Regjeringen legger med dette fram meldingen om Revidert nasjonalbudsjett 1999. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 7. mai.

Regjeringens økonomiske politikk skal legge til rette for arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en forvaltning av naturressurser og miljø som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige generasjoner får nyte godt av den, og slik at det ikke skapes for sterkt press i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på å opprettholde en spredt bosetting og vil gjennom den økonomiske politikken søke å bremse den sentraliseringen som har funnet sted de siste årene, og gradvis snu flyttestrømmen.

Konjunkturoppgangen gjennom de siste seks årene har vært bredt basert og meget sterk. Fra 1993 til 1998 vokste BNP for Fastlands-Norge med gjennomsnittlig 3I pst. pr. år. Sysselsettingen har økt sterkt gjennom hele oppgangskonjunkturen. Fra 1993 til 1998 var økningen hele 226 300 personer, eller vel 11 pst. Det norske arbeidsmarkedet har samtidig vist seg å være svært fleksibelt, med en sterk oppgang også i arbeidsstyrken. Tilstrømmingen av arbeidskraft har i betydelig grad bidratt til å dempe presset i arbeidsmarkedet. Dette har vært en medvirkende årsak til at norsk økonomi lenge klarte å kombinere høy økonomisk vekst med moderat lønns- og prisvekst. Gjennom 1997 og inn i 1998 ble det imidlertid etter hvert klart at arbeidskraftreserven i deler av arbeidsmarkedet var i ferd med å bli uttømt, noe som bl.a. kom til uttrykk gjennom en markert nedgang i langtidsledigheten. Fallet i ledigheten i 1998 var vesentlig sterkere enn tidligere år i oppgangen.

Økende ubalanser i arbeidsmarkedet bidro til at lønnsveksten gradvis tiltok. Årslønnsveksten fra 1997 til 1998 anslås nå til 6,2 pst., som er det dobbelte av lønnsveksten hos våre handelspartnere. Etter lønnsoppgjørene i 1998 ble bildet av svekket konkurranseevne for fastlandsbedriftene svært tydelig.

Samtidig falt oljeprisen kraftig. Som årsgjennomsnitt ble oljeprisen redusert fra 136 kroner pr. fat i 1997 til 96 kroner pr. fat i 1998. Sammen med sterk importvekst til fastlandsøkonomien bidro oljeprisfallet til at et overskudd på driftsregnskapet med utlandet i 1997 på om lag 56 mrd. kroner ble snudd til et underskudd på om lag 16 mrd. kroner i 1998. Videre oppsto det betydelig uro i internasjonal økonomi gjennom fjoråret. Omfanget av Asia-krisen viste seg å bli mer omfattende enn tidligere antatt, og det oppsto finanskriser i Russland og i Latin-Amerika. Den internasjonale uroen spredte seg til valutamarkedene i mange andre land, også Norge.

Den sterke lønnsveksten, den lave oljeprisen og den internasjonale finansuroen førte til en kraftig svekkelse av kronekursen og en dobling av det norske rentenivået i fjor sommer.

Utviklingen så langt i år tyder på at balansen i økonomien er i ferd med å bedres. Lønnsoppgjørene som er gjennomført i privat og offentlig sektor, kan peke i retning av en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1998 til 1999 på om lag 4H pst. Dette legger i så fall et godt grunnlag for at lønnsveksten neste år kan komme ned mot samme nivå som hos våre handelspartnere. Videre har kronekursen styrket seg. Siden slutten av mars har den ligget på om lag samme nivå som før kronesvekkelsen tok til i fjor sommer. Norges Banks renter er satt ned med til sammen 1,5 prosentenheter siden januar.

De viktigst faktorene bak denne utviklingen er følgende:

• – Et stramt finanspolitisk opplegg for 1999 bidrar til å dempe pressproblemene i norsk økonomi. Dette gir samtidig et klart signal til finansmarkedene og partene i arbeidslivet om at finanspolitikken rettes inn mot å stabilisere økonomien.

• – Det inntektspolitiske samarbeidet er styrket. I forkant av tariffoppgjøret var partene i arbeidslivet og myndigheten i utvalget for forberedelse av inntektsoppgjøret 1999 (Arntsen-utvalget) enige om behovet for moderate inntektsoppgjør i år og i årene framover.

• – Oljeprisene har økt betydelig i det siste som følge av bl.a. OPECs vedtak om nye produksjonsbegrensninger. Oljeprisen var i første uken av mai gjennomsnittlig 127 kroner pr. fat.

• – Den pengepolitiske virkemiddelbruken har vært rettet inn mot at kronekursen etter hvert skulle bringes tilbake til utgangsleiet. Det norske rentenivået er holdt betydelig høyere enn i euroområdet. Sammen med bl.a. oljeprisøkningen og utsikter til en kar avdemping av kostnadsveksten, har dette bidratt til styrkingen av kronekursen.

Hovedutfordringen i den økonomiske politikken er å sikre en balansert utvikling i norsk økonomi, der pris- og kostnadsveksten kommer raskt ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. De positive utviklingstrekkene hittil i år må føres videre. For å få til dette, er det viktig å gjennomføre et stramt finanspolitisk opplegg i år. Hvis ikke, reduseres muligheten for å opprettholde et høyt nivå på sysselsettingen og unngå en vesentlig økning i arbeidsledigheten.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er erfaringsmessig særlig stor under et konjunkturomslag. Utviklingen i produksjonen og sysselsetting kan bli svakere enn lagt til grunn i denne meldingen. Virkningene av den forventede nedgangen i aktiviteten i petroleumssektoren er det i dag vanskelig gå ha oversikt over, og verdensøkonomien kan utvikle seg svakere enn antatt.

Den økonomiske veksten kan på den annen side også bli sterkere enn anslått. Blant annet kan veksten i det private forbruket være undervurdert. Husholdningene har de senere årene bygd opp betydelige finansielle reserver. Sammen med økte boligpriser og en antatt rentenedgang, kan det utløse et fall i spareraten i husholdningssektoren og dermed høyere vekst i det private forbruket enn anslått.

I Nasjonalbudsjettet 1999 ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris i år på 110 kroner pr. fat. Denne forutsetningen er opprettholdt i denne meldingen. Oljeprisen er imidlertid usikker. Nye begivenheter som slår ut i oljeprisen, kan påvirke kronekursen og dermed renteutviklingen. Uro kan igjen oppstå i de internasjonale finansmarkedene. Dette smitter lett over på Norge.

Mange usikkerhetsfaktorer ligger utenfor myndighetenes kontroll. Å bidra til å stabilisere norsk økonomi ved å gjennomføre et stramt finanspolitisk opplegg for 1999, reduserer imidlertid i vesentlig grad sårbarheten overfor skiftende forhold i internasjonal økonomi.

Regjeringens økonomiske politikk er basert på følgende hovedelementer:

• – Finanspolitikken brukes til å stabilisere utviklingen i innenlandsk etterspørsel.

• – Pengepolitikken rettes inn mot å stabilisere kronen overfor europeiske valutaer.

• – Det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til moderat pris- og kostnadsvekst.

• – Strukturpolitikken skal bidra til at arbeidskraft, kapital og naturressurser forvaltes best mulig.

Det legges i meldingen til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1998 til 1999 på 4H pst. Konsumprisveksten fra 1998 til 1999 anslås til 2,4 pst. Dette innebærer at reallønnsveksten i år blir om lag 2 pst.

Hovedtrekkene i finanspolitikken for 1999 er nå:

• – En finanspolitisk innstramming på H pst. av BNP for Fastlands-Norge, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet.

• – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på knapt 1H pst. fra 1998 til 1999.

• – En reduksjon i skatte- og avgiftsnivået utenom barnetrygden som følge av vedtatte regelendringer på om lag 620 mill. kroner målt i påløpt verdi. Betalte skatter og avgifter anslås å øke med om lag 370 mill. kroner fra 1998 til 1999.

• – Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd anslås til 10,9 mrd. kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

• – Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten anslås til 37,7 mrd. kroner. Det samlede overskuddet i Statens petroleumsfond og statsbudsjettet anslås til 30,5 mrd. kroner. Ved utgangen av 1999 anslås den samlede kapitalen i petroleumsfondet til om lag 203 mrd. kroner.

Utenom anslagsendringer foreslås det at utgiftene i statsbudsjettet 1999 økes med 5,5 mrd. kroner siden vedtatt budsjett. De største utgiftsøkningene er knyttet til konflikten i Kosovo som utgjør 1,7 mrd. kroner, ferdigstilling av det nye Rikshospitalet og gjennomføring av eldreplanen på 4 år med hhv. 0,8 mrd. kroner og 0,2 mrd. kroner, samt økte bevilgninger til innsatsstyrt sykehusfinansiering og forsvarets internasjonale operasjoner med hhv. 0,3 mrd. kroner og 0,7 mrd. kroner.

I beløpet på 5,5 mrd. kroner inngår både endringer som er foreslått tidligere i år og forslagene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Tilleggsbevilgninger hittil i år og bevilgnings- og innstrammingsforslag som fremmes i denne meldingen, bidrar samlet til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 1 748 mill. kroner i forhold til det vedtatte budsjettet. Beløpet tilsvarer de foreslåtte bevilgningene i forbindelse med Kosovo-krisen. Regnskapstekniske justeringer fører dessuten til en svekkelse av det oljekorrigerte budsjettet med 244 mill. kroner fra det vedtatte budsjettet.

Regjeringen foreslår tiltak som samlet reduserer utgiftene med 2,0 mrd. kroner og øker inntektene med 1,5 mrd. kroner. Inndekningsforslagene på i alt 3,5 mrd. kroner som fremmes i denne meldingen inkluderer utgiftskutt ved bl.a. en reduksjon av Statsbyggs reguleringsfond med 0,3 mrd. kroner, en reduksjon av kommunesektorens rammeoverføringer (hovedstadstilskuddet) med 150 mill. kroner og en reduksjon av reserveavsetningen til uforutsette utgifter på 0,9 mrd. kroner. Innenfor bistandsbudsjettet er det tidligere foreslått noen utgiftsøkninger i forbindelse med Kosovo-krisen, og det foreslås nå noen utgiftsreduksjoner på enkelte andre poster. Økte inntekter fra dokumentavgift og autodieselavgift utgjør 0,7 mrd. kroner. I tillegg foreslås inntektsøkninger ved salg av eiendom og en overføring fra konsesjonsavgiftsfondet på til sammen 0,5 mrd. kroner og økte aksjeutbytter og inntekter under departementene på 0,3 mrd. kroner.

Følgende anslagsendringer bidrar til å øke det oljekorrigerte underskuddet med 2,4 mrd. kroner fra vedtatt budsjett til Revidert nasjonalbudsjett:

• – Statens netto renteinntekter er nedjustert med 1,5 mrd. kroner. Dette skyldes bl.a. en nedjustering av gjennomsnittlig rentesats på statens kontantbeholdning og på utlån i statsbankene. For statsbankene har dette i stor grad sammenheng med at flere lånekunder enn tidligere lagt til grunn har gått over til fastrentelån.

• – Skatte- og avgiftsinntektene er nedjustert med 0,5 mrd. kroner.

• – Noe høyere anslått arbeidsledighet bidrar til at utgiftene til dagpenger er oppjustert med 0,4 mrd. kroner.

Tabell 3.6 i meldingen viser endringer i det oljekorrigerte overskuddet fra Nasjonalbudsjettet 1999 og vedtatt budsjett til Revidert nasjonalbudsjett.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 37,7 mrd. kroner er nå anslått 18,4 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett for 1999. Inntekts-reduksjonen skyldes først og fremst lavere produk-sjonsanslag, bl.a. som følge av vedtatte produksjonsbegrensninger. I tillegg er produksjons- og investeringskostnadene noe oppjustert siden vedtatt budsjett. Den uforutsett lave oljeprisen mot slutten av fjoråret fører dessuten til at betalte skatter i 1999 for skatteåret 1998 blir lavere enn tidligere lagt til grunn. Samlet fører disse endringene til reduserte overføringer fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), lavere skatte- og avgiftsinntekter fra oljeselskapene og en nedjustering av aksjeutbyttet fra Statoil.

Fratrukket overføringen til statskassen på 10,9 mrd. kroner anslås avsetningen i Statens petroleumsfond til 26,8 mrd. kroner, som er 22,8 mrd. kroner lavere enn i det vedtatte budsjettet for 1999. Inklusive renter og utbytte i fondet på 3,7 mrd. kroner anslås det totale overskuddet i Statens petroleumsfond til 30,5 mrd. kroner.

Netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning, som omfatter stats- og kommuneforvaltningens overskudd etter nasjonalregnskapets definisjoner, anslås til 44,8 mrd. kroner i 1999. Overskuddet utgjør 3,9 pst. av BNP, jf. tabell 3.7 i meldingen. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser. Bruttogjelden i offentlig forvaltning, slik den er definert i Maastricht-kravene, anslås nå til om lag 290 mrd. kroner eller vel 25 pst. av BNP ved utgangen av 1999. Bruttofordringene i offentlig forvaltning er imidlertid høyere enn gjelden, slik at nettofordringene ved utgangen av 1999 er anslått til om lag 480 mrd. kroner eller om lag 42 pst. av BNP.

Regjeringens forslag er nærmere omtalt i St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999.