Komiteen har merket seg at tilskuddet til utprøvende behandling flyttes til statssykehusenes kapitler, og at det totalt foreslås bevilget 16 mill. kroner til formålet. Etter flere år med utprøvende behandling med hjertelaser i et samarbeid mellom Feiringklinikken og Rikshospitalet skal evaluering av tiltaket avsluttes høsten 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at helseministeren i brev til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe 25. november 1999 opplyser at Senter for medisinsk metodevurdering mener hjertelaserbehandling gitt gjennom thoracotomi ikke bør innføres som rutinemetode, men Helsetilsynet antar at laserbehandling ved refraktær angina bør kunne tilbys norske pasienter. Disse medlemmer har merket seg at saken vil bli forelagt Statens sykehusråd før det tas stilling til om behandlingen bør innføres som rutinemetode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har inntrykk av at behandlingsmetoden med hjertelaser har vært vellykket og forhåpentligvis kan danne grunnlag for igangsetting ved andre sykehus.

Komiteen slutter seg til departementets vurdering av at det er viktig å utvikle gode kvalitetsmåleindikatorer ved sykehusene – ikke minst med tanke på inn-føring av fritt sykehusvalg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det kan være vanskelig uten et personentydig pasientregister, og ber departementet vurdere dette. Disse medlemmer støtter at det opprettes et nasjonalt system for medisinske kvalitetsregistre innen alle viktige fagområder.

Selv om det har skjedd en gledelig nedgang i antall ventelistebrudd siden årsskiftet 1998/99, har komiteen merket seg at det fortsatt er store variasjoner mellom sykehusene når det gjelder hvor mange pasienter som får tildelt garanti. Det er av stor viktighet å få klarere retningslinjer når den nye pasientrettighetsloven skal tre i kraft. Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på at loven kan tre i kraft i løpet av 2000. Det opplyses også at kriteriene for hvilke pasienter som skal tildeles rett til behandling, bygger på kriteriene i Lønning-II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at på bakgrunn av at den retten til helsehjelp stortingsflertallet vedtok, medfører at realiteten i omfanget av retten avgjøres i forskriftene, ber disse medlemmer om at forskriftene blir fremlagt for Stortinget før loven trer i kraft. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om kriteriene for praktiseringen av pasientrettighetslovens bestemmelse om rett til helsehjelp på bakgrunn av forskriftene til loven, slik at Stortinget kan ta stilling til dette før loven trer i kraft.»

Komiteen har for øvrig merket seg at departementet tar sikte på å drøfte Lønning-II utvalgets forslag i stortingsmeldingen om verdier i helsetjenesten. Når det gjelder utvikling av medisinske prioriteringskriterier, har komiteen merket seg at departementet allerede nå gir uttrykk for at de ikke ønsker å følge opp Lønning-II utvalgets forslag om å etablere representative faggrupper som skal gi anbefalinger om prioriteringer innen sitt fagfelt. I stedet anbefales det å samarbeide med de eksisterende spesialistforeningene i Legeforeningen eller andre etablerte fagmiljøer. Komiteen vil ikke nå ta stilling til dette, men komme tilbake til spørsmålet under behandling av den varslede stortingsmeldingen.

Komiteen har merket seg at det vil bli lagt frem en lovproposisjon ved årsskiftet om tilknytningsformer for offentlige sykehus (Sørensenutvalget).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre slutter seg til departementets syn om at man ikke ønsker å pålegge offentlige sykehuseiere å benytte en bestemt tilknytningsform. Dette er i tråd med et stort flertall i Sørensenutvalget, som ville legge "avgjørende vekt på sykehuseiernes organisasjonsfrihet som et grunnleggende demokratisk og forvaltningsmesig hensyn". Disse medlemmer har dessuten merket seg at departementet vil vurdere om de største statssykehusene bør organiseres som statsforetak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett for 2000.

Nasjonalt medisinsk museum

Komiteen er svært tilfreds med at Regjeringen foreslår opprettelse av et nasjonalt medisinsk museum i den gamle administrasjonsbygningen på Rikshospitalet, og at det skal åpnes i 2003 med en jubileumsutstilling som et ledd i markeringen av 400 års jubileet for det offentlige legevesen og helsevesen. Museet skal være et nasjonalt museum som belyser helse og sykdom i et vidt perspektiv, herunder diakonale organisasjoners, arbeiderbevegelsens og frivillige organisasjoners innsats, og det skal legges vekt på forskning, innsamling, bevaring og formidling.

Komiteen har merket seg at museet skal organiseres som en stiftelse med Statsbygg som eier, og at de årlige driftsutgiftene er anslått til 20 mill. kroner når museet etter planen står ferdig i 2003.

Komiteen slutter seg til Regjeringens planer for museet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti stiller likevel spørsmål ved at driftsutgiftene ved museet er anslått til 20 mill. kroner når det etter planen står ferdig i 2003. Disse medlemmer vil derfor be om at det foretas en gjennomgang av disse utgiftene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de anslåtte årlige driftsutgifter ved Nasjonalt medisinsk museum.»