Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at kunnskaper og forskning er avgjørende for et lands utvikling. Bedre utdannelse og satsing på forsk­ning og utvikling er nødvendig for å møte en fremtid der Norge i mindre grad enn i dag kan basere seg på oljeinntekter. Høyre legger derfor stor vekt på å utvikle og prioritere en målrettet kunnskapspolitikk, med sikte på å styrke kvalitet og kunnskapsformidling i alle deler av utdannelsessystemet - fra grunnskole til høyere utdannelse. Disse medlemmer legger også vekt på at kunnskap og viten er nøkkelen til forståelse og videreutvikling av den felles nasjonale kulturarv.

Disse medlemmer henviser til at Stortinget i sesjonen 1997-98 behandlet en rekke større skolepolitiske saker av prinsipiell karakter, bl.a. opplæringsloven, meldingen om foreldrenes medvirkning i skolen og meldingen om kompetansesentrene for spesialundervisning. Høyre har i alle disse sakene fremmet sine prinsipielle holdninger til viktige skolepolitiske spørsmål, og har også fremmet en rekke konkrete forslag med sikte på å styrke kvalitet og på å bygge ned detaljreguleringene i skolen. Under behandlingen av opplæringsloven gikk Høyre bl.a. inn for å sikre den enkelte skole og den enkelte lærer stor frihet ved valg av undervisningsmetode og praktisk utformning av undervisningen - innenfor rammen av nasjonalt vedtatte mål. Høyre gikk nok en gang imot forbudet mot å foreta gruppedeling etter nivå og tok opp forslag om fritt skolevalg både i grunnskolen og videregående skoler. Høyre fremmet også flere forslag med sikte på å styrke kvaliteten i lærerutdannelsen. Disse medlemmer finner ikke grunn til å gjenta en mer utfyllende fremstilling av Høyres utdannelsespolitikk i denne innstilling, og vil nøye seg med å henvise til Høyres merknader i de respektive innstillinger: Innst. O. nr. 70 (1997-98), Innst. S. nr. 117 (1997-98) og Innst. S. nr. 228 (1997-98).

Disse medlemmer henviser til at skole og utdannelse også for 1999 er blant de høyest prioriterte områder i Høyres alternative budsjett, med en ressurs­økning på 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg ble det omprioritert vel 350 mill. kroner innenfor Regjeringens forslag, slik at Høyres alternative budsjett økte spesielt prioriterte områder med 485,5 mill. kroner (inkludert en økning på 20 mill. kroner til kirkelige formål).

Høyre har for 1999 - som for inneværende år - valgt å gi særlig prioritet til høyere utdannelse og forskning, gjennom forslag om å styrke dette område med vel 300 mill. kroner, samtidig som det er lagt inn midler til fordring av studiefinansieringen og øket satsing på studentboliger. Høyres forslag tok sikte på å gi bedre forhold for grunnforskningen, som i betydelig grad skjer ved universitetene.

Disse medlemmer henviser også til at Høyres alternative budsjett gav rom for fortsatt satsing på etterutdannelse for lærere, både i grunnskolen og videregående skole, gjennom forslag om å bevilge 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Høyre gikk også inn for å øke timetallet i grunnskolen med en uketime på småskoletrinnet og mellomtrinnet (1-7. klasse). Dette forslaget var som i tidligere år kombinert med forslag om reduksjon i det statlige tilskuddet til skolefritidsordninger.

Disse medlemmer konstaterer at Høyres alternative budsjett for 1999 ble nedstemt under finansdebatten, og vil derfor ikke ta opp forslagene fra det alternative budsjett i foreliggende innstilling.