1. Skatte-, avgifts- og tollopp­legget for 2000 - rammeområde 23 (skatter og avgifter) under finanskomiteen

1.1 Oversikt

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1999-2000)

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2000 øker skatte- og avgiftsnivået med drøyt 2,9 mrd. kroner på påløpt basis, medregnet endringer i barnetrygden. Innbetalte skatter og avgifter anslås å øke med drøyt 1,9 mrd. kroner.

De foreslåtte skatteendringene øker påløpte skatter inklusive barnetrygden med knapt 1,3 mrd. kroner fra 1999 til 2000. De bokførte endringene tilsvarer om lag 750 mill. kroner.

Skattereglene har i stor grad vært stabile etter skattereformen i 1992. Regjeringen legger vekt på et forutsigbart og stabilt skattesystem. Med unntak av stønadene til barnefamiliene, foreslår Regjeringen heller ikke for 2000 større systemendringer i skattereglene.

De viktigste forslagene til endringer i Regjeringens skatteopplegg for 2000 er at

• – øvre aldersgrense for barnetrygd heves fra 16 til 18 år og forsørgerfradraget i skatt fjernes

• – søskengraderingen i barnetrygden halveres

• – prosentsatsen i minstefradraget økes fra 21 pst. til 22 pst. Øvre beløpsgrense heves fra 34 900 kroner til 36 600 kroner

• – personfradragene, tidligere kalt klassefradrag, økes til 27 700 kroner i klasse 1 og 55 400 kroner i klasse 2

• – ligningstakstene for fast eiendom (ekskl. skog) økes med 10 pst.

• – innslagspunktene i toppskatten økes mindre enn anslått lønnsvekst

• – en del fradrag og beløpsgrenser holdes nominelt uendret

• – soneinndelingen for arbeidsgiveravgiften endres

• – reglene for differensiert arbeidsgiveravgift tilpasses til dom ved EFTA-domstolen

I kapittel 2 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det en nærmere omtale av forslaget til endringer i direkte skatter og i avgiftene til folketrygden.

De foreslåtte avgifts- og tollendringene gir en påløpt samlet innstramming på knapt 1,7 mrd. kroner. Bokført tilsvarer dette knapt 1,2 mrd. kroner. Utenom forslaget om økte energiavgifter, innebærer avgiftsopplegget en påløpt lettelse på om lag 200 mill. kroner. De viktigste forslagene til endringer i Regjeringen forslag til avgifter og toll for 2000 er at

• – forbruksavgiften på elektrisitet økes med 2,5 øre/kWh og det innføres en grunnavgift på fyringsolje på 19 øre/liter

• – det innføres flere nye miljøavgifter og eksisterende avgifter endres

• – de økte inntektene fra miljøavgifter blir benyttet til flere forenklinger og strukturendringer i avgiftssy­stemet, bl.a. til å fjerne avgiftene på radio, fjernsyn og kassetter, samt fjerning og reduksjon av tollsatser

• – det gis lettelse i CO2-avgiften på sokkelen, og det foreslås en gradvis avvikling av produksjonsavgiften

I tillegg blir tollsatsene trappet ytterligere ned i 2000 i henhold til Norges WTO-forpliktelser.

I kapitlene 3 og 4 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det en nærmere omtale av de foreslåtte endringene i hhv. avgifter og toll.

Tabellene 4.3 og 4.4 i St.meld. nr. 1 (1999-2000) gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 1999 og forslag til regler i 2000. Tabellene viser også endringer i pst. fra 1999 til 2000.

I St.meld. nr. 1 (1999-2000) kap. 4 er det gjort nærmere rede for skatte- og avgiftsforslagene.

Tabellen nedenfor viser anslag på provenyvirkningene som følger av de foreslåtte regelendringene for 2000.

Provenyvirkninger av forslaget til regelendringer for skatter og avgifter for 2000 målt i forhold til referansesystemet1). Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

	Påløpt	Bokført
Barnetrygd og forsørgerfradrag	700	289
Halvert søskengradering i barnetrygden	145	145
Nominell videreføring av småbarnstillegg og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms	35	35
Fjerning av forsørgerfradraget i skatt	2 055	1 644
Utvidelse av barnetrygden til 18 år	-1 370	-1 370
Endrede satser i barnetrygden	-165	-165
Andre endringer i personbeskatningen	15	12
Underregulering av grensene i toppskatten	550	440
Økt minstefradrag	-725	-580
Økt personfradrag	-425	-340
Underregulering av de skattefrie grensene for pensjonister	70	56
Endringer i formuestillegget for pensjonister	-85	-68
Fjerning av sjømannsfradraget for statsloser	5	4
Økte bunnbeløp for arbeidsreiser fra 7000 til 8500 kroner	200	160
Fradrag for kontingent/bidrag til frivillige organisasjoner opp til 900 kroner	-50	-40
Økte ligningstakster på fast eiendom (ekskl. skog) med 10 pst.	475	380
Nominell videreføring av spesielle grenser og fradrag i personbeskatningen m.v.	225	180
Grensene i formuesskatten til stat og kommune	45	36
Særfradraget for alder og uførhet m.v.	60	48
Fradraget for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn	20	16
Andre spesielle grenser og fradrag m.v.	100	80
Andre skatteforslag	280	267
ESA-vedtak om endringer i arbeidsgiveravgiften	180	150
Endret soneinndeling for arbeidsgiveravgiften	-100	-83
Endret innbetalingstidspunkt for etterskuddspliktige	200	200
Økte energiavgifter	1 875	1 475
Økt elavgift med 2,5 øre/kWh	1 460	1 095
Innføring av grunnavgift på fyringsolje på 19 øre/liter	415	380
Nye og utvidede miljøavgifter	468	391
Økt autodieselavgift	150	140
Miljødifferensiert årsavgift tyngre kjøretøy2)	50	50
Økt avgift på kombinerte biler	100	90
Innføring av avgift på trikloreten	25	23
Innføring av avgift på tetrakloreten	16	15
Miljøavgifter i landbruket	-150	-150
Omlegging av avgiftene på drikkevareemballasje	0	0
Innføring av differensiert svovelavgift på autodiesel	100	100
Innføring av avgift på trykkimpregnert trevirke3)	100	90
Miljødifferensiert tonnasjeskatt	40	0
Økt vrakpant og smøreoljeavgift	37	33
Forenklinger og strukturendringer på avgiftsområdet	-331	-289
Tollettelser i henhold til WTO-avtalen	-130	-120
Administrative tollnedsettelser for enkeltbedrifter	-8	-8
Tollfrihet for utstyr for lyd, bilde og skrift	-65	-60
Tollettelser overfor u-landene (GSP-land)	-216	-199
Toll og avgift på tobakksvarer	290	265
Avgift på kassetter og avgift på radio og fjernsyn4)	-147	-118
Redusert avgift på sterkvin og sterkøl	-55	-49
Reduserte avgifter på sokkelen netto	-300	-385
Nedtrapping av produksjonsavgiften på sokkelen	-130	-300
Reduksjon av CO2-avgiften på sokkelen	-170	-85
Samlet skatte- og avgiftsopplegg inkl. barnetrygd	2 932	1 940

1) Nominelle grenser og fradrag i skattereglene er justert med anslått lønnsvekst på 3 G pst. fra 1999 til 2000. For avgiftene er det lagt til grunn en prisvekst på 2,0 pst. og en forbruksvekst på 2,4 pst.

2) Omleggingen skjer fra 1. juli 2000.

3) Innføres fra 1. april 2000.

4) Oppheves fra 1. september 2000.

Kilde: Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2000.

Flertallet vil peke på at budsjettavtalen innebærer en videreføring av forsørgerfradraget i skatt på 1 820 kroner for alle fram til 18 år. Dette motsvares av endring i barnetrygdsatsene og utvidelse av barnetrygden for barn mellom 16 og 18 år. Flertallet vil også peke på avtalen som innebærer at utvidelsen av barnetrygden utsettes til å gjelde fra 1. mai 2000, og at dette innebærer en innstramming på 400 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Budsjettavtalen innebærer følgende satser for barnetrygd og forsørgerfradrag i skatt:

• – Generelle barnetrygdsatser på 9 948 kroner pr. 1. og 2. barn pr. år og 10 944 kroner pr. 3. og følgende barn pr. år.

• – Ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms på 3 792 kroner pr. barn pr. år.

• – Småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. barn pr. år.

• – Forsørgerfradrag i skatt på 1 820 kroner for alle uavhengig av inntekt og med samme sats for barn (0-15 år) og ungdom (16-18 år).

Flertallet viser til at de samlede endringene i skatteopplegget for år 2000 i alminnelighet gir svært gode fordelingsvirkninger. Beregninger basert på typeeksempler og på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE viser at skattelettelsene i det vesentligste kommer lavinntektsgruppene til gode og at de største skatteskjerpelsene kun inntrer for inntektsgrupper med mer enn 762 000 kroner i årlig inntekt. Når det gjelder barnefamilier som typeeksempler vises det til at de største effektene følger av forslaget om å utvide barnetrygden til 18 år gjennom en tilsvarende reduksjon i satsene. Dette gir både de største skatteskjerpelsene (i typeeksemplene begrenset oppad til 2 486 kroner for samlede lønnsinntekter over 600 000 kroner for en familie med to barn 3-16 år) og de største skattelettelsene (i typeeksemplene maksimalt 12 926 kroner for en familie med ett barn 3-16 år og ett barn på 17 år). Flertallet vil i tillegg vise til at de gunstige omfordelingene er mer omfattende enn det som framkommer i tabellene, fordi Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE ikke gjør det mulig å hensynta virkningene av for eksempel innstrammingene i rederibeskatningen og reduserte avskrivningssatser.

Tabell 1 Skatt i forslaget for 2000 etter forliket og endringar samanlikna med referansesystemet. Lønnstakarar1) uten barn i klasse 1 og 2. Kroner

	Klasse 1			Klasse 2
Lønn	Skatt i forslaget	Endring i skatt		Skatt i forslaget	Endring i skatt
75 000	10 526	-4 311		5 850	-1 303
100 000	19 476	-2 841		11 720	-2 993
125 000	28 426	-1 371		20 670	-1 523
150 000	36 704	-573		28 948	-725
200 000	53 596	-311		45 840	-464
250 000	71 496	-311		63 740	-464
275 000	80 446	-311		72 690	-464
300 000	92 393	-305		81 640	-464
350 000	117 043	-305		102 375	-470
500 000	190 993	-305		176 325	-470
600 000	240 293	-305		225 625	-470
700 000	289 593	-305		274 925	-470
750 000	314 243	-305		299 575	-470
800 000	341 131	1 933		326 463	1 768
900 000	396 431	7 933		381 763	7 768
1 000 000	451 731	13 933		437 063	13 768
1 100 000	507 031	19 933		492 363	19 768
1 200 000	562 331	25 933		547 663	25 768
1 300 000	617 631	31 933		602 963	31 768

1) Det er lagt til grunn at lønnstakarane ikkje har andre inntekter enn lønn, eller frådrag utover standardfrådrag (minstefrådrag og personfradrag).

Tabell 2 Skatt i forslaget for 2000 etter forliket og endringar samanlikna med referansesystemet. Lønnstakar­familie med barn1). Barnetrygda er rekna som negativ skatt. Kroner

	Familie med to barn 3-16 år			Familie med eitt barn 3-16 år og eitt barn på 17 år
Lønn	Skatt i forslaget	Endring		Skatt i forslaget	Endring
2 x 75 000	-2 556	-5 525		772	-12 926
2 x 100 000	15 344	-2 585		18 672	-9 986
2 x 125 000	33 244	355		36 572	-7 046
2 x 150 000	49 800	1 951		53 128	-5 450
2 x 175 000	65 684	2 474		69 012	-4 927
2 x 200 000	83 584	2 474		86 912	-4 927
2 x 250 000	119 384	2 474		122 712	-4 927
2 x 300 000	161 178	2 486		164 506	-4 915
2 x 350 000	210 478	2 486		213 806	-4 915
2 x 500 000	358 378	2 486		361 706	-4 915

1) Det er lagt til grunn at lønnstakarane ikkje har andre inntekter enn lønn, eller frådrag utover standardfrådrag (minstefrådrag og ­personfradrag).

I tabell 2 er det for familien med eitt barn på 17 år lagt til grunn at dette barnet får barnetrygd frå 1. mai 2000.

Tabell 3 Skatt i forslaget for 2000 etter forliket og endringar samanlikna med referansesystemet. Alderspensjonistar1). Kroner

Pensjon	Skatt i forslaget	Endring
Enslig
90 000	0	-
100 000	2 310	-366
120 000	10 890	-476
150 000	23 760	-641
175 000	31 307	-150
200 000	39 057	-150
250 000	54 557	-150
275 000	62 307	-150
300 000	73 054	-144
Ektepar2)
150 000	0	-
160 000	2 310	-485
200 000	19 470	-705
250 000	40 920	-980
275 000	47 859	-915
300 000	54 069	-985
350 000	67 553	-462
400 000	83 053	-462
600 000	151 047	-449

1) Det er lagt til grunn at pensjonistane ikkje har anna inntekt enn pensjon, ikkje andre frådrag enn standardfrådrag (minstefrådrag, personfrådrag og særfrådrag for alder) og ikkje nettoformue over 200 000 kroner.

2) Inntekta er fordelt med halvparten på kvar av ektefellene.

Tabell 4 Berekna endring i skatt og barnetrygd for lønnstakarar m.v. Forliket målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. lønnsinntekt pr. eining. Kroner2)	Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref. systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørgerfrådrag og kontantstøtte. Kroner2)	Gj.sn. antall barn under 19 år pr. person
0 - 99 999	61 000	85 400	11 600	-2 400	100	0,30
100 000 – 199 999	500 000	146 600	32 300	-400	200	0,47
200 000 – 299 999	939 000	238 700	61 900	100	200	0,44
300 000 – 399 999	360 000	330 500	103 000	200	0	0,36
400 000 – 499 999	96 000	424 500	153 200	500	100	0,41
500 000 og over3)	65 000	611 000	271 300	6 3004)	100	0,38
I alt	2 021 000	248 400	71 400	200	200	0,43

1) Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store delar.

2) Talla er runda av til næraste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget, kan Statistisk sentralbyrå ikkje dela opp gruppa i fleire inntektsintervalla. Dette er imidlertid gjort i tabell 8 som viser fordelingsverknadene for alle personlege skattytarar.

4) Den gjennomsnittlege skatteendringa vil vera adskillig større enn dette gjennomsnittet for dei som har personinntekt over 762 700 kroner. Dei som har personinntekt mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få ei markert mindre skatteauke enn dette gjennomsnittet.

Tabell 5 Berekna endring i skatt og barnetrygd for trygda m.v. Forliket målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. lønnsinntekt pr. eining. Kroner2)	Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref. systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørgerfrådrag og ­kontantstøtte. Kroner2)	Gj.sn. antall barn under 19 år pr. person
0 – 89 999	246 000	1 500	2 000	0	200	0,16
90 000 – 119 999	257 000	3 400	11 900	-200	100	0,11
120 000 – 159 999	231 000	9 100	25 200	-100	100	0,08
160 000 – 199 999	101 000	15 600	41 700	200	0	0,04
200 000 – 239 999	40 000	27 500	60 700	400	0	0,07
240 000 og over3)	32 000	52 000	107 700	700	0	0,05
I alt	908 000	8 500	21 500	0	100	0,10

1)Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2)Talla er runda av til næraste 100 kroner.

3)På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget, kan Statistisk sentralbyrå ikkje dela opp gruppa i fleire inntektsintervall. Dette er imidlertid gjort i tabell 8 som viser fordelingsverknadene for alle personlege skattytarar.

Tabell 6 Berekna endring i skatt for sjølvstendig næringsdrivande. Forliket målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. lønnsinntekt pr. eining. Kroner2)	Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref. systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørgerfrådrag og ­kontantstøtte. Kroner2)	Gj.sn. antall barn under 19 år pr. person
0 - 99 999	14 000	17 600	58 800	-900	-100	0,35
100 000 – 199 999	70 000	30 100	45 700	-600	300	0,50
200 000 – 299 999	57 000	58 600	91 300	-100	200	0,48
300 000 – 399 999	27 000	77 600	133 800	200	100	0,41
400 000 – 499 999	12 000	91 300	182 600	400	200	0,50
500 000 og over3)	11 000	125 100	410 700	16 1004)	-300	0,55
I alt	192 000	53 600	101 900	600	200	0,47

1) Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store delar.

2) Talla er runda av til næraste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget, kan Statistisk sentralbyrå ikkje dela opp gruppa i fleire inntektsintervall. Dette er imidlertid gjort i tabell 8 som viser fordelingsverknadene for alle personlege skattytarar.

4) Den gjennomsnittlege skatteendringa vil vera adskillig større enn dette gjennomsnittet for dei som har personinntekt over 762 700 kroner. Dei som har personinntekt mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få ei markert mindre skatteauke enn dette gjennomsnittet.

Tabell 7 Berekna endring i skatt og barnetrygd for personer med barn under 19 år. Forliket målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. skatt pr. ­person i ref. ­systemet Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref. systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørger-frådrag og ­kontantstøtte. Kroner2)	Gj. sn. antall barn under 19 år pr. person
0 - 99 999	85 000	-14 800	300	1 000	1,38
100 000 – 199 999	257 000	19 500	-100	700	1,21
200 000 – 299 999	423 000	55 000	300	400	1,05
300 000 – 399 999	147 000	97 700	200	100	0,96
400 000 – 499 999	44 000	152 100	800	200	1,03
500 000 og over3)	30 000	289 200	10 5004)	100	1,04
I alt	986 000	57 500	500	500	1,11

1) Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Talla er runda av til næraste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget, kan Statistisk sentralbyrå ikkje dela opp gruppa i fleire inntektsintervall. Dette er imidlertid gjort i tabell 8 som viser fordelingsverknadene for alle personlege skattytarar.

4) Den gjennomsnittlege skatteendringa vil vera adskillig større enn dette gjennomsnittet for dei som har personinntekt over 762 700 kroner. Dei som har personinntekt mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få ei markert mindre skatteauke enn dette gjennomsnittet.

Tabell 8 Berekna endring i skatt og barnetrygd for personlig skattytere. Forliket målt ift. referansesystemet. ­Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. skatt pr. ­person i ref. ­systemet Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref. systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørgerfrådrag og ­kontantstøtte. Kroner2)	Gj.sn. antall barn under 19 år pr. person
0 - 99 999	789 000	4 600	-700	100	0,15
100 000 - 199 999	1 063 000	29 800	-300	200	0,29
200 000 - 299 999	1 056 000	63 800	100	200	0,42
300 000 - 399 999	395 000	105 200	200	0	0,36
400 000 - 499 999	112 000	157 400	500	100	0,41
500 000 - 599 999	43 000	213 400	1 800	100	0,37
600 000 - 761 999	22 000	264 100	4 100	0	0,41
762 000 og over	12 000	616 200	35 000	0	0,46
I alt	3 492 000	52 800	0	100	0,31

1)Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store delar.

2)Talla er runda av til næraste 100 kroner.

Fordelingsverknadene er berekna på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på eit utval skattytarar. Utvalet er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1997 (IF-97). Datagrunnlaget er framskreve til 2000. Beregningane er usikre bl.a. fordi IF-97 er basert på eit utval. Det er ikkje mogeleg å ta omsyn til verknadene av t.d. reduserte avskrivningssatsar og rederiskattelegging i LOTTE-tabellane. Det er heller ikkje mogleg å ta omsyn til endringar i åtferd som fylgje av omlegginga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2000 som gir påløpte skatte- og avgiftsøkninger på 2 091 mill. kroner og påløpte skatte- og avgiftslettelser på 1 885 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Skattelettelsene gis gjennom innfasing av et lønnsfradrag på 30 600 kroner som får virkning for de laveste lønnsinntektene med provenyvirkning 1 195 mill. kroner. I tillegg gis skattereduksjoner gjennom lønnsjustering av innslagspunktet i 1. trinn i toppskatten til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2 med påløpt provenyvirkning 550 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i tillegg er oppnådd enighet om følgende skatte- og avgiftsendringer, jf. Regjeringens forslag:

• – Innstramminger i rederibeskatningen tilsvarende påløpt provenyøkning på 195 mill. kroner. Tiltakene omfatter innstramming i fradragsretten for gjeldsrenter, økt skatt ved høy egenkapital, innføring av skatteplikt for valutagevinster, enkelte innstramminger ved konserninterne overføringer og økt tonnasjeavgift.

• – Innstramminger i delingsmodellen tilsvarende påløpt provenyøkning på 185 mill. kroner. Tiltakene omfatter innstramming i identifikasjonsregelen (liberale yrker) og redusert kapitalavkastningsrate med 1 pst.-enhet til 10 pst.

• – Nytt 2. trinn i toppskatten på inntekter over 762 700 kroner tilsvarende påløpt provenyøkning på 570 mill. kroner.

• – AMS-ordningen avvikles med påløpt provenyøkning på 450 mill. kroner.

• – Redusert avskrivningssats for forretningsbygg og bygg og anlegg med påløpt provenyøkning på 460 mill. kroner. For bygg og anlegg reduseres avskrivningssatsen fra 5 pst. til 4 pst. (fra 10 pst. til 8 pst. for bygg med antatt kort levetid). For forretningsbygg reduseres avskrivningssatsen fra 2 pst. til 1 pst. i sentrale strøk og fra 4 pst. til 2 pst. i distriktene.

• – Engangsavgiften (vektkomponenten) økes for tyngre biler tilsvarende påløpt provenyøkning på 107 mill. kroner.

• – Justeringer i avgiftsopplegget som samlet gir om lag 16 mill. kroner i redusert påløpt provenyreduksjon, og hvor bl.a. følgende tiltak inngår:

• • – Refusjonsordningen for miljødiesel oppheves (25 mill. kroner)

  • – Treforedlingsindustrien fritas for grunnavgift på fyringsolje(-40 mill. kroner)

  • – Avgiftssatsen for minibusser økes fra 20 til 30 pst. av grunnlaget (engangsavgift)

  • – Ny avgift på trykkimpregnert trevirke innføres ikke (-100 mill. kroner)

  • – Økt avgiftssats for drikkevareemballasje av metall (boks) (9 mill. kroner)

  • – Avgift på kassetter og radio- og fjernsynsmateriell oppheves fra 1. desember 2000 (90 mill. kroner).

For nærmere omtale av de enkelte forslag vises til de enkelte avsnitt nedenfor og til disse medlemmers merknader og forslag i Innst. O. nr. XX (1999-2000).

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket innebærer en omfordeling fra de med høyest inntekt og enkelte næringsdrivende til de med lavest lønnsinntekt. Samtidig er det lagt vekt på lønnsjustering av innslagspunktet i 1. trinn i toppskatten fra 269 100 kroner til 277 800 kroner i klasse 1 og fra 318 600 kroner til 329 000 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer viser til at omfordelingen delvis er finansiert gjennom å oppheve AMS-ordningen. Ordningen gir ikke positive bidrag til samlet sparing og framstår dermed som en tilfeldig skattegave til de som har penger å sette av til kjøp av aksjer med 4 års bindingstid. Disse medlemmer vil peke på at en ordning med skattemessige fordeler knyttet til plassering av kapital i aksjefond og enkeltaksjer passer dårlig inn i et skattesystem der en for øvrig forsøker å tilstrebe skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Disse medlemmer finner grunn til å tro at AMS-sparingen er ren omplassering av sparemidler - noe som ikke øker kapitaltilgangen til næringslivet. Både i lys av kursutviklingen på børsen de siste årene, og vurdert i et mer langsiktig perspektiv, vil plassering i aksjefond og enkeltaksjer framstå som et fordelaktig sparealternativ også uten de særskilte skattefordelene.

Disse medlemmer viser videre til at det nå er oppnådd enighet om viktige innstramminger i den særskilte rederiskatteordningen. Når det gjelder innstramming i fradragsretten for gjeldsrenter viser disse medlemmer til skatteloven § 51 A-6 nr. 1 som innebærer at rederiselskap innenfor det særskilte rederiskattesystemet er fritatt fra beskatning av alminnelig inntekt med de unntak som er inntatt i bestemmelsens nr. 2-6. Disse medlemmer viser til at både effektivitets- og rimelighetshensyn tilsier at den reelle finansinntekten i rederiene må beskattes etter ordinære regler. Endringen innebærer at det bare innrømmes fradrag for den andel av gjeldsrentene som tilsvarer finanskapitalens andel av selskapets totalkapital. Disse medlemmer mener at dette tiltaket dreier seg om tetting av skattehull som oppstår når noen virksomheter ikke skal skattlegges. Tiltaket er identisk med Regjeringens forslag til innstramminger i rederibeskatningen i skatteopplegget for 1999.

Disse medlemmer viser videre til at det nå er enighet om økt beskatning ved høy egenkapital i rederier innenfor den særskilte rederiskatteordningen. For å unngå at skattesubjekter med alminnelig skatteplikt tilordnes gjeldsfradrag som reelt sett burde vært tilordnet selskaper undergitt særskilt rederibeskatning, er det i skatteloven § 51 A-6 nr. 6 gitt regler om skatteplikt ved høy egenkapitalandel i selskap innenfor ordningen. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen som innebærer at minste gjeldsgrad for skatteformål økes fra 30 til 50 pst. Dette vil fortsatt åpne for en egenkapitalgrad som er høyere enn det som var gjennomsnittet før det særskilte rederiskattesystemet ble vedtatt, og dermed i en viss utstrekning ivareta hensynet til at egenkapitalandelen varierer mellom de enkelte rederier. Disse medlemmer mener at dette tiltaket dreier seg om tetting av skattehull som oppstår når noen virksomheter ikke skal skattlegges. Tiltaket er identisk med Regjeringens forslag til innstramminger i rederibeskatningen i skatteopplegget for 1999.

Disse medlemmer viser også til at det nå er enighet om å innføre skatteplikt for valutagevinster innenfor den særskilte rederiskatteordningen. Selskaper innenfor ordningen er skattepliktig for finansinntekter, mens tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget (alminnelig beskatning). Skatteplikten for finansinntekter omfatter imidlertid ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen innebærer at skattefritaket for valutagevinst oppheves og at det innføres fradragsrett for valutatap. Disse medlemmer mener at dette tiltaket dreier seg om tetting av skattehull som oppstår når noen virksomheter ikke skal skattlegges. Tiltaket er identisk med Regjeringens forslag til innstramminger i rederibeskatningen i skatteopplegget for 1999.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å øke satsene i tonnasjeskatten med 50 pst. og med en miljødifferensiering som for enkelte skip innebærer at dagens nivå videreføres. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen innebærer en ytterligere økning av tonnasjeskatten på 50 pst. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at Regjeringen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1999 foreslo og fikk gjennomslag for å øke tonnasjeskatten med 100 pst. som innebar at provenyet økte fra om lag 50 mill. kroner til om lag 100 mill. kroner. I tillegg betalte selskapene innenfor ordningen om lag 40 mill. kroner i skatt på utbytte i 1998. Samlet er derfor skattetrykket på denne næringen om lag 140 mill. kroner årlig. Det samlede regnskapsmessige overskuddet for aksjeselskaper i ordningen var 5 900 mill. kroner i 1997. Disse medlemmer viser til at dette gir samlet skatt på 2,4 pst. for rederiene. Det er et stort innslag av redere blant Norges rikeste personer. De særskilte skattereglene for skipsfartsnæringen gir derfor svært uheldige fordelingsvirkninger. Disse medlemmer vil understreke at utviklingen viser at kapitalen stadig blir mer mobil for alle næringer. Disse medlemmer finner det derfor ikke forsvarlig å opprettholde altfor store spenn i de skattevilkår som gjelder for de ulike delene av norsk næringsliv. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at det nå er oppnådd enighet om å stramme inn rederibeskatningen også gjennom økning av tonnasjeskatten.

Disse medlemmer viser til at det innenfor rederikonsern kan oppnås særlig gunstig beskatning ved konserninterne overdragelser. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det er et eget punkt i budsjettavtalen om at Regjeringen skal komme tilbake med konkrete forslag til endringer på dette punktet.

Disse medlemmer viser til at det gjennom budsjettavtalen nå er oppnådd enighet om viktige innstramminger i delingsmodellen vedrørende identifikasjonsreglene og kapitalavkastningsraten. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at delingsmodellen får anvendelse for et aksjeselskap dersom en aktiv eier eller flere eiere til sammen eier O av selskapet. Behovet for identifikasjonsregler oppstår når aksjer eller andeler ikke eies av den som utøver aktiviteten i selskapet, men av personer den aktive har et så nært økonomisk forhold til at det foreligger et interessefellesskap mellom den aktive og passiv aksjonær eller deltaker. Disse medlemmer vil peke på at dette er av stor betydning for å sikre at arbeidsavkastning blir beskattet likt uavhengig av om skattyteren er aktiv eier, lønnstaker eller personlig næringsdrivende. Med gjeldende regel (etter endringene som ble vedtatt våren 1997) vil det utenfor den krets av personer som omfattes av identifikasjonsregelen finnes personer som den aktive skattyter erfaringsmessig vil ha et betydelig økonomisk interessefellesskap med. Dette vil for eksempel være tilfellet for skattyters voksne barn og foreldre. I praksis kan dette innebære at skatt på beregnet personinntekt bortfaller. Disse medlemmer vil peke på at slike utslag kan bli særlig framtredende for liberale yrker. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at innstrammingen nå foretas i forhold til liberale yrker etter delingsforskriften § 5-1. For disse yrkesgruppene skal identifikasjonsregelen i skatteloven endres fra og med inntektsåret 2000 slik at den omfatter skattyters ektefelle, samboer, slektninger i rett nedstigende eller rett oppstigende linje, søsken og ektefelles eller samboers foreldre og barn. Etter disse medlemmers syn vil dette fjerne et betydelig hull i skattelovgivningen som i stor grad kommer ressurssterke personer med tilpasningsmuligheter til gode. Disse medlemmer vil uansett ikke utelukke at videre arbeid og avgrensninger på dette området kan bli nødvendig, bl.a. på bakgrunn av forskjellene i marginalskattesats mellom kapitalinntekt og høye lønnsinntekter.

Disse medlemmer viser til at beregnet personinntekt i delingsmodellen fastsettes etter at kapitalavkastningen er trukket fra. Regjeringen foreslo en uendret kapitalavkastningsrate på 11 pst. Disse medlemmer vil peke på at reglene for å beregne kapitalinntekt i delingsmodellen er gjort lempelige, og det gjennomgående må antas at de overvurderer den reelle kapitalavkastningen og dermed undervurderer personinntekten. Som en følge av bl.a. disse reglene får svært mange selskaper negativ beregnet personinntekt. Dette innebærer at delingsmodellen er uten direkte betydning for skatten til eiere i disse selskapene. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at kapitalavkastningsraten for 2000 etter budsjettavtalen med regjeringspartiene fastsettes til 10 pst. Dette gir bedre samsvar mellom beskatningen for lønnstakere og aktive eiere.

Disse medlemmer viser til at avskrivningssatsen for forretningsbygg er 2 pst. årlig i sentrale strøk og 4 pst. i distriktene. For bygg og anlegg er avskrivningssatsene 5 pst. ordinært og 10 pst. for bygg med antatt kort levetid. Disse medlemmer vil peke på at disse satsene i stadig økende grad framstår utelukkende som skattemessig betinget og uten sammenheng med reell verdiforringelse. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at avskrivningssatsene reduseres gjennom budsjettavtalen til 1 pst. for forretningsbygg i sentrale strøk og 2 pst. i distriktene, og til 4 pst. for bygg og anlegg (8 pst. for bygg med antatt kort levetid).

Disse medlemmer viser til at engangsavgiften for bil etter omleggingen i 1998 i for liten grad legger belastningen på kostbare biler. Disse medlemmer mener derfor at en justering av innretningen på engangsavgiften vil ha en gunstig fordelingsvirkning ved at tyngre (dyrere) biler må bære en større del av det samlede avgiftsgrunnlaget. Disse medlemmer viser til at enigheten i budsjettavtalen om en justering av engangsavgiften er i tråd med slike fordelings­hensyn.

Innføringen av en særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v. på 30 600 kroner gir redusert skatt for 266 000 enslige og 178 000 ektepar. Skattelettelsen på lave lønnsinntekter får dermed betydning for 622 000 personer. Disse medlemmer vil til sammenlikning peke på at det nye trinnet i toppskatten øker skatten for de som har de høyeste personinntektene, om lag 28 000 personer. Disse personene har også relativt høye samlede inntekter bl.a. fra aksjer og annen kapital. Etter disse medlemmers syn gir derfor det omforente skatteopplegget for 2000 en meget god omfordeling fra de med høye lønns- og kapitalinntekter til de med lavest lønnsinntekt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg, og til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet som er omtalt i pkt. 3.1.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse medlemmer vil peke på at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er kommet fram til en budsjettavtale uten svekkelse av budsjettbalansen eller økning i den underliggende utgiftsveksten.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens prioriteringer ligger fast, samtidig som det i avtalen med Arbeiderpartiet er funnet plass til økt innsats til utdanning, boligbygging, velferd og samferdsel. Barnetrygden utvides til 18 år fra 1. mai 2000, samtidig som forsørgerfradraget beholdes.

Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen er blitt enighet om å øke den nedre grensen for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v. til 30 600 kroner. Dette vil gi betydelige lettelser for de med lavest inntekter, og vil bidra til en bedre fordeling.

Disse medlemmer vil peke på at forbruksavgiften på elektrisitet økes med 2,5 øre/kWh samtidig som det innføres en grunnavgift på fyringsolje på 19 øre/liter. Dette er etter disse medlemmers mening et viktig tiltak for å bremse veksten i energiforbruket, stimulere til energisparing og bruk av alternativ energi. Kombinert med skattelettelsene for de som tjener minst, bidrar dette til en begynnende omlegging fra skatt på arbeid til skatt på miljø. Dermed stimuleres en bedre bruk av ressurser der arbeid og fornuftig ressursbruk premieres.

Disse medlemmer viser til at minstefradraget gis en betydelig økning i tråd med Regjeringens forslag gjennom økning i prosentsatsen fra 21 til 22 pst., samt at øvre grense heves fra 34 900 kroner til 36 600 kroner. Personfradragene heves ut over lønnsveksten til 27 700 kroner i klasse 1 og 55 400 kroner i klasse 2.

Budsjettavtalen innebærer videre at innslagspunktet i 1. trinn i toppskatten oppjusteres i tråd med lønnsveksten til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2. Det innføres et nytt trinn i toppskatten for inntekt over 762 700 kroner i klasse 1 og 2 med sats på 19,5 pst.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er foretatt mindre endringer skattereglene for næringslivet når det gjelder rederibeskatning, delingsmodellen og avskrivningssatser. Disse endringene vil sammen med et nytt 2. trinn i toppskatten finansiere oppreguleringen av minstefradraget for arbeidsinntekter, samt lønnsjustering av toppskattens 1. trinn.

Disse medlemmer vil videre vise til at det innføres nye miljøavgifter samt endringer av eksisterende og at inntektene fra disse knyttes til forenklinger i avgiftssystemet i tråd med Et enklere Norge.

Disse medlemmer vil peke på verdien av den omleggingen til tollfrihet og reduserte tollsatser på en rekke varegrupper som ligger i budsjettet. Dette vil bidra til et enklere og mer oversiktlig tollregime, samt økt likebehandling. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at utviklingslandene får bedre tilgang til å selge sine varer på våre markeder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på Regjeringens forslag til økte skatte- og avgiftsbyrder for næringsliv og befolkning. Avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet øker de samlede skatte- og avgiftsbyrder ytterligere. Det er grunn til bekymring for hvilke virkninger økte byrder for næringslivet og høyinntektsgruppene vil føre til.

Disse medlemmer mener det er nødvendig og ønskelig å gi folket tilbake styringsretten over egne penger. Omfordelingen av goder er meningsløs når alminnelige lønnsmottagere skatter så mye at de må gi avkall på daglige middagsmåltider fordi det skal subsidieres operabilletter. Skattenivået er så høyt at det går utover familienes muligheter til å ivareta sine behov. Det er ikke velferd å kreve inn så høye skatter at alle og enhver tvinges over på offentlige almisseordninger i stedet for å beholde mer av lønnen slik at man kan greie seg selv. Derfor innebærer Fremskrittspartiets skatteopplegg kraftige skattelettelser.

Disse medlemmer konstaterer at spesielt lavere og midlere lønnstagergrupper betaler forholdsmessig høy skatt, og forslår derfor at hovedtyngden av skattelettelsene gis i form av økt minstefradrag og økte personfradrag. Disse medlemmer ser imidlertid heller ingen mening i at innslaget i toppskatten skal være så lavt at så mange som 1 million lønnstagere skal rammes av den. Disse medlemmer foreslår derfor også at innslaget i toppskatten mer enn lønnsjusteres.

Tabell over Fremskrittspartiets skattelettelser i.f.t. Gul bok

Inntekt	Skatteklasse 1	Skatteklasse 2
kr 166 000	kr 2 044	kr 4 088
kr 174 000	kr 2 545	kr 4 589
kr 200 000	kr 2 545	kr 4 589
kr 250 000	kr 2 545	kr 4 589
kr 285 000	kr 3 625	kr 5 669
kr 342 500	kr 3 625	kr 7 221
kr 400 000	kr 3 625	kr 7 221
kr 500 000	kr 3 625	kr 7 221

(Eks.: Par med 2 barn, 15 og 17 år, inntekt 174 500 og 285 000. Total skattelette kr 10 530 inkl. forsørgerfradrag.)

Disse medlemmer konstaterer videre at formuesskattens innslagspunkt er så lav og satsen så høy at for eksempel pensjonister ser store deler av pensjonen konfiskeres i formuesskatt fordi de gjennom et langt liv har spart penger gjennom investering i en bolig for å trygge alderdommen. Fordelsbeskatningen av egen bolig virker på samme måte, og kan ikke anses som annet en ren misunnelsesskatt, hvis eneste formål er å skaffe penger til statskassen. Disse medlemmer legger opp til kraftige reduksjoner i både formuesskatten og boligskatten.

Disse medlemmer erkjenner dog at det er verken ønskelig eller mulig å redusere personskattene så mye i et enkelt år at behovet for generelle støtteordninger faller bort. Derfor er det nødvendig og ønskelig å opprettholde både barnetrygd, kontantstøtte og forsørgerfradrag i skatt. Disse medlemmer ser med uro på at Regjeringens begrunnelse for å fjerne forsørgerfradraget i skatt er å gjøre barnetrygden enklere. Faktum er at fjerning av forsørgerfradraget fremstår som en kraftig skatteskjerpelse for alle familier med barn.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag til skatteskjerpelser for pensjonister, gjennom reelt redusert særfradrag for alder og reelt redusert skattefri inntekt for pensjonister, fremstår som fullstendig ubegrunnede, og forslår å viderføre særfradragets relle verdi, samt øke den skattefrie inntekt for pensjonister. Det er ingen rimelig grunn til at pensjonister plutselig skal bære en ytterligere del av samfunnets fellesbyrder.

Disse medlemmer finner det heller ikke særlig godt begrunnet at nettopp pendlerne skal måtte betale ytterligere til fellesskapet ved å øke reiseutgiftene som ikke kan trekkes fra på inntekten med kr 1 500.

INNTEKTSSKATTEOVERSIKT
	1999	Regjeringen	Fremskrittspartiet
Skatt alminnelig inntekt	28 pst.	28 pst.	28 pst.
Toppskatt:
- sats	13,5	13,5	13,5
- grense klasse 1	269 100	273 000	285 000
- grense klasse 2	318 600	323 000	342 500
Marginalskatt	49,3 pst.	49,3 pst.	49,3 pst.
Minstefradrag 22 pst.:
- øvre grense	34 900	36 600	38 390
Personfradrag klasse 1	26 300	27 700	35 000
Personfradrag klasse 2	52 600	55 400	70 000
Frikortgrense	22 599	22 599	22 599
Ligningsverdi fast eiendom	-	+10 pst.	-25 pst.
Særfradrag alder	17 640	17 640	18 200
Grense for pendlerfradrag	7 000	8 500	7 000
Bunnfradrag formuesskatt	120/150	120/150	250 000 sats 0,2 pst. stat
Fagforeningsfradrag	900	900	0
Fradrag for bidrag til frivillige organisasjoner	0	0	500
Skattelette av personfradrag i.f.t. regjeringen Bondevik: kr 2 044/kr 4 088.

Disse medlemmer viser endelig til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer skatteskjerpelser som virker lite gjennomtenkte og som ikke har disse medlemmers støtte.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

• 1. Økt minstefradrag på kr 38 390

• 2. Økte personfradrag på kr 35 000 i klasse 1 og kr 70 000 i klasse 2

• 3. Ikke toppskatt før på kr 285 000 i klasse 1 og kr 342 500 i klasse 2

• 4. Formuesskatten redusert med 40 pst. ved fribeløp på kr 250 000, og deretter 0,2 pst. skatt.

• 5. Boligskatten redusert ved å redusere ligningstakstene 25 pst.

• 6. Forsørgerfradraget opprettholdt

• 7. Barnetrygdens satser opprettholdt

• 8. Ikke økt bunnbeløp for arbeidsreiser

• 9. Særfradrag for alder settes til kr 18 216

• 10. Skattefri inntekt for pensjonister underreguleres ikke

• 11. Ingen innstramninger i rederibeskatningen

• 12. Ingen innstramninger i delingsmodellen

• 13. Intet nytt 2. trinn i toppskatten

• 14. Opprettholdelse av AMS-ordningen

• 15. Ikke redusert avskrivningssats for bygg og anlegg

• 16. Ikke økt bilavgift.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, for å styrke kjerneområder og redusere skatte- og avgiftsnivået. Høyres budsjett innebærer, i likhet med Regjeringens forslag, et nøytralt finanspolitisk opplegg. For Høyre er det imidlertid avgjørende at finanspolitikken innenfor denne rammen er utformet på en bedre måte, med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter. Derfor foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 8,9 mrd. kroner (påløpt) i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. I tillegg satses det kraftig på blant annet utdanning, veiinvesteringer og forsvar. Disse lettelsene dekkes inn i sin helhet gjennom reduserte utgifter. Høyres budsjett har en langt lavere utgiftsvekst enn Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens og Arbeiderpartiets forslag til avgiftsøkninger alene gir et bidrag til prisstigningen neste år på 1/4 prosentpoeng. Sammen med forslagene til skatteskjerpelser kan dette legge grunnlag for økte lønnskrav, og svekke næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne. Dette er et konkret uttrykk for at finansieringen av økende offentlige utgifter fortrenger privat næringsliv i norsk økonomi.

Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens og Arbeiderpartiets forslag om å øke skatte- og avgiftsnivået med 4,5 mrd. kroner i 2000, og foreslår i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 4,6 mrd. kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 8,9 mrd. kroner i forhold til sentrumregjeringens forslag. Den bokførte skatteletten i forhold til Regjeringens forslag for 2000 vil være 7,1 mrd. kroner. Høyres forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i 2000 kan komme ned mot 1H pst., mot 2 pst. med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er bekymret over utviklingen som viser at skatter og avgifter utgjør en stadig større del av BNP for Fastlands-Norge. Dette viser at det samlede skattetrykket i fastlandsøkonomien øker, uavhengig av diskusjoner og sammenligninger knyttet til de enkelte skatte- og avgiftsformer. Det er bekymringsfullt at det norske skatte- og avgiftsnivået fortsetter å øke, fra det allerede høye nivået sammenlignet med andre land.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å underregulere innslagspunktet for toppskatten med drøyt 4 800 kroner i skatteklasse 1 og 6 000 kroner i klasse 2. Regjeringens forslag innebærer at det skal betales toppskatt av inntekter over 273 000 kroner i klasse 1 og 323 000 kroner i klasse 2. Det modererte forslaget fra Sentrum og Arbeiderpartiet innebærer heller ingen reell forbedring av toppskatten. Fortsatt vil halvparten av de heltidsansatte betale toppskatt. Toppskatten er ikke noen skatt på de høyeste lønninger, men en gjennomsnittsskatt. Høyre foreslår i stedet å heve innslagspunktet til 290 000 kroner i klasse 1 og 343 000 kroner i klasse 2. Dette sikrer at det ikke betales toppskatt av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, beregnet til 286 100 kroner i 2000.

Disse medlemmer viser til at det er ikke noen tvil om at det er de med vanlig lønnsbeskatning som kommer dårligst ut av dagens skattesystem. Derfor er da også Høyres skattepolitiske fokus rettet mot toppskatten, som i dag rammer helt vanlige lønnsinntekter fra vel 277 000 og oppover. Det er i dag slett ingen topplønn å ligge mellom 270 000 og 300 000, særlig når man tar i betraktning at mange i denne inntektsgruppen også sliter med tunge bolig- og studielån.

Disse medlemmer viser til at mens man i Europa for øvrig arbeider med å bedre rammebetingelse for næringslivet og arbeidsplassene - har Sentrum og Arbeiderpartiet som ambisjon at rammebetingelsene ikke skal forverres vesentlig. Det holder selvsagt ikke. Det er mye som er ille i forliket mellom Sentrum og Arbeiderpartiet, men verst er skatteforliket. Her er sentrum og Arbeiderpartiet blitt enig om noe de begge i utgangspunktet er imot, nemlig et nytt trinn i toppskatten. Både tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen og finansminister Gudmund Restad har uttalt at et slikt trinn øker skatteomgåelsene. Regjeringen advarte så sent som for et år siden slik mot følgene av et nytt tredje trinn i toppskatten: "Fordelingsvirkningene av et tredje trinn i er trolig begrenset". Og "en så høy marginalskatt kan gi sterke motiver til skattemessige tilpasninger". Når skatten på lønnsinntekt kommer opp i 56 pst., øker forskjellen mellom beskatningen av kapital og lønnsinntekt. Tatt i betraktning at det er Regjeringens uttalte målsetning å minske denne forskjellen, er det eiendommelig at de først går inn for å øke den.

Disse medlemmer viser til at undersøkelser viser at et høyt skattenivå har negative konsekvenser for verdiskaping i den private del av økonomien. OECD viser i sine rapporter at med vårt skattenivå gir ytterligere skatteøkninger et effektivitetstap på marginen på rundt 50 pst. Eller med andre ord: skal dette effektivitetstapet i den private sektoren være forsvarlig, må en kreve at 100 nye skattekroner skaper samfunnsmessige verdier for 150 kroner gjennom anvendelse over de offentlige budsjetter.

Disse medlemmer viser til at forskjellen mellom det vi må betale for å kjøpe andres arbeidskraft og den lønn vi får utbetalt etter at skatten er betalt, representerer "den samlede skattekilen" på arbeid. Dette ble godt illustrert gjennom sentralbanksjefens årstale i 1996:

"Skal vi kjøpe en rørleggertjeneste som det tar et par timer å utføre, er vi nok beredt på en regning på rundt 700 kroner for selve arbeidet. I dette beløpet ligger det både skatter og avgifter: momsen utgjør 130 kroner og inntektsskatten omtrent 300 kroner. Etter skatt sitter rørleggeren da igjen med 270 kroner, mens vi altså har betalt 700 kroner. Den samlede skattekilen, som er mellomlegget på 430 kroner, er gått til det offentlige i form av skatter og avgifter. I dette eksemplet utgjør altså skattekilen vel 60 pst. av det beløpet vi betaler til rørleggeren. Skattekilen kan også illustreres på en annen måte: Tjener man 150 kroner timen, må man jobbe i ni timer og ett kvarter for å kunne ha nok igjen etter skatt til å betale for to rørleggertimer!"

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget fra 21 til 22 pst. sammen med økte grenser, og å oppjustere personfradraget med 5,3 pst. Høyre støtter Regjeringens forslag på disse områdene. Siden Regjeringens forslag til økte bunnfradrag er foreslått som delkompensasjon for økt el-avgift, som Høyre går mot, vil skatteytere med lav og middels inntekt komme betydelig bedre ut med Høyres opplegg. I forliket har Arbeiderpartiet og Sentrum valgt å øke skattene utover Regjeringens opprinnelige forslag. Disse medlemmer har merket seg at man gjennom ulike tabeller fra Arbeiderpartiet forsøker å fremstille det slik at det bare er de med de aller høyeste inntektene som kommer vesentlig dårligere ut. Det er da verdt å minne om at i disse tabellene er virkningene av de omfattende avgiftsøkninger regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er blitt enige om utelatt. Derfor er disse tabellene relativt intetsigende. Tar man med de store avgiftsøkninger, deriblant økningen av elektrisitetsavgiften på 42 pst., som Arbeiderpartiet var sterkt imot i fjor, blir bildet noe annet. Da kommer de aller fleste dårligere ut i år i forhold til i fjor. Bare virkningen av Regjeringens og Arbeiderpartiets forslag om økt el-avgift innebærer alene en avgiftsøkning på om lag 500 kroner pr. husholdning.

Disse medlemmer viser til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skatteopplegget for 1999. I tillegg kommer effektene av at Høyre går imot avgiftsøkningene.

Disse medlemmer viser til at Høyre går imot forslaget om å heve ligningsverdiene for fast eiendom med 10 pst. Det er oppsiktsvekkende at en regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre i spissen, for andre gang foreslår en slik økning, tatt i betraktning at de samme partiene har programfestet å fjerne hele boligskatten og karakteriserer den som husleie til staten.

Disse medlemmer viser til at for å bedre tilgangen av kapital i Norge er det nødvendig å redusere den samlete beskatning av kapital. Høyre foreslår å redusere formueskatten fra 0,9 til 0,8 pst. i det midterste skatte-intervallet og fra 1,1 til 1,0 pst. i det høyeste intervallet. I tillegg foreslår Høyre å lønnsjustere grensene for fribeløpet og betaling av høyeste sats. Formueskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det landet som ligger nærmest Norge i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man med et fribeløp på 880 000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120 000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne med har avviklet formueskatten. Formueskatten fortrenger det private, norske eierskapet og reduserer investeringene og vekstkraften i næringslivet. Høyres forslag er et skritt i retning av full avvikling av formueskatten. Høyre foreslår også å heve fribeløpet i arveavgiften fra 200 000 til 300 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å fjerne beløpsgrensen på 600 000 kroner for beskatning ved innløsning av opsjoner til ansatte. Ansatteopsjoner er viktige for kunnskapsintensive småbedrifter som ønsker å tiltrekke seg og holde på nøkkelpersoner. Dagens grense kan få uheldige utslag blant annet ved at det gir kraftige incentiver til å utstede kortsiktige opsjoner i stedet for langsiktige.

Disse medlemmer viser til at ved utformingen av bedriftsbeskatningen må man stille seg spørsmålet om hvilken form for bedriftsbeskatning som vil føre til at Norge i løpet av noen år kan få den beste strukturen og den største verdiskapningen i sitt næringsliv. Utgangspunktet for disse medlemmers forslag til bedriftsbeskatning har vært å lage et skattesystem som fører til større vekst og høyere sysselsetting, når næringslivet har tilpasset seg til de nye arbeidsvilkårene.

Slik disse medlemmer ser det, vil Regjeringspartienes og Arbeiderpartiets opplegg være et opplegg for redusert sysselsetting og større problemer i viktige deler av næringslivet. Regjeringens og Arbeiderpartiets forslag og provenyer er i stor grad basert på en forfeilet forestilling om at jo høyere beskatningen av den enkelte bedrift er, jo større blir de samlede skatteinntektene til det offentlige.

I en åpen, internasjonal økonomi vil investeringene flyttes ut av landet hvis avkastningen i Norge ikke blir god nok. Høye skatter sender negative signaler både til dem som eier bedrifter og dem som har tenkt å etablere bedrifter; signaler om at investeringer og næringsvirksomhet ikke skal lønne seg så godt. Dermed dempes vekst og nyskapning, investeringslysten avtar og arbeidsplasser legges ned. Disse medlemmer mener vi allerede ser slike signaler i norsk økonomi.

Disse medlemmer har ønsket å gjøre norske bedrifter og norske skattevilkår konkurransedyktige med de vilkår konkurrentene møter i sine hjemland. I tillegg har disse medlemmer på selvstendig basis villet gjøre lønnsom og sysselsettingsskapende næringsvirksomhet attraktivt i Norge. Disse medlemmer mener det bare er gjennom en slik bevisst holdning til skattesystemet man kan skape arbeidsbetingelser som gir Norge økt vekst, som sikrer nordmenn sysselsetting, og som sikrer den norske staten tilstrekkelige skatteinntekter også i årene etter 1999.

Disse medlemmer konstaterer at verdiskapingsperspektivet har måttet vike for kortsiktige og til dels symbolpregede omfordelingshensyn i det inngåtte skatteforlik mellom Sentrum og Arbeiderpartiet. Både i forhold til skattereformen og i forhold til landets langsiktige utfordringer innebærer forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet et skritt i gal retning:

• – Forliket innebærer en ikke uvesentlig skjerpelse av bedriftsbeskatningen.

• – Reduksjonen i kapitalavkastningsraten for delingsforetak forsterker dette.

• – Økt marginalskatt på arbeidsinntekter bryter med forutsetningene for skattereformen.

• – Fjerning av AMS-ordningen bidrar negativt til videreutvikling av de private eiermiljøene i Norge.

Disse medlemmer viser til at da skattereformen i sin tid ble debattert, var det sterkt fokus på skattegrunnlagets omfang og innhold. At Høyre og næringslivet var kritisk til skattereformen, hadde direkte sammenheng med at utvidelsen av skattegrunnlaget ble langt større enn det den reduserte skattesatsen kompenserte for. Det var derfor Høyre foreslo at skattesatsen burde være 25 pst. og ikke 28 pst., eller at avskrivningsreglene i det minste burde vært gunstigere enn de ble. Resultatet er blitt som Høyre fryktet, nemlig at skattetrykket har økt selv om den formelle skattesatsen ble redusert fra 50,8 pst. til 28 pst.

Disse medlemmer viser til at for fastlands-Norge har utvidelsen av skattegrunnlaget i form av reduserte avskrivingssatser for forretningsbygg og for bygg og anlegg samme provenyeffekt som en økning av kapitalskattesatsen med 1/2 prosentpoeng. Innstrammingen er også overraskende tatt i betraktning at Nasjonalbudsjettets sammenligning av bedriftsbeskatningen i Norden viser at Norge allerede i dag har det bredeste skattegrunnlaget. Når en vet at Sverige, som har et langt smalere skattegrunnlag enn oss, har varslet at bedriftsskattesatsen over tid skal ned mot 25 pst., fremstår innstrammingen som et skritt i gal retning. Reduksjonen i kapitalavkastningsraten for delingsforetak bidrar også til økt skatt for næringslivet.

Disse medlemmer viser til at den nye toppskatten som rammer lønnsinntekter over 16 G er et brudd med prinsippene i skattereformen av 1992. Allerede den gang var man klar over at forskjellen mellom beskatningen av lønnsinntekter og kapitalinntekter var i høyeste laget. Nå har man ytterligere utvidet forskjellen, og lagt til rette for en ny omgang med skatteplanlegging, der lønnsinntekter i stadig større grad vil bli søkt omdannet til (eller bli forkledd som) kapitalinntekt. Begrunnelsen for økningen i beskatningen av lønnsinntekter er i følge regjeringspartiene og Arbeiderpartiet å redusere inntektsulikhetene i samfunnet. Men de tall som Regjeringen fremla i Utjamningsmeldingen viser at i den grad det er mulig å hevde at det er blitt større ulikhet, så skyldes det utviklingen av kapitalinntektene, ikke lønnsinntektene. En økning i kapitalinntektene har imidlertid vært en ønsket konsekvens både av skattereformen og av den politikk som ble ført etter 1992, der hovedvekten ble lagt på at økt sysselsetting måtte baseres på økt lønnsomhet i næringslivet. 1992 var dessuten et konjunkturmessig bunnpunkt. Også av den grunn er det naturlig at kapitalinntektene har økt. Budsjettforliket kan undergrave skattereformen av 1992 og vil, hvis det videreføres, bety at vi går tilbake til et mindre effektivt og lite gjennomsiktig skattesystem. Man må regne med at økt skatt på de høyeste lønnsinntektene vil veltes over på bedriftene slik at også det nye trinnet i toppskatten vil medføre en kostnadsøkning for bedriftene.

Eksempel på hvordan sentrum og Arbeiderpartiets skattefritak rammer produksjonslivet:

Produksjonsbedrift med 20 ansatte på Østlandet. Den eies av far og 2 barn, som alle er aktive i bedriften. Kapitalavkastningsgrunnlaget: ca. 35 mill. kroner. Administrasjonslokaler: saldo på 2 mill. kroner. Bygg og anlegg: saldo på 25 mill. kroner. Positivt årsresultat, også ligningsmessig (siste år var ligningsmessig overskudd ca. 5 mill. kroner). Positiv beregnet personinntekt etter delingsmodellen (siste år var denne ca. 650 000 kroner) som skal fordeles på de 3 aktive eierne. Selskapets skattemessige verdier (dvs. formuesskattegrunnlaget): ca. 20 mill. kroner. Det forutsettes at de aktive aksjonærene er i toppskatteposisjon (første trinn) for merinntekten som følger av forliket.

Overskuddsskatten:
Som følge av redusert avskrivningssats med 1 prosentpoeng både for administrasjonslokalene og bygg/anlegg, øker bedriftens overskuddsskatt med: 28% x (1% x 2 mill. + 1% x 25 mill) =		75 600
Økt toppskatt og trygdeavgift, jf. delingsmodellen:
Som følge av reduserte avskrivningssatser øker den beregnede personinntekten med 1% x 2 mill. + 1% x 25 mill. = 270 000, hvilket gir økt toppskatt og trygdeavgift med: 24,2% x 270 000 =	65 340
Som følge av at kapitalavkastningsraten reduseres med 1 prosentpoeng, øker toppskatten og trygdeavgiften med 24,2% x 1% x 35 mill. =	84 700
Som følge av reduserte avskrivningssatser øker imidlertid kapitalavkastningsgrunnlaget med 135 000, slik at dette isolert reduserer skattene med 24,2% x 10% x 135 000 =	3 267	146 773
Sum skjerpet skatt som følge av forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet:		222 373
Fra 1998 økte dessuten formuesskatten årlig med (1,1% x 65% x 20 mill) - (1,5% x 30% x 20 mill.) =		53 000
Også i 1998 ble kapitalavkastningsraten redusert med 1 prosentpoeng: 24,2 pst. x 1 pst. x 35 mill:		84 700
Sum skjerpet skatt for år 2000, inkludert den formuesskatteskjerpelsen som fant sted fra 1998:		360 073

Disse medlemmer viser til at når det gjelder avskaffelsen av AMS-ordningen, som vanskelig kan begrunnes ut fra omfordelingshensyn, vil konsekvensen bli en svekkelse i videreutviklingen av de nasjonale private eiermiljøer i Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til avgiftsøkninger bidrar i seg selv til å øke prisstigningen med 1/4 pst. i år 2000. Det bidrar til å svekke konkurranseevnen til norsk næringsliv. Når Høyre går mot Regjeringens forslag til avgiftsøkninger, og i stedet foreslår avgiftslettelser medfører dette at prisstigningen i år 2000 kan komme ned mot 1,5 pst., mot 2 pst. med Regjeringens opplegg. Sammen med Høyres forslag til lettelser i personskatten vil dette legge grunnlaget for mer moderate lønnsoppgjør.

Disse medlemmer mener det er på høy tid å lønnsjustere finnmarksfradraget i skatt på alminnelig inntekt. Nominell videreføring av fradragsbeløpet fører til at dette viktige distriktspolitiske tiltaket undergraves.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for å heve fradraget til 15 500 kroner i skatteklasse 1 og 31 000 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 44 pst. Høyre avviser dette forslaget. Høyre går også imot forslaget om å innføre en grunnavgift på fyringsolje. Økt el-avgift rammer barnefamilier og andre husholdninger med høyt strømforbruk. Samtidig rammer økningen i el-avgiften store deler av næringslivet. For Høyre er det ikke et selvstendig mål å redusere energiforbruket. Det er neppe noen negative miljøkonsekvenser knyttet til forbruk av elektrisk kraft. Derimot er det en rekke negative miljøvirkninger knyttet til ulike produksjonsformer av elektrisk kraft. Miljømessig er det derfor bedre å rette tiltakene direkte mot forurensingen knyttet til ulike typer energiproduksjon, fremfor å skattlegge forbruket av all elektrisk kraft. Dette er bakgrunnen for at Høyre har gått inn for et system for handel med CO2-kvoter. Det vil stimulere utviklingen av mindre forurensende energikilder, ikke bare dempe forbruket.

Disse medlemmer viser videre til at med unntak for sigaretter foreslår Regjeringen en avgiftsøkning på tobakksvarer med mer enn 15 pst. En slik økning kan få alvorlige følger for utviklingen i handelslekkasjen til våre naboland. Høyre går derfor imot forslaget om økte tobakksavgifter.

For å redusere grensehandel og illegal omsetning foreslår disse medlemmer lavere alkoholavgifter. Det foreslås 20 pst. reduksjon i avgiften på brennevin i forhold til Regjeringens forslag. Tilsvarende foreslås 10 pst. reduksjon i avgiftene på øl, vin og sterkvin i forhold til Regjeringens forslag, samt en reduksjon av sjokoladeavgiften med 5 pst.

For å redusere transportkostnadene til husholdningene og næringslivet foreslår disse medlemmer redusert bensinavgift med 20 øre/liter. Disse medlemmer går samtidig mot Regjeringens forslag om å øke autodieselavgiften med 20 øre/liter. Disse medlemmer kombinerer dermed Regjeringens ønske om en utjevning mellom avgiften på autodiesel og bensin med lavere transportkostnader. Disse medlemmer foreslår også redusert passasjeravgift på flyreiser. Dette betyr at passasjeravgiften reduseres fra 116 til 110 kroner på innenlandsflyvninger og fra 232 til 220 kroner på utenlandsreiser.

Disse medlemmer går også mot Regjeringens forslag til økte bilavgifter. Regjeringen foreslår både økte avgifter på kombinerte biler og økte inntekter ved innføringen av en ny miljødifferensiert årsavgift på tyngre kjøretøy. Disse medlemmer går dessuten mot Regjeringens forslag om å innføre et miljødifferensiert tillegg i tonnasjeskatten.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å avvikle avgiftene på kassetter, radio og TV. Dette er avgifter Høyre tidligere har gått inn for å fjerne. Det er ikke mulig å gi noen saklig begrunnelse for disse avgiftene, ikke minst fordi det ofte er avgiftsfrihet på lignende produkter. Avgiftene foreslås avviklet fra 1. januar 2000 i stedet for 1. september 2000.

Disse medlemmer foreslår å redusere CO2-avgiften på sokkelen med 30 pst. Sammen med utfasingen av produksjonsavgiften kan dette stimulere til realisering av samfunnsøkonomisk lønnsomme petroleumsprosjekter. Sammen med Høyres forslag om midlertidige utslippstillatelser for gasskraftverk kan det gi nye oppdrag til leverandørindustrien.

Disse medlemmer vil påpeke at mineralvann er blant de viktige lokkevarene i grensehandelen. Utsalgsprisen i Sverige er 50 pst. av norsk pris. Dess­uten er produktavgiften i løpet av de siste 5 årene økt med nesten 50 pst. Høyre forslår derfor å redusere produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer (alkoholfritt øl, kullsyrefrie og kullsyreholdige leskedrikker) med 10 pst.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å innføre miljøavgift på trykkimpregnert trevirke, trikloreten og tetrakloreten. Høyre er prinsipielt for en rød/grønn skatteveksling, men mener det er tungtveiende argumenter for at de foreslåtte avgiftene ikke innføres nå. Disse medlemmer mener behovet for likeverdige konkurransebetingelser tilsier at man bør avvente en harmonisering av regelverket i EØS-området. Alternativt bør rammebetingelser for norske produsenter forbedres før miljøavgift innføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger fram et skatte- og avgiftsopplegg med to hovedelementer:

• – Lettelser i inntektsskatt for lavere og middels inntekter og økninger for høyinntektsgrupper, særlig kapital- og aksjeinntekter.

• – Vridning i skattesystemet med mindre avgift på arbeid og mer avgift på energibruk og forurensing.

Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – Et prosentpoengs økning i den alminnelige skattesats til 29 pst.

• – Økt minstefradrag. Satsen settes til 25 pst. og øvre grense økes til kr 43 000, nedre grense til kr 5 000.

• – Innslagspunktet for toppskatten heves til kr 281 700/kr 331 200.

• – Nytt 2. trinn i toppskatten. Innslagspunktet settes til kr 469 500/kr 519 000 med sats 5 pst.

• – Fjerning av 35 pst. rabatt ved formuesverdsetting av ikke-børsnoterte og SMB-listeførte aksjer.

• – Fjerning av tak i delingsmodellen.

• – Innstramminger i identifikasjonsreglene i delingsmodellen.

• – Fjerning av 80 prosentregelen.

• – Et prosentpoengs reduksjon i risikotillegget i kapitalavkastningsraten.

• – Avskaffelse av AMS-ordningen.

• – Innføring av 27 pst. skatt på aksjeutbytte på husholdningsmottakeres hånd.

• – Øke beløpet som kan gis i fradrag for innbetalt fagforeningskontingent fra 900 kroner tilbake til 1989-nivå 1 800 kroner. Samtidig gå imot å utvide ordningen til å omfatte gaver til organisasjoner.

• – Gjeninnføre forsørgerfradraget. For 16- og 17-åringer motsvares utvidelsen av barnetrygd med å ha samme fradragsbeløp for forsørgelse som de yngre.

• – Innføre ordinær selskapsskatt for rederier.

• – Øke bunnfradraget i formueskatten til 200 000 kroner og innføre et nytt trinn i formueskatten slik at skattbar nettoformue på over 1 mill. kroner får en økning i skattesatsen på 0,4 prosentpoeng. Høyeste formueskattesats blir da 1,5 pst.

• – Øke grensen for å betale trygdeavgift slik at frikortbeløpet øker med 5 000 kroner.

Samlet sett innebærer forslaget til skatteopplegg for 2000 at de innbetalte skattene øker, i forhold til Regjeringens forslag, med om lag 5,2 mrd. kroner, utenom endringene i barnetrygden.

Dette medlem foreslår følgende endinger i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – Halvering av den økning Regjeringen foreslår på tobakksavgiftene, dvs. fra 17,6 pst. til 8,8 pst.

• – Kutt i avgifter på brennevin og svakvin slik at avstanden til svensk avgiftsnivå halveres.

• – Redusert årsavgift for kjøretøy, særlig i områder av landet med dårlig utbygd kollektivtrafikktilbud.

• – Økning i CO2-avgiften med 30 øre, men unntak av på sokkelen hvor avgiften beholdes på 1999-nivå.

• – Utvidet CO2-avgift til de næringsområder som i dag er fritatt men med en kompensasjonsordning.

• – Økt miljøavgift på kunstgjødsel og plantevernmidler.

• – 1/4 prosentpoeng reduksjon i arbeidsgiveravgiften.

• – Avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer.

Samlet sett foreslås endringer i satser og regler som i forhold til Regjeringens forslag reduserer de innbetalte avgiftene med om lag 0,9 mrd. kroner.

Dette medlem har fått Finansdepartementet til å beregne fordelingsvirkningene av sine personskatteforslag:

Tabell: Skatt og endring i skatt for lønnstakere (klasse 1) med Sosialistisk Venstrepartis forslag i forhold til referansesystemet, utenom barnetrygd og bare standardfradrag:

Lønn	Skatt	Endring
75 000	14 130	-707
100 000	21 517	-800
125 000	28 905	-892
150 000	36 292	-985
200 000	53 097	-810
250 000	71 497	-310
275 000	80 697	-60
300 000	92 368	-330
350 000	117 518	170
500 000	194 493	3 195
750 000	332 743	18 195
1 000 000	470 993	33 195

Dette medlem vil påpeke at når den alminnelige skattesatsen øker til 29 pst. settes også rentefradraget til 29 pst. Det gir skattelette for alle med gjeld. For eksempel får en person med renteutgifter på 50 000 kroner i året 500 kroner i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor. En familie med 100 000 kroner i renteutgifter vil få 1 000 kroner i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor.

Dette medlem legger også inn 390 mill. kroner til en administrativ nedsettelse av studielånsrenta til 4,5 pst.

I forhold til skatteopplegget fra sentrum/Arbeiderpartiet er den viktigste forskjellen at Sosialistisk ­Venstrepartis opplegg gir mer skattelette for inntekter mellom 100 000 kroner og 300 000 kroner og større skatteøkning for inntekter over 500 000 kroner.

Slik blir fordelingsvirkningene av Sosialistisk V­enstrepartis formueskattopplegg:

Tabell 9. Endring i formuesskatt til stat og kommune sammenlignet med Regjeringens forslag. Bunnfradrag i formuesskatten til stat og kommune 200 000 kroner i klasse 1 og 2. Nytt trinn med sats 0,8 pst. og grense 1 000 000 kroner. Negative tall betyr skattelettelse. Kroner.

Ligningsformue, kroner	Klasse 1		Klasse 2
Regjeringens ­forslag	Endring ved angitt alternativ	Regjeringens forslag	Endring ved angitt alternativ
120 000	0	0	0	0
125 000	45	-45	35	-35
150 000	270	-270	210	-210
175 000	495	-495	435	-435
200 000	720	-720	660	-660
250 000	1 170	-720	1 110	-660
500 000	3 420	-720	3 360	-660
1 000 000	8 840	-720	8 700	-660
2 000 000	19 840	3 280	19 700	3 340
5 000 000	52 840	15 280	52 700	15 340
10 000 000	107 840	35 280	107 700	35 340

Med dette medlems forslag vil ingen med netto ligningsformue under 200 000 kroner betale formueskatt, formuer mellom 200 000 og 1 mill. kroner får en lettelse på 720 kroner, mens de store formuene beskattes ­kraftigere.

1.2 Bevilgningsforslag

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 23 fra St.prp nr. 1 (1999-2000).

Oversikt over budsjettkapitler og poster1) rammeområde 23

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1
Inntekter i hele kroner
Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt	94 300 000 000
	70	Toppskatt m.v. .	16 200 000 000
	72	Fellesskatt	78 100 000 000
5506		Avgift av arv og gaver	750 000 000
	70	Avgift	750 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum	31 900 000 000
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	12 300 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	16 400 000 000
	73	Produksjonsavgift	2 500 000 000
	74	Arealavgift m.v .	700 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen	3 200 000 000
	70	Avgift	3 200 000 000
5511		Tollinntekter	1 817 000 000
	70	Toll	1 800 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	17 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v .	115 100 000 000
	70	Avgift	115 100 000 000
5526		Avgift på alkohol	8 480 000 000
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m .	4 780 000 000
	72	Produktavgift på øl	3 700 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer	7 380 000 000
	70	Avgift	7 380 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m .	29 050 000 000
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m .	7 800 000 000
	72	Årsavgift	4 600 000 000
	73	Vektårsavgift	290 000 000
	75	Omregistreringsavgift	1 465 000 000
	76	Avgift på bensin	10 150 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	4 745 000 000
5537		Avgifter på båter m.v .	119 000 000
	71	Avgift på båtmotorer	119 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft	5 500 000 000
	70	Forbruksavgift	5 500 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v .	472 000 000
	70	Avgift på mineralolje	380 000 000
	71	Avgift på smøreolje	92 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v .	4 535 000 000
	70	CO2-avgift	4 300 000 000
	71	Svovelavgift	235 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket	60 000 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	60 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall	523 000 000
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	523 000 000
1) 90 poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier	128 000 000
	70	Trikloreten (TRI)	23 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	15 000 000
	72	Trykkimpregnert trevirke (CCA)	90 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift	875 000 000
	70	Avgift	875 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m	900 000 000
	70	Produktavgift	900 000 000
5557		Avgift på sukker	264 000 000
	70	Avgift	264 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m	26 000 000
	70	Produktavgift	26 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje	410 000 000
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	284 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	14 000 000
	72	Miljøavgift på plast	69 000 000
	73	Miljøavgift på metall	12 000 000
	74	Miljøavgift på glass	31 000 000
5565		Dokumentavgift	2 300 000 000
	70	Avgift	2 300 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer	1 180 000 000
	72	Avgift	1 180 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v	240 000 000
	70	Avgift på kassetter	32 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v .	208 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren	36 000 000
	70	Inntekter fra frekvenser	36 000 000
Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter	117 500 000 000
	71	Trygdeavgift	49 800 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	67 700 000 000
		Sum inntekter rammeområde 23	427 045 000 000
		Netto rammeområde 23	-427 045 000 000

1.3 Skatteutgifter

Sammendrag

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. De representerer en fordel for dem som omfattes, sammenliknet med å bli skattlagt etter de ordinære reglene. Denne fordelen kan sidestilles med å motta en tilsvarende offentlig overføring over budsjettet. Skattelettelser som følger av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes enkelte eksempler på skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk.

I St.meld. nr. 1 (1999-2000) er det i avsnitt 4.5 gitt en orientering om beregnede skatteutgifter knyttet til det norske skatte- og avgiftssystemet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at myndighetenes virkemiddelbruk overfor ulike grupper i samfunnet varierer. Noen grupper eller aktiviteter støttes direkte gjennom subsidier, andre drar nytte av, eller påføres ulemper av, reguleringer m.v. og noen støttes gjennom skatte- og avgiftssystemet. For å få et helhetlig og oversiktlig bilde av de ulike offentlige tiltakene er det etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig å sette opp en oversikt over skatteutgifter. Det er nødvendig å sammenholde dette med de øvrige tiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor at arbeidet utvides til også å omfatte andre former for offentlig støtte, blant annet gjennom subsidier og reguleringer, slik at en får en helhetlig oversikt over myndighetenes tiltak overfor ulike grupper eller aktiviteter. Ikke minst vil en slik oversikt kunne avdekke om ulike former for tiltak virker i samme retning, eller om de motvirker hverandre.

2. Direkte skatter(kap. 5501, 5507)

2.1 Skatt fra personer. Generelle regler

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke grensene i toppskatten fra 269 100 kroner til 273 000 kroner i klasse 1 og fra 318 600 kroner til 323 000 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

Det foreslås at øvre grense for minstefradrag økes med 1 700 kroner eller med om lag 4,9 pst. regnet i forhold til 1999-reglene. Forslaget innebærer at øvre grense for fradraget øker fra 34 900 kroner i 1999 til 36 600 kroner i 2000.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000. Forslag om å øke satsen for minstefradraget er inntatt i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 - Lovendringer.

Det gis personfradrag (tidligere kalt klassefradrag) ved ligningen for alle personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med 5,3 pst., jf. 1999-regler, til 27 700 kroner i klasse 1 og til 55 400 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

I tråd med praksis fra tidligere år, foreslås det at mer spesielle grenser og fradrag ikke justeres. Dette innebærer nominell videreføring av bl.a. det særskilte fradraget for personlige skattytere i Nord-Troms og Finnmark, fisker- og sjømannsfradraget, foreldrefradraget, fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), fradrag for fagforeningskontingent, beløpsgrensene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom), grensen for å betale trygdeavgift, beløpsgrensene i AMS-ordningen (aksjesparing med skattefradrag) og beløpsgrensene i inntektsbeskatningen av egen bolig og fritidshus. Også beløpsgrensene i formuesskatten foreslås holdt nominelt uendret fra 1999 til 2000. Det vises til forslag til §§ 2-1, 2-2 og 2-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Avtalepartene er enige om å innføre et "lønnsfradrag" på 30 600 kroner. Dette vil kreve en endring i skatteloven § 6-32, og kan enklest gjennomføres ved innføring av en særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v.

Flertallet viser til at ny skattelov har i §§ 6-30 til 6-32 regler om minstefradrag. Minstefradraget kan ses på som et standardfradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeids- og pensjonsinntekt. Ordningen med minstefradrag innebærer at skattyteren kan kreve fradrag i arbeids- og pensjonsinntekt med et bestemt beløp uavhengig av hvor store de faktiske fradragsberettigede utgifter knyttet til inntekten er. Minstefradraget er for inntektsåret 2000 foreslått fastsatt til 22 pst. av inntekten. Nedre grense for fradraget er i St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslått satt til 4 000 kroner, og øvre grense til 36 600 kroner.

Flertallet mener et nytt fradrag ikke skal anses som et eget fradrag som kommer i tillegg til dagens minstefradrag. Videre skal det nye fradraget, på samme måte som dagens minstefradrag, avskjære muligheten for fradrag for faktiske kostnader. Det er derfor mest hensiktsmessig at fradraget som i budsjettavtalen er omtalt som et lønnsfradrag betegnes som et minstefradrag, og inngår som en del av dagens minstefradragsordning. Flertallet mener dette kan gjøres ved at nedre grense for minstefradrag i inntekt m.v., se avgrensning under, oppjusteres særskilt til 30 600 kroner.

Flertallet er kjent med at betegnelsen "lønnsinntekt" ikke har en entydig skatterettslig betydning. Det er derfor mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det skattemessig innarbeidede begrepet "arbeidsinntekt".

Flertallet viser til at det i dag gis minstefradrag også i andre former for inntekt enn arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstavene b til e og annet ledd. De samme hensynene som taler for å la inntektene som nevnes i § 6-31 første ledd bokstavene c, d og e og annet ledd gå inn under minstefradraget (hensynet til at det er praktisk vanskelig å skille mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt i disse tilfellene), taler også for at de samme inntektene omfattes av de reglene som gis for å følge opp budsjettavtalen.

Flertallet er opptatt av å legge til rette for kombinasjon av arbeids- og pensjonsinntekt. Dersom skattyter har både arbeidsinntekt og pensjonsinntekt må det gis regler som avklarer hvordan minstefradraget skal beregnes. Det er lagt til grunn at skattyter skal få det gunstigste av:

• 1. Minstefradrag med særskilt høy nedre grense beregnet av arbeidsinntekt (skattyter får således ikke minstefradrag i pensjonsinntekten), eller

• 2. minstefradrag med lav nedre grense beregnet av samlet inntekt (arbeidsinntekt og pensjonsinntekt).

Flertallet viser til budsjettavtalen og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og forslag fremmet i Innst. O. nr. 1 (1999-2000). Som følge av avtalen om å innføre en særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v. må det foretas endinger i Stortingets skattevedtak. Flertallet fremmer i tråd med dette følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 36 600 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 30 600 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 75 602 mill. kroner, som er 2 498 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Flertallet viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet omtalt i kap. 1.1 og Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår på denne bakgrunn følgende endringer: Innslagspunktet for 1. trinn i toppskatten lønnsjusteres. Grensene for første trinn i toppskatten heves fra 269 100 kroner til 277 800 kroner i klasse 1 og fra 318 600 kroner til 329 000 kroner i klasse 2. Det innføres et nytt trinn i toppskatten med sats på 19,5 pst., og innslagspunkt på 762 700 kroner i klasse 1 og 2. Nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt oppjusteres til 30 600 kroner. AMS-ordningen oppheves fra 2000.

Flertallet foreslår videre at minstefradragets øvre grense økes i tråd med Regjeringens forslag fra 34 900 kroner i 1999 til 36 600 kroner i 2000. Satsen settes til 22 pst. Personfradragene oppjusteres til 27 700 kroner i klasse 1 og 55400 kroner i klasse 2. Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

" Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kap. 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 762 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 i klasse 2. Toppskatt til staten svares med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 762 700 i klasse 0, 1 og 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 16 609 mill. kroner, som er 409 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår økt minstefradrag på kr 38 390 og at satsen settes til 22 pst., økt personfradrag på kr 35 000 i klasse 1 og kr 70 000 i klasse 2 og heving av grensene for toppskatteinnslaget på henholdsvis kr 285 000 i klasse i og kr 342 500 i klasse 2. For øvrig vises det til disse medlemmers merknader under avsnitt 1.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:

Fradrag beregnet etter skattelovens § 6-32 skal ikke settes lavere enn kr 4 000 og ikke høyere enn kr 38 390. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 285 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 500 kroner i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 285 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 500 kroner i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven."

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000: § 7-5 Personfradrag skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 35 000 kroner i klasse 1 og 70 000 kroner i klasse 2."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 15 120 mill. kroner, som er 1 080 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), og disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 66 584 mill. kroner, som er 11 516 mill. kroner lavere enn i Regjeringens forslag, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å heve innslagspunktet i toppskatten til 290 000 kroner i skatteklasse og 343 100 kroner i skatteklasse 2. Forslaget sikrer at det ikke betales toppskatt av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, beregnet til 286 100 kroner i 2000. Disse medlemmer mener at når mer enn halvparten av de heltidsansatte med Regjeringens forslag må betale toppskatt, får toppskattbegrepet et parodisk preg. Når det betales "toppskatt" av vanlige lønnsinntekter er det ikke lenger en toppskatt, men en snikende skatteøkning for folk med vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer støtter samtidig Regjeringens forslag til økninger i minstefradraget og personfradraget. For en nærmere omtale av Høyres forslag vises det til kapittel 1.1. i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 290 000 kroner i klasse 0 og 1, og 343 100 kroner i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 290.000 kroner i klasse 0 og 1, og 343 100 kroner i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være

• - For personlige skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.

• - For personlige skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.

For andre skattepliktige: 28 pst."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 14 748 mill. kroner, og post 72 på 71 705 mill. kroner, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere formueskatten fra hhv. 0,9 til 0,8 pst. og fra 1,1 til 1,0 pst. i det midterste og øverste formuesintervallet. Dette innebærer at statsdelen i formueskatten reduseres fra 0,2 til 0,1 pst. i det midterste intervallet og fra 0,4 til 0,3 pst. i det øverste intervallet. I tillegg foreslår disse medlemmer å lønnsjustere bunnfradraget og grensene i formueskatten til stat og kommune. Forslaget er et første skritt mot Høyres mål om full avvikling av formueskatten. Det vises for øvrig til omtalen under kapittel. 1.1 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattepliktige og dødsbo skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 123 900 kroner i klasse 0 og 1, og 154 875 kroner i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 6-80 til 6-63 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,1 pst. av de første	433 650	443 975
0,3 pst. av det overskytende beløp

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 123 900 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 14 748 mill. kroner, som er 1 452 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under avsnitt 1.1 der det gjøres rede for forslag og virkninger for personer av Sosialistisk Venstrepartis skatteforslag.

Dette medlem vil at den alminnelige skattesats settes til 29 pst., og fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:

• - For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,4 pst.

• - For personlig skattepliktig dødsbo ellers: 11,9 pst."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 80 814 mill. kroner, som er 2 714 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette medlem vil fremme forslag om et nytt trinn i formuesskatten, der skattbar formue over 1 mill. kroner skattlegges med sats 0,4 pst. og økning i bunnfradraget i formuesskatten til 200 000 kroner i begge klasser.

Dette medlem foreslår å gjøre følgende endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 2-1 første ledd første punktum skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 200 000 kroner i klasse 0, 1, og 2.

§ 2-1 andre ledd skal lyde:

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av de første	420 000 - 1 000 000	430 000 - 1 000 000
0,8 pst. av formue over	1 000 000	1 000 000 "

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 18 287 mill. kroner, som er 2 087 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette medlem fremmer forslag om at minstefradraget settes til 25 pst., øvre grense 43 000 kroner og nedre grense 5 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 7-3:

"§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 5 000 kroner og ikke høyere enn 43 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 80 814 mill. kroner, som er 2 714 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette medlem vil heve innslagspunktet i toppskatten til 281 700 kroner/331 220 kroner, og innføre et nytt trinn i toppskatten med sats 5 pst. for inntekt over 469 500 kroner/519 000 kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 3-1:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 281 700 kroner i klasse 0 og 1 og 331 220 kroner i klasse 2, og med 18,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 469 500 kroner i klasse 0 og 1 og 519 000 kroner i klasse 2.

Personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 281 700 kroner i klasse 0 og 1 og 331 220 kroner i klasse 2. Toppskatt til staten skal svares med 18,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 469 500 kroner i klasse 0 og 1 og 519 000 kroner i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatten."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 18 287 mill. kroner, som er 2 087 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

2.2 Skatt fra pensjonister

Sammendrag

Pensjonister og enslige forsørgere med overgangsstønad m.v. med lavere og midlere inntekter og formue bli skattlagt etter en særskilt skattebegrensningsregel, jf. skatteloven av 1999 § 17-1 (skatteloven av 1911 § 78 nr. 1).

Det foreslås at grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister som kommer inn under skattebegrensningsregelen økes fra 71 800 kroner til 73 800 kroner for enslige og fra 117 500 kroner til 120 600 kroner for ektepar.

Det vises til forslag til § 7-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 3 pst. til 2 pst. Dette vil redusere den høye effektive skatten på formuesavkastning for pensjonister som kommer under disse reglene.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) med forslag til endring i skatteloven av 1999 § 17-1.

Etter gjeldende regler regnes ikke boligformue i boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskaper) med i formuestillegget.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) med forslag til endring i skatteloven av 1999 § 17-1.

Det foreslås at særfradragene for alder og uførhet m.v. på 17 640 kroner holdes nominelt uendret fra 1999 til 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 3 til 2 pst. Regjeringen underregulerer økningen i grensene for skattefrie inntekter for pensjonister, disse medlemmer mener at dette fører til at pensjonistene får svekket sin kjøpekraft. Disse medlemmer foreslår derfor at grensene reguleres i takt med anslått lønnsvekst.

Regjeringen forslår videre å videreføre særfradraget for alder og uførhet m.v. nominelt uendret. Det er etter disse medlemmers syn ikke noe grunnlag for at fradraget ikke skal justeres i takt med lønns- og prisstigning. Disse medlemmer foreslår derfor at fradraget økes til kr 18 200.

Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader og forslag i Innst. O. nr. 12 (1999-2000).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-6 skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt skal lyde:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 74 100 kroner for enslige og 121 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 66 584 mill. kroner, som er 11 516 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag om å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 3 pst. til 2 pst. Videre støtter disse medlemmer forslaget om å øke grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister som kommer inn under skattebegrensningsregelen fra 71 800 kroner til 73 800 kroner for enslige, og fra 117 500 kroner til 120 600 kroner for ektepar.

Disse medlemmer er imidlertid uenig i Regjeringens forslag om å holde særfradraget for alder og uførhet nominelt uendret fra 1999. For å unngå at særfradraget for alder og uførhet undregraves av pris- og lønnsutviklingen, foreslår disse medlemmer å lønnsjustere særfradraget for alder til 18 215 kroner. Det vises i denne sammenheng til Høyres forslag i Innst. O. nr. 12 (1999-2000).

2.3 Barnetrygd og forsørgerfradrag i skatt

Sammendrag

Barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt er i stor grad like ordninger som begge skal bidra til å dekke merutgiftene ved å forsørge barn. Det som skiller ordningene er at

• - barnetrygden gis t.o.m. den måneden barnet fyller 16 år, mens forsørgerfradraget gis t.o.m. det inntektsåret barnet fyller 18 år

• - enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger mellom 0 og 16 år, mens de får et ekstra forsørgerfradrag dersom yngste barn er mellom 16 og 18 år

• - barnetrygden utbetales pr. måned, mens forsørgerfradraget gis pr. kalenderår

• - barnetrygden er uavhengig av barnets inntekt, mens forsørgerfradraget for barn mellom 16 og 18 år samordnes med barnets inntekt.

Regjeringen foreslår å oppheve forsørgerfradraget i skatt, jf. forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) og at regelverket knyttet til barnetrygden utvides til å gjelde t.o.m. den måneden barnet fyller 18 år.

I tillegg foreslås det nominell videreføring av småbarnstillegget på 7 884 kroner pr. barn og den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms på 3 792 kroner pr. barn pr. år.

Det vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000) Barne- og familiedepartementet.

Det foreslås å halvere søskengraderingen i barnetrygden ved at forskjellen mellom satsen for 1. og 2. barn og satsen for 3. og følgende barn reduseres fra 1 980 kroner i 1999 til 996 kroner i 2000.

Det foreslås at de generelle barnetrygdsatsene justeres til 11 628 kroner pr. barn for 1. og 2. barn og til 12 624 kroner pr. år for 3. og følgende barn. Satsene økes med et beløp tilsvarende 165 mill. kroner, når det tas hensyn til forslagene om innstramming i søskengraderingen og utvidelse av barnetrygd til 18 år.

Det vises til forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Barne- og familiedepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen om omtale av denne i kap. 1.1 og Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Budsjettavtalen innebærer at forsørgerfradraget skal videreføres. Satsen skal, etter innføring av barnetrygd opp til 18 år, settes til 1 820 kroner for alle. Det vil ikke lenger gis ekstra forsørgerfradrag til enslige forsørgere med yngste barn mellom 16 og 18 år da de nå mottar ekstra barnetrygd. Forsørgerfradraget for aldersgruppen 16-18 skal ikke lenger være behovsprøvd mot ungdommens egen inntekt.

Satsen for første og annet barn settes til 9 948 kroner, mens satsen for tredje og følgende barn settes til 10 944 kroner. Småbarnstillegget holdes nominelt uendret med 7 884 kroner pr. barn pr. år.

Flertallet viser til at det som en følge av forslaget om å oppheve forsørgerfradraget i skatt ble det foreslått å oppheve skatteloven § 16-1. En slik endring ville medføre forskyvninger i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel 16, og det ble derfor, i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 – Lovendringer, foreslått endringer i tråd med dette. Det følger av avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet at forsørgerfradraget likevel ikke oppheves. De foreslåtte endringene i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel 16 faller dermed bort. Forslag til Stortingets skattevedtak § 3-5 bygger imidlertid på forutsetningen om en endret paragrafnummerering. Når en slik endring likevel ikke finner sted, må henvisningene i skattevedtaket § 3-5 til skatteloven §§ 16-10 til 16-18 derfor endres til en henvisning til §§ 16-20 til 16-28.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-5 Skatt til staten for personer og selskap hjemmehørende i utlandet skal lyde:

Skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20 til 16-28 gjelder tilsvarende for skattepliktige som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å utvide barnetrygden med to år, derimot støtter ikke disse medlemmer Regjeringens forslag til å finansiere dette. Disse medlemmer ønsker ikke å fjerne forsørgerfradraget og redusere satsene i barnetrygden for barn 3 og de følgende barn. En fjerning av forsørgerfradraget vil ramme barnefamilier hardt, derfor foreslår disse medlemmer at forsørgerfradraget videreføres med dagens satser. I tillegg ønsker disse medlemmer å videreføre dagens satser for barn 3 og videre i barnetrygden.

For øvrig vises det til merknader under avsnitt 1.1., merknader og forslag i Innst. O. nr. 12 (1999-2000), og Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternativ innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gjennom avtalen med Arbeiderpartiet har Regjeringen oppnådd å svekke barnefamilienes økonomi ytterligere 400 mill. kroner utover den innstrammingen på 700 mill. kroner som lå i det opprinnelige budsjettforslaget. Det virker som om Regjeringen vil sende regningen for kontantstøtten til familier med eldre barn. Det var ikke intensjonen bak kontantstøtteavtalen.

Disse medlemmer viser til at endringene i forsørgerfradraget og barnetrygden som følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gir et tap for barnefamiliene på til sammen 1,1 mrd. kroner. Det viser beregninger Finansdepartementet har gjort. Regjeringens opprinnelige forslag innebar en innstramming overfor barnefamiliene på 700 mill. kroner. Avtalen med Arbeiderpartiet øker barnefamilienes tap i år 2000 med 400 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti har markedsført seg som et familieparti og Arbeiderpartiet har snakket lenge og høyt om fordeling. Men resultatet av forliket er både dårlig familiepolitikk og dårlig fordelingspolitikk. Satsene for barnetrygd blir neste år 9 948 kr for første og andre barn - mot dagens nivå på 11 112 kroner. For tredje og følgende barn reduseres satsen fra 13 092 kroner til 10 994 kroner årlig. Samtidig som barnetrygden utvides til 18 år, reduseres forsørgerfradraget for barn mellom 16 og 18 år fra kr 2 540 kroner til 1 820 kroner.

Disse medlemmer viser til at med dette opplegget vil familier som over 18 år får barnetrygd etter de nye satsene totalt tape rundt 7 000 kroner pr. barn, selv om barnetrygden utvides med to år. Regjeringen markedsfører dette som en positiv reform for barnefamiliene, men realiteten er at man gir med den ene hånden og tar mer tilbake med den andre.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternativ er å beholde dagens ordning med barnetrygd frem til 16 år og prisjustere satsene i barnetrygden. Høyre vil beholde og lønnsjustere forsørgerfradraget i skatt. Det vises i denne sammenheng til Høyres forslag og merknader i Innst. O. nr. 12 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om å utvide barnetrygden til den måneden barnet fyller 18 år. Dette medlem vil imidlertid ikke finansiere dette ved å fjerne forsørgerfradraget. Dette medlem foreslår å videreføre barnetrygden med samme generelle barnetrygdsatser som i 1999, men med den struktur som Regjeringa foreslår for 2000, dvs. 11 112 kroner for 1. og 2. barn og for 3. og følgende barn til 12 108 kroner. På dette grunnlag foreslår dette medlem at forsørgerfradraget settes til samme beløp for 16- og 17-åringer som for yngre barn, dvs. 1 820 kroner.

Dette medlem mener at dersom barnetrygd fullt ut erstatter forsørgerfradraget kan det ha interessante fordelingsvirkninger. Det forutsetter at hele det beløp staten bruker til å gi forsørgerfradrag i stedet gis som økning i barnetrygd.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede fordelingsvirkningene av å erstatte ordningen med forsørgerfradrag til en ordning der statens bevilgning til barnetrygd økes tilsvarende det beløp staten gir i form av forsørgerbidrag."

2.4 Sjømannsfradraget for statsloser

Sammendrag

Statsloser hadde ikke rett til sjømannsfradrag før 1992. I 1992 ble kriteriene endret i hovedsak med sikte på å snevre inn kretsen av sjøfolk med rett til sjømannsfradrag. Det var ikke tilsiktet at statsloser skulle få rett til sjømannsfradrag. Slik kriteriene er utformet vil imidlertid en del statsloser ha rett til sjømannsfradrag etter gjeldende regler. Det er særlig statsloser innenfor langdistanselosing som ikke har rett til sjømannsfradraget. Denne forskjellsbehandlingen av statslosene er uheldig.

Formålet med sjømannsfradraget er å gi skattelette til sjømenn som typisk har lange fravær og store belastninger som følge av yrkesutøvelsen. Dette tilsier at statsloser ikke bør ha rett til sjømannsfradrag. Losarbeidet om bord foregår normalt over relativt korte strekninger. Så å si all overnatting og hvile skjer hjemme. Det foreslås på denne bakgrunn en lovendring som unntar statsloser fra rett til sjømannsfradrag, jf. forslag i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000).

Kystdirektoratet anslår at om lag 285 statsloser vil bli berørt av forslaget. Ifølge selvangivelsesstatistikk for 1997 var gjennomsnittlig skattebesparelse av sjømannsfradraget 16 000 kroner. På bakgrunn av dette kan det anslås at forslaget gir en påløpt innstramming på om lag 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens vurdering om at statsloser ikke har lange fravær og store belastninger i forbindelse med sin utøvelse på sjøen. Statslosene arbeider når skipene seiler, og en vesentlig del av arbeidstiden består følgelig av nattarbeid og arbeid på helge- og høytidsdager. Losene er også definert utenfor Arbeidsmiljøloven fordi de arbeider til sjøs. I sjøfartsloven er losene også definert som skipsmannskap.

Disse medlemmer bemerker videre at det er ca. 95 pst. av losene som tilfredsstiller kriteriene til rett på sjømannsfradrag, og i de fleste tilfeller der kriteriene ikke oppfylles skyldes det fravær på grunn av etterutdanning, politiske og faglige verv, arbeide for administrasjonen og omfattende reisetid.

På denne bakgrunn går disse medlemmer mot Regjeringens forslag om å fjerne sjømannsfradraget for statsloser.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for statsloser vil bli en del av lønnsoppgjøret våren 2000.

Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde stør argumentasjonen til medlemene frå Framstegspartiet i høve til arbeidsstoda til statslosane og ber Regjeringa kome attende med ei ny vurdering i samband med revidert budsjett for 2000.

Denne medlemen fremmer følgjande framlegg:

"Stortinget bed Regjeringa vurdera i samband med revidert budsjett for 2000 å gjeninnføra sjømannsfrå­draget for statslosar."

2.5 Miljødifferensiert tonnasjeskatt

Sammendrag

Rederiene betaler i dag tonnasjeskatt som beregnes på grunnlag av nettotonnasjen (volumet av skipets lasterom og/eller passasjerområder) av de skip rederiet eier uansett flagg. Satsene fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket.

Regjeringen foreslår at miljødifferensieringen innføres ved at satsene i tonnasjeskatten økes med 50 pst. i forhold til gjeldende satser for skip med laveste miljøfaktor, mens skip med høyeste miljøfaktor beholder tonnasjeskatt på dagens nivå. Mellom laveste og høyeste miljøfaktor differensieres avgiften etter nivået på faktoren. For skip uten miljødeklarasjon øker satsene i tonnasjeskatten med 50 pst. i 2000.

Skipets miljøprofil angis gjennom en beregnet "miljøfaktor" som beskriver skipet på en skala fra 0 (dårligst) til 10 (best).

Miljøfaktoren beregnes på grunnlag av i alt syv kriterier. Kriteriene er valgt på grunnlag av miljøeffekt og muligheten for miljøforbedringer. Kriteriene er fordelt på de tre områdene utslipp til luft, driftsutslipp til sjø og faren for utslipp ved ulykker som f.eks. grunnstøting. Systemet har tatt hensyn til at miljøutfordringene knyttet til f.eks. et oljetankskip skiller seg fra miljøutfordringene knyttet til et passasjerskip. Skipene deles derfor inn i tankskip, tørrlasteskip, passasjerskip og andre skip når det beregnes en miljøfaktor.

Utslipp til luft gjelder utslipp av nitrogenoksider (NOx) og svoveloksider (SOx). Reduksjon av NOx og SOx har blitt tillagt stor vekt for alle skipstyper, siden disse utslippene bidrar til vesentlige miljøproblemer. Driftsutslipp til sjø omfatter bare passasjerskip, og gjelder blant annet kloakkrenseanlegg og søppelforbrenningsanlegg om bord. Ulykkesutslipp er fordelt på tre kriterier; utslipp av brennstoff, utslipp av last og risiko for utslipp ved grunnstøting. Utslipp av last gjelder bare tankskip. Reduksjon av risiko for ulykkesutslipp har blitt tillagt særlig stor vekt for tankskip og tørrlasteskip.

Sjøfartsdirektoratet vil i sin helhet være ansvarlig for de administrative sidene ved systemet, herunder registrering, oppfølging og kontroll. Det skal opprettes et sentralt register for skip med miljødeklarasjon. Deklarasjonen trer i kraft når den er registrert av det sentrale registeret. Kontrollen av hvorvidt forutsetningene for miljøfaktoren er tilstede vil hovedsakelig baseres på stikkprøver. Viser kontrollen at kriteriene ikke er oppfylt slik som angitt, skal deklarasjonen erklæres for ugyldig, eller skipets eier får en tomåneders frist for oppretting, avhengig av hva slags avvik som avdekkes.

Det vises til forslag til § 5-1 i Stortingets skattevedtak. Forslag til endring i skatteloven § 8-16 er inntatt i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), samt til de forslag til endringer i skattereglene for rederiselskaper som følger av avtalen og som er fremmet i Innst. O. nr. 1 (1999-2000).

Som en del av avtalen skal selskap innenfor den særskilte rederiskatteordningen svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet på grunnlag av nettotonnasjen av de skip og flyttbare innretninger selskapet eier, jf. skatteloven § 8-16. Satsene for tonnasjeskatten fastsettes for hvert inntektsår i Stortingets skattevedtak.

Flertallet viser til Regjeringens forslag om å innføre en miljødifferensiert tonnasjeskatt fra inntektsåret 2000, og omtale av denne i kap. 2.5. Dette er foreslått gjennomført ved å heve tonnasjeskattesatsene i det årlige skattevedtaket med 50 pst., samtidig som det innføres hjemmel for nedtrapping av satsstrukturen for skip og flyttbare innretninger som tilfredsstiller visse miljøkrav. Regjeringen har lagt opp til at skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard skal ilegges tonnasjeskatt på dagens nivå, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 14 og St.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 2.3.1.

Økningen i tonnsasjeskatten som følge av budsjettavtalen kommer i tillegg til endringen av satsstrukturen som følge av innføringen av miljødifferensieringen av tonnasjeskatten. Det legges til grunn at skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard etter dette skal ilegges tonnasjeskatt som er 50 pst. høyere enn dagens satser.

Flertallet fremmer i tråd med dette følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 5-1 Tonnasjeskatt skal lyde:

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 16 609 mill. kroner, som er 409 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som svært viktig for det maritime miljøet at rederinæringen har en sterk posisjon i Norge. Disse medlemmer mener det er et mål å ta vare på den tradisjon Norge har som skipsfartsnasjon, og ønsker å legge mest mulig til rette for et sterkt norsk kompetansemiljø innen maritim næringsvirksomhet både på land og sjøen.

Disse medlemmer ønsker ikke en omlegging av tonnasjeskatten på en slik måte et det i realiteten er en skjerpelse av tonnasjeskatten. Disse medlemmer registrer at enhver miljødifferensiering som Regjeringen foreslår betyr en skjerpelse. Disse medlemmer hadde håpet at for å oppnå miljøbesparelser så hadde Regjeringen gått motsatt vei, nemlig å lette skatte- og avgiftstrykket for de "beste" i klassen. Disse medlemmer har en begrunnet mistanke om at mange av de avgifter som blir innført i miljøets navn i realiteten er fiskalt begrunnede skatte- og avgiftsøkninger. Disse medlemmer konstaterer at rederinæringen, som andre næringer må ha et minimum av forutsigbarhet, dessverre ser dette ikke ut til å være tilfelle for rederinæringen. Disse medlemmer viser blant annet til regjeringen Bondeviks forslag i Innst. S. nr. 1. (1998-1999) om dobling av tonnasjeskatten.

Disse medlemmer går følgelig imot Regjeringens forslag om å innføre et miljødifferensiert tilegg i tonnasjeskatten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 5-1 Tonnasjeskatt skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 8-10 skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70. For disse medlemmer fra Fremskrittspartiet er forslaget til bevilgning på 15 120 mill. kroner, og for disse medlemmer fra Høyre 14 748 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og i Ot.prp nr. 12 (1999-2000). Dette medlem tar til etterretning den oppretting som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet foreslår vedrørende rederibeskatningen.

2.6 Skattlegging av fiskefartøy

Sammendrag

Alderen på fiskeflåten og behov for flåtefornyelse ble vurdert i St.meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring (Perspektivmeldingen). Det ble i meldingen lagt vekt på at gjennomsnittsalderen hadde økt med nesten fem år siden 1985 og at en aldrende fiskeflåte medfører problemer i forhold til bl.a. driftskostnader, miljøkrav, råstoffkvalitet, utnyttelse av biprodukter og rekruttering. I St.meld. nr. 51 (1997-98) ble det vist til mulige tiltak for å øke flåtefornyelsen. Et mulig tiltak for å styrke egenkapitalen kunne være å endre skattereglene for fiskeflåten, f.eks. utsatt gevinstbeskatning ved salg av fartøy og adgang til fondsavsetning øremerket framtidig investering i nytt fartøy. En annen mulighet kunne være å vurdere om de offentlige finansieringsordningene er godt nok tilpasset behovene. Meldingen varslet videre arbeid med vurdering av hensiktsmessige tiltak for dette formålet.

Ved behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 93 (1998-99), viste næringskomiteen til at skattereformen fra 1992 står ved lag, men var likevel enig i at det må vurderes ordninger som stimulerer til nybygg. På denne bakgrunn la komiteen fram følgende forslag som ble vedtatt av Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringa komme med framlegg om aktuelle skatte- og finansieringsordningar som kan stimulere til ein auka utskiftingstakt i flåten i dei ulike deler av landet."

De skattemessige ordningene som er omtalt i Perspektivmeldingen som virkemidler til å stimulere til økt egenkapital og økt fornyelse av fiskeflåten, behandles ikke i forbindelse med budsjettet for 2000. Regjeringen vil, på bakgrunn av Perspektivmeldingen og Stortingets behandling av denne, komme tilbake til saken til våren i forbindelse med framleggelse av ulike skattesaker. Regjeringen vil da vurdere om dette kan innpasses i skattesystemet uten uheldige virkninger på dets prinsipper.

For 2000 foreslår Regjeringen at det gis støtte over budsjettets utgiftsside til fornyelse av fiskeflåten. Regjeringen vil understreke behovet for stabilitet i støtteordningene. Det gis tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten over Fiskeridepartementets budsjett (kap. 2415 post 72). I tillegg har fiskeflåten tilgang til låne- og tilskuddsordninger i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) på lik linje med andre næringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 93 (1998-1999) og forutsetter at Regjeringen legger frem konkrete forslag til skatte- eller finansieringsordninger som vil stimulere til økt egenkapital og fornyelse av fiskeflåten senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Disse medlemmer mener vurderingen av ulike ordninger må omfatte en utvidelse av enhetskvoteordningen slik at enhetskvoter innføres for alle regulerte fiskerier samtidig som det legges færre begrensninger på overføring av enhetskvoter. Det vises til Høyres merknader i Innst. S. nr. 93 (1998-1999) for en beskrivelse av hvordan endringer enhetskvoteordningen kan bidra til flåtefornyelse og oppbygging av egenkapital.

Disse medlemmer viser til at Skattedirektoratet har vedtatt nye regler for skattemessig behandling av merpris ved kjøp av fiskefartøy og oppdrettsanlegg. Direktoratet mener en konsesjon representerer en separat immateriell verdi som ikke kan avskrives. En annen konsekvens av Skattedirektoratets vedtak er at konsesjoner og deltakerrettigheter som er overført etter 1. januar 1998 skal regnes med i den skattemessige formue. Resultatet er en økning i inntekts- og formueskatten. Disse medlemmer viser til at konsesjoner og deltakeradgang innenfor dagens system ikke har det samme eiendomsrettslige vern som andre immaterielle verdier. Fiskerimyndighetene kan for eksempel unnlate å re-tildele konsesjon til en kjøper som har inngått kontrakt om kjøp av et fiskefartøy. Myndighetene kan også knytte betingelser til tildeling av konsesjon og deltaker­adgang som bidrar til å redusere verdien på rettig­hetene. I gitte situasjoner kan konsesjoner og deltakerrettigheter inndras. Konsesjoner og deltakerrettigheter er derfor ikke fritt omsettelige immaterielle verdier, men er avhengig av myndighetenes godkjennelse, knyttet til et bestemt fartøy og oppfyllelse av klare betingelser. Disse medlemmer finner grunn til å minne om at omsetting av konsesjoner i utgangspunktet ikke er tillatt, men uløselig knyttet til overdragelse av fartøy og godkjenning av fiskerimyndighetene. Så lenge konsesjoner og deltakeradgang ikke utstyres med et sterkere eiendomsrettslig vern, og det fortsatt er betydelige begrensninger knyttet til overføring av konsesjoner, mener disse medlemmer det er unaturlig å betrakte konsesjoner og deltakeradgang som separate immaterielle verdier eller tidsubegrensede rettigheter med de konsekvenser det har for avskrivningsregler og formuesbeskatning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til orientering at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget våren 2000 i forbindelse med fremleggelse av ulike skattesaker. For øvrig vises det Fremskrittspartiets til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) for rammeområdene 9 og 10.

2.7 Endringer i skattevedtak m.v. for 1999

Sammendrag

Fra og med inntektsåret 1998 er inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter gjort til fullt ut statlige skatter.

I Ot.prp. nr. 1 (1998-99) Skatteopplegget 1999 - Lovendringer, og i St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, ble det foretatt foreløpige tilpasninger til omleggingen til ren statsskatt ved at satsstrukturen for disse skattyterne ble endret. I Ot.prp. nr. 32 (1998-99) fremmet Finansdepartementet forslag om en rekke tilpasninger i skattelovgivningen som følge av omleggingen til ren statlig selskapsskatt. Endringene ble vedtatt ved endringslover av 19. mars 1999. Dette nødvendiggjør enkelte endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) avsnitt 2.2.2 og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) der disse medlemmer gikk mot at selskapsskatten skulle gjøres statlig.

Disse medlemmer anser de foreslåtte endringer som en tilpasning til de vedtatte endringer og støtter forslagene på denne bakgrunn.

2.7.1 Inntektsskatt til staten

Sammendrag

Etter lov av 19. mars 1999 nr. 9 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), § 15 A-2, jf. § 15 A-1, skal selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15 første ledd bokstavene b og c, og som er selvstendige skattesubjekter, kun svare skatt til staten av sin formue og inntekt. Finansdepartementet foreslår at det inntas en ny § 3-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999, der det framgår at selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15 A-1 skal svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

Det vises til forslag til ny § 3-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Stortingets skattevedtak § 3-2 om fellesskatt bygger på en sondring mellom "personlig skattepliktig og dødsbo" og "andre skattepliktige". Andre skattytere enn personer og dødsbo vil være omfattet av forslaget til ny § 3-3 og skal ikke svare fellesskatt. Finansdepartementet foreslår at § 3-2 i Stortingets skattevedtak for 1999 endres ved at strekpunktet som viser til "andre skattepliktige" strykes.

Det vises til forslag til endring av § 3-2 tredje punktum i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.7.2 Formuesskatt til staten

Sammendrag

Selskapsskatteloven § 1-2 fjerde punktum ble opphevet ved lov av 19. mars 1999 nr. 12 om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven). Samtidig ble statlig formuesskatteplikt for selskaper og innretninger hjemlet i skatteloven, jf. lov av 19. mars 1999 nr. 9 om endringer i skatteloven, § 15 A-2, jf. § 15 A-1.

Dette gjør det nødvendig å foreta tilpasninger i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999 slik at det framgår at selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15 A-1, og som ikke etter særskilt lovbestemmelse er fritatt for formuesskatteplikt, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.

Det vises til forslag til endring av § 2-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at formueskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det landet som ligger nærmest Norge i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man med et fribeløp på 880 000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120 000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne med, har avviklet formueskatten. Formueskatten fortrenger det private, norske eierskapet og reduserer investeringene og vekstkraften i næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker over tid å fjerne formueskatten. Skatt på formue er en tilleggsskatt på eiendeler og penger det tidligere er betalt skatt for. Denne skatten virker spesielt urettferdig for de som har levd sparsommelig, ikke vært til byrde for de øvrige skattebetalere. Formueskatten virker ekstra tyngende for de som ønsker å sette av penger, slik at egen alderdom kan sikres. Disse medlemmer foreslår derfor å heve fribeløpet for beskatning til 250 000 kroner, samtidig som prosentsatsen som skal brukes for å beskatte det overskytende beløp senkes til 0,2 pst.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S .nr. 1. (1999-2000) avsnitt 1.1, og Budsjett-innst. S. I. (1999-2000) avsnitt 2.11.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0, 1 og 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 6-80 til 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11 fjerde ledd.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

0,2 pst. av overskytende beløp."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 15 120 mill. kroner, som er 1 080 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Disse medlemmer støtter for øvrig Regjeringens forslag som anses som tilpasninger til ny skattelov og Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for å bedre tilgangen av kapital i Norge er det nødvendig å redusere den samlete beskatning av kapital. Høyre foreslår å redusere formueskatten fra 0,9 til 0,8 pst. i det midterste skatte-intervallet og fra 1,1 til 1,0 pst. i det høyeste intervallet. I tillegg foreslår Høyre å lønnsjustere grensene for fribeløpet og betaling av høyeste sats.

Høyres forslag er et skritt i retning av full avvikling av formueskatten. Høyre foreslår også å heve fribeløpet i arveavgiften fra 200 000 til 300 000 kroner. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag under kapittel 2.1.

2.7.3 Skatt etter petroleumsskatteloven

Sammendrag

Det følger av Stortingets skattevedtak § 4-1 første ledd at skattepliktige som har inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. petroleumsskatteloven § 2 annet ledd, i tillegg til de skatter som følger av kapitlene 1 til 3 i vedtaket, skal svare skatt til staten etter reglene og satsene i kapittel 4. For å unngå at det finner sted en dobbelt skattebelastning for nevnte skattesubjekter, ved at det tas inn en ny § 3-3, jf. avsnitt 2.4.2, foreslås det at § 4-1 siste ledd endres slik at det av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekt etter § 3-3.

Det vises til forslag til endring av § 4-1 i Stortingets skattevedtak for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.7.4 Skattested for ligningen

Sammendrag

Stortingets skattevedtak § 7-2 gir bestemmelser om skattested for statsskatteligningen. Etter lov av 19. mars 1999 nr. 11 om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 8-6 nr. 1 første ledd tredje punktum, skal formue og inntekt for skattytere som fullt ut er statsskattepliktige, fastsettes av ligningsmyndighetene i selskapets kontorkommune. Finansdepartementet foreslår å endre Stortingets skattevedtak i samsvar med dette.

Det vises til forslag til endringer i § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.7.5 Kommunale og fylkeskommunale skattører

Sammendrag

Vedtak om fastsettelse av kommunale og fylkeskommunale skattører for inntektsåret 1999 bygger på en sondring mellom "personlige skattytere og dødsbo" og "andre skattytere". Andre skattytere enn personer og dødsbo svarer utelukkende statlig inntektsskatt. På denne bakgrunn foreslås det å endre vedtaket om fastsettelse av kommunale og fylkeskommunale skattører for inntektsåret 1999, ved at henvisningen til "andre skattytere" strykes.

Det vises til forslag til vedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å stryke henvisningen til "andre skattytere".

2.8 Endringer som følge av ny skattelov

Sammendrag

Ny skattelov ble vedtatt 26. mars 1999, med ikrafttreden 1. januar 2000. For å tilpasse vedtaket til ny skattelov må det foretas enkelte endringer i Stortingets skattevedtak for 2000.

I ny skattelov er det lagt til grunn at fribeløpet og satsene i den kommunale formuesskatten skal overføres fra skatteloven til skattevedtaket, jf. Ot.prp. nr. 86 (1997-1998) Ny skattelov, side 82. Det foreslås at disse bestemmelsene plasseres i Stortingets skattevedtak kapittel 2, der formuesskatt til staten er regulert.

Det vises til forslag til ny § 2-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

I ny skattelov er bestemmelsene om skattebegrensning, den såkalte "80-prosentregelen", jf. kapittel 5 i Stortingets skattevedtak for 1999, overført fra Stortingets skattevedtak til skatteloven. Disse bestemmelsene er nå tatt inn i skatteloven kapittel 17 Skattebegrensning, jf. §§ 17-10 og 17-11.

I forslaget til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 er henvisningene fra skattevedtaket til skatteloven oppdatert, slik at det henvises til bestemmelser i den nye skatteloven. Det er i denne sammenheng tatt hensyn til forslag til endringer i ny skattelov som fremmes i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 - Lovendringer. Videre er det foretatt enkelte språklige justeringer for å tilpasse skattevedtaket til begrepsbruken i den nye skatteloven. Endringene er ikke av materiell karakter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.9 Kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatten for 2000

Sammendrag

Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere for 2000 foreslås redusert med 0,65 prosentenheter til 10,85 pst. Den maksimale fylkeskommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,35 prosentenheter til 6,25 pst. Det vises til utkast til vedtak.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte reduksjonene av de maksimale kommunale og fylkeskommunale satsene. Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets skattevedtak for 2000.

For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget om endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene vises det til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og at det som følge av denne vil være nødvendig med en liten justering av de kommunale skattørene i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Flertallet forutsetter at kommunesektorens samlede skatteinntekter, som følge av budsjettavtalen, vil bli som foreslått i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

De kommunale og fylkeskommunale skattører må derfor reguleres og heves med 0,35 pst. for kommuner og 0,20 pst. for fylkeskommunene. Høyeste og laveste sats for fylkeskommunene blir dermed 5,00 og 6,45 pst., og for kommunene henholdsvis 9,00 og 11,20 pst.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskatteøren for inntektsåret 2000:

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000

• 1. skal den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 5,20 pst., maksimum 6,45 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren skal være

• • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 9,35 pst., maksimum 11,20 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter."

Dette krever også endring av satsene i fellesskatten. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:

• - For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,85 pst.

- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,35 pst."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 75 602 mill. kroner, som er 2 498 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår for 2000 å videreføre det kommunale skatteøret på samme nivå som i 1999. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag reduserer kommunenes skatteinntekter med 1 pst., hvilket tilsvarer 4 mrd. kroner. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen på denne måten svekker den kompensasjonen som kommunesektoren fikk da selskapsskatten ble gjort om til en statlig skatt. Da omleggingen av selskapsskatten ble gjennomført var det en forutsetning at det kommunale skattøre skulle økes. Regjeringens forslag reduserer kommunenes insentiver til å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling og svekker kommunenes økonomiske handlefrihet. Det fremsettes på denne bakgrunn følgende forslag til Stortingets vedtak om fastsettelsen av den kommunale og den fylkeskommunale inntektsskatteøren for inntektsåret 2000:

"Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000:

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

• • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.

  • - For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren skal være:

• • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 10,00 pst., maksimum 11,50 pst.

  • - For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjettforslag og at det som følge av det vil være nødvendig med en justering av de kommunale skatteørene i forhold til de som er foreslått i St.prp. nr. 1 (1999-2000). For at kommunenes samlede skatteinntekter skal bli det samme i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som i Regjeringens forslag må skattørene settes til 11,5 pst. for primærkommunene og til 6,6 pst. for fylkeskommunene.

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 80 814 mill. kroner, som er 2 714 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000:

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

• • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 5,00 prosent, maksimum 6,60 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren skal være:

• • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 9,00 pst., maksimum 11,50 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter."

2.10 Andre merknader og forslag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og forslag fremmet i Innst. O. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling) skal lyde:

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 16 609 mill. kroner, som er 409 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 1.1. og til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av per-soninntektsdel av næring- og selskapsinntekt (deling) skal lyde:

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 11,0 pst."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 15 120 mill. kroner for Fremskrittspartiet og 14 748 mill. kroner for Høyre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Regjeringen gjennom forskrift kan foreta endringer i beskatningen av natural­ytelser. Disse medlemmer er kjent med at det pågår et arbeid for å utvide beskatningen av naturalytelser bl.a. ved å skattlegge gratis parkering hos arbeidsgiver og gjennom endring av reglene for beskatning av hjemmebasert datamaskin betalt av arbeidsgiver.

Disse medlemmer mener det er naturlig at utvidelser i skattegrunnlaget forelegges Stortinget. Disse medlemmer ber på denne bakgrunn om at endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser i fremtiden forelegges Stortinget.

3. Avgift på arv og gaver (kap. 5506, post 70)

Sammendrag

Det foreslås for 2000 de samme avgiftssatsene og fribeløpene i §§ 4 og 5 i vedtaket og samme fradragsbeløp i § 2 for 2000 som for 1999. Også for øvrig foreslås det for 2000 likelydende vedtak som i 1999. I vedtaket for 1999 ble fribeløpene hevet fra 100 000 kroner til 200 000 kroner. Innslagspunktet for den høyeste avgiftssatsen økte tilsvarende fra 400 000 kroner til 500 000 kroner.

Det vises til forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning. Midlene som utsettes for arveavgift er vanligvis beskattet flere ganger, først med inntektsskatt og så med formueskatt. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til boliger og andre verdier.

I tilfeller der enkeltpersoner og bedrifter arver verdier i form av boliger, eiendommer eller løsøre er det ikke uvanlig at den enkelte må ta opp lån, eller i verste fall må selge det de har arvet for å betale arveavgift. Det kan faktisk være slik at enkelte ikke har "råd" til å arve.

Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften over 2 år. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om innslagspunkter på arv som er satt til henholdsvis 200 000 kroner skal være skattefri og at innslagspunktet for høyeste avgiftssats skal være 500 000 kroner. Disse medlemmer foreslår videre nye lavere satser for § 4 med 5,2 pst. som lav sats og 13,0 pst. som høy sats, i § 5 foresås det 7,2 pst. som lav sats og 21,5 pst. som høy sats dette vil gi et provenytap på 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2000:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	5,2 pst.
Av overskytende beløp	13,0 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	7,2 pst.
Av overskytende beløp	21,5 pst."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) og mener at arveavgiften er spesielt tyngende for generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at generasjonsskifte i familieeide bedrifter ikke skal medføre urimelige kostnader

Disse medlemmer er klar over at Regjeringen har nedsatt et utvalg som vurderer endringer i arveavgiftsreglene og at utvalget nå har fått en forlenget frist til 31. mars 2000. Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer med forslag om hvordan vilkårene ved generasjonsskifter kan forbedres snarest mulig.

Disse medlemmer viser til at gjeldende fribeløp fortsatt er meget lavt og i de tilfeller enkeltpersoner arver boliger, eiendommer eller løsøre må den enkelte i mange tilfelle ta opp lån for å kunne dekke arveavgiften. I de mest ekstreme tilfeller må arvingene gå til en avhending av eiendom som har vært i familiens eie i generasjoner.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å heve fribeløpet i arveavgiften fra kr 200 000 til kr 300 000.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2000:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/-giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares

av de første 300 000 kroner	intet
av de neste 300 000 kroner	8 pst.
av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

av de første 300 000 kroner	intet
av de neste 300 000 kroner	10 pst.
av overskytende beløp	30 pst."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5506 post 70 på 750 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag. Dette medlem mener ulikheten i fordeling av arv er en vesentlig årsak til skjev fordeling mellom generasjoner og grupper. Videre er arv også skjevt fordelt mellom inntektsgrupper, slik at de som allerede har høy inntekt har høyest arv.

Dette medlem foreslår ingen endring i arveavgiften i dette statsbudsjettet, men vil avvente arveavgiftsutvalgets innstilling.

4. Arbeidsgiveravgift (kap. 5700, post 72)

4.1 Innledning

Sammendrag

Regjeringen legger fram forslag om satsene for arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2000. Arbeidsgiveravgiften fastsettes med hjemmel i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 § 23-2.

Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med ulike satser etter avgiftssoner. Følgende satser for arbeidsgiveravgiften ble fastsatt av Stortinget for 1999: 14,1 pst. i sone I, 10,6 pst. i sone II, 6,4 pst. i sone III, 5,1 pst. i sone IV og 0 pst. i sone V.

Regjeringen legger ikke fram forslag om endringer for 2000 når det gjelder satsene.

Norge er i vedtak av 2. juli 1998 fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og ved dom av 20. mai 1999 fra EFTA-domstolen pålagt å ilegge foretak innen nærmere angitte næringer arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Til gjennomføring av dette foreslår Regjeringen særregler for disse næringene. Det foreslås videre endringer i den geografiske soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift.

Regjeringen legger opp til at den samlede distriktspolitiske innsatsen ikke skal bli redusert som følge av ESAs vedtak. Kompenserende tiltak behandles i St. prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet, programkategori 13.50 i distrikts- og regionalpolitikken og St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet, programkategori 21.3, kapittel 13,20 post 33.

Komiteens merknader

Finansministeren gjør i brev til Stortinget av 12. november 1999 pkt. E oppmerksom på at det i forslag til § 1a annet ledd i vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000 er gjort en feil henvisning til Svalbardskatteloven.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000:

§ 1 Arbeidsgiveravgift bokstav a annet ledd skal lyde:

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard."

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 om å videreføre dagens ordning, og går følgelig imot Regjeringens forslag.

Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å redusere arbeidsgjevaravgifta med G prosentpoeng.

Denne medlemen viser vidare til merknad under kap. 4.5.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

4.2 Næringer som må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats

4.2.1 Produksjon av elektrisitet ved vannkraft

Sammendrag

I forslaget til arbeidgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 1 foreslår departementet at foretak som produserer elektrisitet ved vannkraft, må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats uavhengig av hvor den ansatte er bosatt.

Forslaget bygger på ESAs vedtak del III pkt. 3.6.1 og slutningen pkt. 1 b. Der står det at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften for foretak med virksomhet innen produksjon og distribusjon av elektrisitet (næringsgruppe 40.1 i NACE-systemet) ikke er forenlig med EØS-avtalen.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Disse medlemmer viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.2 Avgrensing mot annen type virksomhet

Sammendrag

Næringsgruppe 40 i NACE-systemet omfatter elektrisitet-, gass- og varmeforsyning. Dette kan avgrenses mot tre andre grupper aktiviteter:

• - utvinning av energiråstoffer (næringsgruppe 10 og 11 i NACE-systemet)

• - produksjon av kraftmaskiner og utstyr (næringsgruppe 29.1 i NACE-systemet)

• - bygge- og anleggsvirksomhet (næringsgruppe 45 i NACE-systemet)

ESA tillater ikke avgiftsdifferensiering for foretak som utvinner energiråstoffene råolje og naturgass og tjenesteyting tilknyttet denne aktiviteten, jf. avsnittene 2.8.4.3 og 2.8.4.4. Grensedragningen mot denne gruppen aktiviteter er derfor mindre viktig.

Produksjon av kraftmaskiner og bygge- og anleggsvirksomhet omfattes ikke av ESAs vedtak. Denne grensedragningen betyr at foretak som foretar kapitalkrevende installasjoner for produksjon av elektrisitet fortsatt kan ha differensiert avgift, såfremt foretaket ikke selv driver virksomhet innen produksjon av elektrisitet. Etter dette vil rene tjeneste- og utstyrsleverandører til energiverk ikke være omfattet av ESAs forbud mot avgiftsdifferensiering.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.3 Deler av kraftforsyningen som omfattes av ­vedtaket

Sammendrag

Det neste spørsmålet er hvilke ledd i kraftforsyningen som omfattes av begrepene produksjon og distribusjon av elektrisitet, slik det står i ESAs vedtak, med henvisning til næringsgruppe 40.1 i NACE-­systemet.

Energiloven av 29. juni nr. 50/1990 §§ 1-1 og 1-2 omtaler produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi. Når det gjelder produksjon av elektrisitet, er spørsmålet om vedtaket omfatter alle former for elektrisitetsproduksjon, slik som varmekraft, vannkraft, vindkraft etc, eller om det er begrenset til bestemte typer elektrisitetsproduksjon.

Det følger forutsetningsvis av ESAs retningslinjer for statsstøtte, jf. avsnitt 2.8.3.2. i proposisjonen og av ESAs vedtak pkt. 3.6.1, at det avgjørende for om en virksomhet anses å ha noen alternativ beliggenhet, er om den beror på begrensete, stedbundne ­ressurser. ESAs vedtak må derfor være begrenset til de typene produksjon av elektrisk kraft som beror på slike ressurser. I Norge gleder dette kun el-kraftproduksjon ved vannkraft, og ikke for eksempel ­vindkraft.

Departementet foreslår derfor at unntaket fra den differensierte arbeidsgiveravgiften begrenses til vannkraft.

Betegnelsen distribusjon i vedtaket tilsvarer fordeling i energilovens terminologi. Fordeling og overføring utgjør til sammen nettvirksomheten. Ett av vilkårene for at det skal foreligge avtalestridig statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, er at støtten "vrir eller truer med å vri konkurransen (...) i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom partene", jf. avsnitt 2.8.3.2. Vilkåret forutsetter for det første at det foreligger en konkurransesituasjon mellom et nasjonalt foretak og et foretak i et annet EØS-land. For det annet må det påvises at støtten skaper potensiell fare for påvirkning av samhandelen.

Det er etter energiloven ikke åpent for konkurranse innen nettvirksomhet. Nettvirksomheten er underlagt monopolkontroll. Nettleien er ikke bestemt av tilbud og etterspørsel, men av myndighetene gjennom regulering av inntektsrammene. For abonnentene betyr dette at de ikke kan velge nettselskap. Nettvirksomhet er regnskapsmessig, og i en rekke tilfelle også organisatorisk, atskilt fra konkurranseutsatt virksomhet (produksjon og omsetning av elektrisitet). Dette innebærer at det verken økonomisk eller rettslig foreligger grunnlag for konkurranse mellom nettselskaper i Norge, eller mellom norske og utenlandske nettselskaper.

På denne bakgrunn antar departementet at statsstøtte til nettselskaper, herunder eventuelt differensiert arbeidsgiveravgift, ikke dekkes av kriteriet i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1 om at støtten må ha en (potensielt) grenseoverskridende konkurransevridende effekt. Departementet antar etter dette at anvendelsen av differensiert arbeidsgiveravgift overfor transmisjon og distribusjon av elektrisitet ikke utgjør ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1. Forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 1 omfatter således ikke distribusjon av elektrisitet. Departementet vil presisere at det i det ovenstående ikke har tatt stilling til forholdet mellom EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 og ESAs retningslinjer pkt. 28.2.3.2 (2) på det generelle plan, men kun i forhold til hvordan nettvirksomheten er regulert og organisert i Norge.

Omsetning av elektrisitet forestås av et stigende antall rene handelsselskaper som kun driver kjøp av elektrisitet på markedet for videresalg. Omsetning av elektrisitet er ikke nevnt i ESAs vedtak og nevnes ­heller ikke i ESAs retningslinjer pkt 28.2.3.2 (2). Om­setning av elektrisitet vil dessuten kunne ha alternativ lokalisering, i motsetning til f.eks. produksjon av vannkraft. Omsetning av elektrisitet faller etter dette utenfor ESAs vedtak. Forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 1 omfatter derfor ikke omsetning av elektrisitet.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med­lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk ­Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.4 Utvinning av råolje og naturgass

Sammendrag

I forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 2 foreslår departementet at foretak som utvinner råolje og naturgass, må betale arbeidsgiveravgift etter ­høyeste sats uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Forslaget bygger på ESAs vedtak del III pkt. 3.6.1, jf. slutningens pkt. 1 b. Der står det at regional differensiering av arbeidsgiveravgiften for foretak som utvinner råolje og naturgass (næringsgruppe 11.10 i NACE-­systemet), ikke er forenlig med EØS-avtalen.

Ifølge Eurostats veileder til NACE-systemet om­fatter næringsgruppe 11.10 i NACE-systemet:

• - utvinning av råolje og naturgass

• - bortledning og separering av våtgass (NGL)

• - fortetting og gjenforgassing av naturgass for ­transport

• - fjerning av svovel fra gass

• - produksjon av råolje av bituminøs skifer og sand

I "Standard for næringsgruppering", jf. avsnitt. 2.8.3.2 i proposisjonen, omfatter gruppe 11.10 følgende:

"Utvinning av råolje og naturgass omfatter utvinning av råolje, naturgass, kondensat og våtgass (NGL), inkludert stabilisering, separering og fraksjonering. Omfatter også prosjektering og boring for egen regning og virksomhet til rettighetshavere."

Definisjonen av utvinning etter NACE-systemet er ikke fullstendig i overensstemmelse med lov av 29. november 1996 nr. 12 om petroleumsvirksomhet sin definisjon av utvinning. Det er derfor lagt til grunn at differensiert arbeidsgiveravgift ikke vil ha samme virkeområde som petroleumsloven. Det er forskjellige hensyn som begrunner de to regelsett, og det er derfor ikke problematisk å skille de to fra hverandre. Differensiert arbeidsgiveravgift vil følgelig følge definisjonen i Eurostats veileder til NACE-systemet.

Utvinning av råolje og naturgass avgrenses mot ­følgende aktiviteter hvor ESA ikke forbyr avgifts­differensiering:

• - produksjon av raffinerte petroleumsprodukter (næringsgruppe 23.20 i NACE-systemet)

• - produksjon av industrigasser (næringsgruppe 24.11 i NACE-systemet)

• - rørtransport (næringsgruppe 60.30 i NACE-­systemet).

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.5 Tjenesteyting tilknyttet utvinning av olje og gass

Sammendrag

I forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 3 foreslår departementet regler om hvilke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass som det må betales arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for, uavhengig av hvor arbeidstakeren er bosatt.

Forslaget bygger på ESAs vedtak del III pkt. 3.6.1, jf. slutningen pkt. 1 b. Der unntas foretak med virksomhet innen tjenesteyting tilknyttet utvinning av olje og gass, unntatt letevirksomhet (næringsgruppe 11.20 i NACE-systemet), fra adgangen til geografisk differensiert arbeidsgiveravgift.

Ifølge Eurostats veileder til NACE-systemet om­fatter næringsgruppe 11.20 i NACE-systemet:

• - prøve- og produksjonsboring på kontrakt

• - servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning, for eksempel retningsbestemt boring, montering av boretårn på stedet, reparasjon og demontering av boretårn, pumping i borehull, og stengning av brønner

• - boreskip på kontrakt

I standard for næringsgruppering inkluderes boring av lete-, avgrensnings- og produksjonsbrønner utført på kontrakt m.m. Ettersom letevirksomhet er eksplisitt unntatt fra ESAs vedtak, anses standarden for å ha begrenset betydning for tolkingen av vedtaket.

Bestemmelsen foreslås, i samsvar med ESAs vedtak, avgrenset mot letevirksomhet, herunder geologiske og seismiske undersøkelser. Videre utelukkes boring av letebrønner (undersøkelses- og avgrensningsbrønner), samt drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet. Boreselskaper som driver virksomhet på kontrakt, og selskaper som driver brønnservice på kontrakt, anses å være omfattet av denne sektoren.

Avgrensingen som følger av det ovenstående, har nødvendiggjort et større detaljeringsnivå i forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak enn det som er brukt i slutningen i ESAs vedtak.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.6 Bryting av metallholdig malm, unntatt jernmalm og jernmalm med innhold av mangan

Sammendrag

I forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 4 foreslår departementet at foretak som bryter metallholdig malm, unntatt jernmalm og jernmalm med innhold av mangan, må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats uavhengig av hvor arbeidstakeren er bosatt. Forslaget bygger på ESAs vedtak del III pkt. 3.6.1, jf. slutningen pkt. 1 b, som omfatter bryting av metallholdig malm ("metal ores") under henvisning til næringsgruppe 13 i NACE-systemet. Denne koden inkluderer også i utgangspunktet jernmalm under NACE-kode 13.1.

Protokoll 14 til EØS-avtalen avgrenser virkeområdet av EØS-avtalen i forhold til de bilaterale frihandelsavtalene mellom medlemsstatene i EFTA og medlemsstatene i Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap (EKSF). Artikkel 1 i protokoll 14 til EØS-avtalen stadfester at kun produkter som er omfattet av EKSF-frihandelsavtalene, er omfattet av protokollen. Videre heter det i artikkel 2 at med mindre annet er bestemt i protokollen, berøres ikke EKSF-frihandelsavtalene.

Artikkel 5 i protokoll 14 til EØS-avtalen omhandler statsstøttebestemmelser. Den omfatter kun stålindustrien, med særlig henvisning til kommisjonsvedtak 322/89/EKSF, om fellesskapsregler for støtte til stålindustrien. Artikkel 5 omfatter ikke jernmalm etter NACE 13.1. I EKSF-frihandelsavtalene artikkel 1, med henvisning til vedlegg 1, framkommer det at jernmalm og jernmalm med innhold av mangan er omfattet av avtalen.

Det er etter dette statsstøttebestemmelsene i EKSF-frihandelsavtalene som gjelder for jernholdig malm. Her har ESA ikke kompetanse i henhold til protokoll 26. ESA har i brev av 20. juli 1994 under henvisning til protokoll 14 til EØS-avtalen gitt uttrykk for at jernmalm som faller innenfor det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF), faller utenfor ESAs kompetanseområde.

På denne bakgrunn må ESAs vedtak tolkes innskrenkende, slik at det ikke gjelder for jernmalm og jernmalm med innhold av mangan (næringsgruppe 13.1 i NACE-systemet). Departementet forslår derfor at foretak som bryter jernmalm eller jernmalm med innhold av mangan, fortsatt kan ha differensiert arbeidsgiver­avgift.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under ­kap. 4.5.

4.2.7 Utvinning av industrimineralene nefelinsyenitt og olivin

Sammendrag

I forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 5 foreslår departementet at foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt og olivin, må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats uavhengig av hvor de ansatte måtte være bosatt. Forslaget bygger på ESAs vedtak del III pkt. 3.6.1, jf. slutningens pkt. 1 b). Der står det at geografisk differensiering av arbeidsgiveravgiften for foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt og olivin, ikke er forenlig med EØS-avtalen. Nefelinsyenitt er i vedtaket nærmere angitt med HS-nummer 2529.3000. Dette omfatter noe mer og annet enn nefelinsyenitt, nemlig nefelin og leucitt. Når det gjelder olivin, må henvisningen til HS-nummer 25.17.49100 i vedtaket antas å tilsvare det norske varenummeret HS 25.17.4900. Foretak som utvinner olivin av en kvalitet som ikke har kommersiell verdi, og som derfor går rett til deponi og ikke blir solgt, kan ikke sies å utvinne olivin. Disse omfattes derfor ikke av ved­taket. Heller ikke olivinstein i ubearbeidet form ­omfattes av vedtaket. Olivinstein i ubearbeidet form har HS-kode 71.03.1000.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk ­Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.8 Skipsbygging

Sammendrag

I forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 6 foreslår departementet regler om hvilke foretak innen skipsbyggingsvirksomheten som må fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Forslaget bygger på ESAs vedtak del III punkt 3.6.2 og slutningen punkt 1 b. Der står det at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften for foretak som er omfattet av rettsakten omhandlet i EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1b (Rådsdirektiv 90/684/EØF om støtte til skipsbygging) ikke er forenlig med EØS-avtalen. Etter at ESA fattet sitt vedtak, har dette rådsdirektivet blitt erstattet med Rådsforordning (EF) No 1540/98 om støtte til skipsbygging. Departementet antar at henvisningen må forstås som en henvisning til de gjeldende reglene.

Forslaget til avgiftsvedtak omfatter foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy, nærmere definert som:

• - fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods

• - fartøy på minst 100 BRT til særlige formål

• - slepebåt på minst 365 kW

• - fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området

• - flytende og flyttbare uferdige skrog av ovennevnte fartøyer

Med selvdrevne, sjøgående fartøy menes i denne forbindelse et fartøy som ved eget framdriftsmaskineri og eget styringssystem er fullt ut navigerbart på åpent hav.

Vilkåret om "kommersielt fartøy" innebærer en avgrensning mot bygging m.v. av krigsskip og andre fartøy utelukkende for militære formål, forutsatt at dette ikke er skjulte tiltak til fordel for kommersiell skipsbyggeindustri. Foretak som utfører denne type oppdrag, vil derfor fortsatt kunne få fastsatt arbeidsgiveravgift etter det differensierte systemet. Som fartøy til "særlig formål" anses for eksempel mudringsfartøyer og isbrytere.

Også vesentlig ombygging av skip av den art som nevnt er omfattet, men her må fartøyet være på minst 1 000 BRT. Med vesentlig ombygging menes at ombyggingsarbeidet medfører betydelige endringer av lastearrangementet, skroget, framdriftsmaskineriet eller bekvemmeligheten for passasjerene.

Også foretak som reparerer eller utbedrer skip vil i utgangspunktet være omfattet av disse reglene og må følgelig betale avgift etter høyeste sats. Dette gjelder imidlertid kun så langt virksomheten er i konkurranse med foretak i annet EØS-land, jf. avsnitt 2.8.3.2 om EØS-avtalen art 61 nr. 1 sitt virksomhetsområde. Hvordan denne avgrensningen skal operasjonaliseres er ikke endelig avklart. Departementet vil arbeide for en løsning der verft i Nord-Norge unntas, i tillegg til at reparasjoner av skip som ikke er i internasjonal fart unntas. Disse spørsmålene vil bli regulert i forskrift til arbeidsgiveravgiftsvedtaket, jf. § 4 i forslaget til stortingsvedtak. For foretak som omfattes av disse unntakene, skal arbeidsgiveravgiften fortsatt fastsettes etter det geografisk differensierte systemet.

Rådsforordning (EF) No 1540/98 om støtte til skipsbygging har også identifikasjonsbestemmelser om såkalte tilknyttede enheter. Selv om tilknyttede enheter er omfattet av rådsforordningen, anses de ikke å kunne rammes av ESAs vedtak og EFTA-dommen. Det er derfor ikke foreslått at bestemmelser tilsvarende rådsforordningens identifikasjonsregler for tilknyttede enheter tas inn i arbeidsgiveravgiftsvedtaket.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.9 Foretak som produserer EKSF-stål

Sammendrag

I forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 7 foreslår departementet at foretak som produserer EKSF-stål, må fastsette arbeidsgiveravgift etter ­høyeste sats, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Forslaget bygger på ESAs vedtak del III pkt. 3.6.2, jf. slutningens punkt 1b. Forslaget omfatter foretak som driver med produksjon av stål omfattet av traktaten om Det Europeiske Kull og Stålfellesskap (EKSF-traktaten). EKSF-stål er definert i vedlegg XV til EØS-avtalen, jf. EU-kommisjonens beslutning No 2496/96/ECSC. Dette er et godt avgrenset begrep som er velkjent innen bransjen. Referansen til EKSF-stål i forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak anses derfor å være tilstrekkelig presist.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med­lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 om å videreføre dagens ordning, og går følgelig imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.10 Finansieringsvirksomhet m.v.

Sammendrag

Departementet foreslår i vedtakets § 1 g nr. 8 bestemmelser om hvilke finansieringsforetak m.v. som må fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Forslaget bygger på ESAs vedtak del III pkt. 3.7, jf. slutningen punkt 1b. Der står det at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften for foretak som har avdelingskontorer i utlandet, eller på annen måte deltar i virksomhet over landegrensene på områdene finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonsfond og hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting, ikke er forenlig med EØS-avtalen. Avdelingskontorer som bare utfører lokale tjenester, er likevel ikke omfattet av ESAs vedtak.

Forslaget til vedtak her avgrenses av spørsmålet om aktiviteten er grenseoverskridende, av virksomhetens art, og for filialene og avdelingskontorenes vedkommende av om det kun utføres lokale tjenester.

Grenseoverskridende virksomhet m.v.

ESAs vedtak omhandler foretak som har avdelingskontorer i utlandet eller på annen måte deltar i virksomhet over landegrensene. Departementet legger til grunn at det med avdelingskontorer i utlandet menes filialer og datterforetak i utlandet. Departementet legger til grunn at det med virksomhet over landegrensene menes virksomhet fra Norge til andre stater innen EØS, og ikke virksomhet fra Norge til stater utenfor EØS, jf. virkeområdet for EØS-reglene.

Departementet foreslår at det i avgiftsvedtaket går klart fram at foretak som nevnt nedenfor må ha filial, drive grenseoverskridende virksomhet, eller ha etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet i andre stater innen EØS-området.

Nærmere om virksomhetens art

ESA har i sitt vedtak her vist til næringsgruppe 65, 66 og 67 i NACE-systemet. Gruppe 65 med undergrupper omfatter bankvirksomhet, annen finansiell tjenesteyting unntatt forsikring og pensjonsfond, sentralbankvirksomhet og bankvirksomhet ellers, finansiell leasing, annen kredittgiving, og finansiell tjenesteyting ellers. Gruppe 66 med undergrupper omfatter livsforsikring, pensjonskasser og -fond og skadeforsikring. Gruppe 67 med undergrupper omfatter hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting, unntatt forsikring og pensjonsfond, herunder administrasjon av finansmarkeder, fonds- og aksjemegling, hjelpevirksomhet for forsikring og pensjonsfond og hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting ellers. Det redegjøres nedenfor for avgrensningen av hver av disse gruppene i forhold til forslaget til avgiftsvedtak.

For finansiell tjenesteyting m.v. vises det i vedtaksforslaget til foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4. Dette omfatter forretningsbanker, sparebanker, forsikringsselskaper m.v., finansierings-foretak og filialer av utenlandske kredittinstitusjoner. Slike kredittinstitusjoner har adgang til å drive virksomhet innen hele EØS-området ved etablering eller grenseoverskridende virksomhet etter EØS-reglene som svarer til annet bankdirektiv (89/646/EØF). De kan gi melding til Kredittilsynet før slik etablering eller grenseoverskridende virksomhet iverksettes. Disse foretakene vil i utgangspunktet omfattes av særreglene i § 1 g nr. 8. Et særlig spørsmål oppstår i forhold til banker som har gitt slik melding, men som ikke benytter seg av den adgangen de har etter direktivet til å etablere filial eller drive grenseoverskridende virksomhet. Departementet antar at bankene her kan gis anledning til å dokumentere at de ikke opererer i andre EØS-land, til tross for at de har gitt slik melding som nevnt.

Forsikringsselskaper omfattes av særreglene i § 1 g nr. 8 ved henvisningen til finansieringsvirksomhets­loven § 1-4.

Livsforsikringsvirksomhet kan drives av norske livsforsikringsselskaper med konsesjon etter lov om forsik­ringsvirksomhet § 2-1, og utenlandske livsforsikringsselskaper etablert med filial i Norge. Norske livsforsikringsselskaper vil på samme måte som banker kunne etablere seg og drive grenseoverskridende virksomhet i EØS-området etter å ha gitt melding om dette til Kredittilsynet. Slike rettigheter følger av tredje livsforsikringsdirektiv (92/96/EØF).

Skadeforsikringsvirksomhet kan drives av norske skadeforsikringsselskaper med konsesjon etter lov om forsikringsvirksomhet § 2-1, og utenlandske skade­forsikringsselskaper etablert med filial i Norge. Norske skadeforsikringsselskaper vil på samme måte som banker og livsforsikringsselskaper, kunne etablere seg og drive grenseoverskridende virksomhet i EØS-området etter å ha gitt melding om dette til Kredittilsynet. Slike rettigheter følger av tredje skadeforsikringsdirektiv (92/49/EØF).

Melding som nevnt til Kredittilsynet innebærer ikke nødvendigvis at selskapet faktisk opererer i andre EØS-land, jf. tilsvarende som for banker. Også for forsikringsselskapenes vedkommende antar departementet at selskapene kan gis anledning til å dokumentere at de ikke opererer i andre EØS-land, til tross for at de har gitt slik melding.

Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting omfattes av særreglene. Som administrasjon av finansmarkeder og fonds- og aksjemekling anses investeringstjenester etter verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd. Slike tjenester kan bare ytes av norske verdipapirforetak med konsesjon etter verdipapirhandelloven § 7-1, eller av filialer av utenlandske verdipapirforetak. Norske foretak har, på samme måte som forsikringsselskaper og banker, adgang til å yte investeringstjenester innen hele EØS-området, enten ved etablering eller ved grenseoverskridende virksomhet. Slike rettigheter følger av investeringstjenestedirektivet (rådsdirektiv 93/22/EØF).

Når det gjelder ulike typer servicevirksomhet knyttet til bankvirksomhet og forsikringsvirksomhet, er medvirkning til finansieringsvirksomhet (dvs. både bank- og forsikringsvirksomhet) konsesjonspliktig virksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-2. Slike foretak må organiseres som en finansinstitusjon, dvs. enten som bank, forsikringsselskap, finansieringsforetak eller filial av kredittinstitusjon. Disse foretakene vil derfor være omfattet av henvisningen til finansieringsvirksomhetsloven § 1-4, jf. ovenfor.

For øvrig dekkes dette området av den foreslåtte henvisning til verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd i forslaget til avgiftsvedtak.

Filialer eller avdelingskontorer som bare utfører lokale tjenester

ESA har i sitt vedtak tatt inn et generelt unntak for avdelingskontorer som bare utfører lokale tjenester. Det er ikke endelig avklart hvordan dette kriteriet kan operasjonaliseres på en hensiktsmessig måte, jf. avsnitt 2.8.2. Departementet vil arbeide for en løsning der hvert fylke anses som et lokalt område, slik at avdelingskontorer og filialer som bare har en ubetydelig andel av kundene utenfor fylket, fortsatt kan ha differensiert arbeidsgiveravgift.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk ­Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.11 Foretak som utfører godstransport på vei

Sammendrag

I forslaget til arbeidsgiveravgiftsvedtak § 1 g nr. 9 foreslås at foretak som utfører godstransport på vei, og som i foregående kalenderår hadde mer enn 50 årsverk, må fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt.

Forslaget bygger på ESAs vedtak del III punkt 3.7, jf. slutningen punkt 1 b. Der står det at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften for foretak med mer enn 50 ansatte som utfører godstransport på vei, er uforenlig med EØS-avtalen.

Det er ulike typer foretak som kan klassifiseres som transportforetak for godstransport på vei. I første rekke er det foretak som selv utfører den fysiske transporten som vil bli omfattet. Dette gjelder både løyvepliktig og ikke løyvepliktig transport etter lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel.

Foretak som ikke selv utfører den fysiske transporten, men som inngår kontrakter om transportoppdrag som senere utføres av selvstendige transportører på oppdrag av foretaket, vil også være omfattet. I denne kategorien inngår også transportsentraler som er opprettet av selvstendige transportører for å kunne drive en mer effektiv markedsføring av sine transporttjenester, jf. nærmere omtale nedenfor om beregningen av antall årsverk for slike transportører.

Ettersom bestemmelsen kun gjelder veggodstransport, faller salg/formidling av godstransport med skip, jernbane og fly utenfor. Som veggodstransport anses ikke de tilknyttede tjenestene lasting, lossing og lagring (næringsgruppe 63.1 i NACE-systemet) og andre tjenester tilknyttet landtransport (næringsgruppe 63.21 i NACE-systemet). Videre legger departementet til grunn at det må avgrenses mot annen transportformidling enn reise- og turistbyråvirksomhet (næringsgruppe 63.40 i NACE-systemet) og mot post og distribusjonsvirksomhet (næringsgruppe 64.1 i NACE-systemet).

Merverdiavgiftsregnskapet kan gi en indikasjon på om et foretak driver godstransport eller person­transport. Godstransport har både inngående og utgående merverdiavgiftsplikt, mens det for persontransporten er fritak for den utgående merverdiavgiften.

Nærmere om vilkåret om mer enn 50 årsverk

Etter sin ordlyd gir ESAs vedtak uttrykk for at antall ansatte er et avgjørende kriterium i forhold til veggodstransportforetakene. I ESAs retningslinjer for statsstøtte til småog mellomstore bedrifter betyr antall ansatte antall årsverk, jf. retningslinjenes punkt 10.2. Det er derfor naturlig å bruke årsverk som kriterium også i forhold til arbeidsgiveravgiften. Antall årsverk gir et bedre uttrykk for aktiviteten i foretaket. Antall ansatte som kriterium vil kunne gi foretakene motivasjon til å foretrekke heltidsansatte, eventuelt med overtidsarbeid, framfor deltidsansatte. Dette er forhold reglene for arbeidsgiveravgiften ikke bør påvirke. Departementet foreslår etter dette at foretak med inntil 50 årsverk, som driver godstransport på vei, fortsatt kan ha differensiert arbeidsgiveravgift.

Departementet foreslår at det avgjørende er om foretaket hadde mer enn 50 årsverk i det foregående kalenderåret. Arbeidsgiveravgiften beregnes pr. utbetalingsmåned, og det kunne derfor tenkes en løsning basert på at bedrifter med mer enn 50/12 årsverk pr. utbetalingsmåned faller utenfor reglene om differensiert arbeidsgiveravgift. En slik løsning kan imidlertid gjøre at et foretak én måned beregner arbeidsgiveravgift etter hvor arbeidstakerne er bosatt, en annen måned etter særreglene i § 1 g nr. 9. Departementet anser en slik løsning som uhensiktsmessig, og legger derfor til grunn at det avgjørende bør være antall årsverk i det foregående kalenderår.

Det er foretaket som helhet som er beregningsenheten for de 50 årsverkene. For foretak som har blandet virksomhet, jf. avsnitt 2.8.5, er beregningsenheten den eller de delene av virksomheten som er klart regnskapsmessig atskilt. Dette vil også få betydning i forhold til transportforetak som ikke selv utfører den fysiske transporten. Her dreier det seg om foretak som har inngått kontrakt med selvstendige transportører om å utføre selve transporten. I disse tilfellene skal ikke antall årsverk hos de selvstendige transportørene regnes sammen med antall ansatte hos kontraktørene, og omvendt.

Nærmere om foretak med egentransport

Foretak som utfører transport av eget gods som ledd i annen næringsvirksomhet, jf. samferdselsloven § 8, kan ikke regnes som et eget transportforetak. Tran­sporten er i denne sammenheng en ren hjelpetjeneste for utøvelsen av hovedvirksomheten. Et eksempel her kan være den transporten som et sirkus må foreta for å flytte forestillingen fra et sted til et annet. Departementet foreslår at dette presiseres i vedtaket til arbeidsgiveravgift, jf. forslaget til § 1 g nr. 9 annet punktum.

Nærmere om godstransport innenfor et lokalt avgrenset industriområde

Godstransport som kun finner sted innenfor et lokal avsperret industriområde kan neppe sies å være utført "på vei". Departementet foreslår at det presiseres i avgiftsvedtaket at slik transport ikke medfører unntak fra den differensierte arbeidsgiveravgiften, jf. forslaget til § 1 g nr. 9 siste punktum.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med­lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orien­tering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.2.12 Foretak med virksomhet innen tele­kommunikasjoner

Sammendrag

I forslaget til avgiftsvedtak § 1 g nr. 10 foreslår departementet at foretak som produserer telekommunikasjonstjenester, må fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt.

Forslaget bygger på ESAs vedtak del III punkt 3.7, jf. slutningens punkt 1 b. Der står det at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften for foretak med virksomhet innen telekommunikasjoner er uforenlig med EØS-avtalen.

Denne næringsgrenen har NACE-kode 64.20. Ordet telekommunikasjonstjenester er den direkte norske oversettelse av uttrykket "telecommunications services", og omfatter i EU-rettslig forstand ikke produksjon og salg av fysisk utstyr, som delvis betegnes "telecommunications terminal equipment" og som blant annet omfatter telefoner og lignende utstyr. Verken produksjon eller salg av slik utstyr er telekommunikasjonstjenester slik begrepet forstås innen EU-retten.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til ­orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.3 Foretak med blandet virksomhet

Sammendrag

Forslagene til avgrensninger i § 1 g, jf. avsnitt 2.8.2, er basert på at det enkelte foretak skal betraktes som en enhet med hensyn til adgangen til geografisk differensiert arbeidsgiveravgift. Dette innebærer at også et foretak som bare delvis har virksomhet av den art som går inn under bokstav g i forslaget til vedtak, i utgangspunktet må fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for hele foretaket.

I bokstav h foreslår departementet en bestemmelse om foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen virksomhet. I slike tilfeller kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter høyeste sats for lønn og annen godtgjørelse som er knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter de differensierte satsene for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del av virksomheten.

Departementet foreslår at det skal være et vilkår for å anvende denne bestemmelsen at de ulike virksomhetene/beregningsenhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregistret, jf. bestemmelsene om underenheter i enhetsregisterloven § 4 tredje ledd, jf. § 10 i forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret.

En arbeidsgiver identifiseres i skatteregnskapssystemet med organisasjonsnummer. Registreringsenheten i Enhetsregistret er selve den juridiske personen (foretaket). En registreringsenhet kan imidlertid ha en eller flere underenheter, som skal tildeles et eget organisasjonsnummer. Det skal registreres en underenhet for hver enkelt atskilt virksomhet som registreringsenheten utøver. Dette vil først og fremst være aktuelt der virksomheten utøves på flere forskjellig geografiske steder ("avdelingskontorer"). Men også der virksomheten utøves i ulike bransjer/næringer tildeles eget organisasjonsnummer for underenheten. Definisjonen av hva som regnes som egen bransje/næring, følger næringsgruppeinndelingen i NACE-systemet. En kopling opp mot underenhetene i Enhetsregisteret er derfor praktisk, ettersom ESAs vedtak i stor utstrekning viser til næringsgruppeinndelingen i NACE-systemet.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.4 Bunnfradrag basert på EØS-reglene om ­bagatellmessig støtte

Sammendrag

I følge ESAs retningslinjer punkt 12.1 (1) rammes ikke bagatellmessig støtte av EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, da slik støtte ikke anses å kunne vri konkurransen med grenseoverskridende effekt. Bagatellmessig støtte kan derfor ytes uten notifikasjon.

Støtte til en bedrift ("firm") på inntil 100 000 EURO over en treårsperiode anses som bagatellmessig. Hvilken EURO-kurs som skal legges til grunn, fastsettes årlig. For 1999 er kursen fastsatt til 8,77 kroner pr. EURO. Med denne kursen utgjør 100 000 EURO 877 000 kroner. Dette utgjør en støtte på i overkant av 290 000 kroner pr. år.

Departementet har vurdert hvordan reglene om bagatellmessig støtte kan anvendes slik at det blir minst mulig økning i arbeidsgiveravgiften for ellers ikke støtteberettigede næringer. Departementet foreslår i avgiftsvedtaket § 1 bokstav i en bestemmelse om at arbeidsgiveravgiften for foretak som omfattes av særreglene i bokstav g, skal fastsettes etter de geografisk differensierte satsene så lenge differansen mellom dette og arbeidsgiveravgift fastsatt etter høyeste sats utgjør inntil 270 000 kroner i 2000. Når dette bunnfradraget er brukt opp, skal det fastsettes arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for overskytende lønn og annen godtgjørelse. Denne bestemmelsen vil blant annet innebære at mange mindre foretak fortsatt vil kunne beregne arbeidsgiveravgift etter det geografisk differensierte systemet.

Departementet har her valgt å sette grensebeløpet til 270 000 kroner pr. år, selv om en etter dagens EURO-kurs kunne ha satt grensebeløpet noe høyere. ESA fastsetter i januar 2000 den EURO-kursen som skal gjelde i 2000 i forhold til de bestemmelser i EØS-regelverket som baserer seg på EURO. ESA kan imidlertid endre denne offisielle kursen i løpet av året dersom det blir store endringer i den markedsbestemte kursen. Departementet vil gjennom å sette grensebeløpet til 270 000 kroner ta høyde for dette. Det ville være uheldig og upraktisk å måtte endre arbeidsgiveravgiftsvedtaket i løpet av året fordi den offisielle EURO-kursen settes lavere enn dagens kurs.

Reglene om bagatellmessig støtte gir en mulighet for å vurdere støtten over en periode på tre år. Det er imidlertid upraktisk å måtte se hen til en lengre tidsperiode enn ett år når det gjelder fastsettelse av arbeidsgiver­avgift. Departementet vil derfor frarå at man utnytter denne muligheten i regelverket om bagatellmessig støtte.

For foretak der bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Det vil si at foretakets totale lønnsutbetalinger tas i betraktning om ikke foretaket har et regnskapsmessig skille mellom de ulike virksomhetene. Dersom et foretak driver flere virksomheter som faller inn under § 1 bokstav g, skal det anvendes ett bunnfradrag for disse virksomhetene samlet, selv om virksomhetene kan være registrert med hvert sitt organisasjonsnummer og være regnskapsmessig atskilt.

Forslaget til bestemmelser om bunnfradrag kommer ikke til anvendelse for foretak som produserer EKSF-stål eller foretak som utfører godstransport på vei, jf. § 1 g nr. 7 og nr. 9. Dette er fordi disse næringene faller utenfor EØS-reglene om bagatellmessig støtte.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk ­Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under avsnitt 4.5 som viderefører dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 4.5 og slutter seg på det grunnlaget til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar Regjeringens forslag til orientering. Dette medlem viser til merknad under kap. 4.5.

4.5 Det geografiske virkeområdet for nedsatt arbeidsgiveravgift

Sammendrag

Virkeområdet for tilskudd til distriktsutvikling ble omfattende revidert med virkning fra 1. januar 1994. De geografiske sonene for differensiert arbeidsgiveravgift har derimot i mange år ligget uendret. Det skyldes blant annet medlemskapsforhandlingene med EU for noen år tilbake og uenigheten med EU-kommisjonen og ESA om hvorvidt den differensierte arbeidsgiveravgiften ble berørt av EØS-avtalen. Uansett utfallet av EFTA-domstolens avgjørelse var det derfor nødvendig å foreta en større revisjon av sonene for differensiert arbeidsgiveravgift, med virkning fra 1. januar 2000.

Etter at EFTA-domstolen har slått fast at differensiert arbeidsgiveravgift utgjør statsstøtte i EØS-avtalens forstand, er EØS-avtalens regelverk om kompensasjon for transportmessige avstandsulemper utgangspunktet for revisjonen av sonene for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift. Ifølge regelverket er det bare ekstrakostnadene som følge av usentral lokalisering i forhold til eksportsted som kan kompenseres. Det kan bare gis støtte til transport innenfor en stats nasjonale grenser. Differensiert arbeidsgiveravgift kan for dem som betaler etter en lavere sats enn den høyeste (nedsatt arbeidsgiveravgift), betraktes som en indirekte transportstøtte, som kompenserer for transportmessige avstandsulemper i utkantområder.

Den maksimale størrelsen på områdene som får nedsatt arbeidsgiveravgift, bestemmes ifølge regelverket av antall fylker med en befolkningstetthet som er lavere enn 12,5 innbyggere pr. km. Merkostnader til transport må imidlertid dokumenteres og godgjøres på en best mulig måte, noe som skjer ut fra en vurdering av situasjonen på region- og/eller kommunenivå. Det innebærer at det i noen tynt befolkede fylker vil være områder som ligger for nær eksportsted til at de vil kunne forsvare nedsatt arbeidsgiveravgift. Samtidig vil det være områder i fylker med høyere befolkningstetthet, som har så vidt store ulemper at de likevel bør kvalifisere for nedsatt arbeidsgiveravgift.

Rent geografiske forhold, ikke minst sentralitet, eller avstand til større sentra, er tillagt stor vekt ved revisjonen av virkeområdet for nedsatt arbeidsgiveravgift. I St.meld. nr. 31 (1996-97) Om distrikts- og regionalpolitikken, står det at ved fastleggingen av det distriktspolitiske virkeområdet skal det ses på forhold som geografi, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Dette opplegget fikk tilslutning ved behandlingen i Stortinget. Disse forholdene har i revisjonen blitt operasjonalisert i indikatorer for folketallsutvikling, kvinne- og ungdomsandel, inntekt pr. skattyter, andel arbeidsledige/personer på tiltak og uføretrygdede. Disse indikatorene har også vært med når det er vurdert hvilke områder som etter forslaget vil få fordeler av nedsatt arbeidsgiveravgift. Konklusjonen fra en slik bredere gjennomgang må imidlertid kontrolleres mot avstandskriteriet for å sikre at sonene for nedsatt avgift holdes innenfor EØS-reglene. For å unngå "avgiftsstyrt" pendling, vil det også være nødvendig å se større regioner i sammenheng. Dette skyldes at arbeidsgiveravgiften er knyttet til arbeidstakers bostedskommune.

Norske myndigheter har fått klare signaler fra ESA om at muligheten for å utvide virkeområdet i forhold til det forslaget som er fremmet, er minimal.

EØS-reglene for regionalstøtte, ESAs vedtak, distriktspolitiske prioriteringer m.v. innebærer at ikke alle kommuner kan få samme vilkår som nabokommunen(e). Flere kommuner, som har høyeste eller forholdsvis høy avgiftssats, er i en situasjon med klare transportulemper. På den annen side er det mange kommuner som er i en enda vanskeligere situasjon.

Departementet foreslår en omprioritering til det indre østlandsområdet, fjellregioner og svake kystkommuner, som har hatt en dårlig utvikling, fra sterkere kommuner langs kysten og i bynære områder, som har vist en bedre utvikling. Departementet finner således at enkelte kommuner i Hedmark har så vidt store avstandsulemper og svak utvikling at det er ønskelig å gi dem en ekstra stimulans gjennom ytterligere nedsatt arbeidsgiveravgift. Det gjelder også flere kommuner i Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag samt én kommune i Telemark og en i Nord-Trøndelag. Departementet har aktivt søkt å utnytte det handlingsrommet som finnes. Virkeområdet er også nøye vurdert ut fra de rammene og retningslinjene som er gitt.

Seks fylker har en støtteordning hvor det gis kompensasjon for transportkostnader, basert på søknader fra den enkelte bedrift. Området for nedsatt arbeidsgiveravgift vil gi de ytre rammene for denne ordningen. Ordningen ble i slutten av 1980-årene overført fra staten til fylkeskommunene og midlene innlemmet i det kommunale inntektssystemet. ESA har krevd utarbeidet og notifisert et nasjonalt regelverk for disse ordningene. Det arbeides nå med et regelverk som vil bli gjort gjeldende fra 1. januar 2000 i virkeområdet for nedsatt arbeidsgiveravgift.

Høyere arbeidsgiveravgift vil lede til økte lønnsutgifter i enkelte kommuner. Regjeringen legger opp til at det skal tas hensyn til dette ved fordeling av skjønnsmidler over det kommunale inntektssystemet.

Regjeringen vil på grunnlag av dette foreslå at følgende 39 kommuner får lavere avgiftssats:

Buskerud:

Fra sone 1 til sone 2: Sigdal.

Hedmark:

Fra sone 2 til sone 3: Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Tolga, Alvdal, Os og Tynset.

Møre og Romsdal:

Fra sone 2 til sone 3: Halsa, Surnadal, Rindal, Aure og Tustna.

Fra sone 3 til sone 4: Smøla.

Oppland:

Fra sone 2 til sone 3: Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang og Sel.

Sør-Trøndelag:

Fra sone 2 til sone 3: Røros, Holtålen, Tydal, Oppdal, Snillfjord og Hemne.

Fra sone 3 til sone 4: Åfjord, Osen, Frøya, Hitra og Roan.

Nord-Trøndelag:

Fra sone 2 til sone 3: Snåsa.

Regjeringen foreslår at følgende 14 kommuner får høyere avgiftssats:

Hordaland:

Fra sone 2 til sone 1: Fusa, Samnanger, Austevoll, Vaksdal, Osterøy, Meland, Radøy, Lindås og Austrheim.

Møre og Romsdal:

Fra sone 2 til sone 1: Volda og Ørsta.

Rogaland:

Fra sone 2 til sone 1: Forsand og Bokn.

Telemark:

Fra sone 2 til sone 1: Notodden.

For en fullstendig oversikt over soneinndelinger vises det til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti,har merka seg at ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift kan førast vidare etter dommen i EFTA-domstolen. Ein føresetnad er at ordninga vert tilpassa EU sine reglar for transportstøtte. Regjeringa har i det reviderte forslaget bl.a. lagt til grunn talmateriale frå Transportøkonomisk institutt, som fører til at 39 distriktskommunar får nedsett arbeidsgjevaravgift, medan 14 kommunar kjem inn under høgaste avgiftssats. Etter at dette vart kjent har dei 14 kommunane lagt fram eit omfattande materiale som viser at ­ekstrakostnadene for transport i mange av kommunane er høgare enn fordelen med nedsett avgift desse har hatt til no.

Fleirtalet konstaterer at ESA etterser at EFTA-dommen vert følgd, og sluttar seg til dei prinsipp som ligg til grunn for Regjeringa sitt forslag. Det er viktig at desse prinsippa vert følgd på eit mest mogleg objektivt grunnlag når kommunar vert plasserte i ulike avgiftssoner. Ei vurdering av reelle transportkostnader, fundert på kjennskap til lokale forhold, må leggast til grunn, i tråd med EU sitt regelverk. Fleirtalet meiner at den nye ordninga må vere robust for å unngå påstandar om konkurransevriding.

Fleirtalet er kjend med at både næringslivet og den offentlige sektor i dei 14 kommunane etter justeringa blir påført uforutsette utgifter på om lag 245 mill. kroner. Særleg er det grunn til å legge vekt på at ein ikkje har hatt høve til å tilpasse seg eit høgare avgiftsnivå. Fleirtalet er òg kjend med at fleire av desse kommunane er minsteinntekts-kommunar med synkande folketall. Sjølv om dei aktuelle områda i det nye opplegget kan vere sentrumsnærme, er kommunikasjonane mange stader svært lite tilfredsstillande. Ferjeutgifter og bompengar påfører næringslivet høge transportkostnader. Ut frå behovet for å avklare den notifiserte endringa snarast vilfleirtalet stille seg bak Regjeringa sitt framlegg, men ber Regjeringa fylgje omstillinga i dei berørte kommunane nøye og kome tilbake med framlegg til kompenserande tiltak i samband med Revidert nasjonalbudsjett.

Fleirtalet viser til at slike kompensasjonstiltak vart gitt til dei bransjane som måtte opp i høgaste avgiftssone etter EFTA-dommen i vår, og meiner tilsvarande kompenserande tiltak kan setjast inn fram til evalueringa av ordninga vert gjort i 2003.

Fleirtalet ber Regjeringa i Revidert Nasjonalbudsjett kome med forslag om ulike kompensasjonstiltak som kan betre infrastruktur, styrke kompetansen i det lokale næringsliv og fremme regional utvikling som ledd i ei omstilling til høgare avgift. Også kommune­økonomien må følgjast opp. På dette grunnlaget vil fleirtalet slutte seg til Regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner Regjeringens opplegg uholdbart på flere måter. For det første rammer de nye sone­inndelingene svært skjevt ved at nabokommuner innen samme fylke ender opp med forskjellig sats for arbeidsgiveravgift, noe som kan få konsekvenser for konkurransen om arbeidskraften og føre til økte ut­gifter for dem som over natten får økt avgift.

For det andre blir det svært mange koblinger mellom arbeidsgiveravgiften og andre innsatsområder for subsidiering av distriktene, noe som kompliserer bildet ytterligere.

Etter disse medlemmers syn ville det beste være et flatere avgiftssystem. Regjeringen har dessverre ikke tatt seg bryet med å redegjøre for alternative løsninger på ESA-dommen, noe som gjør det umulig gjennom en statsbudsjettbehandling å komme opp med et verdig alternativ. Videre blander Regjeringen ESA-dommen sammen med sine egne ønsker om distriktspolitisk satsning.

ESA dommen tilsier at Norge er forpliktet til å foreslå gjennomføring av endringer snarest mulig, og etter departementets vurdering er dette tidspunktet 1. januar 2000.

Disse medlemmers vurdering er at Stortinget bør utsette behandlingen av dette i påvente av en ytterligere redegjørelse fra Regjeringen om alternative gjennomføringer og at vi inntil videre går inn for å forlenge dagens ordning. Provenymessig får dette kun bagatellmessige virkninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen presentere ytterligere utredninger av alternative gjennomføringer av EFTA-domstolens dom vedrørende differensiert arbeidsgiveravgift."

Disse medlemmer fremmer i tillegg følgende forslag:

"Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000:

§ 1 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

  • - Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 4,8 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • - i Nordland fylke, alle kommuner,

  • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 13-1 til en kommune i sone III: 6,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone II: 10,3 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • - i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • - i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Saua, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • - i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • - i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • - i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • - i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler,

  • - i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • - i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • - i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 13,8 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med ­hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2000 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 15,0 pst. på det overskytende."

Komiteens medlemmer fra Høyre er uenige i Regjeringens forslag til endringer i soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer konstaterer at det er utøvd et betydelig skjønn fra Regjeringens side i forslaget til endret soneinndeling. Disse medlemmer etterlyser objektive kriterier for hvilke kommuner som får hhv. høyere eller lavere avgift.

Disse medlemmer mener Regjeringen med sin håndtering av ny soneinndeling for differensiert arbeidsgiveravgift har satt Stortinget i en tvangssituasjon. Eventuelle justeringer i det foreslåtte opplegget fra Stortingets side vil kreve notifisering til ESA før endelig vedtak kan fattes. Disse medlemmer konstaterer at det nye systemet i så fall ikke kan tre i kraft fra 1. januar 2000. Ifølge Finansdepartementets brev til Høyres stortingsgruppe 9. november "kan det ikke ventes at ESA vil ha noen toleranse overfor et arbeidsgivervedtak for 2000 som ikke bringer den norske ordningen i overensstemmelse med ESA vedtak." Og videre:

"Sanksjonene fra ESAs side kan bestå i at det, enten på eget initiativ eller etter klage fra konkurrenter til dem som mottar ulovlig støtte, pålegger Norge å etterkreve all støtte som da eventuelt gis. Det vil si å etterkreve avgift etter høyeste sats fra alle arbeidsgivere. Videre kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen med anklage om traktatbrudd fra norsk side. Landet vårt bør ikke bringes i en slik situasjon."

Disse medlemmer viser til at dette legger sterke begrensninger på Stortingets behandling av saken og mener Regjeringen på et tidligere tidspunkt burde gitt Stortinget anledning til å vurdere det foreslåtte opplegget. Med en slik fremgangsmåte kunne nødvendige vedtak for å harmonisere soneinndelingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften med EØS-avtalens regelverk for regionstøtte blitt fattet på bakgrunn av en reell vurdering i Stortinget. Disse medlemmer mener dette i utgangspunktet tilsier at saken sendes tilbake til Regjeringen. Etter en vurdering der det er lagt vekt på mulige sanksjoner fra ESAs side som følge av en forskyvning av tidspunktet for iverksettelse av den justerte soneinndelingen, vil disse medlemmer likevel unnlate å fremme tilbakesendelsesforslag.

Disse medlemmer viser til at bompenger og ferjeutgifter utgjør betydelige transportkostnader for næringslivet, også i mange sentrumsnære kommuner. Det er derfor viktig at disse kostnadene inkluderes i beregningen av næringslivets samlede transportkostnader som ligger til grunn for forslaget til ny soneinndeling. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i det reviderte forslaget til ny soneinndeling har tatt hensyn til ferjeutgifter og bompenger. Dersom det ikke skulle være tilfelle ber disse medlemmer Regjeringen foreta en ny vurdering av hvilke kommuner som må få høyere sats og deretter notifisere eventuelle endringer til ESA. Disse medlemmer er samtidig opptatt av at det reviderte forslaget til ny soneinndeling ikke fører til urettmessig konkurransevridende støtte mellom næringslivet i forskjellige kommuner, og derfor er tilstrekkelig robust mot klager og søksmål fra kommuner eller næringsdrivende som mener de utfra objektive kriterier burde vært tilkjent lavere avgiftssats.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte vil påpeke alvoret i at hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som statsstøtte ble kjent ulovlig i EFTA-domstolen 20. mai 99. Ordningen kan midlertidig videreføres etter EFTAs retningslinjer for transportstøtte fram til 2003. Regjeringen sier i proposisjonen at Norge er forpliktet til å gjennomføre de endringene i arbeidsgiveravgiften som ESAs vedtak nå krever. EUs regelverk for støttenivå, innretning og geografisk virkeområde har med dette fått direkte virkning på, og styring over, norsk politikk på dette viktige området. Dette er fundamentale og prinsipielle endringer som tar ordningen ut av nasjonale hender og overfører beslutningene i EU.

Disse medlemmer vil påpeke at tilhengerne av EØS-avtalen og EU-medlemskap har ført folk bak lyset når de, til tross for advarsler fra Nei-siden, for­sikret at den differensierte arbeidsgiveravgifta kunne bestå uendret. Dette har nå vist seg å være feil.

Disse medlemmer ber Regjeringen om snarest å klargjøre den mer langsiktige virkningen dette vil få for den differensierte arbeidsgiveravgifta og norsk distriktspolitikk, og legge fram forslag til strategi for å kunne opprettholde ordningen og støttenivået utover 2003.

Disse medlemmer viser til at endringene på kort sikt fører til at enkelte stedbundne og noen andre næringer faller helt ut som støtteberettiget. Regjeringen har et opplegg som foreløpig vil dempe noe av virkningene av disse endringene ved at en tar i bruk støttesatsene for bagatellmessig støtte, som kan bety maksimalt 270 000 pr. år.

Disse medlemmer vil støtte slik bruk av virkemidlene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen også har revidert opplegget for hvilke kommuner som hører inn under de ulike avgiftssoner. Det er utarbeidet ulike indikatorer, gjort sammenligning med EUs regler for transportstøtte og gjort en politisk vurdering som i hovedsak går ut på å gi lette til indre østland, fjellregioner og svake kystkommuner. Andre kommuner som Regjeringen her antar har en mer positiv økonomisk og demografisk utvikling, har fått økning i avgiftssatsene. 39 kommuner får lavere avgift, 14 kommuner får ­høyere. Kommuner som kommer dårligere ut etter endringen, forespeiles større del av årets skjønnsramme som en form for kompensasjon.

Disse medlemmer er enig i hovedretningen på endringene, men finner ikke grunnlag for å si at alle kommuner som har fått økning, er vekstkommuner.

Disse medlemmer vil påpeke at kompensasjon gjennom skjønnsramma ikke treffer bedriftene og ­derfor ikke er målrettet slik arbeidsgiveravgiften er. Skjønnsramma er også svært liten i forhold til alle formål som skal hensyntas, og dette vil gjøre kompensasjonen gjennom skjønnet for liten og upåregnelig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at dette partis rammer for kommunesektoren vil gjøre denne situasjonen lettere, og en kunne få bygget opp nødvendig infrastruktur med utdanning, helse, samferdsel, bolig og tekniske tjenester på en formålstjenlig måte for næringslivet.

4.6 Andre merknader og forslag

4.6.1 Reduksjon av arbeidsgiveravgiften

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om reduksjon av arbeidsgiveravgiften med 1/4 prosentpoeng i alle soner der slik avgift kreves, fra 1. januar 2000.

Dette medlem vil som et element i sitt skatteopplegg foreslå redusert arbeidsgiveravgift for å vri beskatning fra bruk av energi og forurensende produksjonsprosesser til bruk av arbeidskraft. Videre viser dette medlem til nasjonalbudsjettet der det ventes en ytterligere økning i arbeidsløsheten neste år. Nedsatt arbeidsgiveravgift vil gjøre det lettere for bedriftene å holde på sine ansatte.

Dette medlem fremmer følgende forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000 § 1 Arbeidsgiveravgift:

"Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000:

§ 1 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

• a) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen.

• Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 4,85 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • - i Nordland fylke, alle kommuner,

  • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, ­Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka,

  • - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone III: 6,15 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunen Snåsa,

  • - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Dovre Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang,

  • - i Hedmark fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone II: 10,35 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide,

  • - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • - i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo,

  • - i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy,

  • - i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal,

  • - i Aust-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårdshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,

  • - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome,

  • - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal,

  • - i Oppland fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land,

  • - i Hedmark fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot.

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 13,85 pst. Dette øvrige området kalles sone I.

• f) Satsen i bokstav e skal også legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

• g) Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard:

• • 1 foretak som produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

  • 2 foretak som utvinner råolje eller naturgass,

  • 3 foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

• • - prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

  • - servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

  • - bore- eller brønnservice på kontrakt.

• • Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

  • 4 foretak som bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

  • 5 foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

  • 6 foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

  • - fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

  • - fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

  • - slepebåt på minst 365 kW,

  • - fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

  • - flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy.

  • Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

  • 7 foretak som produserer EKSF-stål,

  • 8 foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1 jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området,

  • 9 foretak som utfører godstransport på vei og som i 1999 hadde mer enn 50 årsverk. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8. Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.

  • 10 foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.

• h) For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter satsene i bokstav a til e for lønn og annen godtgjørelsen knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for hele foretaket. Det er et vilkår for å anvende bestemmelsen i denne bokstaven at de ulike virksomhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

• i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2000. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.

• j) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a til g fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2000 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2000, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap.5700 post 72 på 66 604 mill. kroner, som er 1 096 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

5. Andre avgifter til folke­trygden (kap.5700, post 71)

5.1 Trygdeavgift

Sammendrag

Trygdeavgift fastsettes med hjemmel i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 § 23-3. Den skal svares etter tre ulike satser, som avhenger av hva slags inntekt det gjelder. Særfradrag og personfradrag blir ikke gitt i grunnlaget for trygdeavgiften. Regjeringen foreslår for 2000 en lav sats på 3,0 pst., en mellomsats på 7,8 pst. og en høy sats på 10,7 pst. Etter forslaget er satsene for trygdeavgift ikke endret fra 1999 til 2000.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til denne.

5.2 Folketrygdavgift for visse grupper

Sammendrag

Som tidligere legger Regjeringen fram forslag om at Kongen skal ha fullmakt til å gi egne regler om ­grunnlaget og satsene for folketrygdavgiftene for visse grupper av de trygdede, jf. folketrygdloven § 23-4. Det vises til § 4 i forslaget til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.3 Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner fastsettes med hjemmel i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 § 23-9. Som for de åtte foregående årene legger Regjeringen for 2000 fram forslag om at kommuner og fylkeskommuner ikke skal svare avgift til folketrygden. Satsene foreslås således satt til 0 pst.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.4 Produktavgift i fiskerinæringen

Sammendrag

Finansdepartementet legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,4 pst. i 2000. Det vises til forslag til vedtak.

Departementet foreslår for øvrig at det foretas en presisering av ordlyden i vedtaket, slik at det klart framgår at rene produksjonsfartøy, dvs. fartøy som ikke har drevet egen fangstvirksomhet i løpet av det aktuelle kalenderår, ikke skal betale produktavgift.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til spørsmål frå medlemet i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalgte dagsett 22. oktober 1999, og til finansdepartementets svar frå 01. november 1999, der det vert synt til at produktavgiftsordninga har gått med om lag 32 mill. kroner i overskot i perioden 1994-98. Det vart føresett at ordninga med produktavgifta skulle vera provenynøytral då ho vart innførd.

Desse medlemene ser at Regjeringa i sitt framlegg til statsbudsjett for 2000 har auka avgifta frå 3,2 til 3,4 pst.. Desse medlemene ser at det kan vera vanskeleg å spå om fangstmengda og eventuelle ytingar som ordninga skal dekka.

Desse medlemene meiner at eit overskot i produktavgiftsordninga må førast attende til fiskerinæringa. Desse medlemene ber på denne bakgrunnen Regjeringa koma attende med ei vurdering av avgiftsnivået i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Desse medlemene fremmer følgjande framlegg:

"a.

Stortinget bed Regjeringa koma attende med ei vurdering av nivået på produktavgifta i samband med Revidert nasjonalbudsjett for år 2000.

b.

Stortinget bed vidare Regjeringa leggja fram årlege rekneskap for produktavgiftsordninga for Stortinget."

6. Indirekte skatter

6.1 Konkurranseforholdene i luftfarten

Sammendrag

6.1.1 Innledning og bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter på drivstoff til luftfarten m.v. - endringer i statsbudsjettet for 1999, understreket finanskomiteens flertall betydningen av forutsigbare rammebetingelser for flyselskapene. Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 163 (1998-1999) at Regjeringen skulle sette ned et hurtigarbeidende utvalg for å se på de økonomiske konkurransevilkårene ved lufttransport både internasjonalt og nasjonalt. Stortinget ba Regjeringen legge fram redegjørelsen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000. Arbeidsgruppen ble, på bakgrunn av vedtak i Regjeringen, oppnevnt av Finansdepartementet i begynnelsen av juni 1999.

I mandatet ble det blant annet sagt at arbeidsgruppen burde konsentrere arbeidet om å vurdere forskjeller i konkurransevilkår mellom flyselskaper som bare flyr innenlands og selskaper som flyr både innenlands og til og fra utlandet. Videre skulle utvalget vurdere eventuelle forskjeller i konkurransevilkår for flyselskaper som i hovedsak har sine anlegg og virksomhet i Norge i forhold til flyselskaper som har større deler av sin virksomhet i utlandet.

Arbeidsgruppen har vært ledet av avdelingsdirektør Morten Berg i Konkurransetilsynet. Arbeidsgruppen har ellers vært sammensatt med representanter fra Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Luftfartsverket, Flyselskapenes Landsforening (FL) og en forsker fra Norges Handelshøyskole. Omtalen i dette avsnittet er basert på en foreløpig rapport som gruppen avla 17. august 1999. Den endelige rapporten skal i henhold til mandatet foreligge i månedsskiftet september/oktober.

Utvalgets foreløpige generelle vurderinger

Etter en gjennomgang av ulike skatter og avgifter har arbeidsgruppen i rapporten av 17. august 1999 gitt følgende foreløpige vurdering:

"De norske reglene om skatter, avgifter og gebyrer gjelder likt for både norske og utenlandske flyselskaper i den grad selskapene kommer inn under reglenes virkeområder. Når de allikevel må sies å påvirke de norske selskapene i større grad, er det fordi norske selskaper naturlig nok har en stor del av sin virksomhet i det norske markedet. Dermed har de en større andel av sine flyginger innenlands, og betaler avgifter i samsvar med dette. De skatter, avgifter og gebyrer som pålegges i luftfartssektoren gjør isolert sett at selskaper som har det vesentligste av sin virksomhet i Norge, får økte kostnader i forhold til utenlandske selskaper."

I den foreløpige rapporten var det uenighet knyttet til om disse kostnadsforskjellene innebar en konkurransevridning i disfavør av selskaper som har det vesentligste av sin virksomhet i Norge. Flertallet (alle unntatt representantene fra Finansdepartementet og Miljøverndepartementet) mente foreløpig at dette medfører en konkurransevridning. For en nærmere gjennomgang av arbeidsgruppens vurderinger, vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 3.1.2.

Regjeringens vurdering

Departementet viser til at dagens merverdiavgiftsregelverk er komplisert for persontransport generelt og for luftfarten spesielt. En har vurdert ulike løsninger som vil fjerne uklarhetene og mulig forskjellsbehandling. Departementet vurderer å utvide grunnlaget for merverdiavgiften, til å omfatte flere tjenester, herunder persontransport, jf. kapittel 4 i Nasjonalbudsjettet. En mulighet er å innføre merverdiavgift på persontransport generelt, men med redusert avgiftssats. Dette vil svare til regelverket som praktiseres i de fleste land i EU, bl.a. i Sverige og Finland. Ved at luftfarten kommer innenfor avgiftssystemet vil eventuelle problemer knyttet til blant annet økonomitanking bli fjernet. Luftfartens forslag om avgiftsfritak for alle leveranser av drivstoff og catering til flyselskapene vil etter departementets oppfatning være svært uheldig. Dette innebærer at luftfarten får alle fordelene med merverdiavgiftssystemet ved at de får tilnærmet full fradragsrett for merverdiavgiften på anskaffelse til bruk i virksomheten, uten at det må svares merverdiavgift på vederlaget for transportjenester. En endring i regelverket som innebærer at alle leveranser til luftfarten fritas, anslås å gi et årlig inntektstap for staten på i størrelsesorden 300 mill. kroner. Hvis fritaket kun omfatter flydrivstoff anslås inntektstapet til om lag 110 mill. kroner.

CO2-avgiften på flyging vil til en viss grad kunne påvirke konkurransevilkårene innen luftfarten, blant annet ved at flyselskapene har forskjellige muligheter for økonomitanking. Regjeringen vil imidlertid peke på at det er hensynet til en kostnadseffektiv klimapolitikk som ligger bak bruk av CO2-avgift på flydrivstoff og på andre fossile brensler. Problemstilingen er derfor ikke særskilt for luftfarten. Et viktig premiss er at innenriks luftfart er omfattet av Kyotoprotokollen, og dersom denne næringen skulle fritas for sektorovergripende virkemidler, så vil kostnadene ved å oppfylle avtalen øke og belastningen komme på andre sektorer.

I St.prp. nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter på drivstoff til luftfarten m.v. - endringer i statsbudsjettet for 1999 varslet Regjeringen at Norge skal føre en aktiv miljøpolitikk og arbeide for å oppnå internasjonal aksept for tiltak, herunder miljøavgifter overfor luftfarten. Blant annet gjennom vår representasjon i International Civil Aviation Organization (ICAO) skal det arbeides for å oppnå internasjonal enighet når det gjelder muligheten til å ta i bruk effektive virkemidler overfor utslipp fra luftfarten. Departementet mener hensynet til klimapolitikken bør være tungtveiende når det gjelder CO2-avgift i luftfart, og at det ikke er aktuelt å unnta luftfart fra miljøavgifter. Regjeringen vil blant annet arbeide for å bringe de bilaterale luftfartsavtalene i overensstemmelse med målet om å ha CO2-avgift også på internasjonal luftfart.

På grunn av ovennevnte ser ikke Regjeringen det som ønskelig å foreslå endringer i avgiften. Departementet vil imidlertid følge utviklingen nøye.

Departementet legger vekt på at passasjeravgiften likebehandler flyselskaper fra ulike nasjoner. Det er likevel behov for å vurdere enkelte utslag av forskjellsbehandlingen innenlands. Departementet legger samtidig til grunn at distriktshensyn og alternative transportmuligheter i ulike deler av landet bør tillegges vekt når det gjelder strukturen i passasjeravgiften. Videre har ESA nå spørsmålet om avgiftens utforming til vurdering. ESA har påpekt at utformingen av dagens passasjeravgift er i strid med EØS-avtalens art. 36 om at det ikke skal være restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innenfor EØS området. Regjeringen mener at en endring av passasjeravgiften i samsvar med ESAs syn er en systemmessig stor omlegging som reiser en rekke problemer. Det er også flere andre land i området som har liknende avgifter med ulike satser. Regjeringen vil avvente en avklaring av rettstilstanden innen EU, før det tas stilling til om det bør foreslås endringer.

Det er Stortingets forutsetning at Luftfartsverkets virksomhet skal være selvfinansierende. Dette innebærer at Luftfartsverkets inntekter skal dekke alle kostnader ved virksomheten og dessuten finansiere investeringer i infrastruktur m.v. Luftfartsverket får inntekter i form av luftfartsavgiftene. Avgiftene (gebyrene) knyttet til luftfartstjenestene skal være kostnadsrelaterte. Luftfartsverket har i de senere årene vært underlagt et overskuddskrav som har økt vesentlig gjennom budsjettbehandlingene.

Det foregår en intern kryssubsidiering i Luftfartsverket mellom lønnsomme og ikke-lønnsomme lufthavner. Det er bare 4-6 lufthavner i Norge som isolert går med overskudd. De mindre lufthavnene, særlig kortbaneplassene i distriktene, går med underskudd. Regjeringen vurderer det ikke som aktuelt å endre systemet for å finansiere Luftfartsverket.

I likhet med andre norske næringer betaler norske flyselskaper 28 pst. skatt på alminnelig inntekt av nettoinntekten, noe som er blant de laveste innenfor OECD-området. De formelle skattesatsene gir imidlertid ikke et riktig bilde av den effektive bedriftsbe­skatningen, siden grunnlaget for skatten ikke er det samme i de ulike landene. Det kan her vises til at Norge er et av de landene som har gått lengst i retning av å redusere skattesatsene og å utvide skattegrunnlaget. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å hevde at selskapsskatten gir vesentlige konkurransevirkninger for norsk luftfartsnæring.

I den endelige rapporten vil arbeidsgruppen foreta en grundigere vurdering av totaliteten i skatte- og avgiftsbelastningen for sektorene. Dette vil kunne gi nyttige innspill i de løpende vurderinger av sektorens rammebetingelser som må foretas.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merka seg Regjeringen si omtale av konkurranseforholda i luftfarten og tek denne til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at det er ulike oppfatninger i rapporten fra det hurtigarbeidende utvalget som avga sin rapport 30. september 1999. Disse medlemmer merker seg at det er uenighet i utvalget om hvorvidt de særnorske avgiftene utgjør en konkurransevridning i disfavør av norske flyselskaper.

Disse medlemmer konstaterer at avgifter er blitt en stadig større del av det passasjerene betaler for en flybillett, i dag betaler den reisende ca. 35 pst. av billettprisen i avgifter, dette er langt høyere enn i sammenlignbare land. Med de lange avstander og den topografi som kjennetegner Norge burde avgiftene i Norge være langt lavere enn i andre land.

Disse medlemmer ser på avgiften på flyging av passasjerer som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter rundt om i Norge. En av begrunnelsene for denne avgiften var at flytrafikken skulle begrenses gjennom at reisene ble kanalisert til jernbane.

Disse medlemmer ser ikke fly som et alternativ eller en konkurrent til jernbanen, i tillegg er det etter disse medlemmers syn, ikke statens oppgave å styre befolkningens reisemåter ved hjelp av avgift.

Avgiften virker i tillegg sterkt konkurransevridende i forhold til turistnæringen. Flere og flere reisebyråer legger nå charterturer med fly til våre naboland, noe som fører til at norsk turistnæringen taper inntekter.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag til merknader og vedtak i denne innstilling under avsnittene 6.11 og 6.19.

6.1.2 Kodifisering av NATO-fritak

Sammendrag

I henhold til internasjonale avtaler Norge har inngått, skal NATO og NATOs hovedkvarter, styrker og utenlandsk personell i noen utstrekning tilstås fritak for særavgifter i forbindelse med kjøp eller innførsel av varer. Hvilke nærmere fritak Norge er forpliktet å tilstå, reguleres av den enkelte avtale. Blant annet skal utenlandske styrker som oppholder seg i Norge avgiftsfritt kunne importere utstyr og rimelige mengder av proviant, materiell og andre varer i henhold til Avtale mellom partene i traktaten for det nordatlantiske område om status for deres styrker (NATO SOFA) av 19. juni 1951. Avgiftsfritaket omfatter i utgangspunktet ikke varer kjøpt i Norge for bruk her. Det følger videre av Avtalen mellom statene i NATO og de øvrige deltakerstater i Partnerskap for Fred-samarbeidet om status for deres styrker (PFP SOFA) av 19. juni 1995, at NATO SOFA skal gjelde tilsvarende mellom Partnerskap for Fred-landene. Andre bestemmelser om fritak for særavgifter følger blant annet av Avtale om status for den nordatlantiske traktats organisasjon, de nasjonale representanter og dens internasjonale stab av 20. september 1951 og Protokoll om status for internasjonale, militære hovedkvarterer opprettet i henhold til traktaten for det nordatlantiske området av 28. august 1952. Fritakene representerer et unntak fra hovedregelen om at det skal betales avgift for de avgiftspliktige varer, og tilstås i praksis i dag.

Finansdepartementet foreslår at rettstilstanden presiseres ved at det i samtlige av Stortingets avgiftsvedtak der dette er relevant, tas inn en bestemmelse om at det skal gis avgiftsfritak for varer som selges til eller innføres av NATO eller noen av de øvrige deltakerstatene i Partnerskap for Fred-samarbeidet i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. En tilsvarende kodifisering er tidligere gjort for enkelte av motorvognvedtakene, og det foreslås derfor ingen endringer for årsavgiften, omregistreringsavgiften eller engangsavgiften med unntak av at ordlyden samordnes. Forslaget er ikke ment som en endring av dagens forvaltningspraksis som bygger på de folkerettslige forpliktelsene Norge har inngått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringa sitt forslag.

6.2 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (kap. 5521)

6.2.1 Merverdiavgift ved privat utbygging av vann- og kloakkanlegg

Sammendrag

I St.meld. nr. 2 (1998-1999) Revidert nasjonalbudsjett 1999 ble det redegjort for ulikheten i avgiftsbelastningen ved privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg. Ved privat utbygging og oppgradering av anlegg er merverdiavgiften en del av anskaffelseskostnadene, fordi det ikke foreligger fradragsrett for denne. Etter ferdigstillelsen overføres slike anlegg normalt til kommunen som heller ikke oppnår fradrag for merverdiavgiften betalt av de private utbyggerne. Dersom kommunen derimot hadde anskaffet vann- og kloakkanlegget selv, ville kommunen hatt fradragsrett fordi kommunen driver avgiftspliktig virksomhet knyttet til omsetning av vann og bortføring av spillvann og overvann (kloakk). Merverdiavgiftsregelverket bidrar derfor til høyere kostnader ved den ene utbyggingsløsningen sammenliknet med den andre. Finansdepartementet varslet at det i statsbudsjettet for 2000 ville bli forslått tiltak som kan bidra til større grad av avgiftsmessig likebehandling i de omhandlede tilfellene. Finanskomiteen støttet dette, jf. Budsjett-innst. S. II (1998-99) om Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Mulige løsninger for å oppnå større grad av likebehandling mellom privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg, kan etter departementets vurdering være enten å etablere en ny tilskuddsordning eller innføre en særordning innenfor merverdiavgiftssystemet. Blant annet på grunn av problemets tilknytning til merverdiavgiftsregelverket vil departementet i dette tilfellet foreslå å etablere en begrenset frivillig registreringsordning innenfor merverdiavgiftssystemet. En slik ordning innebærer at den registrerte på nærmere angitte vilkår får tilbakeført den merverdiavgiften som har påløpt i forbindelse med opparbeidelsen av anlegget.

Det legges til grunn av det bare er i tilfeller der slike anlegg oppføres på dugnadsbasis og lignende i privat regi, hvor grupper av beboere, bygdelag med mer går sammen om å bygge vann- og kloakkanlegg for å få orden på avløpsforhold, at kostnadene til utbygging og oppgradering bør likestilles i forhold til kommunal utbygging. Entreprenørers utbygging av boligområder, hvor vann- og kloakkanlegg er en del av utbyggingen, er ikke ment å skulle omfattes av ordningen. Den nærmere avgrensningen mht. hvilke type anlegg og hvilke tilfeller som skal omfattes av ordningen vil bli fastsatt i samarbeid med miljøvernmyndighetene. Det antas at en slik ordning kan iverksettes fra sommeren 2000.

En forskrift om frivillig registrering av oppføring av ovennevnte anlegg vil ikke kunne hjemles i den generelle fullmaktsbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 28a som gir adgang til å fastsette regler om frivillig registrering. Imidlertid gir merverdiavgiftsloven § 70 departementet adgang til helt eller delvis å frita fra avgiftsplikt dersom det foreligger særlige forhold. Videre gir lovens § 75 departementet adgang til å gi regler som er nødvendige til utfylling og gjennomføring av denne. Departementet legger til grunn at disse bestemmelsene kan benyttes til å etablere en frivillig registreringsordning som skissert i denne spesielle saken. Det gjøres oppmerksom på at en slik ordning med frivillig registrering av private utbyggere vil innebære nye materielle regler. Dersom Stortinget ikke har noen merknader til dette, foreslår departementet at det innføres forskrift med hjemmel i en av, eventuelt begge, bestemmelsene.

En begrenset ordning som beskrevet ovenfor antas ikke å gi noe vesentlig provenytap.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,viser til St.meld. nr. 2 (1998-1999) hvor det redegjøres for at i en del tilfeller der private tomteselskap m.v. bygger ut vann- og kloakkanlegg, blir eiendomsretten til anlegget etter noe tid overført til kommunen mot at kommunen overtar driften av anlegget. For private utbyggere av slike anlegg, vil merverdiavgiften være en kostnad i forbindelse med anskaffelsen selv om kommunen overtar anlegget og driften på et senere tidspunkt. Flertallet vil påpeke at denne forskjellsbehandlingen er uheldig.

Flertallet viser til at Finansdepartementet i St.meld. nr. 2 (1998-1999) ville ta sikte på å foreslå tiltak som kunne bidra til en større grad av avgiftsmessig likebehandling. Komiteen ga sin tilslutning til dette. Flertallet vil peke på at den avgrensning som Finansdepartementet legger til grunn ikke gir noen løsning i de tilfeller der tomteselskaper står for ut­byggingen. Flertallet ber om at det iverksettes de nødvendige tiltak slik at merverdiavgifts-/investeringsbelastningen blir lik for tomteselskapene og kommunen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre sluttar seg til vurderingane i proposisjonen når det gjeld meirverdiavgift ved privat utbygging av vann- og kloakkanlegg og kva for utbyggingar avgiftsfritaket skal gjelde for.

6.2.2 Investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, vedtok finanskomiteens flertall, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999), følgende:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i 2 år."

Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å stimulere til at flest mulig gjennomførbare prosjekter iverksettes for å sikre det økende behovet for fornybar energi, og å sikre at kompetansen innen verkstedindustrien ble opprettholdt.

Vedtaket kan oppfattes slik at det omfatter rene opprustningsprosjekter, prosjekter som vurderes å ikke kreve konsesjon etter vassdragslovgivningen, samt prosjekter som er under konsesjonsbehandling og som med fritak for investeringsavgift kan vurderes å få en framskyndet oppstart og gjennomføring. Tilsvarende gjelder for prosjekter som meldes opp i 2. halvår 1999.

Det er bedt om at det fremmes forslag om midlertidig fritak for investeringsavgift i to år for investeringer i ovennevnte vannkraftprosjekter. Fritak for investeringsavgift vil omfatte investeringer som foretas i perioden f.o.m. 1. januar 2000 t.o.m. 31. desember 2001, dvs. for driftsmidler som anskaffes i denne perioden som en del av en av de ovennevnte prosjektene.

Formålene med et investeringsavgiftsfritak sammenholdt med prosessen for oppgradering av vannkraftverk, avgiftsfritakets tidsbegrensning samt sider ved investeringsavgiftsregelverket, skaper en del usikkerhetsmomenter i forhold til hvordan fritaket skal utformes og gjennomføres.

Investeringsavgift skal svares ved anskaffelsen av driftsmiddelet. For at et driftsmiddel skal være unntatt fra avgiftsplikten, må vedtaket om fritak gjelde på det tidspunktet driftsmiddelet anskaffes. Etter det departementet har fått opplyst går det ofte lang tid fra planleggingen av vannkraftprosjekter påbegynnes til investeringene realiseres (levetid). Planlegging og saksbehandling fram til byggestart kan ta tre til fem år. Deretter kommer selve investeringsperioden, hvor et avgiftsfritak får betydning. Et midlertidig avgiftsfritak i to år kan derfor få liten innvirkning på beslutningene om å sette i gang investeringer. Levetiden er lengst for investeringer som krever konsesjonsbehandling. En tidsbegrenset fritaksordning kan føre til et sterkere press i planlegging og utførelse, og dette kan gå ut over kvaliteten.

Departementet antar at et avgiftsfritak må avgrenses mot vedlikehold. I NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen i Norge mot år 2020, er opprustning av vannkraftverk bl.a. definert som å modernisere og automatisere kraftverkene for å øke den totale virk­ningsgraden, redusere driftsutgiftene og forbedre driftssikkerheten. Ordinære vedlikeholdsinvesteringer antas ikke å inngå i opprusting slik det er definert. Det legges til grunn at vedlikehold som bare innebærer en oppgradering av utstyret og som eventuelt kan føre til en reduksjon i driftskostnadene, uten at det produseres ny kraft, ikke skal omfattes av fritaket. I praksis kan det her likevel vise seg vanskelig å avgjøre hvilke investeringer som vil være omfattet av fritaket.

Rene opprustningsprosjekter gjennomføres uten at det foretas behandling etter vassdragslovgivningen. Ofte vil imidlertid slike prosjekter kreve konsesjon etter energiloven. Stortingsflertallet har lagt til grunn at disse prosjektene vil kunne gi en kraftmengde på om lag 5 TWh årlig. Norges vassdrag og energiverk (NVE) anslår at det realistiske samlede potensialet for produksjonsøkning for rene opprustningsprosjekter utgjør rundt 1 TWh årlig produksjonsevne. Opprustning kombineres oftest med utvidelser for å sikre lønnsomheten. Utvidelser medfører normalt konsesjonsplikt etter vassdragslovgivningen. Det er usikkert hvor stor andel av det samlede potensialet som kan realiseres i løpet av de nærmeste årene.

Når det gjelder prosjekter som vurderes å ikke kreve konsesjon etter vassdragslovgivningen, må utbygger likevel legge saken fram for NVE for en vurdering av de konsesjonsmessige spørsmålene. Selv om det tar noe tid å vurdere om et prosjekt krever konsesjon eller ikke, vil slike saker ha kortere behandlingstid enn prosjekter som er konsesjonspliktige etter vassdragslovgivningen. Alle prosjekter av en viss størrelse må dessuten konsekvensutredes etter bestemmelser i plan- og bygningsloven.

I Innst. S. nr. 236 (1998-1999) la flertallet i finanskomiteen til grunn at prosjekter som er under konsesjonsbehandling, og som med fritak for investeringsavgift kan vurderes å få en framskyndet oppstart og gjennomføring, skal omfattes av fritaket. Det samme gjelder for prosjekter som meldes opp 2. halvår av 1999. Prosjekter som er gitt konsesjon før 2. halvår av 1999, men som ikke er gjennomført, antas i utgangspunktet ikke omfattet selv om anskaffelsene er gjort som ledd i disse prosjektene i perioden investeringsavgiftsfritaket gjelder. Dette medfører at investeringer som foretas i samme periode ikke omfattes eller omfattes av fritaket avhengig bl.a. av om investeringene gjøres som ledd i prosjekter som er gitt konsesjon henholdsvis før eller etter 2. halvår 1999. En slik avgrensning vil gi tilfeldige utslag og departementet antar derfor at prosjekter som er gitt konsesjon før 2. halvår 1999, men som ikke er igangsatt, bør omfattes av fritaket forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt. Departementet vil i tillegg påpeke at en vurdering av om fritaket har medført at et prosjekt har fått en framskyndet oppstart og gjennomføring vil være tilnærmet umulig å gjennomføre i praksis. Det antas således at det ikke er ment å avgrense mot investeringer i den investeringsavgiftsfrie perioden selv om prosjektet verken har fått en framskyndet oppstart eller gjennomføring i forhold til de opprinnelige planene.

Departementet ser at et midlertidig fritak for investeringsavgift som foreslått av Stortinget kan bidra til å framskynde enkelte investeringer i vannkraftsektoren. Videre vil et fritak for vannkraftverk likestille slike investeringer med investeringer i andre fornybare energikilder som allerede har fritak, eksempelvis vindkraft, bioenergianlegg, varmepumper m.v. Departementet mener imidlertid at det er nødvendig med en ytterligere klargjøring av hva som ønskes omfattet av et investeringsavgiftsfritak for vannkraftverk, slik at en kan finne hensiktsmessige og praktikable avgrensninger. Departementet vil, på bakgrunn av Stortingets tilbakemelding, komme tilbake med løsningsforslag.

Et investeringsavgiftsfritak for vannkraftprosjekter medfører en rekke vanskelige avgrensninger som kan kreve energifaglig kompetanse dersom kontrollen skal bli tilfredsstillende. En slik energifaglig bakgrunn må antas å ligge utenfor hva som kan kreves av avgiftsforvaltningen. Et fritak bør derfor utformes på en slik måte at ikke avgiftsforvaltningen må kjenne til de ulike prosjekttypene for å kunne ta stilling til det enkelte driftsmiddels avgiftsmessige status, eller ha energifaglig kompetanse for å kunne avgjøre rekkevidden av fritaket.

Det antas at et slikt fritak, på tross Stortingets vedtak, bør hjemles i de årlige skatte- og avgiftsvedtakene. Investeringsavgiftsloven inneholder regler av mer systemmessig karakter. En plassering av fritaket i loven vil være et brudd med systemet. Konkrete bransjer innen alternativ energi har som nevnt allerede en rekke konkrete fritak som er hjemlet i det årlige skatte- og avgiftsvedtaket. Disse fritakene vedtas av Stortinget hvert år og er dermed gjenstand for de alminnelige vurderinger og prioriteringer som gjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Under hensyn til den usikkerheten som gjelder både for avgrensningen av fritaket og mht. kunnskap om forventede investeringer, anslås det at fritaket medfører 100 mill. kroner i provenynedgang både i 2000 og i 2001 hvis vedlikeholdsinvesteringer inkluderes. Dersom vedlikeholdsinvesteringer ikke medregnes, kan årsvirkningen for 2000 anslås til om lag 10 mill. kroner og årsvirkningen for 2001 til om lag 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999), som lyder:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i 2 år."

Flertallet forutsetter at Stortingets vedtak blir fulgt opp gjennom nødvendige forslag til regelendringer og slik at det gis fritak for nye vannkraftprosjekter i den aktuelle perioden. Flertallet forutsetter at vedlikeholdsinvesteringer også omfattes av vedtaket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det store energipotensiale som ligger i å få til en bedre bruk av de vannkraftverk og de ledningsnett som eksisterer. Som et alternativ til å gi avgiftslettelser for nye vannkraftprosjekter viser dette medlem til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om å bevilge 35 mill. kroner i tilskudd til opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk og ledningsnett med sikte på å øke energieffekten.

6.2.3 Fritak for investeringsavgift på ombruksemballasje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget har fritatt anlegg for gjenvinning og avfallsreduksjon for investeringsavgift. Etter innføringen av Resirk-systemet i mai 1999 har dette ført til en forskjellsbehandling mellom investeringer i gjenvinningsanlegg for engangsemballasje og investeringer i ombruksemballasje samt produksjonsmidler til behandling av slik emballasje. Dette medfører en uheldig konkurransevridning. Disse medlemmer viser til at bestemmelsene om investeringavgift på ulike former for emballasje og driftsmidler som behandler slik emballasje er et godt eksempel på hvor komplisert dagens regelverk er. Disse medlemmer vil peke på at dagens regelverk på dette området er uheldig.

I svar på skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss viser departementet i brev av 24. september 1999 til at slike driftsmidler kan fritas for investeringavgiftsplikt i henhold til det årlige stortingsvedtaket om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. § 2 første ledd bokstav a, og nærmere regulert i forskrift av 19. juni 1979 med senere endringer.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å be Regjeringen endre forskriften slik at også investeringer i anlegg for behandling av ombruksemballasje fritas for investeringsavgift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskriften knyttet til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000 § 2 første ledd bokstav a, slik at investeringer i anlegg for behandling av ombruksemballasje fritas for investeringsavgift."

6.3 Avgift på alkohol (kap. 5526)

Sammendrag

Gjeldende avgifter på alkohol er fastsatt i tre ulike vedtak; avgift på brennevin, vin m.m., avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres og avgift på øl. For å få en samlet fremstilling av avgiftene på alkohol, foreslås det å samle avgiftene i ett vedtak.

Dagens tre avgiftsvedtak har noe ulike fritaksbestemmelser. Fritatte områder som i dag gjelder alle tre avgiftene foreslås videreført uten endringer. Dagens fritak i ølavgiften for øl som kommer i retur og øl som overføres fra et bryggeri foreslås ikke videreført i vedtaket. Dette er oppkrevingsbestemmelser som framgår av de respektive forskrifter.

Departementet foreslår videre en likestilling av avgiften på vin og avgiften på øl over 4,75 volumprosent, ved at all drikk over 4,75 volumprosent avgiftslegges pr. volumprosent og liter. Dette er samme system som i dag benyttes for avgift på all alkoholholdig drikk over 7 volumprosent, med unntak av øl.

For drikk over 7 volumprosent fastsettes det avgiftspliktige alkoholinnholdet i dag med en desimals nøyaktighet. Departementet foreslår at tilsvarende gjøres gjeldende for all alkohol over 4,75 volumprosent. Kontrollteknisk kan det imidlertid være vanskelig å få en helt nøyaktig desimalprøve. Departementet vil derfor i forskrift åpne for et teknisk slingringsmonn på inntil 0,2 volumprosent for alkohol over 4,75 volumprosent.

Produktavgift på brennevin og vin m.m. (post 71)

For 2000 foreslås det at avgiften på sterkvin legges om, slik at sterkvin avgiftslegges som svakvin. Avgiften på sterkvin vil etter forslaget reduseres fra 6,82 kroner til 3,65 kroner pr. volumprosent og liter. Dette antas å gi et inntektstap på 40 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner i 2000. Avgiften på svakvin og brennevin foreslås prisjustert. Avgiften på vin vil etter forslaget øke med 7 øre til 3,65 kroner pr. volumprosent og liter og avgiften på brennevin vil øke med 14 øre til 7,04 kroner pr. volumprosent og liter.

Produktavgift på øl (post 72)

Det foreslås å innføre et felles avgiftssystem for vin og øl med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent der disse produktene avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke. For 2000 foreslås avgiften på øl prisjustert for klasse a til og med d. De nye satsene blir som følger i kroner pr. liter:

Alkoholstyrke	Avgift 2000
a) 0,00-0,70 vol. pst.	1,58
b) 0,70-2,75 vol. pst.	2,51
c) 2,75-3,75 vol. pst.	9,45
d) 3,75-4,75 vol.pst.	16,37

Avgiften for klasse e, f og g foreslås endret til et felles system med svakvin. Forslaget fører til at øl med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent alkohol vil bli avgiftslagt med 3,65 kroner pr. volumprosent og liter. Forslaget vil gi et inntektstap på 15 mill. kroner påløpt og 14 mill. kroner i 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ber Regjeringen vurdere behovet for endringer i avgiftsopplegget for alkohol i forbindelse med fremleggelsen av RNB 2000, med sikte på eventuelle endringer i avgiftsregimet for det kommende budsjettåret. Avgiftsopplegget må ta utgangspunkt i at rusmiddelpolitiske mål videreføres, samtidig som det må begrense ulovlig omsetning og begrense grensehandelen. Prinsippet om at ulike alkoholvarer med samme alkoholstyrke ilegges samme avgift bør også vurderes i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene hvor det er enighet om at Regjeringen skal fremme konkrete tiltak for endring av avgiftssystemet for alkohol for å fremme lovlig omsetning og begrense grensehandel. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets skisse for et slikt opplegg som omfatter en rekke områder for å ivareta viktige mål i rusmiddelpolitikken, og hvor bl.a. følgende tiltak inngår:

• Tilgjengelighet av legale alkoholholdige varer:

• - Utvidet tilgjengelighet gjennom Vinmonopolets utsalgssteder

• - Butikker med ølsalg og serveringssteder pålegges å ha nytt øl med lav alkoholprosent i sitt utsalg

Avgiftspolitikken:

• - Avgiftene på brennevin reduseres med 17,5 pst., slik at avgiftsforskjellen mot Sverige halveres

• - Avgiftene på vin holdes nominelt uendret

• - Øl som inneholder mindre enn 2,5 volumprosent alkohol fritas for avgift

• - For øl (nytt) som inneholder over 2,5 til og med 3,75 volumprosent alkohol settes avgiftene til svensk nivå

• - For øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol prisjusteres avgiftene

• - Øl som inneholder over 4,75 volumprosent alkohol skal omsettes på Vinmonopolet. Avgiftene ­settes etter samme system som gjelder for vin, dvs. med avgiftssats pr. alkoholprosent og liter.

Forebyggende tiltak:

• - Tolletaten styrkes og det etableres økt kontroll ved grenseovergangene

• - Det iverksettes en forebyggende opplysningskampanje mot alkohol og ulovlig produksjon og omsetning av alkohol

• - Det iverksettes en informasjonskampanje for øl med lavt alkoholinnhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg for øvrig til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de norske avgiftene på brennevin, vin, og øl ligger skyhøyt over det nivået som er i våre naboland. Det særnorske avgiftsnivået på disse produktene er viktige grunner til at handelslekkasjen til Sverige og Danmark er så stor.

Smugling av alkohol samt ulovlig hjemmeproduksjon av alkohol har utviklet seg til å bli et stort samfunnsproblem. De store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa utløser et stort fortjeneste potensiale ved smugling av disse produktene. Dette har ført til en oppblomstring av organisert kriminalitet, og dessverre blir norsk ungdom dratt inn i disse kriminelle miljøer med muligheter til store fortjenester.

Dessverre kan hvem som helst lett få tak i smuglet alkohol, eller ulovlig hjemmeprodusert alkohol, også barn ned i 12-13 års alderen kan med enkelhet kjøpe slik alkohol. Dette viser at avgiftsnivået på alkohol i Norge er så høyt at i stedet for å nå målsetningen med den erklærte alkoholpolitikken som er begrenset tilgang, har den etablerte alkoholpolitikken ført til økt tilgang, også til de som etter loven ikke har anledning til å kjøpe alkohol.

Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig reduksjon i de særnorske alkoholavgiftene slik at avgiftsnivået mellom Sverige/Danmark og Norge harmoniseres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOL

§ 1 punkt 1 til 4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 4,77 kroner pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: 2,32 kroner pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol: 2,20 kroner pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

  • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: 0,00 kroner pr. liter.

  • b) over 0,7 og til og med 2,75 volumprosent ­alkohol: 0,00 kroner pr. liter.

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent ­alkohol: 4,55 kroner pr. liter.

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent ­alkohol: 5.95 kroner pr. liter."

Ny § 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

Ny § 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Brukes ved fremstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

• d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Ny § 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

Ny § 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Ny § 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Ny § 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på 3 937 mill. kroner og post 72 med 1 657 mill. kroner, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk. Disse medlemmer vil hevde at prisnivået i realiteten fører til økt forbruk, først og fremst fordi mer og mer av salget blir overført fra salg over disk til salg av hjemmebrent og smuglet alkohol. Disse medlemmer mener en senking av avgiftene på alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer vil føre til en nedgang i smugling og hjemmebrenning fordi det ikke lenger blir så lønnsomt.

Disse medlemmer vil videre peke på at det høye nivået på de norske særavgiftene på alkohol og tobakk berører næringslivet i grenseområdene sterkt. Disse medlemmer mener Regjeringen undervurderer den kraftige prisforskjellen "lokkevarene" har for detaljhandelen. Grensehandelen med Sverige har en fortsatt sterkt stigende økning.

Disse medlemmer ser det som viktig at grensehandelen dempes og foreslår en reduksjon i avgiftene på 20 pst. på brennevin og 10 pst. reduksjon i avgiftene på øl, vin og sterkvin i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOL

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,63 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,29 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,29 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

  • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,42 pr. liter,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,26 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,50 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent ­alkohol: kr 14,73 pr. liter.

Ny § 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

Ny § 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Brukes ved fremstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

• d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Ny § 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

Ny § 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Ny § 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Ny § 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på 4 520 mill. kroner og post 72 på 3 435 mill. kroner, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det finns en grense for hvor annerledes prisnivået på alkohol kan være før grensehandel og smugling får for store dimensjoner. Kraftige avgiftslettelser, kombinert med flere utsalg i Sverige har gjort at denne grensen nå er nådd.

Dette medlem vil peke på at også forskjellen i pris på tobakk har blitt stor mellom Norge og Sverige. I første omgang er det likevel mest forsvarlig å rette hovedtyngden av avgiftslettelser på alkoholvarer. Tobakk er tross alt, i motsetning til alkohol, helseskadelig selv i små mengder.

Dette medlem vil fryse avgiftene på øl, samt redusere avgiftsnivået for svakvin og brennevin til det halve av svensk prisnivå. Dette har en budsjettvirkning for 2000 på 385 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOL

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,91 pr. volumprosent og liter

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; 3,65 pr.volumprosent og liter

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 2,92 pr. volumprosent og liter

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

  • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol; kr 1,55 pr. liter

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol; kr 2,46 pr. liter

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol; 9,26 pr. liter

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol; kr 16,05 pr. liter."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 70 på 4 445 mill. kroner og post 72 på 3 650 mill. kroner, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.4 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559)

Sammendrag

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer var uendret i perioden 1994-1996. I 1997 ble den økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994. I 1999 er grunnavgiften 0,79 kroner pr. enhet. For 2000 foreslås avgiften prisjustert med 2 øre til 0,81 kroner pr. enhet.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71)

Avgiften foreslås å erstatte emballasjeavgift på brennevin og vin m.m., post 73, emballasjeavgift på øl, post 74, emballasjeavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer, post 71 og emballasjeavgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer, post 71.

Dagens avgiftssystem for drikkevareemballasje består av en miljøavgift og en grunnavgift. Miljøavgiften differensieres etter innhold og graderes etter retur­andel, slik at avgiftssatsen reduseres når returandelen øker. Emballasje for kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer har lavere avgiftssats enn emballasje for kullsyreholdige og alkoholholdige drikkevarer. Melkekartonger er fritatt fra avgift. Differensiering etter innhold er begrunnet ut fra at innholdet er av betydning for bruksområde og forsøplingssannsynlighet.

Departementet foreslår å innføre endringer i avgiftssystemet for drikkevareemballasje. Drikkevarene foreslås delt inn i to grupper etter innhold: Produkter som i dag er fritatt fra produktavgiften (drikke som ernæringsmessig hører til daglig kosthold og som primært drikkes hjemme i husholdningene), som melk, juice og råsaft og øvrige drikkevarer. Emballasje for melk, juice og råsaft får fritak fra avgiften, mens emballasje for øvrige drikkevarer ilegges en miljøavgift som differensieres etter materialtype. Miljøavgiften blir gradert etter returandel slik som i dag.

Forslaget innebærer at avgiftssatsene for drikkevareemballasje for 2000 vil bli som i tabellen nedenfor:

Gruppe	Avgiftssats 2000 Kroner pr. enhet
Drikkevarer som er fritatt fra produktavgift på drikkevarer (melk, juice og råsaft)	0,00
Øvrige drikkevarer
Glass	4,00
Plast/metall	2,40
Papp/kartong	1,00

En konsekvens av forslaget er at ulike former for leskedrikker som tidligere fikk lav avgiftssats fordi de er kullsyrefrie, vil bli ilagt høy sats. De fleste av disse produktene inngår imidlertid i godkjente retursystemer og vil få redusert miljøavgiftssats etter returandel. Videre vil kullsyrefrie produkter som juice og råsaft som tidligere ble ilagt lav avgiftssats, bli fritatt. Produkter som tappes på kartong, aluminium og plast vil få lavere sats enn i det gamle systemet, mens produkter som tappes på glass vil få en noe høyere avgiftssats.

Finanskomiteens flertall har bedt Regjeringen å utarbeide et forslag til en bredere ordning omkring pant og gjenbruksemballasje på Vinmonopolets produkter. Informasjon fra Vinmonopolet viser at om lag 70 pst. av pantebelagte vin- og brennevinsflasker fra Arcus kommer i retur til Vinmonopolets butikker. Sterkølflasker blir stort sett returnert i dagligvarebutikker, og Vinmonopolet har derfor svært liten retur av ølflasker.

Vinmonopolet har et forholdsvis begrenset butikknett. Det er derfor enklere for kundene å benytte ­Iglo-systemet som har større utbredelse, enn å levere flasker tilbake til butikkene. For mange kunder vil trolig ikke den økonomiske belønningen ved pant oppveie ulempene ved å frakte tomflasker til nærmeste vinmonopolutsalg. Det er dermed usikkert om en utvidelse av dagens panteordning vil gi noen miljøgevinst. I tillegg må flere praktiske problemer utredes før en utvidelse av Vinmonopolets panteordning eventuelt kan gjennomføres. På bakgrunn av dette foreslås det at Vinmonopolets panteordning ikke blir utvidet til å omfatte engangsflasker.

Returandelen innenfor Vinmonopolets retursystem er lavere enn returandelen for øl og mineralvannsflasker i det ordinære pantesystemet. Både den høyere prisen for Vinmonopolets produkter og færre antall butikker og leveringssteder, taler for at det er behov for høyere pant for disse produktene. Fastsettelsen av pantesatsene skjer i dag i nært samarbeid mellom SFT og bransjen. Samarbeidet fungerer godt, og det anses ikke som ønskelig å endre på disse administrative forholdene. Miljøverndepartementet og SFT vil imidlertid vurdere om det er behov for å øke pantesatsene på Vinmonopolets produkter.

I Revidert nasjonalbudsjett 1999 ble det varslet at Regjeringen ville vurdere å øke den øvre grensen fra 95 pst. til 100 pst. returandel for å få fullt fritak fra miljøavgift. I praksis vil det være svært vanskelig å samle inn 100 pst. av all drikkevareemballasje gjennom pante- og retursystemene fordi det alltid vil være noen flasker og bokser som går i stykker eller beholdes av forbruker. Regjeringen mener derfor at det er mest hensiktsmessig å beholde grensen på 95 pst. for avgiftsfritak.

Sammenslåing av avgiftsvedtak for emballasje

Grunnavgiften på engangsemballasje følger i dag av et eget stortingsvedtak om grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer. Miljøavgift for drikkevareemballasje følger av de ulike stortingsvedtakene om avgift på drikkevarer, dvs. vedtakene om avgift på brennevin og vin m.m., øl og kullsyrefrie/kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer. For å bedre oversikten og gjøre regelverket lettere tilgjengelig, foreslår departementet at reglene om drikkevareemballasje samles i ett avgiftsvedtak. Sammenslåingen er i hovedsak av teknisk karakter. Departementet foreslår at de fritak som i dag er fastsatt for grunnavgiften, gis tilsvarende anvendelse for miljøavgiften.

Engangsemballasje er i gjeldende avgiftsvedtak definert som emballasje som ikke kan gjenbrukes. Departementet foreslår at dette presiseres slik at engangsemballasje defineres som emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. Videre er det i forskrift bestemmelser om at avgiftsplikten ikke omfatter emballasje med rominnhold på mer enn 4 liter. Departementet foreslår at dette overføres til avgiftsvedtaket.

Etter gjeldende regelverk skal miljø- og grunnavgiften på emballasje for brennevin og vin m.v. med alkoholstyrke over 7 volumprosent, unntatt øl, ikke inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Emballasjeavgiftene på andre produkter inngår på vanlig måte i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Departementet foreslår ikke å endre dette nå, men vil vurdere nærmere om det er grunnlag for å videreføre denne regelen som kun gjelder emballasje for brennevin og vin m.m.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de redegjørelser som er gitt i St.prp. 54 (1997-1998) og i St.prp. nr. 1 (1998-1999) og i St.meld. nr. 2 (1998-1999) og til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. II (1998-1999). Komiteen viser videre til at hovedkonklusjonen til Regjeringen var at avgiften bør differensieres både etter innhold og etter art. I Budsjett-innst. S II gikk komiteens flertall inn for at en bør vektlegge returandel som grunnlag for reduksjon av en avgift basert på emballasjens art. Videre dersom en søker å inkludere emballasjens innhold i et nytt system vil dette kunne være unødig millimetersøkende og at Regjeringen må utarbeide forslag til en bredere ordning omkring pant og gjenbruksemballasje på Vinmonopolets produkter.

Komiteen peker på at Regjeringen foreslår å legge om miljøavgifter på emballasje ved å innføre avgifter på to grupper drikkevareemballasje, etter innhold og emballasjetype. Forslaget begrunnes med emballasjens antatte negative synsinntrykk og skadepotensiale i naturen. Komiteen viser til at fra bransjehold er det påpekt at det foreligger svært lite tallmateriale eller undersøkelser som begrunner omleggingen.

Komiteen har merket seg at det er inngått avtaler mellom Miljøverndepartementet og næringslivet som har ført til opprettelse av materialselskaper for emballasjeavfall i 1996. Dette har ført til endrede holdninger til innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall på en positiv måte. Dette arbeidet er finansiert av næringslivet.

Komiteen vil videre peke på at Regjeringen slår fast at innføringen av sluttbehandlingsavgift skal dekke kostnader ved deponering og forbrenning av emballasjeavfall og at den avgift som nå foreslås kun skal dekke kostnadene ved miljømessig forurensing av naturen.

Komiteen har merket seg at ESA har bestemt seg for ikke å gå videre med saken om grunnavgift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til de miljøulemper en manglende innsamling av drikkeemballasje representerer. Flertallet finner det derfor formålstjenlig å plasserere metallemballasje i miljøavgiftsklasse 1a med sats kr 4.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFTER PÅ DRIKKEVAREEMBALLASJE

§ 1 nr. 1 skal lyde:

• 1. Miljøavgift

  • a) Glass og metall kr 4,00

  • b) Plast kr 2,40

  • c) Kartong/papp kr 1,00

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5559 post 73 på 20 mill. kroner, som er 8 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Flertallet registrerer at det foreligger klager på avtalen mellom SFT og Resirk knyttet til reduksjon av emballasjeavgift på boks sett i forhold til reell retur. Flertallet stiller seg skeptisk til et fritak utover reell retur. Flertallet ber derfor om en redegjørelse og departementets vurdering av avtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Flertallet viser til at enkelte bedrifter har meldt om problemer ved overgangen til nytt avgiftssystem for konsentrerte leskedrikker. Flertallet viser videre til at avgiftsvedtaket § 2 ikke gir departementet fullmakt til å gi tidsavgrensede fritak i denne forbindelse. Flertallet mener at departementet bør kunne gi tidsavgrensede fritak for avgift på konsentrerte leskedrikker når overgangsproblemer som nevnt inntrer.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFTER PÅ DRIKKEVAREEMBALLASJE

Ny § 9 skal lyde:

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering."

Fleirtalet ber Regjeringa vurdere ei returordning på alle vinflasker til Vinmonopolet.

Fleirtalet slutter seg for øvrig til forslag til vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er i prinsippet enig i at avgift på drikkevareemballasje skal gjelde for emballasjens art og ikke dens innhold.

Disse medlemmer vil imidlertid peke på at Regjeringen foreslår å legge miljøavgiften på emballasje ved å innføre avgifter på to grupper drikkevareemballasje etter innhold og emballasjetype. En slik omlegging kan dog føre til en del konsekvenser som det ikke er tatt hensyn til. Når en så vet at bransjen ikke har fått anledning til å tilkjennegi sitt syn, er det etter disse medlemmers syn formålstjenlig å avvente en gjennomføring av en ny ordning til bransjen har vært hørt.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot en omlegging av systemet nå, men ber Regjeringen i samarbeid med bransjen selv utarbeide et nytt system for emballasjeavgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener grunnavgiften bør avvikles i forbindelse med omlegging av systemet og ber Regjeringen fremme forslag om dette sammen med fremleggelsen av nytt system emballasjeavgifter. Inntil så skjer opprettholder disse medlemmer grunnavgiften og fremmer følgende forslag:

"GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,81 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2 skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

  • 4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avgrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

6.5 Avgift på tobakksvarer (kap. 5531, post 70)

Sammendrag

Avgiften på tobakksvarer er en kvantumsavgift hvor avgiftssatsene er inndelt i seks grupper; sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir/hylser. De gjeldende satser for tobakksavgiften i 1999 er, omregnet i øre pr. gram eller stk:

Gruppe:	Avgift 1999
Sigarer	79,00 øre/gram
Sigaretter	158,00 øre/stk.1)
Røyketobakk	95,00 øre/gram
Skrå/snus	45,00 øre/gram
Sigarettpapir	2,00 øre/stk.

1) En sigarett veier om lag 1 gram

Alle sigaretter med lengde til og med 90 mm, eksklusive eventuelle filter, avgiftslegges med samme sats. Sigaretter med lengde mellom 90 m.m. og 180 m.m. avgiftslegges som to sigaretter osv.

Som et ledd i utjevningen av avgiftsnivået mellom sigaretter og røyketobakk foreslås avgiften på røyketobakk økt med 15 pst. utover forventet prisvekst. Det foreslås også å øke avgiftene på sigarer, snus og skrå i samme grad som avgiften på røyketobakk, dvs. med 15 pst. reelt.

På bakgrunn av etablering av tollfrihet for tobakksvarer, foreslås det en isolert satsøkning på 0,3 pst. på alle tobakksvarer. Den samlede økningen i avgiftssatsen på røyketobakk, sigarer, sigarettpapir, snus og skrå blir dermed 15,3 pst. reelt, mens avgiften på sigaretter økes med 0,3 pst. reelt.

Som følge av forslaget vil avgiftssatsene for tobakksvarer i 2000 bli som i tabellen nedenfor.

Gruppe:	Avgift 2000
Sigarer	93 øre/gram
Sigaretter	162 øre/stk 1)
Røyketobakk	112 øre/gram
Skrå/snus	53 øre/gram
Sigarettpapir	2,4 øre/stk.

1) En sigarett veier om lag 1 gram

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

Dette er i samsvar med dette flertallets forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på 7 380 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at de skyhøye avgiftene på tobakksvarer, sammen med avgiftsnivået på alkohol er en av hovedårsakene til problemene med smugling, og en stadig mer omseggripende grensehandel med nabolandene. For å utjevne forskjellene i avgiftsnivåene ønsker disse medlemmer å senke avgiftene på tobakk ned til samme avgiftsnivå som i Sverige. Det vises for øvrig til våre generelle merknader i Innst. S. I (1999-2000) og våre merknader og forslag i avsnitt 6.3 i denne innstilling.

Avgiftene vil i Fremskrittspartiets opplegg få følgende prosentvis reduksjon:

Gruppe	Pst. reduksjon
Sigaretter, kr/100 stk	47,0 pst
Røyketobakk, kr/100 gram	46,0 pst
Snus kr/100 gram	78,0 pst
Skrå kr/100 gram	64,0 pst
Sigarettpapir, kr/100 stk	100,0 pst

Fremskrittspartiets forslag til avgiftsnivå vil føre til følgende reduksjoner i prisen på følgende:

20 pk. Sigaretter	18,88 kroner
1 pk. Tobakk	32,06 kroner
1 pk. Snus	25,28 kroner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: 0,34 kroner pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: 0,85 kroner pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: 0,60 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: 0,19 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: 0,12 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: 0,00 kroner pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på 4 742 mill. kroner, som er 2 638 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke Regjeringens forslag om økninger i avgiftene på tobakksvarer. Disse medlemmer ser med sterk uro på hvordan handelslekkasjen til utlandet har utviklet seg. Disse medlemmer konstaterer at sammen med høye matvarepriser er hovedgrunnen til handelslekkasjen det høye avgiftsnivået i Norge.

Disse medlemmer vil derfor foreslå kun å prisjustere avgiftene på tobakksvarer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,81 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: 1,62 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

• c) Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• d) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,97 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Skråtobakk: kr 0,46 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Snus: kr 0,46 pr. gram av pakningens nettovekt.

• g) Sigarettpapir og sigaretthylster: kr 0,020 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning på kap. 5531 post 70 på 7 115 mill. kroner som er 265 mill. kroner lavere enn i Regjeringens forslag, jf. kap. 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har forståelse for målet om å jevne ut avgiftsnivået mellom sigaretter og røyketobakk. Dette medlem mener imidlertid at denne avgiftsforskjellen må tas over flere år, og vil peke på at en slik målsetting også kan nås over tid ved å ikke prisjustere avgiften på sigaretter. Dette medlem vil derfor halvere den avgiftsøkning på tobakk som Regjeringen foreslår til 8,8 pst. nominelt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,86 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,62 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 med mer, men maks 180 m.m. osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,03 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,49 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,49 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,022 pr. stk. av innholdet i pakningen."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på 7 230 mill. kroner, som er 150 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6 Motorvognavgiftene (kap. 5536)

6.6.1 Innledning

Sammendrag

Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter med til dels ulik begrunnelse og målsetning. Avgiftene kan deles i to hovedgrupper; bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter. De bruksavhengige avgiftene består av bensinavgiften og autodieselavgiften, som bl.a. er innført for å stille brukeren overfor de eksterne kostnader. Nivået på disse avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren stilles overfor vegbruks-, ulykkes- og miljøkostnadene. De øvrige motorvognavgiftene er ikke-bruksavhengige. Disse er primært fiskalt begrunnet. Engangsavgiften er også utformet for å motivere til en mer trafikksikker og ­miljøvennlig bilpark.

Avgifter på tyngre kjøretøy

I budsjettet for 2000 legges det fram flere forslag som berører transportnæringen:

• – Vektårsavgiften reduseres til EUs absolutte minstesatser

• – Det innføres en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften

• – Autodieselavgiften heves reellt med 3,7 pst.

• – Det innføres en tilleggsavgift på 25 øre/liter for autodiesel med svovelinnhold over 0,005 pst.

Grønn skattekommisjon pekte på at forskjellige avgiftsnivåer på diesel og bensin ikke hadde grunnlag i ulike miljøkostnader. Et flertall i kommisjonen foreslo å øke autodieselavgiften til nivå med bensinavgiften. I St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter ble det varslet at kommisjonens forslag om å jevne ut drivstoffavgiftene ville bli vurdert. Det vises også til den interdepartementale arbeidsgruppen som vurderte avgiftene på godstransport på veg mer generelt, og som la fram sin rapport i oktober 1997. Arbeidsgruppen pekte på flere forhold som tilsa at dagens avgiftsnivå for godstransport på veg ikke dekker de eksterne kostnader fullt ut. Arbeidsgruppen foreslo bl.a. å redusere progresjonen i vektårsavgiften og isteden innføre en komponent differensiert etter miljøegenskapene ved kjøretøyene.

Etter de omleggingene som er foreslått for 2000, mener Regjeringen at både struktur og nivå for avgiftene for tyngre kjøretøy er bedre egnet til å prise de miljøkostnadene som tungtransporten forårsaker.

Virkninger på tungtransporten av de ulike avgiftsforslagene

Kjøretøy over 12 tonn benytter om lag 40 pst. av det samlede forbruket av avgiftspliktig diesel i Norge. En økning i avgiftene på autodiesel kan gi en samlet kostnadsøkning på nesten 100 mill. kroner for tungtransportnæringen i 2000. Av dette utgjør den generelle økningen i avgiften på autodiesel 50-60 mill. kroner. I 2000 er tilleggsavgiften på autodiesel med svovelinnhold over 0,005 pst. anslått å øke kostnadene for t­ungtransporten med om lag 40 mill. kroner. Det er da forutsatt at om lag halvparten av markedet blir dekket av lavsvovlet autodiesel. Virkningen av denne avgiften vil imidlertid være midlertidig. Det antas at oljebransjen er i stand til å forsyne hele markedet med lavsvovlet diesel i løpet av året.

Stortinget har flere ganger bedt Regjeringen om å legge fram forslag om å harmonisere avgiftssystemet for tyngre kjøretøy med avgiftene i andre land. EØS-avtalen legger bindinger på mulighetene for å redusere vektårsavgiften. Gjennom en særskilt tilpasningstekst har Norge forpliktet seg til å videreføre vår nasjonale vektårsavgift på en slik måte at­­ konkurransen ikke vris. Dette innebærer at Norge er forpliktet til ikke å benytte satser som er lavere enn de minimumssatsene som er fastsatt i EUs rådsdirektiv 99/62/EU for kjøretøy eller vogntog som er omfattet av direktivet. Regjeringen foreslår å redusere vektårsavgiften til EUs absolutte minstesatser.

Den interdepartementale arbeidsgruppen foreslo at en miljødifferensiert årsavgift ble innført for alle dieseldrevne kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. Differensieringen ble foreslått knyttet opp til hvilke utslippskrav kjøretøyene tilfredsstiller. Regjeringen har foreslått at den miljødifferensierte årsavgiften kun skal gjelde dieseldrevne kjøretøy fra 12 tonn som inngår i vektårsavgiften. Arbeids­gruppen foreslo at avgiften skulle differensieres utfra om kjøretøyene tilfredsstilte EURO I, EURO II eller ingen av kravene. EURO I er EUs utslippskrav til kjøretøy registrert etter 1. oktober 1993 og EURO II er til kjøretøy registrert etter 1. oktober 1996. I EU vurderes det nye krav til utslipp fra kjøretøy. Dette kan senere implementeres i avgiftssystemet.

Tabell 10: Virkninger av redusert vektårsavgift og innføring av miljødifferensiert årsavgift på ulike kjøretøy Kroner

Kjøretøy	Reg.år	Vektårs-avgift 2000	Vektårs-avgift 2000	Miljøårs-avgift 2000	Endring i avgifter
Vogntog 50 tonn (LF) 3+3 aksler	1997	11 724	2 755	3 900	-5 069
Vogntog 50 tonn (AF) 3+3 aksler	1992	11 724	4 387	9 600	2 263
Lastebil 18 tonn (LF) 2 aksler	1997	2 936	992	2 100	156
Lastebil 18 tonn (AF) 2 aksler	1992	2 936	2 247	5 400	4 711

Samlet vil en redusert vektårsavgift og en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften gi redusert avgiftsbelastning for nyere biler med luftfjæring og økt avgiftsbelastning for eldre biler med andre fjæringssystemer. Tabell xx viser to eksempler på avgifter i forhold til dagens system og det systemet som foreslås. Kjøretøyene er differensiert etter alder og avhengig av om de har luftfjæring (LF) eller andre fjæringssystemer (AF).

Tabell 10 viser at et relativt tungt vogntog med luftfjæring vil få en vesentlig avgiftslette dersom vogntoget tilfredsstiller EURO I eller nyere krav. For lettere kjøretøy som allerede i 1999 hadde lave avgiftssatser i vektårsavgiften, vil det bli en liten avgiftsøkning dersom kjøretøyet oppfyller EURO II. Som angitt i tabellen vil eldre kjøretøy som ikke har luftfjæring få økt avgiftsbelastning.

Konkurransevridninger

Økt avgift på autodiesel vil ha liten betydning for konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske transportører, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter. Økte drivstoffkostnader vil imidlertid påvirke konkurranseforholdene mellom godstransport på veg og andre transportformer.

Endringene i de faste avgiftene som vektårsavgiften, kan imidlertid påvirke konkurranseforholdene mellom norske og utenlandske transportører. Dette skyldes at vektårsavgiften avhenger av hvilket land kjøretøyet er registrert i. Som nevnt over vil nyere kjøretøy, som i større grad har luftfjæring, oppnå en lettelse i avgiften. Disse kjøretøyene vil få en konkurransefordel sammenlignet med transportører i andre land. Derimot vil eldre kjøretøy med andre fjæringssystemer få økte kostnader. Dette er i stor grad vogntog med betydelig totalvekt som konkurrerer med utenlandske aktører. Nye og store kjøretøy vil få en betydelig reduksjon i vektårsavgiften som på langt nær motsvares av den miljødifferensierte årsavgiften, jf. tabell 3.3 i proposisjonen.

Samlet endret avgiftsbelastning

Endringene i avgifter vil samlet sett bety nesten 150 mill. kroner i økte kostnader for kjøretøy med totalvekt f.o.m. 12 tonn. Tallene er nærmere spesifisert i tabell 3.4 i proposisjonen.

Tabell 11: Endret avgiftsbelastning for tungtransporten

Forslag til avgifter som vedrører tungtransporten	Budsjettvirkning 2000	Virkning for gods­transport med kjøretøy over 12 tonn
Økt autodieselavgift	140	56
Differensiert svovelavgift	100	40
Vektårsavgift	-65	-65
Miljødifferensiert årsavgift	115	115
Endret avgiftsbelastning	290	146

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg Regjeringa si omtale av motorvognavgiftene for tyngre køyretøy.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på eget behov, og ikke på de behov Staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer forstår ikke tankegangen bak at Norge, som en stor oljeprodusent, skal ha en av verdens høyeste drivstoffavgifter.

Bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig fremkomstmiddel for å komme til og fra arbeid. Bilen er i tillegg et fleksibelt transportmiddel som gir mange anledning til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig måte, blant annet familier som har barn som skal på fotballtrening eller å øve i musikkkorpset.

Bilen gir også befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som en ren rekreasjon eller for å drive jakt eller fiske.

Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået- og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene.

Fremskrittspartiet ønsker å forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Vektårsavgiften foreslåes satt ned til EUs minimumskrav. Dette er i og for seg positivt, men ulempen er at det samtidig foreslås en miljødifferensiert årsavgift for kjøretøy med totalvekt over 12 tonn. Dette fører i realiteten til en avgiftsskjerpelse for denne type transportmiddel. Fremskrittspartiet konstaterer at de samlede avgiftene for transportnæringen er langt høyere enn bedrifter i sammenlignbare land. Dette svekker ikke bare transportbedriftenes konkurransesituasjon, men i stor grad også det øvrige næringsliv. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot de forandringer regjeringen foreslår. Dette vil gi en avgiftsreduksjon for næringslivet og forbrukere på 55 mill. avgiftskroner.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere dieselavgift enn sine naboland. Fremskrittspartiet ønsker et lavere avgiftsnivå på diesel for både bedrifter og enkelt personer.

Fremskrittspartiet erkjenner at avstand i Norge er store. Det er også store avstander fra produksjonsstedene i Norge til markedene i Europa, dette påfører norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Høye drivstoffavgifter forsterker disse avstandskostnadene. Fremskrittspartiet erkjenner at jo lengere ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere blir det å minimalisere disse kostnadene. Fremskrittspartiet ønsker at bedrifter skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger best til rette for det, og stiller seg derfor uforstående til at staten, blant annet gjennom dieselavgiften, øker avstandskostnadene slik at det blir vanskeligere å etablere- og drive produksjonsbedrifter i distrikts-Norge. Fremskrittspartiet foreslår derfor at avgiften på diesel senkes med 1,20 kroner pr. liter.

Regjeringen foreslår videre at det skal innføres en tilleggsavgift for diesel på 25 øre pr. liter. Dette skal bare gjelde for diesel med svovelinnhold på over 0,005 pst. Problemet er at denne type diesel ikke finns på markedet i Norge. Fremskrittspartiet går derfor imot at denne ekstraavgiften innføres. Fremskrittspartiet ser selvsagt positivt på at en ordning med miljø diesel innføres, men Regjeringen bør etter disse medlemmers syn fremme forslag der denne dieseltype har lavere avgift enn øvrig diesel. På den måten gis oljeselskapene mulighet til å etablere salgssteder rundt om i landet for den nye dieseltypen uten at dette rammer bedrifter ute i distrikts-Norge.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen hevder at en høy dieselavgift vil ha liten betydning for konkurranse situasjonen mellom norske og utenlandske transportører, dette betviler disse medlemmer.

Samlet vil Fremskrittspartiets forslag gi en reduksjon i dieselavgiftene i forhold til Regjeringens forslag på 1,46 kroner, noe som etter disse medlemmers syn både vil styrke konkurranseevnen for norske transportører, forbedre norske produksjonsbedrifters konkurranseevne men ikke minst vil forslaget komme befolkningen til gode i form av lavere transportkostnader.

Disse medlemmers forslag til avgiftsnivå på diesel forbedrer konkurransevilkårene for bedriftene med 1450 mill. kroner, noe som i stor grad vil harmonisere avgiftsnivået mellom Norge og øvrige nordiske landene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringspartiene dessverre ikke har fulgt opp de løfter som de ga i Veiplanen. Årets budsjettforslag viser at infrastruktur er definitivt ikke et satsingsområde for regjeringen Bondevik.

Disse medlemmer vil peke på at gode kommunikasjoner er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv. De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter effektiv transport. Samtidig innebærer gode kommunikasjoner klare gevinster for det enkelte menneske, ved at familie, venner og arbeidsplass kommer nærmere.

Disse medlemmer vil videre peke på at det ikke bare er infrastrukturen som er viktig for å stimulere sysselsettingen og opprettholde bosettingen. Transportavgiftene er også viktige. Derfor foreslår Høyre reduksjoner i bensinavgiften, dieselavgiften og flyseteavgiften.

Disse medlemmer er enig i at vektårsavgiften skal reduseres til EUs absolutte minstesatser. Men disse medlemmer går mot å innføre en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften. Dette vil føre til en avgiftslettelse og bringe Norge mer på linje med andre land vi naturlig kan sammenligne oss med.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen anfører at økt avgift på diesel vil ha liten betydning for konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske transportører. Dette kan disse medlemmer ikke være enig i. Norske transportører får nå mer konkurranse fra utenlandske transportører enn tidligere, også i Norge.

Disse medlemmer går mot å øke dieselavgiften. Regjeringen foreslår videre å innføre en miljøavgift på 25 øre for diesel med svovelinnhold over 0,005 pst. Disse medlemmer viser til at det vil være problemer med å forsyne hele det norske markedet med diesel med lavere svovelinnhold. Bransjen selv henviser til at depotene ikke har tankkapasitet til å skille mellom blank og farget diesel. Disse medlemmer er positiv til at det innføres lavsvoveldiesel, men forutsetter at slik diesel kan distribueres til hele landet, før det innføres miljøavgift.

6.6.2 Engangsavgift på motorvogner m.m. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536, post 71)

Sammendrag

Avgift på kombinerte biler

Det foreslås en opptrapping av avgiften på kombinerte biler under 3500 kg med 10 prosentpoeng til 45 pst. av avgiften på personbiler i 2000. Dette forslaget antas å redusere de avgiftsmotiverte kjøpene av kombinerte biler betydelig.

Omlegging av engangsavgiften

Stortinget vedtok i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 følgende:

"Stortinget ber Regjeringen fra og med 1. juli 2000 gjennomføre endringer i engangsavgiften på motorvogner slik at avgiften legges om fra å være en innførselsavgift til å være en avgift som betales på registreringstidspunktet."

En omlegging av engangsavgiften til en registreringsavgift vil innebære store systemtekniske endringer. Kjøretøy vil ved en slik ordning kunne endres før registrering - uavhengig av om dette skjer her eller i utlandet. Avgrensningsproblemene mht. hva som skal anses som deler kontra hele kjøretøy vil dermed bortfalle. Forslaget vil i større grad muliggjøre avgiftsfri innførsel av kjøretøy som ikke er ment å skulle registreres her landet.

Omleggingen er en stor endring i avgiftssystemet som reiser en rekke problemstillinger. Etter dagens avgiftssystem svares engangsavgiften ved tollbehandlingen (innførsel). Det er bilimportørene som innbetaler avgiften til statskassen. En omlegging til registreringsavgift medfører at avgiftsberegningen må skje uavhengig av tollbehandling. Dette gjør det nødvendig å utarbeide et nytt regelverk og helt nye rutiner i forhold til oppkreving av avgiften. Oppkreving av engangsavgiften framstår i dag som forholdsvis enkel. Ettersom det er bilimportørene som innbetaler avgiften til statskassen, er det relativt få og store avgiftsinnbetalere. En omlegging kan bety at andre enn bilimportørene blir avgiftspliktige, og at antallet avgiftspliktige øker betraktelig.

Omleggingen av engangsavgiften fra en innførselsavgift til en registreringsavgift kan gi et inntektstap for staten ved at avgift etter omleggingen skal betales på et senere tidspunkt. Det nærmere omfanget av dette inntektsbortfallet samt de øvrige budsjettmessige konsekvenser, vil bli beregnet i forbindelse med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Engangsavgiften inngår i dag i grunnlaget for beregning av merverdiavgiften. Denne ordningen må vurderes dersom engangsavgiften legges om til en registreringsavgift. Videre vil omleggingen ha konsekvenser i forhold til regelverket om midlertidig bruk av utenlands registrert motorvogn i Norge og betinget fortolling. Det vil også være en rekke andre avgiftstekniske spørsmål som må utredes nærmere. Disse forholdene vil bli vurdert nærmere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Ved registrering av kjøretøy som bygges opp her i landet med deler innført fra utlandet, skal det i dag svares oppbyggingsavgift. Dette er også tilfelle når kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet er endret slik at nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen. Oppbyggingsavgiften er en garderingsavgift til engangsavgiften, og skal tilsvare summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygget stand. Regelverket om oppbyggingsavgiften er i dag vedtaksmessig adskilt fra engangsavgiften. Ved en overgang til registreringsavgift vil avgiftsplikten for både oppbyggingsavgift og registreringsavgift oppstå når nye registreringsdokument utferdiges. Departementet vil fram mot Revidert nasjonalbudsjett 2000 vurdere å samle regelverket for engangsavgiften og oppbyggingsavgiften.

En omlegging til registreringsavgift nødvendiggjør også nye dataløsninger. Toll- og avgiftsdirektoratet har igangsatt arbeidet med å legge om avgiften med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2000. Det legges i det videre arbeidet ikke opp til endringer i avgiftsnivået eller i de enkelte avgiftsgruppene.

Spesialkjøretøy til brannvesenet

En rekke av brannvesenets kjøretøy blir klassifisert som motorredskap eller lastebil. Slike kjøretøy er ikke avgiftspliktige. Visse spesialkjøretøy f.eks. rednings- og røykdykkerbiler, omfattes av avgiftsplikten, men er på grunn av sin særegne karakter og sitt spesielle bruksformål innvilget dispensasjon fra avgiftsplikten. Det foreslås at fritaket kodifiseres og at det inntas en uttrykkelig bestemmelse i avgiftsvedtaket om fritak for engangsavgift i slike tilfeller. Nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.

Vrakpantavgiften

For å styrke motivasjonen til innlevering av kjøretøy, ble vrakpanten økt med 500 kroner til 1 500 kroner pr. kjøretøy som leveres til vraking for 1999. For å finansiere økningen i vrakpanten ble vrakpantavgiften økt med 300 kroner til 1 200 kroner pr. kjøretøy.

Det har, bl.a. i Stortingets spørretime, vært reist spørsmål om utvidelse av vrakpantordningen til også å omfatte kjøretøy som f.eks. busser og lastebiler. På denne bakgrunn er det gjort foreløpige vurderinger av behovet og hensiktsmessigheten av en slik utvidelse av vrakpantordningen. Blant de berørte instanser er det delte meninger om dette er hensiktsmessig. Det er bl.a. vist til en del praktiske og prinsipielle sider som bør vurderes før vrakpantordningen eventuelt utvides. Det må på denne bakgrunn utredes nærmere om en utvidet vrakpantordning for tyngre kjøretøy vil være et egnet virkemiddel. Problemstillingen bør også vurderes i lys av EUs planlagte direktiv om utrangerte kjøretøy. Regjeringen vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2001.

For 2000 er det foreslått at vrakpantavgiften økes med 100 kroner. Hensikten er å dekke inn økte driftstilskudd til biloppsamlingsordningen.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg Regjeringens omtale av å legge om engangsavgiften for motorvogner fra en innførselsavgift til en registreringsavgift fra 1. juli 2000, og tar denne orientering til etterretning. Komiteen har videre merket seg Regjeringens omtale av avgiftsfritak for spesialkjøretøy for brannvesenet og slutter seg til forslagene.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget om auka vrakpant for å dekke auka driftstilskot til biloppsamlingsordning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, gjør følgende justeringer i bilavgiftene:

• – Kombinerte biler over 3500 kg og inntil 5000 kg gis samme avgift som slike biler under 3500 kg, dvs. 45 pst. av avgiftsgruppe a

• – Definisjon av minibusser endres slik: "Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i kjøreretningen"

• – For minibusser endres satsen til 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• – Vektkomponenten i engangsavgiften oppjusteres med 3,1 pst. for klassene inntil 1500 kg. Alt over dette settes vektavgiften til 117,05 pr. kg.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

1. A Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a, b og d skal lyde:

Avgiftsgruppe a

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

	kr	25,16	pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
	kr	50,32	pr. kg av de neste 250 kg av vekt­avgiftsgrunnlaget,
	kr	100,64	pr. kg for de neste 100 kg av vekt­avgiftsgrunnlaget,
	kr	117,05	pr. kg av resten (vektavgift),
	dessuten
	kr	7,43	pr. cm3 av de første 600 cm3 av slagvolumet
	kr	19,45	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet
	kr	45,74	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet
	kr	57,15	pr. cm3 av de resten (slagvolum­avgift)
	dessuten
	kr	97,18	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
	kr	354,45	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
	kr	709,12	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
	kr	1200,00	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner:

45 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Ny avgiftsgruppe j skal lyde:

Avgiftsgruppe j

• 1. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 2 skal lyde:

Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-j skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på 7 898 mill. kroner, som er 98 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Flertallet ber departementet utrede tiltak som forhindrer at biler som er registrert første gang etter 1989 utenfor Norges grenser, innføres uten katalytisk avgassrensing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den rapport om alternative systemer for beregning av engangsavgifter på personbiler som Transportøkonomisk institutt har utarbeidet på oppdrag av AMCAR Bilpolitisk utvalg. Denne rapporten inneholder beregninger og analyser som indikerer at den sterke progresjonen i dagens system kan ha uheldige effekter både når det gjelder miljø og kollisjonssikkerhet samt samfunnsøkonomi generelt. Disse medlemmer viser til at det er ulike meninger om nivået på og utformingen av systemet for engangsavgiften. Disse medlemmer vil understreke at det uavhengig av disse meningsforskjellene er viktig at det faglige grunnlaget for avgiftens nivå og utforming utredes og belyses grundig, særlig med sikte på at systemet har en positiv effekt på sikkerhet og miljø i trafikken. Disse medlemmer mener at rapporten fra Transportøkonomisk institutt har bekreftet behovet for en slik utredning.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen om å foreta en utredning og grundig vurdering av det gjeldene og alternative system for beregninger av engangsavgiften på personbiler, bl.a. med utgangspunkt i Rapport nr. 434/1999 fra Transportøkonomisk institutt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at engangs- avgiftssystemet er bygd opp med en meget sterk progresjon, noe som blant annet gjør kraftige utslag for familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Progresjonen i avgiftssystemet fører til at befolkningen i stor grad er henvist til å kjøpe personbil på nederste hylle. Biler som i andre land er vanlige bruksbiler blir, på grunn av påslaget av avgift, i Norge å regne som luksusbiler og vanlige arbeidsfolk har dermed ikke råd til å kjøpe disse bilene. Nivået på avgiftene har ført til at bilparken i Norge i stor grad består av eldre biler.

Dessverre fører dette til at bilene ikke har innebygd den mest moderne motorteknologi, som igjen fører til at bilparken forurenser miljøet mer enn nødvendig.

Disse medlemmer ønsker at vanlige lønnsmottagere i større utstrekning skal settes i stand til å investere i sikre og miljøriktige biler, basert på det behov den enkelte har. Fremskrittspartiet ønsker ikke at barnefamilier skal måtte kjøpe seg ombygde kombinertbiler for få en bil som dekker deres behov. Derfor ønsker partiet å legge til rette for at familiebiler kommer i en prisklasse som setter familien i stand til å kjøpe den bilen de har behov for. I disse medlemmers opplegg er kombinertbilen fjernet, bakgrunne for dette er at disse medlemmer senker avgiften så mye at dagens kombinertbiler vil bli billigere enn med dagens avgift.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bruke 1500 mill. kroner på å dempe progresjonen i engangsavgiftssystemet for motorvogner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

1. A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 avgiftsgruppe a og d skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 22,90 pr. kg vektavgiftsgrunnlaget,

dessuten:

kr 6,97 pr. cm3 av slagvolumet,

dessuten:

kr 91,20 pr. kW av motoreffekten.

Avgiftsgruppe d:

Utgår.

Ny § 2 skal lyde:

Av motorvogn i avgiftsgruppene a – c og g – i skal det i tillegg til avgift under § 1 svares en vrakpant på kr 1 200 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på 6 300 mill. kroner, som er 1 500 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen et viktig transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig fremkomstmiddel for å komme til og fra arbeid. Bilen gir også mange anledning til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig måte ved at den er et fleksibelt transportmiddel for familien.

Disse medlemmer viser til engangsavgiften er bygd opp i et system der tre typer avgifter er slått sammen. Disse avgiftene er bygd opp med en meget sterk progresjon som blant annet straffer familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Disse medlemmer viser til at i forbindelse med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, innføres det en ny avgiftsklasse og økt progresjonen i vektavgiften økes ytterligere. Disse medlemmer vil derfor ta opp Regjeringens opprinnelige forslag.

Disse medlemmer går imidlertid i mot Regjeringens opptrapping av avgiften på kombinerte biler. Disse medlemmer foreslår at avgiften holdes på dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

1. A Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirkning av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

Avgiftsgruppe a:

kr 24,40 pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 48,81 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 97,61 pr. kg av resten (vektavgift).

dessuten:

kr 7,43 pr. cm3av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,45 pr. cm3av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 45,74 pr. cm3av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 57,15 pr. cm3av resten (slagvolumavgift).

dessuten:

kr 97,18 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 354,45 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 709,12 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1 200,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3 500 kg inntil 5 000 kg,

• 3. busser under 6 m med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

• 1. Campingbiler og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3 500 kg og understell med motor for slike motorvogner:

• 2. 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 2 skal lyde:

Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-i skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på 7 710 mill. kroner, som er 90 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6.3 Årsavgift på motorvogner m.v. (kap. 5536, post 72)

Sammendrag

Årsavgiften pålegges en rekke forskjellige typer kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 12 tonn. Avgiften pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy (gjeldende satser for 1999 i parentes):

• 1. Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler under 3 500 kg (1 965 kroner pr. år)

• 2. Campingtilhengere med egenvekt over 350 kilo (1 005 kroner pr. år)

• 3. Motorsykler (1 550 kroner pr. år)

• 4. Lastebiler, trekkbiler og kombinerte biler med tillatt totalvekt mellom 3 500 og 12 000 kg (1 140 kroner pr. år)

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 1999. Dette gir en avgiftssats på 2 005 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1 025 kroner for gruppe 2, 1 580 kroner for gruppe 3 og 1 165 kroner for gruppe 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Regjeringens forslag til satser for årsavgift og slutter seg til disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på årsavgiften som en urettferdig avgift som spesielt rammer de som bruker bilen lite, f.eks. eldre. Disse gruppene betaler en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold til hva de i virkeligheten belaster veinettet. Fremskrittspartiet ønsker å gjøre noe med dette, og foreslår å senke denne avgiften med 205 kroner. Dette vil gi en årsavgift på 1800 kroner pr. år.

Disse medlemmer ønsker et årsavgiftssystemet som i større grad tar hensyn til hvor mange måneder av året kjøretøyet brukes, og ønsker på denne bakgrunn at årsavgift kun skal betales for de kvartaler av året som bilen er registrert.

Disse medlemmer konstaterer at motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet langt mindre enn personbilen. Når en i tillegg vet at motorsykkelen bare brukes deler av året, er nivået på årsavgiften spesielt urettferdig. Fremskrittspartiet ser derfor ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes med nesten samme årsavgift som personbiler, og forslår derfor at årsavgiften for motorsykkeler settes til 750 kroner pr. år, dette er en besparelse for den enkelte på 830 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for 2000 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert."

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

II. Årsavgift

§ 1 skal lyde:

For 2000 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. 1 800 kroner av:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

• 2. 1 005 kroner av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

• 3. 750 kroner av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

• 4. 1 140 kroner av:

• • - lastebiler

  • - trekkbiler

  • - kombinerte biler

  • - med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på 4 113 mill. kroner, som er 487 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økt CO2-avgift på bensin. For å kompensere for økte brukskostnader vil dette medlem gjøre det billigere å eie bil, spesielt overfor de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"AVGIFTER PÅ MOTORVOGNER M.M.

II. Årsavgift

§ 1 nr. 1 skal lyde:

For 2000 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. For

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

  • betales avgift med:

  • kr 1 900 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000 § 1 om arbeidsgiveravgifter,

  • kr 900 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

  • kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1. januar 2000 legges til grunn for avgiftsplikten."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på 3 610 mill. kroner, som er 990 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6.4 Vektårsavgift (kap. 5536, post 73)

Sammendrag

Vektårsavgiften pålegges kjøretøy med tillatt totalvekt f.o.m. 12 tonn. Dersom kjøretøyet med tillatt totalvekt over 9 tonn skal trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 13 tonn, skal det betales en tilleggsavgift beregnet etter totalvekten for den tyngste tilhenger som ønskes benyttet. Avgiften er gradert etter kjøretøyets/tilhengerens totalvekt og antall aksler.

Fra 1. juli 1997 ble satsene i vektårsavgiften redusert slik at satsene for flere kjøretøykategorier nå er på nivå med EUs minimumssatser for kjøretøy uten luftfjæring, dog slik at ingen satser er lavere enn den ordinære årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn. I 1999 er satsen for kjøretøy mellom 12 og 15 tonn 1 155 kroner pr. år. Deretter stiger satsene til maksimalt 6 445 kroner pr. år for de tyngste kjøretøyene, 25 tonn og over. For tilhengere varierer satsene fra 1 699 kroner til 7 378 kroner pr. år.

Det er nå utarbeidet et nytt direktiv for tyngre kjøretøy i EU-rådsdirektiv 1999/62 av 17. juni 1999. For å tilpasse avgiftene for tyngre kjøretøy med avgiftene i EU, er det foreslått å differensiere vektårsavgiften ut fra om kjøretøyet har luftfjæring eller andre fjæringssystemer. I tillegg blir det foretatt en fullstendig tilpasning av satsene etter EUs minstesatser.

En forutsetning for å kunne sette i verk en slik endring er at det sentrale kjøretøyregisteret har opplysninger om kjøretøyets fjæringssystem. Dette systemet vil bli innarbeidet i kjøretøyregisteret hos Vegdirektoratet, men vil ikke være klart før 2. halvår 2000. Det foreslås derfor at omleggingen skjer fra 1. juli 2000. Gjeldende satser vil bli prisjustert fra 1. januar 2000 til den nye satsstrukturen trer i kraft.

Ved omregningene av satsene for vektårsavgiften er det lagt til grunn en valutakurs for euro på 8,20 kroner. Satsene for vektårsavgiften er skissert i tabell 3.5 for dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn og i tabell 3.6 for kombinasjonen av kjøretøy. Avgiften differensieres utfra tillatt totalvekt, antall aksler på kjøretøy og henger, og etter fjæringssystem.

En omlegging av vektårsavgiften til EUs minstesatser vil isolert sett gi et bokført provenytap på om lag 65 mill. kroner i 2000. Omleggingen må ses i ­sammenheng med at det innføres en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften.

Tabell 12. Vektårsavgift for dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn. Kroner

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
Ikke mindre enn 2 aksler
12 000 - 12 999 kg	0	254
13 000 - 13 999 kg	254	705
14 000 - 14 999 kg	705	992
15 000 - 19 999 kg	992	2 247
Ikke mindre enn 3 aksler
12 000 - 14 999 kg	0	0
15 000 - 16 999 kg	254	443
17 000 - 18 999 kg	443	910
19 000 - 20 999 kg	910	1 181
21 000 - 22 999 kg	1 181	1 820
23 000 - 25 999 kg	1 820	2 829
Ikke mindre enn 4 aksler
23 000 - 24 999 kg	1 181	1 197
25 000 - 26 999 kg	1 197	1 870
27 000 - 28 999 kg	1 870	2 968
29 000 - 31 000 kg	2 968	4 403

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 13. Vektårsavgift for kombinasjoner av kjøretøy (vogntog). Kroner

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
Ikke mindre enn 2 + 1 aksler
12 000 - 13 999 kg	0	0
14 000 - 15 999 kg	0	0
16 000 - 17 999 kg	0	115
18 000 - 19 999 kg	115	262
20 000 - 21 999 kg	262	615
22 000 - 22 999 kg	615	795
23 000 - 24 999 kg	795	1 435
25 000 - 27 999 kg	1 435	2 517
28 000 og over	2 517	4 415
Ikke mindre enn 2 + 2 aksler
23 000 - 24 999 kg	246	574
25 000 -25 999 kg	574	943
26 000 - 27 999 kg	943	1 386
28 000 - 28 999 kg	1 386	1 673
29 000 - 30 999 kg	1 673	2 747
31 000 - 32 999 kg	2 747	3 813
33 000 kg og over	3 813	5 789
Ikke mindre enn 2 + 3 aksler
36 t - 38 t	3 034	4 223
38 t - 40 t	4 223	5 740
Over 40 tonn	5 740	7 798
Ikke mindre enn 3 + 2 aksler
36 000 - 37 999 kg	2 681	3 723
38 000 - 39 999 kg	3 723	5 150
40 000 kg og over	5 150	7 618
Ikke mindre enn 3 + 3 aksler
36 000 - 37 000 kg	1 525	1 845
38 000 - 39 999 kg	1 845	2755
40 000 kg og over	2 755	4 387

Kilde: Finansdepartementet.

Miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften

Det foreslås innført en miljødifferensiert årsavgift på dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn som er omfattet av vektårsavgiften. I tillegg til at utslipp avhenger av vekt og antall kjørte kilometer, som det delvis tas hensyn til gjennom drivstoffavgiftene og vektårsavgiften, vil det også avhenge av kjøretøyets alder, eller benyttet teknologi ved produksjon av kjøretøyet. Differensiering av avgiften vil i prinsippet avspeile forskjeller i eksterne kostnader som følge av at kjøretøyene har ulikt utslippsnivå. En differensie­ring utfra kjøretøyets alder vil stimulere til en mer miljøvennlig sammensetning av bilparken.

For å opprette en gjennomførbar miljødifferensie­ring foreslås miljøkomponenten i vektårsavgiften knyttet opp mot registreringsdato.

For å unngå at bruktimporterte kjøretøy blir avgiftslagt i enn lavere klasse en det typegodkjenningen tilsier, knyttes differensieringen av avgiften til førstegangsregistrering i utlandet.

En del kjøretøy vil kunne oppfylle strengere krav til utslipp enn det registreringsdatoen isolert tilsier. For at avgiften skal virke etter sitt formål, vil det bli etablert en unntaksordning der slike kjøretøy gis lavere sats dersom det kan dokumenteres at kjøretøyet oppfyller strengere krav til utslipp.

Den miljødifferensierte årsavgiften foreslås å inngå som en komponent i vektårsavgiften. Departementet finner det mest hensiktsmessig å innta de nærmere bestemmelsene om miljødifferensiering i forskrift.

De foreslåtte satsene er vist i tabell 3.7 i proposisjonen og differensieres utfra vekt og utslippskrav. Den relative forskjellen i satsene avspeiler de relative utslippsforskjellene i kjøretøy med ulik type­godkjenning.

Tabell xx Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn

Vektklasser		Typegodkjenning
	Ikke EURO	EURO I	EURO II
Fra 12 tonn opptil 20 tonn	5 400	3 000	2 100
Over 20 tonn	9 600	5 500	3 900

Kilde: Finansdepartementet.

Den miljødifferensierte årsavgiften foreslås i likhet med tilpasning av vektårsavgiften til EUs minstesatser, innført fra 1. juli 2000. Den samlede budsjettvirkningen for endringene er anslått til 50 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at Regjeringa gjer framlegg om endringar i vektårsavgiftene for tyngre køyretøy. Endringane inneber mellom anna at vektårsavgifta vert sett til EU sine absolutte minstesatsar og at det vert innført ein miljødifferensiert komponent i vektårsavgifta.

Fleirtalet forutsetter i denne sammenheng av definisjonen luftfjæring refereres til drivende aksel, eventuelt boggi.

Fleirtalet sluttar seg med dette til Regjeringa sitt forslag om å innføre ein miljøkomponent i vektårsavgifta, og til Regjeringa sine forslag til avgiftssatsar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.6.1. i denne innstilling.

Disse medlemmer går imot den foreslåtte endringen fordi den totale omleggingen av avgiftssystemet gir en økt avgiftsbelastning for tyngre kjøretøy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

III. Vektårsavgift

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Vekt kg	Med enkeltaksler kr pr. år	Andre kr pr. år
9 001-11 999 .	0	0
12 000-13 000	1 155	1 155
13 001-14 000	1 155	1 155
14 001-15 000	1 155	1 155
15 001-16 000	2 374	1 155
16 001-17 000	2 374	1 155
17 001-18 000	2 936	1 155
18 001-19 000	3 519	1 755
19 001-20 000	4 103	2 348
20 001-21 000	4 690	2 936
21 001-22 000	5 277	3 519
22 001-25 000	5 867	4 103
25 001 og over ..	6 445	4 690

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13 000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr. år
13 001-14 000	1 755
14 001-15 000	2 348
15 001-16 000	2 936
16 001-17 000	3 519
17 001-18 000	4 103
18 001-19 000	4 690
19 001-20 000	5 277
20 001-21 000	5 867
21 001-22 000	6 445
22 001-25 000	7 038
25 001 og over	7 621

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 73 på 235 mill. kroner, som er 55 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 6.6.1 i innstillingen. Disse medlemmer viser videre til at det nå er utarbeidet et nytt direktiv for tyngre kjøretøy i EU-rådsdirektiv 1999/62 av 17. juni 1999. Disse medlemmer er enig i at avgiftene for tyngre kjøretøy skal tilpasses avgiftene i EU og at det foretas en tilpasning til EUs minstesatser.

Disse medlemmer går i imidlertid mot at det i tillegg innføres en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften for dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn som er omfattet av vektårsavgiften. Disse medlemmer ønsker å redusere transportørenes kostnader i forhold til andre land.

6.6.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536, post 75)

Sammendrag

Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere er fritatt for merverdiavgift. Det betales i stedet en særavgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge.

Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:

• 1. Mopeder, motorsykler m.v.

• 2. Personbiler og busser.

• 3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler m.v.

• 4. Biltilhengere, semitrailere m.v.

Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemene frå Fremskrittspartiet, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å prisjustere omregistreringsavgifta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at omregistreringsavgiften på biler er alt for høy og gjenspeiler ikke de faktiske kostnader ved å omregistrere en bil. Disse medlemmene mener at kostnaden ved omregistrering av bil fra en eier til en annen skal være selvfinansierende og ikke en fiskal avgift til statskassen slik som i dag. Som et ledd i å nå dette målet ønsker ikke disse medlemmer å prisjustere omregistreringsavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

	Registreringsår
	1999	1997	1996	1995	1987
	og			til	og
	1998			1988	eldre
	kr	kr	kr	kr	kr
a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1. Mopeder	450	450	450	450	450
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum .	1 285	1 285	1 285	1 285	1 120
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 135	2 135	2 135	2 135	1 120
b. Personbiler. Busser.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 800 kg ..	6 280	4 760	3 590	2 405	1 120
2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	8 580	6 670	4 935	3 420	1 120
3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	12 335	9 585	7 005	4 760	1 120
4. over 1 600 kg .	15 975	12 335	9 025	6 155	1 120
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 1 000 kg ..	5 105	3 925	3 080	1 960	1 120
2. over 1000 kg t.o.m. 2 000 kg .	7 790	6 330	4 710	3 255	1 120
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	12 830	10 260	7 620	5 210	1 120
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	17 655	14 120	10 590	7 115	7 115
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	22 700	18 110	13 615	9 080	9 080
6. over 5 000 kg .	27 405	21 970	16 420	11 045	11 045
d. Biltilhengere, herunder semitrailere og Campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
Egenvekt (typegodkjent):
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	5 105	3 925	3 080	1 960	1 960
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	5 885	4 710	3 590	2 300	2 300
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	8 910	7 175	5 375	3 590	3 590
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	11 885	9 410	7 245	4 710	4 710
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	16 705	13 450	10 090	6 670	6 670
6. over 5 000 kg .	21 580	17 320	12 950	8 630	8 630"

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 75 på 1 438 mill. kroner, som er 27 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6.6 Avgift på bensin (kap. 5536, post 76)

Sammendrag

Avgiften på bensin er en kvantumsavgift som innbetales av innenlandsk tilvirker og importør. Foruten at bensinavgiften er en fiskal avgift, begrunnes den også med vegbrukskostnader og ulykker. I de senere år har avgiften i større grad også blitt vurdert som et miljøpolitisk virkemiddel. Siden 1986 har avgiften hatt ulike satser for blyholdig og blyfri bensin, og fra 1995 ble det innført et nytt trinn i blydifferensieringen for bensin med maksimalt 0,05 gram blyinnhold pr. liter.

For 2000 foreslås avgiftssatsene prisjustert. Økningen og de nye satsene blir da i kroner pr. liter:

Avgiftsgruppe	Økning	Avgift
Blyfri	0,09	4,34
Blyinnhold under 0,05 g/l	0,09	4,59
Blyinnhold over 0,05 g/l	0,11	5,13

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemene frå Fremskrittspartiet og Høyre, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til sats for bensinavgifta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensinavgift. Fremskrittspartiet mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge ikke bare er selvforsynt, men er en stor eksportør av olje, er det etter Fremskrittspartiets syn uforståelig at Stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Fremskrittspartiet ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Fremskrittspartiet har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke kostnadene for drivstoff og derved avstandsulempene, vil det etter disse medlemmers syn i større utstrekning ligges til rette for at de som ønsker det, kan bo i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at bensinavgiften reduseres med 2 kroner pr. liter. Når merverdiavgiften og disse medlemmers forslag til CO2-avgift på bensin medregnes vil dette gi en reduksjon i bensinprisen på 2,50 kroner pr. liter.

Tabell bensinavgifter inklusiv mva
Eksempel blyfri bensin	Regjeringens forslag	FrPs forslag
Avgift blyfri bensin pr. liter	5,34 kroner	2,87 kroner
CO2 avgift pr. liter	1,16 kroner	1,13 kroner
Total avgift pr. liter	6,50 kroner	4,00 kroner

Disse medlemmer ønsker en mest mulig stabil og lav drivstoffpris. Dette kan gjøres ved en systemforandring. Når oljeprisen på verdens markedet går opp, så går drivstoffavgiftene i Norge ned. Det motsatte vil gjelde hvis markedsprisen på olje går ned. Dette vil gi stabile drivstoffpriser for forbrukerne og stabile avgiftsinntekter til Staten. Disse medlemmer vil komme tilbake til Stortinget med et forslag om innføring av en slik ordning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.V.

V. Avgift på bensin

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: 3,13 kroner,

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: 2,59 kroner,

• c) for blyfri bensin: 2,34 kroner."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76 på 6 311 mill. kroner, som er 3 839 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Reduksjon av avgift på bensin som brukes til fremdrift av båter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at diesel som brukes i båtmotorer er avgiftsfri. Dette gjelder både diesel som brukes på stasjonære båtmotorer og påhengsmotor. Avgiftene som kommer fra avgiftsbelagt diesel som brukes på lastebiler og personbiler skal etter disse medlemmers syn være med på å dekke kostnadene ved slitasje og investeringer innen veisektoren, på linje med avgifter på bensin. Selv om avgiften både på diesel og bensin etter disse medlemmers er alt for høy, vil det være fornuftig at det legges en viss avgift på denne type drivstoff for å dekke disse kostnadene.

Bruk av båt påfører som kjent ikke samfunnet disse kostnadene, noe som også er tatt konsekvensen av ved at dieselavgiften er fjernet ved bruk av diesel som drivstoffkilde av båtmotorer, derimot er bruk av bensin som drivstoffkilde på båtmotorer fullt ut avgiftsbelagt. Det er etter disse medlemmers syn ingen logisk forklaring på at det skal være forskjell i nivået på avgiftene mellom bensin og diesel når det gjelder drift av båtmotorer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 legge frem forslag om å senke avgiften på bensin som brukes til fremdrift av båter, til samme nivå som avgiften på diesel som brukes til fremdrift av båter med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2001."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunikasjoner er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv. De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter effektiv transport. Uten dette svekkes næringslivets konkurranseevne og verdiskapningen reduseres.

Samtidig innebærer gode kommunikasjoner klare gevinster for det enkelte menneske, ved at familie, venner og arbeidsplass kommer nærmere og gjennom bedret trafikksikkerhet. Disse medlemmer finner at det er nødvendig å minne om disse sammenhengene i en tid hvor det politiske fokus som oftest er på transportens ulemper.

Disse medlemmer ønsker å redusere transportkostnadene til husholdningene og næringslivet og foreslår på denne bakgrunn å reduseres bensinavgiften med 20 øre pr. liter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M

V. Avgift på bensin

"§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,93,

• b) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,39,

• c) For blyfri bensin: kr 4,14."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76 på 9 803 mill. kroner, som er 347 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536, post 77)

Sammendrag

Autodieselavgiften ble innført 1. oktober 1993 sammen med vektårsavgiften på kjøretøy med tillatt totalvekt på over 12 tonn. Disse avgiftene avløste kilometeravgiften som tidligere ble pålagt alle dieseldrevne biler ved kjøring i Norge. Avgiftssatsen for autodiesel er i 1999 på 3,54 kroner pr. liter. Autodieselavgiften gav en inntekt på 3 763 mill. kroner i 1998.

Et viktig hensyn ved utformingen av drivstoffavgiftene er at de skal dekke de eksterne kostnadene ved vegbruk, ulykker og miljøskader. I prinsippet bør avgiften være lik for alle typer drivstoff, korrigert for ulikheter i miljøegenskaper. I motsatt fall kan en få avgiftstilpasninger som er miljømessig uheldige og som kan svekke statens inntekter. Autodiesel ilegges i dag lavere avgift enn bensin. Differansen, som i 1999 er på 71 øre pr. liter, kan ikke begrunnes ut fra ulikheter i de eksterne kostnadene som bruken medfører. I tillegg er CO2-avgiften på autodiesel bare halvparten av CO2-avgiften på bensin. På bakgrunn av at bruk av diesel bl.a. forårsaker større partikkelutslipp enn bruk av bensin, er dette uheldig for miljøet.

Som et ledd i en utjevning, av avgiften mellom bensin og autodiesel foreslås det å øke satsen på autodiesel med 3,7 pst. reelt fra 1999 til 2000. Dette innebærer at avgiften øker fra kroner 3,54 til 3,74.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg Regjeringens vurdering av nivået på avgiften for autodiesel og nivået for CO2-avgiften, og at forskjellen i avgiftsnivået er uheldig for miljøet. Flertallet sluttar seg til Regjeringens forslag til avgiftssats.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77 på 4 745 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette flertalletviser til at det med nye regler om svovelinnhold i diesel vil bli markedsført diesel med lavere svovelinnhold enn den særskilte "bussdiesel" som det nå gis refusjon for. Dette flertallet foreslår derfor at denne refusjonen bortfaller. Flertallet viser til forslag under avsnitt 6.11 og avsnitt 6.12.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere dieselavgift enn sine naboland. Fremskrittspartiet ønsker et lavere avgiftsnivå på diesel for både bedrifter og enkelt personer.

Fremskrittspartiet erkjenner at Norges avstand til markedene i Europa er store og påfører norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Fremskrittspartiet erkjenner at jo lengere ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere blir det å minimalisere disse kostnadene. Disse medlemmer ønsker at bedrifter skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger best til rette for det, og stiller seg derfor uforstående til at staten, blant annet gjennom dieselavgiften, øker avstandskostnadene slik at det blir vanskeligere å etablere- og drive produksjonsbedrifter i distrikts-Norge. Disse medlemmer foreslår ­derfor at avgiften på diesel senkes med 1,20 kroner. Når en regner med merverdiavgift og disse medlemmers forslag om svovelavgift og CO2 avgift vil dette gi en reduksjon i dieselprisen på 1,72 kroner.

Tabell dieselavgift
Dagens dieselstandard	Regjeringens forslag	FrPs forslag
Dieselavgift pr. liter	4,60 kroner	3,12 kroner
CO2 avgift pr. liter	0,58 kroner	0,56 kroner
Svovelavgift pr. liter	0,31 kroner	0,09 kroner
Totale avgifter pr. liter	5,49 kroner	3,77 kroner

Regjeringen foreslår videre at det skal innføres en tilleggsavgift for diesel på 25 øre pr. liter. Dette skal bare gjelde for diesel med svovelinnhold på over 0,005 pst. Problemet er at denne type diesel ikke finns på markedet i Norge. Disse medlemmer går derfor imot at denne ekstraavgiften innføres. Fremskrittspartiet ser selvsagt positivt på at en ordning med miljø diesel innføres, men da bør en slik dieseltype ha lavere avgift enn øvrige diesel. På en slik måten gis oljeselskapene mulighet til å etablere salgssteder rundt om i landet for den nye dieseltypen.

En innføring av avgiften slik Regjeringen foreslår vil føre til at miljødieselen blir tilgjengelig i sentrale deler av landet der det finns tankkapasitet, mens det i andre deler av landet ikke vil være mulig å kjøpe denne type diesel.

Disse medlemmers forslag til avgiftsnivå på diesel forbedrer konkurransevilkårene for bedriftene med 1450 mill. kroner, noe som i stor grad vil harmonisere avgiftsnivået mellom Norge og øvrige nordiske landene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

VI. Avgift på mineralolje for fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)

II.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77 på 3 395 mill. kroner, som er 1 350 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 6.6.1 og 6.6.6.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens prinsipp om at avgiften bør være lik for alle typer drivstoff, korrigert for ulikheter i miljøegenskaper. Høyre kan være enig i dette, men ser det som meget uheldig at ulikhetene skal utjevnes ved at avgiftene økes i stedet for å reduseres.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å øke dieselavgiften med 20 øre pr. liter og slutter seg heller ikke til Regjeringens forslag om en økning av svovelavgiften på diesel. Disse medlemmer mener Høyres forslag om å redusere bensinavgiften med 20 øre pr. liter kombinerer Regjeringens uttrykte ønske om en utjevning mellom avgiften på autodiesel og bensin med lavere transportkostnader.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag.:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.V.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn/autodieselavgift

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77 på 4 605 mill. kroner, som er 140 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Refusjon av dieselavgift i gruver

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i høringene for komiteen er anført at bruk av merket olje kan medføre miljømessige og/eller helsemessige ulemper. Det er særlig henvist til problemer ved bruk av denne type drivstoff i maskiner som arbeider under forhold med redusert avtrekk, konkretisert i søknad fra Norcems kalksteinsgruver i Brevik.

Flertallet er gjort kjent med at forskriften som angir tillatte merkestoffer ble endret i august dette år ved at det ble innført nye merkestoffer. Det tidligere fargestoffet Solvent Red 462 vil etter dette bli erstattet av Solvent Blue 79/98. Sistnevnte tilsettingsstoff benyttes ved merking av diesel i Sverige. De problemer som det er vist til ovenfor gjaldt det tidligere brukte tilsettingsstoffet Solvent Red.

Flertallet ber om at det raskt avklares om erfaringene fra Sverige kan tilsi at Solvent Blue 79/98 vil kunne gi den type ulemper som det er henvist til ovenfor. Dersom det der er vurdert at slik bruk av farget ­diesel under jord vil kunne medføre ulemper av helsemessig eller miljømessig art, vil flertallet be departementet vurdere fritak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Norcem A/S, Brevik har søkt om fritak for avgift ved bruk av blank diesel under jorden i Norcems kalksteinsgruver i Breivik. I slike anlegg kan en bruke farvet avgiftsfri diesel. Norcem har valgt å bruke blank diesel på grunn av klager fra de ansatte når farvet diesel ble brukt.

Det vises i flere tabeller i en rapport som er utarbeidet for Norcem A/S, Breivik, av bedriftslege Thomas R. Thomassen at de ansatte er mer plaget av kvalme, hodepine etc., etc. når det brukes farvet diesel enn når det brukes blank diesel.

Regjeringen har ved utallige anledninger vist til at en skal bruke "føre-var- prinsippet" når man er usikker på virkningene, men i dette tilfellet er tydeligvis dette et underordnet prinsipp.

Disse medlemmer vil hevde at det er få, om noen, fornuftige grunner til å ikke gi refusjon for dieselavgiften ved bruk av blank diesel i anlegg under bakken. Spesielt urimelig er det når en vet at det er tillatt å bruke avgiftsfri diesel under bakken. Etablering av en slik refusjonsordning vil ikke gi målbare kostnader.

På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen innføre en refusjonsordning for dieselavgift ved bruk av avgiftspliktig diesel i anlegg under bakken.

6.7 Avgift på båtmotorer (kap. 5537, post 71)

Sammendrag

Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978 og pålegges båtmotorer på minst 9 hk. For 1999 er satsen 118,50 kroner pr. hk. Satsen foreslås prisjustert til 121 kroner pr. hk for 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til avgift på båtmotorer § 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte ser på denne avgiften som kun en fiskal avgift. Disse medlemmer konstaterer med bakgrunn i at Norge er en kystnasjon, at mange, både gjennom arbeide og fritid er avhengige av motorbåt. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid, og foreslår derfor at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legger frem for Stortinget et forslag til en plan for å avvikle denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for Avgift på båtmotorer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avgiften ikke skal prisjusteres for 2000.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 2 skal lyde:

Avgiftssatsen er 118,50 kroner pr. hk."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5537 post 71 på 117 mill. kroner, som er 2 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541, post 70)

Sammendrag

Forbruksavgiften på elektrisk kraft blir pålagt elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. I 1999 er avgiften på forbruk av elektrisk kraft 5,94 øre/kWh. Industri, bergverk, arbeidsmarkedets bedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen har fullt fritak fra elektrisitetsavgiften. Det samme har samtlige brukere i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Forbrukstall fra 1997 viser at om lag 40 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk kraft er fritatt avgift. Den avgiftsmessige avgrensingen av de fritaksberettigede gruppene er i forskrift knyttet opp mot Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering.

Regjeringen foreslår å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre pr. kWh fra 1999 til 2000 utover prisjusteringen. Regjeringen foreslår at strukturen for avgiften og avgiftsgrunnlaget opprettholdes. Økning i elektrisitetsavgiften vil kunne dempe veksten i forbruket av elektrisitet. For å oppnå en god fordelingsprofil, er det foreslått at drøyt 3/4 av inntektene fra økningen av el-avgiften blir benyttet til økt person- og minstefradrag.

I tråd med det som ble varslet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om Energipolitikken, vil Regjeringen gå nærmere inn på næringsvirkninger av høyere el-avgift og vurdere dagens fritaksordninger.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å auka avgifta på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh.

Dette er i samsvar med dette flertallets forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på 5 500 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Fleirtalet ber Regjeringa legge fram vurderingar av og forslag til eit toprissystem for strøm. I samband med auken i el-avgifta bør alternativ som kan betre fordelingsverknadene og fremme energiøkonomisering og bruk av nye fornybare energikjelder utgreiast. Ei slik utgreiing bør òg omfatte alternative tiltak i omsetningsleddet.

Komiteen viser til at det i Norge er 8 nasjonale prioriterte tekniske og kulturelle kulturminner.

Komiteen viser i denne sammenheng til at industrielle kulturminner nå får sin økonomi forringet ved at en økt el-avgift, som skal initiere energisparing og utskifting av eldre tekniske anlegg, ikke er aktuelt for et museum som skal basere seg på industri- eller kulturminner.

Komiteen ber derfor departementet vurdere hvordan et el-avgiftsfritak for slike museer kan gjennomføres i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ber videre Regjeringa vurdere korleis dei selskap som er fritatt for forbrukar­avgift på elektrisk kraft til industriproduksjon kan bli pålagt avgift for forbruk til administrasjon og anna verksemd.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde viser til avtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet og er nøgde med at det no vert fleirtal for ei auke i avgifta på elektrisk kraft. Desse medlemene vil vise til merknader i Budsjett-innst. S. II (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999).

Desse medlemene meiner prisen for elektrisk kraft er avgjerande for forbrukarane sitt incitament til å spare straum og å investere i energiøkonomiseringstiltak. Auka avgift er difor det eit svært viktig verkemiddel med omsyn til å fremje eit meir berekraftig forbruk av energi. Desse medlemene viser vidare til avtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet, og ynskjer å få utreia eit to-pris system for straum. Eit slikt system vil isolert sett kunne gje betre fordelingsverknad enn ein flatauke i avgifta. Samstundes er det i all hovudsak marginalprisen, prisen på den siste delen av kraftforbruket som er avgjerande for incitamentet til å spare straum og å investere i energiøkonomisering og nye fornybare energikjelder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registret det faktum at kraftmarkedet har utviklet seg i positiv retning. Etter at den nye energiloven tok til å virke har konkurransen i markedet sakte men sikker begynt å fungere. Kundene i kraftmarkedet har kunne handle elektrisk kraft hvor de måtte ønske. Dette har ført til at leverandørene er blitt tvunget til å konkurrere om kundene.

Dette, sammen med mye nedbør, har ført til meget lave strømpriser til forbruker. Selv om det fremdeles kan gjøres mer for å skape konkurranse mellom leverandørene er disse medlemmer tilfreds med at kunden sparer penger.

Regjeringen er tydeligvis ikke like tilfreds som Fremskrittspartiet over at kunden får billigere elektrisitet og foreslår derfor å øke forbruksavgiften med 2,5 øre pr. kW.

Denne kraftige avgiftsøkningen vil i stor grad ramme de som sitter med eldre hus eller leiligheter som er dårlig isolert. Det vil for dem påløpe store kostnader å etterisolere slike hus. Når en så vet at det ofte er eldre som eier slike hus og leiligheter, vil den økte avgift ikke bidra til annet enn å forverre deres levestandard.

Også barnefamilier vil rammes av den kraftige økningen i forbrukeravgiften. Barnefamilier kan på grunn av antallet medlemmer i husholdningen regne med en kraftig økning i elektrisitets utgiftene. Behov for oppvarming av flere rom, bruk av varmt vann og vask av klær øker selvfølgelig i takt med antall medlemmer i husholdningen. Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen og Arbeiderpartiet har satt seg som mål å straffe barnefamilier.

Disse medlemmer ønsker at kunden skal få beholde fordelen av økt konkurranse og støtter følgelig ikke Regjeringens forslag om å øke avgiften.

Tabell over avgifter elektrisk kraft, inklusiv mva
Forbruk pr. familie	Regjeringens forslag	FrPs forslag	Besparelse med FrP
20 000 kw/t pr. år	2 106 kroner i avgift	1 462 kroner i avgift	644 kroner i avgift
25 000 kw/t pr. år	2 632 kroner i avgift	1 826 kroner i avgift	806 kroner i avgift
30 000 kw/t pr. år	3 159 kroner i avgift	2 192 kroner i avgift	967 kroner i avgift

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på 4 351 mill. kroner, som er 1 149 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens forslag innebærer en økning av el-avgiften på 44 prosent.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en økning av avgiften på elektrisk kraft kun er en ekstra skattlegging av befolkningen. Økt el.avgift rammer i første rekke barnefamilier og andre husholdninger med høyt strømforbruk og bidrar ikke til en bedre fordelingsprofil. Disse medlemmer viser videre til at økningen også rammer store deler av næringslivet.

Disse medlemmer vil peke på at etter at den nye energiloven nå har virket noen tid, fungerer konkurransen i kraftmarkedet. Kundene kan nå handle elektrisk kraft hvor de måtte ønske, dette har ført til at leverandørene er blitt tvunget til å konkurrere om kundene.

Disse medlemmer viser til at det ikke er noe selvstendig mål å redusere energiforbruket. Det er neppe noen negative miljøvirkninger knyttet til forbruk av elektrisk kraft. Disse medlemmer vil derimot vise til at det er en rekke negative miljøvirkninger knyttet til ulike produksjonsformer av elektrisk kraft. Miljømessig er det derfor bedre å rette tiltakene direkte mot forurensingen knyttet til ulike typer energiproduksjon, fremfor å skattlegge forbruket av elektrisk kraft.

Disse medlemmer foreslår at el-avgiftene ikke øker, men prisjusteres fra 1999 til 2000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 6,06 øre pr. kWh."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på 4 405 mill. kroner, som er 1 095 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om at strukturen for avgiften og avgiftsgrunnlaget opprettholdes.

6.9 Grunnavgift på fyringsolje (kap. 5542, post 70)

Sammendrag

For å unngå at økningen i el-avgiften bidrar til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til olje til oppvarming, er det foreslått å innføre en grunnavgift på fyringsolje fra 1. januar 2000. Det foreslås at grunnavgiften settes til samme nivå som økningen i elektrisitetsavgiften, regnet pr. kWh. Dette innebærer at grunnavgiften settes til 19 øre/liter.

Grunnavgiften er avgrenset til å gjelde de oljer som er omfattet av CO2-avgiften på mineralolje og som ikke omfattes av autodieselavgiften (dvs. merket mineralolje). De anvendelsene som før 1. januar 1999 var fritatt for CO2-avgiften blir unntatt fra den nye grunnavgiften (flydrivstoff, mineralolje brukt i anlegg på kontinentalsokkelen og i fiskeflåten og innenriks godstransport). Silde- og fiskemelindustrien, som i dag har redusert CO2-avgift, foreslås fritatt fra avgiften.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til de merkostnader bruk av fyringsolje representerer ved produksjon av papirprodukter basert på returfiber. Flertalletforeslår derfor fritak for grunnavgift på fyringsolje for treforedlingsindustrien.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"GRUNNAVGIFT PÅ FYRINGSOLJE

§ 3 nr. 12 skal lyde:

12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien."

Flertallet slutter seg for øvrig til forslag til en ny grunnavgift på fyringsolje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen foreslår å øke grunnavgiften på fyringsolje. Bakgrunnen for forslaget er at kundene ikke skal gå over fra å bruke elektrisitet til å bruke olje som kilde til oppvarming. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i avsnitt 6.8 i dette dokument, og går på den bakgrunn imot forslaget fra Regjeringen om å innføre grunnavgift på mineralolje.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om å ikke bevilge noe på kap. 5541 post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

6.10 Avgift på smøreolje m.v. (kap. 5542, post 71)

Sammendrag

Avgiften på smøreolje ble innført 1. mai 1988, og omfatter alle motor- og gearoljer, samt industrielle smøreoljer og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. I 1999 er avgiften 1,11 kroner pr. liter.

I 1994 ble det ble innført en ordning med refusjon på spillolje levert til godkjent behandling. Statens for­urensningstilsyn administrerer refusjonsordningen og har utarbeidet retningslinjer for denne. Refusjonen utbetales til innsamlerne av spillolje og blir tilbakeført til dem som leverer inn spillolje gjennom prisene på mottak av spillolje.

Den ikke-refusjonsberettigede spilloljen utgjør om lag halvparten av all innsamlet spillolje. Det er et kontrollteknisk problem å sikre at ikke-refusjonsberettiget spillolje ikke blandes med refusjonsberettiget spillolje. Spillolje som ikke gis refusjon i dag, består stort sett av oljer som benyttes i internasjonal sjøfart og prosess- og transformatoroljer. Avgiftstekniske årsaker gjør at det anses som lite aktuelt å utvide grunnlaget for smøreoljeavgiften til å omfatte slike anvendelsesområder/oljer.

For å sikre en høyere innsamlingsgrad av spillolje, foreslås det å utvide refusjonsordningen. Det foreslås å gi refusjon for all spillolje som samles inn uavhengig av om den stammer fra avgiftspliktig eller avgiftsfri smøreolje, med unntak av spillolje som stammer fra skip i internasjonal sjøfart. For å finansiere denne utvidelsen av refusjonsordningen, foreslås det å øke smøreoljeavgiften med 35 øre pr. liter til 1,46 kroner pr. liter. Refusjonssatsen foreslås redusert med 15 øre pr. liter til 1,65 kroner pr. liter. Reduksjonen i refusjonssatsen tilsvarer den økningen som ble gjennomført for å kompensere for CO2- og SO2-avgiften som ble innført og deretter opphevet. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1999-2000) Miljøverndepartementet.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å utvide omfanget av refusjonsordninga for spillolje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere denne avgiften. Disse medlemmer finner det lite hensiktsmessig å utvide refusjonsordningen som foreslått og går følgelig imot den foreslåtte utvidelsen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

C. Avgift på smøreolje m.v.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,11 pr. liter."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5542 post 71 på 59 mill. kroner, som er 33 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.11 CO2-avgift (kap. 5543, post 70)

Sammendrag

Mineralolje

Mineralolje er raffinert olje som hovedsakelig brukes i stasjonær forbrenning og til transport. De viktigste produktgruppene som faller inn under avgiftsplikten er fyringsparafin, jetparafin, autodiesel, marin gassolje, samt tung og lett fyringsolje. CO2-avgiften regnes pr. liter og er lik for alle produkter. I 1999 er den alminnelige avgiftssatsen 46 øre pr. liter. Det foreslås for 2000 at denne satsen prisjusteres til 47 øre pr. liter olje.

De viktigste fritakene for CO2-avgiften gjelder for bruk i skip i utenriks sjøfart og fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Disse bunkrer avgiftsfritt. I tillegg har fiskefartøy registrert i Merkeregisteret m.v., utenriks luftfart, verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg på museumssektoren fritak for CO2-avgiften. Foruten nevnte fritak betaler sildemel-, fiskemel og treforedlingsindustrien halv CO2-avgift.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Med "anlegg på kontinentalsokkelen" menes her anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, herunder mobile anlegg. Denne reduserte satsen er 26 øre pr. liter mineralolje. Fiskemel- og treforedlingsindustrien har halvparten av den alminnelige satsen, dvs. 23 øre pr. liter.

Siden den reduserte satsen også omfatter mineralolje brukt på kontinentalsokkelen, er det viktig å merke seg skillet mellom dette avgiftsvedtaket og CO2-avgiftsloven for petroleumsvirksomheten. Den reduserte satsen vil hovedsakelig omfatte all bruk av mineralolje til oppvarmings- og transportformål, mens CO2-avgiftsloven for petroleumsvirksomhet omfatter CO2-utslipp i forbindelse med petroleumsproduksjonen som for eksempel fakling.

Mineralolje og bensin til bruk på anlegg på kontinentalsokkelen vil kunne omfattes av begge reguleringene. For å utelukke muligheten for dobbel avgiftsbelastning, gis det fritak for CO2-avgift på bruk av mineralolje der det betales avgift etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Kull og koks

CO2-avgiften regnes pr. kg og er lik for alle produkter. I 1999 er avgiftssatsen 46 øre pr. kg. Det foreslås for 2000 at denne satsen prisjusteres til 47 øre pr. kg kull og koks.

CO2-avgiften på kull og koks omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. Disse aktivitetene bidrar til om lag 90 pst. av de samlede CO2-utslippene fra kull og koks i Norge. Det er videre fritak for kull og koks anvendt til energiformål i produksjonen av sement og leca og for verneverdig fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg på museumssektoren.

Bensin

Siden 1. januar 1991 har det vært en egen CO2-avgift på bensin. Denne avgiften er i 1999 92 øre pr. liter bensin. For 2000 foreslås det å prisjustere denne satsen slik at avgiftssatsen blir 94 øre pr. liter bensin.

Utslipp

Utslippet av CO2 har steget de siste årene. Foreløpige tall for 1998 viser at utslippene er 41,6 mill. tonn CO2. Dette er en økning på over 17 pst. i forhold til utslippene i 1990, som er basisår for Kyotoprotokollen. I følge Kyotoprotokollen skal de samlede norske klimagassutslippene ikke være mer enn 1 pst. høyere i perioden 2008-2012 enn i 1990. Veksten i norske utslipp siden 1990 har stort sett vært på alle områder der fossile brensler benyttes. CO2-utslippene i 1996 var spesielt høye på grunn av en kald vinter og at høye kraftpriser førte til stor overgang fra elektrisitet til olje i husholdninger, industrien og andre næringer. Om lag 64 pst. av CO2-utslippene er omfattet av CO2-avgiften.

Kvotesystem for klimagasser

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter ble Regjeringen bedt om å sette ned et bredt offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. Stortinget ga også retningslinjer om at kvotesystemet minst skulle omfatte metallurgisk industri, gasskraftverk, sement- og lecaproduksjonen, petrokjemi, oljeraffinering og ilandføring- og prosessering for råolje, men at det også skulle utredes hvordan andre sektorer skal kunne omfattes og hvordan dette kan gjøres uten at statens inntekter reduseres. Utvalget, som ledes av Eva Birkeland, skal levere sin innstilling til Miljøverndepartementet innen 31. desember 1999.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg Regjeringa sitt forslag om å prisjustere satsane for CO2-avgift for mineralolje, kull, koks og bensin og sluttar seg til dette.

Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

CO2-avgifter på mineralske produkter

§ 4 første ledd: videreføres ikke."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader avsnitt 1 og sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 247 (1997-1998) Grønne skatter. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

  • a) Mineralolje; 46 øre pr. liter

  • b) Kull og koks m v: 46 øre pr. kg

  • c) Bensin: 92 øre pr. liter

• 2. Redusert sats, jf. § 2

  • a) Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 23 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 24 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på 4 244 mill. kroner, som er 56 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp. Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene i stedet økt med nesten 20 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen fra 1989, må det til kraftigere virkemidler. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften med ytterligere 30 øre pr. liter/kg/Sm2 på de områder som i dag er ilagt CO2- avgift, med unntak for sokkelen. For sokkelen foreslår dette medlem å videreføre 1999-avgiftsnivået.

Dette medlem foreslår også å utvide CO2-avgiftens til utslippsområder som i dag er fritatt. Forslaget er i tråd med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 54 (1997-1998) om grønn skatt. Dette medlem foreslår også den samme kompensasjonsordning for prosessindustrien og kystfisket som Regjeringen foreslo i nevnte proposisjon.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

  • a) Mineralolje: 77 øre pr. liter

  • b) Kull og koks m.v.: 77 øre pr. kg

  • c) Karbonholdig elektrodemasse m.v.: 34 øre pr. kg

  • d) Bensin: 124 øre pr. liter

  • e) Gass: 24 øre pr. Sm2

  • f) Kalkstein: 4,5 øre pr. kg

  • g) Dolomitt: 4,5 øre pr. kg

  • h) CO2-utslipp fra ilandførings-, prosesserings- og raffineringsanlegg: kr 100 pr. tonn CO2.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

  • a) Mineralolje: 56 øre pr. liter

  • b) Kull m.v.: 24 øre pr. kg

  • c) Koks m.v.: 34 øre pr. kg

  • d) Bensin: 54 øre pr. liter

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at avgiften etter nr. 1 bokstav h skal ilegges produkter som forårsaker CO2-utslippet.

§ 2 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

• 1. Mineralolje til bruk i

  • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • c) Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiske­melindustrien.

  • d) Godstransport i innenriks sjøfart.

  • e) Fiske og fangst i nære farvann.

• 2. Kull og koks m.v. til bruk som/til

  • a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

  • b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

• 3. Bensin til bruk i

  • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

  • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

  • f) Selges eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Mineralolje til bruk i

  • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 3 Bensin til bruk for

  • a) Diplomater m.m.

  • b) Teknisk og medisinsk formål.

  • c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt

  • d) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

• 4. Gass til bruk i

  • a) Fremdrift av motorvogn

  • b) Ferger.

§ 4 skal lyde:

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

På vilkår departementet kan fastsette, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen."

Videre fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til at det gis kompensasjon for CO2-avgift på utslipp fra innsatsvarer som brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i prosessindustrien, som produksjonstilskudd.

Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag til utforming av en kompensasjonsordning for kystfisket."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på 6 590 mill. kroner, som er 2 290 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.12 Svovelavgift (kap. 5543, post 71)

Sammendrag

Svovelavgiften omfatter mineralolje, kull og koks, samt utslipp fra raffineringsanlegg. Mineralolje ilegges svovelavgift med full sats. Fra 1. januar 1999 ble det innført svovelavgift med redusert sats for utslipp av svovel fra raffineringsanlegg, kull og koks og på bruk av mineralolje til bruk i luftfarten, anlegg på kontinentalsokkelen, samt supplyskip. I 1999 er satsen 7 øre pr. liter mineralolje pr. 0,25 pst. vektandel svovelinnhold, noe som svarer til om lag 17 kroner pr. kg utslipp SO2. Olje med lavere svovelinnhold enn 0,05 pst. er fritatt for avgiften. Den reduserte satsen er vedtatt til 3 kroner pr. kg SO2, noe som gir en sats på 1,3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynte 0,25 pst. vektandel svovel. Det skal ikke svares avgift for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Det er betydelige variasjoner i svovelinnholdet i de ulike typer og partier kull og koks. Av avgiftstekniske hensyn har departementet derfor foreløpig utformet avgiften som en gradert produktavgift med en avgiftssats fra 2,50 til 18 kroner pr. 100 kg avhengig av type kull eller koks.

Departementet har igangsatt en utredning av muligheten for å gradere avgiften etter det faktiske innhold av svovel. Det vurderes også andre utforminger av avgiften, herunder å fastsette avgiften som en utslippsavgift.

Betalt svovelavgift refunderes i de tilfeller hvor svovelutslippene er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede, avgiftsbelagte produktene skulle tilsi. Refusjon gis i henhold til en tabell hvor rensegraden avgjør refusjonens størrelse. Ved 95-100 pst. rensing refunderes hele avgiften, mens det ikke gis refusjon ved 0-9 pst. rensing.

De fleste produktgruppene hadde tidligere et svovelinnhold på mellom 0,05 og 0,25 pst. og ble avgiftsbelagt med et trinn på svovelavgiften. For en stor del av omsetningen er svovelinnholdet i disse produktgruppene imidlertid blitt redusert til under 0,05 pst. For tunge fyringsoljer med høyere svovelinnhold har svovelavgiften større betydning.

Det foreslås at satsene holdes nominelt uendret i 2000.

Svovelavgift på autodiesel

Autodiesel avgiftslegges i dag med en sats på 7 øre pr. liter dersom dieselen har et svovelinnhold på 0,05 pst. eller mer. I praksis inneholder all autodiesel mindre svovel enn 0,05 pst. vektandel og belastes derfor ikke avgift.

I kravene fra EU vil det maksimalt tillates et svovelinnhold på 0,035 pst. vektandel fra 1. januar 2000 og 0,005 pst. fra 2005. I tillegg til å redusere de nasjonale svovelutslippene, vil et lavere svovelinnhold i autodiesel også gi gevinster i form av redusert utslipp av partikler, særlig fra tyngre kjøretøy. Partikkelutslipp anses i dag å være et betydelig forurensningsproblem i byområder. Lavere svovelinnhold i dieselen vil bl.a. gjøre det mulig å montere utstyr i tyngre kjøretøy som kan redusere utslippet av partikler med opptil 90 pst. Det foreslås derfor at svovelavgiften differensieres slik at den stimulerer til at de forventede 2005-kravene kan oppnås på et tidligere tidspunkt.

Ut fra miljøgevinstene ved en svovelgrense på 0,005 pst. synes det riktig å sette avgiftsdifferensieringen til om lag 25 øre pr. liter. Dette betyr at diesel med maksimalt svovelinnhold på 0,005 pst. ikke belastes avgift, mens diesel som inneholder over 0,005 pst. svovel pålegges en avgift på 25 øre pr. liter. Merket diesel omfattes ikke av avgiftsdifferensiering. Bransjen selv har gitt signal om at en avgiftsdifferensiering i størrelsesorden 20-30 øre pr. liter vil gjøre det lønnsomt for bransjen til å legge om produksjonen til lavsvovlet diesel som tilfredsstiller 2005-kravet. På bakgrunn av langtidskontrakter og nødvendige investeringer vil likevel en omlegging av produksjonen ta noe tid. For 2000 er det på usikkert grunnlag anslått at innføring av den foreslåtte differensieringen i svovelavgiften for autodiesel gir om lag 100 mill. kroner i merinntekter til staten. For 2001 antas lavsvovlet diesel i sin helhet å erstatte dagens dieselkvaliteter, slik at provenyeffekten blir null.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

B. Svovelavgift

§ 4 første ledd videreføres ikke."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 1 og avsnitt 6.6.7 og går på den bakgrunn mot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

B. Svovelavgift

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats:

  • a) Mineralolje: 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Avgiften skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

  • b) SO2- utslipp fra bruk av kull og koks m.v: 3 kroner pr. kg. SO2

  • c) SO2- utslipp fra raffineringsanlegg: 3 kroner pr. kg. SO2.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 71 på 135 mill. kroner, som er 100 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at handel med utslippskvoter er et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel for å begrense utslipp av miljøskadelige gasser. Dette er bakgrunnen for at Stortinget har bedt Regjeringen utrede og legge fram et forslag til et system for kvotehandel med klimautslipp.

Disse medlemmer viser til at Norge er i ferd med å inngå en ny svovelavtale der vi høyst sannsynlig forplikter oss til å redusere utslippene av SO2 fra dagens grense på 34 000 tonn. Ytterligere utslippsreduksjoner vil stille deler av norsk industri overfor betydelige utfordringer. For å oppnå utslippsmålet mener disse medlemmer derfor det er behov for nye og mer fleksible virkemidler enn dagens SO2-avgift. Disse medlemmer viser til at et system for kvotehandel med SO2-utslipp allerede er utredet og utviklet i et samarbeid mellom SFT og NHO. Det vises i den forbindelse til brev av 20. august 1995 fra NHO til Regjeringen og til ECON rapport 331/95. Et kvotesystem kan derfor iverksettes relativt raskt. Et slikt system kan gi også nyttige erfaringer når kvotesystemet for CO2-utslipp skal iverksettes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et nasjonalt kvotesystem for SO2-utslipp tidlig i år 2000."

6.13Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546, post 70)

Sammendrag

Formålet med avgiften er å prissette miljøskadelig utslipp fra sluttbehandling av avfall. Ved at sluttbehandling av avfall blir vesentlig dyrere, stimuleres det til avfallsreduksjon og at avfall i større grad går til materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Avgiften antas å føre til økt kildesortering og gjenvinning, noe som vil redusere avfallsmengder til sluttbehandling. Avgiften antas å føre til reduksjon av metanutslipp fra fyllinger, jf. St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter, og er således et sentralt virkemiddel for å oppnå forpliktelsene i Kyotoprotokollen om begrensninger i klimagassutslippene fram mot år 2008-2012.

Avgiftssatsen på avfall levert til deponering er på 300 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall til forbrenning er utformet med en grunnavgift på 75 kroner pr. tonn og med en tilleggsavgift på 225 kroner pr. tonn. Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad. Restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien er fritatt. Avgiftssatsene foreslås prisjustert til hhv. 306 kroner pr. tonn levert til deponi og 77 kroner pr. tonn i grunnavgift samt 230 kroner pr. tonn i tilleggsavgift for avgift til forbrenningsanlegg.

Avgiften ble iverksatt fra 1. januar 1999. Avgiften har virket for kort tid til at det er mulig å foreta en full evaluering av hvordan den har virket. Avgiften foreslås derfor videreført uten andre endringer enn en prisjustering av avgiftssatsene. Det kan være hensiktsmessig å evaluere avgiften etter en stund, dvs. etter at en har kunnet observere hvordan den har påvirket omfanget, sammensetningen og behandlingen av avfallet.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemene frå Fremskrittspartiet, har merka seg at Regjeringa fremmar forslag om å prisjustere avgiftene for slutthandsaming av avfall, og sluttar seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avsnitt 1 og til Innst. S. nr. 247 (1997-1998) og går imot Regjeringens forslag til å prisjustere avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SLUTTBEHANDLING AV AVFALL

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr.11 betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

• 1. opplagsplasser for avfall (fyllplasser); kr 300 pr. tonn

• 2. anlegg for forbrenning av avfall;

  • a) grunnavgift 75 kroner pr. tonn

  • b) tilleggsavgift 225 kroner pr. tonn

På vilkår fastsatt av departementet fritas, refunderes eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5546 post 70 på 514 mill. kroner, som er 9 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.14 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. (kap. 5555, post 70)

Sammendrag

Sjokolade- og sukkervarer avgiftslegges med en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter i likhet med andre særavgifter, både importerte og innenlandsproduserte varer. For 1999 er satsen 13,89 kroner pr. kg. For 2000 foreslås satsen prisjustert til 14,17 kroner pr. kg. Endringen foreslås på vanlig måte å tre i kraft fra 1. april.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, slik at avgift skal unngås.Det er ingen andre grunner enn fiskale grunner til å beholde avgiften. Avgiften utgjør pr. i dag ca. 20 pst. av forbrukerens pris. Disse medlemmer kan samtidig konstatere at avgiften for sjokolade og sukker er fjernet i Sverige og at dette forsterker grensehandelproblematikken.

Disse medlemmer viser til den konkurransevridningen avgiften medfører mellom beslektede produkter som dels rammes av og dels er fritatt for denne særavgiften. Disse medlemmer har merket seg at det har som konsekvens at enkelte produkter som produseres i utlandet og som er i direkte konkurranse med norskproduserte avgiftsbelagte produkter slipper avgiften. Disse medlemmer mener at denne konkurransevridningen har negative og neppe tilsiktede konsekvenser for industribedrifter rundt om i Norge. Disse problemene forsterker behovet for å vurdere hensiktsmessigheten av også denne særavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett for år 2000."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avgiften bør utfases. Som et ledd i dette prisjusteres ikke avgiften.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

II.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v., utgår."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5555 post 70 på 864 mill. kroner, som er 11 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at denne avgiften bør utfases og som et ledd i dette reduseres avgiften med 5 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

II.

Fra 1. april 2000 skal avgiftssatsen i § 1 være kr 13,46 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser ingen grunn til å opprettholde denne avgiften og vil derfor fremme følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

Avgiften på sjokolade og sukkervarer blir avviklet fra 1. januar 2000."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5555 post 70 på 75 mill. kroner, som er 800 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.15 Produktavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556, post 70)

Sammendrag

Kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer, samt drikkevarer med alkoholinnhold til og med 0,7 volumprosent, avgiftslegges i 1999 med en avgiftssats på 1,55 kroner pr. liter. For 2000 foreslås det at produktavgiften prisjusteres, dvs. at satsen øker med 3 øre til 1,58 kroner pr. liter.

For å hindre at avgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer medfører en vridning i forbruket fra ervervsmessig framstilt mineralvann til dispensertilvirkning og hjemmeproduksjon, legges det også avgift på innsatsfaktorene i de to sistnevnte framstillingsmåter gjennom henholdsvis avgift på sirup for dispensertilvirkning og avgift på kullsyre for hjemmeproduksjon. Denne garderingsavgiften har liten betydning for statlige inntekter fra avgiften. Satsene for avgiften reguleres i takt med den ordinære mineralvannavgiften. Avgiftspliktig er sirup som benyttes til ervervsmessig framstilling av mineralvann i dispensere, fontener o.l. Avgiften på kullsyre omfatter hjemme-produksjon av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg. Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til omtalen og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne avgiften også er en del av grensehandelsproblematikken fordi det ikke er kullsyreavgift i Sverige. Det er heller ingen emballasjeavgift på boks i Sverige, dette fører til at brus innføres til Norge i store mengder.

Det er ikke bare privatpersoner som kjøper brus til eget forbruk, også norske butikker kjøper inn brus i Sverige for videresalg i Norge. Dette fører selvfølgelig til nedleggelse av norske arbeidsplasser. Fremskrittspartiet ønsker ikke utvikling basert på at avgiftsnivået i Norge skal være så høyt at arbeidsplasser i Norge legges ned, og foreslår derfor at kullsyreavgiften avvikles over fem år med en reduksjon på 186 mill. kroner i 2000-budsjettet, noe som tilsvarer en reduksjon på 20 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

A. Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,26 pr. liter,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 7,59 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 50,40 pr. kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• • a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

  • b) Fra tilvirkers eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

    • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

  • c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5556 post 70 på 714 mill. kroner, som er 186 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 1 og vil påpeke at mineralvann er blant de viktige lokkevarer som medfører en stadig stigende grensehandel. Utsalgsprisen i Sverige på mineralvann er 50 pst. av norsk pris, da slike produkter i Sverige verken er pålagt kullsyreavgift eller emballasjeavgift. Disse medlemmer viser videre til at produktavgiften i løpet av de siste 5 årene har økt med nesten 50 pst. som et første skritt mot full avvikling av avgiften foreslår disse medlemmer en reduksjon på 10 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 endres til:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,42 pr. liter,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 8,54 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 56,70 pr. kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5556 post 70 på 804 mill. kroner, som er 96 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Disse medlemmer er videre av den oppfatning av at avgiften bør avvikles og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett år 2000 legge frem en avviklingsplan for produkt­avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer.

"6.16 Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5558, post 70)

Sammendrag

Avgiften omfatter saftdrikker, limonade, squash, leskedrikk, konsentrert leskedrikk, alkoholfri vin o.l. Melk og juice er fritatt. I 1999 er avgiftssatsen, i likhet med satsene for kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer på 1,55 kroner pr. liter. Som produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer foreslås det for 2000 å prisjustere avgiften med 3 øre til 1,58 kroner pr. liter, jf. kap. 5556 Produktavgift (post 70).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1. og avsnitt 6.15 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 4 skal lyde:

Unntatt fra avgiftplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smakstoffer, saft av frukt og bør samt konsentrat av disse.

§ 5 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 10 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5558 post 70 på 25 mill. kroner, som er 1 mill. kroner mindre enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under avsnitt 1 og punkt 6.15 og foreslår at avgiften reduseres med 10 pst.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,42 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 4 skal lyde:

Unntatt fra avgiftplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smakstoffer, saft av frukt og bør samt konsentrat av disse.

§ 5 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 10 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5558 post 70 på 22 mill. kroner, som er 4 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Disse medlemmer er videre av den oppfatning av at avgiften bør avvikles og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 legge frem en avviklingsplan for produktavgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer."

6.17 Avgift på sukker m.v. (kap. 5557, post 70)

Sammendrag

Avgift på sukker ble innført i 1981, og er i hovedsak lagt på sukker til forbrukere. Sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer er på nærmere vilkår fritatt for avgift. Sukkeravgiften ble prisjustert fra 1998 til 1999 til 5,38 kroner pr. kg. Avgiftssatsen foreslås prisjustert fra 1999 til 2000 til 5,49 kroner pr. kg.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og ønsker ikke å prisjustere sukkeravgiften m.v.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SUKKER M.M.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,38 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5557 post 70 på 260 mill. kroner, som er 4 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.18 Dokumentavgift (kap. 5565, post 70)

Sammendrag

Det foreslås ikke endringer i gjeldende avgiftssatser for 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen ikke har noen andre løsninger på problemene med de stadig økende boligprisene enn å forlange mer i avgift fra unge etablerere. Fremskrittspartiet tar avstand fra en slik tankegang.

Dokumentavgiften er en ekstra avgift/skatt som pålegges personer som kjøper fast eiendom, det vil i realiteten si familier eller enkeltpersoner som kjøper seg leilighet eller bolig. Disse belastes en avgift til statskassen på 2.5 pst. av kjøpesummen. Når boligprisene ligger på 1 mill. kroner og over dette blir det fort høye beløp, 25-30.000 kroner er ikke uvanlig.

Når en vet at de fleste boligkjøpere er etablerere sier det seg selv at denne avgiften rammer hardt og urettferdig. Svært få av de som etablerer seg har egne penger til å kjøpe seg bolig, og må følgelig låne de pengene de trenger for å betale boligen. Det vil si at de må ta opp rentebærende lån for å betale avgifter til staten. Når en i tillegg vet at det er de som har dårligst råd som må toppfinansiere boligen med de lån som har høyest rente, er det spesielt uforståelig, særlig når en vet at alle partiene på Stortinget ser på de høye boligprisene som et problem.

Disse medlemmer ønsker ikke at boligsøkende skal låne penger for å betale avgifter til staten og foreslår derfor å fjerne denne urettferdige avgiften.

Pris for bolig	Regjeringens forslag	FrPs forslag	Besparelser med FrP
Kr 1 000 000	Kr 25 000	Kr 0	Kr 25 000
Kr 1 500 000	Kr 37 500	Kr 0	Kr 37 500

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"DOKUMENTAVGIFT

Dokumentavgift utgår."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om å ikke bevilge midler under kap. 5565 post 70.

6.19 Avgift på flyging av passasjerer (kap. 5580, post 72)

Sammendrag

I et særskilt vedtak av 6. mai 1999 som ledd i behandlingen av St.prp. nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter på luftfarten m.v. endringer i statsbudsjettet for 1999, jf. Innst. S. nr. 163 (1998-1999) vedtok Stortinget å endre avgiften på flyging fra en seteavgift til en passasjeravgift, med virkning fra 1. juni 1999. Avgiften er dermed i hovedtrekk den samme som gjaldt før 1. april 1998, da seteavgiften ble innført. Avgiften gjelder for flyging til utlandet, unntatt flyging fra flyplass i Nord-Troms og Finnmark. Videre omfatter avgiften flyging mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim (begge veier). Transitt- og transferpassasjerer er fritatt for avgift. For nærmere enkeltheter vises til forslag til vedtak.

Fra 1. juni 1999 er satsene 114 kroner på de avgiftsbelagte strekningene innenlands og 228 kroner til utlandet. Det foreslås at satsene prisjusteres for 2000, og at justeringen i samsvar med praksis fra tidligere år iverksettes fra 1. april 2000. Avgiftssatsene fra 1. april 2000 foreslås satt til 116 kroner for flyging innenlands og 232 kroner for flyging utenlands.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg Regjeringa si omtale av passasjeravgifta og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om prisjustering av avgiftssatsane.

Dette er i samsvar med dette flertallets forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på 1 180 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgifter er blitt en stadig større del av det passasjerene betaler for en flybillett, i dag betaler den reisende ca.35 pst. av billettprisen i avgifter, dette er langt høyere enn i sammenlignbare land. Med de lange avstander og den topografi som kjennetegner Norge burde avgiftene i Norge være langt lavere enn i andre land.

Disse medlemmer ser på avgiften på flyging av passasjerer som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter rundt om i Norge. En av begrunnelsene for denne avgiften var at flytrafikken skulle begrenses gjennom at reisene ble kanalisert til jernbane.

Disse medlemmer ser ikke fly som et alternativ eller en konkurrent til jernbanen, i tillegg er det etter Fremskrittspartiets syn, ikke statens oppgave å styre befolkningens reiseruter ved hjelp av avgift.

Avgiften virker i tillegg sterkt konkurransevridende i forhold til turistnæringen. Flere og flere reisebyråer legger nå charterturene til våre naboland, noe som fører til at turistnæringen taper inntekter. Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ FLYGING AV PASSASJERER

I og II utgår."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om ikke å bevilge midler under kap. 5580 post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avgifter vedrørende reiser med fly har vært sterkt økende de siste årene. Disse medlemmer viser videre til at da denne avgiften ble innført var det for å oppnå en miljøgevinst ved at flere skulle bruke toget.

Dette har ikke skjedd. Høyre er primært mot denne avgiften siden den fremstår som en ren fiskal avgift.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 163 (1998-1999) der Stortinget vedtok å endre avgiften fra en seteavgift til en passasjeravgift. Omleggingen skulle være provenynøytral. Disse medlemmer er uenige i at passasjeravgiften nå økes og foreslår at avgiften reduseres slik at inntektene fra avgiften holdes på 1999-nivå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFT PÅ FLYGING AV PASSASJERER

II.

§ 2 skal fra 1. april 2000 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 220 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 110 pr. passasjer."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på 1 120 mill. kroner, som er 60 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at disse medlemmer var imot omleggingen fra seteavgift til passasjeravgift. Passasjeravgift er en ren fiskal avgift som ikke gir incitament for flyselskapene til å redusere antall tomme seter. Seteavgift er i så måte en grønnavgift flyselskapene kan påvirke ved å legge større vekt på at flyene i størst mulig grad skal fylles opp for å redusere utslipp av klimagasser pr. passasjer. Disse medlemmer har merket seg Regjeringas omtale av passasjeravgiften og slutter seg til prisjusteringen.

Disse medlemmer vil på nytt understreke at det er viktig å få etablert internasjonale avtaler for utslipp fra fly.

6.20 Avgift på kassetter (kap. 5581, post 70)

Sammendrag

Avgiften på lyd- og bildekassetter ble innført i 1982. Særavgiften er fiskal og har siden flere år tilbake ikke hatt noen tilknytning til kassettavgiftsfondet. I 1999 ilegges uinnspilte lydkassetter en avgift på 4,00 kroner pr. stk, og uinnspilte videokassetter en avgift på 20,17 kroner pr. stk.

Den teknologiske utviklingen innebærer at det stadig utvikles flere produkter med samme anvendelsesområde, dvs. opptak av lyd eller bilder. Dette gjelder bl.a. CD-rom, disketter og såkalte DVD-plater/-disketter. Utviklingen innebærer at avgiften skaper uønsket konkurransevridning mellom de ulike produktene og tilfeldige og vanskelige avgrensningsspørsmål mellom avgiftspliktige og avgiftsfrie produkter. I tillegg er kassettene utsatt for grensehandel og ulovlig innførsel.

Regjeringen foreslår at avgiften oppheves med virkning fra 1. september 2000. Et vedtak om å oppheve en avgift fra et gitt tidspunkt må antas å føre til ulike tilpasninger og markedsforskyvninger. Avgiften utgjør imidlertid en forholdsvis beskjeden del av prisen på produktet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enige i forslaget om å fjerne avgiften. Flertallet vil foreslå at datoen for fjerning av avgiften forskyves fra 1. september til 1. desember.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ KASSETTER

Avgift på kassetter avvikles fra og med 1. desember 2000."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på 43 mill. kroner, som er 11 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til en avvikling av avgiften. Siden avgiften skal avvikles, finner disse medlemmer det lite logisk å øke avgiften på dette tidspunktet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFTER PÅ KASSETTER

§ 1 bokstav a og b skal lyde:

• a) for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på 31 mill. kroner, som er 1 mill. minre enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag om å avvikle avgiftene på kassetter, radio og TV. Dette er avgifter Høyre tidligere har gått inn for å fjerne. Disse medlemmer viser til at det er ikke mulig å gi noen saklig begrunnelse for disse avgiftene, ikke minst fordi det ofte er avgiftsfrihet på lignende produkter. Disse medlemmer foreslår imidlertid å fjerne avgiftene fra 1. januar i stedet for 1. september som Regjeringen foreslår. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette vil motvirke eventuell salgsstans i påvente av fjerningen, som det antas vil oppstå som følge av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFT PÅ KASSETTER

Avgift på kassetter avvikles fra og med. 1. januar 2000."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på 5 mill. kroner, som er 27 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.21 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell (kap. 5581, post 72)

Sammendrag

I 1999 er radio- og fjernsynsmateriell m.v. som kan motta eller gjengi kringkastede signaler ilagt en verdiavgift på 10,35 pst. I praksis blir imidlertid avgiften krevd inn gjennom forskriftsfestede stykksatser for de enkelte produktgruppene tilsvarende 10,35 pst. av gjennomsnittsprisene innen hver produktgruppe. Stykkavgiftssatsene blir beregnet i samråd med bransjen.

Avgiften på radio- og fjernsynsmateriell omfatter i utgangspunktet alt materiell som kan brukes til gjengivelse av lyd eller bilde. I tråd med Stortingets vedtak er imidlertid multimediautstyr tilknyttet datamaskiner unntatt avgiftsplikten fra 1. januar 1997.

Avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske utviklingen og avgiftsfritaket for multimediautstyr innebærer at det oppstår store administrative problemer både i forhold til kontroll med korrekt innbetalt avgift og forutsigbarheten for importørene og produsentene som skal betale inn avgiften. Videre innebærer avgiftens utforming en konkurransevridning mellom såkalte "brunevarer" og "multimediautstyr".

Disse problemene vil i stadig økende grad forsterkes gjennom den teknologiske utviklingen som i enda større grad utvisker skillene mellom hva som er avgiftspliktig og ikke.

Det foreslås at avgiften på radio- og fjernsynsmateriell fjernes fra 1. september 2000. En såpass sen iverksettelse kan imidlertid være en økonomisk ulempe for bransjen ved at husholdningenes kjøp av radio- og fjernsynsmateriell kan bli forskjøvet ut i året. Det er imidlertid sannsynlig at bransjen vil tilpasse seg slik at forskyvningene i kjøpet delvis blir motvirket.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enige i forslaget om å fjerne avgiften. Flertallet vil foreslå at dato for fjerning av avgiften forskyves fra 1. september til 1. desember.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ RADIO OG FJERNSYNSMATERIELL M.V.

Avgift på radio og fjernsynsmateriell m.v. avvikles fra og med 1. desember 2000."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5581 post 72 på 287 mill. kroner, som er 79 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt 6.20 og fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. avvikles fra og med 1. januar 2000."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 72 på 26 mill. kroner, som er 182 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.22 Avgifter på frekvenser (kap. 5583, post 70)

Sammendrag

For 1999 gav Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av mobiltelefonsystemet, samt forestå salg av 5-sifrede telefonnummer. I samsvar med dette oppkreves i dag en årlig frekvensavgift med kroner 1 mill. pr. MHz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet. Regjeringen foreslår å videreføre denne avgiften i 2000. Det er tildelt tre konsesjoner for DCS 1800 - til Telenor, NetCom GSM og Telia. Sammenslutningen mellom Telenor og Telia medfører at Telias konsesjon faller tilbake til staten fra det tidspunktet sammenslutningen er endelig godkjent. Den ledige konsesjonen vil bli lyst ut på ny. Frekvensavgiften er knyttet til konsesjonshavers disponering av begrensede frekvensressurser.

Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien vil ha som formål å sikre en effektiv forvaltning og bruk av nummerressursene. Det anslåtte provenyet for 2000 er 5 mill. kroner for salg av 5-siffrede telefonnummer og 32 mill. kroner fra frekvensavgiften.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen , alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg Regjeringa si omtale av avgifter på frekvensar til drift av mobiltelefonsystem og slutter seg til Regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og fremmer følgende forslag:

"ANDRE AVGIFTSVEDTAK

Avgifter på frekvenser prisjusteres ikke."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5583 post 70 på 35 mill. kroner, som er 1 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre tar Regjeringens omtale av avgifter på frekvenser til etterretning. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at ved utlysning av den ledige konsesjonen bør en utbyggingsklausul være en av betingelsene.

6.23 Avgifter på helse- og miljøskadelige kjemikalier (kap. 5547)

Sammendrag

I forbindelse med oppfølgingen av forslagene til Grønn skattekommisjon ble det satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet, Statens forurensningstilsyn, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet som skulle vurdere avgifter på enkelte helse- og miljøskadelige kjemikalier. Arbeidsgruppen konkluderte med å anbefale avgifter på trykkimpregnert trevirke (treverk impregnert med en pasta som inneholder kobber, krom og/eller arsen (CCA)), trikloreten og tetrakloreten.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader under punkta 6.23.1 og 6.23.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at innføring av avgift på trykkimpregnert trevirke i stor grad vil ramme hus- og hytteeiere som skal bygge eller reparere terasse, hagemøbler, rekkverkstolper og lignende. Det finnes ikke miljømessig gode erstatningsstoffer som kan erstatte trykkimpregnering, derfor vil denne avgiften i stor grad virke som nok en fiskal avgift. Fremskrittspartiet går derfor imot innføringen av denne avgiften.

Det innføres i tillegg avgifter på TRI og PET, dette er stoffer som brukes i forbindelse med lakkering, renhold og renserivirksomhet. De fleste bedriftene som bruker disse stoffene har i stor utstrekning gjort store investeringer i egne renseanlegg som tar vare på de miljøfarlige stoffene etter bruk. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at miljøvirkningen av disse nye avgiften vil være minimal, og går følgelig imot innføringen av disse avgiftene.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter prinsippet om en omlegging til grønne skatter. Forutsetningen for Høyres støtte er imidlertid at nye miljøavgifter skal kobles opp mot bedre rammebetingelser på andre områder, som f.eks. ved lavere skatter og avgifter, mindre kostbart regelverk eller bedre samferdselsløsninger. Dette kravet er ikke oppfylt i Regjeringens forslag til nye avgifter.

Disse medlemmer viser til at avgiftene foreslås innført fra neste år og vil ramme en rekke småbedrifter og viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Disse medlemmer vil dessuten peke på at avgiftene innføres uten at de berørte næringer er hørt og uten at de gis tilstrekkelig tid til å tilpasse driften til de nye avgiftene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå mot innføringen av de nye miljøavgiftene på trykkimpregnert trevirke, trikloreten, tetrakloreten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens forslag om nye grønne avgifter er godt begrunnet, er grundig utredet og er i tråd med det vedtak Stortinget gjorde i forbindelse med grønn skattekommisjon. Den kostnad som grønne skatter representerer skal være en betaling for belastning på natur og miljø. Samtidig gir denne kostnaden for personer og bedrifter en inntekt for staten som kan brukes til å gi generelle lettelser. Å støtte bedrifter i form av at "forurenser ikke skal betale" er den samfunnsøkonomisk minst effektive måten å støtte bedrifter. Dette medlem viser til sine forslag om redusert skatt på lave og middels inntekter, samt redusert arbeidsgiveravgift som særlig små, arbeidsintensive bedrifter er tjent med.

6.23.1 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547, post 70 og 71)

Sammendrag

Trikloreten (TRI) (Post 70)

I tråd med arbeidsgruppens anbefaling foreslås det nå å innføre en råvareavgift på den helse- og miljøskadelige kjemikalien trikloreten (TRI). TRI er tungt nedbrytbart i miljøet og er derfor klassifisert som miljø­skadelig. TRI er dessuten lavpotetent kreftfremkallende og helseskadelig. Inntak av helseskadelige mengder skjer i første rekke gjennom eksponering ved innånding og hudopptak. Stoffet er dessuten akutt giftig overfor vannlevende organismer.

Det foreslås å innføre en avgiftssats på 50 kroner pr. kg ren TRI fra 1. januar 2000. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI foreslås det at avgiften skaleres slik at den tilsvarer 50 kroner pr. kg TRI. Internt gjenvunnet TRI foreslås ikke avgiftsbelagt. Avgiftssatsen er lavere enn hva anslagene for skadekostnadene for TRI isolert sett tilsier. Kostnadene forbundet med å skifte til alternativt avfettingsutstyr er ikke høyere enn at et lavere avgiftsnivå gir tilstrekkelige incentiver til å fase ut bruken av TRI.

Det foreslås dessuten å gi refusjon for den mengde TRI som leveres til profesjonell gjenvinner og til destruksjon. Refusjonsordningen vil innebære at TRI-holdig avfall som leveres til godkjent spesialavfallsmottak eller godkjent gjenvinningsbedrift, vil motta delvis refusjon av den innbetalte avgiften for den mengde TRI som finnes i avfallet. For å redusere kostnadene ved refusjonssystemet og for å stimulere til raskere utfasing av bruken av TRI er refusjonssatsen satt til 25 kr/kg, mens avgiftssatsen er 50 kr/kg. En refusjonssats på dette nivået gir tilstrekkelige incentiver til å oppnå en høy grad av avfallsinnsamling. Refusjonsordningen blir håndtert av miljøvernmyndighetene.

Det største bruksområde for TRI er industriell avfetting. Men både løsemidler, rengjøringsmidler, lim, maling- og lakkfjerning m.v. kan inneholde TRI. Alternativer til TRI for avfetting omfatter både andre klorerte organiske løsemidler, biologisk avfetting og vannbaserte avfettingsmidler, samt avfetting med alkohol eller hydrokarboner. Vannbasert avfetting og biologisk avfetting anses som det miljømessig beste alternativet til TRI.

Tetrakloreten (PER) (Post 71)

I tråd med arbeidsgruppens anbefaling foreslås det nå også å innføre en råvareavgift på den helse- og miljøskadelige kjemikalien tetrakloreten (PER). PER er et løsningsmiddel som brukes i renseribransjen. PER er også et aktuelt substitutt til trikloreten (TRI) for maskin­avfetting. PER er tungt nedbrytbart i atmosfæren, brytes langsomt ned i vannmiljø og danner skadelige nedbrytingsprodukter. Videre er PER akutt giftig overfor vannlevende organismer og virker kronisk toksisk ved lave konsentrasjoner. PER er arvestoffskadelig og mistenkes for å være kreftfremkallende for varmblodig dyr.

Det foreslås et tilsvarende avgiftssystem som for TRI, med en avgift på 50 kroner pr. kg PER. På samme måte som for TRI foreslås avgiften fastsatt lavere enn hva anslag for skadekostnadene tilsier, men tilstrekkelig høyt til å gi incentiver til en vesentlig reduksjon i bruken av PER. PER blir i stor grad gjenvunnet intern i bedriften. Slik gjenvunnet PER foreslås ikke avgiftsbelagt.

Foruten direkte vasking av tøy er det hovedsakelig hydrokarboner som i dag kan erstatte PER til bruk i renseribransjen. Hydrokarboner er mer skånsomme mot tøyet enn PER, men det er ingen generell enighet om at PER er et teknisk bedre rensemiddel enn hydrokarboner. Hydrokarboner er et miljømessig langt bedre alternativ enn PER. Bedrifter uten gjenvinningsanlegg kan også ettermontere dette for å redusere PER-forbruket kraftig.

Avgiftstekniske forhold

Departementet foreslår at avgiftsplikten på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) reguleres av samme avgiftsvedtak. Særavgiften vil omfatte TRI og PER som enten er importert eller innenlandsk produsert, herunder gjenvunnet eller som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgiften beregnes av mengde TRI/PER innenfor angitte intervaller.

Nedre grense for avgiftsplikt foreslås knyttet til miljøvernmyndighetenes krav til klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Dette innebærer at det skal betales avgift dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

De nærmere regler om oppkreving av de nye særavgiftene vil som hovedregel følge systemet for oppkreving av øvrige særavgifter og blir fastsatt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det for Trikoloreten (TRI) gis refusjon for den mengde TRI som leveres til profesjonell gjenvinner og til destruksjon.

Flertallet forutsetter at den samme refusjon gjøres gjeldende for Tetrakloreten (PER).

Flertallet slutter seg for øvrig til departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i avsnitt 1 og avsnitt 6.23, og vil stemme mot Regjeringens forslag om innføring av avgift på trikloreten og tetrakloreten.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om å ikke bevilge midler under kap. 5547 post 70 og 71.

6.23.2 Avgift på trykkimpregnert trevirke (CCA) (kap. 5547, post 72)

Sammendrag

På bakgrunn av et forslag fra den interdepartementale arbeidsgruppen, foreslår Regjeringen å innføre en avgift på trykkimpregnert trevirke fra 1. april 2000. Avgiften legges både på trevirke (planker m.v.) og ferdigvarer.

Trykkimpregnert trevirke kan inneholde både kobber, krom og arsen (CCA). CCA-impregnering benyttes hovedsakelig som impregneringsmiddel på master, skur- og høvellast (bl.a. terassebord), gjerde- og rekkverksstolper, lekeapparater og havemøbler. Mengden av impregneringsmiddel i de ulike produktene varierer kraftig etter bruk og kvaliteten på treverket.

CCA gir både helse- og miljøskader. Både kobber, krom og arsen er akutt giftige og gir kroniske effekter på vannlevende organismer. Krom og arsen er kreftfremkallende og i tillegg er krom allergifremkallende. Miljøproblemene knyttet til CCA-impregnert trevirke stammer fra utlekking av metallene fra impregneringsprosessen, fra bruken av trevirke og fra avfallsbehandling. Bruk av treimpregneringsmidler utgjør om lag 25 pst. av det totale forbruket av kobber i Norge, og hoveddelen av det totale forbruket av krom og arsen.

Tabell 15 viser avgiftsforslaget for trevirke. Avgiften er differensiert etter hvilke stoffer som trevirket er impregnert med og mengden impregneringsmidler trevirket inneholder.

Tabell 15. Forslag til grenser for opptak og avgiftssatser for impregnert trevirke. Kroner pr. m2.

Type impregneringsmiddel
CCA		CCx (uten arsen)		Cx (uten krom og arsen)
kg/m3 yteved	Avgift	kg/m3 yteved	Avgift	kg/m3 yteved	Avgift
Over 24	3 325	over 40	2 328
over 12 t.o.m. 24	1 663	over 21 t.o.m. 40	1 164	over 40	233
over 5 t.o.m. 12	665	over 10 t.o.m. 21	466	over 10 t.o.m. 40	100
t.o.m. 5	333	t.o.m. 10	233	t.o.m. 10	67

For ferdigvarer settes avgiften til et snitt av trevirkesatsene, dvs. til 2,75 kroner pr. kg trevirke.

Hvilke alternativer man kan benytte isteden for CCA-impregnering avhenger av produktene. For rekkverk, gjerdestolper, havemøbler og lekeapparater er det mulig å male, lakke, olje eller impregnere med mer miljøvennlig stoffer. For brygger og kaianlegg kan man benytte betong eller alternative tresorter.

Prisøkningen vil variere etter type produkt. En del lite bearbeidet treverk med mye impregneringsmiddel selges i dag svært rimelig og vil således få en stor prisøkning. Avgiften vil stimulere til bruk av mer miljøvennlig substitutter og mindre bruk av impregneringsmiddel i trevarene. Det bør merkes at jo mer impregneringsmiddel som tilsettes trevarene jo mer tåler varen av slitasje fra vann, luft og jord. Det betyr at i dag kan høy mengde impregneringsmiddel anses som et kvalitetstegn for produktene, og de relativt lave kostnadene forbundet med CCA-impregnering gir incentiver til å bruke mer impregneringsmiddel enn strengt tatt nødvendig. Avgiften er anslått å gi inntekter på i størrelsesorden 130-140 mill. kroner på årsbasis. På lengre sikt vil inntektene reduseres ved at det tas i bruk mer miljøvennlige alternativer til trykkimpregnert trevirke. Ved innføring av avgiften fra 1. april 2000, er det anslått at avgiften gir om lag 90 mill. kroner i inntekter på 2000-budsjettet.

Avgiften vil som hovedregel følge systemet for oppkreving av de øvrige særavgifter. De nærmere regler om avgiftspliktens omfang vil bli fastsatt i forskrift. Videre vil det i forskrift bli fastsatt nærmere regler om hvilke produkter som faller inn under reglene om forenklet avgiftsberegning, dvs. en sats pr. kg trevirke uavhengig av innholdet av CCA. Departementet vil i forskrift fastsette regler om beregning av avgifter for ferdigvarer, herunder om innholdet av bl.a. skruer, metallbeslag m.v. Regelverket vil bli sendt på høring før forskriften fastsettes. Det foreslås av avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det er lagt til grunn at iverksettelse skjer 1. april 2000.

Avgiftsteknisk fremstår en avgift basert på et produkts innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier, som komplisert. Kontrollen med korrekt avgiftsberegning blir av en helt annen karakter enn for de øvrige særavgifter ved at kontrollen forutsetter analyser. En effektiv avgiftsoppkreving og kontroll forutsetter videre at de avgiftspliktige har inngående kjennskap til produktet og det faktiske innhold av CCA. Av kontrollmessige årsaker kan produsenter og importører bli pålagt å oppbevare vareprøver m.v.

Departementet vil vurdere avgiften når den har fungert noe tid.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, ber om at Regjeringa utset innføring av avgift på trykkimpregnert trevirke i påvente av fornya vurderingar.

Dette er i samsvar med dette flertallets forslag om at det ikke bevilges midler under kap. 5547 post 72 der Regjeringen foreslo 90 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i avsnitt 1 og avsnitt 6.23, og vil stemme mot Regjeringens forslag om å innføre avgift på trykkimpregnert trevirke.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om å ikke bevilge midler under kap. 5547 post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.

6.24 CO2-avgift på sokkelen (kap. 5508)

Sammendrag

I innstillingen til RNB 1999 vedtok Stortinget følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for år 2000 legge frem forslag til hvordan CO2-avgiften kan reduseres inntil offshoresektoren er inkludert i kvotesystemet, herunder muligheten for å differensiere mellom gamle og nye felt med det siktemål å stimulere til økt feltutbygging."

Rent lovteknisk vil det være mulig å differensiere CO2-avgiften mellom ulike felt gjennom å spesifisere hvilken avgift de ulike feltene skal betale. Dette kan gjøres i avgiftsvedtakene uten å endre loven om CO2-avgiften.

Avgiftsgrunnlaget (forbrent mengde naturgass/diesel) måles og innrapporteres i dag for hver innretning. Det er således mulig å ha ulike avgiftssatser for olje/gass som produseres ved ulike innretninger. Ulike avgiftssatser knyttet til olje/gass som produseres via samme innretning vil være mer problematisk å gjennomføre. En vesentlig del av ressursene som forventes satt i produksjon de nærmeste årene, gjør bruk av eksisterende innretninger.

Dersom ressurser/felt som produserer ved samme innretning skal pålegges ulik CO2-avgiftssats, vil det være nødvendig å foreta en fordeling av innretningens avgiftsgrunnlag på de ulike felt. Det vil være vanskeligere å finne et godt grunnlag for denne fordelingen jo nærmere sammenknyttet produksjonen av feltene er.

Hvordan avgiftsgrunnlaget fordeles er viktig fordi ulik avgiftssats for felt produsert via samme innretning, vil gi selskapene motiver til å sørge for at en størst mulig del av avgiftsgrunnlaget blir henført til feltet med lavest CO2-avgiftssats. Dette kan føre til samfunnsøkonomisk ugunstige drifts- og investeringsbeslutninger for å redusere avgiftsbetalingen.

Regjeringen vil på bakgrunn av dette ikke anbefale et opplegg der det differensieres mellom nye og gamle felt når det gjelder nivået på CO2-avgiften. Regjeringen foreslår imidlertid en generell reduksjon i satsen på CO2-avgiften på sokkelen til 70 øre pr. liter olje/standard kubikkmeter gass. Den foreslåtte reduksjonen i CO2-avgiften innebærer et brutto bokført provenytap på om lag 440 mill. kroner i 2000. CO2-avgiften er fradragsberettiget mot alminnelig skatt og særskatt og SDØE betaler også CO2-avgift. Nettovirkningen av reduksjonen i CO2-avgiften blir derfor langt mindre enn bruttovirkningen. Reduksjonen i CO2-avgiften gir et netto bokført provenytap på om lag 85 mill. kroner i 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at over lang tid har aktiviteten på norsk sokkel vært nedadgående. Dette har ført til færre oppdrag for industrien, og dermed færre arbeidsplasser. Spesielt hardt har verftsindustrien fått kjenne denne nedgangen, med oppsigelser og andre nedskjæringer.

Disse medlemmer ønsker å følge de råd som arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har gitt for å få opp aktiviteten innen norsk offshore-virksomhet.

CO2-avgiften for sokkelen er en av hovedårsakene til den sterke nedgangen av aktivitet på sokkelen. Den beste måten å stimulere til økt aktivitet er derfor å fjerne denne avgiften. En reduksjon i CO2-avgiften vil føre til at skattegrunnlaget øker, og særskatten og den ordinære skatten vil derfor også øke. SDØE betaler også CO2-avgift, og en fjerning av CO2-avgiften vil derfor få den virkninger at SDØEs driftsutgifter reduseres.

Disse medlemmer forventer en ytterlige nedgang i det samlede skatte- og avgiftsnivået for petroleumsvirksomheten i forbindelse med at oljemeldingen legges frem til våren. For Fremskrittspartiet er det av største betydning at skattene- og avgiftene på sokkelen er slik i nivå og utforming at de stimulerer til lønnsomhet og vekst. Dette er etter disse medlemmers mening den sikreste måte å skape vekst og stabilitet på for både arbeidsgivere og arbeidstagere.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at CO2-avgiften på sokkelen fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"CO2-AVGIFT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ KONTINENTALSOKKELEN FOR BUDSJETTTERMINEN 2000

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2000 utgår."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på 1 300 mill. kroner, som er 1 900 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil sikre petroleumsindustrien og kraftsektoren forutsigbare og solide rammevilkår slik at Norge kan utvikle seg som en energinasjon. Det er derfor avgjørende at oljebransjen sikres forutsigbare rammebetingelser som er internasjonalt konkurransedyktige. Disse medlemmer foreslår å redusere CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel med 30 pst. i forhold til avgiftsnivået i 1999. Denne særnorske avgiften gir en klar svekkelse av norsk sokkels konkurransekraft overfor andre investeringsområder, samtidig som CO2-avgiften er betydelig høyere enn for annen industri. CO2-avgiften kan føre til at marginale investeringer ikke gjennomføres, og at eksisterende felt stenges for tidlig. Økte investeringer i offshore-virksomhet kan dempe problemene i deler av værftsnæringen.

Disse medlemmer forslår på denne bakgrunn at CO2-avgiften reduseres ytterligere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"CO2-AVGIFT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ KONTINENTALSOKKELEN FOR BUDSJETTTERMINEN 2000

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinetalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 62 øre pr. standardkubikkmeter.

• b) for olje eller kondensat 62 øre pr. liter."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på 2 630 mill. kroner, som er 570 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot å redusere CO2- avgiften på sokkelen. Dette medlem mener at slike lettelser gitt til oljeselskapene vil gjøre det billigere å forurense, og dette er i strid med prinsippet om at "forurenseren betaler". Videre setter dette medlem spørsmålstegn ved at det er inntjeningen til oljeselskapene som er problemet i forhold til nedtrappingen i investeringsnivået. Dette medlem mener årsakene finnes andre steder, m.a. i det teknologiske gjennombruddet i måten å utvinne nye oljefelt på, som dels gjør behovet for arbeidskraft mindre, dels etterspør andre typer arbeidskraft enn Norge tilbyr. Når dette skjer samtidig som det er en overkapasistet i verftsnæringen i hele Europa, blir situajsonen dramatisk. Å møte denne situasjonen med å gi oljeselskapene generelle skattelettelser er ikke riktig medisin.

Dette medlem viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om andre forslag for å styrke verftsindustrien.

6.25 Produksjonsavgiften på sokkelen (kap. 5507, post 73)

Sammendrag

Regjeringen la i St.meld. nr. 37 (1998-1999) opp til en avvikling av produksjonsavgiften og varslet at den i Nasjonalbudsjettet 2000 ville komme tilbake til konkrete nedtrappingsplaner for de angjeldende feltene. Ved å trappe ned produksjonsavgiften gradvis fjernes de uheldige vridningseffektene denne avgiften kan ha med hensyn til investeringer og ved avslutning av petroleumsproduksjon. For feltene Heimdal, Tor og Murchison fjernes avgiften fra 1. januar 2000. Dette er felt med lav produksjon og provenyet fra produksjonsavgiften er lite.

Produksjonsavgiften trappes ned over 3 år for feltene Statfjord, Valhall og Ula. Statfjordfeltet er nå inne i en fase med sterkt fallende produksjon og lønnsomheten i ytterligere investeringer er også svakere. Det vil i de kommende årene være nødvendig å opprettholde et høyt investeringsnivå på Statfjord for å få ut den resterende oljen i feltet. På Ula og Valhall vurderer operatøren omfattende utbygginger. Det er betydelige tilleggsressurser som kan knyttes til Ula-feltet forutsatt at levetiden for feltet er tilstrekkelig. Valhallinstallasjonene er gamle og umoderne, men ressursene i feltet er fortsatt store. Operatøren vurderer å investere i vanninnjeksjonskapasitet eller foreta en fullstendig ombygging av feltet. Ingen av prosjektene vurderes av operatøren som lønnsomme så lenge det betales produksjonsavgift.

Operatøren av Valhall vil i løpet av høsten vurdere både vanninjeksjonsprosjektet og ny utbygging av feltet. For å bringe fram investeringsprosjekter til beslutning allerede høsten 1999, starter nedtrappingen av produksjonsavgiften for Valhall fra 1. november 1999. Det medfører et provenytap på om lag 15 mill. kroner i 1999. Regjeringen er opptatt av å sikre at nedtrapping av produksjonsavgiften faktisk fører til samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer. En nedtrapping av produksjonsavgiften for Ula og Valhall over 3 år knyttes derfor til at operatøren legger fram konkrete utbyggingsplaner for feltene.

For feltene Oseberg og Gullfaks trappes produksjonsavgiften ned over 6 år. Den lengre avtrappingsperioden har sammenheng med at det fortsatt vil ta noe tid før produksjonen og lønnsomheten i ytterligere investeringer begynner å falle sterkt for disse feltene.

Den foreslåtte reduksjonen i produksjonsavgiften innebærer et bokført brutto provenytap på om lag 530 mill. kroner i 2000. Produksjonsavgiften er fradragsberettiget mot alminnelig skatt og særskatt. Dette medfører at netto provenytap av avgiftsreduksjonen blir mindre enn bruttovirkningen. Netto bokført provenytap av reduksjonen i produksjonsavgiften anslås til om lag 300 mill. kroner i 2000. Det anslås at netto provenytap over perioden 2000-2030 kan bli på i størrelsesorden 1,6 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtalen og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 9.6 i Innst. S. I (1999-2000) og støtter for øvrig Regjeringens forslag.

6.26 Miljøavgifter i landbruket (kap. 5545)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet

Post	Nemning	Rekneskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Framlegg 2000
70	Miljøavgift, kunstgjødsel	165 024	165 175
71	Miljøavgift, plantevernmiddel	24 124	45 000	60 000
	Sum kap. 5545	189 148	210 175	60 000

6.26.1 Miljøavgift, kunstgjødsel (post 70)

Sammendrag

Landbruksdepartementet gjer framlegg om å fjerne miljøavgifta på kunstgjødsel frå 1. januar 2000, jf. forslag til vedtak VIII. Det blei teke omsyn til dette ved jordbruksoppgjeret i 1999, jf. St.prp nr. 75 (1998-1999). For nærare omtale sjå programkategori 15.30 kap. 5545 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen i tråd med vedtak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999, fjerner avgiften på kunstgjødsel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot fjerning av avgift på kunstgjødsel. Avgiften har vært en effektiv hjelp i arbeidet med å redusere bruken av fosfor og nitrogen i jordbruket. I tillegg er avgiftsfritak en type støtte som mest kommer store bruk til gode. En fjerning vil derfor ytterligere forsterke vridningen i innsats fra arbeidsintensiv, småskala, miljøvennlig produksjon over til større enheter, overproduksjon og mer penger til færre arbeidsplasser.

Dette medlem vil hevde at denne avgiften må opprettholdes og at nivået for avgifter på plantevernmidler må økes utover Regjeringens forslag. Dette er støtte som etter WTO-regelverket kan økes og tilbakeføres som støtte til ulike miljøtiltak og støtteordninger som fremmer miljø og kulturlandskap. Regjeringen unnlater ved sin politikk å utnytte det rommet som finnes innenfor WTO til å vri overføringene i miljøvennlig retning.

Dette medlem fremmer derfor forslag om å gå i mot fjerning av avgiftene kunstgjødsel og ønsker en ytterligere økning i avgiftene til plantevernmidler. Inntekten tilbakeføres i sin helhet til landbruket til styrking av miljøvennlig landbruksproduksjon og økologi. Dette vil til sammen gi en styrking av dette arbeidet med 170 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"ANDRE AVGIFTSVEDTAK

Miljøavgift for kunstgjødsel blir videreført fra 1. januar 2000."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5545 post 70 på 150 mill. kroner, som er 150 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.26.2 Miljøavgift, plantevernmiddel (post 71)

Sammendrag

Som ei oppfølging av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevermiddel blei avgiftssystemet lagt om frå 1. mars 1999. Plantevernmidla blir no grupperte i avgiftsklassar basert på ibuande eigenskapar og eksponeringsbelastning. Avgifta var tidlegare basert på omsetningsverdi, medan den no er basert på normerte arealdosar differensiert etter midla sin risiko for helse- og miljøskadar. For at avgifta skal få tilstrekkeleg effekt i høve til målsettinga for plantevermiddelbruken, vil departementet vurdere nivået på avgifta i samband med dei årlege budsjettframlegga. For 1999 budsjetterer ein med ei auke i avgiftsinntektene frå 22 til 45 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om å auke avgifta ytterlegare i 2000 som eit ledd i dette arbeidet. Ein budsjetterer såleis med inntekter på 60 mill. kroner i 2000. Jordbruksavtalepartane legg til grunn at det blir kompensert for heile avgifta ved tilbakeføring og tydeleggjering innanfor ramma for jordbruksavtalen frå og med 1999, jf. St.prp. nr. 67 (1997-98).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at avgiften på plantevernmidler blir trappet opp i tråd med forutsetningene i jordbruksavtalen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil at avgiften for plantevernmidler trappes opp slik at en kan budsjettere med en inntekt på 80 mill. kroner i 2000.

Dette medlem viser for øvrig til sin merknad i avsnitt 6.26.1 ovenfor og fremmer følgende forslag:

"ANDRE AVGIFTSVEDTAK

Miljøavgiften på plantevernmidler settes slik at en kan budsjettere med en inntekt på 80 mill. kroner på kap. 5545 post 71."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5545 post 71 på 80 mill. kroner.

6.27 Oversikt over satsforslag

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til særavgiftssatser for 2000. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslag vises til kap. 8 nedenfor.

Forslag til særavgifter for 2000

Avgiftskategori	St.prp. nr. 1	A, Krf, Sp V og TF	Frp	H	SV
Brennevin og vin
Beregnet gjennomsnittlig avgift, kr/liter
Brennevin	279,49	279,49	189,36	251,54	279,49
Sterkvin	68,26	68,26	43,38	61,43	68,26
Svakvin	42,76	42,76	25,77	38,48	42,76
Grunnavgift, kr pr. vol. pst. og liter
Brennevin	7,04	7,04	4,77	6,33	5,91
Sterkvin	3,65	3,65	2,32	3,29	3,65
Svakvin	3,65	3,65	2,20	3,29	2,92
Øl
Alkoholinnhold, kroner pr. liter
a) 0,00-0,70 vol. pst.	1,58	1,58	0,00	1,42	1,55
b) 0,70-2,75 vol. pst.	2,51	2,51	0,00	2,26	2,46
c) 2,75-3,75 vol. pst.	9,45	9,45	4,55	8,51	9,26
d) 3,75-4,75 vol. pst.	16,37	16,37	5,95	14,73	16,05
Alkoholinnhold kr pr. vol. pst. og liter
e), f), g) over 4,75 vol. pst.	3,65	3,65	2,20	3,29	3,65
Tobakksvarer
Sigarer, kr/100 gram	93,00	93,00	34,00	81,00	86,00
Sigaretter, kr/100 stk.	162,00	162,00	85,00	162,00	162
Røyketobakk, kr/100 gram	112,00	112,00	60,00	97,00	103,00
Snus, kr/100 gram	53,00	53,00	12,00	46,00	49,00
Skrå, kr/100 gram	53,00	53,00	19,00	46,00	49,00
Sigarettpapir, kr/100 stk.	2,40	2,40	0,00	2,00	2,20
Engangsavgift
Kjøretøygruppe a
Vektavgift, kr/kg
første1150 kg	24,40	25,16	22,90	24,40	24,40
neste	48,81	50,32	22,90	97,61	97,61
Ny klasse: neste 100	0	100,30
resten	97,61	117,05	22,90	97,61	97,61
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 1200 cm3	7,43	7,43	6,97	7,43	7,43
neste 600 cm3	19,45	19,45	6,97	19,45	19,45
neste 400 cm3	45,74	45,74	6,97	45,74	45,74
resten	57,15	57,15	6,97	57,15	57,15
Motoreffektavgift, kr/kW
første 65 kW	97,18	97,18	91,20	17,18	97,18
neste 25 kW	354,45	354,45	91,20	354,45	354,45
neste 40 kW	709,12	709,12	91,20	709,12	709,12
resten	1 200,00	1 200,00	91,20	1 200,00	1 200,00
Kjøretøy gruppe b, pst. av personbilavgift	20	30	20	20	20
Kjøretøy gruppe c, pst. av personbilavgift	28	28	28	28	28
Kjøretøy gruppe d, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget	45	45	UTGÅR	35	45
Kjøretøy gruppe e, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget	36	36	36	36	36
Kjøretøy gruppe f, stykkavgift	6 681	6 681	6 681	6 681	6 681
Slagvolumavgift, kr/cm3
første 125 cm3	0	0	0	0	0
neste 775 cm3	22,95	22,95	22,95	22,95	22,95
resten	50,32	50,32	50,32	50,32	50,32
Motoreffektavgift, kr/kW
første 11 kW	0	0	0	0	0
resten	297,33	297,33	297,33	297,33	297,33
Kjøretøygruppe g, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget	30	30	30	30	30
Kjøretøygruppe h, pst. av personbilavgift	40	40	40	40	40
Kjøretøygruppe i, kroner	2 200	2 200	2 200	2 200	2 200
Årsavgift, kr/år
Alminnelig sats	2 005	2 005	1 800	2 005	egen modell
Motorsykler	1 580	1 580	750	1 580	1 580
Campingtilhengere	1 025	1 025	1 005	1 025	1 025
Kjøretøy m totalvekt over 3,5 tonn	1 165	1 165	1 140	1 165	1 165
Vektårsavgift, kr/år	-	-		-	-
Omregistreringsavgift	-	-		-	-
Bensin, kr/liter
Blyinnhold over 0,05 g/l	5,13	5,13	3,13	4,93	5,13
Blyinnhold under 0,05 g/l	4,59	4,59	2,59	4,39	4,59
Blyfri	4,34	4,34	2,34	4,14	4,34
Autodiesel, kr/liter	3,74	3,74	2,54	3,54	3,74
Båtmotorer, kr/HK	121,00	121,00	118,50	121,00	121,00
Elektrisk kraft, øre/kWh
Forbruksavgift	8,56	8,56	5,94	6,06	8,56
Smøreolje, kr/liter	1,46	1,46	1,11	1,46	1,46
Avgift på mineralske produkter
Grunnavgift på fyringsolje
Mineralolje, kr/liter	0,19	0,19	0,00	0,00	0,19
CO2-avgift, generell sats
Mineralolje, kr/liter	0,47	0,47	0,46	0,47	0,77
Kull og koks mv., kr/kg	0,47	0,47	0,46	0,47	0,77
Bensin, kr/liter	0,94	0,94	0,92	0,94	1,24
CO2-avgift, redusert sats
Mineralolje, kr/liter	0,26	0,26	0,26	0,26	0,56
Bensin, kr/liter	0,24	0,24	0,24	0,24	0,54
Svovelavgift, generell sats
Mineralolje, kr/liter	0,07	0,07	0,07	0,07	0,07
Kull og koks, kr pr. kg SO2	3,00	3,00	3,00	3,00	3,00
Raffineringsanlegg, kr pr. kg SO2	3,00	3,00	3,00	3,00	3,00
Svovelavgift, høy sats
Autodiesel, kr/liter	0,25	0,25	0,00	0,00	0,25
Svovelavgift, redusert sats
Mineralolje, kr/liter	0,013	0,013	0,00	0,013	0,013
Avgift på sluttbehandling av avfall, kr pr. tonn
Opplagsplasser for avfall	306	306	306	306	306
Anlegg for forbrenning av avfall
Grunnavgift	77	77	75	77	77
Tilleggsavgift	229	229	225	229	229
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
Trikloreten, kr/kg	50	50	0	0	50
Tetrakloreten, kr/kg	50	50	0	0	50
Trykkimpregnert trevirke1), kr pr. m3
- CCA kg/m3 yteved
Over 24	3 325	3 325	0	0	3 325
Over 12 og t.o.m. 24	1 663	1 663	0	0	1 663
Over 5 og t.o.m. 12	665	665	0	0	665
T.o.m. 5	333	333	0	0	333
- CCx kg/m3 yteved			0	0
Over 40	2 328	2 328	0	0	2 328
Over 21 og t.o.m. 40	1 164	1 164	0	0	1 164
Over 10 og t.o.m. 21	466	466	0	0	466
T.o.m. 10 k	233	233	0	0	233
- Cx kg/m3 yteved
Over 40	233	233	0	0	233
Over 10 og t.o.m. 40	100	100	0	0	100
T.o.m. 10	67	67	0	0	67
Ferdigvarer av trykkimpregnert trevirke, kr/kg	2,75	0	0	0	2,75
Sjokolade m.v., kr/kg	14,17	14,17	13,89	13,46	0
Kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer
Ferdigvare, kr/liter	1,58	1,58	1,26	1,42	1,58
Konsentrat (sirup), kr/liter	9,49	9,49	7,59	8,54	9,49
Kullsyre, kr/kg	63,00	63,00	50,40	56,70	63,00
Kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer, kr/liter	1,58	1,58	1,55	1,42	1,58
Avgift på drikkevare- emballasje, kr/stk
Miljøavgift
a) Glass	4,00	4,00	0	0	4,00
b) Plast/Metall	2,40	2,40	0	0	2,40
c) Kartong	1,00	1,00	0	0	1,00
Grunnavgift på engangsemballasje	0,81	0,81	0	0,81	0,81
Sukker	5,49	5,49	5,38	5,49	5,49
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi	2,5	2,5	0,00	2,5	2,5
Avgift på flyging
Hovedruter i Sør-Norge, kr/passasjer	116,00	116,00	0,00	110,00	116,00
Utlandet, kr/passasjer	232,00	232,00	0,00	220,00	232,00
Kassettbånd, kr/stk.
Uinnspilte lydkassetter2)	4,08	4,08	4,00	0	4,08
Uinnspilte video-kassetter2)	20,57	20,57	20,17	0	20,57
Radio- og fjernsyns-materiell, pst. av verdi2)	10,35	10,35	10,35	0	10,35

1) Avgiften foreslås innført fra 1. april 2000.

2) Avgiftene foreslås fjernet fra 1. desember 2000.

7. Toll

7.1 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen

7.1.1 Tollnedtrappinger i henhold til WTO-avtalene

Sammendrag

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994, samt Ministererklæringen om liberalisering av handelen med informasjonsteknologiprodukter av 1996, forpliktet seg til ytterligere nedtrapping av tollsatser på enkelte industrivarer fra 1. januar 2000. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 120 mill. kroner i 2000.

Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen framgår av vedleggene til St.prp. nr. 3 (1994-1995) Om endringer i tolltariffen som følge av handelforhandlingene i Uruguay-runden m.v. For de fleste industriproduktene var nedtrappingen pr. 1. januar 1999 siste trinn etter nedtrappingsplanen. For kjemi-, tekstil- og jern- og stålprodukter i vedleggene 2B, 2C og 2D, fortsetter nedtrappingen fram til 1. januar 2004. For informasjonsteknologiprodukter settes tollsatsene til 0 pr. 1. januar 2000, jf. tollnedtrappingstabellen i vedlegg 1 til St.prp. nr. 62 (1996-1997) Om endringer i tollavgifter som følge av resultatet i WTO om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter. Nedtrappingen er dermed fullført. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav C i proposisjonen.

7.1.2 Tollreduksjoner for varenumre hvor det er gitt administrative tollnedsettelser til enkeltbedrifter

Sammendrag

Det foreslås tollfrihet for 20 varenumre i tolltariffen som omfatter varer som enkeltbedrifter har fått tollfritak for. Videre foreslås det reduserte tollsatser for 5 varenumre i tolltariffen der enkeltbedrifter har fått nedsatt tollsats.

Forslaget omfatter hovedsakelig visse plast- og tekstilprodukter. Aktuelle varenumre og tollsatser framgår av vedleggene 3.2 og 3.3. Forslaget er en oppfølgning av et tilsvarende tiltak som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av budsjettet for 1999. Vedtaket i fjor gjaldt visse tekstilprodukter. Forslaget for 2000 er basert på innvilgede søknader fra 1. januar til 10. juni 1999. Forslaget i år må også ses i sammenheng med forslaget om en avvikling av ordningen med administrative tollnedsettelser for industrivarer, jf. avsnitt 4.9.2.

Generelt vil det være ønskelig at tollsatsene i størst mulig grad tas inn i stortingsvedtaket og dermed framgår av tolltariffen. Dette vil gjøre tollregimet mer oversiktlig og bidra til større grad av likebehandling. Innarbeiding i tolltariffen vil innebære en administrativ forenkling både for det offentlige og for bedriftene ved at behovet for årlige søknader om tollnedsettelser vil opphøre. I tillegg er kriteriene for å få innvilget tollnedsettelser utformet slik at disse i seg selv gir en komplisert søknadsbehandling og er kilde til klagesaker fra importørene. Det er også knyttet ulike betingelser til de administrative tollnedsettelsene, slik at det kan være liten fleksibilitet i bruken av innsatsvarene. Det vil også være tungvint og vanskelig for myndighetene å følge opp at vilkårene for tollnedsettelse blir etterlevd. Dette kan igjen bidra til forskjellsbehandling av bedrifter. I forbindelse med en avvikling av ordningen vil det blant annet ut fra hensynet til forutsigbare rammevilkår også være ønskelig at bedrifter som til nå har fått innvilget tollnedsettelser, ikke får økt tollbelastning.

Provenytapet av forslaget om tollfrihet for 20 varenumre og reduserte tollsatser for 5 varenumre anslås til 8 mill. kroner i 2000 og på årsbasis. Det vises til forslag til vedtak I bokstav D, samt vedleggene 3.2 og 3.3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav D, samt vedleggene i 3.2 og 3.3.

7.1.3 Tollfrihet for utstyr for lyd, bilde og skrift

Sammendrag

Tollen på utstyr for lyd, bilde og skrift varierer fra tollfrihet til en sats på 14 pst. Tollsatsene er utformet på en tilfeldig måte, noe som kan skape uheldige tilpasninger i markedet. Tollsatsene har ikke som formål å beskytte norsk produksjon. Samtidig går den teknologiske utviklingen generelt i retning av å utviske det tradisjonelle skillet mellom brunevarer (radio/fjernsyn/stereoanlegg) og nyere multimedialøsninger, noe som kan bidra til tilfeldigheter i tollavgiftsstrukturen. Dette kan igjen skape konkurransevridning mellom sammenlignbare produkter med til dels samme anvendelsesområde. Dette forholdet vil forsterkes gjennom den teknologiske utviklingen i årene fremover.

Det foreslås derfor tollfritak for utstyr for lyd, bilde og skrift. Aktuelle varegrupper er radiomottagere, videoapparater, fjernsynsmottagere, multimediaterminaler m.v. Årlig provenytap anslås på usikkert grunnlag til 65 mill. kroner. Provenytapet i 2000 anslås til 60 mill. kroner. Tiltaket vil særlig berøre import av varer fra Japan, utviklingsland og EU. Det vises til forslag til vedtak I bokstav E, samt vedlegg 3.4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav E, samt vedlegg 3.4.

7.1.4 Tollfrihet for tobakksvarer

Sammendrag

Ubearbeidet tobakk er tollfri. Sigaretter har en tollsats på 14,45 kroner pr. kg. Sigarer m.v. er belagt med en toll på 12,75 kroner pr. kg, mens annen bearbeidet tobakk har en tollsats på 7,65 kroner pr. kg. Tollsatsene gjelder også overfor EU, mens det er tollfrihet overfor EFTA-landene.

En avvikling av tollsatsene vil bidra til å forenkle avgiftsstrukturen for tobakksvarer ved at produktene kun blir belastet med særavgift og merverdiavgift. Det foreslås derfor å etablere tollfrihet for sigaretter, sigarer og andre tobakksvarer. Årlig provenytap av dette forslaget anslås til 16 mill. kroner. Provenytapet foreslås dekket inn av et flatt avgiftspålegg på 0,3 pst. på alle tobakksvarer. Som følge av forslaget om å øke avgiftssatsen på røyketobakk, sigarer, snus og skrå med 15,3 pst. reelt vil den samlede økningen i avgiftssatsen på disse varetypene bli 15 pst. reelt, mens avgifter på sigaretter holdes om lag uendret. Det vises til omtalen av forslaget til endringer av avgiftene på tobakksvarer i avsnitt 3.5. Det vises også til forslag til vedtak I bokstav F, samt vedlegg 3.5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav F, samt vedlegg 3.5.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er videre enig i at provenytapet for de omtalte tobakksvarer dekkes inn ved et flatt avgiftspålegg på 0,3 pst. på alle tobakksvarer.

7.2 Multilaterale forhandlinger i WTO m.v.

7.2.1 Forhandlinger om informasjonsteknologi­produkter og farmasøytiske produkter

Sammendrag

Under WTOs ministerkonferanse i Singapore i 1996 ble 28 WTO-medlemsland enige om en Ministererklæring om nedtrapping av toll på informasjonsteknologiprodukter (ITA-1). Endelig tollfrihet skal iverksettes fra 1. januar 2000 for de produktene som er omfattet av Ministererklæringen.

Ministererklæringen forutsetter at deltagerne i regi av Rådet for handel med varer (Varerådet) skal drøfte en framtidig utvidelse av produktdekningen. Arbeidet med revisjon av produktlistene (ITA-2) ble påbegynt i oktober 1997. Hittil er det ikke enighet om utvidelse av produktdekningen og videre forhandlinger er utsatt. For det tilfellet at det skulle bli enighet om tollreduksjoner for et utvidet vareomfang i budsjettperioden, vil Finansdepartementet be om fullmakt til å iverksette de tollreduksjonene som måtte følge av en slik avtale, jf. forslag til vedtak II. Departementet antar at en eventuell forhandlingsløsning vil være av begrenset omfang og ha beskjedne provenyvirkninger.

Under forhandlingene i Uruguay-runden ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst om avskaffelse av toll på om lag 6500 farmasøytiske produkter. Tollfritakene ble innarbeidet i tolltariffen fra 1. januar 1998. Tollfritakene ble av administrative hensyn gjort gjeldende for hele varenumre, også der disse dekket flere produktkategorier enn de som omfattes av overenskomsten.

Det er i WTO forhandlet om revisjon av overenskomsten, med sikte på å utvide produktlisten. Forhandlingene ble avsluttet i 1998, og resulterte i enighet om tollfrihet for ytterligere 639 produkter innen juli 1999. Samtlige av de 639 produktene faller inn under de varenumre som i Norge ble gitt tollfrihet som følge av den opprinnelige overenskomsten. Den norske tolltariffen var derfor allerede på gjennomføringstidspunktet 1. juli 1999 i samsvar med forhandlingsresultatet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter II.

7.2.2 Ny forhandlingsrunde

Sammendrag

WTO vil ved årsskiftet 1999-2000 innlede en ny forhandlingsrunde som følge av WTO-avtalens forpliktelser om å starte forhandlinger om landbruk, tjenester og enkelte aspekter ved TRIPS-avtalen om beskyttelse av immaterielle rettigheter (den såkalte "innebygde dagsorden"). I den sammenheng drøftes det om det i de kommende forhandlingene også skal inngå temaer i tillegg til den innebygde dagsorden, som tollforhandlinger for industriprodukter og fisk, elektronisk handel, handel og miljø, handel og konkurranse, handel og investeringer og åpenhet om offentlige innkjøp. WTOs ministerkonferanse i Seattle (30. november til 3. desember 1999) vil beslutte mandatet for de kommende forhandlingene. Forberedelsene går nå inn i sin avsluttende fase med forhandlinger om selve mandatteksten. Under forberedelsene ser det ut til å være økt oppslutning om at WTO bør innlede en relativt kort forhandlingsrunde (3 år), og at hele forhandlingsløsningen vedtas som en pakke av medlemslandene.

Markedsadgang for industrivarer

Forhandlinger om tollreduksjoner på industrivarer har vært et sentralt element i tidligere forhandlingsrunder i GATT. Det antas at spørsmålet om ytterligere tollreduksjoner for industrivarer vil være sentralt også i den kommende forhandlingsrunden.

Norge har over tid bygget ned tollsatsene på industrivarer, ikke minst som følge av bilaterale, regionale eller multilaterale avtaler, men også gjennom ensidige tiltak. En videre reduksjon av tollsatsene vil derfor ha relativt liten betydning for norske bedrifters konkurransesituasjon i det norske markedet. Tollnedtrapping i andre land som følge av en ny WTO-avtale vil imidlertid være av stor interesse for norske eksportbedrifter i markeder utenfor Europa, og for enkelte sektorer, som fisk, fiskeprodukter og tekstiler, også i Europa. Fisk og fiskeprodukter er underlagt handelsrestriksjoner i svært mange land, og det er et sentralt mål fra norsk side å få disse redusert i forhandlingene. Forhandlingene om tollreduksjoner for industrivarer vil også være et sentralt bidrag for å bedre utviklingslandenes markedsadgang både i industrilandene og i øvrige utviklingsland.

Flere land har fremmet forslag om hvilke elementer tollforhandlingene bør inneholde. Forslagene går dels på om tollreduksjonene skal skje med utgangspunkt i en avtalt formel for alle sektorer og/eller om en skal ha en sektortilnærming, hvor særskilte varesektorer blir identifisert enten for tollfrihet eller for tollharmonisering.

Flere av forslagene gjelder reduksjon av de høyeste tollsatsene og reduksjon av forskjellene i tollsatsnivå mellom lavt bearbeidede varer og mer bearbeidede varer. Dette punktet vil være av særlig betydning for utviklingslandenes muligheter for mer bearbeiding av egne råvarer før eksport. Fjerning av de aller laveste tollsatsene ("bryderitollsatsene"), samt at bindingsforpliktelsene med hensyn til maksimale tollsatser utvides til å gjelde flere produkter, er også forslag fra mange land. EU har også foreslått at tollfrihet for varer fra de minst utviklede landene (MUL) skal være et forhandlingstema. Av hensyn til mer gjennomsiktlig tollsatsstruktur og for å bedre markedsadgangen for lavkostprodukter fra utviklingsland har enkelte land, deriblant Norge, også foreslått overgang fra vekt- eller volumbaserte tollsatser til verditollsatser. APEC (organisasjon for asiatiske land og stillehavsland) har foreslått tollfrihet for åtte varegrupper. Dette forslaget har også vært framsatt som en mulig forhandlingsløsning med betinget iverksettelse allerede fra starten av forhandlingsrunden. Det vises her til forslag til vedtak III.

Reduksjon av de såkalte ikke-tariffære handelshindringene er også et viktig element for å skape bedret markedsadgang. Disse omfatter blant annet ulike nasjonale krav til produkters egenskaper, prøving og sertifisering. Arbeidet med handelsfasilitering, det vil si forenkling av grenseprosedyrer og andre handelsrelaterte prosedyrer, vil også være av betydning. Også på disse feltene vil det kunne bli forhandlinger.

Markedsadgang for landbruksvarer

Det reelle resultatet av Uruguay-runden er at det har bidratt til disiplin i internasjonal handel med landbruksvarer gjennom et omforent regelverk. Avtalen har derimot i mindre grad ført til en reelt åpnere handel med landbruksprodukter.

For Norges vedkommende har den faktiske importen av landbruksvarer også etter 1995 i stor grad skjedd gjennom bilaterale og regionale preferanseavtaler og ensidige importbestemmelser. Gjennomføringen av WTO-avtalen har i liten grad brakt de generelle tollsatsene ned på et nivå som har gitt reelle importmuligheter. Tollkvotene for minimum markedsadgang1 som ble opprettet som en del av avtalen har ført til en del import, men utnyttelsesgraden har vært varierende for de ulike tollkvotene, jf. avsnitt 4.8.2.

Mange land i WTO venter at den neste forhandlingsrunden skal føre til en reell nedbygging av handelshindre på landbruksområdet. Dette gjelder så vel Cairns-gruppen2 som de fleste utviklingsland. Ifølge artikkel 20 i WTOs landbruksavtale er målet for forhandlingene

1 Kvoter for kjøtt, egg, smør og kål med 32 pst. av ordinær tollsats. Foedeles ved auksjon.

2 Argentina, Australia, Brazil, Chile, Colombia, Fiji, Filippinene, Indonesia, Malaysia, New Zealand, Paraguay, Sør-Afrika, Thailand og Uruguay.

betydelige og gradvise reduksjoner i støtte og vernetiltak. På den annen side skal det bl.a. tas hensyn til erfaringene som er gjort med gjennomføring av eksisterende avtale og ikke-handelsmessige forhold.

Norske myndigheter har så langt i forberedelsene til den nye forhandlingsrunden spilt en aktiv rolle på landbruksområdet, særlig når det gjelder å sette konseptet "multifunksjonelt jordbruk" på dagsorden. Fra norsk side har en hevdet at produksjonsrettede støtteordninger kan være nødvendige for å sikre en tilfredsstillende tilgang på goder som følger den ordinære jordbruksproduksjonen av mat og fibre. Fra norsk side har det vært framhevet at miljø, matvaresikkerhet, distriktsbosetting, god plante-, dyre- og folkehelse, samt kulturarv er goder det multifunksjonelle jordbruket skal ivareta. Det er liten uenighet i WTO om at landbruket har en "multifunksjonell" rolle, og at hensynet til dette er nedfelt i artikkel 20. Derimot er det stor uenighet om hvilke virkemidler som er legitime for å ivareta disse kvalitetene ved jordbruket. Dette gjelder i særlig grad importvernet, men også handelsvridende budsjettstøtte. Norge har møtt motbør for sin argumentasjon om produksjonsrettede støttetiltak, spesielt fra enkelte av Cairns-landene. Også mange utviklingsland har reagert på enkelte industrilands bruk av multifunksjonalitet som begrunnelse for å videreføre handelshindre på landbruksområdet.

For Norges vedkommende byr de kommende forhandlinger på store utfordringer, både når det gjelder å skape forståelse for de spesielle vilkår og hensyn som ligger til grunn for norsk landbrukspolitikk, og når det gjelder å balansere våre synspunkter på landbruksområdet mot andre forhandlingsinteresser. Så langt har Norges argumentasjon møtt forståelse hos EU, Japan, Sør-Korea, Sveits og Island. Samtidig har en fra norsk side signalisert at en legger vekt på utviklingslandenes situasjon og spesielt gitt uttrykk for at netto matvareimporterende land kan ha felles interesser uavhengig av økonomisk utviklingsnivå. Det er dermed antydet at denne gruppen av land kan gjøre felles sak med hensyn til krav om begrensninger i nedbyggingen av støtte- og vernetiltak. Det vil være en utfordring å bygge en allianse på et slikt grunnlag og samtidig både imøtekomme utviklingslandenes generelle krav om økt markedsadgang og unngå å svekke interessefelleskapet med EU som har betydelige eksportinteresser å ivareta.

Norges aktive rolle i forberedelsene til forhandlingene har utvilsomt satt preg på diskusjonene om landbruk i WTO, og har kanskje også i noen grad gjort det lettere for andre medlemmer, ikke minst EU og Japan, med hensyn til å fremme argumenter om behovet for å ta hensyn til landbrukets multifunksjonelle rolle.

Partene pålegges ikke konkrete forpliktelser med hensyn til resultatet av forhandlingene eller når forhandlingene skal være avsluttet i artikkel 20 i landbruksavtalen i WTO. Selve forpliktelsen til å forhandle for å fortsette reformprosessen innebærer imidlertid at partene må forvente å måtte gå lengre enn eksisterende forpliktelser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak III.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under pkt. 2.6.2.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse medlemmer viser til at Norge som har en liten åpen økonomi, er tjent med et internasjonalt regelverk som legger til rette for utstrakt frihandel på flest mulig områder. Utover den innebygde dagsorden mener disse medlemmer det er viktig å få gjennomslag for en bredest mulig forhandlingsrunde som bl.a. må omfatte økt markedsadgang for industrivarer, fisk og fiskeprodukter. Disse medlemmer mener samtidig etableringen av et multilateralt investerings- og konkurranseregelverk vil være av stor betydning for internasjonale investeringer og næringsutvikling, og forutsetter at Regjeringen arbeider for at dette blir en del av den kommende forhandlingsrunden. Disse medlemmer finner grunn til å understreke at arbeidet med å sikre Norges defensive interesser bl.a. innenfor landbrukssektoren ikke må gå på bekostning av en offensiv strategi for økt markedsadgang for viktige norske eksportvarer som industrivarer, fisk, fiskeprodukter og tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens syn når det gjelder bruken av konseptet "multifunksjonelt jordbruk" som et ledd i argumentasjonen i forsøket på å videreføre handelshindre på landbruksområdet.

Disse medlemmer mener at både importvernet og produksjonsrettede støttetiltak bør nedbygges. Det er etter disse medlemmers oppfatning galt å gjøre u-landene til passive mottakere av norsk u-hjelp, samtidig som man arbeider for å bygge opp hindre for deres i mange tilfelle viktigste eksportartikkel, og på den måten legger hindringer i veien for en sunn økonomisk utvikling i disse landene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det ved årsskiftet skal innledes en ny omfattende forhandlingsrunde i WTO. Denne forhandlingsrunden omfatter en rekke vanskelige områder som landbruk, tjenester og immaterielle rettigheter. Videre vil temaer som industrivarer, fisk, handel og miljø, investeringer, elektronisk handel, handel og konkurranse og åpenhet om offentlig innkjøp sannsynligvis komme opp som temaer. Alle temaer har stor betydning for Norge.

Disse medlemmer vil understreke at det er i norske interesser at spørsmål knyttet til miljø, standarder i arbeidslivet og menneskerettigheter kommer høyt på dagsorden. Disse temaene må i stigende grad bli et viktig premiss for all internasjonal handel. Disse medlemmer forutsetter at dette følges opp fra norsk side slik det er understreket i Regjeringens redegjørelse for Stortinget.

Disse medlemmer vil videre understreke at man fra norsk side ikke ønsker at internasjonale investeringer blir en del av WTO-forhandlingene. I Regjeringens redegjørelse om WTO-forhandlingene fra mai dette år sa man at "man i utgangspunktet ikke aktivt ville gå inn for at investeringer skulle bli en del av forhandlingsmandatet". Disse medlemmer har registrert at Regjeringen har endret syn på investeringer i WTO, men forutsetter at dette fortsatt er den norske posisjonen i forhandlingen.

Disse medlemmer vil videre gi støtte til at "multifunksjonelt landbruk" er av overordnet betydning for norske posisjoner knyttet til landbruksforhandlingen. I dette begrepet ligger miljø, matvaresikkerhet, distriktsbosetting, god plante-, dyre- og folkehelse, samt kulturarv som er av avgjørende betydning for å ivareta den multifunksjonelle rollen landbruket i Norge samt en rekke andre land har. Dette innebærer at verne- og støtteordninger fortsatt er nødvendig.

Disse medlemmer slutter seg til forslag til vedtak om tollavgifter III for de områder som er eksplisitt omtalt under avsnittet "markedsadgang for industrivarer".

7.2.3 Elektronisk handel

Sammendrag

Under WTOs Ministerkonferanse i Genève i 1998 ble det vedtatt å sette i gang et omfattende arbeidsprogram for å vurdere elektronisk handel i forhold til de eksisterende WTO-avtalene, herunder hvorvidt disse avtalene i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til en videre utvikling og tilrettelegging av elektronisk handel. Arbeidsprogrammet definerer "elektronisk handel" som produksjon, distribusjon, markedsføring, salg eller levering av varer og tjenester ved elektroniske midler. I arbeidet har særlig skillet mellom varer og tjenester, samt muligheter og utfordringer for innehavere av opphavsrett, stått sentralt.

Tollbehandling av elektronisk handel reiser en del praktiske problemer for tollvesenet, både med hensyn til bruk av ny teknologi og utvikling av nye kontrollrutiner. Problemstillingene er av global karakter, og arbeidet i WTO er derfor viktig for å finne løsninger på de problemer myndighetene står overfor ved elektronisk innførsel av varer og tjenester. Dersom medlemslandene finner behov for å utvikle et mer hensiktsmessig regelverk på området, kan dette skje ved endringer av eksisterende avtaler eller ved en ny avtale under WTO. WTOs Hovedråd skal legge fram en rapport om framgangen i arbeidet, med eventuelle anbefalinger om tiltak, for WTOs Ministerkonferanse i Seattle i slutten av 1999. Dette arbeidet må ses i sammenheng med det pågående arbeidet om elektronisk handel i regi av OECD. Det vises i denne forbindelse til St.meld. nr. 41 (1998-1999) Om elektronisk handel og forretningsdrift.

I tillegg til arbeidsprogrammet om elektronisk handel, ble det under Ministerkonferansen i Genève i 1998 vedtatt en politisk erklæring om å ikke innføre toll på elektroniske overføringer. Ingen WTO-land oppkrever i dag toll på slike overføringer. Erklæringen er tidsavgrenset og skal vurderes på nytt under Ministerkonferansen i Seattle i 1999. Det forventes at det vil bli fremmet forslag om at erklæringen forlenges blant annet på bakgrunn av manglende erfaring med elektronisk handel over landegrensene.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

7.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

7.3.1 Nye frihandelsavtaler

Sammendrag

En interim frihandelsavtale mellom EFTA-landene og PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet ble undertegnet 30. november 1998. Norge ratifiserte avtalen ved kgl. res. av 25. juni 1999. Frihandelsavtalen trådte i kraft 1. juli 1999 for de av EFTA-landene som da hadde ratifisert den, det vil si Norge, Sveits og Liechtenstein. De tollreduksjoner som følger av avtalen ble gjennomført av Finansdepartementet med virkning fra samme dato med hjemmel i Stortingets vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 romertall III.

Hjemmel for preferansetollbehandling av varer i henhold til Norges frihandelsavtaler er inntatt i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 første ledd. I annet ledd listes det opp hvilke handelsavtaler som er i kraft. Den særskilte ordningen med preferansetollbehandling for produkter med opprinnelsesstatus i de okkuperte områdene på Vestbredden og Gaza, er omhandlet i de innledende bestemmelser § 2 nr. 3 tredje ledd annet punktum. Ordningen kom som en følge av at det ble inngått en frihandelsavtale med Israel med virkning fra 1. januar 1993. For nærmere omtale vises det til St.prp. nr. 1 (1993-1994) Om tollavgifter avsnitt 3.2 og 7.3. Som følge av at det nå er inngått en interim frihandelsavtale med PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet, foreslår departementet at frihandelsavtalen inntas i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 annet ledd, og at tredje ledd annet punktum oppheves. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko vil tre i kraft når Marokko har ratifisert avtalen. Norge ratifiserte frihandelsavtalen ved kgl. res. av 22. mai 1998. Finansdepartementet ba i fjorårets proposisjon om fullmakt til å iverksette avtalen dersom den trådte i kraft i løpet av 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-1999) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 4.5.2. For det tilfelle at ratifikasjonen først skjer etter årsskiftet, vil det i tråd med tidligere praksis være aktuelt at Finansdepartementet iverksetter avtalen i budsjettåret. Forslag til særlig fullmakt er inntatt i utkast til vedtak IV.

Forhandlinger om frihandelsavtale pågår mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Kypros, Makedonia, Tunisia, Jordan og Egypt. Det arbeides med sikte på å ferdigstille avtalen med Canada innen utgangen av året.

I tilfelle en eller flere av disse frihandelsavtalene inngås i løpet av år 2000, vil det kunne være ønskelig å iverksette avtalene i budsjettåret. En særlig fullmakt for Finansdepartementet til å foreta en slik iverksettelse er inntatt i forslag til vedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 2 nr. 3 annet ledd som er inntatt i vedtak om tollavgifter I bokstav A og til vedtak om tollavgifter IV.

7.3.2 Norges forhandlinger med EU på ­landbruksområdet

Sammendrag

EØS-avtalens artikkel 19

EØS-avtalens artikkel 19 fastslår at avtalepartene med to års mellomrom skal gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer. Målet er en gjensidig og gradvis liberalisering innenfor rammene av den enkelte avtaleparts landbrukspolitikk. De pågående forhandlingene mellom Norge og EU ble innledet i 1995 og omfatter handel med såkalte ubearbeidede landbruksvarer. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt vekt på å oppnå løsninger som kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes. Forhandlingene er ennå ikke avsluttet.

Innenfor rammen av artikkel 19 har det også vært ført bilaterale forhandlinger mellom Norge og Island. Forhandlingsresultatet innebærer årlige tollfrie kvoter på 200 islandshester fra Island til Norge, og 13 tonn smelteost og 15 tonn potetsnacks fra Norge til Island. Den ordinære tollsatsen på hester er 5000 kroner pr. dyr. Avtalen skal etter planen tre i kraft 1. januar 2000. Avtalen vil kunne iverksettes av Landbruksdepartementet med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5.

EØS-avtalens protokoll 3

EØS-avtalens protokoll 3 omhandler bearbeidede landbruksvarer (i første rekke landbruksvarer under ordningen med råvarepriskompensasjon, såkalte RÅK-varer). Varene i protokollen er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men i tillegg kan avtalepartene anvende toll for å utjevne for prisforskjeller på landbruksvarer som inngår i RÅK-varene.

Protokoll 3 var ikke ferdigforhandlet ved EØS-avtalens ikrafttreden 1. januar 1994. Forhandlingene har vært utsatt, hovedsakelig på grunn av endringer i avtalepartenes respektive importvern ved gjennomføring av WTO-avtalen. Forhandlingene ble gjenopptatt i januar 1999, og partene kom i juli 1999 fram til en skisse til forhandlingsløsning. Fra norsk side avventer en nå resultatet av den interne behandlingen mellom Kommisjonen og medlemslandene i EU. Det er usikkert når avtalen kan tre i kraft.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til etterretning.

7.4 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)

7.4.1 Endringer i unntakslisten for industrivarer

Det gis tollfrihet for alle industrivarer fra MUL (de minst utviklede landene). For industrivarer fra øvrige GSP-land gir den norske GSP-ordningen tollfrihet for alle industriprodukter med unntak for tekstiler, klær og fottøy3. Tekovarer er viktige eksportprodukter for mange utviklingsland. Unntakene er, sammen med kravene til opprinnelse og opprinnelsesdokumentasjon, forklaringen på at under halvparten av importen av tollbelagte industrivarer fra GSP-land faktisk får tollfrihet gjennom GSP-systemet.

Gjennomgang av unntakene har av tidligere regjeringer vært varslet overfor Stortinget ved flere anledninger. En er ikke kjent med at unntakene har vært gjennomgått siden etableringen av GSP-systemet i 1971. I denne perioden har det skjedd betydelige endringer i norsk teko-industri.

Unntakslisten er gjennomgått i samarbeid med Teknologibedriftenes Landsforening - Tekoindustriens bransjeforening (TBL Teko) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Gjennomgangen har vist at det er mulig å redusere unntakslisten betydelig uten at dette har vesentlige konsekvenser for norsk teko-industri. Dagens unntaksliste inneholder en lang rekke produkter som det enten ikke finnes produksjon av i Norge, eller hvor produksjonen er minimal.

I forbindelse med gjennomgangen av unntakslisten har TBL Teko ytret ønske om å utvide unntakene for fiskenett, som nå gjelder kun for Hong Kong, til å gjelde samtlige ordinære GSP-land. Utvidelsen vil være svært liten i forhold til omfanget av varetyper og importvolumer som foreslås fjernet fra unntakslisten. Regjeringen ønsker å komme tekonæringen i møte med hensyn til fiskenett. Endringene vil samlet sett bedre utviklingslandenes markedsvilkår i Norge på bekostning av importen fra industrilandene, og være et godt tiltak overfor utviklingslandene. Det er i særlig grad land som Kina (herunder Hong Kong), India, Sør-Korea, Thailand og Indonesia som har størst eksport til Norge av denne typen varer og som dermed vil få størst nytte av endringene.

Det foreslås derfor å endre unntakslisten ut fra disse forutsetningene. Årlig provenytap som følge av dette

3 I tillegg er visse andre industrivarer unntatt ved import fra Hong Kong/Kina, Sør-Korea og Macao.

anslås til 216 mill. kroner. Provenytapet i 2000 anslås til 199 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak V, samt vedlegg 3.6.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter V samt vedlegg 3.6, og deler det syn at disse lettelsene i toll vil bedre utviklingslandenes markedsvilkår i Norge. Flertallet registrerer at Regjeringen foreslår en utvidelse av unntakene for fiskenett fra tidligere bare Hong Kong til nå å gjelde samtlige ordinære GSP-land. Flertallet ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget i neste års statsbudsjett med en vurdering av om utvidelsen har medført store og utilsiktede endringer for GSP-landenes totale eksport av fiskenett til Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Regjeringen har gjennomgått unntakslisten og at gjennomgangen har vist at det er mulig å redusere unntakslisten betydelig. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til reduksjoner på unntakslisten.

Disse medlemmer er derimot ikke enig i å utvide unntakene for fiskenett, som nå gjelder kun for Hong Kong, til å gjelde samtlige GSP-land.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter V samt vedlegg 3.6 med unntak av utvidelsen for fiskenett.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Tollavgifter for budsjetterminen 2000

Vedlegg 3.6 Endringer i unntakslisten for industrivarer i GSP-ordningen.

Disse pos. nr. fjernes fra listen:

Pos. nr.	Varebeskrivelse
56.08	Knyttet nettstoff fremstilt av hyssing, snører, liner eller tau; ferdige fiskenett og andre ferdige nett av tekstilmaterialer. - av syntetiske eller kunstige tekstilmaterialer - ferdige fiskenett
	Andre ferdige fiskenett:
.1102	- av monofilamenter av polyamid
.1103	- av multifilamenter av polyamid
.1104	- av polyetylen
.1109	- ellers
	- andre:
.1901	- nettstoff av monofilamenter av polyamid
.1902	- nettstoff av multifilamenter av polyamid
.1903	- nettstoff av polyetylen
.1904	- annet nettstoff
	- ellers:
.1909	- ellers
.1910	- ferdige fiskenett
.1990	- andre"

7.4.2 Auksjon av tollfri import av storfekjøtt fra MUL

For import fra MUL gis det tollfrihet for alle landbruksvarer, med unntak av korn, mel og fôrstoffer. Storfekjøtt kan dermed importeres tollfritt fra MUL.

GSP-ordningen har imidlertid en sikkerhetsmekanisme, som innebærer at det kan treffes tiltak dersom varene "importeres i slike mengder og under slike omstendigheter at de forårsaker eller truer med å forårsake markedsforstyrrelser".

I Revidert nasjonalbudsjett 1999 ble det foreslått at den generelle sikkerhetsmekanismen for GSP-ordningen i 2000 skal utløses dersom storfekjøttimporten fra MUL overstiger 2700 tonn utbeinet kjøtt.

I innstillingen fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 1998 (Innst. S. nr. 235 (1997-1998)) viser næringskomiteens flertall til at den

"har registrert at landbruksnæringen er opptatt av å beskrive det næringen oppfatter som uheldige sider ved MUL-importen av kjøtt. Flertallet understreker at ordningen med MUL-import har hatt bred støtte i Stortinget. Likevel finner flertallet det naturlig at det arbeides videre med fornuftige systemer i tilknytning til denne importen slik at en kan bidra til å nå ulike målsettinger. Dette gjelder både i forhold til å sikre at MUL-importen skaper varige verdier som kommer de ulike MUL-land til gode, men også at importen kan skje på slik måte at eventuelle skadevirkninger for norsk landbruk begrenses i størst mulig grad. Flertallet ber derfor Regjeringen vurdere hvorvidt det kan innføres et auksjonssystem for denne importen."

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har hatt i oppdrag å belyse og analysere ulike sider ved importen av storfekjøtt fra MUL-landene, samt å gi en vurdering av dagens ordninger for auksjon av GSP- og WTO-kvoter. Utredningen skulle dessuten fremme forslag til utforming av et auksjonssystem for den tollfrie importen av storfekjøtt fra MUL som best mulig bidrar til at:

• – importen kan øke innenfor det volum som Regjeringen anser som forsvarlig,

• – systemet ikke legger særskilte begrensninger på importen fra MUL-landene eller reduserer MUL-landenes eksportinntekter, samt

• – eventuelle urimelige fortjenestemuligheter hos norske importører av MUL-kjøtt begrenses.

Ut fra utredningen er det vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner om konsekvensene for MUL-eksportørene. På den ene siden vil den enkelte importør bedre sin forhandlingssituasjon i forhold til eksportorganisasjonen ved at importøren får en eksklusiv rettighet til å importere tollfritt. Dette vil trekke i retning av at MUL-eksportørenes inntekter blir redusert. På den andre siden står importøren fortsatt overfor en monopolist som fastsetter sine priser ut fra kjennskap til norsk prisnivå. Utredningen peker på at auksjonsprisene også kan tjene som verktøy for eksportøren til å høyne sine priser ved salg til Norge. I tillegg peker den på at etablering av auksjon vil kunne bidra til å alminneliggjøre denne importen på tilsvarende måte som man har sett for WTO-kvoten for storfekjøtt, og dermed også redusere noe av de negative holdningene til dette kjøttet. Utredningen peker på at det ikke er grunnlag for å hevde at auksjon vil føre til lavere priser for eksportør i forhold til dagens situasjon. Utredningen peker videre på at innføring av auksjon heller ikke vil påvirke importvolumene.

Ifølge utredningen vil etablering av auksjon ikke påvirke prisene på MUL-kjøttet i det norske markedet. Det er derfor tvilsomt om en auksjon vil kunne avhjelpe eventuelle markedsforstyrrelser.

Regjeringen foreslår at det blir innført en auksjonsordning for den tollfrie importen av storfekjøtt fra MUL fra 1. januar 2000. Det er rimelig å anta at de importørene som greier å utnytte importmulighetene best mulig, også vil være dem som betaler mest for rettigheten til å importere tollfritt. Gjennom auksjon vil også andelen av kvoterenten som eventuelt tilfaller importørleddet, bli inndratt til statskassen. Hensiktsmessigheten av en auksjonsordning vil også kunne øke på sikt dersom antallet aktører i markedet øker.

Regjeringen legger opp til at auksjonssystemet, i tråd med anbefalingene i den eksterne utredningen, vil bli utformet som en flerrundevariant etter mønster av det Statens kornforretning benytter for WTO- og GSP-kvoter i dag. Det vil også bli vurdert å bruke internett i budrundene. Importørene vil få oppgi ønsket kvantum, men det vil bli satt begrensninger for hvor stor andel av totalkvantumet hver enkelt aktør kan kjøpe. Importrettighetene gjøres omsettelige. Resultatet av budgivningen vil bli offentliggjort. Regjeringen forutsetter at det ikke vil bli foretatt taktiske kjøp av importrettigheter som ikke benyttes, med sikte på å hindre import av storfekjøtt fra MUL. Av hensyn til markedsaktørene er det ønskelig at auksjonen for 2000 avholdes senest i desember 1999.

Ordningen vil bli evaluert høsten 2000 for å vurdere om de forutsetningene som er lagt til grunn for ordningen, er ivaretatt. Dette omfatter også hensynet til å opprettholde nivået på MUL-importen.

Komiteens merknader

Komiteen vil vise til at utenrikskomiteen i innstillingen om utviklingspolitisk redegjørelse 1999 fra statsråd Hilde Frafjord Johnson ber om at Regjeringens strategi for næringsutvikling i Sør legges fram for Stortinget til behandling når ulike evalueringer og spørsmål er drøftet med berørte organisasjoner.

Komiteen viser videre til at utenrikskomiteen i den samme innstillingen også ber om at det såkalte auksjonsprinsippet for import av kjøtt fra MUL-land behandles som en del av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil be departementet vurdere om volumet av tollfritt storfekjøtt fra MUL-landene bør økes fra 2001, før sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om innføring av et auksjonssystem for import av storfekjøtt fra MUL.

Disse medlemmer anser tollfri adgang til det norske marked som svært viktig for MUL, og denne adgang bør være uten begrensning på kvantum. Dette er den eneste måten å skape en økonomisk utvikling i MUL, som etter hvert vil fjerne behovet for passiviserende norsk u-hjelp, og sette landene i stand til å greie seg selv.

Det foreslåtte system har etter disse medlemmers mening kun til hensikt å beskytte norsk landbruk, uten å ta hensyn verken til MUL eller til norske forbrukere.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener handel med de minst utviklede landene er et av de beste virkemidlene til å fremme økonomisk utvikling i disse landene. Dette er bakgrunnen for at Høyre tidligere har motsatt seg å utløse sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen for kjøtt, siden dette medfører toll på kjøttimporten fra MUL. Dette fører til økt usikkerhet om ordningen, noe som gjør det vanskeligere å etablere handel med MUL-land. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i Innst.S.nr.235 (1997-1998) og Innst. S. nr. 243 (1998-1999) gikk mot å innføre en auksjonsordning for den tollfrie importen av storfekjøtt fra de minst utviklede landene. En slik auksjonsordning vil føre til at importen i praksis ikke lenger er tollfri, men at det må betales inn midler til statskassen i forbindelse med at kvotene auksjoneres bort. Dette vil enten føre til at produsentene i de minst utviklete landene får en lavere pris for sine produkter, eller at de norske importørene får redusert sin fortjeneste ved importen. Disse medlemmer viser til at en utredning Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har laget på oppdrag fra Regjeringen peker på at eksporten av storfekjøtt fra Botswana og Namibia blir markedsført og solgt via Allied Meat Importers, som er en eksportorganisasjon for kjøttproduserende bønder i disse landene. Denne organiseringen av salget gjør det mulig for eksportørene å ta ut en del av kvoterenten i Norge. Denne kvoterenten vil nå tilfalle staten. Siden utredningen heller ikke kan påvise urimelig høy fortjeneste hos importørene mener disse medlemmer det er dokumentert at en auksjonsordning vil overføre inntekter fra produsenter i u-land til den norske statskassen.

Disse medlemmer mener lavere produsentinntekter samt faren for redusert import tilsier at det ikke innføres en auksjonsordning for import av tollfritt storfekjøtt fra MUL-land. Disse medlemmer resultatet av Regjeringens forslag om å innføre en auksjonsordning for den tollfrie importen av storfekjøtt fra MUL blir at disse landene blir stående igjen som tapere. Dette er etter disse medlemmers syn dårlig bistandspolitikk.

Disse medlemmer viser til at utredningen fra SNF slår fast at auksjon ikke vil påvirke prisene for MUL-kjøttet i det norske markedet. Det er derfor tvilsomt om en auksjon vil kunne avhjelpe eventuelle markedsforstyrrelser i det norske markedet. Disse medlemmer viser til at faren for forstyrrelser i markedet og eventuelle skadevirkninger for norsk landbruk var hovedbegrunnelsen da Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 235 (1997-1998) ba Regjeringen vurdere et auksjonssystem for import av storfekjøtt fra MUL-land. Dette vedtaket er den direkte foranledningen foranledningen til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn den opprinnelige begrunnelsen for å innføre et auksjonssystem er falt bort.

Disse medlemmer viser til at Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fremmer forslag om det ikke skal innføres en auksjonsordning på MUL-import av storfekjøtt.

7.5 Forvaltningen av tollregimet for landbruks­varer

Det er i proposisjonens avsnitt 4.8.1 og 4.8.2 gjort rede for administrative tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter.

7.5.1 Nye oppdelinger i tolltariffen

Sammendrag

Tollsatsen på elgkjøtt er i dag 122,30 kroner pr. kg, og det eksisterer kun én tollposisjon i tolltariffen for elg. Til sammenligning har storfekjøtt og reinkjøtt tre forskjellige tollposisjoner, avhengig av hvilke deler av dyret som importeres. Tollsatsene er gradert i forhold til om det dreier seg om hel slakt, kjøttstykker med bein eller utbeinet kjøtt. Siden elgkjøtt mangler en slik gradering, innebærer dette at hel slakt av elg får en uforholdsmessig høy tollsats i forhold til storfe og rein. Disse kjøttsortene må antas å være relativt nære substitutter.

Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn at elg deles inn i flere tollposisjoner tilsvarende den inndelingen som er gjort for storfekjøtt og reinkjøtt. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.1 der det gis en oversikt over forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav B, samt til vedlegg 3.1.

7.5.2 Tilleggstoll av beskyttelseshensyn

Sammendrag

Landbruksdepartementets forskrift om økning i tariffmessig toll - beskyttelsestoll - på landbruksvarer trådte i kraft 1. januar 1999. Beskyttelsestollen er volumbasert og i samsvar med reglene i artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO. Formålet med beskyttelsestollen er å gi norske landbruksvarer en prispreferanse i forhold til tilsvarende importerte varer i de tilfeller der import overstiger visse grenseverdier. Pr. første halvår 1999 er beskyttelsestoll ikke benyttet. Årsaken er underdekning innenlands og at få varer oversteg grenseverdiene for import som er satt for en eventuell innføring av beskyttelsestoll.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til etterretning.

7.6 Regelverksendringer

7.6.1 Tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 7

Sammendrag

Tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 7 første ledd fastslår at toll skal svares etter de tollsatsene som gjelder på fortollingstidspunktet. Etter tolloven § 1 nr. 7 er "fortolling" definert som "tollbehandling som innebærer at en vare helt frigjøres fra tollvesenets befatning".

Forvaltningspraksis har lagt til grunn at fortollingstidspunktet ved elektroniske tolldeklarasjoner er det tidspunktet en tolldeklarasjon er mottatt over linje i TVINN, forutsatt at deklarasjonen tilfredsstiller de formelle og materielle innholdskrav. Deklarasjonen anses som mottatt på det tidspunktet deklarasjonen går gjennom den såkalte inputkontrollen i TVINN. Inputkontrollen er stedet hvor det formelle ved tolldeklarasjonen blir kontrollert, og hvor tariffering og satser fastsettes. Dagens forvaltningspraksis har fungert tilfredsstillende, og angir et presist tidspunkt for hvilken tollsats som kommer til anvendelse. Departementet er av den oppfatning at dagens forvaltningspraksis bør videreføres og innarbeides i § 2 nr. 7 første ledd.

Etter tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 7 annet ledd skal det svares toll av innførte varer som er tillatt utlevert vareeieren til fri rådighet uten at endelig fortolling har funnet sted, etter de satser som gjaldt på utleveringstidspunktet. Forvaltningspraksis har lagt til grunn at bestemmelsen blant annet kommer til anvendelse ved midlertidig innførsel etter tolltariffens innledende bestemmelser §§ 13 og 14, dersom vareeieren senere ønsker å bruke varen til andre formål enn forutsatt ved den midlertidige innførselen.

Midlertidig innførsel etter tolltariffens innledende bestemmelser §§ 13 og 14 innebærer at vareeieren i en bestemt tidsperiode får lov til å disponere over varen til bestemte formål, uten at endelig fortolling må foretas. Det kan være tvilsomt om dette er "fri rådighet" etter § 2 nr. 7 annet ledd. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen justeres slik at den språklig omfatter midlertidig innførsel som nevnt.

Etter § 2 nr. 7 fjerde ledd skal det for varer benyttet i strid med gitt tillatelse eller disponert ulovlig over på annen måte, svares toll etter de satser som gjaldt på det tidspunkt den ulovlige disponeringen tok til.

Bestemmelsen får anvendelse i tilfeller hvor det foreligger ulovlig disponering etter innførselen til Norge, for eksempel ved forpassede eller transitterte varer som ikke blir brakt fram til bestemmelsesstedet eller ved brudd på vilkår som gjelder for tollager. Bestemmelsen har skapt en del usikkerhet og uheldige konsekvenser ved at enkelte importører har påberopt seg ulovlige handlinger for å oppnå en lavere tollsats. For eksempel har tollvesenet hatt en klagesak til behandling hvor varens tollsats var økt betydelig fra innførselen fant sted til fortolling ble foretatt. Vareeieren påberopte at varene ulovlig var tatt i bruk før fortolling ble foretatt, og at § 2 nr. 7 fjerde ledd var direkte anvendelig slik at den lavere tollsats måtte gjelde.

Formålet med bestemmelsen er ikke at en skal kunne påberope seg et ulovlig forhold for å oppnå en lavere tollsats enn den som etterlever regelverket. Bestemmelsen er imidlertid heller ikke ment å skulle være noen reaksjon i form av en høyere tollsats dersom det skjer en ulovlighet. Dette skal ivaretas av det ordinære reaksjonssystemet i tollovgivningen. Departementet finner det hensiktsmessig at dette presiseres i § 2 nr. 7 fjerde ledd annet punktum.

I St.prp. nr. 1 (1989-1990) Om tollavgifter framgår det at ulovlige disponeringer i forbindelse med midlertidig innførsel etter tolltariffens innledende bestemmelser § 13 og 14, skal reguleres av § 2 nr. 7 fjerde ledd, det vil si at tidspunktet den ulovlige disponeringen tok til er avgjørende for hvilken tollsats som kommer til anvendelse. Dette har i en del tilfeller medført at vareeiere har oppnådd en uberettiget fordel ved at tollsatsen har gått ned i tidsrommet mellom tillatelse til midlertidig innførsel blir gitt og den ulovlige disponeringen starter. Departementet anser dette som et uheldig utslag av regelen, og mener at hovedregelen for slike tilfeller i § 2 nr. 7 annet ledd om utleveringstidspunktet bør komme til anvendelse. Dette vil forhindre at vareeieren oppnår en uberettiget fordel eller ulempe dersom tollsatsen endrer seg.

Forslag til endringer i § 2 nr. 7 er inntatt i vedtak I bokstav A.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 2 nr. 7 som er inntatt i vedtak om tollavgifter I bokstav A.

7.6.2 Administrative tollnedsettelser for industrivarer

Sammendrag

Departementet ønsker å avvikle ordningen med administrative tollnedsettelser for industrivarer. Ordningen med administrative tollnedsettelser for landbruksvarer som nyttes til såkalt teknisk bruk vil bli opprettholdt. Retningslinjene for denne typen tollnedsettelser foreslås endret, slik at det kun er krav til at varen anvendes til teknisk bruk. Administrative tollnedsettelser for landbruksvarer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5 er ikke omfattet av forslaget til endringer.

Med de tollreduksjonene som er gjennomført de siste årene, er tollnivået for industrivarer nå generelt sett lavt. Behovet for ordningen med administrative tollnedsettelser er derfor tilsvarende redusert. Dagens regelverk er også komplisert og vanskelig å holde oversikt over både for tollvesenet og næringslivet. Dette kan resultere i forskjellsbehandling ved at det kun er importører med en viss innsikt i regelverket som søker om tollnedsettelse. I tillegg er kriteriene for når tollnedsettelse kan innvilges vanskelige å anvende. Det er i praksis også vanskelig for tollvesenet å etterprøve om vilkårene til anvendelse av importvarene blir etterlevd. For å sikre administrativt enkle løsninger og likebehandling av importører er det ønskelig at reell tollsats framgår av tolltariffen. Avvikling av ordningen vil videre innebære en administrativ forenkling og ressursbesparelser både for næringslivet og tollvesenet ved at behovet for årlige søknader, søknadsbehandling og eventuell klagebehandling faller bort. For tollvesenet vil dette bety at ressurser kan frigjøres og benyttes til oppgaver med høyere prioritet. Ordningen med administrative tollnedsettelser for innsatsvarer foreslås derfor avviklet.

Oppheving av ordningen med administrative tollnedsettelser må ses i sammenheng med avsnitt 4.4.2 i proposisjonen, der det ble foreslått tollfrihet eller reduserte tollsatser for 25 varenumre i tolltariffen. Disse varenumrene omfatter varer som nå er gjenstand for administrative tollnedsettelser overfor enkeltbedrifter. Forslaget må også ses i sammenheng med at de fleste administrative tollnedsettelsene falt bort fra 1. januar 1999 som følge av Stortingets vedtak i fjor om tollfrihet for en lang rekke varenumre i tolltariffen som omfatter varer som var gjenstand for administrative tollnedsettelser.

Administrative tollnedsettelser har også vært gitt på grunnlag av anmerkninger i tolltariffen. Disse har vært svært lite benyttet de senere årene, blant annet fordi mange av varene som dekkes av anmerkningene er blitt tollfrie. Disse anmerkningene kan derfor avvikles. Unntatt fra dette er anmerkningen vedrørende utskiftbare former og maskinverktøy som fortolles sammen med ­maskiner. En oppheving av denne vil medføre en toll-skjerpelse og en administrativ byrde for importørene, og Finansdepartementet foreslår derfor at det tas inn en generell bestemmelse om tollfrihet for verktøy som fortolles sammen med maskiner i tolltariffens innledende bestemmelser § 11 nr. 32. Dette vil også medføre at muligheten for tollfrihet framgår direkte av tolltariffens innledende bestemmelser. Det vises til vedtak I bokstav A.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 11 nr. 32 som er inntatt i vedtak om tollavgifter I bokstav A.

7.7 Tekniske endringer i tolltariffen

Sammendrag

Finansdepartementet er i de årlige tollvedtakene gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. For å imøtekomme det praktiske behov for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber Finansdepartementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til utkast til vedtak VI.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter VI.

7.8 Andre merknader og forslag under komiteens behandling

7.8.1 Satser for forenklet fortolling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) der disse medlemmer foreslo å gjeninnføre reisegodstariffen som gjaldt før 30. september 1998. Disse medlemmer vil peke på den negative utvikling som har funnet sted med en kraftig økning av grensehandelen og smugling den senere tid. Disse medlemmer vil peke på at de produkter som reisegodstariffen omhandler, også er de produkter som er mest utsatt for smugling i forbindelse med grensehandelproblematikken. Disse medlemmer ønsker derfor, som et ledd i å minske smuglingen, og gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som gjaldt før 1. oktober 1998.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Tollavgifter for budsjetterminen 2000

Reisegodstariffen for følgende varer skal fra 1. januar 2000 lyde:

Vare	Mengde	Satser
Svakvin (2,5-14,9 vol pst)	Til sammen inntil 4 liter	35 kr pr. liter 25 kr pr. l/l fl.
Sterkvin (15-22 vol pst.)	Til sammen inntil 4 liter	95 kr pr. liter 70 kr pr. l/l fl.
Brennevin (22,1-60 vol pst.)	Til sammen inntil 4 liter	260 kr pr. liter 190 kr pr. l/l fl.
Øl (2,5-7 vol pst.)	Inntil 10 ltr.	5,50 kr pr. 0.35 ltr.
Røyketobakk	Til sammen inntil 500 gram	35 kr pr. 100 g
Snus og skråtobakk		10 kr pr. 100 g
Sigarer og sigarillos		35 kr pr. 100 g
Sigaretter	Inntil 400 stk	70 kr pr. 100 g
Sigarettpapir og hylser	Inntil 400 stk	1,40 pr. 100 blad/hylse
Sjokolade og sukkervarer	Inntil 5 kg	18 kr pr. kg"

8. Oversikt over forslag ­vedrørende rammeområde 23 (skatter og avgifter) under finanskomiteen

Nedenfor er det gitt en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 23. Komiteen viser til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 16. De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall vedrørende rammeområde 23 i kap. 14. Mindretallsforslagene vedrørende skatte- og avgiftsvedtak m.v. angir avvik fra de skatte- og avgiftsvedtakene m.v. som er ført opp under komiteens tilråding.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 23 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Tabell 16. Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 23 (Skatter og avgifter).

Bare kapitler og poster der fraksjonene har andre forslag enn Regjeringen er med i tabellen. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, SP, V og TF	FrP	H	SV
5501		Skatter på formue og inntekt	94 300 000	92 211 000 (-2 089 000)	81 704 000 (-12 596 000)	86 453 000 (-7 847 000)	99 101 000 (+4 801 000)
	70	Toppskatt m.v.	16 200 000	16 609 000 (+409 000)	15 120 000 (-1 080 000)	14 748 000 (-1 452 000)	18 287 000 (+2 087 000)
	72	Fellesskatt	78 100 000	75 602 000 (-2 498 000)	66 584 000 (-11 516 000)	71 705 000 (-6 395 000)	80 814 000 (+2 714 000)
5506		Avgift av arv og gaver	750 000	750 000 (0)	450 000 (-300 000)	750 000 (0)	750 000 (0)
	70	Avgift	750 000	750 000 (0)	450 000 (-300 000)	750 000 (0)	750 000 (0)
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum	31 900 000	31 900 000 (0)	32 765 000 (+865 000)	32 160 000 (+260 000)	32 185 000 (+285 000)
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	12 300 000	12 300 000 (0)	12 610 000 (+310 000)	12 395 000 (+95 000)	12 585 000 (+285 000)
	72	Særskatt på oljeinntekter	16 400 000	16 400 000 (0)	16 955 000 (+555 000)	16 565 000 (+165 000)	16 400 000 (0)
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleums­virksomhet på kontinentalsokkelen	3 200 000	3 200 000 (0)	1 300 000 (-1 900 000)	2 630 000 (-570 000)	3 285 000 (+85 000)
	70	Avgift	3 200 000	3 200 000 (0)	1 300 000 (-1 900 000)	2 630 000 (-570 000)	3 285 000 (+85 000)
5526		Avgift på alkohol	8 480 000	8 480 000 (0)	5 594 000 (-2 886 000)	7 955 000 (-525 000)	8 095 000 (-385 000)
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.	4 780 000	4 780 000 (0)	3 937 000 (-843 000)	4 520 000 (-260 000)	4 445 000 (-335 000)
	72	Produktavgift på øl	3 700 000	3 700 000 (0)	1 657 000 (-2 043 000)	3 435 000 (-265 000)	3 650 000 (-50 000)
5531		Avgift på tobakkvarer	7 380 000	7 380 000 (0)	4 742 000 (-2 638 000)	7 115 000 (-265 000)	7 230 000 (-150 000)
	70	Avgift	7 380 000	7 380 000 (0)	4 742 000 (-2 638 000)	7 115 000 (-265 000)	7 230 000 (-150 000)
5536		Avgift på motorvogner m.m.	29 050 000	29 148 000 (+98 000)	21 792 000 (-7 258 000)	28 423 000 (-627 000)	28 060 000 (-990 000)
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.	7 800 000	7 898 000 (+98 000)	6 300 000 (-1 500 000)	7 710 000 (-90 000)	7 800 000 (0)
	72	Årsavgift	4 600 000	4 600 000 (0)	4 113 000 (-487 000)	4 600 000 (0)	3 610 000 (-990 000)
	73	Vektårsavgift	290 000	290 000 (0)	235 000 (-55 000)	240 000 (-50 000)	290 000 (0)
	75	Omregistreringsavgift	1 465 000	1 465 000 (0)	1 438 000 (-27 000)	1 465 000 (0)	1 465 000 (0)
	76	Avgift på bensin	10 150 000	10 150 000 (0)	6 311 000 (-3 839 000)	9 803 000 (-347 000)	10 150 000 (0)
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	4 745 000	4 745 000 (0)	3 395 000 (-1 350 000)	4 605 000 (-140 000)	4 745 000 (0)
5537		Avgifter på båter m.v.	119 000	119 000 (0)	117 000 (-2 000)	119 000 (0)	119 000 (0)
	71	Avgift på båtmotorer	119 000	119 000 (0)	117 000 (-2 000)	119 000 (0)	119 000 (0)
5541		Avgift på elektrisk kraft	5 500 000	5 500 000 (0)	4 351 000 (-1 149 000)	4 405 000 (-1 095 000)	5 500 000 (0)
	70	Forbruksavgift	5 500 000	5 500 000 (0)	4 351 000 (-1 149 000)	4 405 000 (-1 095 000)	5 500 000 (0)
5542		Avgift på mineralolje m.v.	472 000	437 000 (-35 000)	59 000 (-413 000)	92 000 (-380 000)	472 000 (0)
	70	Avgift på mineralolje	380 000	345 000 (-35 000)	0 (-380 000)	0 (-380 000)	380 000 (0)
	71	Avgift på smøreolje	92 000	92 000 (0)	59 000 (-33 000)	92 000 (0)	92 000 (0)
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.	4 535 000	4 560 000 (+25 000)	4 379 000 (-156 000)	4 435 000 (-100 000)	6 825 000 (+2 290 000)
	70	CO2-avgift	4 300 000	4 325 000 (+25 000)	4 244 000 (-56 000)	4 300 000 (0)	6 590 000 (+2 290 000)
	71	Svovelavgift	235 000	235 000 (0)	135 000 (-100 000)	135 000 (-100 000)	235 000 (0)
5545		Miljøavgifter i landbruket	60 000	60 000 (0)	60 000 (0)	60 000 (0)	230 000 (+170 000)
	70	Miljøavgifter kunst­gjødsel	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	150 000 (+150 000)
	71	Miljøavgift, plante­vernmidler	60 000	60 000 (0)	60 000 (0)	60 000 (0)	80 000 (+20 000)
5546		Avgift på slutt­behandling av avfall	523 000	523 000 (0)	514 000 (-9 000)	523 000 (0)	523 000 (0)
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	523 000	523 000 (0)	514 000 (-9 000)	523 000 (0)	523 000 (0)
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier	128 000	38 000 (-90 000)	0 (-128 000)	0 (-128 000)	128 000 (0)
	70	Trikloreten (TRI)	23 000	23 000 (0)	0 (-23 000)	0 (-23 000)	23 000 (0)
	71	Tetrakloreten (PER)	15 000	15 000 (0)	0 (-15 000)	0 (-15 000)	15 000 (0)
	72	Trykkimpregnert trevirke (CCA)	90 000	0 (-90 000)	0 (-90 000)	0 (-90 000)	90 000 (0)
5555		Sjokolade- og sukker­vareavgift	875 000	875 000 (0)	864 000 (-11 000)	875 000 (0)	75 000 (-800 000)
	70	Avgift	875 000	875 000 (0)	864 000 (-11 000)	875 000 (0)	75 000 (-800 000)
5556		Avgift på kullsyre­holdige alkoholfrie drikkevarer m.m.	900 000	900 000 (0)	714 000 (-186 000)	804 000 (-96 000)	900 000 (0)
	70	Produktavgift	900 000	900 000 (0)	714 000 (-186 000)	804 000 (-96 000)	900 000 (0)
5557		Avgift på sukker	264 000	264 000 (0)	260 000 (-4 000)	264 000 (0)	264 000 (0)
	70	Avgift	264 000	264 000 (0)	260 000 (-4 000)	264 000 (0)	264 000 (0)
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.	26 000	26 000 (0)	25 000 (-1 000)	22 000 (-4 000)	26 000 (0)
	70	Produktavgift	26 000	26 000 (0)	25 000 (-1 000)	22 000 (-4 000)	26 000 (0)
5559		Avgift på drikkevareemballasje	410 000	418 000 (+8 000)	406 000 (-4 000)	410 000 (0)	418 000 (+8 000)
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	284 000	284 000 (0)	280 000 (-4 000)	284 000 (0)	284 000 (0)
	73	Miljøavgift på metall	12 000	20 000 (+8 000)	12 000 (0)	12 000 (0)	20 000 (+8 000)
5565		Dokumentavgift	2 300 000	2 300 000 (0)	0 (-2 300 000)	2 300 000 (0)	2 300 000 (0)
	70	Avgift	2 300 000	2 300 000 (0)	0 (-2 300 000)	2 300 000 (0)	2 300 000 (0)
5580		Avgift på flyging av passasjerer	1 180 000	1 180 000 (0)	0 (-1 180 000)	1 120 000 (-60 000)	1 180 000 (0)
	72	Avgift	1 180 000	1 180 000 (0)	0 (-1 180 000)	1 120 000 (-60 000)	1 180 000 (0)
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.	240 000	330 000 (+90 000)	239 000 (-1 000)	31 000 (-209 000)	240 000 (0)
	70	Avgift på kassetter	32 000	43 000 (+11 000)	31 000 (-1 000)	5 000 (-27 000)	32 000 (0)
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.	208 000	287 000 (+79 000)	208 000 (0)	26 000 (-182 000)	208 000 (0)
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren	36 000	36 000 (0)	35 000 (-1 000)	36 000 (0)	36 000 (0)
	70	Inntekter fra frekvenser	36 000	36 000 (0)	35 000 (-1 000)	36 000 (0)	36 000 (0)
5700		Folketrygdens ­inntekter	117 500 000	117 527 000 (+27 000)	117 500 000 (0)	117 500 000 (0)	116 539 000 (-961 000)
	71	Trygdeavgift	49 800 000	49 827 000 (+27 000)	49 800 000 (0)	49 800 000 (0)	49 935 000 (+135 000)
	72	Arbeidsgiveravgift	67 700 000	67 700 000 (0)	67 700 000 (0)	67 700 000 (0)	66 604 000 (-1 096 000)
		Sum inntekter	427 045 000	425 079 000 (-1 966 000)	394 787 000 (-32 258 000)	415 399 000 (-11 646 000)	431 398 000 (+4 353 000)
		Sum netto	-427 045 000	-425 079 000 (+1 966 000)	-394 787 000 (+32 258 000)	-415 399 000 (+11 646 000)	-431 398 000 (-4 353 000)

9. Rammeområde 19 (ramme­tilskudd til kommunesektoren) under finanskomiteen

9.1 Rammetilskudd til kommuner og ­fylkes­kommuner

Sammendrag fra St.prp nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet

Tabell 17: Tilskudd gjennom inntektssystemet i 1999 og 2000

	1999 faktisk	1999 korrigert	Forslag 2000	Faktisk vekst 1999-2000	Korrigert vekst 1999-2000
Innbyggertilskudd/utgifts- og inntektsutjevning	28 603 527	28 421 439	28 941 758	1,2	1,8
Nord-Norgetilskudd	973 812	973 812	995 593	2,2	2,2
Regionaltilskudd	283 350	283 350	393 747	39,2	39,0
Skjønnstilskudd	2 581 500	2 547 464	2 856 674	10,7	12,1
Hovedstadstilskudd	170 025	170 025	196 786	15,7	15,7
Overgang løpende inntekts­utjevning		244 036	250 869		2,8
Forsøk rammefinansiering		732 075	752 573		2,8
Sum kommuner	32 612 214	33 372 201	34 388 000	5,4	3,0
Innbyggertilskudd/utgifts- og inntektsutjevning	14 720 829	14 697 800	15 018 643	2,0	2,2
Nord-Norgetilskudd	657 600	657 600	673 300	2,4	2,4
Skjønnstilskudd	1 039 500	1 017 071	1 179 400	13,5	16,0
Hovedstadstilskudd	129 000	129 000	132 600	2,8	2,8
Overgang løpende inntekts­utjevning		22 429	23 057		2,8
Sum fylkeskommuner	16 546 929	16 523 900	17 027 000	2,9	3,0
Sum kommunesektor	49 159 143	49 896 101	51 415 000	4,6	3,0

Korrigerte tall er det korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemming av øremerkede tilskudd. Hensikten med å korrigere er å gjøre tallene for 1999 og 2000 mest mulig sammenlignbare.

Tabellen over viser tilskudd gjennom inntektssystemet i 1999 før og etter korreksjoner for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen er i nominelle kroner. Tabellen viser også Regjeringens forslag til bevilgning for 2000 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet. Kolonne 1 viser faktisk tildeling for 1999 til kommuner og fylkeskommuner. Kolonne 2 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsene for de to årene sammenlignbare. Oppgaveendringene som det er korrigert for er nærmere omtalt på s. 147 og 148 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet.

Den reelle veksten i rammeoverføringene er 122 mill. kroner. Veksten er fordelt med 82 mill. kroner til kommunene og 40 mill. kroner til fylkeskommunene.

Når det gjelder de enkelte poster, vises det til omtale av inntektssystemet i programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet (s. 139 flg.).

I vedlegg I og II til proposisjonen vises Regjeringens forslag til rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner ekskl. skjønn.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke kommunesektorens inntekter i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som styrker kommunesektoren med om lag 1 mrd. kr i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Dette vil gi kommunene bedre muligheter til å satse på skolen og gjøre det lettere å gjennomføre de vedtatte handlingsplanene innen helse og eldreomsorg. Disse medlemmer mener også at det er viktig å gi kommunesektoren et noe større handlingsrom til selv å bestemme over bruken av inntektene.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene innebærer en økning i kommunesektorens frie inntektene med til sammen 650 mill. kroner. Kommunenes rammetilskudd økes med 500 mill. kroner og fylkeskommunenes rammetilskudd økes med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til forslagene om å øke enkelte av de øremerkede tilskuddene til kommunesektoren.

Disse medlemmer mener det på sikt bør legges til rette for at kommunesektorens inntekter i større grad enn i dag kommer i form av frie inntekter.

Disse medlemmer viser til at en har mottatt mange henvendelser fra kommuner som mener at det kommunale inntektssystemet slår uheldig ut for dem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ta sikte å en grundig gjennomgang av hele inntektssystemet for kommunesektoren og konsekvensene av Rattsø I og II i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Siktemålet må være å få til en noe jevnere fordeling av kommunesektorens totale inntekter, med de intensjoner som lå i Rattsøutvalget.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringa legg opp til reell vekst i kommunesektoren sine inntekter i 2000 på om lag 1/2 pst. eller om lag 1 100 mill. kroner. Regjeringa trapper opp innsatsen knytt til handlingsplanane innan eldreomsorg og helsesektoren. Inntektsveksten kjem i hovudsak som øyremerka løyvingar til desse formåla. Desse medlemene viser elles til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) under 3.1.2. Regjeringa sitt opplegg i St.prp. nr.1 (19999-2000), der ein la opp til ei forenkling av skattesystemet ved fjerning av forsørgjarfrådraget, vert som følgje av budsjettavtalen ikkje gjennomført. For å sikre at skatteinngangen til kommunane og fylkeskommunane ikkje vert redusert som følgje av dette og andre endringar i budsjettavtalen, medfører dette ei auke i dei kommunale og dei fylkeskommunale skatteørene for personlege skattytarar til respektive 11,20 og 6,45 prosenteiningar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternativ som overfører finansieringsansvaret for kjerneområdene skole, helse og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansieringsordning. En slik ordning vil bidra til at tilbudet på disse viktige områdene blir tilnærmet likt over hele landet, uavhengig av kommuneøkonomi og lokale politiske prioriteringer, og sørge for at de ikke blir salderingsposter i den kommunale budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer viser til at inntektssystemet bygger på prinsipper som Fremskrittspartiet ikke er enig i, og foreslår å redusere kommunesektorens frie inntekter over rammetilskuddene med 11 675 mill. kroner.

Av denne reduksjonen foreslåes 2 685 mill. kroner øremerket til økning av innsatsbasert finansiering av sykehusene, 614 mill. kroner øremerket helsevesen kommuner, 210 mill. kroner øremerket ressurskrevende brukere (TPU), 500 mill. kroner til et spesielt storbytilskudd og til slutt foreslåes et uendret kommunalt skattøre, noe som vil tilføre kommunene om lag 4 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Nettokuttet på kommunesektorens rammetilskudd blir med disse forslagene på 3 666 mill. kroner, noe som utgjør mindre enn 2 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Den dynamiske virkning av Fremskrittspartiets samlede opplegg vil mer enn kompensere for dette inntektstapet gjennom redusert prisvekst og redusert lønnsstigning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers merknader om kommuneøkonomien i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Dissemedlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2000 foreslår å videreføre det nominelle inntektsnivået for kommunene som Regjeringen legger opp til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Det innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1,1 mrd. kroner eller 1/2 pst. I tillegg vil Høyres budsjettalternativ gi kommunene økt økonomisk handlefrihet i forhold til Regjeringens forslag, ved at Høyres budsjettopplegg vil gi en prisstigning som ligger opp mot en 1/2 pst. under Regjeringens opplegg, som følge av lavere avgifter. Lavere skatter vil i tillegg kunne gi mer moderate lønnskrav, som også vil gi økt økonomisk handlefrihet for kommunesektoren.

Disse medlemmer foreslår for 2000 å videreføre de kommunale skatteinntektene på samme nivå som i 1999. Regjeringen foreslår å redusere kommunens skatteinntekter med 4 mrd. kroner, gjennom redusert skattøre. Dette er meget kritikkverdig og svekker kompensasjonen som kommunesektoren fikk da selskapsskatten ble gjort om fra kommunal til statlig skatt. Da omleggingen av selskapsskatten ble gjennomført skulle det kommunale skattøre økes. Regjeringen svikter sine løfter og svekker kompensasjonen som kommunene ble lovet. Dette svekker ytterligere stimulansen for kommunene til å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag om å opprettholde skatteinntektene for kommunen, medfører reduserte bevilgninger over rammetilskuddet på til sammen 4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Høyres budsjettopplegg innebærer endringer i skattegrunnlaget for inntektsskatten. Høyres budsjettopplegg nøytraliserer disse virkningene for kommunene. Da disse elementer ikke blir vedtatt er skattøren ikke justert for å reflektere dette. Dermed blir sammenligningsgrunnlaget av den reelle virkningen på kommuneøkonomien av disse medlemmers opplegg synlig i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker at en større del av rammeoverføringene skal tildeles etter objektive kriterier. Veksten i overføringene til kommunene kommer i hovedsak som øremerkede tilskudd. Det er viktig at den veksten som kommer i de frie inntektene kommer over innbyggertilskuddet som alle kommuner og fylkeskommuner får. Derfor foreslår Høyre i sitt budsjett­alternativ å videreføre regiontilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet, skjønnstilskuddet og hovedstadstilskuddet på 1999-nivå. Beløpet Regjeringen foreslår å øke tilskuddene med på disse postene, vil Høyre overføre til innbyggertilskuddet.

Disse medlemmer vil understreke at kommunenes muligheter til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men i stor grad også av evnen til å omstille og effektivisere eksisterende kommunal virksomhet. For en sektor som disponerer en så stor del av samfunnets ressurser, er det viktig at den kontinuerlig søker å utnytte ressursene bedre. En produktivitetsøkning i på 1 pst. ville for eksempel innebære en gevinst for kommunene i størrelsesorden 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra 50 til 60 pst. Disse medlemmer foreslår derfor å overføre 2,2 mrd. kroner fra rammeoverføringen til fylkeskommunene til innsatsstyrt finansiering.

Disse medlemmer vil vise til den sterke økningen i øremerkede tilskudd til kommunene som har funnet sted de siste årene. Denne veksten har gått på bekostning av de frie inntektene. Omfanget av øremerkede tilskudd reduserer kommunenes handlefrihet og muligheten til å velge de løsninger som passer best lokalt. Høyre vil på denne bakgrunn foreslå at Regjeringen i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 omgjør de nedenforstående øremerkede tilskudd til frie inntekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen omgjøre de nedenforstående øremerkede tilskudd om til frie inntekter i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001:

Kap.	221	post 63 – Tilskudd til skolefritidsordningen
Kap.	221	post 66 – Tilskudd til lønn, leirskoleopplæring
Kap.	221	post 67 – Tilskudd til musikk- og kulturskoler
Kap.	234	post 60 – Tilskudd til formidling av reformlærlinger
Kap.	322	post 61 – Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver
Kap.	326	post 60 – Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler
Kap.	610	post 60 – Tilskudd til forebyggende og kompetansegivende tiltak
Kap.	705	post 60 – Rekruttering med mer av helsepersonell
Kap.	705	post 61 – Turnustjeneste, videreutdanning m.v.
Kap.	705	post 62 – Bedriftsintern utdanning m.v.
Kap.	1330	post 60 – Avgiftskompensasjon rutebiler
Kap.	1427	post 60 – Kommunal naturforvaltning
Kap.	1427	post 62 – Tilskudd til interkommunale friluftsråd"

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), kap. 3.2.6.2.5.

Dette medlem mener rammene til kommunesektoren må økes betydelig for å opprettholde og utvikle tilbudene til befolkningen. Dette medlem viser til vårt forslag til statsbudsjett som vil øke de frie inntektene til kommunene med til sammen 3 606 mrd. kroner Av dette er 1 mrd. kroner satt av til en lønnspost for å beholde og rekruttere helsepersonell og lærere.

Dette medlem mener at kommunens inntekter i større grad enn i dag må komme som frie inntekter, fremfor øremerkede tilskudd som ofte innehar et krav om egenandel for kommunene.

9.2 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1998-1999) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 100 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2000 til kommuner i statsbudsjettet for 1999. Departementet har hittil i 1999 gitt forskudd på 33,71 mill. kroner. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2000.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Regjeringa si omtale og sluttar seg til denne.

9.3 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag

I forbindelse med rammetilskuddene for 2000 fremmes følgende forslag til vedtak:

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. Utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner på kap. 571 post 90, i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for 2001 til kommuner.

• 2. Utgiftsføre uten bevilgning inntil 50 mill. kroner på kap. 572 post 90, i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for 2001 til fylkeskommuner.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

9.4 Oversikt over forslagene

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 19. Komiteen viser til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 16. De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall i avsnitt 13.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 19 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

Tabell 18. Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 19 (rammetilskudd til kommunesektoren). Bare kapitler og poster der fraksjonene har andre forslag enn Regjeringen er med i tabellen. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, SP, V og TF	FrP	H	SV
571		Rammetilskudd til kommuner	34 388 000	34 888 000 (+500 000)	29 338 000 (-5 050 000)	31 789 442 (-2 598 558)	36 796 000 (+2 408 000)
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	28 941 758	29 441 758 (+500 000)	25 191 758 (-3 750 000)	26 749 000 (-2 192 758)	30 683 758 (+1 742 000)
	62	Nord-Norge-­tilskudd	995 593	995 593 (0)	695 593 (-300 000)	974 000 (-21 593)	995 593 (0)
	63	Regionaltilskudd	393 747	393 747 (0)	193 747 (-200 000)	283 000 (-110 747)	393 747 (0)
	64	Skjønnstilskudd	2 856 674	2 856 674 (0)	1 556 674 (-1 300 000)	2 621 000 (-235 674)	2 856 674 (0)
	65	Hovedstadstilskudd	196 786	196 786 (0)	696 786 (+500 000)	159 000 (-37 786)	196 786 (0)
	69	Lønnsoppgjøret	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	666 000 (+666 000)
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner	17 027 000	17 177 000 (+150 000)	11 112 000 (-5 915 000)	13 427 057 (-3 599 943)	18 218 000 (+1 191 000)
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	15 018 643	15 168 643 (+150 000)	9 703 643 (-5 315 000)	11 581 000 (-3 437 643)	15 876 643 (+858 000)
	62	Nord-Norge-t­ilskudd	673 300	673 300 (0)	473 300 (-200 000)	658 000 (-15 300)	673 300 (0)
	64	Skjønnstilskudd	1 179 400	1 179 400 (0)	779 400 (-400 000)	1 036 000 (-143 400)	1 179 400 (0)
	65	Hovedstadstilskudd	132 600	132 600 (0)	132 600 (0)	129 000 (-3 600)	132 600 (0)
	69	Lønnsoppgjøret	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	333 000 (+333 000)
		Sum utgifter	51 415 000	52 065 000 (+650 000)	40 450 000 (-10 965 000)	45 216 499 (-6 198 501)	55 014 000 (+3 599 000)
		Sum netto	51 415 000	52 065 000 (+650 000)	40 450 000 (-10 965 000)	45 216 499 (-6 198 501)	55 014 000 (+3 599 000)

10. Rammeområde 24 (utbytte m.v.) under finanskomiteen

10.1 Avkastningskrav og utbyttepolitikk m.v.

Sammendrag fra Gul bok

Statens samlede inntekter fra utbytte, inkl. utbytte fra Statoil vil med foreliggende resultatanslag utgjøre omlag 5 704,4 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til vedtatt budsjett 1999 på 1 063,9 mill. kroner.

Finansdepartementet har nå til behandling søknaden om godkjenning av fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS. Ved en fusjon vil staten motta aksjer i DnB. Dersom fusjonen blir godkjent, legges det opp til å overføre disse nyervervede aksjene i DnB til Statens Bankinvesteringsfond. Regjeringen vil komme tilbake til de bevilgningsmessige konsekvensene av en slik overføring.

Staten mottar et kontantbeløp på 300 mill. kroner i forbindelse med fusjonen. Dette beløpet er inntektsført i statsbudsjettet for 2000 på kap. 5622 Aksjer i Postbanken AS post 81 Utdeling ved fusjon mellom Postbanken og DnB. Dersom fusjonen ikke blir godkjent, vil det bli utbetalt ordinært utbytte fra Postbanken AS i tråd med gjeldende utbyttepolitikk for banken.

Omfanget av det statlige eierskapet i næringslivet stiller krav om retningslinjer for blant annet utbyttepolitikk og avkastningskrav. Regjeringen vil legge de prinsipper som omtales i proposisjonen til grunn for statens eieroppfølging på disse områdene.

I St.meld. nr. 40 (1997-1998) om eierskap i næringslivet omtales viktige faktorer for styring av statlige selskaper, herunder krav til avkastning og utbyttepolitikk. De statlige selskapene skal (så langt det er mulig) kunne drive sin virksomhet etter tilsvarende linjer som de private selskapene de konkurrerer med.

I meldingen varsles det at Regjeringen arbeider med fastsetting av generelle prinsipper for krav til avkastning og utbyttepolitikk for statlige selskaper. Prinsippene skal bidra til å gi statlige selskaper stabile og forutsigbare rammevilkår. På bakgrunn av de generelle retningslinjene må det utformes en konkret politikk for det enkelte selskap mht. krav til avkastning og betaling av utbytte.

Med statlige selskaper forstås i denne sammenheng selskaper som helt eller delvis er eid av staten, herunder ordinære aksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper. Eierinteresser forvaltet av fond holdes utenfor. Det kan gjøres helt eller delvis unntak for enkelte selskaper, dersom dette kan begrunnes særskilt.

Det utformes en konkret utbyttepolitikk for det enkelte selskap. Utbyttepolitikken bør ligge fast over en periode på 3-5 år. Vesentlige endringer i selskapets rammebetingelser kan imidlertid gi grunnlag for å endre utbyttepolitikken i perioden.

Utbyttet kan beregnes som en andel av selskapets årsoverskudd, en andel av selskapets egenkapital eller som en kombinasjon av disse modellene.

Utbyttenivået fastsettes etter en konkret vurdering av selskapets situasjon. Det bør bl.a. tas hensyn til selskapets lønnsomme investeringsmuligheter og til utbyttenivået i konkurrerende selskaper.

Utbyttenivået bør ikke kobles til et eventuelt mål for selskapets egenkapital. Dette utelukker ikke at staten som eier kan sette rammer for størrelsen på selskapets egenkapitalandel.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 24 (Utbytte m.v.)

Kap.	Post	Formål	St. prp. nr. 1
		Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
5316		Kommunalbanken AS	30 000 000
	70	Garantiprovisjon	30 000 000
Renter og utbytte m.v.
5616		Renter og utbytte i Kommunalbanken AS	19 680 000
	80	Renter	680 000
	81	Utbytte	19 000 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA	86 000 000
	80	Utbytte	86 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)	472 000 000
	81	Renter, risikolåneordningen.	104 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen	30 000 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen	30 000 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen.	40 000 000
	86	Renter, grunnfinansierings- og lavriskolåneordningen	268 000 000
5622		Aksjer i Postbanken AS	300 000 000
	81	Utdeling ved fusjon mellom Postbanken og DnB	300 000 000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA	50 000 000
	80	Utbytte	50 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as	6 400 000
	80	Utbytte	6 400 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet	38 302 000
	80	Statens overskuddsandel	38 300 000
	81	Utbytte	2 000
5640		Aksjer i Telenor AS	500 000 000
	80	Utbytte	500 000 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet.	32 200 000
	80	Utbytte	32 200 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF	8 500 000
	80	Utbytte	8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning	796 000 000
	80	Utbytte	796 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet.	811 000 000
	80	Utbytte, Statnett SF	211 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF	600 000 000
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s	2 250 000 000
	80	Utbytte	2 250 000 000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond	695 000 000
	80	Avkastning på bevilget kapital	695 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank.	52 000 000
	80	Utbytte	52 000 000
		Sum inntekter rammeområde 24	6 147 082 000
		Netto rammeområde 24	-6 147 082 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

10.2 Norges Kommunalbank

10.2.1 Garantiprovisjon kap. 5316 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til staten av bankens innlån. Kommunalbankens innbetaling av garantiprovisjon skjer etterskuddsvis. Med en sats på garantiprovisjonen i 1999 på 0,1 pst., jf. utkast til vedtak VIII, er det anslått at det vil bli innbetalt 30 mill. kroner i garantiprovisjon i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til sats for garantiprovisjon fra Kommunalbanken i 2000, jf. vedtak II under rammeområde 24. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5316 post 70 på 30 mill. kroner.

10.2.2 Renter kap. 5616 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet

I henhold til kommunalbankloven betaler Kommunalbanken renter for statens del av grunnfondet, og staten betaler på sin side renter for den delen av grunnfondet som det er utstedt avdragsfrie grunnfonds-obligasjoner for. Det budsjetteres med netto renter av grunnfondet, det vil si at banken betaler bare renter til staten for den delen av grunnfondet som staten har betalt inn kontant, det vil si av 20 mill. kroner. Innbetaling av renter skjer etterskuddsvis. For 2000 er det derfor anslått innbetalt kr 680 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 80 på 680 000 kroner.

10.2.3 Utbytte kap. 5616 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet

Utbyttet som Kommunalbanken skal betale til staten blir fastsatt med utgangspunkt i bankens ansvarlige egenkapital på om lag 255 mill. kroner, og et avkastningskrav på 4 pst. over risikofri rente. Utbyttet betales etterskuddsvis. For 2000 er det anslått innbetalt utbytte fra banken på 19 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 81 på 19 mill. kroner.

10.3 Innskuddskapital i Posten Norge BA kap. 5618

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet

For 2000 legger Samferdselsdepartementet til grunn at det skal utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt, jf. St.meld. nr. 16 (1998-1999). Ut fra siste resultatprognose for regnskapsåret 1999 budsjetteres det etter dette med et utbytte på om lag 86 mill. kroner i 2000. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Posten Norge BA.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5618 post 80 på 86 mill. kroner.

10.4 Aksjer i Postbanken AS kap. 5622

10.4.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferds­els­­­departementet

Postbanken BA er omdannet til aksjeselskap fra 22. juni 1999, jf. St.prp. nr. 61/Innst. S. nr. 194 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 53/Innst. O. nr. 75 (1998-1999). Stortinget har gitt fullmakt til at samferdselsministeren som generalforsamling for Postbanken AS kunne godkjenne fusjonsplanen utarbeidet i forbindelse med fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS, jf. St.prp. nr. 76/Innst. S. nr. 216 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 76/Innst. O. nr. 93 (1998-1999). Generalforsamlingene i begge selskapene godkjente fusjonsplanen i juni 1999. Fusjonssaken er nå til konsesjonsbehandling i Finansdepartementet. Det er fra fusjonspartenes side lagt til grunn at en fusjon gjennomføres med regnskapsmessig virkning pr. 1. januar 1999. Det utbetales på denne bakgrunn ikke utbytte i Postbanken AS for regnskapsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

10.4.2 Post 81 Utdeling ved fusjon mellom Postbanken og DnB (ny)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet

I forbindelse med en fusjon mellom Postbanken og Den norske Bank (DnB), er det forutsatt utdelt 300 mill. kroner fra Postbankens frie egenkapital til Postbankens aksjonær. Utdelingen er foreslått inntektsført på ny post 81.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5622 post 81 på 300 mill. kroner.

10.5 Aksjer i SAS Norge ASA, utbytte kap. 5623 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet

Staten ved Samferdselsdepartementet eier 23 500 000 aksjer à kr 10 i SAS Norge ASA, tilsvarende 50 pst. av aksjekapitalen i selskapet. For 1998 mottok staten i 1999 et utbytte på kr 3,70 pr. aksje, tilsvarende 86,95 mill. kroner. Budsjettforslag 2 000 er teknisk basert på samme utbytte som lagt til grunn i vedtatt budsjett for 1999. Det understrekes at faktisk utbytte fra SAS Norge ASA vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling i samsvar med aksjelovens bestemmelser, og at anslaget for utbytte således er uforpliktende for statens representanter i generalforsamlingen.

Regjeringen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner under kap. 5623 post 80.

10.6 Aksjer i Telenor AS, utbytte kap. 5640 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet

Den planlagte sammenslåingen av Telenor AS og Telia AB medfører at utbytte i 2000 vil bli utbetalt av det nye selskapet. Dette innebærer at eierne ikke ensidig kan fatte beslutninger om utbytte fra sine respektive selskaper for regnskapsåret 1999. Med dette forbehold kan det fra Telenor AS isolert sett budsjetteres med et utbytte på om lag 500 mill. kroner i 2000. Dette anslaget er basert på Telenors resultatprognose for 1999 og gjeldende utbyttepolitikk for Telenor AS.

Etter at Stortinget og Riksdagen i juni i år godkjente planene om sammenslåing av Telenor og Telia, har selskapene arbeidet videre med opplegget for integrasjon av virksomhetene, og det er nedsatt en styringskomite for å forberede børsintroduksjonen og det offentlige salget av aksjer i det sammenslåtte selskapet. To internasjonale banker vil ha ansvar for å samordne børsintroduksjonen og nedsalget internasjonalt, mens salget i Norge og Sverige vil bli ledet av nordiske banker.

EU har besluttet å utvide behandlingen av sammenslåingssøknaden. Dette innebærer at en endelig avgjørelse i saken trolig først vil foreligge i siste halvdel av oktober.

Samferdselsdepartementet har hatt et betydelig arbeid i forbindelse med den planlagte sammenslåingen av Telenor og Telia. I 1999 er det gitt en særskilt bevilgning på 18 mill. kroner til juridisk og økonomisk rådgivning, herunder konsulentbistand i forbindelse med forberedelser til statens salg av aksjer, jf. St.prp. nr. 42/Innst. S. nr. 134 (1998-1999).

Departementet er i ferd med å gjennomgå kostnadene for 2000. Utgangspunktet er at den alt overveiende del av transaksjonskostnadene, som består i provisjoner og annen godtgjørelse for de oppgaver som skal utføres av investeringsbanker og meglerhus, er fordelt pro rata mellom den norske og svenske stat i forhold til de respektive andeler som skal selges. Det må også påregnes betydelige kostnader til konsulentbistand og rådgivning til departementet, samt markedsundersøkelser, PR-virksomhet m.m. som ikke er med i budsjettforslaget for 2000, og som en vil måtte komme tilbake til.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 500 mill. kroner under kap. 5640 post 80.

10.7 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Oversikt over bevilgningsforslagene under kap. 5620 (i 1 000 kroner)

Post	Betegnelse	Regnskap 1998	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000
80	Renter, grunnfinansieringsordning	370 767	358 000
81	Renter, Risikolåneordningen	52 923	140 000	104 000
82	Renter, lavrisikolåneordningen	1 896	23 000
83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen	32 300	30 000	30 000
84	Utbytte, egenkapitalordningen		50 000	30 000
85	Rentemargin risikolåneordningen		40 000	40 000
86	Renter, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen			268 000
	Sum kap. 5620	457 886	641 000	472 000

Vedrørende 1999:

Bevilgningen under post 80 ble redusert med 10 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 81 ble redusert med 10,5 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 82 ble økt med 3 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 83 ble økt med 2,8 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 84 ble redusert med 46,9 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Bevilgningen under post 85 ble økt med 26 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

10.7.1 Post 80 Renter, grunnfinansieringsordningen, post 82 Renter, lavrisikolåneordningen, og post 86 (ny) Renter, lavrisikolåneordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Som følge av forslag om sammenslåing av innlånspostene knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, jf. omtale under kap. 2420 post 90 i proposisjonen, foreslås budsjettering av renteinntektene knyttet til disse to ordningene flyttet til kap. 5620 ny post 86. Renteinntektene til statskassa knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen foreslås budsjettert med 268 mill. kroner i 2000 mot til sammen 374 mill. kroner i revidert budsjett 1999. Den betydelige nedgangen skyldes noe lavere innlånsvolum, en annen fordeling mellom kort- og langsiktige innlån og lavere anslåtte rentesatser i 2000 enn det som er lagt til grunn i 1999. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet høsten 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 268 mill. kroner under kap. 5620 post 86.

10.7.2 Renter, risikolåneordningen kap. 5620 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale av innlånssystemet under kap. 2420, post 90 i proposisjonen. Statens renteinntekter er anslått å bli vesentlig lavere enn i 1999 som følge av en antakelse om lavere behov for innlån og lavere rentesatser i 2000 enn det som er lagt til grunn i 1999. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet høsten 2000.

Det foreslås bevilget 104 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5620 post 81 på 104 mill. kroner.

10.7.3 Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikoordningen kap. 5620 post 83

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Innskuddskapitalen utgjør ca. 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på denne kapitalen. Utbyttet av grunnfinansieringsordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet. Utbyttet er begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året multiplisert med innskuddskapitalen. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner.

Statens utbytte i 2000 for regnskapsåret 1999 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 83 på 30 mill. kroner.

10.7.4 Utbytte egenkapitalordningen kap. 5620 post 84

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget bestemte gjennom behandlingen av St.meld. nr. 51 (1996-1997) at egenkapitalordningen (SND Invest AS) skulle betale utbytte til staten fra og med regnskapsåret 1998. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. For regnskapsåret 1998 betalte SND Invest AS i 1999 et utbytte til staten på 3,7 mill. kroner. Statens utbytte i 2000 for regnskapsåret 1999 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 84 på 30 mill. kroner.

10.7.5 Rentemargin risikolåneordningen kap. 5620 post 85

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

SNDs innlån for å finansiere utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Med dette innlånssystemet skal SND normalt oppnå en positiv rentemargin. Innenfor denne marginen skal ordningens administrasjonskostnader dekkes. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, foreslås budsjettert som inntekt til staten. Netto rentemargin for regnskapsåret 1999 foreslås budsjettert med 40 mill. kroner. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 85 på 40 mill. kroner.

10.7.6 Aksjer i selskap under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning, utbytte kap. 5656 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Post 80 Utbytte

Det budsjetteres med 796 mill. kroner i utbytte i 2000 på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 1999 i Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen ASA, A/S Olivin og Norsk Medisinaldepot ASA. Nedgangen i utbytte fra 1999 skyldes i hovedsak at det ikke er budsjettert med ekstraordinært utbytte fra noen av selskapene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5656 post 80 på 796 mill. kroner.

10.8 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS kap. 5630 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Justisdepartementet

Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbytte fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet. Ifølge prognose pr. juli 1999 anslås årsoverskuddet å bli om lag 8,0 mill. kroner. Dette gir et forventet utbyttet for regnskapsåret 1999 på om lag 6,4 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte for 1999 blir truffet på ordinær generalforsamling i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5630 post 80 på 6,4 mill. kroner.

10.9 Aksjer i A/S Vinmonopolet kap. 5631

10.9.1 Statens overskuddsandel kap. 5631 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Sosial- og helsedepartementet

Overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i A/S Vinmonopolet da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige 2 500 kroner som tilsvarer 5 pst. av aksjekapitalen på 50 000 kroner.

Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2000 - ved eget vedtak - fastsettes til 40 pst. av resultatet i 1999, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i A/S Vinmonopolet for regnskapsåret 1999 er på bakgrunn av budsjettert omsetnings- og resultatutvikling i 1999 og en andel av overskuddet på 40 pst. foreslått fastsatt til 38,3 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 1999 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 2000 høyere enn 38,3 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel i overskuddet for 2000 bygger på vurderinger av selskapets fremtidige kapitalbehov, blant annet i forbindelse med utvidelse av butikk­nettet, og ønsket kapitalstruktur. Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet gradvis styrket. A/S Vinmonopolets styre har hatt som uttalt mål at egenkapitalandelen bør være omlag 35 pst. Ved utgangen av 1996 utgjorde egenkapitalandelen 18,9 pst. mens den pr. 31. desember 1998 hadde økt til 27,5 pst. Egenkapitalen forventes å bli ytterligere styrket i løpet av 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5631 post 80 på 38,3 mill. kroner, jf. vedtak III under rammeområde 24.

10.9.2 Kap. 5631 post 81 Utbytte

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Sosial- og helsedepartementet

A/S Vinmonopolets aksjekapital utgjorde ved utgangen av 1998 kr 50 000. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør kr 2 500.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5631 post 81 på 2 000 kroner.

10.10 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet kap. 5651 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet

Ein gjer framlegg om ei løyving under posten på 32,2 mill. kroner knytt til utbytte frå aksjeselskap under Landbruksdepartementet, jf. omtale nedanfor.

Statkorn Holding ASA

Stortinget ga i samband med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 1999 fullmakt til sal av inntil 49 pst. av aksjane i selskapet, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999). Regjeringa vil gjennomføre børsnotering av selskapet i samband med det retta industrielle salet som skal gjennomførast i 1999. Selskapet vart i 1998 omdanna til eit allment selskap som følgje av det skal noterast på Oslo Børs.

Det er i 2000 planlagt eit påfølgjande spreiingssal av aksjar i selskapet som skal gi grunnlaget for notering av selskapet på Oslo Børs.

Rekneskapen for 1998 syner eit konsernresultatet før skatt på 33 mill. kroner mot 81 mill. kroner i 1997. Utbytte blei fastsett til 9,267 mill. kroner.

Departementet vil inntil vidare vidareføre noverande utbyttepolitikk. Framtidig utbyttepolitikk vil bli vurdert i samband med delprivatiseringa av selskapet. Framlegg til utbytte er basert på at staten eig 51 pst. av aksjane i selskapet på tidspunktet for generalforsamlinga i 2000 og prognose for årsresultatet for 1999. Hittil i år viser resultatutviklinga i konsernet ein betre netto inntening enn kva som var tilfelle i 1998. Ut frå dette budsjetterer ein med eit utbytte på 30 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort av generalforsamlinga våren 2000.

I samband med utarbeiding av salsprospektet hausten 1999 vil styret i selskapet uttale seg om sitt syn på krav til avkastning og årleg forventa utbytte frå selskapet som potensielle investorer kan vente seg.

Inntektene frå sal av aksjar i Statkorn Holding ASA vil bli budsjettert etterkvart som ein sel aksjar.

Statens skogplanteskoler AS

Utbyttet for 1999 er budsjettert til 0,7 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort av generalforsamlinga våren 2000.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) har ein aksjekapital på 5 mill. kroner. Selskapet hadde i 1998 ei omsetning på 146,4 mill. kroner og fekk eit resultat etter skatt på 2,5 mill. kroner. Det var i utgangspunktet budsjettert med eit utbytte frå selskapet på 1,5 mill. kroner. Med bakgrunn i Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-1999), blei det i tillegg tatt ut eit ekstraordinært utbytte på 5 mill. kroner slik at samla utbytte frå selskapet blei 6,5 mill. kroner. Året før hadde selskapet eit underskott på 6,5 mill. kroner pga. ei ekstraordinær nedskriving av investeringane knytt til forskingsanlegget Vikan i Namsos.

Landbruksdepartementet har lagt til grunn at utbytte frå selskapet skal utgjere om lag 50 pst. av resultatet etter skatt. Departementet budsjetterer med eit utbytte på 1,5 mill. kroner for 1999. Endeleg utbytte vil bli fastsett av generalforsamlinga.

VESO AS skal til ein kvar tid ha eit beredskapslager for viktige vaksinar og er difor eit strategisk viktig element i Landbruksdepartementet si verksemd på veterinærområdet. VESO AS spelar i tillegg ei viktig rolle innan forskingsformidling.

For 2000 foreslås i alt bevilga 32,2 mill. kroner under kap. 5651 post 80.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5651 post 80 på 32,2 mill. kroner.

10.11 Innskuddskapital i Statskog SF kap. 5652 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet

Konsernet hadde i 1998 driftsinntekter på 257,8 mill. kroner og eit driftsresultatet på 24,8 mill. kroner. Årsresultatet etter finanspostar og skattar viser eit overskott på 29,4 mill. kroner. Bokført totalkapital i konsernet pr. 31 desember 1998 var 310 mill. kroner og eigenkapitalen utanom skogavgiftsfondet 188 mill. kroner. Eigenkapitalforrentinga har i åra 1996-1998 vore høvesvis 5,9, 7,3 og 7,8 pst. Det blei gjennomført ei verdivurdering av selskapet i 1998. Vurderinga viser ein total eigenkapitalverdi utanom skogavgiftsfondet på 215 mill. kroner. Rekna etter denne, er eigenkapitalforrentinga 6,8 pst. for 1998. Departementet vil vurdere krav til avkastning og utbyttepolitikken for selskapet, m.a. med grunnlag i evalueringa av selskapet, jf. omtale under kap. 1161.

Utbyttet for 1998 er fastsett til 17 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999).

Utbytte for 1999 er budsjettert med 8,5 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte våren 2000.

Utbytte for 2000 er budsjettert med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5652 post 80 på 8,5 mill. kroner.

10.12 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet kap. 5680

10.12.1 Utbytte, Statnett kap. 5680 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Olje- og energidepartementet

Det er behov for å etablere en ny utbyttepolitikk for Statnett SF. For at styret skal kunne legge opp en finansiell strategi innen rimelig langsiktige rammer, er det viktig at utbyttet over noen år er stabilt og forutsigbart.

Ved etableringen av Statnett SF la Stortinget til grunn at en egenkapitalandel på om lag 30 pst. var rimelig og forsvarlig ut fra foretakets virksomhet. Det ble videre forutsatt at foretaket skulle finansiere nødvendige investeringer uten ytterligere innskudd av kapital fra staten. Ved disponeringen av overskuddet skulle det derfor tas hensyn til foretakets egenfinansiering av investeringene. Regjeringen legger opp til å videreføre disse forutsetningene.

Regjeringen mener det fortsatt er rom for en utbyttepolitikk der Statnett SF betaler et utbytte på 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt. Det foreslås at utbyttepolitikken gjøres gjeldende for regnskapsårene 1999-2002.

Statnett SF og konsernet har i dag tilfredsstillende soliditet. Foretaket står imidlertid foran betydelige investeringer, i hovedsak som følge av allerede inngåtte kraftutvekslingsavtaler. Utbyttepolitikken må vurderes på nytt dersom det skjer vesentlige endringer i forutsetningene knyttet til foretakets framtidige kapitalbehov.

I budsjettet for 2000 legges det til grunn et utbytteanslag på 211 mill. kroner. Anslaget er basert på at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 2000 basert på utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 2000.

Det fastsettes ikke avkastningskrav for Statnett SF, og Regjeringen har ikke planer om å innhente eksterne verdivurderinger av foretaket. Reguleringsregimet for nettselskaper er basert på et normalt avkastningskrav, og med regler for maksimal og minimal avkastning, fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Som en konsekvens av dette reguleringsregimet, vil den reelle verdien av Statnett SF ligge nær opp til den bokførte. Statnett skal drive kostnadseffektivt og gi best mulig avkastning, innenfor de rammer myndighetene setter for foretakets virksomhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 211 mill. kroner under kap. 5680 post 80.

10.12.2 Utbytte, Statkraft SF kap. 5680 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Olje- og energidepartementet

Ved etableringen fikk Statkraft SF et ansvarlig lån fra staten på 10,05 mrd. kroner. Etter at Statkraft har nedbetalt deler av lånet og 3 mrd. kroner ble konvertert til egenkapital i 1996, er lånets restsaldo på 3,85 mrd. kroner. Statkraft har søkt om å få konvertert resten av lånet til innskuddskapital. Statkraft har samtidig søkt om å få utvidet foretakets låne- og garantiramme fra 32,5 til 42,5 mrd. kroner.

Statkraft mener å stå overfor en rekke lønnsomme investeringsprosjekter de nærmeste årene. Foretaket har i denne forbindelse utpekt følgende satsingsområder:

• - arbeide for best mulig lønnsomhet innenfor egen kraftproduksjon og -handel,

• - realisere flere lønnsomme kraftutbyggingsprosjekter i Norge, herunder opprustnings- og utvidelsesprosjekter,

• - erverv i Norge og Norden,

• - handelsvirksomhet, og på noe sikt, erverv av produksjonskapasitet i Nord-Europa, og

• - utvikling av enkelte lønnsomme vannkraftprosjekter utenfor Europa.

Norske kraftselskaper er i økende grad utsatt for konkurranse fra store internasjonale selskaper, og kraftprisene på kontinentet vil i betydelig grad påvirke prisene i det norske systemet. Regjeringen legger til grunn at det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte denne konkurransen. Regjeringen mener dessuten Statkraft har flere fortrinn i så måte. Statkraft har et unikt produksjonssystem. Foretaket skal drives forretningsmessig. Videre har Statkraft flere års erfaring fra et konkurranseutsatt kraftmarked og har i denne forbindelse prioritert oppbygging av nødvendig kompetanse og organisasjon. Statkraft har derfor allerede gjennomført endringsprosesser som konkurrentene står foran. Foretaket har ikke spredd sin virksomhet på mange områder, og investeringsnivået har vært moderat.

Norge kan stå overfor en periode med økt omstrukturering i norsk kraftforsyning. Statkraft bør kunne bidra sterkt til forvaltningen av offentlig kapital, sikre norsk offentlig eierskap og opprettholde vannkraftkompetansen. Videre tilsier forpliktelsene overfor kraftintensiv industri at Statkraft gis tilstrekkelig styrke.

Kraftforsyningen er en svært kapitalintensiv bransje. Mulighetene til å finansiere investeringer fra driften av foretaket er begrenset på kort sikt. Statkraft mener imidlertid å være i en situasjon med gode investeringsmuligheter de nærmeste årene.

Regjeringen mener på denne bakgrunn det er behov for å gi Statkraft økt finansiell handlefrihet. Regjeringen foreslår derfor å konvertere halvparten av Statkrafts ansvarlige lån på 3,85 mrd. kroner, det vil si 1,925 mrd. kroner, til innskuddskapital med virkning fra 16. desember 1999. Forslaget innebærer at statens innskuddskapital i Statkraft øker fra 15,4 mrd. kroner til 17,325 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår samtidig å ta et utbytte på 600 mill. kroner for regnskapsåret 1999. Konsernets resultat etter skatt for 1999 er foreløpig anslått til om lag 800 mill. kroner. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget. Utbyttebeløpet vil uansett ikke kunne overstige de begrensninger som følger av statsforetaksloven. For regnskapsåret 1999 innebærer det at utbyttet maksimalt kan settes lik statsforetakets resultat etter skatt.

Samlet innebærer Regjeringens forslag en styrking av Statkrafts investeringsmuligheter. Regjeringen vil legge fram forslag til en langsiktig utbyttepolitikk for etterfølgende år på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 600 mill. kroner under kap. 5680 post 81.

10.13 Aksjer i Den norske Stats Oljeselskap AS kap. 5685 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Olje- og energidepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet det enkelte år skal tilsvare 50 pst. av konsernets resultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-1998).

Utbyttepolitikken er en viktig faktor i eieroppfølgingen av Statoil. Verdiskaping for eier skjer både gjennom utbetalt utbytte og verdiøkning av selskapet.

I budsjettet for 2000 legges det til grunn et utbytteanslag på 2 250 mill. kroner. Utbytteanslaget er beregnet i henhold til gjeldende utbyttepolitikk på basis av en prognose for Statoils resultat etter skatt for 1999. Det understrekes at anslaget for Statoils resultat for 1999 er usikkert og avhenger blant annet av utviklingen i oljeprisen og valutakursen. Dette medfører at faktisk resultat for 1999 kan avvike betydelig fra gjeldende anslag.

Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinær generalforsamling våren 2000 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2 250 mill. kroner under kap. 5685 post 80.

10.13.1 Avkasting på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond kap. 5691 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet

Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet for å delta ved nytegninger av ansvarlig kapital i norske forretnings- og sparebanker i en situasjon med liten tilgang på kapital, jf. Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) Om lov om Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet er også tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Statens Banksikringsfonds eiendeler i norske banker. Statens Bankinvesteringsfond eier om lag 36 pst. av aksjene i Den norske Bank og 34 pst. av aksjene i Kreditkassen. Ved behandlingen av statsbudsjettet 1998 vedtok Stortinget Regjeringens forslag om at den statlige eierandelen i de to bankene skulle reduseres ned mot 1/3, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (1997-1998) og punkt 3.4.14 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-1998) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden. 1998.

For 2000 foreslås bevilget kr 695 000 000 under post 80.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5691 post 80 på 695 mill. kroner.

10.14 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank kap. 5692 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Det legges budsjetteknisk til grunn et utbytte til den norske stat på ca. 6 mill. euro for regnskapsåret 1999 som for 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5692 post 80 på 52 mill. kroner.

10.15 Forslag til vedtak, rammeområde 24

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under samtlige poster innenfor rammeområde 24, jf. pkt. 10.1.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenes § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 24 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

11. Rammeområde 20 (tilfeldige utgifter oginntekter)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med tilleggsprp. nr. 1 og 12
		Utgifter i hele kroner
Ymse utgifter
2309		Tilfeldige utgifter	4 246 175 000
	1	Driftsutgifter	4 246 175 000
		Sum utgifter rammeområde 20	4 246 175 000
		Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter	49 435 000
	29	Ymse	49 435 000
		Sum inntekter rammeområde 20	49 435 000
		Netto rammeområde 20	4 196 740 000

11.1 Ymse utgifter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 og 12 (1999-2000)

Under kap. 2309 Tilfeldige utgifter foreslås i St.prp. nr. 1 (1999-2000) bevilget 5,61 mrd. kroner. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000) blir kap. 2309 redusert med 0,84 mrd. kroner til 4,77 mrd. kroner. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000) blir kapitlet redusert med 0,52 mrd. kroner til 4,25 mrd. kroner. Finansdepartementet gjør i et brev av 12. november 1999 oppmerksom på at den foreslåtte bevilgningen på kap. 2309 post 01 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000) ved en inkurie har blitt satt for høyt. Det riktige beløpet er 4 246 175 000 kroner. Bevilgningen står som motpost for tilleggsbevilgninger og overskridelser, bl.a. til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, jordbruksavtalen og uforutsette utgifter.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtale i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), 3.2.20.2.2 der det vert foreslått å redusere løyvinga under kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 331 370 000 kroner. Fleirtalet syner til at kap. 2309 skal dekke staten sine utgifter til inntektsoppgjer og uforutsette utgifter som oppstår i løpet av budsjettåret. Nedsettinga av denne posten med 331 370 000 kroner inneber at det framleis er midlar til å dekke inntektsoppgjera i tråd med føresetnadene i budsjettdokumenta, men at det er lågare reservar til uforutsette utgifter i budsjettåret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag, og setter kap. 2309 til kr 4 357 505 000, som er en økning på kr 111 330 000 i forhold til Regjeringens forslag. Ramme 20 settes dermed netto til kr 4 308 070 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2309.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 og 12 (1999-2000) om å redusere ymseposten med i alt 1 357 636 000 kroner. Dette medlem går ut i fra at Regjeringen har vurdert behovet på ymseposten, og har ikke noe grunnlag for å vurdere annerledes. Dette medlem merker seg for øvrig at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har redusert ymseposten med ytterligere 331 mill. kroner.

11.2 Ymse inntekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Gul bok

Under kap. 5309 post 29 foreslås det bevilget 50 mill. kroner, det samme som i vedtatt budsjett 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5309 post 29.

11.3 Oversikt over forslagene

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 20. Komiteen viser til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 16.

De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall i avsnitt 13.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 20 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Tabell 19. Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 20 (Tilfeldige inntekter og utgifter). Bare kapitler og poster der fraksjonene har andre forslag enn Regjeringen er med i tabellen. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 og 12	Ap, KrF, SP, V og TF	FrP	H	SV
2309		Tilfeldige utgifter	4 246 175	3 914 805 (-331 370)	4 357 505 (+111 330)	4 246 175 (0)	4 246 175 (0)
	1	Driftsutgifter	4 246 175	3 914 805 (-331 370)	4 357 505 (+111 330)	4 246 175 (0)	4 246 175 (0)
		Sum utgifter	4 246 175	3 914 805 (-331 370)	4 357 505 (+111 330)	4 246 175 (0)	4 246 175 (0)
		Sum netto	4 196 740	3 865 370 (-331 370)	4 308 070 (+111 330)	4 196 740 (0)	4 196 740 (0)

12. Forslag fra mindretall til rammeområde 19 rammetilskudd til kommunesektoren

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter:
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning		25 191 758 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		695 593 000
	63	Regionaltilskudd		193 747 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		1 556 674 000
	65	Hovedstadstilskudd		696 786 000
	66	Overgangsordning ved innføring av løpende inntekts- utjevning		250 869 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd		752 573 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning		9 703 643 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		473 300 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		779 400 000
	65	Hovedstadstilskudd.		132 600 000
	66	Overgangsordning ved innføring av løpende inntekts- utjevning		23 057 000
		Totale utgifter				40 450 000 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner på kap. 571 post 90 i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for år 2001 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 50 mill. kroner på kap. 572 post 90 i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for år 2001 til fylkeskommuner.

III.

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med rammefinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på den ene siden og bevilgningene under:

• 1. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger.

• 2. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.

• 3. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring.

• 4. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler

• 5. kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere.

• 6. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 60 Integreringstilskuddet.

• 7. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond.

• 8. kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag.

• 9. kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. post 63 Utvikling av sosialtjenesten, rusmiddeltiltak.

• 10. kap. 670 Tiltak for eldre post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

• 11. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming.

• 12. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 63 Begrenset bruk av tvang.

• 13. kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.

• 14. kap. 840 Tilskudd til krisetiltak post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak.

• 15. kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

Rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter:
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	26 749 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	974 000 000
	63	Regionaltilskudd	283 000 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	2 621 000 000
	65	Hovedstadstilskudd.	159 000 000
	66	Overgangsordning ved innføring av løpende inntektsutjevning	250 869 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd	752 573 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	11 581 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	658 000 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	1 036 000 000
	65	Hovedstadstilskudd.	129 000 000
	66	Overgangsordning ved innføring av løpende inntektsutjevning	23 057 000
		Totale utgifter			45 216 499 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner på kap. 571 post 90 i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for år 2001 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 50 mill. kroner på kap. 572 post 90 i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for år 2001 til fylkeskommuner.

III.

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med rammefinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på den ene siden og bevilgningene under:

• 1. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger.

• 2. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.

• 3. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring.

• 4. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler

• 5. kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere.

• 6. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 60 Integreringstilskuddet.

• 7. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond.

• 8. kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag.

• 9. kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. post 63 Utvikling av sosialtjenesten, rusmiddeltiltak.

• 10. kap. 670 Tiltak for eldre post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

• 11. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming.

• 12. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 63 Begrenset bruk av tvang.

• 13. kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.

• 14. kap. 840 Tilskudd til krisetiltak post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak.

• 15. kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

Rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter:
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	30 683 758 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	995 593 000
	63	Regionaltilskudd.	393 747 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64...	2 856 674 000
	65	Hovedstadstilskudd.	196 786 000
	66	Overgangsordning ved innføring av løpende inntektsutjevning	250 869 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd	752 573 000
	69	Lønnsoppgjøret	666 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	15 876 643 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	673 300 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	1 179 400 000
	65	Hovedstadstilskudd.	132 600 000
	66	Overgangsordning ved innføring av løpende inntektsutjevning	23 057 000
	69	Lønnsoppgjøret	333 000 000
		Totale utgifter			55 014 000 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner på kap. 571 post 90 i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for år 2001 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 50 mill. kroner på kap. 572 post 90 i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for år 2001 til fylkeskommuner.

III.

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med rammefinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på den ene siden og bevilgningene under:

• 1. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger.

• 2. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.

• 3. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring.

• 4. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler

• 5. kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere.

• 6. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 60 Integreringstilskuddet.

• 7. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond.

• 8. kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag.

• 9. kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. post 63 Utvikling av sosialtjenesten, rusmiddeltiltak.

• 10. kap. 670 Tiltak for eldre post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

• 11. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming.

• 12. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 63 Begrenset bruk av tvang.

• 13. kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.

• 14. kap. 840 Tilskudd til krisetiltak post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak.

• 15. kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager.

13. Forslag fra mindretall til rammeområde 20 tilfeldige utgifter og inntekter

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter:
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter		4 357 505 000
		Totale utgifter				4 357 505 000
Inntekter:
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse		49 435 000
		Totale inntekter				49 435 000

II.

Omdisponering til tilfeldige utgifter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet gis fullmakt til å omdisponere fra poster som har lønnsbevilgning med tilsammen 840 967 000 kroner til kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter.

Forslag fra Høyre:

Forslag 5

Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
		Utgifter:
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter		4 246 175 000
		Totale utgifter				4 246 175 000
		Inntekter:
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse		49 435 000
		Totale inntekter				49 435 000

II.

Omdisponering til tilfeldige utgifter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet gis fullmakt til å omdisponere fra poster som har lønnsbevilgning med tilsammen 840 967 000 kroner til kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 6

Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
		Utgifter:
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter		4 246 175 000
		Totale utgifter				4 246 175 000
		Inntekter:
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse		49 435 000
		Totale inntekter				49 435 000

II.

Omdisponering til tilfeldige utgifter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet gis fullmakt til å omdisponere fra poster som har lønnsbevilgning med tilsammen 840 967 000 kroner til kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter.

14. Forslag fra mindretall til rammeområde 23 Skatter og avgifter

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 7

Rammeområde 23 (Skatter og avgifter)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
		Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v.		15 120 000 000
	72	Fellesskatt		66 584 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift.		450 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt.		12 610 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		16 955 000 000
	73	Produksjonsavgift		2 500 000 000
	74	Arealavgift m.v.		700 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		1 300 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 800 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter.		17 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift		115 100 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.		3 937 000 000
	72	Produktavgift på ø		1 657 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		4 742 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.		6 300 000 000
	72	Årsavgift		4 113 000 000
	73	Vektårsavgift		235 000 000
	75	Omregistreringsavgift		1 438 000 000
	76	Avgift på bensin		6 311 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		3 395 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer		117 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		4 351 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	71	Avgift på smøreolje		59 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift		4 244 000 000
	71	Svovelavgift		135 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		60 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		514 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		864 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift		714 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		260 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift		25 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		280 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		14 000 000
	72	Miljøavgift på plast		69 000 000
	73	Miljøavgift på metall		12 000 000
	74	Miljøavgift på glass		31 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter		31 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.		208 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser		35 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		49 800 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		67 700 000 000
		Totale inntekter				394 787 000 000

II.

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0, 1 og 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 6-80 til 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11 fjerde ledd.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

0,2 pst. av overskytende beløp.

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 285 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 500 kroner i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 285 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 500 kroner i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven.

§ 5-1 Tonnasjeskatt skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 8-10 skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av næring- og selskapsinntekt (deling) skal lyde:

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 11,0 pst.

§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:

Fradrag beregnet etter skattelovens § 6-32 skal ikke settes lavere enn kr 4 000 og ikke høyere enn kr 38 390. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-5 Personfradrag skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 35 000 kroner i klasse 1 og 70 000 kroner i klasse 2.

§ 7-6 skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt skal lyde:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 74 100 kroner for enslige og 121 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000:

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

• • - For personlige skatteytere og dødsboer: minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.

  • - For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren skal være:

• • - For personlige skatteytere og dødsboer: minimum 10,00 pst., maksimum 11,50 pst.

  • - For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2000

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2000 utgår.

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2000:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	5,2 pst.
Av overskytende beløp	13,0 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	7,2 pst.
Av overskytende beløp	21,5 pst.

Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000:

§ 1 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

  - i Finnmark fylke, alle kommuner,

  - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og ­ ­ ­ Storfjord.

  Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 4,8 pst. Denne sonen omfatter:

  - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  - i Nordland fylke, alle kommuner,

  - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 13-1 til en kommune i sone III: 6,1 pst. Denne sonen omfatter:

  - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone II: 10,3 pst. Denne sonen omfatter:

  - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, ­Lek­svik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  - i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  - i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Saua, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  - i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hæge­bostad, Sirdal og Åseral,

  - i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  - i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  - i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 13,8 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2000 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 15,0 pst. på det overskytende.

Vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000:

Stortinget ber Regjeringen endre forskriften knyttet til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000 § 2 første ledd bokstav a, slik at investeringer i anlegg for behandling av ombruksemballasje fritas for investeringsavgift.

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2000

Avgift på alkohol

§ 1 punkt 1 til 4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 4,77 kroner pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: 2,32 kroner pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol: 2,20 kroner pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

  • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: 0,00 kroner pr. liter.

  • b) over 0,7 og til og med 2,75 volumprosent alkohol: 0,00 kroner pr. liter.

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: 4,55 kroner pr. liter.

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: 5.95 kroner pr. liter.

Ny § 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

Ny § 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Brukes ved fremstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

• d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Ny § 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

Ny § 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Ny § 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Ny § 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på tobakkvarer

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: 0,34 kroner pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: 0,85 kroner pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: 0,60 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: 0,19 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: 0,12 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: 0,00 kroner pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

Avgift på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 avgiftsgruppe a og d skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 22,90 pr. kg vektavgiftsgrunnlaget,

dessuten:

kr 6,97 pr. cm3 av slagvolumet,

dessuten:

kr 91,20 pr. kW av motoreffekten.

Avgiftsgruppe d:

Utgår.

Ny § 2 skal lyde:

Av motorvogn i avgiftsgruppene a – c og g – i skal det i tillegg til avgift under § 1 svares en vrakpant på kr 1 200 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

II. Årsavgift

§ 1 skal lyde:

For 2000 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. 1 800 kroner av:

  • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

• 2. 1 005 kroner av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

• 3. 750 kroner av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

• 4. 1 140 kroner av:

• • - lastebiler

  • - trekkbiler

  • - kombinerte biler

med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg.

III. Vektårsavgift

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Vekt kg	Med enkeltaksler kr pr. år	Andre kr pr. år
9 001-11 999	0	0
12 000-13 000	1 155	1 155
13 001-14 000	1 155	1 155
14 001-15 000	1 155	1 155
15 001-16 000	2 374	1 155
16 001-17 000	2 374	1 155
17 001-18 000	2 936	1 155
18 001-19 000	3 519	1 755
19 001-20 000	4 103	2 348
20 001-21 000	4 690	2 936
21 001-22 000	5 277	3 519
22 001-25 000	5 867	4 103
25 001 og over	6 445	4 690

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13 000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr. år
13 001-14 000	1 755
14 001-15 000	2 348
15 001-16 000	2 936
16 001-17 000	3 519
17 001-18 000	4 103
18 001-19 000	4 690
19 001-20 000	5 277
20 001-21 000	5 867
21 001-22 000	6 445
22 001-25 000	7 038
25 001 og over	7 621

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			1999	1997	1996	1995	1987
			og			til	og
			1998			1988	eldre
			kr	kr	kr	kr	kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler
	1.	Mopeder ............................................................	450	450	450	450	450
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum ...............................	1 285	1 285	1 285	1 285	1 120
	3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum ....................................	2 135	2 135	2 135	2 135	1 120
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 800 kg .....................................................	6 280	4 760	3 590	2 405	1 120
	2.	over 800 kg t.o.m. 1 200 kg ..............................	8 580	6 670	4 935	3 420	1 120
	3.	over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg ...........................	12 335	9 585	7 005	4 760	1 120
	4.	over 1 600 kg ....................................................	15 975	12 335	9 025	6 155	1 120
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 1 000 kg ..................................................	5 105	3 925	3 080	1 960	1 120
	2.	over 1000 kg t.o.m. 2 000 kg ............................	7 790	6 330	4 710	3 255	1 120
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ...........................	12 830	10 260	7 620	5 210	1 120
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ...........................	17 655	14 120	10 590	7 115	7 115
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ...........................	22 700	18 110	13 615	9 080	9 080
	6.	over 5 000 kg ....................................................	27 405	21 970	16 420	11 045	11 045
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og Campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	over 350 kg t.o.m. 1 000 kg ..............................	5 105	3 925	3 080	1 960	1 960
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ...........................	5 885	4 710	3 590	2 300	2 300
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ...........................	8 910	7 175	5 375	3 590	3 590
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ...........................	11 885	9 410	7 245	4 710	4 710
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ...........................	16 705	13 450	10 090	6 670	6 670
	6.	over 5 000 kg ....................................................	21 580	17 320	12 950	8 630	8 630

V. Avgift på bensin

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: 3,13 kroner,

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: 2,59 kroner,

• c) for blyfri bensin: 2,34 kroner.

VI. Avgift på mineralolje for fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)

II.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

Avgift på båtmotorer

§ 2 skal lyde:

Avgiftssatsen er 118,50 kroner pr. hk.

Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Miljøavgifter på mineralske produkter m.v.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje; 46 øre pr. liter

  • b) Kull og koks m v: 46 øre pr. kg

  • c) Bensin: 92 øre pr. liter

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 23 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 24 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B. Svovelavgift

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats:

• • a) Mineralolje: 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Avgiften skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

  • b) SO2- utslipp fra bruk av kull og koks m.v: 3 kroner pr. kg. SO2

  • c) SO2- utslipp fra raffineringsanlegg: 3 kroner pr. kg. SO2.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

C. Avgift på smøreolje m.v.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,11 pr. liter.

Avgift på sluttbehandling av avfall

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr.11 betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

• 1. opplagsplasser for avfall (fyllplasser); kr 300 pr. tonn

• 2. anlegg for forbrenning av avfall;

• • a) grunnavgift 75 kroner pr. tonn

  • b) tilleggsavgift 225 kroner pr. tonn

På vilkår fastsatt av departementet fritas, refunderes eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

II. Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v., utgår.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

A. Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,26 pr. liter,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 7,59 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 50,40 pr. kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 4 skal lyde:

Unntatt fra avgiftplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smakstoffer, saft av frukt og bør samt konsentrat av disse.

§ 5 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 10 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sukker m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,38 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

Dokumentavgift

Dokumentavgift utgår.

Avgift på flyging av passasjerer

I og II utgår.

Avgifter på kassetter

§ 1 bokstav a og b skal lyde:

• a) for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.

Andre avgiftsvedtak

Avgift på frekvenser

Avgifter på frekvenser prisjusteres ikke.

Fjerning av kunstgjødselavgift

Stortinget samtykker i at miljøavgift på kunstgjødsel blir fjerna med verknad frå 1. januar 2000.

Tollavgifter for budsjetterminen 2000:

Vedlegg 3.6 Endringer i unntakslisten for industrivarer i GSP-ordningen.

Disse pos. nr. fjernes fra listen:

Pos. nr.	Varebeskrivelse
56.08	Knyttet nettstoff fremstilt av hyssing, snører, liner eller tau; ferdige fiskenett og andre ferdige nett av tekstilmaterialer. - av syntetiske eller kunstige tekstilmaterialer - ferdige fiskenett
	Andre ferdige fiskenett:
.1102	- av monofilamenter av polyamid
.1103	- av multifilamenter av polyamid
.1104	- av polyetylen
.1109	- ellers
	- andre:
.1901	- nettstoff av monofilamenter av polyamid
.1902	- nettstoff av multifilamenter av polyamid
.1903	- nettstoff av polyetylen
.1904	- annet nettstoff
	- ellers:
.1909	- ellers
.1910	- ferdige fiskenett
.1990	- andre

Vare	Mengde	Satser
Svakvin (2,5-14,9 vol pst)	Til sammen inntil 4 liter	35 kr pr. liter 25 kr pr. l/l fl.
Sterkvin (15-22 vol pst.)	Til sammen inntil 4 liter	95 kr pr. liter 70 kr pr. l/l fl.
Brennevin (22,1-60 vol pst.)	Til sammen inntil 4 liter	260 kr pr. liter 190 kr pr. l/l fl.
Øl (2,5-7 vol pst.)	Inntil 10 ltr.	5,50 kr pr. 0.35 ltr.
Røyketobakk	Til sammen inntil 500 gram	35 kr pr. 100 g
Snus og skråtobakk	10 kr pr. 100 g
Sigarer og sigarillos	35 kr pr. 100 g
Sigaretter	Inntil 400 stk	70 kr pr. 100 g
Sigarettpapir og hylser	Inntil 400 stk	1,40 pr. 100 blad/hylse
Sjokolade og sukkervarer	Inntil 5 kg	18 kr pr. kg

Forslag fra Høyre:

Forslag 8

Rammeområde 23 (Skatter og avgifter)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
		Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v.		14 748 000 000
	72	Fellesskatt		71 705 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		750 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		12 395 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		16 565 000 000
	73	Produksjonsavgift		2 500 000 000
	74	Arealavgift m.v.		700 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		2 630 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 800 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		17 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift		115 100 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.		4 520 000 000
	72	Produktavgift på øl		3 435 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 115 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m..		7 710 000 000
	72	Årsavgift		4 600 000 000
	73	Vektårsavgift		240 000 000
	75	Omregistreringsavgift		1 465 000 000
	76	Avgift på bensin		9 803 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		4 605 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer		119 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		4 405 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	71	Avgift på smøreolje		92 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift		4 300 000 000
	71	Svovelavgift .		135 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		60 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		523 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		875 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift		804 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		264 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift		22 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		284 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		14 000 000
	72	Miljøavgift på plast		69 000 000
	73	Miljøavgift på metall		12 000 000
	74	Miljøavgift på glass		31 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		2 300 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift		1 120 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter		5 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.		26 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser		36 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		49 800 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		67 700 000 000
		Totale inntekter				415 399 000 000

II.

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattepliktige og dødsbo skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 123 900 kroner i klasse 0 og 1, og 154 875 kroner i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 6-80 til 6-63 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,1 pst. av de første	433 650	443 975
0,3 pst. av det overskytende beløp

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 123 900 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 290 000 kroner i klasse 0 og 1, og 343 100 kroner i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 290.000 kroner i klasse 0 og 1, og 343 100 kroner i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være

• - For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.

• - For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.

For andre skattepliktige: 28 pst.

§ 5-1 Tonnasjeskatt skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 8-10 skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av næring- og selskapsinntekt (deling) skal lyde:

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 11,0 pst.

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000:

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

• • - For personlige skatteytere og dødsboer: minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.

  • - For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren skal være:

• • - For personlige skatteytere og dødsboer: minimum 10,00 pst., maksimum 11,50 pst.

  • - For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2000:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinetalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 62 øre pr. standardkubikkmeter.

• b) for olje eller kondensat 62 øre pr. liter.

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2000:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/-giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares

av de første 300 000 kroner	intet
av de neste 300 000 kroner	8 pst.
av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

av de første 300 000 kroner	intet
av de neste 300 000 kroner	10 pst.
av overskytende beløp	30 pst.

Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000:

Stortinget ber Regjeringen endre forskriften knyttet til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000 § 2 første ledd bokstav a, slik at investeringer i anlegg for behandling av ombruksemballasje fritas for investeringsavgift.

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2000:

Avgift på alkohol

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,63 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,29 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,29 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,42 pr. liter,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,26 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,50 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 14,73 pr. liter.

Ny § 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

Ny § 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Brukes ved fremstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

• d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Ny § 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

Ny § 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Ny § 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Ny § 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,81 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2 skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter ­personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrene, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

  • 4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på tobakkvarer

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,81 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: 1,62 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,97 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,46 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,46 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylster: kr 0,020 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

Avgift på motorvogner m.m.

1. A Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirkning av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

Avgiftsgruppe a:
kr	24,40	pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr	48,81	pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr	97,61	pr. kg av resten (vektavgift).
dessuten:
kr	7,43	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr	19,45	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr	45,74	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr	57,15	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).
dessuten:
kr	97,18	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr	354,45	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr	709,12	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr	1 200,00	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3 500 kg inntil 5 000 kg,

• 3. busser under 6 m med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

• 1. Campingbiler og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3 500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 2 skal lyde:

Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-i skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

V. Avgift på bensin

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,93,

• b) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,39,

• c) For blyfri bensin: kr 4,14.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn/autodieselavgift

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 6,06 øre pr. kWh.

Avgift på sjokolade og sukkervarer.

II.

Fra 1. april 2000 skal avgiftssatsen i § 1 være kr 13,46 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

Miljøavgifter på mineralske produkter m.v.

B. Svovelavgift

A.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

• 2. Generell sats:

• d) Mineralolje: 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Avgiften skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

• e) SO2- utslipp fra bruk av kull og koks m.v: 3 kroner pr. kg SO2

• f) SO2-utslipp fra raffineringsanlegg: 3 kroner pr. kg SO2.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 endres til:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på;

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,42 pr. liter,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 8,54 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 56,70 pr. kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,42 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 4 skal lyde:

Unntatt fra avgiftplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smakstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§ 5 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 10 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på flyging av passasjerer

II.

§ 2 skal fra 1. april 2000 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 220 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 110 pr. passasjer.

Avgift på kassetter

Avgift på kassetter avvikles fra og med 1. januar 2000.

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. avvikles fra og med 1. januar 2000.

Andre avgiftsvedtak:

Fjerning av kunstgjødselavgift

Stortinget samtykker i at miljøavgift på kunstgjødsel blir fjerna med verknad frå 1. januar 2000.

Tollavgifter for budsjetterminen 2000:

Vedlegg 3.6 Endringer i unntakslisten for industri­varer i GSP-ordningen.

Disse pos. nr. fjernes fra listen:

Pos. nr.	Varebeskrivelse
56.08	Knyttet nettstoff fremstilt av hyssing, snører, liner eller tau; ferdige fiskenett og andre ferdige nett av tekstilmaterialer. - av syntetiske eller kunstige tekstilmaterialer - ferdige fiskenett
	Andre ferdige fiskenett:
.1102	- av monofilamenter av polyamid
.1103	- av multifilamenter av polyamid
.1104	- av polyetylen
.1109	- ellers
	- andre:
.1901	- nettstoff av monofilamenter av polyamid
.1902	- nettstoff av multifilamenter av polyamid
.1903	- nettstoff av polyetylen
.1904	- annet nettstoff
	- ellers:
.1909	- ellers
.1910	- ferdige fiskenett
.1990	- andre

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 9

Rammeområde 23 (Skatter og avgifter)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
		Inntekter:
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v.		18 287 000 000
	72	Fellesskatt		80 814 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		750 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		12 585 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		16 400 000 000
	73	Produksjonsavgift		2 500 000 000
	74	Arealavgift m.v.		700 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 285 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 800 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		17 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift		115 100 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.		4 445 000 000
	72	Produktavgift på øl		3 650 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 230 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.		7 800 000 000
	72	Årsavgift		3 610 000 000
	73	Vektårsavgift		290 000 000
	75	Omregistreringsavgift		1 465 000 000
	76	Avgift på bensin		10 150 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		4 745 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer		119 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		5 500 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	70	Avgift på mineralolje		380 000 000
	71	Avgift på smøreolje		92 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift		6 590 000 000
	71	Svovelavgift		235 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	70	Miljøavgifter kustgjødsel		150 000 000
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		80 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		523 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		23 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		15 000 000
	72	Trykkimpregnert trevirke (CCA)		90 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		75 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift		900 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		264 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift		26 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		284 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		14 000 000
	72	Miljøavgift på plast		69 000 000
	73	Miljøavgift på metall		20 000 000
	74	Miljøavgift på glass		31 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		2 300 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift		1 180 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter		32 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.		208 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser		36 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		49 935 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		66 604 000 000
		Totale inntekter				431 398 000 000

II.

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 2-1 første ledd første punktum skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 200 000 kroner i klasse 0, 1, og 2.

§ 2-1 andre ledd skal lyde:

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av de første	420 000 - 1 000 000	430 000 - 1 000 000
0,8 pst. av formue over	1 000 000

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 281 700 kroner i klasse 0 og 1 og 331 220 kroner i klasse 2, og med 18,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 469 500 kroner i klasse 0 og 1 og 519 000 kroner i klasse 2.

Personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 281 700 kroner i klasse 0 og 1 og 331 220 kroner i klasse 2. Toppskatt til staten skal svares med 18,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 469 500 kroner i klasse 0 og 1 og 519 000 kroner i klasse 2.

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:

• - For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,4 pst.

• - For personlig skattepliktig dødsbo ellers: 11,9 pst.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatten.

§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 5 000 kroner og ikke høyere enn 43 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000:

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

• • - For personlige skatteytere og dødsboer: minimum 5,00 prosent, maksimum 6,60 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren skal være:

• • - For personlige skatteytere og dødsboer: minimum 9,00 pst., maksimum 11,50 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000:

§ 1 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

• a) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 4,85 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • - i Nordland fylke, alle kommuner,

  • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka,

  • - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone III: 6,15 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunen Snåsa,

  • - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Dovre Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang,

  • - i Hedmark fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone II: 10,35 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide,

  • - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • - i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo,

  • - i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy,

  • - i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal,

  • - i Aust-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårdshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,

  • - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome,

  • - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal,

  • - i Oppland fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land,

  • - i Hedmark fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot.

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 13,85 pst. Dette øvrige området kalles sone I.

• f) Satsen i bokstav e skal også legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

• g) Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard:

• 1. foretak som produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

• 2. foretak som utvinner råolje eller naturgass,

• 3. foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

• • - prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

  • - servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

  • - bore- eller brønnservice på kontrakt.

Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

• 4. foretak som bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

• 5. foretak som utvinner industrimineralene nefelin­syenitt eller olivin,

• 6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

• • - fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

  • - fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

  • - slepebåt på minst 365 kW,

  • - fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

  • - flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy.

Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

• 7. foretak som produserer EKSF-stål,

• 8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1 jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området,

• 9. foretak som utfører godstransport på vei og som i 1999 hadde mer enn 50 årsverk. Som gods­transport regnes ikke egentransport etter samferdsels­loven § 8. Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.

• 10. foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.

• 11. For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter satsene i bokstav a til e for lønn og annen godtgjørelsen knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for hele foretaket. Det er et vilkår for å anvende bestemmelsen i denne bokstaven at de ulike virksomhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

• 12. Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2000. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.

• 13. Når arbeidstaker nevnt under bokstav a til g fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2000 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2000, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2000:

Avgift på alkohol

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,91 pr. volumprosent og liter

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; 3,65 pr.volumprosent og liter

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol ; kr 2,92 pr. volumprosent og liter

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol; kr 1,55 pr. liter

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol; kr 2,46 pr. liter

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol; 9,26 pr. liter

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol; kr 16,05 pr. liter.

Avgift på tobakkvarer

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,86 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,62 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 med mer, men maks 180 m.m. osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,03 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,49 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,49 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,022 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Avgifter på motorvogner m.m.

II. Årsavgift

§ 1 nr. 1 skal lyde:

For 2000 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. For

• a) Personbiler

• b) Varebiler

• c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

• d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

• e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

• f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

betales avgift med:

kr 1 900 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000 § 1 om arbeidsgiveravgifter,

kr 900 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1. januar 2000 legges til grunn for avgiftsplikten.

Miljøavgifter på mineralske produkter m.v.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 77 øre pr. liter

  • b) Kull og koks m.v.: 77 øre pr. kg

  • c) Karbonholdig elektrodemasse m.v.: 34 øre pr. kg

  • d) Bensin: 124 øre pr. liter

  • e) Gass: 24 øre pr. Sm2

  • f) Kalkstein: 4,5 øre pr. kg

  • g) Dolomitt: 4,5 øre pr. kg

  • h) CO2-utslipp fra ilandførings-, prosesserings- og raffineringsanlegg: kr 100 pr. tonn CO2.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 56 øre pr. liter

  • b) Kull m.v.: 24 øre pr. kg

  • c) Koks m.v.: 34 øre pr. kg

  • d) Bensin: 54 øre pr. liter

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at avgiften etter nr. 1 bokstav h skal ilegges produkter som forårsaker CO2-utslippet.

§ 2 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

• 1. Mineralolje til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • c) Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiske­melindustrien.

  • d) Godstransport i innenriks sjøfart.

  • e) Fiske og fangst i nære farvann.

• 2. Kull og koks m.v. til bruk som/til

• • a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

  • b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

• 3. Bensin til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

• • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

  • f) Selges eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 3. Bensin til bruk for

• • a) Diplomater m.m.

  • b) Teknisk og medisinsk formål.

  • c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt

  • d) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

• 4. Gass til bruk i

• • a) Fremdrift av motorvogn

  • b) Ferger.

§ 4 skal lyde:

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

På vilkår departementet kan fastsette, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

Avgiften på sjokolade og sukkervarer blir avviklet fra 1. januar 2000.

Andre avgiftsvedtak:

Miljøavgift på kunstgjødsel

Miljøavgift for kunstgjødsel blir videreført fra 1. januar 2000.

Miljøavgift på plantevernmidler

Miljøavgiften på plantevernmidler settes slik at en kan budsjettere med en inntekt på 80 mill. kroner på kap. 5545 post 71.

Kompensasjon for CO2-avgift

Stortinget slutter seg til at det gis kompensasjon for CO2-avgift på utslipp fra innsatsvarer som brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i prosessindustrien, som produksjonstilskudd.

Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag til utforming av en kompensasjonsordning for kystfisket.

15. Rammeuavhengige forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 10

a.

Stortinget bed Regjeringa koma attende med ei vurdering av nivået på produktavgifta i samband med revidert nasjonalbudsjett for år 2000.

b.

Stortinget bed vidare Regjeringa leggja fram årlege rekneskap for produktavgiftsordninga for Stortinget.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett for år 2000.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 legge frem forslag om å senke avgiften på bensin som brukes til fremdrift av båter, til samme nivå som avgiften på diesel som brukes til fremdrift av båter med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2001.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for Avgift på båtmotorer.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen presentere ytterligere utredninger av alternative gjennomføringer av EFTA-domstolens dom vedrørende differensiert arbeidsgiveravgift.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonal­budsjett for 2000 legge frem forslag om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert.

Forslag fra Høyre:

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et nasjonalt kvotesystem for SO2-utslipp tidlig i år 2000.

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett år 2000 legge frem en avviklingsplan for produkt­avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer.

Forslag 18

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 legge frem en avviklingsplan for produktavgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer.

Forslag 19

Stortinget ber Regjeringen gjøre de nedenforstående øremerkede tilskudd om til frie inntekter i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001:

Kap.	221	post 63 – Tilskudd til skolefritidsordningen
Kap.	221	post 66 – Tilskudd til lønn, leirskoleopplæring
Kap.	221	post 67 – Tilskudd til musikk- og kulturskoler
Kap.	234	post 60 – Tilskudd til formidling av reformlærlinger
Kap.	322	post 61 – Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver
Kap.	326	post 60 – Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler
Kap.	610	post 60 – Tilskudd til forebyggende og kompetansegivende tiltak
Kap.	705	post 60 – Rekruttering med mer av helsepersonell
Kap.	705	post 61 – Turnustjeneste, videreutdanning m.v.
Kap.	705	post 62 – Bedriftsintern utdanning m.v.
Kap.	1330	post 60 – Avgiftskompensasjon rutebiler
Kap.	1427	post 60 – Kommunal naturforvaltning
Kap.	1427	post 62 – Tilskudd til interkommunale friluftsråd

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen utrede fordelingsvirkningene av å erstatte ordningen med forsørgerfradrag til en ordning der statens bevilgning til barnetrygd økes tilsvarende det beløp staten gir i form av forsørgerbidrag.

Forslag fra Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 21

Stortinget bed Regjeringa vurdera i samband med revidert budsjett for 2000 å gjeninnføra sjømannsfrådraget for statslosar.

16. Komiteens tilråding

Komiteen viser til St.meld. nr. 1 (1999-2000), St.prp. nr. 1 (1999-2000), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12­ (1999-2000) i kap. 2309 og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

A. RAMMEOMRÅDE 19

(Rammetilskudd til kommunesektoren)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter:
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning		29 441 758 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		995 593 000
	63	Regionaltilskudd		393 747 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		2 856 674 000
	65	Hovedstadstilskudd		196 786 000
	66	Overgangsordning ved innføring av løpende inntektsutjevning		250 869 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd		752 573 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning		15 168 643 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		673 300 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		1 179 400 000
	65	Hovedstadstilskudd		132 600 000
	66	Overgangsordning ved innføring av løpende inntektsutjevning		23 057 000
		Totale utgifter				52 065 000 000

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner på kap. 571 post 90 i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for 2001 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 50 mill. kroner på kap. 572 post 90 i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for 2001 til fylkeskommuner.

III.

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med rammefinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på den ene siden og bevilgningene under:

• 1. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger.

• 2. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.

• 3. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring.

• 4. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler.

• 5. kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere.

• 6. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 60 Integreringstilskuddet.

• 7. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond.

• 8. kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag.

• 9. kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. post 63 Utvikling av sosialtjenesten, rusmiddeltiltak.

• 10. kap. 670 Tiltak for eldre post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

• 11. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming.

• 12. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 63 Begrenset bruk av tvang.

• 13. kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.

• 14. kap. 840 Tilskudd til krisetiltak post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak.

• 15. kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager.

B. RAMMEOMRÅDE 20

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter:
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter		3 914 805 000
		Totale utgifter				3 914 805 000
		Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse		49 435 000
		Totale inntekter				49 435 000

II.

Omdisponering til tilfeldige utgifter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet gis fullmakt til å omdisponere fra poster som har lønnsbevilgning med tilsammen 840 967 000 kroner til kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter.

C. RAMMEOMRÅDE 23

(Skatter og avgifter)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Inntekter:
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v.		16 609 000 000
	72	Fellesskatt		75 602 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		750 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		12 300 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		16 400 000 000
	73	Produksjonsavgift		2 500 000 000
	74	Arealavgift m.v.		700 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 200 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 800 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		17 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift		115 100 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.		4 780 000 000
	72	Produktavgift på øl		3 700 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 380 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.		7 898 000 000
	72	Årsavgift		4 600 000 000
	73	Vektårsavgift		290 000 000
	75	Omregistreringsavgift		1 465 000 000
	76	Avgift på bensin		10 150 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		4 745 000 000
5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer		119 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		5 500 000 000
5542		Avgift på mineralolje m.v.
	70	Avgift på mineralolje		345 000 000
	71	Avgift på smøreolje		92 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift		4 325 000 000
	71	Svovelavgift		235 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		60 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		523 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		23 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		15 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		875 000 000
5556		Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift		900 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		264 000 000
5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift		26 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		284 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		14 000 000
	72	Miljøavgift på plast		69 000 000
	73	Miljøavgift på metall		20 000 000
	74	Miljøavgift på glass		31 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		2 300 000 000
5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift		1 180 000 000
5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter		43 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.		287 000 000
5583		Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
	70	Inntekter fra frekvenser		36 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		49 827 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		67 700 000 000
		Totale inntekter				425 079 000 000

II

SKATTE- OG AVGIFTS- OG TOLLVEDTAK

Om endringer i Stortingets skattevedtak av 30. november 1998 for inntektsåret 1999

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2 Upersonlig skattepliktig

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15 A-1, og som ikke etter særskilt lovbestemmelse er fritatt for formuesskatteplikt, svarer formuesskatt til staten med 0,3 prosent. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.

Ny § 3-3 skal lyde :

§ 3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15 A-1

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15 A-1, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

Nåværende §§ 3-3 til 3-7 blir nye §§ 3-4 til 3-8.

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 prosent. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst. med mindre det skal svares skatt på inntekt etter § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 7-2 skal lyde:

§ 7-2 Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§ 21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 18 og 19.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15 A-1 foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 20 første ledd.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Om endring i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om fastsettelse av den kommunale og ­fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: ­Minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: ­Minimum 10,0 pst., maksimum 11,5 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3 Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4 Forskuddsutskriving

Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2000. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattepliktig og dødsbo

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 6-80 til 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av det overskytende beløp

§ 2-2 Formuesskatt til staten - upersonlig skattepliktig

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 762 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 762 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,85 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,35 pst.

§ 3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt med 27 pst.

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 prosent av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20 til 16-28 gjelder tilsvarende for skattepliktige som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 prosent av inntekten.

§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd skal være 45 pst.

§ 3-8 Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst. med mindre det skal svares skatt på inntekten etter § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2000 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis sær­skattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1 Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i petroleumsskatteloven § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven §§ 8 nr. 4 og 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2 Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§ 3-1 og 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven §§ 3-3 og 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumskatteloven, gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av person­inntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst.

§ 7-2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 5,0 pst.

§ 7-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 36 600 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 30 600 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn og 30 000 kroner for to eller flere barn.

§ 7-5 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 27 700 kroner i klasse 1 og 55 400 kroner i klasse 2.

§ 7-6 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 73 800 kroner for enslige og 120 600 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1 Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,20 pst., maksimum 6,45 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • - For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 9,35 pst., maksimum 11,20 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2000

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 70 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 70 øre pr. liter.

Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2000

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 2000 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter loven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 25 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 25 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000

Med hjemmel i folketrygdloven §§ 23-2, 23-3 og 23-9 fastsettes:

For året 2000 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • - i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvæn­angen.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard på formue og inntekt.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • - i Nordland fylke, alle kommuner,

  • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka,

  • - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunen Snåsa,

  • - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna,

  • - i Oppland fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang,

  • - i Hedmark fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

• • - i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran,

  • - i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu,

  • - i Møre og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide.

  • - i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • - i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo,

  • - i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy,

  • - i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal,

  • - i Aust-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,

  • - i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome,

  • - i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal,

  • - i Oppland fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land,

  • - i Hedmark fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot.

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2000 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I.

• f) Satsen i bokstav e skal også legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

• g) Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard:

• • 1. foretak som produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

  • 2. foretak som utvinner råolje eller naturgass,

  • 3. foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

• • - prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

  • - servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

  • - bore- eller brønnservice på kontrakt.

Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

• • 4. foretak som bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

  • 5. foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

  • 6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

• • - fartøy på minst 100 BRT for transport av ­passasjerer eller gods,

  • - fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

  • - slepebåt på minst 365 kW,

  • - fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

  • - flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy.

Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ­ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

• • 7. foretak som produserer EKSF-stål,

  • 8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1 jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.

  • 9. foretak som utfører godstransport på vei og som i 1999 hadde mer enn 50 årsverk. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8. Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.

  • 10. foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.

• h) For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter satsene i bokstavene a til e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for hele foretaket. Det er et vilkår for å anvende bestemmelsen i denne bokstaven at de ulike virksomhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

• i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2000. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.

• j) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a til g fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2000 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2000, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.

§ 2 Trygdeavgift

• a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 pst. av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

• a) I kommuner: 0,0 pst.

• b) I fylkeskommuner: 0,0 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene g, h og i.

Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2000

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2000 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

• 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

• 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

• 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

• 4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

• 5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,4 pst. for 2000.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000

I

§ 1

• 1. Fra 1. januar 2000 skal det betales 23 pst. avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1. januar 2000 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det betales 7 pst. avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om avgift på investeringer m.v.

§ 2

Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

• a) under fabrikkmessig produksjon av varer,

• b) under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.

Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som "fabrikkmessig produksjon" og "bergverk" .

§ 3

Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

• a) virksomhet innen bygg og anlegg,

• b) jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,

• c) produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.

Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4

Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

§ 5

Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 6

Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 7

Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanlegg for spesialavfall.

§ 8

Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 9

Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 10

Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 11

Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 12

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, mikro- og minivannkraftverk, solenergianlegg og geovarmeanlegg.

§ 13

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

§ 14

Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelse av varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 17 første ledd nr. 1 bokstav c.

§ 15

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-14 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2000

AVGIFT PÅ ALKOHOL

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 7,04 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,58 pr. liter,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,45 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,37 pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om den avgiftspliktige alkoholstyrken.

Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

• c) brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b,

• d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres,

• g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun øl og vin til eget bruk.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,93 pr. gram av pakningens nettovekt.

Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,62 pr. stk.

Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,12 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,53 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,53 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,024 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

I. A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 25,16	pr. kg av de første 1150 kg av vekt­a­v­giftsgrunnlaget,
kr 50,32	pr. kg av de neste 250 kg av vektav­giftsgrunnlaget,
kr 100,64	pr. kg av de neste 100 kg av vektav­giftsgrunnlaget,
kr 117,05	pr. kg av resten (vektavgift).
dessuten:
kr 7,43	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slag­volumet,
kr 19,45	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 45,74	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 57,15	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 97,18	pr. kW av de første 65 kW av motor­effekten,
kr 354,45	pr. kW av de neste 25 kW av motor­effekten,
kr 709,12	pr. kW av de neste 40 kW av motor­effekten,
kr 1 200,00	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. understell med motor for slike motorvogner:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

• 1. Campingbiler og

• 2. understell med motor for slike motorvogner:

28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner:

45 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

• 1. Trekkvogner (ikke til semitrailer),

• 2. beltebiler og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 6 681	pr./stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0,00	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slag­volumet,
kr 22,95	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slag­volumet,
kr 50,32	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00	pr. kW av de første 11 kW av motor­effekten,
kr 297,33	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

30 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 2 200.

Avgiftsgruppe j:

• 1. Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen og

• 2. understell med motorer for slike motorvogner:

30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 2

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3

Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

• a) Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.

• b) Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.

• c) Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

• d) For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift, inngår ikke effekten knyttet til den elektriske motoren i avgiftsgrunnlaget. Sammen med elektromotorens effekt, går vekten av elektromotor og batteripakke på hybridbiler til fratrekk ved fastlegging av bilens egenvekt.

Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§ 4

Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

• 1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• 2. Motorvogner som selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

• 4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

• 5. Kombinerte rutevogner.

• 6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

• 7. Begravelseskjøretøyer.

• 8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

• 9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

• 10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

• • a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63, unntatt turvogner,

  • b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.

• 11. Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.

• 12. Motorvogner til undervisningsformål.

• 13. Beltevogner til Forsvaret.

• 14. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

§ 6

Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

• a) innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe h,

• b) innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.

§ 7

Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I. B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2

Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motor­vogn i oppbygd stand.

For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som sto som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§ 1

For 2000 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. kr 2 005 av:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

• 2. kr 1 025 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

• 3. kr 1 580 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

• 4. kr 1 165 av:

• • - lastebiler

  • - trekkbiler

  • - kombinerte biler

med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• b) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

• c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.

• d) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

• e) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

• f) Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

• g) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

• h) Kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• i) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

• 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

• 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

A.

§ 1

Fra 1. januar 2000 til og med 30. juni 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Vekt kg	Med enkelt­­aksler kr pr. år	Andre kr pr. år
9 001-11 999	0	1 180
12 000-13 000	1 180	1 180
13 001-14 000	1 180	1 180
14 001-15 000	1 180	1 180
15 001-16 000	2 425	1 180
16 001-17 000	2 425	1 180
17 001-18 000	2 995	1 180
18 001-19 000	3 590	1 790
19 001-20 000	4 185	2 425
20 001-21 000	4 785	2 995
21 001-22 000	5 385	3 590
22 001-25 000	5 985	4 185
25 001 og over	6 575	4 785

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13 000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Vekt kg	kr pr. år
13 001-14 000	1 790
14 001-15 000	2 425
15 001-16 000	2 995
16 001-17 000	3 590
17 001-18 000	4 185
18 001-19 000	4 785
19 001-20 000	5 385
20 001-21 000	5 985
21 001-22 000	6 575
22 001-25 000	7 180
25 001 og over	7 775

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3

Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4

Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5 000 kg,

• e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

• g) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6

Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når av­giften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B.

§ 1

Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg, etter følgende satser:

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe	Luft­fjæring	Annet fjærings- system
Minst 2 aksler
12 000 - 12 999 kg	0	254
13 000 - 13 999 kg	254	705
14 000 - 14 999 kg	705	992
15 000 - 19 000 kg	992	2 247
Minst 3 aksler
12 000 - 14 999 kg	0	0
15 000 - 16 999 kg	254	443
17 000 - 18 999 kg	443	910
19 000 - 20 999 kg	910	1 181
21 000 - 22 999 kg	1 181	1 820
23 000 - 26 000 kg	1 820	2 829
Minst 4 aksler
23 000 - 24 999 kg	1 181	1 197
25 000 - 26 999 kg	1 197	1 870
27 000 - 28 999 kg	1 870	2 968
29 000 - 32 000 kg	2 968	4 403

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luft­fjæring	Annet fjæringssystem
Minst 2 + 1 aksler
12 000 - 13 999 kg	0	0
14 000 - 15 999 kg	0	0
16 000 - 17 999 kg	0	115
18 000 - 19 999 kg	115	262
20 000 - 21 999 kg	262	615
22 000 - 22 999 kg	615	795
23 000 - 24 999 kg	795	1 435
25 000 - 27 999 kg	1 435	2 517
28 000 kg og over	2 517	4 415
Minst 2 + 2 aksler
23 000 - 24 999 kg	246	574
25 000 - 25 999 kg	574	943
26 000 - 27 999 kg	943	1 386
28 000 - 28 999 kg	1 386	1 673
29 000 - 30 999 kg	1 673	2 747
31 000 - 32 999 kg	2 747	3 813
33 000 kg og over	3 813	5 789
Minst 2 + 3 aksler
36 000 - 37 999 kg	3 034	4 223
38 000 - 40 000 kg	4 223	5 740
Over 40 000 kg	5 740	7 798
Minst 3 + 2 aksler
36 000 - 37 999 kg	2 681	3 723
38 000 - 40 000 kg	3 723	5 150
Over 40 000 kg	5 150	7 618
Minst 3 + 3 aksler
36 000 - 37 999 kg	1 525	1 845
38 000 - 40 000 kg	1 845	2 755
Over 40 000 kg	2 755	4 387

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

		Avgasskravnivå
Vektklasser	Ikke EURO	EURO I	EURO II
12 000 - 19 999 kg	5 400	3 000	2 100
20 000 kg og over	9 600	5 500	3 900

§ 2

Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5 000 kg,

• e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

g) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift.

§ 7

Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			2000 og 1999 kr	1998 kr	1997 kr	1996 til 1989 kr	1988 og eldre kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1.	Mopeder	460	460	460	460	460
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1 310	1 310	1 310	1 310	1 140
	3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 180	2 180	2 180	2 110	1 140
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 800 kg	6 405	4 855	3 660	2 445	1 140
	2.	over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	8 750	6 805	5 035	3 490	1 140
	3.	over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	12 580	9 775	7 145	4 855	1 140
	4.	over 1 600 kg	16 295	12 580	9 205	6 280	1 140
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 1 000 kg	5 205	4 005	3 140	2 000	1 140
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 945	6 455	4 805	3 325	1 140
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	13 085	10 465	7 770	5 315	1 140
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	18 010	14 400	10 800	7 255	7 255
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	23 255	18 470	13 885	9 260	9 260
	6.	over 5 000 kg	27 955	22 410	16 750	11 265	11 265
d.	Biltilhengere, herunder semitrailer og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	5 200	4 005	3 140	2 000	2 000
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	6 005	4 805	3 660	2 345	2 345
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	9 090	7 320	5 485	3 660	3 660
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	12 090	9 600	7 390	4 805	4 815
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	17 040	13 720	10 290	6 805	6 815
	6.	over 5 000 kg	22 010	17 665	13 210	8 805	8 815

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

• 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

• 2. på ektefelle,

• 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

• 4. som er 30 år eller eldre,

• 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

• 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 7. på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

• 9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

• 10. ved fusjon mellom aksjeselskaper.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet ­virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 5,13,

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,59,

• c) for blyfri bensin: kr 4,34.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

• a) Utførsel.

• b) Fly, unntatt Forsvarets fly.

• c) Diplomater m.m.

• d) Teknisk og medisinsk formål.

• e) Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.

• f) Båter og snøscootere i veiløse strøk.

• g) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• h) Reisegods og reiseutstyr.

• i) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.

• j) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

• k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,74 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

• a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

• 1. I følgende motorvogner:

• a) traktorer,

• b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

• e) motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbebebeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§ 2

Avgiftssatsen er kr 121,00 pr. hk.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),

  • 4. leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.

• c) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

• d) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.

• e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 3.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 8,56 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

• a) Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.

• b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.

• c) Er produsert i mottrykksanlegg.

• d) Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.

• e) Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.

• f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.

g) Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

GRUNNAVGIFT PÅ FYRINGSOLJE M.V.

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på mineralolje med 19,0 øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

• 11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.

§ 4

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 47 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v.: 47 øre pr. liter.

  • c) Bensin: 94 øre pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 23,5 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 24 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

• 1. Mineralolje til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • c) Godstransport i innenriks sjøfart.

• 2. Bensin til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.

b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til ­følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

• • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

  • f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fiske og fangst i nære farvann.

  • d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

• 3. Bensin til bruk for

• • a) Diplomater m.m.

  • b) Teknisk og medisinsk formål.

  • c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt

  • d) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

• 4 Kull og koks m.v. til bruk som/til

• • a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

  • b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (lecaklinker).

  • c) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når ­avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. For mineralolje til framdrift av motorvogn (umerket autodiesel) som inneholder over 0,005 og under 0,05 pst. vektandel svovel svares avgift med 25 øre pr. liter olje.

  • b) SO2-utslipp fra bruk av kull og koks m.v.: kr 3 pr. kg SO2.

  • c) SO2-utslipp fra raffineringsanlegg: kr 3 pr. kg SO2.

• 2. Redusert sats, jf. § 2.

1,3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at avgiften etter nr. 1 bokstav b og c skal ilegges produkter som forårsaker SO2-utslippet.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

• b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for ­spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak

• • a) Utførsel.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.

  • c) Reisegods og reiseutstyr.

  • d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.

  • e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

  • f) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje m.v.

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,46 pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. til følgende anvendelsesområder:

• a) Utførsel.

• b) Utenriks fart.

• c) Fiske og fangst i fjerne farvann.

• d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• f) Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.

• g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.

• h) Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.

• j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

• k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

1.	opplagsplasser for avfall ­(fyllplasser);		kr 306 pr. tonn
2.	anlegg for forbrenning av avfall;
	a)	grunnavgift	kr 77 pr. tonn
	b)	tilleggsavgift	kr 229 pr. tonn

På vilkår fastsatt av departementet fritas, refunderes eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

• a) Innleveres til særskilt behandling i henhold til forskrift av 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall.

• b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.

• c) Består av ensartet, uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.

• d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere regler om avgrensning og utfylling av reglene i §§ 1 og 2.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere regler om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ TRIKLORETEN (TRI) OG TETRAKLORETEN (PER)

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER		kr pr. kg
pst.		TRI	PER
1.	Over 0,1 - t.o.m. 1		0,50
2.	Over 1 - t.o.m. 5	2,50	2,50
3.	Over 5 - t.o.m. 10	5,00	5,00
4.	Over 10 - t.o.m. 30	15,00	15,00
5.	Over 30 - t.o.m. 60	30,00	30,00
6.	Over 60 - t.o.m. 100	50,00	50,00

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Utføres.

• b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Gjenvinnes til eget bruk.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

I

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,89 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• d) Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.

• e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra 1. april 2000 skal avgiftssatsen i § 1 være kr 14,17 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie ­drikkevarer m.m.

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,58 pr. liter,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 9,49 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 63,00 pr. kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• d) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,58 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er:

• a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,

• b) melk, melkeprodukter,

• c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

• d) varer i pulverform.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3 .

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFTER PÅ DRIKKEVAREEMBALLASJE

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

1. Miljøavgift

a) Glass og metall	kr 4,00
b) Plast	kr 2,40
c) Kartong/papp	kr 1,00

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 1. Grunnavgift

Engangsemballasje

kr 0,81

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for miljøavgiften på drikkevareemballasje:

• a) for råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetning av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrater av disse,

• b) for melk, melkeprodukter, drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette, samt varer i pulverform,

• c) med rominnhold på minst 4 liter,

• d) for varer som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• e) for varer som fra/til tilvirker eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

    f) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

    g) som selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 3

For grunnavgiften gjelder § 2 bokstavene b til g tilsvarende.

§ 4

For drikk med alkoholstyrke over 7 volumprosent alkohol, unntatt øl, inngår avgiftene i § 1 ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 til 3.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 9

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

AVGIFT PÅ SUKKER M.V.

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,49 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

• 1. Sukker (roe- og rørsukker).

• 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 5

Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 pkt. c.

§ 6

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 2, 3 og 4.

§ 10

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

DOKUMENTAVGIFT

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjem-melsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

• a) Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.

• b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

• c) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

• d) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

• e) Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testament­arv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

• f) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

• g) Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ FLYGING AV PASSASJERER

I

§ 1

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2

• 1. For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 228 pr. passasjer.

• 2. For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 114 pr. passasjer.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

• a) Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.

• b) Flyging av barn under 2 år.

• c) Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.

• e) Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

• f) Flyging fra lufthavn i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra 1. april 2000 skal § 2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 232 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 116 pr. passasjer.

AVGIFT PÅ KASSETTER

§ 1

Fra 1. januar 2000 til og med 30. november 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 4,08 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,57 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• h) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL M.V.

§ 1

Fra 1. januar 2000 til og med 30. november 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§ 2

Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 3. leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.

• c) Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.

• d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 13.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f) Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.

g) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

ANDRE AVGIFTSVEDTAK

Avgift på frekvenser

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2000 kan:

• 1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (kap. 5583 post 70 Inntekt fra frekvenser),

• 2. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer (kap. 5583 post 71 Inntekter fra særskilte nummer),

• 3. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

Avgift på kunstgjødsel

Stortinget samtykker i at miljøavgift på kunstgjødsel blir fjerna med verknad frå 1. januar 2000.

Om tollavgifter for budsjetterminen 2000

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 1999, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2000, med følgende endringer:

A

Tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

• 3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og en fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.

Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2000:

• - Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen

• - Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund

• - Handelsavtalen EF - Norge

• - Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia

• - Frihandelsavtalen EFTA - Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia)

• - Frihandelsavtalen EFTA - Den slovakiske republikk (Slovakia)

• - Frihandelsavtalen EFTA - Israel

• - Frihandelsavtalen EFTA - Romania

• - Frihandelsavtalen EFTA - Bulgaria

• - Frihandelsavtalen EFTA - Ungarn

• - Frihandelsavtalen EFTA - Polen

• - Frihandelsavtalen EFTA - Slovenia

• - Frihandelsavtalen EFTA - Estland

• - Frihandelsavtalen EFTA - Latvia

• - Frihandelsavtalen EFTA - Litauen

• - Frihandelsavtalen Norge - Færøyene

• - Interim frihandelsavtale EFTA - PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

Tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 7 skal lyde:

7. Toll skal svares etter de tollsatser som gjelder på det tidspunkt en fullstendig utfylt tolldeklarasjon er mottatt av tollvesenet.

Dersom innførte varer er tillatt utlevert vareeieren eller hans representant til disponering som angitt i tolldeklarasjonen eller bestemt av tollvesenet uten at endelig fortolling har funnet sted, skal toll svares etter de satser som gjaldt på utleveringstidspunktet.

For ulovlig innførte varer (smugling), skal det svares toll etter de satser som gjaldt på innførselstidspunktet.

For varer benyttet i strid med gitt tillatelse eller disponert ulovlig over på annen måte, svares toll etter de satser som gjaldt på det tidspunkt den ulovlige disponeringen tok til. Tollsatsen kan imidlertid ikke være lavere enn den som ville kommet til anvendelse ved lovlig opptreden overfor tollvesenet. For ulovlig disponering ved midlertidig innførsel etter §§ 13 og 14, skal toll svares etter de satser som gjaldt på utleveringstidspunktet.

Tolltariffens innledende bestemmelser § 11 nr. 32 skal lyde:

• 32. Èn stk. (sett) av hver type eller størrelse av utskiftbare former eller utskiftbart maskinverktøy som er bestilt sammen med, fortollet sammen med og tydelig bestemt for maskiner som kan innføres tollfritt. Formene og verktøyet kan da tarifferes i samme posisjon som vedkommende maskin og innføres tollfritt sammen med den.

B

For landbruksvarer endres oppdelingene og tollsatsene for elgkjøtt slik som angitt i vedlegg 3.1.

C

For industrivarer som 31. desember 1999 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen og den særskilte Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter.

D

Tollsatsene for varenumre hvor det er gitt administrative tollfritak til enkeltbedrifter, settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3.2. På varenumrene hvor det administrativt er gitt redusert tollsats til enkeltbedrifter, settes tollsatsene i samsvar med vedlegg 3.3.

E

Tollsatsene på utstyr for lyd, bilde og skrift settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3.4.

F

Tollsatsene på tobakkvarer settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3.5.

II

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter.

III

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette tollreduksjoner som måtte følge av en forhandlingsløsning om umiddelbare tollreduksjoner ved oppstart av kommende forhandlingsrunde i WTO.

IV

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko, samt eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Kypros, Makedonia, Tunisia, Egypt og Jordan.

V

Finansdepartementet gis fullmakt til å endre unntakslisten for industrivarer i GSP-ordningen i samsvar med vedlegg 3.6.

VI

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

D. RAMMEOMRÅDE 24

(Utbytte m.v.)

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

AVGIFT PÅ SLUTTBEHANDLING AV AVFALL

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
		Inntekter:
5316		Kommunalbanken AS
	70	Garantiprovisjon			30 000 000
5616		Renter og utbytte i Kommunalbanken AS
	80	Renter			680 000
	81	Utbytte			19 000 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge BA
	80	Utbytte			86 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	81	Renter, risikolåneordningen			104 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen			30 000 000
	84	Utbytte, egenkapitalordningen			30 000 000
	85	Rentemargin risikolåneordningen			40 000 000
	86	Renter, grunnfinansierings- og lavriskolåneordningen			268 000 000
5622		Aksjer i Postbanken AS
	81	Utdeling ved fusjon mellom Postbanken og DnB			300 000 000
5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte			50 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte			6 400 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel			38 300 000
	81	Utbytte			2 000
5640		Aksjer i Telenor AS
	80	Utbytte			500 000 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte			32 200 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte			8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte			796 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF			211 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF			600 000 000
5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte			2 250 000 000
5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning på bevilget kapital			695 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte			52 000 000
		Totale inntekter					6 147 082 000

II.

Garantiprovisjon Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS for 2000 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. oktober 1999.

III.

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2000 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 1999, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Vedlegg: Brev fra Finans- og tolldepartementet, finansministeren, til Stortinget, datert 17. november 1999

Oppfølging av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet

Det vises til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene 30. oktober 1999. I dette brevet gis en oversikt over endringer i skatter og avgifter som følge av avtalen. Videre gis det en nærmere beskrivelse av forslagene til toppskatt, særskilt nedre grense i minstefradraget ("lønnsfradrag"), barnetrygd og forsørgerfradrag, rederibeskatning og avgiftsendringer. I avsnitt 6 drøftes fordelingsvirkningene av budsjettavtalen. Avslutningsvis gis det utkast til skatte- og avgiftsvedtak for inntektsåret 2000 som følge av budsjettavtalen.

1. Endringer i skatter og avgifter i budsjettavtalen

Budsjettavtalen innebærer følgende endringer i skatter og avgifter sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak:

• – Forsørgerfradrag i skatt på 1 820 kroner for alle barn. Forsørgerfradraget for ungdom 16-18 år trappes ikke ned mot ungdommens inntekt. Enslige forsørgere med yngste barn 16-18 år mister dagens ekstra forsørgerfradrag i skatt, men mottar i stedet én ekstra barnetrygd f.o.m. 1. mai 2000.

• – Barnetrygden utvides fra 16 år t.o.m. den måneden barnet fyller 18 år f.o.m. 1. mai 2000. Barnetrygdsatsene blir 9 948 kroner for 1. og 2. barn og 10 944 kroner for 3. og følgende barn.

• – Innslagspunktene på gjeldende trinn 1 i toppskatten justeres med anslått lønnsvekst 1999-2000 til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2.

• – Det innføres et nytt trinn 2 i toppskatten. Satsen på trinn 2 blir 19,5 pst. og innslagspunktet er 762 700 kroner både i klasse 1 og 2. Det nye trinnet gjøres også gjeldende for skattytere i Finnmark og Nord-Troms.

• – Aksjesparing med skattefradrag (AMS) avvikles.

• – Det innføres en særskilt nedre grense på 30 600 kroner for minstefradrag i arbeidsinntekt mv. Lønnstakerne må velge mellom den nye nedre grensen for fradrag i arbeidsinntekt mv. og det eksisterende minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekt mv.

• – Innstramminger i rederibeskatningen ved å

• • – innføre skatteplikt for valutagevinster

  • – begrense fradragsretten for gjeldsrenter

  • – øke minste gjeldsandel for skatteformål fra 30 pst. til 50 pst.

  • – doble tonnasjeskattesatsene, men der 25 pst. av nivået i 2000 inngår i et grunnlag som kan miljødifferensieres

• – Identifikasjonsreglene i delingsmodellen strammes inn.

• – Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen reduseres fra 11 pst. til 10 pst.

• – Avskrivningssatsen for bygg og anlegg reduseres fra 5 pst. til 4 pst. og fra 10 pst. til 8 pst. for bygg med antatt kort levetid.

• – Avskrivningssatsen på forretningsbygg reduseres fra 2 pst. til 1 pst. i sentrale strøk og fra 4 pst. til 2 pst. i distriktene.

• - Engangsavgiften på biler økes ved å

• • – øke vektkomponenten med 3,1 pst. for kjøretøy t.o.m. 1 500 kg og med 19,9 pst. for kjøretøy over 1 500 kg

  • – øke avgiften på kombinerte biler mellom 3 500 kg og 5 000 kg fra 20 pst. til 45 pst. av avgiften på personbiler

  • – stramme inn definisjonen av minibusser og heve avgiften fra 20 pst. til 30 pst. av avgiften på personbiler

• – Miljøavgiften på metallemballasje økes fra 2,40 kroner til 4,00 kroner.

• – Treforedlingsindustrien gis fritak for grunnavgift på fyringsolje.

• – Det blir ikke innført avgift på trykkimpregnert trevirke fra 1. april 2000.

• – Avviklingen av avgiftene på radio- og fjernsynsmateriell og kassetter utsettes til 1. desember 2000.

• – Refusjonsordningen for miljødiesel for rutebusser blir fjernet.

Tabell 1 viser endringer i skatter og avgifter etter budsjettavtalen målt i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Tabell 1 Beregnede provenyvirkninger av skatte- og avgiftsforslaget i budsjettavtalen sammenlignet med ­Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Negative tall betyr redusert skatt/økt barnetrygd. Mill. kroner

	Påløpt	Bokført
Samlet skatte- og avgiftsopplegg i Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000), målt ift. referansesystemet1)	2 932	1 940
Barnetrygd og forsørgerfradrag	400	793
Andre endringer i personbeskatningen	-725	-579
Innføring av en særskilt nedre grense i minstefradraget på 30 600 kroner i arbeidsinntekt mv.	-1 195	-955
Lønnsjustering av grensene på 1. trinn i toppskatten til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2	-550	-440
Innføring av nytt trinn i toppskatten med sats på 19,5 pst. og innslagspunkt 762 700 kroner i klasse 1 og 2	570	456
Avvikling av AMS-ordningen	450	360
Andre skatteforslag	840	90
Innstramminger i rederibeskatningen	150	0
Innstramminger i identifikasjonsreglene for liberale yrker	75	0
Redusert kapitalavkastningsrate i delingsmodellen	110	60
Redusert avskrivningssats for bygg og anlegg	200	15
Redusert avskrivningssats på forretningsbygg	260	15
Økt tonnasjeskatt med 50 pst.	45	0
Avgifter	91	96
Innstramminger i engangsavgiften for biler	107	98
Avgift på trykkimpregnert trevirke blir ikke innført	-100	-90
Utsatt fjerning av avgift på radio/TV til 1. desember 2000	90	90
Refusjonsordningen for "miljødiesel" fjernes	25	25
Økt sats for metallemballasje	9	8
Treforedlingsindustrien fritas for grunnavgift på fyringsolje	-40	-35
Samlet endring i skatter og avgifter inkl. barnetrygd i budsjettavtalen, målt ift. Regjeringens forslag	606	400
Samlet endring i skatter og avgifter i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og i budsjettavtalen, målt ift. referansesystemet1)	3 538	2 340

1) Nominelle grenser og fradrag i skattereglene oppjustert med anslått lønnsvekst 3 G pst. fra 1999 til 2000. For avgiftene er det lagt til grunn en prisvekst på 2,0 pst. og en forbruksvekst på 2,4 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2 viser provenyet fordelt på kapitler og poster, samt endringer ift. Gul Bok som følge av budsjettavtalen.

Tabell 2 Bokført proveny fordelt på kapittel og post. Mill. kroner

Kapittel	Post				Gul bok		Endring	Nytt nivå
A. SKATTE- OG AVGIFTSINNTEKTER FRA FASTLANDS-NORGE					392 238,150		-1 966,000	390 272,150
5501	70	Skatter på formue og inntekt. Toppskatt mv.			16 200,000		409,000	16 609,000
5501	72	Skatter på formue og inntekt. Fellesskatt			78 100,000		-2 498,000	75 602,000
5506	70	Avgift av arv og gaver			750,000			750,000
5700	71	Folketrygdens inntekter. Trygdeavgift			49 800,000		27,000	49 827,000
5700	72	Folketrygdens inntekter. Arbeidsgiveravgift			67 700,000			67 700,000
5511	70	Toll			1 800,000			1 800,000
5511	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter			17,000			17,000
5521	70	Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.			115 100,000			115 100,000
5526	71	Avgift på alkohol. Produktavgift på brennevin, vin m.m.			4 780,000			4 780,000
5526	72	Avgift på alkohol. Produktavgift på øl			3 700,000			3 700,000
5527	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger		*	0,300			0,300
5527	73	Vinmonopolavgiften		*	40,600			40,600
5531	70	Avgift på tobakksvarer			7 380,000			7 380,000
5536	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.			7 800,000		98,000	7 898,000
5536	72	Årsavgift på motorvogner			4 600,000			4 600,000
5536	73	Vektårsavgift			290,000			290,000
5636	75	Omregistreringsavgift			1 465,000			1 465,000
5636	76	Avgift på bensin			10 150,000			10 150,000
5636	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)			4 745,000			4 745,000
5537	71	Avgift på båtmotorer			119,000			119,000
5541	70	Forbruksavgift på elektrisk kraft			5 500,000			5 500,000
5542	70	Avgift på mineralolje			380,000		-35,000	345,000
5542	71	Avgift på smøreolje			92,000			92,000
5543	70	Miljøavgift på mineralske produkter mv., CO2-avgift			4 300,000		25,000	4 325,000
5543	71	Miljøavgift på mineralske produkter mv. ­Svovelavgift			235,000			235,000
5545	70	Miljøavgifter i landbruket, kunstgjødsel
5545	71	Miljøavgifter i landbruket, plantevernmidler			60,000			60,000
5546	70	Avgift på sluttbehandling av avfall			523,000			523,000
5547	70	Avgift på helse- og miljøskadelige kjemi-kalier. Trikloreten (TRI)			23,000			23,000
5547	71	Avgift på helse- og miljøskadelige kjemi-kalier. Tetrakloreten (PER)			15,000			15,000
5547	72	Avg. på helse- og miljøskadelige kjem. ­Trykkimpregnert trevirke			90,000		-90,000	0,000
5555	70	Sjokolade og sukkervareavgift			875,000			875,000
5556	70	Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer. Produktavgift			900,000			900,000
5557	70	Avgift på sukker			264,000			264,000
5558	70	Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer. Produktavgift			26,000			26,000
5559	70	Avgift på drikkevareemballasje. Grunnavgift på engangsemballasje			284,000			284,000
5559	71	Avgift på drikkevareemballasje. Miljøavgift på kartong			14,000			14,000
5559	72	Avgift på drikkevareemballasje. Miljøavgift på plast			69,000			69,000
5559	73	Avgift på drikkevareemballasje. Miljøavgift på metall			12,000		8,000	20,000
5559	74	Avgift på drikkevareemballasje. Miljøavgift på glass			31,000			31,000
5565	70	Dokumentavgift			2 300,000			2 300,000
5571	70	Totalisatoravgift		*	80,000			80,000
5577	70	Avgift til staten av apotekenes omsetning		*	89,300			89,300
5578	70	Avgift på farmasøytiske spesialpreparater, registreringsavgift		*	51,920			51,920
5578	71	Avgift på farmasøytiske spesialpreparater, kontrollavgift		*	31,030			31,030
5580	72	Avgift på flyging av passasjerer			1 180,000			1 180,000
5581	70	Avgift på utstyr for opptak/gjengivelse av lyd eller bilde, kassetter			32,000		11,000	43,000
5581	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell mv.			208,000		79,000	287,000
5583	70	Særskilte avgifter mv. i telesektoren, inntekter fra frekvenser			36,000			36,000
B. SKATTER OG AVGIFTER PÅ UTVINNING AV PETROLEUM					35 100,000		0,000	35 100,000
5507	71		Ordinær skatt på formue og inntekt		12 300,000			12 300,000
5507	72		Særskatt på oljeinntekter		16 400,000			16 400,000
5507	73		Produksjonsavgift		2 500,000			2 500,000
5507	74		Arealavgift mv.		700,000			700,000
5508	70		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet		3 200,000			3 200,000
C. TOTALE SKATTE- OG AVGIFTSINNTEKTER (A+B)					427 338,150		-1 966,000	425 372,150
D. UTENFOR SKATTERAMMEN (INNTEKTSRAMME 23)					293,150		0,000	293,150
E. RAMMEOMRÅDE 23 (C-D)					427 045,000		-1 966,000	425 079,000
* Utenfor ramme 23 Kilde: Finansdepartementet.

Det framgår av tabell 2 for skatter og avgifter ­(rammeområde 23) at samlet proveny er nedjustert med 1 966 mill. kroner i forhold til Gul bok. Når en tar hensyn til at utgiftene til barnetrygd (rammeområde 2) skal nedjusteres med samme beløp pga. lavere barnetrygdsatser, er samlet budsjettvirkning av avtalen lik null når utsatt iverksetting av utvidet barnetrygd for 16- og 17-åringer holdes utenom. Utsatt iverksetting medfører ytterligere nedjustering av utgiftene til barnetrygden med 400 mill. kroner.

2. Endringer i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt

Tabell 3 viser endringer i barnetrygd og forsørgerfradrag i skatt i budsjettavtalen målt i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Tabell 3 Isolert provenyvirkning av endringer i barnetrygd og forsørgerfradrag i budsjettavtalen målt ift. Regjeringens forslag. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

	Påløpt	Bokført
Ikke fjerne forsørgerfradraget i skatt, men gi ett forsørgerfradrag på 1 820 kroner til alle	-1 966	-1 573
Endre satsene i barnetrygden	1 966	1 966
Utvide barnetrygden til 18 år f.o.m. 1. mai 2000	400	400
Samlet endring i barnetrygd og forsørgerfradrag ift. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000)	400	793

Tabell 4 viser de isolerte virkningene av endringer i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt etter budsjettavtalen. Endringene er målt i forhold til referansesystemet (1999-regler oppjustert med anslått lønnsvekst på 3 G pst. fra 1999 til 2000).

Budsjettavtalen innebærer følgende for barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt:

• – Etter gjeldende regler er satsene i forsørgerfradraget på 1 820 kroner for barn 0-15 år og 2 540 kroner for ungdom 16-18 år, men der satsen for ungdom er gradert etter ungdommens inntekt. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) om å oppheve forsørgerfradraget i skatt for alle ble anslått å gi en påløpt innstramming på om lag 2 055 mill. kroner regnet i forhold til referanse­­sy-stemet. I budsjettavtalen er det foreslått et forsørgerfradrag i skatt på 1 820 for alle barn 0-18 år, noe som isolert anslås å gi en påløpt innstramming på 89 mill. kroner i 2000 regnet i forhold til referansesystemet.

• – Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) om økte satser i barnetrygden ble isolert anslått å gi en lettelse på om lag 165 mill. kroner regnet i forhold til referansesystemet. I budsjettavtalen er satsene i barnetrygden satt slik at de, sammen med forsørgerfradrag på 1 820 kroner til alle barn opp til 18 år, gir den samme isolerte innstrammingen i barnetrygd og forsørgerfradrag som i Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) (700 mill. kroner påløpt). Satsene som gir en slik samlet innstramming anslås isolert å gi en innstramming på om lag 1 611 mill. kroner for barn 0-16 år regnet i forhold til referansesystemet.

• – I Regjeringens forslag ble den isolerte lettelsen av å gi barnetrygd for barn 16-18 år anslått til om lag 1 390 mill. kroner regnet i forhold til referansesy-stemet. Utvidelse av barnetrygden til 18 år f.o.m. 1. mai 2000 anslås å øke utgiftene til barnetrygden med om lag 800 mill. kroner i 2000, når en legger de endrede satsene til grunn. I forhold til en utvidelse f.o.m. 1. januar 2000 er dette isolert sett en innstramming på 400 mill. kroner.

• – Innstramming ved halvert søskengradering tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

• – Innstrammingen ved nominell videreføring av småbarnstillegget og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Tabell 4 Isolerte provenyvirkninger av barnetrygd og forsørgerfradrag. Budsjettavtalen regnet i forhold til referansesystemet. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

	Påløpt	Bokført
Ett forsørgerfradrag i skatt på 1 820 kroner for alle 0-18 år	89	72
Endrede satser i barnetrygden 0-16 år fra 1. januar 2000	1 611	1 610
Utvidelse av barnetrygden med endrede satser til 18 år fra 1. mai 2000	-800	-800
Halvert søskengradering i barnetrygden1)	165	165
Nominell videreføring av småbarnstillegg og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms	35	35
Endring i barnetrygd og forsørgerfradrag etter budsjettavtalen regnet ift. referansealternativet	1 100	1 082

1) Gitt utvidelse av barnetrygden til 18 år.

Kilde: Finansdepartementet.

Endringene i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt etter budsjettavtalen innebærer dermed en ytterligere innstramming på 400 mill. kroner påløpt og 793 mill. kroner bokført sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. tabell 3.

Tabell 5 viser eksempler på endring i barnetrygd og forsørgerfradrag når budsjettavtalen sammenlignes med gjeldende regler. I tillegg viser tabellen endring i barnetrygd og forsørgerfradrag pr. barn i budsjettavtalen sammenlignet med Regjeringens forslag. For ungdom 16-18 år er det lagt inn at barnetrygden gjøres gjeldende f.o.m. 1. mai 2000. Dette innebærer at tabellen viser virkningen pr. barn i 2000.

Tabell 5 Sum barnetrygd og forsørgerfradrag pr. barn1) etter reglene for 1999 og etter budsjettavtalen. Endret støtte pr. barn pr. år som følge av budsjettavtalen. Negative tall betyr redusert støtte. Kroner

	1999-regler	Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1	Budsjett-avtalen	Endring pr. barn i budsjett­avtalen ift. 1999-regler	Endring pr. barn i budsjettavtalen ift. ref. systemet2)	Endring pr. barn i budsjettavtalen ift. Regjeringens forslag
Sum barnetrygd og forsørgerfradrag pr. barn under 16 år	12 932	11 628	11 768	-1 164	-1 584	140
Sum barnetrygd og forsørgerfradrag pr. barn mellom 16-18 år:
Barnets alm. inntekt under 12 000 kr	2 540	11 628	8 452	5 912	5 829	-3 176
Barnets alm. inntekt mellom 12 000 kr og 19 000 kr	1 270	11 628	8 452	7 182	7 140	-3 176
Barnets alm. inntekt over 19 000 kr	0	11 628	8 452	8 452	8 452	-3 176

1) Tabellen gjelder ikke barn av enslige forsørgere og ikke barn bosatt i Finnmark og Nord-Troms. Det er lagt til grunn at barnet er født 31.12 slik at det mottas barnetrygd for et helt år for barnet. Tabellen viser endring pr. barn for 1. og 2. barn.

2) Endring i forhold til et referansesystem for 2000 der 1999-satsene er oppjustert med anslått lønnsvekst på 3 G pst. fra 1999 til 2000.

Kilde: Finansdepartementet.

Det vises til omtalen av forsørgerfradrag i brev av 15. november 1999 fra finansministeren til Stortinget om lovteknisk bistand i forbindelse med gjennomføringen av budsjettavtalen og til egen proposisjon fra Barne- og familiedepartementet om utvidelse av barnetrygden til 18 år.

3. Særskilt nedre grense i minstefradraget ("lønnsfradrag")

Som en del av avtalen foreslås det å innføre en særskilt nedre grense i minstefradraget for arbeidsinntekt mv. som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd. Dette vil i all hovedsak være lønnsinntekt. Beregnet personinntekt innenfor delingsmodellen omfattes ikke. Pensjonsinntekter omfattes heller ikke av den særskilte grensen. Det foreslås at lønnstakeren lignes enten med denne særskilte nedre grensen for arbeidsinntekt mv. eller det ordinære minstefradraget, avhengig av hva som gir den laveste skatten. Den særskilte nedre grensen kan anvendes for egen lønnsinntekt mv. og annet vederlag av arbeid utenfor egen næring. Den særskilte nedre grensen skal settes til 30 600 kroner for 2000. Å innføre denne grensen gir et provenytap på knapt 1,2 mrd. kroner påløpt i 2000 regnet i forhold til Regjeringens forslag. Den bokførte virkningen er knapt 1,0 mrd. kroner.

For personer som har lønns- og pensjonsinntekt over om lag 139 000 kroner vil det lønne seg å bli lignet med det gjeldende minstefradraget. For personer som kun har lønnsinntekt vil det normalt lønne seg bli lignet med den særskilte nedre grensen hvis lønnsinntekten mv. er under om lag 139 000 kroner. For personer som både har lønns- og pensjonsinntekt, og disse inntektene samlet er under 139 000 kroner, vil størrelsen på lønnsinntekten i forhold til pensjonsinntekten avgjøre om det lønner seg å bli lignet med det ordinære minstefradraget eller med den særskilte nedre grensen for arbeidsinntekt mv.

Beregninger på Statistisk sentralbyrås LOTTE-modell viser at anslagsvis 178 000 ektepar og 266 000 enslige vil bli berørt av den særskilte nedre grensen i 2000. Av de enslige er nesten 80 pst. under 30 år. Gjennomsnittlig personinntekt er om lag 93 000 kroner for enslige og 424 000 kroner for ektepar som blir berørt av den særskilte nedre grensen. Den høye lønnsinntekten for ektepar skyldes at mange av de gifte som blir berørt av lønnsfradraget er gift med personer som har en relativt høy inntekt. De enslige må ha lønns- og pensjonsinntekt under om lag 139 000 kroner for at det kan lønne seg å benytte den særskilte nedre grensen framfor det gjeldende minstefradraget. En stor del av disse enslige er under utdanning.

Innføring av den særskilte nedre grensen vil isolert sett føre til at noen ektepar vil gå fra å være særskilt lignet til å bli felleslignet (klasse 2). Det vil i hovedsak være ektepar der den ene ektefellen har så lav lønnsinntekt at det lønner seg å benytte den særskilte nedre grensen, og at den alminnelige inntekten da blir så lav at vedkommende ikke vil få utnyttet personfradraget i klasse 1.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 7-3, jf. avsnitt 10.6.

4. Toppskatten

Etter budsjettavtalen blir innslagspunktet i toppskatten foreslått lønnsjustert til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i skatteklasse 2. Videre blir det foreslått å innføre et nytt trinn i toppskatten for inntekter over 762 700 kroner (tilsvarer i underkant av 16 G) med en sats på i alt 19,5 pst. i skatteklasse 1 og 2. Trinn 2 med sats 19,5 pst. gjøres også gjeldende i Finnmark og Nord-Troms.

Lønnsjustering av innslagspunktet for trinn 1 i toppskatten vil gi et provenytap på om lag 550 mill. kroner påløpt og 440 mill. kroner bokført ift. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000). I forhold til referansesystemet har forslaget ingen provenyvirkning. Det nye trinn 2 i toppskatten innebærer at anslagsvis 27 800 skattytere må betale en toppskatt på 19,5 pst. av person-inntekten over 762 700 kroner. Provenyvirkningen av det nye trinn 2 i toppskatten kan anslås til i størrelsesorden 570 mill. kroner påløpt og 456 mill. kroner bokført.

Det vises til forslag til § 3-1 i utkast til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000, jf. avsnitt 10.1.

5. Endringer i gjennomsnittsskatt og marginalskatt

Figur 1 viser hvordan marginalskatten på lønnsinntekt og gjennomsnittsskatten endrer seg på ulike lønnsnivå for en lønnstaker i klasse 1 som følge av budsjettavtalen. Det er lagt til grunn at lønnstakeren ikke har andre fradrag enn standard fradrag (personfradrag og minstefradrag) eller andre inntekter enn lønn.

Når budsjettavtalen sammenlignes med referansesystemet, kan det pekes på følgende endringer:

• – Marginalskatten på lønnsinntekter mellom om lag 34 400 kroner og 58 300 kroner faller fra 29,9 pst. til 7,8 pst. Det skyldes at alminnelig inntekt blir så lav at det ikke skal betales skatt på alminnelig inntekt.

• – Marginalskatten på lønnsinntekt mellom om lag 58 300 kroner og om lag 139 000 kroner øker fra 29,9 pst. til 35,8 pst. Det skyldes at mens de i referansesystemet fikk minstefradrag etter sats, så får de etter budsjettavtalen særskilt nedre grense i minstefradraget.

• – For lønnstakere med lønnsinntekt mellom om lag 139 000 kroner og 762 700 kroner vil marginalskatten være om lag uendret.

• – For lønnstakere med lønnsinntekter over 762 700 kroner vil marginalskatten øke med 6 prosent-poeng fra 49,3 pst. til 55,3 pst. som følge av det nye trinnet i toppskatten.

Blant annet på grunn av økningen i særskilt nedre grense minstefradraget og økningen i personfradraget får lønnstakere med lønn under om lag 139 000 kroner lavere gjennomsnittsskatt.

Tabell 6 viser beregnet antall personer 17 år og over og gjennomsnittlig lønnsinntekt og personinntekt ordnet etter endring i marginalskatt på lønn når skatteforslagene i budsjettforliket sammenlignes med referansesystemet. Tabellen viser også endring i samlet skatt, inkl. endring i barnetrygd. Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE.

Tabell 6 Beregnede endringer i marginalskatt på lønn1. Budsjettavtalen sammenlignet med referansesystemet

Endring i marginalskatt på lønn	Andel personer. Pst.	Gj.sn. lønnsinntekt. Kroner2)	Gj.sn. personinntekt. Kroner2)	Endring i gj.sn. skatt Kroner2)
Redusert marginalskatt
20 pst.poeng eller mer	3,9	34 500	75 600	- 1 600
19,9-1 pst.poeng	0,3	39 500	77 400	-200
Om lag uendret marginalskatt
(+/- 0,9 prosentpoeng)	84,0	159 900	209 300	100
Økt marginalskatt
1-5,9 prosentpoeng	10,2	121 100	155 800	-1 100
6 prosentpoeng	0,4	756 000	957 900	19 100
6,1 prosentpoeng eller mer	1,2	49 500	140 500	600
I alt	100	151 600	200 300	0

1) For felleslignede ektepar (om lag 3,2 pst. av alle skattytere etter budsjettavtalen) er endring i marginalskatt beregnet som den gjennomsnittlige endringen i skatt når hhv. ektefellen og en selv får 10 kroner i økt lønn.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabellen viser at av alle personer 17 år og over vil :

• – Om lag 84 pst. vil få om lag uendret marginalskatt på lønn, mens samlet skatt (inkl. endringer i barnetrygd mv.) økes med 100 kroner i gjennomsnitt. Det indikerer at de aller fleste personene ikke vil bli berørt av den særskilte nedre grensen i minstefradrag og at heller ikke de andre forslagene i særlig grad vil påvirke marginalskatten deres.

• – Om lag 4 pst. vil få redusert marginalskatten på lønn med mer enn 20 prosentpoeng. Denne gruppen består i all hovedsak av personer som pga. den særskilte nedre grensen i minstrefradraget ikke lenger vil betale skatt av alminnelig inntekt. Denne gruppen vil i gjennomsnitt få en skattereduksjon på om lag 1 600 kroner.

• – Vel 10 pst. vil få økt marginalskatt på lønn med under 6 prosentpoeng. I denne gruppen vil trolig de aller fleste få en økning i marginalskatten på lønn med 5,9 prosentpoeng. Det skyldes at de etter budsjettavtalen vil bli lignet med den særskilte nedre grensen i minstefradraget, mens de etter 1999-reglene ville blitt lignet med minstefradrag etter sats. Det vil innebære at marginalskatten på lønn vil øke. Gjennomsnittsskatten vil reduseres med i gjennomsnitt om lag 1 100 kroner. Denne gruppen har en gjennomsnittlig lønnsinntekt på 121 100 kroner.

• – Om lag 0,4 pst. av personene vil få økt marginalskatt på lønn med 6 prosentpoeng. Det skyldes innføring av et nytt trinn 2 i toppskatten på 19,5 pst. av personinntekt over 762 700 kroner. Denne gruppen har i gjennomsnitt en personinntekt på 957 900 kroner og vil i gjennomsnitt få en skatteskjerpelse på 19 100 kroner. I tillegg vil det være en god del personer som vil bli berørt av det nye trinnet i toppskatten som lignes felles med ektefellen. Marginalskatten for denne gruppen, vil med den beregningsmetoden som er valgt, kunne avvike fra særskilt lignede personer som blir berørt av det nye trinnet i toppskatten.

• – Vel 1 pst. vil få en økning i marginalskatten på over 6 prosentpoeng. Det skyldes trolig at en del pensjonister vil gå fra å betale skatt etter ordinære skatteregler til å bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen for pensjonister. Denne gruppen vil i gjennomsnitt få en skatteskjerpelse på om lag 600 kroner.

6. Fordelingsvirkninger av budsjettavtalen

Tabellene 7-9 viser skatteendringer etter budsjettavtalen for eksempler av lønnstakere og pensjonister, regnet i forhold til referansesystemet. Den nye nedre grensen for minstefradrag i arbeidsinntekt mv., økt minstefradrag og personfradrag, nytt trinn 2 i toppskatten og barnetrygd utvidet til 18 år er de endringene som i størst grad påvirker skatteendringene i eksemplene.

Tabell 7 Skatt i forslaget for 2000 etter budsjettavtalen og endringer sammenlignet med referansesystemet. Lønnstakere1) uten barn i klasse 1 og 2. Negative tall betyr redusert skatt. Kroner

	Klasse 1			Klasse 2
Lønn	Skatt i budsjett- avtalen	Endring i skatt		Skatt i budsjett­avtalen	Endring i skatt
75 000	10 526	-4 311		5 850	-1 383
100 000	19 476	-2 841		11 720	-2 993
125 000	28 426	-1 371		20 670	-1 523
150 000	36 704	-573		28 948	-725
200 000	53 596	-311		45 840	-464
250 000	71 496	-311		63 740	-464
275 000	80 446	-311		72 690	-464
300 000	92 393	-305		81 640	-464
350 000	117 043	-305		102 375	-470
500 000	190 993	-305		176 325	-470
600 000	240 293	-305		225 625	-470
700 000	289 593	-305		274 925	-470
750 000	314 243	-305		299 575	-470
800 000	341 131	1 933		326 463	1 768
900 000	396 431	7 933		381 763	7 768
1 000 000	451 731	13 933		437 063	13 768
1 100 000	507 031	19 933		492 363	19 768
1 200 000	562 331	25 933		547 663	25 768
1 300 000	617 631	31 933		602 963	31 768

1) Det er lagt til grunn at lønnstakere ikke har andre inntekter enn lønn, eller fradrag utover standardfradrag (minstefradrag og personfradrag).

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 8 Skatt i forslaget for 2000 etter budsjettavtalen og endringer sammenlignet med referansesystemet. Lønnstakerfamilie med barn1). Barnetrygden er regnet som negativ skatt. Negative tall betyr redusert skatt og barnetrygd. Kroner

	Familie med to barn 3-16 år			Familie med ett barn 3-16 år og ett barn på 17 år
Lønn	Skatt i budsjett­avtalen	Endring		Skatt i budsjett­avtalen	Endring
2 x 75 000	-2 556	-5 525		772	-12 926
2 x 100 000	15 344	-2 585		18 672	-9 986
2 x 125 000	33 244	355		36 572	-7 046
2 x 150 000	49 800	1 951		53 128	-5 450
2 x 175 000	65 684	2 474		69 012	-4 927
2 x 200 000	83 584	2 474		86 912	-4 927
2 x 250 000	119 384	2 474		122 712	-4 927
2 x 300 000	161 178	2 486		164 506	-4 915
2 x 350 000	210 478	2 486		213 806	-4 915
2 x 500 000	358 378	2 486		361 706	-4 915

1) Det er lagt til grunn at lønnstakere ikke har andre inntekter enn lønn, eller fradrag utover standardfradrag (minstefradrag og personfradrag).

Kilde: Finansdepartementet.

I tabell 8 er det for familien med ett barn på 17 år lagt til grunn at dette barnet får barnetrygd fra 1. mai 2000.

Tabell 9 Skatt i forslaget for 2000 etter budsjettavtalen og endringer sammenlignet med referansesystemet. Alderspensjonister1). Negative tall betyr redusert skatt. Kroner

Pensjon	Skatt i budsjett­avtalen	Endring
Enslig
90 000	0	-
100 000	2 310	-366
120 000	10 890	-476
150 000	23 760	-641
175 000	31 307	-150
200 000	39 057	-150
250 000	54 557	-150
275 000	62 307	-150
300 000	73 054	-144
Ektepar2)
150 000	0	-
160 000	2 310	-485
200 000	19 470	-705
250 000	40 920	-980
275 000	47 859	-915
300 000	54 069	-985
350 000	67 553	-462
400 000	83 053	-462
600 000	151 047	-449

1) Det er lagt til grunn at pensjonistene ikke har annen inntekt enn pensjon, ikke andre fradrag enn standardfradrag (minstefradrag, personfradrag og særfradrag for alder) og ikke nettoformue over 200 000 kroner.

2) Inntekten er fordelt med halvparten på hver av ektefellene.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabellene 10-14 viser fordelingsvirkninger beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE, som er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1997 (IF-97). Datagrunnlaget er framskrevet til 2000. Beregningene er usikre bl.a. fordi IF-97 er basert på et utvalg. Det er ikke mulig å ta hensyn til virkningene av f.eks. reduserte avskrivningssatser og rederibeskatning i LOTTE-tabellene. Det er heller ikke mulig å ta hensyn til endringer i atferd som følge av omleggingen. Fordelingsvirkningene er regnet i forhold til referansesystemet (1999-regler der alle grenser er justert med anslått lønnsvekst på 3 G pst.).

I fordelingstabellene nedenfor er følgende endringer tatt hensyn til:

• – Minstefradrag med sats 22 pst., øvre grense 36 600 kroner, nedre grense 4 000 kroner.

• – Særskilt nedre grense på 30 600 kroner for minstefradrag i arbeidsinntekt mv. Lønnstakerne lignes enten med ordinært minstefradrag eller etter den særskilte nedre grensen for arbeidsinntekt mv.

• – To trinn i toppskatten. Satsen på trinn 1 er 13,5 pst., og grensene er lønnsjustert til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2. Satsen på trinn 2 er 19,5 pst., og grensen er 762 700 kroner (tilsvarer om lag 16 G) i klasse 1 og 2. Trinn 2 gjøres gjeldende også i Finnmark og Nord-Troms.

• – AMS-ordningen fjernes.

• – Forsørgerfradraget på 1 820 kroner for alle barn t.o.m. det året de fyller 18 år. Forsørgerfradraget avtrappes ikke mot ungdommens inntekt.

• – Barnetrygden utvides til 18 år. Satsene i den generelle barnetrygden er 9 948 kroner for 1. og 2. barn og til 10 944 kroner for 3. og følgende barn. Utvidelsen til 18 år gjøres gjeldende fra 1. mai 2000.

• – Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen reduseres fra 11 pst. til 10 pst. for selvstendig næringsdrivende.

• – Utover dette legges Regjeringens forslag til grunn.

Tabell 10 viser at lønnstakere som gruppe i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 200 kroner målt i forhold til referansesystemet, tilsvarende som i Regjeringens forslag i St. prp. nr. 1 (1999-2000). Den nye nedre grensen for minstefradrag i arbeidssinntekt mv. bidrar til en betydelig skattelettelse på lave lønnsinntekter. Gjennomsnittlig skattelettelse på personinntekter inntil 100 000 kroner blir 2 400 kroner. Denne gruppen utgjør imidlertid bare 3 pst. av lønnstakerne. Lønnstakere med personinntekt over 500 000 kroner får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på 6 300 kroner, noe som særlig skyldes det nye trinnet i toppskatten.

Tabell 10 Beregnet endring i skatt og barnetrygd i budsjettavtalen for lønnstakere mv. målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. lønnsinntekt pr. person. Kroner2)	Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte. Kroner2)	Gj.sn. antall barn under 19 år pr. person
0 – 99 999	61 000	85 400	11 600	-2 400	100	0,30
100 000 – 199 999	500 000	146 600	32 300	-400	200	0,47
200 000 – 299 999	939 000	238 700	61 900	100	200	0,44
300 000 – 399 999	360 000	330 500	103 000	200	0	0,36
400 000 – 499 999	96 000	424 500	153 200	500	100	0,41
500 000 og over3)	65 000	611 000	271 300	6 3004)	100	0,38
I alt	2 021 000	248 400	71 400	200	200	0,43

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene for alle personer.

4) Den gjennomsnittlige skatteendringen pr. person vil være adskillig større enn dette gjennomsnittet for de som har personinntekt over 762 700 kroner. De som har personinntekt pr. person mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få en markert mindre skatteøk- ning enn dette gjennomsnittet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 11 viser at trygdede mv. i gjennomsnitt får om lag uendret skatt når budsjettavtalen sammenlignes ned referansesystemet. Med Regjeringens forslag fikk de i gjennomsnitt en skattelettelse på 100 kroner. Årsakene til at trygdede mv. med relativt lave inntekter (om lag halvparten av pensjonistene) får lettelser, er både at satsen i minstefradraget er økt fra 21 pst. til 22 pst. og at formuestillegget i skattereduksjonsregelen er redusert.

Tabell 11 Beregnet endring i skatt og barnetrygd for trygdede i budsjettavtalen mv. målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. lønnsinntekt pr. person. Kroner2)	Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte. Kroner2)	Gj.sn. antall barn under 19 år pr. person
0 – 89 999	246 000	1 500	2 000	0	200	0,16
90 000 – 119 999	257 000	3 400	11 900	-200	100	0,11
120 000 – 159 999	231 000	9 100	25 200	-100	100	0,08
160 000 – 199 999	101 000	15 600	41 700	200	0	0,04
200 000 – 239 999	40 000	27 500	60 700	400	0	0,07
240 000 og over3)	32 000	52 000	107 700	700	0	0,05
I alt	908 000	8 500	21 500	0	100	0,10

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene for alle personlige skattytere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 12 viser at selvstendig næringsdrivende i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 600 kroner sammenlignet med referansesystemet. I Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 fikk denne gruppen i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på om lag 200 kroner sammenlignet med referansesystemet. En stor andel av de selvstendig næringsdrivende med lavere inntekter får relativt store lettelser. Det skyldes særlig at de har relativt lave arbeidsinntekter og dermed vil kunne utnytte den særskilte nedre grensen for minstefradrag i lønnsinntekt mv. Selvstendig næringsdrivende med personinntekt over 500 000 kroner får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på om lag 16 100 kroner målt ift. referansesystemet. Dette skyldes særlig det nye trinnet i toppskatten og redusert kapitalavkastningsrate i delingsmodellen.

Tabell 12 Beregnet endring i skatt for selvstendig næringsdrivende i budsjettavtalen målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. lønnsinntekt pr. person. Kroner2)	Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte. Kroner2)	Gj.sn. antall barn under 19 år pr. person
0 – 99 999	14 000	17 600	58 800	-900	-100	0,35
100 000 – 199 999	70 000	30 100	45 700	-600	300	0,50
200 000 – 299 999	57 000	58 600	91 300	-100	200	0,48
300 000 – 399 999	27 000	77 600	133 800	200	100	0,41
400 000 – 499 999	12 000	91 300	182 600	400	200	0,50
500 000 og over3)	11 000	125 100	410 700	16 1004)	-300	0,55
I alt	192 000	53 600	101 900	600	200	0,47

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene for alle personlige skattytere.

4) Den gjennomsnittlige skatteendringen pr. person vil være adskillig større enn dette gjennomsnittet for de som har personinntekt over 762 700 kroner. De som har personinntekt pr. person mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få en markert mindre skatte- økning enn dette gjennomsnittet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 13 viser at barnefamilier i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 500 kroner pr. voksen person sammenlignet med referansesystemet. I Regjeringens forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000) fikk de i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på om lag 200 kroner pr. voksen person sammenlignet med referansesystemet. Barnefamilier med over 500 000 kroner i personinntekt pr. voksen person får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på 10 500 kroner, noe som særlig skyldes økt toppskatt.

Barnefamiliene får i gjennomsnitt en innstramming i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte på om lag 500 kroner pr. voksen. Det er om lag 400 kroner mer enn i Regjeringens forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000). Denne innstrammingen skyldes at utvidelsen av barnetrygden til 18 år er utsatt til 1. mai 2000.

Stor reduksjon i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte for de med lave inntekter kan skyldes virkningen for enslige forsørgere. Enslige forsørgere mottar barnetrygd for ett barn mer enn faktisk antall barn. Reduksjon i barnetrygdsatsen i forhold til Regjeringens forslag innebærer dermed isolert en større skjer-pelse for denne gruppen enn lettelsen som følger av at forsørgerfradraget videreføres med 1 820 kroner.

Tabell 13 Beregnet endring i skatt og barnetrygd i budsjettavtalen for personer med barn under 19 år målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte. Kroner2)	Gj.sn. antall barn under 19 år pr. person
0 – 99 999	85 000	-14 800	300	1 000	1,38
100 000 – 199 999	257 000	19 500	-100	700	1,21
200 000 – 299 999	423 000	55 000	300	400	1,05
300 000 – 399 999	147 000	97 700	200	100	0,96
400 000 – 499 999	44 000	152 100	800	200	1,03
500 000 og over3)	30 000	289 200	10 5004)	100	1,04
I alt	986 000	57 500	500	500	1,11

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene for alle personlige skattytere.

4) Den gjennomsnittlige skatteendringen vil være adskillig større enn dette gjennomsnittet for de som har personinntekt over 762 700 kroner. De som har personinntekt pr. person mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få en markert mindre skatteøkning enn dette gjennomsnittet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 14 viser fordelingsvirkninger samlet for lønnstakere, trygdede mv. og selvstendig næringsdrivende. Inntekter over 500 000 kroner er delt inn i flere intervaller enn i tabellene 10-13. Det er ikke foretatt en slik inntektsinndeling i tabellene 10-13 siden det er for få observasjoner i datagrunnlaget. Tabell 14 viser at enslige og ektepar med lønnsinntekt over 762 000 kroner pr. person i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på 35 000 kroner pr. person, noe som særlig skyldes det nye trinnet i toppskatten. Tabellen viser at når en ser alle personer samlet, får de i gjennomsnitt om lag uendret skatt sammenlignet med referansesystemet. Personer med høye inntekter får betydelige skatteskjerpelser, noe som særlig skyldes økt toppskatt og redusert kapitalavkastningsrate i delingsmodellen.

Virkningene for de høyeste inntektsintervallene er særlig usikre, bl.a. fordi det er få observasjoner i disse intervallene.

Tabell 14 Beregnet endring i skatt og barnetrygd for personer målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr ­redusert skatt og/eller økt barnetrygd

Personinntekt pr. person i 20001). Kroner	Antall	Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2)	Gj.sn. endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2)	Herav: Endring i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte. Kroner2)	Gj.sn. antall barn under 19 år pr. person
0 – 99 999	789 000	4 600	-700	100	0,15
100 000 – 199 999	1 063 000	29 800	-300	200	0,29
200 000 – 299 999	1 056 000	63 800	100	200	0,42
300 000 – 399 999	395 000	105 200	200	0	0,36
400 000 – 499 999	112 000	157 400	500	100	0,41
500 000 – 599 999	43 000	213 400	1 800	100	0,37
600 000 – 761 999	22 000	264 100	4 100	0	0,41
762 000 og over	12 0003)	616 200	35 000	0	0,46
I alt	3 492 000	52 800	0	100	0,31

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) Ifølge ligningsregisteret vil om lag 28 000 skattytere bli påvirket av det nye toppskattetrinnet. Gjennomsnittlig skatteøkning for denne gruppen er i underkant av 20 000 kroner. I tabell 14 vil ektepar som har en samlet personinntekt under om lag 1,5 mill. kroner inngå i lavere inntektsintervall i tabellen. Det innebærer at tabellen undervurderer antallet skattytere som blir påvirket av det nye toppskat- tetrinnet og overvurderer skatteøkningen for disse.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

7. Rederibeskatning

Forslagene om å innføre løpende skatteplikt på valutainntekter, begrense fradragsretten for gjeldsrenter og øke minste gjeldsandel for skatteformål er på svært usikkert grunnlag anslått å innebære en innstramming på til sammen om lag 150 mill. kroner. Forslagene beskrives nærmere i brev av 15. november 1999 fra finansministeren til Stortinget vedr. lovteknisk bistand i forbindelse med gjennomføring av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Tonnasjeskattesatsene blir doblet fra 1999 til 2000, men halvparten av økningen inngår i et grunnlag som kan miljødifferensieres. Dette innebærer at tonnasjeskatten i 2000 kan reduseres med 25 pst. hvis skipet oppnår høyest mulig faktor. Samlet provenyvirkning er anslått til 85 mill. kroner, hvorav 45 mill. kroner skyldes den økningen i tonnasjeskatten som er en del av budsjettavtalen. Jf. nærmere omtale i avsnitt 10.4.

8. Endringer i avgiftsopplegget

Det foreslås å øke i vektkomponentene i engangsavgiften med 3,1 pst. for de to første vektklassene. Det innføres i tillegg en ny klasse fra 1 401 kg til og med 1 500 kg. Denne klassen får en sats på 100,64 kroner pr. kg, dvs. en økning på 3,1 pst. I tillegg er det foreslått å øke progresjonen i avgiften ved at satsene for det øverste trinnet over 1 500 kg blir økt med 19,9 pst. Økningen av vektkomponenten i engangsavgiften på 3,1 pst. svarer til den reduksjonen som ble foretatt som følge av forliket mellom regjeringspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet om budsjettet for 1998. I budsjettforliket for 1998 ble det også vedtatt å fjerne verdiavgiften på dyre biler. Den økte progresjonen i vektkomponenten vil til en viss utstrekning motvirke dette. Disse endringene er anslått å gi et økt bokført proveny på 83 mill. kroner.

Kombinerte biler er en særnorsk avgiftsgruppe som kan gi bilistene økonomisk motivasjon til kjøp av større og tyngre kjøretøy. I Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det foreslått at avgiften på kombinerte biler under 3 500 kg ble økt fra 35 pst. til 45 pst. av avgiften på personbiler. I budsjettavtalen om avgiftsopplegget foreslås det at avgiftssatsen for kombinerte biler mellom 3 500 og 5 000 kg blir økt fra 20 pst. til 45 pst. av engangsavgiften på personbiler. Kombinerte biler over 5 000 belastes ikke engangsavgift. Ved en såpass stor avgiftsøkning er det grunn til å tro at kjøpene av kombinerte biler over 3 500 kg i stor grad vil bli erstattet av varebiler i samme vektklasse. Det antas derfor at denne endringen vil gi ubetydelige provenyvirkninger for 2000.

Definisjonen av minibusser foreslås i budsjettavtalen endret slik at minimum 10 av setene skal være fastmontert i kjøreretningen. Dette vil medføre at "personbiler" med klappseter i lasterommet som i dag oppnår avgift som minibuss, blir avgiftsbelagt som personbiler. Det foreslås videre en økning av avgiftssatsen for minibusser fra 20 pst. til 30 pst. av engangsavgiften på personbiler. Forslaget antas å redusere de avgiftsmotiverte kjøpene av minibusser. Forslaget er anslått å gi et økt bokført proveny på om lag 15 mill. kroner i 2000.

I budsjettavtalen om avgiftsopplegget er det foreslått å øke satsen for miljøavgift på metallemballasje fra 2,40 kroner til 4,00 kroner. Dette gir økt bokført proveny på om lag 8 mill. kroner.

Det foreslås videre å frita treforedlingsindustrien, i likhet med fiske- og sildemelindustrien, for grunnavgiften på fyringsolje. Det gir et provenytap på om lag 35 mill. kroner bokført og om lag 40 mill. kroner påløpt.

Det blir ikke innført avgift på trykkimpregnert trevirke fra 1. april 2000.Dette gir et bokført provenytap på om lag 90 mill. kroner.

Avviklingen av avgiftene på radio- og fjernsynsmateriell og kassetter foreslås utsatt fra 1. september til 1. desember 2000. Dette bidrar til å øke det bokførte provenyet med om lag 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Etter Stortingets avgiftsvedtak skal det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte. De nærmere krav til dieselen er fastsatt i forskrift av 15. mars 1995 nr. 252 om refusjon av merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper i busser. Kravene er i hovedsak standardverdier for diesel, dvs. at dieselen ikke kan karakteriseres som spesielt miljøvennlig. Fra 1. januar 2000 vil dessuten forskriftens krav til svovelinnhold overstige de krav som er foreslått fastsatt i Miljøverndepartementets forskrift om helse- og miljøskadelige stoffer i bensin og diesel til bruk i motorkjøretøyer. På denne bakgrunn foreslås ordningen opphevet. Fjerningen av refusjonsordningen er anslått å øke det bokførte provenyet med om 25 mill. kroner.

9. Kommunale skattører

Tabell 2 viser oppdaterte provenytall for skatter og avgifter etter budsjettavtalen, fordelt på inntektskapitler og poster og sammenliknet med tallene i Gul bok.

Beregningen av nye, oppjusterte, skattører for kommuner og fylkeskommuner er innarbeidet ved tilsvarende nedjustering av satsen for fellesskatten, jf. tabell 15 og svar på spørsmål av 2. november 1999 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe.

Tabell 15 Kommunale skattører og fellesskatt. Prosent

	1999	Nasj.budsj. 2000	Budsjett- avtalen. 2000	Endring. Pst. poeng
Kommuner	11,50	10,85	11,20	0,35
Fylkeskommuner	6,60	6,25	6,45	0,20
Kommunesektoren	18,10	17,10	17,65	0,55
Fellesskatt	9,90	10,90	10,35	-0,55
Alminnelig inntekt	28,00	28,00	28,00	0,00

Kilde: Finansdepartementet.

Det vises til forslag til vedtak for inntektsåret 2000 i avsnittene 10.2 og 10.7.

10. Forslag til vedtak for inntektsåret 2000

10.1 Toppskatt – økning av innslagspunktene og innføring av nytt trinn

Lønnsjustering av innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten og innføring av nytt trinn 2 i toppskatten krever endring i Stortingets skattevedtak § 3-1:

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 762 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 prosent av den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2. Toppskatt til staten skal svares med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 762 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven.

10.2 Fellesskatt

Som en følge av budsjettavtalen er det nødvendig med en justering av de kommunale og fylkeskommunale inntektsskattørene i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, jf. avsnitt 10.7. Dette innebærer også justeringer i fellesskatten.

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,85 prosent.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,35 prosent.

10.3 Endring av henvisning til skatteloven kapittel 16 i Stortingets skattevedtak § 3-5 annet ledd

Som følge av forslaget om å oppheve forsørgerfradraget i skatt ble det foreslått å oppheve skatteloven § 16-1. En slik endring ville medføre forskyvninger i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel 16, og det ble derfor, i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 – Lovendringer, foreslått endringer i tråd med dette. Det følger av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet at forsørgerfradraget likevel ikke oppheves. De foreslåtte endringene i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel 16 faller dermed bort. Forslag til Stortingets skattevedtak § 3-5 bygger imidlertid på forutsetningen om en endret paragrafnummerering. Når en slik endring likevel ikke finner sted, må henvisningene i skattevedtaket § 3-5 til skatteloven §§ 16-10 til 16-18 derfor endres til en henvisning til §§ 16-20 til 16-28.

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 3-5 skal lyde:

§ 3-5 Skatt til staten for personer bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 prosent av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20 til 16-28 gjelder tilsvarende for skattepliktige som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 prosent eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

10.4 Økning av tonnasjeskatten

Selskap innenfor den særskilte rederiskatteordningen skal svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet på grunnlag av nettotonnasjen av de skip og flyttbare innretninger selskapet eier, jf. skatteloven § 8-16. Satsene for tonnasjeskatten fastsettes for hvert inntektsår i Stortingets skattevedtak.

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000) å innføre miljødifferensiert tonnasjeskatt. Det ble foreslått å heve tonnasjeskattesatsene i det årlige skattevedtaket med 50 prosent, samtidig som det ble foreslått innført hjemmel for nedtrapping av satsstrukturen for skip og flyttbare innretninger som tilfredsstiller visse miljøkrav. Regjeringen har lagt opp til at skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard skal ilegges tonnasjeskatt på dagens nivå, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 14 og St.prp. nr. 1 (1999-2000) avsnitt 2.3.1.

Økningen av tonnasjeskatten som følge av budsjettavtalen kommer i tillegg til endringen av satsstrukturen som følge av innføringen av miljødifferensieringen av tonnasjeskatten. I forhold til satsene som gjaldt for inntektsåret 1999, foreslås satsene økt med til sammen 100 prosent for inntektsåret 2000. Forslaget innebærer at skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard etter dette kan oppnå en reduksjon på 25 pst. ift. det foreslåtte nivået for 2000.

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 5-1 skal lyde:

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

10.5 Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 7-1 skal lyde:

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 prosent.

10.6 Særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt mv.

Som følge av avtalen om å innføre ”lønnsfradrag”, må det foretas endringer i Stortingets skattevedtak. Den lovtekniske gjennomføringen av forslaget er nærmere redegjort for i forslag til endring av skattelovens regler om minstefradrag, jf. brev av 15. november 1999 fra finansministeren til Stortinget.

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 36 600 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 30 600 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

10.7 Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren

Som en følge av budsjettavtalen er det nødvendig med en justering av de kommunale og fylkeskommunale inntektsskattørene i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I forhold til dette forslaget må inntektsskattøren heves med 0,35 prosentpoeng for kommunene og 0,20 prosentpoeng for fylkeskommunene. Laveste og høyeste sats for fylkeskommunene blir dermed 5,20 og 6,45 prosent, og for kommunene henholdsvis 9,35 og 11,20 prosent. Jf. omtale i avsnitt 9.

Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000 skal lyde:

Med hjemmel i lov av 26. mars nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,20 prosent, maksimum 6,45 prosent.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 9,35 prosent, maksimum 11,20 prosent.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

10.8 Engangsavgift på bil – økning av vektkomponenten

Avtalens punkt 3 Skatte- og avgiftsendringer – økning av vektkomponenten i engangsavgiften på bil, innebærer at det må gjøres følgende endring i forslaget til avgiftsvedtak:

Stortingets vedtak om avgift på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. § 1 avgiftsgruppe a skal lyde:

Avgiftsgruppe a

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

• kr 25,16 pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

• kr 50,32 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

• kr 100,64 pr. kg av de neste 100 kg av verdiavgiftsgrunnlaget

• kr 117,05 pr. kg av resten (vektavgift),

• dessuten:

• kr 7,43 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

• kr 19,45 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

• kr 45,74 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

• kr 57,15 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

• dessuten:

• kr 97,18 pr. kW av de første 65 kW av motor-effekten,

• kr 354,45 pr. kW av de neste 25 kW av motor-effekten,

• kr 709,12 pr. kW av de neste 40 kW av motor-effekten,

• kr 1200,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

10.9 Avgifter på drikkevareemballasje

Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje § 1 nr. 1 skal lyde:

• 1. Miljøavgift

• • a) Glass og metall kr 4,00

  • b) Plast kr 2,40

  • c) Kartong/papp kr 1,00

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

10.10 Avgift på trykkimpregnert trevirke

Stortinget treffer ikke vedtak om å innføre avgiften for 2000.

10.11 Grunnavgift på fyringsolje – treforedling

Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. § 3 nr. 12 skal lyde:

12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemel-industrien.

10.12 CO2- og svovelavgift på mineralske produkter – miljødiesel til bruk i busser

Stortinget vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 4 første ledd og Stortingets vedtak om svovelavgift på mineralske produkter § 4 første ledd, videreføres ikke.

10.13 Endringer i engangsavgiften på motorvogner for kombinerte biler mellom 3 500 - 5000 kg og minibusser

I.

Stortingets vedtak om avgift på motorvogner m.m. I.A. Engangsavgift på motorvogner m.m.:

§ 1 Avgiftsgruppe b og d skal lyde:

Avgiftsgruppe b

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner:

• 45 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 1 ny avgiftsgruppe j skal lyde:

Avgiftsgruppe j

• 1. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 2 skal lyde:

Av motorvogner i avgiftsgruppe a – d og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

II.

Stortingets vedtak om årsavgift § 1 nr 1 bokstav d skal lyde:

• d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen (minibusser)

10.14 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell mv. - avvikling 1. desember 2000

Stortingets vedtak om avgift på radio- og fjernsynsmateriell mv. § 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 til og med 30. november 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell mv., etter en avgiftssats på 10,35 pst.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

10.15 Avgift på kassetter – avvikling 1. desember 2000

Stortingets vedtak om avgift på kassetter §1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 til og med 30. november 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

a) for lydkassetter kr 4,08 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,57 pr. kassett.