Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet foreslår en rekke tiltak overfor utsatte næringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig å gjennomføre tiltak for å dempe fallet i investeringsaktiviteten i petroleumssektoren. Det er viktig at tiltakene sikrer en bedre ressursutnyttelse og et en får fram flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

Flertallet ønsker en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for petroleumsvirksomheten gjennom skatte- og avgiftssystemet på norsk sokkel

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet foreslår følgende tiltak:

Avvikling av produksjonsavgiften

Disse medlemmer viser til at produksjonsavgiften i dag ilegges på de åtte eldste feltene som er i produksjon. Avgiften hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme tilleggsutbygginger og fører til at felt og brønner stenger ned for tidlig. Samtidig har disse feltene 65 pst. av ressurspotensialet fra tiltak for økt utvinning som ventes besluttet de neste 10 år. Disse medlemmer ønsker derfor en gradvis avvikling av produksjonsavgiften og vil gå inn for at dette vedtas i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St. meld. nr. 37 (1998-99) om rammevilkårene for petroleumsvirksomheten. Fjerningen av produksjonsavgiften må skje feltvis slik at det i størst mulig grad blir lagt til rette for ny aktivitet.

CO2-avgiftskutt på nye tilleggsfelt

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for et nasjonalt kvotesystem for klimagasser. Disse medlemmer mener at petroleumsvirksomheten må inkluderes i dette kvotesystemet. Disse medlemmer mener videre at et slikt systemet må på plass så raskt som mulig fordi det er viktig å ha et helhetlig og effektivt system for beskatning av CO2-utslipp.

På bakgrunn av ordretørken i leverandørindustrien er disse medlemmer opptatt av å forsere investeringsaktivitet i Nordsjøen som er samfunnsøkonomisk lønnsom. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet går inn for at det for nye feltutbygginger åpnes for at CO2-avgiften fastsettes ned mot det som gjelder for bruk av fyringsolje i industrien på fastlandet. Dette må skje feltvis og knyttet opp mot konkrete utbyggingsvedtak. Disse medlemmer ber om at Regjeringen i nasjonalbudsjettet legger fram et avgiftsopplegg i tråd med dette og som kan settes i verk fra årsskiftet. Disse medlemmer mener Regjeringen umiddelbart må ta initiativ til en dialog med selskapene for å identifisere aktuelle utbyggingsprosjekter. Ordningen skal gjelde fram til det etableres et felles kvotesystem for petroleumssektoren. Disse medlemmer ber også Regjeringen om å komme tilbake med forslag til hvordan man skal inkludere hele offshoresektoren i kvotesystemet.

Mindre SDØE-andeler i nye felt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at de aller fleste nye påviste felt i Nordsjøen er små, og lønnsomheten vil ventelig være svakere enn for andre deler av kontinentalsokkelen. For å gjøre nye investeringer interessante, må selskapene gis større andeler i utvinningstillatelsene. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere SDØE-deltakelsen i deler av Nordsjøen. SDØE bør som hovedregel ikke delta i nye tillatelser i deler av Nordsjøen med lite ressurspotensial og svak lønnsomhet. I de tillatelser det er aktuelt å delta, bør SDØE-andelen som hovedregel fastsettes til 25 pst. For tillatelser med høy lønnsomhet eller stort ressurspotensiale kan andelen settes høyere.

Bedre vilkår for nye aktører

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig at det er reell konkurranse på norsk sokkel. Vi ber Regjeringen gjennomgå lov- og regelverket med sikte på å redusere eventuelle barrierer for nye selskaper som ønsker å investere på norsk sokkel, ved blant annet å se på sider av skattesystemet og lisenspolitikken.

Fond for teknologiutvikling

Flertallet viser til at usikkerheten knyttet til framtidig oljepris og mulighetene for svingende og lave oljepriser har skapt behov for fortsatte kostnadsreduksjoner på norsk sokkel. Utviklingen av ny teknologi og nye løsninger er avgjørende for å redusere kostnadene og dermed øke lønnsomheten i petroleumsvirksomheten. Flertallet mener både myndighetene og selskapene må ta et ansvar for dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets sentralstyre i mars i år vedtok at det bør opprettes et felles program der myndighetene og selskapene går sammen om å finne ny teknologi og nye løsninger som kan redusere kostnadene. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det over statsbudsjettet bevilges 100 mill. kroner for å styrke prosjektrettet teknologiutvikling på sokkelen. Dette skal bidra til å sikre en fortsatt lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, og til at viktig kompetanse og konkurransekraft i norsk industri opprettholdes også i en periode med fallende aktivitetsnivå på sokkelen.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til at Regjeringa har varsla at ein i tilknytning til ei ny oljemelding neste år vil legge opp til ei brei drøfting av oljepolitikken og om rammevilkåra for oljeverksemda er tilpassa situasjonen på sokkelen og den internasjonale utviklinga og til at det i meldinga (St. meld. nr. 2 for 1998-99) er gjort framlegg som kan bidra til å bremsa nedgangen i oljeinvesteringane.

Desse medlemene ser og trongen for tiltak som kan dempe dei store svingingane som har vore i aktiviteten i petroleumsindustrien.

I tillegg til dei tiltaka Regjeringa har varsla i St. meld. nr. 37 (1998-1999) som gradvis avvikling av produksjonsavgifta og forslag om 100 mill. kroner til prosjektretta teknologifond ser fleirtalet trongen for eit tettare samarbeid mellom Regjeringa, leverandørindustrien, operatørselskapa og aktuelle arbeidstakarorganisasjonar med sikte på å:

• – Vurdere kortsiktige tiltak for å hindre veksande sysselsetjingsproblem og tap av kompetanse.

• – Vurdere rammevilkåra på norsk sokkel for mellom anna å sikre optimal ressursutnytting gjennom auka utvinning i eksisterande felt, at ressursane nær eksisterande felt vert betre utnytta, samt sette i verk felt- spesifikke tiltak for å framskunde allereie planlagte prosjekt på norsk sokkel.

Desse medlemene føreset at Regjeringa tek initiativ snarast slik at ein gjennom eit samarbeid med dei ulike aktørane, om eventuelle endringar i rammevilkåra, kan oppnå forpliktande og konkrete resultat i form av investeringar som gir større stabilitet i bransjen.

Desse medlemene vil og peike på at det stramme finanspolitiske opplegget for 1999 har som siktemål å bidra til redusert rentenivå. Ei slik utvikling vil vere positiv for norsk offshore- relatert verksemd.

Desse medlemene syner til at Regjeringa legg opp til ei gradvis avvikling av produksjonsavgifta på kontinentalsokkelen. Dette vil bidra til å betre tilhøva for petroleumsverksemda.

Desse medlemene vil åtvare mot å redusere CO2- avgifta i petroleumsverksemda. Ein reduksjon av CO2- avgifta vil kunne vere eit kostbart og lite treffsikkert verkemiddel for å auke aktivitetsnivået på norsk kontinentalsokkel. CO2- avgifta er samstundes ein viktig del av ei grøn skatteendring der rett prising av forbruk og forureining vil gje ein meir miljøvennleg skatte- og avgiftspolitikk. Ein reduksjon av CO2- avgifta vil såleis vere eit brot med oppfølginga av Grøn skatt.

Desse medlemene vil peike på at CO2- avgifta også spelar ei viktig rolle i oppfølginga av Kyoto- avtalen om internasjonal reduksjon av klimagassar. Ein reduksjon av CO2- avgifta vil medføre ei undergraving av Noreg sine internasjonale forpliktingar.

Desse medlemene vil vidare vise til at ein forhandlingsrunde mellom oljeselskapa og departementet vil komplisere systemet og lett kunne føre til forseinka utbygging, snarare enn forsert. Resultatet vil då bli at tiltaket har den motsatte verknad av å legge til rette for nye investeringar på sokkelen. Desse medlemene vil også peike på faren for at ordninga vil ha uheldige vridningseffektar som følgje av at det kan fastsetjast ulik avgift på hovudfelt og satelittfelt. Lågare CO2-avgift på satelittfelt vil føre til at det vil bli lønnsomt å generere utslepp frå hovudfeltet til satelittfeltet. Dermed vil ordninga føre til uheldige utsleppsverknader. Desse medlemene meiner derfor ei slik ordning vil vere lite treffsikker i forhold til ønsket om å forsere investeringstakta i Nordsjøen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at situasjonen på norsk sokkel er en helt annen i dag enn da oljemeldingen ble lagt frem sommeren 1998. Sektoren opplever nå stagnasjon og manglende lønnsomhet. Både leteaktivitet og investeringer er ventet å gå ned. Utfordringen vi står overfor er hvordan vi kan hindre at nedgangen i olje- og gassvirksomheten forsterker nedgangstendensene særlig i verftsindustrien langs kysten.

Disse medlemmer mener det nå er behov for tiltak som kan øke aktivitetsnivået på norsk sokkel. Rammebetingelsene for oljeindustrien må gjennomgås, slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer også kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Disse medlemmer vil vise til at CO2 avgiften representerer en særlig byrde for industrien. Avgiften er et bruttoskatteelement, og gir alvorlige virkninger på kort sikt når det lave prisnivået setter selskapene ut av skatteposisjon for kortere eller lengre perioder. CO2 avgiften bør derfor fjernes. Lønnsomheten i oljevirksomheten har historisk ligget så høyt at det allerede i 1975 ble innført særskatt. Disse medlemmer vil minne om Stortingets føringer som ble lagt til grunn for innføring av særskatten. Både nivå og system skulle vurderes dersom markedssituasjonen ble vesentlig endret. Dette fulgte Stortinget opp i 1980 og i 1986. Ved skattereformen i 1992 ble petroleumsskattesystemet på nytt endret, denne gangen med økt samlet skattetrykk for oljeselskapene som resultat. Disse medlemmer mener det er nødvendig at Regjeringen vurderer reduksjoner i denne beskatningen. Regjeringen bør også foreta samme vurdering når det gjelder arealavgiften. Disse medlemmer viser videre til at produksjonsavgiften i hovedsak er avviklet, men at det fortsatt gjenstår for olje fra felt som er besluttet utbygget før 1. januar 1986. Selv om denne avgiften er av-viklet for nyere felt vil den ha betydning for gamle felt og kan være utslagsgivende i selskapers beslutning om videre haleproduksjon. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen avvikle denne avgiften for de felt det gjelder fra og med år 2000. Disse medlemmer vil videre be Regjeringen foreta en helhetsvurdering av skatte- og avgiftssystemet for dagens oljevirksomhet. Videre vil disse medlemmer be Regjeringen vurdere en overgang til feltbeskatning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen opprette et utvalg for å evaluere rammebetingelsene på norsk sokkel, herunder:

• – skattesystemet, herunder en vurdering av feltbeskatning

• – konsesjons- og letepolitikken

• – statens eierandeler- SDØE

• – småfelt og nye aktører

• – sammensetningen i lisensene

• – overordnet lov, forskrifter og regelverk

• – prekvalifisering

• – krav til dokumentasjon

• – tariffer, gassdisponering og distriktslokaliseringskrav

• – produksjonsavgift

Formålet med en slik utredning må være å legge frem forslag til varig bedring av norsk kontinentalsokkels konkurranseposisjon, og legges frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at investeringene på norsk sokkel forventes å falle betydelig fra andre halvår 1999. Usikkerheten om den fremtidige oljeprisen har ført til at mange marginale utbyggingsprosjekter utsettes eller skrinlegges. Kombinasjonen av reduserte investeringsrammer i oljeselskapene, en moden sokkel og det høye norske skatte-, avgifts- og kostnadsnivået rammer olje- og leverandørindustrien hardt. Disse medlemmer er bekymret for at nedgangen kan bli så stor at betydelige deler av det nasjonale kompetansemiljøet innen petroleums- og offshoreindu-strien risikerer å gå tapt. Det vil få betydelige negative konsekvenser for den fremtidige utnyttelsen av olje- og gassressursene. På kort sikt kan det få alvorlige følger for sysselsetting og verdiskaping langs kysten.

Disse medlemmer mener samtidig den økende internasjonale konkurransen om investeringene og de lave oljeprisene uansett krever omstilling og kostnadskutt innenfor olje- og gassrelatert virksomhet. Det vil være et stort feilgrep å skjerme industrien mot disse forandringene. Disse medlemmer mener utfordringen er å finne virkemidler som både fremmer omstilling og hindrer at nedbyggingen av kapasiteten i leverandørindustrien blir større en strengt nødvendig. I dagens situasjon er det behov for umiddelbare og konkrete grep som kan bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggingsprosjekter blir realisert.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre allerede sommeren 1998 reiste spørsmålet om å utrede sokkelens konkurransekraft. I Dokument nr. 8:3 (1998-99) ba Høyre Regjeringen foreta en analyse av sokkelens konkurransekraft og fremme konkrete forslag som kan øke sokkelens attraktivitet som investeringsområde. Disse medlemmer viser til at utviklingen etter at forslaget ble fremsatt, med fallet i oljeprisen, store strukturendringer i den internasjonale oljevirksomheten og nedgangen i leteaktivitet og investeringer på sokkelen, ytterligere har forsterket behovet for en slik analyse. Disse medlemmer er glade for at departementet nå har satt i gang et slikt analysearbeid med sikte på presentasjon i petroleumsmeldingen våren 2000. Disse medlemmer mener det er grunn til å rette særlig oppmerksomhet mot årsakene til det høye norske kostnadsnivået og effekten av særnorske skatter og avgifter. En slik omfattende vurdering bør også omfatte petroleumsskattesystemet. Etter 10 års funksjonstid er petroleumsskattesystemet modent for revisjon. Disse medlemmer viser blant annet til behovet for bedre incentiver for kostnadskontroll og et skattesystem som er bedre tilpasset den fremtidige feltstruktur. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslag om gjennomgang av petroleumsbeskatningen under avsnitt 5.1.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at de utfordringer som petroleumssektoren står overfor skyldes mer enn utsiktene til lavere oljepriser. Situasjonen er snarere at den lave prisen har avslørt, fremskyndet og skjerpet underliggende problemer i norsk oljevirksomhet og oljepolitikk. Norsk sokkel har vært preget av store funn, og den høye oljeprisen har bidratt til store profitter i bransjen. Dette forklarer det særlig høye skatte- og avgiftsnivået og det strenge reguleringsregimet på sokkelen. Høye inntekter og en uheldig incentivstruktur har samtidig ført til redusert oppmerksomhet om kostnadskontroll. I dag er funnene mer marginale, oljeprisen lavere og norsk sokkel møter større konkurranse fra andre land som åpner sin sokkel for utenlandske selskaper. Konkurransen om investeringer er hard. Disse medlemmer vil derfor understreke at vi står overfor et langsiktig problem. Det betyr at endringene i rammebetingelsene må ha et langsiktig perspektiv og ha som formål i bringe petroleumssektoren over i en ny fase hvor sokkelens konkurransekraft styrkes og de norske oljeselskapenes konkurranseevne øker.

Disse medlemmer mener at en ny og mer markedsrettet petroleumspolitikk må ha som formål å sikre mangfoldet og konkurransen på norsk sokkel. For å bedre mangfoldet og konkurransen på norsk sokkel mener disse medlemmer det bl.a. er behov for å redusere inngangsbarrierene for nye aktører og å sikre en smidigere handel med lisensandeler.

Komiteens medlemmer fra Høyre ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med den varslede petroleumsmeldingen våren 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å erkjenne at internasjonaliseringen med økende internasjonal konkurranse, felles konkurranseregler og full kapitalmobilitet har ført til at gamle styringsredskaper ikke lenger er effektive. Statlig eierskap og detaljregulering er hverken egnet eller i stand til å styre utviklingen. Dermed har også den viktigste begrunnelsen for statlig eierskap og detaljstyring bortfalt. Dette gjelder også innenfor petroleumssektoren. Det betyr ikke at politiske myndigheter står uten virkemidler, men at virkemidlene må tilpasses den nye virkeligheten. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen er å sikre at de norske oljeselskapene består som solide oljemiljøer med hovedkontor i Norge om 10 til 15 år. De tradisjonelle politiske virkemidlene kan ikke sikre dette. Det er først og fremst gjennom nye og konkurransedyktige rammebetingelser og incentiver at de norske selskapene kan sikres utviklingsmuligheter.

Disse medlemmerviser til at bruttoavgifter som CO2-avgiften og produksjonsavgiften kan føre til ineffektiv ressursbruk, at marginale investeringsprosjekter ikke gjennomføres og at felt og brønner stenges ned for tidlig. Dette har uheldige konsekvenser for forvaltningen av petroleumsressursene og reduserer den totale verdiskapingen i næringen. De negative konsekvensene av bruttoavgiftene forsterkes av forventinger om lave oljepriser fordi flere prosjekter får marginal lønnsomhet. Disse medlemmer viser til at de mest aktuelle utbyggingsprosjektene på norsk sokkel enten er knyttet til haleproduksjon på eksisterende felt eller til nye felt med marginal lønnsomhet. Kombinasjonen av modningsprosessen på sokkelen og forventningene om lave oljepriser gjør at bruttoavgiftene blir spesielt skadelige og kan hindre realisering av en rekke ellers lønnsomme prosjekter. Haleproduksjon på felt bygd ut før 1986 rammes både av produksjonsavgiften og CO2-avgiften. Resultatet kan bli at det ikke er lønnsomt å utnytte ellers lett tilgjengelige ressurser som må hentes opp før hovedfeltet stenges. Det norske samfunnet risikerer dermed at betydelige verdier går tapt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor til merknader og forslag i avsnitt 5.1.2, der det foreslås en reduksjon i CO2-avgiften på sokkelen med 30 pst., samt forsert reduksjon eller fjerning av produksjonsavgiften for aktuelle felt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader til St.meld. nr. 37 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres petroleumspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader under avsnitt 2.2 og 5.1.2 og tar redegjørelsen om petroleumsvirksomheten til orientering.