse vil vi bl.a. se nærmere
på om det er behov for flere faste forsvarere generelt
og/eller om det er behov for å ha egne faste forsvarere
bare for lagmannsretten. De advokater som antas, er i dag faste forsvarere
både i herreds-/byretten og i lagmannsretten.
Frem til ikrafttredelsen av to-instansreformen 1. august 1995, hadde
lagmannsrettene "egne" faste forsvarere. På bakgrunn av
målsettingen om å korte ned saksbehandlingstiden,
vil vi også se på om det er grunnlag for å justere
reglene om det frie forsvarervalg.
Komiteen ber om departementets
vurdering av om opptaket ved KRUS står i forhold til forventet
vekst i fangebefolkningen samt det økte behov for tilsatte
som følger av ambisjonsnivået i St.melding nr.
27 (1997-98) Om kriminalomsorgen.
Fengselsvesenet disponerer i dag totalt 1952
stillinger der det stilles krav om at den tilsatte har etatsutdanning.
Bemanningssituasjonen kan vurderes delvis ut fra antall årsverk/stillinger
som er til disposisjon og delvis ut i fra muligheten til å fylle
stillingene/årsverkene med kvalifisert personell.
Fengselsskolen tar opp nye aspiranter en gang
pr. år. Etatsutdanningen varer 2 år. Deretter
må tjenestemannen gjennomføre ett års
plikttjeneste. Etter pliktåret har tjenestemannen rett
til fast tilsetting i fengselsvesenet. Dette medfører at
departementet ikke foreslår at det tas opp flere aspiranter
hvert år enn det man med stor grad av sannsynlighet antar
vil være behovet 2 år senere. Det påpekes
videre at det alltid er en del usikkerhetsmomenter knyttet til de
prognosene som departementet utarbeider i forbindelse med opptak
av aspiranter, og dette tas det hensyn til ved beregning av antall
klasser.
Spørsmålet om hvilket behov
etaten vil ha for etatsutdannet personell i årene framover
er avhengig av en rekke ulike faktorer som f.eks. utvikling av fangebefolkningen,
ambisjonsnivået i stortingsmeldingen, graden av rasjonalisering
av dagens anstaltstruktur o.l.
Når det gjelder den forventede veksten
i fangebefolkningen, la Justisdepartementet til grunn en forventet
vekst i Stortingsmeldingen. På slutten av 1997 og så langt
i 1998 har dette imidlertid ikke slått til og kapasitetsutnyttelsen
i fengslene har så langt i 1998 vært på 83 %.
I 1999 ventes kun en beskjeden økning
i antall ubetingede dommer da to-instansereformen midlertidig har
ført til en mindre nedgang i innsettelser. I tillegg har
det vært en økning i ferdig etterforskede saker
(ca. 8 %) slik at dette også vil gi et mindre
utslag i nye innsettelser i fengslene. Sist nevnte faktor gjelder
primært Oslo området. Økningen ventes
ikke å føre til plassproblemer i fengslene og
kapasitetsutnyttelsen når neppe 90 % i 1999.
Departementet er fortsatt av den oppfatning
at vi på lengre sikt igjen vil se en økning av
fangebefolkningen. Tallene for 1998 har imidlertid medført
at vi tilrår å avvente å øke
antall klasser på KRUS i budsjettet for 1999.
Når det gjelder antatt behov for tilsatte
som følge av ambisjonsnivået i Stortingsmelding
nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen, vises det først til
at noe av hensikten med forslaget i meldingen om en sammenslåing av
fengselsvesenet og kriminalomsorg i frihet, samt etablering av regioner
er en mer rasjonell drift av kriminalomsorgen totalt sett, og derigjennom
en mulighet til å omdisponere personell og midler til en
høyere kvalitet på tjenestene knyttet direkte
til straffegjennomføringen.
Utgangspunktet generelt er imidlertid at aktivt
påvirkningsarbeid og motivasjonsarbeid er tidkrevende og jo høyere
kvalitet som ønskes på tjenestene, jo større blir bemanningsbehovet.
Bemanningsbehovet vil således bli fortløpende vurdert.
Komiteen ber opplyst hvilken
virkning det vil ha i 1999 dersom fengslene i h.h.v. Vik og Kongsberg
nedlegges.
Departementet regner med at det vil ta flere år å oppnå full
virkning av nedleggelsene da en del av de ansatte vil ha krav på ventelønn.
Det samlede driftsbudsjettet som i dag er bundet opp til disse
2 fengslene, ca 11 mill.kr, vil derfor ikke oppnås før
om lag i år 2002. For 1999 er virkningen anslått
til om lag 2,5 mill. kr.
Tabellen på s.
52 i proposisjonen, om brudd ved samfunnstjeneste, viser en økning
på 5 pst. fra 1996 til 1997. Har departementet noen vurdering
av hva som kan være årsakene til dette?
Departementet vurderer det slik at økningen
i bruddprosenten fra 1996 til 1997 ligger innenfor området
for tilfeldige svingninger og som dermed ikke representerer noen
trend. Det er videre grunn til å peke på at man i
1996 hadde en rekordlav bruddprosent, og at 1997 fortsatt har en
lav bruddprosent i forhold til tidligere år.
Hva er departementets holdning
til private organisasjoner som driver ettervern? Hvorfor er ikke
en organisasjon som Kirkens bymisjon sikret midler til ettervernsarbeid
?
Departementet har intensjoner om å styrke
samarbeidet med frivillige organisasjoner som driver ettervern i forhold
til kriminalomsorgens klienter. De frivillige organisasjonene legger
idag ned et betydelig arbeid i form av besøkstjeneste,
aktiviseringstiltak som fremmer innsattes ferdigheter, integrering
av lovbrytere i aktive fritidsmiljøer og ettervernsarbeid.
I forhold til ettervern blir det en utfordring fremover å trekke
de frivillige organisasjonene inn i soningsplanarbeidet. Etablering
av positive nettverk er av helt avgjørende betydning for
mange domfeltes tilpasning til et liv utenfor fengselsinstitusjonen.
De tilskuddsmidler som gis over kap. 430, post 70 Tilskudd prioriteres
til å støtte frivillige organisasjoners arbeid,
herunder ettervern, som retter seg mot kriminalomsorgens klienter
i tilsynstiden. Kirkens Bymisjon fikk
tildelt kr. 300.000,- for 1998 til støtte for arbeid med
kriminalomsorgens klienter.
Hvordan vurderer departementet
sentralisering av polititjenester kontra økt bruk av vaktsamarbeid?
Vurderingen av en sentralisering av polititjenester
vil variere avhengig av geografi, kommunikasjonsmuligheter og de
tilgjengelige politiressursene i politidistriktet. Enkelte steder
kan en sentralisert modell være hensiktsmessig og totalt
sett gi en bedre publikumsservice. I byer eller bylignende områder
synes dette å være mest relevant.
Enkelte enheter er så små at
de ikke kan ha fullverdig kompetanse (spisskompetanse) på alle
områder. Det er derfor nødvendig i enkelte distrikter å sentralisere
slik kompetanse til en eller flere enheter. Dette er blant annet
aktuelt ved etterforskning av spesielt krevende straffesaker. Sentralisering
av vakttelefonene i et politidistrikt til en døgnbemannet
vakt er et annet eksempel på dette.
Bruk av vaktsamarbeid er ofte nødvendig
for at de små enhetene skal kunne ivareta de oppgavene
og ha den beredskapen som er nødvendig. Dette er enheter som
ikke har nok ressurser til å opprettholde en døgnkontinuerlig
tjeneste eller beredskap alene. Gjennom et vaktsamarbeid med andre
enheter vil både tjenestlige behov og de ansattes krav
til en regulert arbeids- og fritid bli ivaretatt. Politimesterne
bruker disse tiltakene for å få en mest mulig
effektiv ressursbruk til det beste for publikum. I så måte
er det ingen motsetning mellom sentralisering og vaktsamarbeid.
De to tiltakene er tilpasset hvert sitt behov.
Hvordan vurderer departementet
bruk av døgnvakt og reservetjeneste i politiet?
Det er en stor utfordring å få etablert
kostnadseffektive tjenesteordninger i politiet som sikrer den nødvendige
politiberedskapen gjennom døgnet. Likeledes har publikum
krav på service, synlighet og tilstedeværelse av
politiet. Behov for døgnvakt varierer fra distrikt til distrikt
og det er opp til politimesteren å finne de optimale tjenesteordningene
for sitt distrikt. Den lokale kriminalitetsanalysen skal legges
til grunn ved valg av tjenesteordninger. Reservetjeneste kan være
et godt alternativ til døgnbemanning i enkelte distrikter.
Målet er å ha fleksible tjenesteordninger som
gjør politiet i stand til gjennomføre forebyggende
tiltak og raskt kunne følge opp med etterforskningstiltak
når straffbare handlinger har skjedd.
Hvor stor er nedgangen
i de frie variable driftsmidlene under kap. 440 post 01 i 1999?
Departementet har nå startet styringsdialogen
med politidistriktene og særorganene. En viktig del av denne
prosessen, er å få klarlagt de faste kostnadene, det
vil i hovedsak si utviklingen i lønnsutgiftene og utgifter
til drift av lokaler. En annen viktig oppfølging av styringsdialogen
vil være hvor mange nye stillinger som evt vil bli fordelt
innenfor totalrammen. I tillegg arbeider departementet med hva som
må avsettes sentralt til fellesutgifter for etaten, prosjekter,
utviklingsarbeid, asylutgifter, særskilte satsinger, generell reserve
for uforutsette utgifter mv.
Først når disse avklaringene
er foretatt vil departementet få oversikt over endringen
i de variable midlene. Med variable midler mener vi her utgifter
til timebetalt overtid, reiser osv. Det er imidlertid likevel klart at
nedgangen vil bli merkbar for etaten. Dette er bakgrunnen for at
det er gitt relativt tydelige signaler i budsjettproposisjonen for
hvordan etaten må forholde seg til dette ved krav om omstilling,
effektivisering, omfordeling av ressurser, holde stillinger ubesatt
osv. Arbeidet med omstilling og effektivisering må derfor
fortsette, slik at tjenestetilbudet til publikum opprettholdes.
Vi viser forøvrig til omtalen på side 74 i St.prp.
nr. 1.
Hvor stor del av kap. 440
post 45 om utstyrsanskaffelser antar departementet vil gå med
til IT-investeringer og år 2000-problematikk?
Innføring av ny infrastruktur med tilhørende
programvare er en forutsetning for å løse overgangen
til årtusenskiftet på en rasjonell måte.
Ved utgangen av 1998 vil i alt 38 politidistrikter ha fått
ny infrastruktur og det gjenstår 16 distrikter før
samtlige har fått ny infrastruktur.
Investeringer over kap. 440 post 45 til datautstyr
for å fullføre utplassering av ny infrastruktur
til politidistriktene, og løsning av år 2000-problematikken
i den forbindelse, er beregnet til å kreve investeringer
på i overkant av 150 mill. kr. Noe av dette vil komme til utbetaling
først i år 2000, slik at utgiftene for 1999 antas å bli
i størrelsesorden 110-140 mill. kr.
For å løse overgangen til år
2000 for politiets særorganer er det i tillegg antatt at
det er behov for å investere i utstyr for ca 7 mill kroner
over samme kapittel og post.
Anslaget er imidlertid usikkert og er under
nærmere utredning.
Hvor store økte
ressurser får hhv Oslo, Romerike og Follo politikamre i
sine budsjetter neste år, jf proposisjonen s 74?
Det er riktig at Regjeringen i proposisjonen
har gitt signaler om å vurdere en økning i ressursene
når det gjelder de nevnte politidistriktene. Den konkrete
ressurstildelingen til de enkelte politidistriktene vil imidlertid
bli foretatt etter at styringsdialogen er gjennomført med
alle politidistrikter og særorganer i slutten av desember
1998. Ressursfordelingen vil i henhold til Hovedavtalen bli foretatt
i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Det vil derfor ikke
være mulig å angi konkrete størrelser
nå.
Er det fortsatt ubesatte
stillinger eller stillinger besatt av «ufaglært» personale
i politi- og lensmannsetaten, og i tilfelle ca. hvor mange?
Pr. 1. november 1998 har departementet foretatt
en kartlegging av ledige stillinger for politiutdannet personell
og stillinger for slikt personell som var midlertidig besatt av «ufaglærte».
Denne viste totalt 165 ledige stillinger (faste og midlertidige)
fordelt slik:
– 17 stillinger
midlertidig besatt med personell uten politiutdanning (tilsvarende
tall i juni 1997 og april 1998: henholdsvis 52 og 25).
– 14 stillinger var ledige p.g.a.
mangel på søkere med politiutdanning.
– 33 stillinger ble holdt ledige
inntil videre (av økonomiske årsaker eller p.g.a.
omorganisering).
– 90 stillinger er under tilsetting
og man regner med at vedkommende vil tiltre.
– 11 stillinger er ledige av
andre årsaker, herunder permisjoner.
Er departementets forslag
til reduksjon av opptaket til Politihøgskolen basert på dagens
stillingshjemler og framtidig bemanningsbehov?
Det er i skoleåret 1998/99
tilsammen 1248 studenter under utdanning på Politihøgskolen.
Med dette store antallet er man sikret god tilgang på politiutdannet
personell de nærmeste år, basert på dagens
stillingsantall. Dette vil også være tilfellet
om man legger til grunn en moderat stillingsvekst de kommende år.
Regjeringen mener det bør være en forsvarlig balanse
mellom den forventede ledighet i stillinger og antallet studenter.
En eventuell videreføring av de seinere års høye
opptakstall vil føre til en klar ubalanse. Prognosene
for de nærmeste år tilsier derfor et opptak på maksimalt
250 studenter i 1999.
Det vises for øvrig til det pågående
arbeidet med bemanningsplanen fram mot år 2005, som Stortinget har
bedt om. Til grunn for denne planen vil en gjennomgripende vurdering
av ressursituasjonen i etaten bli foretatt. I påvente
av denne utredningen vil 1999 være et år for å konsolidere
situasjonen når det gjelder studentopptak.
I hvilken grad beslaglegger
opplæringspålegg overfor politiet ressurser som
kunne brukes til aktiv tjeneste, og i hvor stor grad skjer dette
på overtid?
Departementet har i samarbeid med Politihøgskolen og
andre utarbeidet kursopplegg som politimesteren plikter å gjennomføre.
Dette gjelder blant annet på områder som årlig
vedlikeholdstrening innen operative disipliner, grunnkurs FN-tjeneste,
FN-monitorkurs, hundetjenesten, lovpålagt grunnopplæring
i helse, miljø og sikkerhet (HMS), samt opplæring
i bruk av IT. Å pålegge slik opplæring
er nødvendig for å sikre at etaten er rustet til å løse
pålagte oppgaver på en effektiv og sikker måte.
Politidistriktene samarbeider om å gjennomføre
disse kursene og de følger program/kursopplegg
utarbeidet sentralt for å spare ressurser i det enkelte
distrikt.
Politimesteren er ansvarlig for at det er samsvar
mellom de reelle behov som distriktet har for kompetanse og de opplæringstiltak
som faktisk gjennomføres. Politimesteren har samtidig ansvar
for å påse at kursdeltakelse ut over de obligatoriske
kurs ikke går på bekostning av den ordinære
tjenesteutøvelsen.
Den obligatoriske opplæringen krever
store ressurser i form av fravær for kursdeltakere og instruktører.
For de ca. 5200 operative i politi- og lensmannsetaten utgjør
pålagt vedlikeholdstrening alene ca. 1 til 2 uker pr. ansatt
pr. år. For 1999 ønsker departementet å redusere
den sentrale og lokale kursaktiviteten.
Det er politimesterens oppgave å sørge
for at den pålagte opplæringen gjennomføres
på en effektiv og rimelig måte. Departementet
har ikke oversikt over omfanget av eventuell bruk av overtid her.
Komiteen viser til at det
er overført midler fra kap. 440 til kap 442 til dekning
av vikarutgifter for de tjenestesteder som avgir instruktører
m.v. til Politihøgskolen. Hvilket beløp har departementet
lagt til grunn?
Det er overført 14,4 mill. kr. Midlene
inngår i Politihøgskolens totalramme, og det vil
være opp til skolen selv å organisere undervisningen
innenfor den totale bevilgningen. Midlene til instruktørvirksomheten
vil således ikke være øremerket.
Kan departementet garantere
at Metodeutvalgets innstilling blir fremlagt til stortingsbehandling
i 1998, i tråd med justiskomiteens krav, jfr Budsjett-innst.
S. Nr. 4 (1997-98)?
Departementet vil ikke kunne fremme noen proposisjon
på bakgrunn av Metodeutvalgets utredning i 1998.
Departementet fant å måtte
prioritere oppfølgningen av Inndragningsutvalgets utredning
NOU 1996: 21 Mer effektiv inndragning av vinning før oppfølgningen av
Metodeutvalgets utredning. Ot prp om endringer i straffeloven og
straffeprosessloven mv (inndragning av utbytte) vil bli fremmet
tidlig i november 1998.
I tillegg kommer at oppfølgningen av
Metodeutvalgets utredning er mer omfattende enn først antatt.
Det var ikke forutsatt at utvalget i særlig grad skulle
foreslå nye etterforskningsmetoder. Det heter bl a i mandatet: «På bakgrunn
av denne vurderingen skal arbeidsgruppen komme med en tilrådning
om enkelte etterforskningsmetoder bør bli gjenstand
for en særskilt utredning.»
Utvalget var ikke sammensatt for å utrede
de aktuelle lovendringsspørsmålene selv. Alle
medlemmene hadde bakgrunn fra politi- eller påtalemyndighet. Denne
sammensetningen ble skjev da utvalget gikk lenger enn mandatet,
noe som har blitt kritisert under høringen og i media.
Flere høringsinstanser krevde at det ble nedsatt et nytt
utvalg.
Utvalget er også kritisert for ikke å ha
god nok dokumentasjon for sine påstander om kriminalitetsutviklingen
og for ikke i stor nok grad å undersøke utenlandsk rett.
Det skaper også merarbeid for departementet.
Spørsmålet om det bør
introduseres nye etterforskningsmetoder reiser en rekke
avveiningsspørsmål. Behovet for og nytten av å utvide
politiets adgang til å bruke nye etterforskningsmetoder
for å bekjempe alvorlig kriminalitet - særlig
internasjonal organisert kriminalitet - må vurderes opp
mot hensynet til rettssikkerhet og personvern. Under høringen
ble Metodeutvalget også kritisert for ikke i tilstrekkelig
grad å ha trukket inn personvern- og rettssikkerhetsbetraktinger. Det
gjør at arbeidet i departementet blir mer tidkrevende enn
det ellers ville ha vært.
Hvilket innsparingspotensiale
ser departementet ved å legge Utrykningspolitiet inn under
de ordinære politikamres drift? Hvilke positive og negative
sider ser departementet ved en slik omlegging av UP?
Innsparingspotensiale.
Ved nedleggelse av UPs administrasjon vil det
isolert sett spares 1,2 mill. kr. pr år i husleieutgifter.
Nåværende leiekontrakt går ut i 2005,
slik at midlene ikke kan frigjøres før denne tid.
Andre driftsutgifter (strøm, renhold) er ca 0,4 mill kr
pr år. I tillegg vil det bli frigjort 29 årsverk
som pr idag administrerer UP. Disse må i så fall
sies opp for å oppnå innsparing.
Utrykningspolitiets drift oppfattes som kostnadseffektiv.
Med en stab på 29 personer administrerer sjefen for Utrykningspolitiet
320 tjenestemenn i UP.
Departementet vurderer innsparingspotensialet
som marginalt ved å legge Utrykningspolitiet inn under ordinære
politidistrikters drift. En noe bedre samordning av trafikksikkerhetsarbeidet
kan oppnås. Imidlertid skal Utrykningspolitiets virksomhetsplan
også i dag sees i sammenheng med politidistriktenes virksomhetsplan.
Slik skal det være en helhetlig plan for all polititjeneste
også når det gjelder ressursutnyttelse i trafikksikkerhetsarbeidet.
Positive/negative
sider ved slik omlegging.
Departementet ser få positive sider
ved omlegging som nevnt.
Slik omlegging kan styrke politidistriktene.
Fordelt på samtlige 54 politidistrikter vil 320 stillinger
bety ressurstilgang for noen politidistrikt, men for andre betyr
dette mindre.
Derimot kan det pekes på flere negative
sider.
Utrykningspolitiet som særorgan i trafikksikkerhetsarbeidet
har i de senere år overtatt en større andel av politiets
trafikksikkerhetsarbeid. Tidligere utgjorde dette ca 1/3
mot nå ca 2/3 av trafikksikkerhetsarbeidet.
Oversikt fra Statens innkrevingssentral pr.
tredje kvartal 1998 viser at Utrykningspolitiets trafikksikkerhetsarbeid
så langt i år har tilført statskassen kr 70 600 000 i forenklede
forelegg.
Utrykningspolitiet ivaretar i dag i det alt
vesentlige politiets trafikkompetanse. Ved tjeneste i Utrykningspolitiet
tilføres også politidistriktene betydelig kompetanse
gjennom opplæring og tilbakeføring av mannskaper.
Dette er mannskaper som for en periode gjør tjeneste i
Utrykningspolitiet.
Utrykningspolitiet har en sentral plass i all
kriminalitetsbekjempelse. Årlig pågriper mannskaper
fra Utrykningspolitiet mellom 700 og 800 personer for andre typer
straffbare handlinger enn trafikk. Utrykningspolitiet virker på tvers
av politidistriktenes grenser. I tillegg kan Utrykningspolitiet
på kort tid mobilisere store ressurser til bistand til
lokalt politidistrikt. Utrykningspolitiet er følgelig også instruert
av departementet i at det skal yte bistand ut over trafikksikkerhetsarbeidet.
I forbindelse med utarbeidelse av strategiplan
for politiets trafikksikkerhetsarbeid 1998 - 2002 har Transportøkonomisk
institutt påpekt den subjektive oppdagelsesrisiko (den
enkelte bilfører føler seg overvåket
og således følger vegtrafikkloven) som viktig
i arbeidet med å redusere antall trafikkulykker. Departementet
ser Utrykningspolitiet som svært sentralt her og ser for
seg at ved omlegging som nevnt, vil den subjektive oppdagelsesrisiko
bli redusert ved at færre enheter vil arbeide på vegen.
Det er departementets klare oppfatning at politiets trafikksikkerhetsarbeid
vil bli betydelig redusert dersom Utrykningspolitiet legges inn
som en del av politidistriktenes ordinære drift. I en tid
med et økende antall alvorlige trafikkuhell på veiene
vil dette være en lite ønskelig løsning.
For øvrig vil politiets særorganer inkludert UP,
bli behandlet av Politidistriktsutvalget som skal levere sin innstilling
1.3.99. UP utgjør en ressurs som dersom den utnyttes på beste
måte, kan være et viktig bidrag til politidistriktenes
bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet.
Har departementet en nærmere
oversikt over de oppgaver ved Oslo politidistrikt som har karakter
av å være riksoppgaver, f. eks. sikkerhetsopplegg
knyttet til statsbesøk etc., og i hvilken grad tas det
særlig hensyn til disse spesielle oppgavene når
ressurser fordeles?
Ved siden av de tradisjonelle politioppgaver
er Oslo gitt ansvaret for landsomfattende oppgaver innenfor narkotika
og antiterrorbekjempelse. I tillegg har Oslo politidistrikt følgende
særskilte riksdekkende oppgaver
Den Kgl. Politieskorte
Ambassadevakthold
Statsbesøk
Markeringer knyttet til sentrale myndigheter
Beredskapstroppen
Bistandsoppgaver i narkotikasaker
Budsjettildeling for alle politidistrikter foregår
med bakgrunn i den årlige styringsdialogen. Utgangspunktet
for denne er plan- og budsjettforslaget fra politidistriktene. I
dialogen blir oppgaver og prioritering inngående diskutert
med politimesterene.
Grunnlaget for ressurstildelingen til Oslo politidistrikt
er en helhetlig vurdering av distriktets oppgaver og utfordringer.
Sentrale vurderingskriterier er folketallet, antall ansatte, antall
straffesaker, geografi og særskilt ressurskrevende forhold.
Under de særskilte ressurskrevende forhold kommer oppgavene
som nevnt ovenfor.
I departementets ressursprosjekt blir fordelingen
av stillinger mellom de ulike distriktene vurdert, herunder Oslos
særskilte situasjon og oppgavestruktur.
Har KRIPOS tilstrekkelige
ressurser til å føre en effektiv kamp mot barneporno
på Internett?
I samsvar med St. melding nr 53 (1992-93) er
målet å styrke og systematisere arbeidet for å hindre
seksuelle overgrep mot barn, avdekke overgrep og gi barn som har
vært utsatt for slike, en rask og riktig behandling.
Internett er dessverre et sentralt verktøy
for kontaktformidling for pedofile miljøer og distribusjon
av barnepornografi.
I forbindelse med at Kripos i 1994 ble tildelt økte personellressurser,
bestemte Justisdepartementet at 7 årsverk skulle avsettes
for etterretning og etterforskning mot seksuelle overgrep.
Området er fortsatt høyt prioritert, og en ansatt
ved Kripos arbeider utelukkende med etterretning mot Internett.
Ved oppfølging av en eventuell ulovlig
virksomhet på nettet, kan Kripos initiere aksjoner i samarbeid
med lokale politidistrikter. Da vil ressursene som skal settes inn
bli vurdert opp mot annen ressursbruk. Dette vil være en
påtalemessig prioritering, som må besluttes av vedkommende
påtaleansvarlig politimester eller statsadvokat.
Redd Barna har i en høringsuttalelse
bedt om én mill kr til informasjon om kamp mot barneporno
på Internett. Er det satt av slike midler på neste års
budsjett?
Det er ikke tatt stilling til fordelingen av
neste års budsjett ennå. Eventuelle midler til
Redd Barna vil måtte ses i sammenheng med andre, viktige
formål og hvilke tiltak departementet selv gjør
med hensyn til informasjon i denne sammenheng. Bevilgningen under kap.
440 Politi- og lensmannsetaten skal dekke drifts- og investeringsmidler
til politi- og lensmannsetaten, og midler til frivillige organisasjoners
aktiviteter må således vurderes nøye
opp mot politietatens primæroppgaver.
Ad nedjustering av anslag
på bakgrunn av erfaringstall - Kap 470 Fri rettshjelp:
Hva mener departementet er årsaken til at man nå er
i en situasjon der allerede bevilgede midler til fri rettshjelp
ikke blir fulgt opp ? Hvorfor justeres bevilgningene til fritt rettsråd ned
i forhold til regnskap, i motsetning til bevilgninger til fri sakførsel,
som øker noe?
Forbruket på kap. 470 Fri rettshjelp
har særlig i siste halvdel av 90-årene gått
gradvis ned. Justisdepartementet har ikke noe entydig svar på hvorfor
man nå er i en situasjon der bevilgede midler til fri rettshjelp
ikke blir brukt opp. Det ser imidlertid ut som om endringene i rettshjelploven
som trådte i kraft 01.01.1997 ikke har medført
store endringer i det faktiske forbruket av rettshjelptjenester,
men at trenden fra 1995-96 fortsetter ved at utbetalingene til fri
sakførsel øker, mens utbetalingene til fritt rettsråd
avtar. Det kan være flere forhold som forklarer denne utviklingen.
Av mulige årsaker kan nevnes forholdsvis høye
egenandeler og en restriktiv praksis for frafall av disse, samt
innføring av stykkprissatser og begrenset innvilgelsesadgang
for advokater. For bl.a. å finne årsakene til
mindreforbruket i bevilgningen, ba Justisdepartementet Statskonsult foreta
en gjennomgang av ordningen. Statskonsult avleverte sin rapport
i september 1998. Departementet vil nå gjennomgå rapporten
og vil samtidig følge utviklingen og vurdere behovet for
ytterligere å søke å kartlegge årsaksforholdene.
Ut fra regnskapstall viser trenden fortsatt
en økning på fri sakførsel og en forholdsvis
stabil utvikling på fritt rettsråd i 1998. I St.prp.
nr. 1 (1998-99) har departementet tatt konsekvensen av denne utviklingen,
og foreslår en om lag videreført bevilgning til
Fri sakførsel i 1999, mens bevilgningen til Fritt rettsråd
foreslås noe redusert.
I Budsjett-Innst. S. Nr.
4 (1997-98) ba komiteen om at det ble lagt frem en stortingsmelding
om rettshjelpordningen så raskt som mulig. Hvor langt er
dette arbeidet kommet ?
Komiteen stilte spørsmål om
hvor langt arbeidet med en stortingsmelding om fri rettshjelp var
kommet i forbindelse med fjorårets behandling av St.prp.
nr. 1. Departementet svarte da at arbeidet ikke var igangsatt og
at man tok sikte på å evaluere rettshjelpordningen. Etter
at evalueringen var foretatt ville en eventuelt vurdere å justere
ordningen og vurdere behovet for en rettshjelpsmelding.
Statskonsult har på oppdrag fra Justisdepartementet
foretatt en gjennomgang av tilskudd til fri rettshjelp. Statskonsult
ble bedt om å kartlegge virkningene av de endringer i rettshjelploven
som trådte i kraft 01.01.1997 samt å vurdere ordningen
i forhold til kravene i det nye økonomiregelverket. Evalueringsrapporten
1998:12 Evaluering av ordningen med fri rettshjelp ble ferdigstilt
september 1998, og departementet vil nå gjennomgå rapporten.
Denne gjennomgangen vil danne grunnlag for det videre arbeidet med
ordningen med fri rettshjelp.
Hvilke endringer i den
nye aksjeloven er det som utløser en dobling av bevilgningen
under kap. 475 Bobehandling?
Bevilgningen under kap. 475 post 01 foreslås
i 1999 økt som en følge av ny aksjelov med kr
8 625 000,- og på bakgrunn av regnskapstall med kr 2 820
000,-. I tillegg kommer prisjustering med kr 293 000,-. Flere faktorer
bidrar mao. til den store beløpsøkningen.
De nye aksjelovene vil tre i kraft 1. januar
1999. Det er endringer i reglene om tvangsavvikling av selskaper som
medfører økningen på kapittelet, jfr.
de nye aksjelovenes § 16-14 og § 16-18.
Endringene går ut på at skifteretten
skal overta ansvaret for avvikling av selskaper som er besluttet oppløst
av generalforsamlingen. Skifteretten kan treffe slik beslutning
ved kjennelse når særlige grunner foreligger og
ett av to vilkår er oppfylt. Det er særlig det ene
alternativet som vil medføre en økning i antall saker
for skifterettene både i forbindelse med ikrafttredelsen
av lovene og som en økt årlig utgift. Det er alternativet
om at selskaper som ikke er meldt endelig oppløst innen
et år fra melding om oppløsning kan overtas av
skifteretten.
Aksjeloven § 21-2 har overgangsbestemmelser
som gir adgang til å tvangsoppløse selskaper som
ikke, innen fem år, har vedtekter og aksjekapital i samsvar med
den nye loven. Dette vil også medføre økte
utgifter.
Beregningen av de økonomiske konsekvensene
av nye aksjelover baserer seg i stor grad på beregningene i
Ot. prp. nr. 23 (1996-97), som igjen baserer seg på de økonomiske
og administrative konsekvensene beregnet i Ot. prp. nr. 36 (1993-94).
Justisdepartementet har prisjustert beløpene.
Foreligger det en status
over forbruk og fremdrift ved bobehandlingen av Anders Jahres dødsbo?
Bobestyrers regnskap for Anders Jahres dødsbo
viser at det pr 31.12.1997 var utbetalt kr 64 702 872 av statsgarantien
på kr 100 mill. Sammen med utbetalingene i 1998 betyr det
at staten pr 30.09.1998 har utbetalt totalt kr 70 495 760. Dette
beløpet gir imidlertid ikke et helt riktig bilde av forbruket. Årsaken
er blant annet at staten fører regnskap etter kontantprinsippet,
jf bevilgningsreglementet § 14, noe som innebærer
at påløpne utgifter i saken som ennå ikke
er forfalt, herunder deler av bobestyrers salær, ikke fremgår
av regnskapet. For 1998 var det budsjettert ca kr 33 mill til bobehandlingen,
men av ulike årsaker har forbruket hittil i år
vært vesentlig lavere enn dette. Forslaget om at Justisdepartementet
i 1999 får fullmakt til å gi betinget tilsagn
for inntil ytterligere 50 mill. kr er likevel nødvendig
for at boet skal kunne møte eventuelle nye rettslige skritt
fra sine motparter.
Boet er for tiden involvert i en rettssak på Cayman Islands
om gyldigheten av stiftelsen Continental Foundation. Boet vant etter
anke saken i The Court of Appeal of Cayman Islands, der stiftelsen
ble kjent ugyldig. Denne dommen er nå påanket
av boets motparter til Privy Council i London. Det forventes at ankesaken
vil bli behandlet av Privy Council i løpet av 1999.
I Norge er boet involvert i et søksmål
ved Sandefjord byrett mot Lazard Brothers & Co Ltd, Hugo
Kindersly og Bjørn Bettum. Boet har bedt om at hovedforhandling
berammes til høsten 1999.
Boet er også involvert i tvister med
en del andre parter, herunder tvist med Kosmos AS om eiendomsrett
til utenlandsformuen og sak mot Bulls Tankrederi AS.
Det er for tiden ikke mulig for departementet å antyde
når boet kan avsluttes.
I budsjettet er det satt
av 28,7 mill. kr til rene miljøtiltak. Hvordan er disse
midlene fordelt?
Midlene til rene miljøtiltak, 28,7
mill kr, er fordelt på følgende måte:
| Forslag 1999
mill kr |
Politi- og lensmannsetaten: | |
Lønn og drift av miljøkoordinatorer/ | |
- kontakter | 9,3 |
Utdanningstiltak | 1,3 |
Miljøpatruljer i UP | 8,0 |
Politiets sjøtjeneste | 1,6 |
Svalbardbudsjettet: | |
Sysselmannen | 3,5 |
Kulturminne-tiltak | 2,05 |
Refusjon Norsk Polarinstitutt
| 2,95 |
SUM | 28,7 |
Første asyllandregelen
er blitt myket opp. Hvor mange har blitt innvilget asyl på grunnlag
av denne oppmykingen?
Første asyllandregelen innebærer
at en asylsøker som har reist til Norge, etter først å ha
hatt opphold i et annet land hvor vedkommende har oppnådd,
eller kunne søkt om, beskyttelse, kan nektes asyl i Norge under
henvisning til at han må søke asyl i det første
landet. Etter bestemmelsen i utlendingsloven § 17 annet ledd
skal det imidlertid gjøres unntak fra dette prinsippet
dersom utlendingen har en tilknytning til Norge som gjør
at vi er nærmest til å gi ham beskyttelse.
Det er i denne sammenheng viktig å understreke
at unntaksbestemmelsen kun gir søkeren en adgang til å få sin
asylsøknad realitetsbehandlet i
Norge. Dersom søknaden tas under realitetsbehandling vil
spørsmålet om søkeren skal gis asyl eller
oppholdstillatelse, eller om søknaden skal avslås,
bli vurdert etter de samme kriteriene som gjelder for alle andre
asylsøkere.
Utlendingsmyndighetene sitter ikke inne med
konkrete tall som belyser hvilke konsekvenser den nevnte oppmykingen
har hatt. Statistikken, som baserer seg på registrering
i FREMKON-systemet, gir ikke slike opplysninger. Det at første
asyllandsregelen er vurdert brukt i en sak, eller at den ville blitt
brukt i et tilsvarende saksforhold dersom praksis ikke var blitt
myket opp, er ikke forhold som fanges opp gjennom gjeldende registreringsordning.
Via saksbehandlingsapparatet vet vi imidlertid at flere saker er
blitt realitetsbehandlet som følge av oppmykingen.
På hvilken måte
samarbeider departementet med private organisasjoner, som f.eks.
Ungdom mot vold, og hvordan er dette eventuelt sikret med budsjettmidler?
Justisdepartementet ser det som viktig at flest
mulig gode krefter engasjerer seg i arbeidet mot voldskriminalitet.
Mange av de private organisasjonene utgjør et verdifullt
supplement til den innsatsen det offentlige gjør på denne
sektoren.
Departementet har med jevne mellomrom møter
med frivillige organisasjoner som arbeider mot vold. Senest i september
ble det avholdt møte med Norges Røde Kors, Kirkens
Bymisjon og Ungdom mot vold, for å drøfte aktuelle
saker.
Når det gjelder det praktiske samarbeidet,
vil det normalt ligge på lokalt nivå, ettersom
organisasjonene i hovedsak arbeider på dette nivået.
For eksempel er det etablert godt samarbeid mellom forebyggende
enhet ved Grønland politistasjon og Ungdom mot vold.
Departementet har også deltatt i utvikling
av modeller for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak,
den såkalte SLT-modellen (samordning av lokale tiltak).
I slike modeller blir det lagt vekt på at både
politi, andre lokale offentlige etater og frivillige organisasjoner
skal samordne sin virksomhet for optimal utnyttelse av ressursene
og for best mulige tiltak. Dette er gitt prioritet i departementets
strategiplan for forebyggende polititjeneste.
Justisdepartementet støtter vanligvis
ikke frivillige organisasjoner med driftsmidler over kap 440. Regjeringens
tilskuddsordninger er administrert av andre departementer, særlig
Barne- og familiedepartementet. Når det gjelder støtte
til konkrete faglige prosjekter og tiltak, vil det måtte
vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra kvalitet og faglige prioriteringer.
I handlingsplanen mot vold
i Oslo legges det opp til å bruke personer som har siviltjeneste.
Hvordan er dette opplegget praktisk tenkt gjennomført?
Hvilken myndighet skal de ha, hvilke oppgaver skal de pålegges og
skal de gripe inn i voldssituasjoner?
Som ledd i justissektorens samlede innsats mot
vold planlegger Justisdepartementet å benytte sivile vernepliktige
til voldsforebyggende arbeid i Oslo. Tiltaket skal organiseres som
et prosjekt. Dette er foreløpig på planleggingsstadiet.
Tanken om å benytte sivile vernepliktige
til å motvirke vold i Oslo er en videreføring
av arbeidet med å utvikle innholdet i siviltjenesten i
overenstemmelse med Stortingets intensjoner. Stortinget har lagt
til grunn at siviltjenesten skal være vernerelevant i forhold
til fredsskapende arbeid og at det bør legges vekt på konfliktforebyggende,
fredsbevarende og samfunnsnyttig arbeid i tjenesten.
I tråd med dette er det igangsatt forsøksvirksomhet for å utvikle
nye tjenesteformer. Siviltjenesteadministrasjonene har, i samarbeid
med en rekke kommuner, etablert prosjekter for avgivelse av sivile
vernepliktige til volds- og konfliktforebyggende arbeid blant barn
og unge. Mannskaper i Nord-Norge og på Vestlandet får tilbud
om utplassering i såkalt VOKT (Volds Og Konfliktforebyggende
Tiltak)-tjeneste, mens mannskaper på Øst- og Sørlandet
kan tjenestegjøre i Kameratstøtteprosjektet. Mannskapene
utplasseres i skoler og på steder hvor ungdom samles, og
har som oppgave å forebygge vold og mobbing. I Oslo deltar
også sivile vernepliktige sammen med Natteravnene.
Det prosjektet Justisdepartementet nå legger
opp til tar utgangspunkt i den modellen som er etablert av Natteravnene.
Man vil også benytte erfaringene fra VOKT- og Kameratstøtteprosjektene.
Foreløpig er det ikke avklart hvordan tiltaket skal organiseres
og hvem som skal stå for driften. Det forventede målet
er at de sivile vernepliktige gjennom synlig tilstedeværelse
vil skape større trygghet for borgerne og dempe uroelementer. En
mulig ordning kan derfor være å la mindre grupper av
mannskaper sirkulere på offentlige steder der det særlig
forekommer vold, f. eks. ulike sentrumsområder, T-baneområder
og kjøpesentra.
De sivile vernepliktige som utfører
denne typen tjeneste vil ha samme myndighet til å gripe
inn i voldssituasjoner som den vanlige borgere har. De skal ikke
ha politimyndighet, men mulighet til å tilkalle politiet dersom
de observerer voldshandlinger.
I budsjettproposisjonen
s. 70 opplyses det at man skal lage en brosjyre for å øke
informasjonen til voldsofre. Hvilke andre tiltak har departementet
for å styrke dette informasjonsarbeidet?
Den omtalte brosjyren ble utgitt i 1995. På bakgrunn av
enkelte lov- og regelendringer er det behov for en revisjon og nyutsendelse.
Dette er en brosjyre for alle som har vært utsatt for
lovbrudd.
Når det gjelder voldsofrene spesielt,
har hvert politidistrikt utarbeidet en mindre, lokal informasjonsfolder som
informerer om hvor man lokalt kan få legehjelp eller annen
medisinsk hjelp/undersøkelse, i tillegg til om
det fins krisesentrer, krisetelefoner e.l. Denne folderen gir opplysninger
om adresser og telefoner.
Gjennom prøveprosjektet med Kompetansesenteret for
voldsofferarbeid følger departementet opp gjennom styringsgruppen
også arbeidet med å gi informasjon og støtte
til voldsrammede generelt, bl a gjennom arrangement av eller deltakelse
på seminarer, konferanser o.l.
I budsjettproposisjonen
sies det på side 103 at departementet vurderer de ulike
hensyn vedrørende spill på skip i norske farvann.
Arbeidet legges opp med henblikk på å komme frem
til et felles regelverk for spill på skip i Norden. Komiteen
viser til at lotteriloven gir hjemmel for å fastsette unntak
fra deler av loven for norske skip som går i rute mellom
norsk og utenlandsk havn. Slike forskrifter er ikke gitt.
-
Hvordan er rettstilstanden på dette området i
de andre nordiske land?
- Hvordan er konkurransesituasjonen
for norske rederier som driver rutetrafikk mellom norsk og utenlandsk
havn?
- Når det
ikke er gitt noen forskrift som faktisk unntar rederiene fra lotteriloven,
betyr det at departementet har til hensikt å stoppe den
virksomhet som nå pågår i rute mellom
norsk og utenlandsk havn?
Etter dansk lov er det ikke adgang til å gi
tillatelse til noen form for spill om penger, herunder oppstilling
av automater som gir pengegevinster. Imidlertid kan det gis tillatelse
til opprettelse og drift av spillekasino. Det er foreløpig
gitt 6 slike tillatelser, men kun til landbasert virksomhet. På danske
ferjer forekommer det derfor ikke pengespill, herunder automater
som gir utbetaling i form av penger. Dette gjelder ferjer på alle
ruter ut fra Danmark. Hvorvidt dansk lotterilov gjelder for utenlandske
ferjer i dansk farvann, beror på en tolking av den danske
straffeloven. I henhold til dansk straffelov § 6 hører
handlinger som foretas i den danske stat under dansk straffemyndighet.
Videre er det gitt særskilte bestemmelser om straffemyndighet
for handlinger som foretas på dansk fartøy.
Svensk lotterilov omfatter både utenlandske
og svenske ferjer som går i rute mellom svensk og internasjonal
havn. Så lenge disse båtene befinner seg i svensk farvann
kreves tillatelse av Lotteriinspektionen i Sverige til automatspill,
rulett, kortspill, mv. Svensk lotterilov gjelder imidlertid ikke
i internasjonalt farvann. Det kan ikke drives spillevirksomhet så lenge
skipet ligger til svensk havn. Departementet har fått opplyst av
Lotteriinspektionen i Sverige at den har gitt tillatelse til automatdrift
ombord i maksimalt to ferjer som går i rute mellom Sverige
og Norge. Det er foreløpig opplyst at dette antakelig dreier
seg om sommertrafikk.
Sverige og Finland har inngått en konvensjon
som fastsetter strenge retningslinjer for hva slags spill som tillates
og i hvilket omfang. På finske og ålandske ferjer
er det gitt tillatelse til automatdrift, rulett og kortspill, mv.
Tillatelse gis av Lotteriinspektionen i Sverige når skipet
befinner seg i svensk farvann. Dette er ferjer som trafikkerer mellom
Sverige og Finland.
Myndighetene på Island oppgir at spill
ombord i ferjer krever tillatelse. Det er foreløpig ikke
gitt slik tillatelse til skip som trafikkerer norsk havn.
Som det fremgår av ovenstående,
møter derfor ikke norske rederier konkurranse fra danske
ferjer som trafikkerer norske havner i forhold til spillevirksomhet. Ferjetrafikken
til og fra Norge skjer i all hovedsak ved norske og danske ferjeselskaper.
Dette er hovedkonkurrentene. Når det gjelder båter
som trafikkerer mellom Sverige og Norge, vil konkurransesituasjonen være
beskjeden, fordi det er tale om helt andre farvann. Videre er både
pengeinnsatsen og premiene i de svenske tillatelsene beskjedne.
Fra Island er det per dato ingen konkurranse,
da det ikke er gitt noen tillatelse til pengespill, for skip som trafikkerer
norsk havn.
På norske ferjer er det i dag ikke
bare utbetalingsautomater, men også ulike former for hasardspill
som det ikke er gitt tillatelse til i Norge. Justisdepartementet forventer
at all virksomhet uten tillatelse opphører, under henvisning
til at alle former for lotteri ombord i norske skip som går
i rute mellom norsk og utenlandsk havn krever tillatelse fra norske
myndigheter, så lenge det ikke er gitt unntak fra lotterilovens
bestemmelser i medhold av lotteriloven § 2 første
ledd annet punktum.
Til orientering omfatter ikke loven lotteri
ombord i norske skip som ikke anløper norsk havn eller
på norske innretninger og anlegg utenfor norsk økonomisk sone
og den norske del av kontinentalsokkelen, jf lotteriloven § 2
annet ledd.
Departementet har ikke gitt tillatelser til
lotterivirksomhet ombord i norske ferjer. En eventuell virksomhet
bør imidlertid underlegges myndighetenes kontroll. Departementet
er allerede i dialog med øvrige nordiske land med henblikk
på å komme frem til et felles regelverk uavhengig
av hvor skipet er registrert, jf. St.prp. nr. 1 s. 103. Fra norsk
side vil det evt. være naturlig å stille krav
om at inntekter fra spill på ferjer fordeles på vanlig
måte til samfunnsnyttig og humanitær virksomhet.
I arbeidet med ny lotterilov
er det foreslått at lotterier bare skal tillates dersom
det er til inntekt for humanitære eller samfunnsnyttige
formål (jf NOU 1997:14 Spillet om pengene). Rederienes
inntekter på spill går ikke til humanitære
eller samfunnsnyttige formål, men til rederiene selv.
-
Hvordan vurderer departementet dette forhold, og hvilke konsekvenser
vil det få dersom rederier får tillatelse til å drive
lotterier og hasardspill til inntekt for seg selv?
- Er departementet
kjent med om det foregår ulovligheter i tilknytning til
rederienes automatdrift og hasardspill?
Det er grunn til å anta at inntektene
fra automater og andre spill ombord i norske ferjer utgjør
betydelige beløp, anslagsvis flere 10-talls millioner,
som kunne tilført det frivillige organisasjonsliv betydelige
midler til samfunnsnyttige og humanitære formål.
Departementet er kjent med at inntektene fra spill i ett rederi alene
trolig beløper seg til flere titalls millioner kroner. Det
foreligger etter departementets syn ikke konkurransemessige forhold
som gir grunnlag for å opprettholde spilleinntekter til
ferjerederiet selv.
Omsetningen pr. innbygger i det norske spill-
og lotterimarkedet er betydelig i internasjonal målestokk. Markedet
er attraktivt, men konkurransen er imidlertid blitt betydelig skjerpet
de senere år. Dersom det tillates pengespill på norske
ferjer til inntekt for skipet selv, er det grunn til å tro
at andre aktører vil satse sterkere i dette markedet. Kasinovirksomhet
er i dag ikke tillatt i Norge. Dersom det gis unntak fra loven,
er det grunn til å anta at noen vil starte kasinobåter
som går i regelmessig rute mellom norsk og utenlandsk havn
bare for å oppfylle kriteriene for unntak fra loven, men
hvor hovedhensikten er å generere inntekter fra kasinovirksomhet.
Departementet har ikke innhentet dokumentasjon
på hvordan anvendelsen av overskuddet av virksomheten blir
anvendt. Det gis imidlertid i dag ingen andel til samfunnsnyttig
eller humanitær virksomhet. Det er departementets erfaring
at all form for spillevirksomhet må undergis streng kontroll
for å sikre både spillerens og den humanitære
eller samfunnsnyttige organisasjonens inntekter. Som oppfølgning
til NOU 1997:14 Spillet om pengene, vil Justisdepartementet fremme forslag
til Stortinget om opprettelse av et statlig lotteritilsyn som gis
kompetanse til å foreta en overordnet fordeling av det
totale lotterimarkedet, samt myndighet til å ivareta kontroll
og sikkerhetsrutiner ved spillvirksomheten.
Oslo, i justiskomiteen, den 1.desember 1998.
|
|
Kristin Krohn Devold,
leder. |
|
|
|
|
|
|
|
Vidar Bjørnstad,
ordf. for kap. 440, 460, 482 og 3440. |
|
Bjørn Hernæs,
ordf. for kap. 435, 442, 448, 3435 og 3442. |
|
Unni Hennum Lie,
ordf. for kap. 430, 463, 3430 og 3463 |
|
|
|
|
|
Åse Wisløff Nilssen,
ordf. for kap. 61. |
|
Astrid Marie Nistad,
ordf. for kap. 400, 449, 462, 3400, 3449 og 3462. |
|
Tor Nymo,
ordf. for kap. 446, 450, 455, 476 og 3450. |
|
|
|
|
|
Ane Sofie Tømmerås,
ordf. for kap. 432, 471, 474 og 3432. |
|
Jan Petter Rasmussen,
ordf. for kap. 445, 465, 475, 3410 og 3465. |
|
Jørn L. Stang,
ordf. for kap. 405, 410, 414, 466 og 467. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jan Simonsen,
sekretær og ordf. for kap. 470 og 3470. |