For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 160,7 mill. kroner
for 2000 mot 153,7 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 159,2 mill.
kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 675 og til kap 700 og kap. 2650.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for
2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og
foreslår at kap. 600 post 1 reduseres med 10 mill. kroner
og bevilges med 142 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 94,2 mill. kroner
for 2000 mot 71,2 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 83,8 mill.
kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 673 og kap. 676 og til kap. 713.
Komiteen sier seg
fornøyd med at alle kvalifiserte søkere til opprettelse
av frivillighetssentraler fikk tilskudd i 1998, og at tilskuddet
pr. driftsår har en økning fra 205 000 kroner
til 210 000 kroner. Komiteen vil påpeke
at det fortsatt kan være behov for opprettelse av flere
sentraler. Frivillig innsats fra enkeltpersoner, lag og foreninger
må få veiledning og støtte slik at dette arbeidet
får best mulig resultat.
Komiteen sier seg enig i prioriteringene
til satsingsområder og mål når det gjelder
Statens eldreråd, men vil spesielt påpeke at utviklingen
i eldres leve- og livsvilkår må være
overordnet i alle tiltakene og ha som formål å fremme
en god omsorgsetikk i alle ledd og tiltak.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å gjennomføre handlingsplanen for funksjonshemmede
og av at Statens råd for funksjonshemmede har en sentral rolle
i dette arbeidet. Spesielt er det viktig å påse
at funksjonshemmedes rettigheter og brukermedvirkning blir ivaretatt.
Koordinering av landsdekkende tiltak for personer med
sjeldne og lite kjente funksjonshemninger er et viktig arbeid, og komiteen er
glad for at departementet i denne sammenheng har oppnevnt et rådgivende
utvalg med representanter fra brukerorganisasjonene. Komiteen sier
seg enig i departementets tilstandsvurdering, og vil spesielt påpeke
behovet for informasjon generelt, tiltak og bistand til det ordinære hjelpeapparatet,
samt å etablere samarbeid og erfaringsutveksling mellom
de ulike kompetanseområdene og mellom disse og hjelpeapparatet/brukerne.
Komiteen viser til det vanskelige
arbeidet med sosialtjenestelovens kap. 6A og den viktige oppgaven den
rådgivende gruppen som skal følge praktiseringen av
denne har, både for dagens praktisering og det arbeidet
Stortinget skal foreta etter 3 års funksjonstid av loven. Komiteen mener
det vil være svært interessant med en nordisk
konferanse om dette saksområdet, slik det blir signalisert
i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener koordineringen som skjedde ved opprettelsen
av Etat for rådssekretariater, har gitt positive effekter,
og støtter også at FRISAM opprettes på permanent
basis fra 1. januar 2000 etter det mønster som beskrives
i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Flertallet vil minne
om at komiteen tidligere også har uttalt at opprettelsen
av FRISAM ikke må resultere i store administrative kostnader
sentralt, men gi drahjelp og service til opprettelse og drift av
frivillighetssentralene utover i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle
paraplyorganisasjonen FRISAM fra 1. januar 2000.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for
2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og
foreslår at kap. 604 post 1 reduseres med 7 mill. kroner
og bevilges med 33,6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 604 post 1 økes med 5 mill. kroner og
bevilges med 45,6 mill. kroner.
Det foreslås i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (1999-2000) bevilget 139,7 mill. kroner for 2000 mot 137,5
mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
til kap. 614.
Komiteen viser til
at den nylige offentlige gjennomgang av organiseringen av Rusmiddeldirektoratet har
avdekket uheldige forhold i den interne organiseringen av Rusmiddeldirektoratet. Komiteen viser videre
til at Sosialministeren i en kommentar til gjennomgangen har uttalt
at direktoratet må gjennomgås med tanke på omorganisering
og reorganisering for å få på bena en
mer effektiv organisering.
Komiteen vil anmode Regjeringen
om at denne gjennomgangen blir gjennomført så raskt
som mulig slik at en effektivisering og en bedre utnyttelse av ressursene
til direktoratet kan skje innen rimelig tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er enige i at det foretas
en gjennomgang av Rusmiddeldirektoratets rolle og funksjon. Flertallet viser
til at en står overfor betydelige utfordringer på det
rusmiddelforebyggende området, og mener at eventuelle effektiviseringsgevinster
fra en omorganisering må benyttes til forebyggende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for
2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Statskonsults gjennomgang av organiseringen ved Rusmiddeldirektoratet,
og at det er et betydelig rom for mer effektiv drift av direktoratet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at
kap. 610 post 1 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 39,12
mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre
at kap. 610 post 60 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med
29 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
derimot å styrke det frivillige rusmiddelforebyggende arbeidet,
og foreslår at kap. 610 post 70 økes med 5 mill.
kroner og bevilges med 61,6 mill. kroner.
Komiteen er gjort
kjent med WHOs nye alkoholpolitiske handlingsplan for Europa (European
Alcohol Action Plan 2000-2005), som ble vedtatt på WHOs regionale
konferanse for Europa i Firenze. Hovedmålet for planen
er å begrense de individuelle, sosiale og samfunnsmessige
skadene som forårsakes av alkoholbruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at WHO i Europa i høst
har vedtatt å videreføre den europeiske alkoholhandlingsplanen
i perioden 2000-2005, og at norsk rusmiddelpolitikk vil være et
ledd i gjennomføringen av dette. Flertallet har videre
merket seg at WHO ikke lenger vil tallfeste noe mål for
reduksjon av alkoholforbruket da svært få land nådde
målet om en 25 pst. reduksjon.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har
registrert at Regjeringen viderefører målsettinga
om å redusere alkoholforbruket med 25 pst. fra 1980 til
2005.
Flertallet vil ikke slutte seg
til en slik målsetting da denne synes urealistisk, men
vil arbeide for en reduksjon av alkoholforbruket i tråd
med WHOs hovedmålsetting.
Komiteen konstaterer
at alle nå erkjenner at det ikke vil være mulig å redusere
alkoholforbruket med 25 pst. innen år 2000, men peker på at
det er ulike syn på hvordan en skal oppnå reduksjon
av alkoholforbruket i de nærmeste år. Komiteen viser
til Innst. S. nr. 40 (1998-1999) om handlingsplan for redusert bruk
av rusmiddel (1998-2000) der det fremgår hvilke virkemidler
i alkohol- og narkotikapolitikken for de nærmeste år
de forskjellige partiene tilrår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener det er viktig å arbeide for å
– redusere
det totale alkoholforbruket
– heve debutalderen for bruk av
alkohol
– punktavhold
– overgang til mer alkoholsvake
alternativ
Flertallet vil anbefale
en økt satsing på forebyggende arbeid for å redusere
rekrutteringen til misbrukermiljøet. Det er bare en vellykket
forebyggingsstrategi som kan redusere rusmiddelmisbruket samt redusere
antallet nye misbrukere.
Flertallet mener det er viktig å styrke
det tverretatlige samarbeidet og bidra til et sterkere
samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det må satses på holdningsendringer,
heving av debutalderen for bruk av alkohol, overgang til mer alkoholsvake
alternativer og oppfordring til punktavhold. Disse medlemmer anser
en slik strategi for å ha større sjanser til å lykkes og
føre til en reduksjon av det totale alkoholforbruket enn
gammeldagse formynderholdninger og sterk begrensing av tilgjengeligheten,
som først og fremst fører til økt hjemmebrenning
og smugling. Disse medlemmer vil anbefale en langt
større satsing på forebyggende arbeid i frivillig
regi for å redusere rekrutteringen til misbrukermiljøet.
Behandling av misbrukere er viktig og nødvendig, men det
reduserer ikke rusmiddelmisbruket i nevneverdig grad. Det er det
bare en vellykket forebyggingsstrategi som kan gjøre. Disse
medlemmer mener det bør foretas en grenseoppgang
mellom hva henholdsvis det offentlige og de frivillige organisasjonene
kan og bør bidra med. Ved å prioritere langsiktige
forebyggende tiltak i frivillig regi, vil vi ha størst
mulighet til å lykkes i å involvere ungdom og
foreldre i arbeidet for å heve debutalderen for å nyte
alkohol og å gjøre flere situasjoner rusfrie.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet støtter Regjeringens mål
om å redusere alkoholforbruket med 25 pst. i perioden 2000-2005. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å sette
tydelige og høye mål for å gi et klart
signal om viktigheten av å begrense alkoholbruken og redusere
skadevirkningene av alkohol i samfunnet.
Komiteen vil holde
fast ved Norges restriktive holdning til narkotika og tror ikke
en liberalisering av lettere stoffer vil forebygge kriminalitet.
For langtkomne narkomane har komiteen støttet
at metadonprosjektet gjøres landsomfattende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg det arbeidet Norsk Narkotikapolitiforening gjør
for å forebygge rusmisbruk. Denne foreningen drives i dag
på et rent idealistisk grunnlag uten å motta offentlig
støtte. Flertallet er kjent med at Norsk Narkotikapolitiforening
på grunn av manglende økonomiske ressurser har
vanskeligheter med å avholde sine kurs for polititjenestemenn
og opprettholde sin utadrettede aktivitet mot skoler og bedrifter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
anmoder Regjeringen om å bidra til at foreningen kan fortsette
sitt arbeid for å forebygge rusmisbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen
gi økonomisk støtte til foreningens arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at lov om sosiale tjenester
forutsetter at mennesker skal ha hjelp i oppholdskommunen som også må dekke
utgiftene. Dette kan føre til at kommuner ser seg tjent
med å la være å bygge opp bo- og hjelpetilbud
til vanskeligstilte. Flere rusmisbrukere reiser inn til de største
byene som både får et økende misbrukermiljø og
betydelige utgifter. For å unngå en slik utvikling
og sikre en utbygging av tilbud i alle deler av landet, bør
oppholdskommunen ha plikt til å yte hjelp, men bostedskommunen
bør dekke utgiftene i inntil to år dersom klienten
ikke har meldt flytting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ber Regjeringen vurdere om tilskuddsordningen
til nyetablering og modernisering av alkoholfrie virksomheter og
allaktivitetshus for ungdom bør slås sammen med
driftstilskuddet til Norsk senter for rusfri miljøutvikling
(NSRM) og fordeles som et rammetilskudd til drift og prosjekter
i regi av organisasjonene i NSRM. Disse medlemmer mener
en slik ordning vil kunne sikre en fornuftig bruk av tilskuddene
til alkoholfrie virksomheter, og forutsetter at utviklingen av allaktivitetshus
for ungdom opprettholdes og omfattes av ordningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det i forbindelse med gjennomgangen av organiseringen av Rusmiddeldirektoratet
og en eventuell reorganisering bør sees på organiseringen
av tildeling av midler til rusforebygging/avholdsarbeid.
Slik det fungerer i dag, styrer politikere store deler av tildelingen
til ulike organisasjoner, og faglige vurderinger fra fagfolk som
jobber rusforebyggende, gis lite rom. Tall fra Rusmiddeldirektoratet viser
at av 57 mill. kroner er det kun 12 mill. kroner hvor direktoratet
bidrar i avgjørelse av bruk. Også når det
gjelder disse midlene, er det, ifølge Rusmiddeldirektoratet,
til dels klare føringer. Ungdomsforsker Willy Pedersen
ved NOVA påpeker i en kronikk i Aftenposten 20. november
1999 at mange av problemene i Rusmiddeldirektoratet synliggjøres
fordi avholdsorganisasjonene fortsatt får den største
delen av den økonomiske støtten, samtidig som
narkotikaproblemet har skutt fart. Pedersen får også støtte
for sine synspunkter fra instituttsjef Sturla Nordlund ved Statens
institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA). Nordlund påpeker
at avholdsbevegelsen har gått kraftig tilbake, og at det
kan oppfattes som om måten de driver sin virksomhet på,
ikke lenger er så aktuell i vårt samfunn.
Dette medlem er opptatt av at
midlene som brukes til rusforebygging, benyttes på best
mulig måte og tildeles organisasjoner og prosjekter som
jobber både i forhold til alkohol- og narkotikaproblematikk.
Mer enn halvparten av midlene Rusmiddeldirektoratet hadde til fordeling
i 1999, gikk til avholdsorganisasjonene, mens ungdomsorganisasjoner
som jobber forebyggende i forhold til narkotikaproblematikk, tildeles
mellom 3 og 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen evaluere
ordningen med tildeling av midler til rusforebyggende arbeid, og
vurdere muligheten for at en større del av de årlige
bevilgninger kan tildeles ut fra vurderinger fra fagmiljøene.»
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (1999-2000) bevilget 238,2 mill. kroner for 2000 mot 184,4
mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 194,4 mill. kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 610.
Komiteen har merket
seg at det er foreslått avsatt 28 mill. kroner til oppfølging
av Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje.
Komiteen har videre registrert
at det vil bli lagt fram en stortingsproposisjon om godkjenning
av deltakelse i EUs narkotikaovervåkningssenter i Lisboa (EMCDDA),
og at samarbeidet innenfor Norden, Europarådet og FN vil
bli videreført. Komiteen slutter seg til
dette.
Komiteen er glad for at bevilgningen
til kap. 614 post 70 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) er
styrket med 3 mill. kroner slik at bl.a. stiftelsene Rus-Nett, Pinsevennenes
Evangeliesenter, KRAFT og Frelsesarmeen sikres fortsatt økonomisk
grunnlag for å videreføre sitt viktige arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
kap. 614 post 63 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 152,1
mill. kroner. Disse medlemmer vil øke tilskuddet
til frivillige organisasjoner og private stiftelser som tilbyr institusjonsbehandling
og ulike former for individrettet bistand til rusmiddelmisbrukere
i nærmiljøene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti. Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at boligtilbudet som
kommunene i dag gir tidligere rusmiddelmisbrukere, må bedres
betydelig. Dersom de ikke har bolig, må de midlertidig
bo i hospits eller i bolig der det bor andre aktive rusmiddelmisbrukere,
og hvor det er lett for den tidligere rusmiddelmisbukeren å havne
tilbake i et fornyet misbruk. Hvorvidt det gis etableringstilskudd
til start i "nytt liv" avhenger ofte av den enkelte kommune og det
enkelte sosialkontor. Tiltaket som nå igangsettes i forhold
til vanskeligstilte boligløse, er positivt, og er del av
en forutsetning for at tidligere rusmiddelmisbrukere skal kunne
ha mulighet til å starte på nytt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti vil spesielt påpeke at slike botilbud
ikke kun må gis til de som får metadonbehandling.
En rekke rusmiddelmisbrukere blir også rusfrie etter opphold
i kollektiv/institusjoner, og disse har også behov
for bistand til bolig etter endt opplegg. De som har vært
på kollektiv, har fått penger fra sosialkontoret
under behandling til fritidsutstyr og aktiviteter. Det har ikke
vært noen som helst mulighet til å spare penger
til depostitum på leilighet.
Dette flertallet vil i tillegg
påpeke at aktive rusmiddelmisbrukere i de aller fleste
tilfeller ender opp med en økonomisk situasjon med stor
gjeld og økonomisk mislighold. I tillegg til privatøkonomisk
gjeld har mange også gjeld til sosialkontorer ved lån
til depositum på leiligheter de har leid mens de har vært
rusmiddelmisbrukere, sosiallån til innbo etc. For å endre
situasjonen for tidligere misbrukere må det også settes
inn tiltak for å bidra til gjeldsanering/gunstige
nedbetalingsavtaler.
Dette flertallet mener Regjeringen
må ta initiativ til at det gis økonomiske midler
til tiltak som dekker skole, arbeidstiltak, etablering i ny bolig
i rusfritt miljø, terapeutisk behandling uten egenandel,
hjelp til gjeldssanering/nedbetalingsavtaler og andre nødvendige
tiltak for å bedre den helhetlige situasjonen. Dette er
også en viktig del av det ettervern som må ivaretas når
Regjeringen nå spesielt peker på tiltak i kommunene
og ettervern som et av satsningsområdene for år 2000.
Komiteen vil peke
på at det er påvist at ecstacybruk fører
til alvorlige depresjoner og psykiske problemer. En FN-rapport konkluderer
med at politikere verden over ikke gjør nok for å bekjempe
ecstacy. Bruk av såkalt partydop som ecstacy og GHB fører
også til økt trykk på det psykiatriske
hjelpeapparatet. I forbindelse med bekjempelse av bruk av denne
type rusmidler må man også styrke det psykiatriske
mottaksapparatet slik at det blir i stand til å ivareta
behovene som signaliseres fra de psykiatriske ungdomsteamene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener også at tilbudet
til rusmiddelmisbrukere fortsatt må være variert.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at de siste par årene har mye av fokus
vært rettet mot metadonbehandling, og tunge rusmisbrukere
blir stående i kø til metadonprosjekt fremfor å få tilbud
om andre avvenningsmåter. All fokus må ikke rettes
mot metadon og subutex, men det må sikres en bredde i behandlingstilbudet
som er tilpasset den enkelte misbruker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til Utjamningsmeldinga (St.meld. nr.
50 (1998-1999)) som skal behandles i Stortinget til våren, der
departementet har fremmet forslag til nye etterverntiltak og styrking
av bolig- og botreningstiltak for rusmiddelmisbrukere, og videre
at det blir vurdert å utarbeide en forskrift om kvaliteten
i tiltakene for rusmiddelmisbrukere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 614 post 63 økes med 47,9 mill. kroner,
fordelt med 32 mill. kroner til ettervern og 15,9 mill. kroner til
tiltak for vanskeligstilte boligløse, og bevilges med 210
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 022,0 mill.
kroner for 2000 mot 980,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Etter behandling av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen for
1999 1 003,0 mill. kroner.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) der komiteen støtta
framlegget om innføring av eitt pensjonsgrunnlag for innsats-
og overgrepspersonar, og at dette pensjonsgrunnlaget skal vera høgaste trinn.
Denne ordninga tok til å gjelda 1. september i inneveranade år.
Komiteen viser til at det i henhold
til oppgaver fra Rikstrygdeverket pr. 8. september 1999 var i alt
6 075 personer som mottar krigspensjon, hvorav 4 345 allerede oppebærer
full pensjon. Til sammen 1 730 personer har dermed fått
fastsatt en delvis uføregrad mellom 20 og 90 prosent knyttet
til hendelser under krigen. Særlig når det gjelder
mentale senskader med tilknytning til krigsopplevelser, har det
imidlertid vist seg at den medisinske fastsettelsen av graden av
funksjonstap er komplisert, og også synes svært
avhengig av den enkelte sakkyndiges skjønn. Siden grenseoppgangene her
kan være vanskelige, og gruppen av krigspensjonister som
ikke er tilstått full pensjon er liten, mener komiteen det
er grunnlag for å vurdere om hele gruppen bør
innrømmes full pensjon.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget med en vurdering og kostnadsoverslag for
en eventuell innrømmelse av full pensjon til alle krigspensjonister.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at alle krigspensjonister fra 1. september 1999 får
samme grunnlag for beregning av sin pensjon, og disse medlemmer er
fornøyd med at Fremskrittspartiets arbeid gjennom mange år
for å oppnå dette, omsider har fått gjennomslag. Disse medlemmer er
imidlertid opptatt av at ikke alle krigspensjonister oppnår
full pensjon, og har vanskelig for å se at f.eks. krigsseilere
som seilte ute i mange år under krigen i noen tilfeller
oppnår bare 20 pst. krigspensjon, mens andre oppnår
80 pst. eller 100 pst. Disse medlemmer mener at dette
i mange tilfeller slår urettferdig ut, og at det er vanskelig å gradere
virkningene av krigsopplevelsene. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen legge fram sak for Stortinget med en vurdering
og kostnadsoverslag for en eventuell innrømmelse av full
pensjon til alle krigspensjonister dette vil berøre. Gjennom
slik sak vil det etter disse medlemmers mening bli
mulig å endelig yte full rettferdighet til de av våre
krigspensjonister som fremdeles er i live.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (1999-2000) budsjettert med 40,0 mill. kroner i refusjon fra
folketrygden for 2000 mot 712,2 mill. kroner i vedtatt budsjett
for 1999. Det foreslås en omlegging til direkte refusjon
av sykepenger til statlige arbeidsgivere.
Komiteen merker seg
at Regjeringen går inn for at det innføres en
ordning med direkte refusjon av sykepenger til statlige virksomheter
fra 1. januar 2000, og at Regjeringen fremmer dette som forslag
i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1999-2000). Som følge av
omleggingen blir inntektene redusert med 760 mill. kroner, og bevilgningsforslaget
for 2000 er dermed foreslått redusert tilsvarende. Komiteen slutter
seg til den foreslåtte endringen, idet dette gir større
grad av forutsigbarhet for kostnader til sykefravær også for
statlige foretak.
Det foreslås bevilget 2 762,2 mill.
kroner for 2000 mot 2 132,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 1999 2 129,3 mill. kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
til kap. 675 og kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at handlingsplanen
for eldreomsorgen innebærer at det i perioden 1998-2001 skal
bygges 24 400 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger, og opprettes
12 030 nye årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten.
Flertallet vil vise til at kommunene årlig
utarbeider oppdaterte handlingsplaner som grunnlag for utbetaling
av omsorgstjenestetilskuddet.
Flertallet har merket seg at
handlingsplanens første år har gitt resultater
som samsvarer med mål og forventninger. Blant annet er
bemanningen økt med over 3 000 nye årsverk. Flertallet er
glad for at man også i 1999 ser ut til å oppnå resultater
som samsvarer med handlingsplanens mål.
Flertallet ser det som meget
viktig at handlingsplanen for eldreomsorg følges opp også i
2000. Flertallet har merket seg at Regjeringen legger
til grunn at aktivitetskravene knyttet til omsorgstjenestetilskuddet
ligger fast også for år 2000, og at det er aktivitetsvekst
som utløser tilskuddet.
Komiteen sier seg
glad for den oppfølging som foretas i tråd med
St.meld. nr. 50 (1996-1997), og for at ordningene med omsorgstilskudd
og skjønnstilskudd har funnet en form som er mer konkretisert
og forutsigbar. Komiteen ser det som positivt at
de fleste kommuner nå har et tjenestetilbud som gir rett
til tilskudd for døgntjeneste. Komiteen vil
understreke betydningen av at alle kommuner får etablert
døgntjenester, og forutsetter at dette blir ordnet i forbindelse med
eldresatsingen.
Komiteen mener det er viktig å tildele
skjønnstilskudd også for år 2000, etter
samme kriterier som for inneværende år, til de
kommuner som var i forkant med utbyggingen av sine eldreinstitusjoner. Komiteen ber
Regjeringen på nytt vurdere i budsjettforslaget for 2001,
hvordan disse kommunene kan ivaretas for å få til
en mer forutsigbar løsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) og mener det har vært
viktig å tildele skjønnstilskudd til de kommuner
som var i forkant med utbygging av sine eldreomsorgsinstitusjoner. Disse
medlemmer mener derfor at dette kriteriet må vektlegges
i hele handlingsplanperioden på samme måte som
i 1999.
Komiteen viser til
Dokument nr. 8:69 (1999-2000) og til behandlingen av Innst. S. nr.
37 (1999-2000) der Stortinget enstemmig har vedtatt at omsorgstrengende
mennesker som flytter til en kommune, sikres samme adgang til sykehjemsplass
eller omsorgsbolig som kommunens øvrige innbyggere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen innføre
rett til fritt sykehjemsvalg i alle kommuner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag gis
et oppstartingstilskudd på 175 000 kroner pr. omsorgsbolig
og 375 000 kroner pr. sykehjemsplass. Det har vist seg at mange
kommuner velger å bygge omsorgsboliger fordi driften av
disse faller billigere for kommunen.
For å sikre at det også bygges
ut tilbud med heldøgns pleie og omsorg, vil disse
medlemmer be departementet vurdere å gi et høyere
oppstartingstilskudd til omsorgsboliger med tilknyttet personale,
på linje med tilskuddet til sykehjem, slik at disse kan
gi tilbud om heldøgns pleie og omsorg. Samtidig kan man
opprettholde oppstartingstilskuddet på 175 000 kroner til omsorgsboliger
som blir betjent av hjemmehjelp/hjemmesykepleie.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering
av å gi et høyere oppstartingstilskudd til omsorgsboliger
med tilknyttet personale, på linje med tilskuddet til sykehjem,
slik at disse kan gi tilbud om heldøgns pleie og omsorg.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen opprette
en ordning med driftstilskudd til sykehjemsplasser på samme
måte som staten gir støtte til drift av barnehager.»
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til opprettelse av ytterligere 1 000 pleierstillinger i eldreomsorgen
i tillegg til den vedtatte opptrappingsplan.»
Komiteen sier seg
fornøyd med at det nasjonale geriatriprogrammet som nå avsluttes
i 1999, allikevel følges opp ved at departementet foreslår
en videreført satsing på 7 mill. kroner til dette
formålet. Komiteen mener det også for
framtida vil være et stort behov for satsing innenfor dette
området. Det er bl.a., som departementet påpeker,
særdeles viktig og nødvendig å foreta
en faglig opprustning av det medisinske miljøet i sykehjemmene.
Komiteen vil understreke
behovet for det arbeidet som gjøres gjennom Senter for
Senior Planlegging for å invitere og støtte forsknings-
og utviklingsvirksomhet for å stimulere arbeidslivet til
et godt arbeidsmiljø og en riktig personalpolitikk for
seniorer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000.
Det foreslås bevilget 1 210,3 mill.
kroner for 2000 mot 1 423,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 1999 1 441,3 mill. kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
til kap. 604, kap. 675, kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett og kap. 854 på Barne- og familiedepartementets
budsjett.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen til oppfølging av
ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming er å skjerme
33 vertskommuner mot visse omfordelingsvirkninger i inntektssy-stemet.
Komiteenhar
merket seg at det pr. 1. juli var 27 personer igjen ved avviklingsinstitusjonene,
og at det ved årsskiftet er forventet å være
13 personer som ikke har flyttet til et alternativt botilbud.
Komiteen er tilfreds med at oppbyggingen
av alternative botilbud er i ferd med å bli sluttført,
men vil understreke betydningen av at de som fremdeles er igjen
ved de tidligere HVPU-institusjoner, snarlig må få et
bo- og omsorgstilbud.
Komiteenvil
understreke behovet for å bygge opp et alternativt botilbud
for hjemmeboende som ønsker det.
Komiteen vil videre legge vekt
på at det blir bygget ut et tilfredsstillende dag- og fritidstilbud
for mennesker med psykisk utviklingshemning, og at det blir tilrettelagt
gode skole- og arbeidstilbud. Den enkelte psykisk utviklingshemmede
må få et best mulig tilrettelagt tilbud og så langt
det er mulig inkluderes i samfunnet.
Komiteen viser til at det meste
av midlene til tiltak for psykisk utviklingshemmede i 2000 overføres
gjennom inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene over Kommunal-og
regionaldepartementets budsjett.
Komiteen er tilfreds med at
210 mill. kroner av innsatsmidlene til kommuner med særlig
ressurskrevende psykisk utviklingshemmede overføres til
Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til skjønnsmiddeltilskuddet,
til delvis inndekning av det nye finansieringsopplegget i forhold
til kommuner med særlig ressurskrevende brukere generelt.
Komiteen vil framholde viktigheten
av at det nye systemet for registrering og kontroll av antall psykisk utviklingshemmede
til bruk i inntektssystemet blir fulgt nøye og, komiteen støtter
Regjeringens forslag om at det settes av 5,2 mill. kroner til eventuelle
overgangsproblemer i forbindelse med denne omleggingen.
Komiteen har merket seg at det
ikke blir opprettholdt en egen rapportering om status for tilbudet
for psykisk utviklingshemmede i 2000, men at den særskilte
rapporteringen av antall psykisk utviklingshemmede til bruk i inntektssystemet
i kommunene vil bli videreført.
Komiteen har videre merket seg
at det er utarbeidet et forskningsprogram om levevilkår
for mennesker med psykisk utviklingshemming, og at det tas sikte
på dels å følge opp tidligere evalueringer
av ansvarsreformen og dels ta opp nye problemstillinger knyttet
til gruppens livssituasjon, og videre at tjenestetilbudet vil bli
vurdert.
Komiteen mener dette er viktig
og er tilfreds med at levevilkår, evaluering av ansvarsreformen
og en vurdering av tjenestetilbudet for denne gruppen vil bli gjennomført. Komiteen vil
understreke at tilbudet om alternative botilbud ikke bare blir en
boreform, men at psykisk utviklingshemmede sikres muligheter for
sosialt fellesskap.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om at det fra år 2000 settes i gang et forsøk
med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd
i 20 kommuner, og at vertskommunetilskuddet er et av tilskuddene som
omfattes av forsøksordningen i 2 av de 33 vertskommunene.
Komiteen er tilfreds med at vertskommunetilskuddet
foreslås videreført, og at det er lagt inn kompensasjon
for pris- og lønnsøkning. Komiteen viser til
de store utfordringer de 33 vertskommunene står overfor,
og ser det som viktig at det skapes en bedre forutsigbarhet for
disse kommunenes økonomi. Komiteen mener
derfor at det må finnes fram til en ordning som sikrer
at vertskommunetilskuddet årlig blir pris- og lønnsjustert
så lenge ordningen med slikt tilskudd varer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
generelle merknader og alternative budsjettforslag for 2000 samt
til Dokument nr. 8:62 (1998-1999) om en gjennomgang av erfaringene
med HVPU-reformen og en vurdering av behovet for tiltak for enkelte
grupper av klienter. Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen har tatt initiativet til en slik gjennomgang,
og vil komme tilbake til saken når den blir lagt frem for
Stortinget.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen er å stimulere kommunene
til å gi yngre funksjonshemmede i alders- og sykehjem som ønsker
det, et alternativt tilbud om bolig og tjenester. Målgruppen
er personer under 67 år med fysiske funksjonshemninger. Personer
under 50 år vil bli prioritert ved tildeling av tilskudd. Komiteen viser
videre til at midlene skal benyttes til igangsetting og drift av
nye tjenestetilbud.
Komiteen har merket seg at det
i 1998 ble fattet kommunale vedtak om utflytting og ytt tilskudd
til 43 personer, og at det på permanent basis bor 156 fysisk funksjonshemmede
under 50 år i kommunale alders- og sykehjem. Under 67 år
er det 706 personer, og 160 av disse ønsker å bo
i egen bolig.
Komiteen er ikke tilfreds med
at så mange unge funksjonshemmede fremdeles bor i sykehjem. Komiteen mener
at Regjeringen sammen med kommunene har et ansvar for at denne gruppen
får et bedre tilbud og en bedre omsorg tilpasset den enkeltes
behov.
Komiteen vil sterkt understreke
nødvendigheten av å finne alternative boformer
for disse snarest mulig for å sikre et tilfredsstillende
tilbud. Komiteen er også av den oppfatning
at det vil kunne frigjøres sterkt tiltrengte sykehjemsplasser.
Komiteen henstiller til Regjeringen
om å være en pådriver overfor kommunene
for å få en tilfredsstillende bosituasjon for
unge fysisk funksjonshemmede som fremdeles bor i sykehjem.
Komiteen har merket seg og er
positiv til prosjektet hvor det tilbys utprøving av hjelpemidler
og tjenesteopplegg, samt veiledning til hjemmekommunene.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om at 1,1 mill. kroner av bevilgningen blir benyttet til
treningsleiligheter, og komiteen mener det er nødvendig å bistå kommunene
med hjelp i utflyttingsprosessen.
Komiteen støtter videre
Regjeringens forslag om å igangsette et prosjekt i samarbeid
med rehabiliteringsinstitusjonene.
Komiteen har merket seg at Norges
Handikapforbund mener at mange unge funksjonshemmede opplever at
de ikke har en reell valgmulighet når det gjelder bolig.
De opplever at de presses inn i omsorgsboligkomplekser og bo- og
servicesentra sammen med eldre og sterkt pleietrengende pasienter.
Dette bidrar til å redusere livskvalitet og gir ingen bedring
av deres sosiale situasjon. Komiteen vil derfor understreke
viktigheten av at det tilstrebes å gi et botilbud i vanlige bomiljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, sier seg tilfreds med at antall
nye søknader om tilskudd til utskrivning har økt
vesentlig og pr. 22. november 1999 er kommet opp i 71. Flertallet antar
at dette skyldes at tilskuddssatsen ble øket til 1 mill.
kroner pr. utskrevet person, og at det fra 1999 er satt i gang veiledningstiltak
overfor kommunene gjennom fylkesmennene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag
for 2000.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utvide
tilskuddsordningen til utskriving av unge funksjonshemmede fra institusjoner
til 6 år.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til lov og forskrifter
om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemning
som er vedtatt som en midlertidig lov av 3 års varighet.
Flertallet har merket seg at
kommunene påføres ekstra utgifter knyttet til
praktiseringen av regelverket, til saksbehandling og utgifter knyttet
til at det skal være to tjenesteytere til stede ved bruk
av tvang.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at det ved fordeling av midlene ikke skal gis tilskudd i takt
med antall vedtak om bruk av tvang i enkeltsaker , da dette kan
innebære et økonomisk incitament for valg av tjenesteløsninger
som innebærer bruk av tvang.
Flertallet viser til at departementet
antar at antall vedtak om bruk av tvang har sammenheng med antall personer
med store atferdsproblemer som igjen har sammenheng med antall voksne
psykisk utviklingshemmede i den enkelte kommune. Flertallet støtter Regjeringens
forslag om at de øremerkede midlene på samme måte
som i 1999, fordeles til kommunene i forhold til antall psykisk
utviklingshemmede over 16 år.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at departementet nøye følger opp gjennomføringen
av loven gjennom forskningsprosjekter i regi av Norges forsk-ningsråd
og gjennom rapportering fra fylkesmennene.
Flertallet er tilfreds med at
en rådgivende gruppe følger opp praktiseringen
av loven, og at departementet vil legge fram en odelstingsproposisjon
om saken mot slutten av den midlertidige lovens 3-årige
virknings-periode.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om at det fra og med 2000 settes i gang et forsøk
med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd
i 20 kommuner, og at tilskuddet til begrenset bruk av tvang overfor enkelte
personer med psykisk utviklingshemning er ett av tilskuddene som
omfattes av forsøksordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000.
Komiteen viser til
at det i 1997 ble foretatt en omlegging av refusjonssatsen fra 70
pst. til 100 pst. til kommuner som har etablert kostnadskrevende
tiltak for å ivareta omsorgen for og sikring av psykisk
utvik-lingshemmede med en sikringsdom.
Komiteen har merket seg at utgiftene
til ordningen har økt vesentlig og støtter Regjeringens
forslag om at ordningen vil bli revurdert i forbindelse med innføring
av nytt særreaksjonssystem.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at en sikringsdom er en rettsavgjørelse
som vil ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte
kommune som berøres, men uten at domsavgjørelsen
innebærer en realvurdering av den enkelte kommunes muligheter
for å bære kostnadene og disponere de personellmessige
ressurser for gjennomføring av sikringen. Dette
medlem mener at de kostnader gjennomføringen av
sikringen innebærer, i sin helhet skal bæres av
staten, og at et oppgjør mellom stat og den enkelte kommune
skal ha dette som utgangspunkt. Der enkeltkommuner har vesentlige innvendinger
mot at sikring vil kunne gjennomføres på en forsvarlig
måte, må det etter dette medlems syn sikres
at det tas hensyn til disse innvendinger i forbindelse med effektuering
av sikringsdommen.
Komiteen er tilfreds
med at det nå er etablert et felles kompetansesenter for
døvblindefødte og døvblindblitte fra
1. januar 1999, og at det i 2000 vil bli arbeidet med videreutvikling
og koordinering av tjenestetilbudet.
Komiteen har merket seg at Eikholt,
som en del av kompetansesystemet, vil være et bo- og kurssenter
for døvblinde og et møtested for døvblinde
og deres pårørende og dessuten ha et spesielt
ansvar for rehabiliteringsopphold.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om at Sosial- og helsedepartementet garanterer for evt.
inntektsbortfall med inntil 5 mill kroner når plasser ved botilbudet
blir stående tomme ved Hjemmet for døve og med
2 mill kroner for Regionsenteret i Nord-Norge.
Komiteen mener det må iverksettes
tiltak som gir tolkene for døve, døvblinde og
døvblindblitte verdige arbeidsforhold. I Norge er det pr.
i dag ca. 4 000 døve, døvblinde og døvblindblitte.
Det er i de siste årene opprettet 74 stillinger for døvetolker,
og dette er langt under behovet. I Trondheim jobber 38 tolker for å dekke
totalbehovet, og kun 7 av dem er ansatt. I Oslo/Akershus
jobber ca. 40 tolker, og kun 6 av tolkene er tilsatt ved den statlige
tolketjenesten. Statlige myndigheter må nå ta
ansvar for denne yrkesgruppen, slik at brukerne og tolkene selv
får vilkår de kan leve med.
Komiteen viser også til
at døve får dekket tegnspråktolk 60 timer
i sin fritid pr. år. Dette skal dekke alle gjøremål
- fra tannlegebesøk, henvendelser til offentlige kontorer,
avtaler med håndverkere, kurs på fritiden, teater,
private selskap eller besøk med hørende/seende,
møter etc. Det betyr for eksempel at hvis en døv ønsker å engasjere
seg i politikk, og har ca. 5 timer møter i måneden,
utgjør dette alene 60 timer. Potten er foreslått økt
med 10 timer pr. år, og det tilsvarer 12 minutter pr. uke. Komiteen er
kjent med at døvblinde og døvblindblitte har en
større tilgang til fri tolketjeneste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener taket på antall tolketimer bør vurderes
opphevet, slik at ikke antall tolketimer skal bestemme denne gruppens
aktivitetsnivå og engasjement. Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve
tak på tolketimer for døve, døvblinde
og døvblindblitte."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener taket
på antall tolketimer bør oppheves, slik at ikke
antall tolketimer skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivå og
engasjement. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere
nødvendige endringer i folketrygdloven for å oppheve
tak på tolketimer for døve, døvblinde
og døvblindblitte."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 2600.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til kap. 2600 post 1 Driftsutgifter og styrking av tolketjenesten. Disse
medlemmer foreslår at posten økes med
2 mill. utover Regjeringens forslag til opprettelse av flere faste
tolkestillinger ved hjelpemiddelsentralene.
Komiteen vil understreke
verdien og viktigheten av likemannsarbeidet. Komiteen viser
til at tilskuddet til likemannsarbeidet gis etter søknad
fra organisasjoner for funksjonshemmede, og at midlene fordeles av
samme nemnd som fordeler midlene til funksjonshemmedes organisasjoner.
Komiteen er tilfreds med at det
er utarbeidet retningslinjer for tildelingen, og at midlene ikke
skal gå til drift av organisasjonene, men til å dekke
likemennenes utgifter til virksomheten og til opplæring
av likemenn i kommunikasjon, krisehåndtering og hjelp til
vurdering av å skille mellom oppgaver likemenn kan gjøre, og
hvilke som må henvises til fagpersoner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om at tilskuddsordningen videreføres på samme
måte som i 1999 med om lag samme forholdsmessighet når
det gjelder tildeling til likemannsarbeid knyttet til yrkesmessig
attføring og arbeid med andre formål.
Komiteen viser til
at formålet med tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner
er å styrke muligheten for å drive interessepolitisk
arbeid og gi service til egne medlemmer.
Komiteen vil peke på at
virksomheten er sentral for å sikre brukermedvirkning i
utvikling av tiltak og tjenester og for å fremme funksjonshemmedes
interesser i samfunnet.
Komiteen viser til at midlene
fordeles av fordelingsnemnda for tilskudd til funksjonshemmede. Nemnda
er oppnevnt av SHD etter forslag fra organisasjonene og etter retningslinjer
fastsatt av departementet. Tildelingen går i hovedsak til
landsomfattende organisasjoner av og for funksjonshemmede.
Komiteen har merket seg at 99
organisasjoner mottok tilskudd i 1999 mot 98 i 1998,og at det er
også gitt tilskudd til tiltak for funksjonshemmede i regi
av ulike frivillige organisasjoner.
Komiteen viser til at det tidligere
har vært bare en paraplyorganisasjon, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon (FFO), men at det nå er stiftet andre
paraplyorganisasjoner: Samarbeidsforum for funksjonshemmede og deres
organisasjoner (SAFO) og Felles-organisasjonen for små og
sjeldne diagnosegrupper (FOSS).
Komiteen ber departementet utrede
en ordning med støtte til funksjonshemmedes organisasjoner,
og at forslag legges fram i forbindelse med budsjettet for 2001.
Herunder må løsningen i den svenske utredningen
SOU 1999:89 med at deler av tilskuddet til medlemsorganisasjonene øremerkes
til fordel for paraplyorganisasjonene, vurderes. Komiteen forutsetter
at for 2000 fordeles tilskudd til paraplyorganisjonen FFO på samme
måte som i 1999, og med i alt 6,32 mill. kroner.
Komiteen gir for øvrig
sin tilslutning til forslaget om at det bare skal gis tilskudd til
nye organisasjoner med mer enn 50 medlemmer, og de øvrige
endringene i tilskuddsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
tilfreds med at departementet har gjennomgått tilskuddsordningen,
vurdert erfaringene med fordelingsopplegget og utarbeidet alternative
retnings-linjer for ordningen som fanger opp endringer i organisasjonsstruktur,
herunder spørsmålet om finansieringsordningen.
Disse medlemmer mener det er
viktig at den enkelte organisasjon vet omtrent hvor mye tilskudd den
kan regne med å få fra et år til et annet,
og disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag
om at den delen av bevilgningen som gis i tilskudd pr. medlem, blir
forhøyet, og at den delen som fordeles etter skjønn,
blir redusert.
Disse medlemmer er enig i at
nye organisasjoner med færre enn 50 medlemmer ikke skal
kunne få tilskudd, da de knapt kan regnes som landsdekkende.
Disse medlemmer viser til at
det nå er mer enn én paraplyorganisasjon, og at
det reiser spørsmålet om likebehandling mellom
paraplyorganisasjonene når det gjelder statstilskudd. Staten
bør ikke gjennom tilskuddsordninger ha avgjørende
innflytelse på hvilke paraplyorganisasjoner en skal ha.
Organisasjonene må selv ha kontroll med virksomheten.
Disse medlemmer viser til at
FFO i dag organiserer 56 organisasjoner med til sammen over 250
000 medlemmer, og at ytterligere fem organisasjoner ønsker
tilslutning. Disse medlemmer mener det vil være
uheldig for funksjonshemmedes situasjon dersom FFOs stilling nå svekkes.
Generelt er disse medlemmer ikke tilhengere av paraplyorganisasjoner,
men på bakgrunn av den innarbeidede praksis og det system
som i dag fungerer svært godt for de organisasjonene som
er involvert, vil disse medlemmer ikke tilrå en
reduksjon av overføringene til FFO.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til tidligere merknad i Budsjett-innst. S. nr.11 (1997-1998) der
komiteen ba om at retningslinjene for fordeling av midler under
tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner blir redegjort
for i statsbudsjettet for 1999. I den forbindelse har dette
medlem merket seg Regjeringens forslag om å avvikle
ordningen med direkte tilskudd til FFO over en periode på tre år.
Dette medlem ser at en avvikling
av hele tilskuddet til FFO vil kunne få svært
negative og til dels utilsiktede konsekvenser, selv om dette
medlem ser at forslaget har prinsipielle argumenter i seg
som taler for en slik endring.
Dette medlem viser til at FFO
spiller en viktig rolle på lokalt plan ved å samle
de lokale medlemsorganisasjoner til felles innsats for funksjonshemmede, og
som felles talerør til kommunale og fylkeskommunale myndigheter.
I vurderingen av tilskuddsordningen til FFO
legger dette medlem avgjørende vekt på de
små organisasjonenes muligheter til å delta i
interessepolitisk arbeid. Dette er organisasjoner som har få ressurser
og i hovedsak ikke noe sekretariat.
Dette medlem er klar over den økonomiske
situasjonen mange av disse er i, og at en høyere medlemsavgift
i FFO neppe gjør det aktuelt å delta i paraplysamarbeid,
selv om tilskuddet skulle øke noe. I en situasjon der organisasjonen
må prioritere mellom finansiering av egne oppgaver, medlemsaktiviteter
og medlemsskap i en paraply, frykter dette medlem at mange
vil velge bort det interessepolitiske arbeidet innenfor et paraplysamarbeid
ut fra rene økonomiske årsaker. En slik konsekvens
vil etter dette medlems oppfatning være
uheldig, og det vises i denne forbindelse til den nye svenske utredningen
SOU 1999:89, som konkluderer med viktigheten av at staten oppmuntrer
til et samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner. At funksjonshemmedes
organisasjoner ikke deltar i samarbeid grunnet ene og alene endringer
i den statlige finansieringsordningen, er etter dette medlems mening
verken tilsiktet eller en ønsket situasjon.
Slik situasjonen er i dag, henvender både
sentrale og lokale myndigheter seg til FFO ved oppnevning av utvalg,
kontaktmøter, referansegrupper og høringer. Et samarbeidsorgan
som koordinerer og samordner brukersynspunkter, er etter dette
medlems mening viktig i en tid der man tilsteber økt
brukermedvirkning på en rekke områder.
Dette medlem har merket seg at
FFO selv hevder at endringen trolig vil føre til en nedleggelse
av paraplyorganisasjonen, noe som vil medføre at mange
av de 56 organisasjonene som i dag er tilsluttet FFO, i større
grad selv vil måtte be om egne brukerrepresentanter, egne
møter og høringer med myndigheter. Dette vil spesielt
gjelde de store og mellomstore organisasjonene. En slik utvikling
vil etter dette medlems mening utvilsomt stille myndighetene
overfor store utfordringer både når det gjelder
organisasjonenes krav om oppnevninger og direkte kontakt med myndighetene. Dette
medlem er også oppmerksom på det demokratiske
aspektet ved en slik endring av tilskuddsordningen ved at de små organisasjonene,
som verken har menneskelige eller økonomiske ressurser
til å delta i påvirknings- og beslutningsprosessen
på egen hånd, vil kunne miste et viktig talerør
gjennom FFO.
På denne bakgrunn vil dette
medlem videreføre dagens ordning med direkte tilskudd
til FFO.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen opprettholde
eget statstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon for
2000.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Norsk Forbund for Svaksynte (NFFS) to ganger har fått avslag
på sin søknad om å bli tilskuddsberettiget
organisasjon etter dette kapittel. Disse medlemmer mener
det er uheldig at en organisasjon som opptrer på vegne
av en så omfattende gruppe funksjonshemmede, ikke er funnet
verdig til å motta tilskudd på linje med andre
organisasjoner for funksjonshemmede. Disse medlemmer ber
derfor om at NFFS på nytt blir vurdert som støtteberettiget.
Det foreslås bevilget 91,1 mill. kroner
for 2000 mot 86,9 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
til kap. 675.
Komiteen vil understreke
at planlegging og brukermedvirkning, funksjonshemmedes rettigheter,
et tilgjengelig samfunn og yrkesaktivitet for funksjonshemmede,
er grunnleggende i arbeidet for å tilrettelegge for en
bedre hverdag for funksjonshemmede.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
i 1999 har iverksatt eller gjennomført en rekke tiltak
på innsatsområdene tilgjengelighet og funksjonshemmedes rettigheter,
og at det for 2000 vil bli lagt vekt på å få etablert
de resterende tiltak og oppsummere erfaringer fra pågående
prosjekter som Nordnorsk IT-enhet, Deltasenteret og prosjekt med
treningsleiligheter utenfor institusjon.
Komiteen finner oppstillingen
over de ulike tiltak informativ og mener det er et langt steg i
riktig retning med hensyn til å strukturere arbeidet med
handlingsplanen.
Komiteen har forståelse
for at det kan være vanskelig å skille ut enkelte
tiltak under det enkelte departement og angi eksakt hvilke ressurser
som medgår til tiltaket. Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen følger opp med tiltak for å bedre
funksjonshemmedes muligheter for deltagelse og likestilling og tiltak
for å fremskaffe kvalifisert personell som kan sikre videreutviklingen
av Petø-metodikk.
Komiteen har merket seg at det
er utviklet en modell for samarbeid mellom kommunenes helse-, sosial
og oppvekstetater og enkelte gårdsbruk. Tiltaket innebærer
sysselsetting, omsorg og meningsfylt sosialt fellesskap for personer
med hjelpebehov som faller utenfor det ordinære tilbudet
fra det offentlige. Komiteen er enig i at dette kan
være et tilbud som kan gi grunnlag for tverrsektoriell
satsning og samarbeid i den enkelte kommune, og komiteen ber Regjeringen
komme tilbake med en evaluering av prosjektet når det foreligger
konkrete erfaringer fra gjennomføringen av prosjektet.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. S. nr. 178 (1998-1999) og ber Regjeringen i løpet
av 2000 vurdere å igangsette en modell for utprøving
av en landsdekkende kompetanseenhet med regionale konsulenter for
døvblitte og pårørende. Komiteen ber om å bli
holdt orientert om utviklingen i saken.
Komiteen er tilfreds
med de positive tilbakemeldingene fra brukere, assistenter og kommuner
om erfaringene med ordningen med personlige assistenter. Brukerne
har uttrykt tilfredshet med at ordningen har medført bedre
forutsigbarhet, mindre avhengighet av pårørende,
større fleksibilitet og mulighet til å leve et selvstendig
liv.
Komiteen har merket seg at tilskuddet
for 1999 ble fordelt på 504 brukere i 228 kommuner i alle
fylker, og at det av disse var 229 nye brukere. Interessen for ordningen
er klart økende.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
foreslår en bevilgning som vil gi rom for 200 nye brukere
neste år.
Komiteen viser til Innst. O.
nr. 22 (1999-2000) der komiteen går inn for en endring
i sosialtjenesteloven som innebærer at kommunene får
en plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig
assistanse på lik linje med andre sosiale tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at
mange av årets søkere har fått avslag om
personlig assistent. I tillegg er ordningen heller ikke godt nok
kjent, og en lovfestet plikt for kommunene til å etablere
ordningen vil føre til langt flere søkere.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor
at kap. 674 post 60 økes med ytterligere 5 mill. kroner
og bevilges med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag
for 2000.
Det foreslås bevilget 61,0 mill. kroner
for 2000 mot 46,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 670, kap. 673 og kap. 674 til kap. 600.
Komiteen har merket
seg at forskningsprogrammet om tatere er sluttført. Komiteen regner
med at Stortinget må få en mulighet til å behandle
rapportens innhold.
Komiteen er tilfreds med at et
sentralt satsingsområde i 2000 er gjennomføring
av en nasjonal informasjonskampanje med formål å fokusere
på funksjonshemmedes behov og situasjon i samfunnet.
Komiteen viser til at det er
igangsatt et arbeid for å evaluere psykisk utviklingshemmedes
levekår, og at det er igangsatt et forskningsarbeid når
det gjelder aldring og funksjonshemmede.
Komiteen er tilfreds med at det
også er igangsatt et forskningsprosjekt for evaluering
av praktiseringen vedr. sosialtjenestelovens kap. 6 A om begrenset
bruk av tvang og makt.
Komiteen går ut fra
at resultatene av disse sakene blir forelagt Stortinget på en
tjenlig måte.
Det foreslås bevilget 220,1 mill. kroner
for 2000 mot 203,4 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 206,1 mill.
kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 600 og kap. 719.
Komiteen vil understreke
den betydning Statens helsetilsyn og fylkeslegene har i arbeidet
med å sikre at de nasjonale helsepolitiske mål
følges opp på de forskjellige nivå gjennom
tilsyn, rådgivning og ulike delegerte forvaltningsoppgaver.
Komiteen har med bekymring merket
seg at fylkeslegenes tilsyn med omsorg og helsetjeneste for eldre
har avdekket alvorlig svikt i deler av tjenesten i⅓av tilsynssakene.
Dette må bety at det må arbeides videre med sikte
på å etablere tydelige sanksjonsmidler.
Komiteen finner det totalt uakseptabelt
at det etter tilsyn er avdekket brudd på forvaltningsloven
i saker om tildeling av helsetjenester i 75 pst. av kontrollene. Komiteen mener
at nå må dette tas på alvor, og de ansvarlige
må følge norsk lov. Komiteen minner
om at det nå er ca. 30 år siden forvaltningsloven
trådte i kraft.
Komiteen er ikke tilfreds med
at det ennå avdekkes svært mangelfulle rutiner
ved håndteringen av ventetidsgarantiens forskrifter i hele
16 fylker, bl.a. knyttet til forskriftens prioriteringskriterier,
brudd på opplysningsplikten om å tilby pasientene
behandling ved annet sykehus m.m. Hvis ikke disse forhold bringes
i orden etter så mange år med ventetidsgarantien,
så står nå sykehuseierne i fare for å bringe
hele ordningen i miskreditt.
Komiteen mener at tilsynet med
gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse
må intensiveres. Det meldes stadig om forhold der pasientene
skrives ut av institusjoner uten at det er etablert forsvarlige tilbud
lokalt.
Komiteen vil understreke det
ansvar tilsynet har for å se til at primær- og
annenlinjetjenesten samhandler tett, og minner videre om at et samlet
Storting har sagt at institusjonsplasser ikke skal bygges ned før
tilbud er etablert i kommunene. Dette må nå følges
opp.
Komiteen er fornøyd
med at skolehelsetjenesten og internkontrollen i sykehus er utpekt
som to felles tilsynsområder i 2000. Det kan synes som
skolehelsetjenesten er meget mangelfull og ikke oppfyller de minimumskrav
som må kunne stilles til denne tjenesten.
Komiteen har merker seg at "Handlingsplanen mot
selvmord" avsluttes i 1999. Så langt komiteen er
kjent med utviklingen av selvmord, synes det å være et åpenbart
behov for å fortsette dette arbeidet, og komiteen forventer
derfor at det fortsatt legges opp til et strukturert arbeid på dette
feltet.
Komiteen er kjent med at "Handlingsplanen
mot HIV/AIDS-epidemien" avsluttes i år 2000. Komiteen mener
at den senere tids utvikling betinger at en viderefører
både det forebyggende arbeidet og det medisinske arbeidet
med uforminsket styrke.
Komiteen har merket seg at Helsetilsynet
vil videreføre satsingen på å styrke
tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser. Komiteen ber
om at det på egnet måte blir gitt en samlet framstilling
av strategier og tiltak på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for å redusere offentlige utgifter samt å prioritere
pasientbehandling og forskning og foreslår derfor at kap.
700 post 1 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 189,58
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 139,4 mill. kroner
for 2000 mot 97,7 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av St.prp. nr. 44 (1997-98) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 1999 91,0 mill. kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 743 og til kap. 739.
Komiteen er tilfreds
med at en rekke forsknings- og forsøksprosjekter igangsettes
eller videreføres, noe som er grunnleggende viktig for å sikre
utvikling og kvalitet i helsetjenestene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at det er avsatt midler til
iverksetting av fastlegereformen fra januar 2001, og er tilfreds
med det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til behovet for å prioritere pasientrettede
tiltak og klinisk forskning. Disse medlemmer har
merket seg at kapitlet er foreslått å få en
kraftig økning. Dessuten vil disse medlemmer utsette
innføringen av fastlegeordningen fordi det anses som uforsvarlig å innføre
en ordning som forutsetter ca. 650 nye legeårsverk til
kommunene samtidig som det var 325 ledige legestillinger pr. 1.
november 1999 ifølge Nasjonalt råd for spesialistutdanning
av leger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utsette
den vedtatte fastlegeordningen til kommunene har fått en
forsvarlig allmennlegedekning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag
for 2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
kap. 701 post 21 reduseres med 16 mill. kroner og bevilges med 98,4
mill. kroner.
Komiteen har merket seg at utviklingen
av tannhelsetjenesten har fått bred omtale i budsjettforslaget. Komiteen mener
det er svært nødvendig å intensivere
tiltakene for å rekruttere personell til den offentlige
tannhelsetjenesten bl.a. gjennom økt grunnutdanning, bedre
spesialistutdanning og målrettet utdanning mot den offentlige
tannhelsetjenesten. Komiteen ber Regjeringen vurdere å gi
retningslinjer om at den kliniske praksis i tannlegeutdanningen
også blir lagt til den offentlige tannhelsetjenesten i
distriktene. Komiteen har merket seg at departementet
i forbindelse med utredningen om eventuell tannlegeutdanning i Tromsø har
varslet at saken vil bli forelagt Stortinget. Stor mangel på tannleger
i store deler av distriktsnorge tilsier at utdanningskapasiteten
må økes snarest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
at utviklingen av den offentlige tannhelsetjenesten er foruroligende,
og at det er klare paralleller til de rekrutteringsvansker man har
sett knyttet til kommunehelsetjenesten. Det er etter disse medlemmers syn
nødvendig å se på en rekke virkemidler
knyttet til den offentlige tannhelsetjenesten. Etter disse
medlemmers syn bør alternative modeller til dagens
offentlige tannhelsetjeneste utredes. Disse medlemmer ser
særlig for seg muligheten for kombinasjonsstillinger mellom
offentlig og privat praksis der den offentlige tannhelsetjenesten ivaretas
gjennom deltidsstillinger på timebasis på linje med
den modellen det er lagt opp til for allmennpraktiserende leger
innen kommunehelsetjenesten som mottar driftstilskudd. Tilbudsforskjellene
er nå blitt så store at det etter disse
medlemmers syn bør utarbeides en egen stortingsmelding
knyttet til tannhelsetjenesten, og der ulike modeller som kan tenkes å virke rekrutterende
og geografisk fordelende, utredes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede
virkemidler for rekruttering og stabilisering innen den offentlige
tannhelsetjenesten, og forelegge saken for Stortinget som egen sak.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at de offentlige tannlegene
i dag har fast lønn. Disse medlemmer mener at
en ordning med innsatsbasert avlønning i den offentlige
tannhelsetjenesten kan bidra til å øke produktiviteten
i den offentlige tannhelsetjenesten. Disse medlemmer vil
oppfordre fylkeskommunene til å gjennomføre slike
tiltak, som lovverket i dag åpner for.
Komiteen har merket
seg at departementet har startet forberedelsen til en bred evaluering
av referanseprissystemet på legemidler. Komiteen vil
understreke betydningen av et slikt arbeid da erfaringen så langt
kan tyde på at en ikke har nådd de mål
som ble satt for økonomisk gevinst.
Komiteen viser til den vedtatte
prøveordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i
manuell terapi som også er omtalt under kap. 2750 i folketrygdbudsjettet. Komiteen antar
at det trengs midler til planlegging og gjennomføring av
prosjektet utover midlene til ren pasientbehandling, slik det trolig er
lagt opp til i kap. 2750 i folketrygdbudsjettet. Komiteen forutsetter
at dette arbeidet kommer i gang i 2000.
Komiteen har merket seg at kiropraktorene
er med som part i arbeidet med det nasjonale ryggnettverket.
Det foreslås bevilget 5,7 mill. kroner
for 2000 mot 5,4 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen viser til
at Bioteknologinemnda er et frittstående rådgivende
organ, som har til oppgave å drøfte etiske og
samfunnsmessige spørsmål innen bio- og genteknologi.
Komiteen er enig at Bioteknologinemnda
prioriterer å arbeide med informasjon og debattskapende
virksomhet.
Komiteen understreker at Nemnd
for bioteknologi er et høringsorgan oppnevnt av Regjeringen. Komiteener opptatt av sikkerheten når
vi slipper ut i naturen organismer som ikke hører naturlig
hjemme i økosystemet.
Komiteen mener bruken av bioteknologi
må være basert på de beste vitenskapelige
vurderinger og risikoanalyser. Komiteen legger til
grunn at Bioteknologinemnda ivaretar etiske hensyn basert på disse
forhold.
Komiteen vil vise til at Stortinget
vil få seg forelagt en bred evaluering av erfaringene med
bioteknologiloven i vårsesjonen 2000.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at med
den raske utviklinga det er innan bio- og genteknologien og med
dei etiske og samfunnsmessige implikasjonane utviklinga innan desse
områda har, er det viktig at det vert ført ein
brei debatt med mange deltakarar om tema innan bio- og genteknologien.
For å bringa denne debatten ut frå innvidde kretsar
er det avgjerande at flest mogleg vert sette i stand til å delta.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
vil understreke at avståelse fra bruk av genteknologi også kan
reise etiske dilemma. For eksempel kan en ved hjelp av genteknologi
utvikle nye metoder for diagnostisering av sykdommer og produksjon
av livsviktige legemidler samt vaksiner som kan få stor betydning
for folkehelsa.
Dette flertallet vil peke på at
kartlegging av menneskets arveanlegg vil åpne for at ulike
genetiske tester blir kommersielt tilgjengelig. Testene kan være nyttige
både ved forebygging og tidlig diagnostisering av sykdom. Dette
flertallet vil vise til de etiske sidene ved genetiske tester
og kartlegginger av menneskets arveanlegg. Slik testing må skje
i forståelse med den eller dem det gjelder, og behandles
på en slik måte at det ikke kan føre
til skade eller diskriminering av dem det gjelder for.
Dette flertalletvil
også peke på de store mulighetene som bioteknologi
kan gi for økt matvareproduksjonen i fattige deler av verden,
samt mulighetene som kan åpne seg for en mer økologisk
jordbruksdrift. Dette flertallet vil peke på at
landbruket og næringsmiddelindustrien over store deler
av verden nå tar i bruk genmodifiserte jordbruksvekster.
Dette flertallet finner det naturlig
at Norge tar del i den internasjonale utvikling innenfor bioteknologi. Dette
flertallet regner med at norske myndigheter arbeider aktivt
i samarbeid med de øvrige nordiske land når internasjonale
forhandlinger føres og direktiv utarbeides.
Dette flertallet vil vise til
myndighetenes betydelige informasjonsoppgaver bygd på faktiske
forhold og internasjonal utvikling. Internasjonale undersøkelser
tyder på at Norge er blant de land hvor det er minst kunnskap
om bioteknologi og størst skepsis. Dette flertallet mener
derfor det er viktig at Bioteknologinemnda fremmer nyansert og vitenskapelig
informasjon og også stimulerer norske forskningsmiljøer
på dette området.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
at utviklingen når det gjelder genmat, går raskt.
På det internasjonale markedet kommer det stadig nye produkter
som inneholder genmanipulert mat, selv om ingen genmanipulerte matvarer
ennå er godkjent for salg i Norge. Svært få forbrukere
er forberedt på de nye produktene som kommer. Det er mye
vi ikke vet om hvilke konsekvenser genmaten vil få for
mennesker og miljø. Behovet for utvikling av metoder for
risikovurderinger og nye analyser er stort. Enkelte undersøkelser
viser at genmanipulerte planter kan påvirke naturen på måter
som verken produsentene, myndighetene, faginstitutter eller forbrukere
kan forutsi med dagens kunnskapsnivå. I takt med ny viten
har skepsisen til genmanipulerte matvarer vært økende
i ulike europeiske land. Som en konsekvens av økende bevissthet
blant forbrukerne har det ikke vært godkjent nye genmanipulerte
produkter innenfor EU-området siden mai 1998.
Disse medlemmer har registrert
stor skepsis, blant folk både i Norge og EU, overfor genmodifisert mat. Disse
medlemmer mener skepsisen er saklig, og har forståelse
for at folk ikke vil spise noe man ikke vet hva er. Det er feil å avvise
folks skepsis som usaklig, før man har sikre vitenskapelige
bevis for at den er det. Det kan ligge implikasjoner latent i genmodifisert mat
som kan få store konsekvenser for folks helse. Disse
medlemmer er glade for at Regjeringen tar denne problematikken
alvorlig, og viser til at Sosial- og helsedepartementet har gitt
forskrifter til genteknologiloven om forvaltning av genmodifiserte
organismer, og videre at Regjeringen i høst opprettet et
utvalg som skal vurdere problemer knyttet til implementering av
genmodifisert mat. I denne forbindelse mener disse medlemmer at
Regjeringen bør vurdere, innenfor rammene av de folkerettslige
forpliktelsene Norge har, å ikke gi godkjenning til omsetning
av genmodifisert mat på det norske markedet, inntil man
vet mer om hvilke implikasjoner genmodifisert mat har på mennesket.
Disse medlemmer vil påpeke
at EU nå i praksis har et midlertidig forbud, og det finnes
ingen grunn til at Norge her skal legge seg på en mer liberal
praksis.
Det foreslås bevilget 66,7 mill. kroner
for 2000 mot 66,6 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen har merket
seg at det er betydelige helsemessige problemer blant innsatte i
norske fengsler. Komiteen mener det er alvorlig at
både psykiske og somatiske lidelser og alkohol- og stoffmisbruk
er langt mer utbredt blant innsatte enn i befolkningen for øvrig.
Komiteen merker seg igjen at
det fortsatt i snitt er fra fem til åtte innsatte med alvorlig
psykose som oppfyller kravene i lov om psykisk helsevern for tvangsinnleggelse. Komiteen vil
bemerke at selv om ventetiden for behandling av psykotiske innsatte
er forkortet, er det ikke etter komiteens mening
tilfredsstillende at en fortsatt skal ha mennesker med alvorlig
psykisk lidelse sittende i fengsel, heller ikke for kort tid.
Komiteen vil påpeke
at det blir gitt øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner
for å sikre at de kommuner som har fengselsanstalter, skal
makte å gi like bra helsetilbud til innsatte som til resten
av befolkningen.
Komiteen har merket seg at resultatrapporteringen
som er basert på rapportering fra 35 av 44 fengsler, viser
at psykiske lidelser og rusmisbruk er det dominerende helseproblemet
i de fleste fengslene.
Komiteen mener at det ved utbyggingen
av tjenestetilbudet som skal skje gjennom opptrappingsplan for psykiatrien,
også blir et vesentlig styrket behandlingstilbud for innsatte
med psykiske lidelser. Komiteen vil påpeke
at dette tilbudet må konkretiseres, og samspillet mellom
helsetjenesten for innsatte og psykiatriske institusjoner
må bedres slik at en rask tilgang til behandling sikres.
Komiteen ber om at resultatene rapporteres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til flertallets merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (1998-1999) hvor følgende var anført:
«Flertallet har merket seg at departementet i budsjettproposisjonen
ikke har kommentert den nye situasjonen som vil oppstå hvor
mennesker med psykiatriske problemer kan dømmes til behandling
istedenfor ordinært fengsel. Flertallet hadde gjerne sett
en utredning fra departementet hvordan fengselsvesenet skal ivareta disse
menneskers soningsforhold, og er engstelig for at mangel på behandlingsplasser
kan medføre fortsatt bruk av fengsel som soningssted for
innsatte som er dømt til behandling.»
Flertallet bemerker i denne sammenheng
at det heller ikke i St.prp. nr. 1 (1999-2000) er sagt noen ting om
det spørsmål som komiteen reiste i Budsjett-innst. S.
nr. 11 (1998-1999) vedrørende ivaretakelse av mennesker
som dømmes til behandling istedenfor fengselsstraff.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti er gjennom media
gjort kjent med at smittsomme sykdommer, eksempelvis hepatitt, får
større og større utbredelse i norske fengsler,
og at dette oppleves som en risikofaktor for fengselsbetjeningen. Disse medlemmer vil
be om at departementet vier dette problemet oppmerksomhet og finner
løsninger som minimaliserer faren for smitteoverføring
fra innsatte til de fengselsansatte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
vil understreke at de som dømmes til behandling i stedet
for soning, skal få tilbud fra psykiatrien og ikke fra
fengselsvesenet.
Flertallet vil peke på at
i opptrappingsplanen for psykisk helse er det lagt inn investerings-
og driftsmidler til 20 nye behandlingsplasser i psykiatriske sykehus/sykehusavdelinger
pr. år, til sammen 160 plasser. Flertallet vil
videre peke på at det i 1998 og 1999 ble bevilget midler
til oppbygging av kompetansesentre for sikkerhets-, retts- og fengselspsykiatri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti har ellers fått kjennskap
til at eksempelvis Oslo kretsfengsel tidvis har hatt flere somatisk
pleietrengende pasienter innsatt. Disse medlemmer vil
karakterisere det som svært uheldig at omsorgs- og pleietrengende
mennesker for kortere eller lengre tid plasseres i vanlige fengsel. Disse
medlemmer vil derfor henstille til departementet om å finne
løsninger slik at en slipper å ha pleietrengende
plassert i vanlige norske fengsler.
Det foreslås bevilget 127,4 mill. kroner
for 2000 mot 123,1 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 122,1 mill.
kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
til kap. 739.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at for å kunne
lykkes med å gjennomføre fastlegeordningen trengs
spesielle rekrutterings- og stabiliseringstiltak av leger til primærkommunene
i distriktene. Flertallet ser det som viktig å videreføre
de tiltak som er iverksatt. Flertallet er positiv
til at tiltakene utvides til også å gjelde andre
områder som har rekrutteringsproblemer, blant annet utkantkommuner
i alle deler av landet.
Komiteen støtter
forslaget om at det iverksettes en forsøksordning med nedskrivning
av studielån i utsatte distriktskommuner utover de ordninger
som eksisterer i dag. Komiteen har merket seg at
som et tiltak for å få leger og tannleger til å bli
værende en fem års periode i distriktene, vil
nedskrivningsbeløpet det siste året være
betydelig større enn de fire foregående årene.
Komiteen ser det som viktig at
rekrutteringen av tannleger og sykepleiere fra EØS-land
videreføres og utvides i forståelse med avgiverlandet. Komiteen mener
det haster med å forenkle godkjenningsordningen for søkere
med utenlandsk medisinsk utdannelse.
Komiteen vil vise til at det
i de siste årene har vært vanskelig å skaffe
tilstrekkelig antall turnusplasser i sykehus for jordmorkandidater,
fysioterapikandidater og medisinere. Komiteen vil
peke på at turnustjenesten er meget viktig, da det er gjennom
denne at studentene lærer praktiske ferdigheter. For å unngå at
turnustjenesten blir en flaskehals, mener komiteen at tilskuddet
til turnustjeneste må videreføres.
Komiteen har merket seg at Handlingsplanen
for helsepersonell følges opp både når
det gjelder videregående skole og høgskoleutdannet
personell. Komiteen ser det som positivt at det satses
videre på desentralisert sykepleieutdanning tilrettelagt
for hjelpe-pleiere og omsorgsarbeidere. Komiteen vil
peke på at dette bidrar til kvalifisert og stabil arbeidskraft
ute i distriktene.
Komiteen ser det som positivt
at kapasiteten på stråleterapiutdanningen har økt. Komiteen vil
vise til at dette er en viktig del av oppfølgingen av kreftplanen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001,
og forutsetter at rekruttering av sykepleiere og hjelpepleiere vektlegges
i rulleringen av denne planen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
at Stortinget har vedtatt ambisiøse og store helsereformer
som krever tilgang på flere tusen nye sykepleierårsverk.
I eldreomsorgen er det beregnet et behov for ca. 12 000 årsverk
totalt frem til 2001. Psykiatriplanen krever ca. 9 300 årsverk
frem til 2006, og kapasitetsøkningen i sykehusene skal
være 2 pst. Flere tusen av disse årsverkene skal
innehas av sykepleiere. Ved utgangen av 2. kvartal 1999 var det
registrert ca. 3 700 ledige sykepleierstillinger i Norge.
Disse medlemmer vil påpeke
at det tidligere er slått fast av Regjeringen at det finnes
en arbeidskraftreserve på minimum 10 000 utdannede sykepleiere som
har valgt å slutte i yrket, og 70 pst. av hjelpepleierne
er i deltidsstillinger med til dels svært lave stillingsbrøker. Årsaken
til denne lekkasjen er lav lønn og dårlig grunnbemanning.
Mange sliter seg ut etter få år i yrket. Arbeidssituasjonen
for sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten
er preget av knappe personalressurser, stort arbeidspress og høy gjennomtrekk
i stillinger. Dette er ikke forenlig med kvalitet og god pasientomsorg.
Disse medlemmer mener det må mer
konkrete tiltak til både for å rekruttere sykepleiere
og for å utdanne flere. Det er ikke tilstrekkelig kun å bevilge midler
til desentralisering av sykepleierutdanning, men det må settes
inn konkrete tiltak i form av en tiltakspakke.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en konkret tiltakspakke for rekruttering av sykepleiere
og hjelpepleiere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2000.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det må settes inn målrettede tiltak for å rekruttere
flere sykepleiere og hjelpepleiere tilbake til omsorgsyrkene, og
fremmer som ledd i dette forslag om 10 mill. kroner i bevilgninger
til dette formålet. Dette medlem fremmer
forslag om at kap.705 post 60 økes med 10 mill. kroner
og bevilges med 42,1 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at det arbeides for å sette i gang et studium for radiografer
ved Høgskolen i Gjøvik i samarbeid med Gjøvik
fylkessykehus. Utdanningen er tenkt som et prosjekt med 3 kull studenter
over seks år; til sammen 60 studenter, og forutsettes etablert gjennom
et faglig samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det indre østlandsområdet
har behov for økt kompetanse, og Gjøvik fylkessykehus
har et spesielt behov for dette fagpersonellet i og med etablering
av stråleenhet for kreftbehandling.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
den prosjektsøknaden som er sendt fra Høgskolen
i Gjøvik, slik at dette viktige studiet kan bli realisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen godkjenne
søknaden fra Høyskolen i Gjøvik om å etablere
radiografutdannelse i samarbeid med Høyskolen i Bergen
fra skoleåret 2000-2001.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til det omfattende behovet for personell
innenfor helse- og sosialtjenesten i årene framover. For å kunne
møte disse utfordringene på en offensiv måte,
er det etter disse medlemmers oppfatning behov for å foreta
en mer sammenhengende og samlende tiltak samtidig.
I tillegg til å skape balanse i personellmarkedet
gjennom å øke tilgangen på kvalifisert
personell gjennom utdanning og mer effektiv bruk av personellets
kvalifikasjoner, vil disse medlemmer henvise til
de målrettede samarbeidsprosjektene som er foretatt i regi
av FABI Partner A/S i samarbeid med flere kommuner i Rogaland.
Samarbeidsprosjektene viser :
– at det
er mulig å rekruttere personell som har vært lenge
ute av yrket tilbake til arbeid,
– at det er nødvendig å sette
i verk tiltak som også gjør at kvalifisert personell
med realkompetanse blir i yrkeslivet,
– at det samtidig blir arbeidet
med arbeidsformidling som gjør at de samlede ressurser
blir utnyttet på en bedre måte enn i dag,
– at de kvalifiseringsprogrammer
som blir igangsatt av kommunene av ufaglært arbeidskraft
gir mulighet for de som ønsker det å avlegge formell
eksamen,
– at høgskolene gjennom
andre måter å organisere praksisstudiene på kan
ta opp et betydelig større antall studenter.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at kommunen arbeider målrettet med flere
tiltak samtidig, slik at den vanskelige personellsituasjonen i kommunene
kan bli løst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til privat formidling og utleie
av arbeidskraft som ett bidrag til å styrke rekrutteringen
av helsepersonell. Disse medlemmer viser for øvrig
til behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (1998-1999).
Komiteen vil anmode
Regjeringen om å sørge for at utenlandske leger
som arbeider i Norge, og som har utstrakt pasientkontakt, behersker
norsk språk i så stor grad at de på en
trygg måte kan kommunisere med norske pasienter.
Det foreslås bevilget 305,3 mill. kroner
for 2000 mot 290,7 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 293,7 mill.
kroner.
Komiteen sier seg
enig i de oppsatte hovedmål for Statens institutt for folkehelse.
Det er etter komiteens mening svært viktig å følge
opp "plan for å motvirke antibiotikaresistens" og å følge
opp med utvikling av overvåkningssystemer slik det er beskrevet
i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteen vil også gi
sin støtte til samarbeid både nasjonalt og internasjonalt
for å overvåke og kontrollere/motvirke
smittsomme sykdommer. Stor mobilitet og økende globalisering
av matvaremarkedet gjør dette arbeidet svært viktig. Komiteen vil
derfor uttrykke støtte til Folkehelsas prioritering ved å intensivere dette
arbeidet for å møte den økende risikoen.
Komiteen uttrykker stor bekymring
for utviklingen når det gjelder HIV/AIDS-epidemien
og den økende trusselen som tuberkulose utgjør;
spesielt gjelder dette multiresistente tuberkelbasiller.
Komiteen tar til etterretning
den redegjørelse som Folkehelsa gir når det gjelder
arbeidet med meningokokk B-vaksiner. Komiteen mener
det er viktig at dette programmet kan utvikles slik som anført,
og at dette skjer snarest mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, imøteser en fyldigere redegjørelse
vedrørende Folkehelsas vaksinasjonsprogram, herunder vaksineproduksjonen,
i Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Komiteen understreker
viktigheten av samarbeidet med Statens forurensingstilsyn og Statens
næringsmiddeltilsyn. Dette gjelder både utvikling
innenfor kjemikalieområdet og tilsettingsstoffer/fremmedstoffer
i mat/næringsmidler og drikkevann.
Komiteen ser fram til at det
nasjonale helseindikatorsystemet (NHIS) kommer i operativ drift
fra år 2000. Likeså vil komiteen støtte
oppfølgingen av KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) som
kan gi nyttige data for en faglig styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternativt budsjettforslag for
2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at veksten i helseforvaltningen fortsetter samtidig som sykehusenes
driftsbudsjetter er meget stramme. Disse medlemmer minner
om at Stortinget forutsatte en total rasjonalisering ved gjennomgang
av hele helseforvaltningen i forbindelse med omorganisering av Statens
helsetilsyn. Disse medlemmer mener det er mulig med
en viss rasjonalisering av helseforvaltningen og fremmer følgende
forslag om at kap. 710 post 1 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges
med 189,1 mill. kroner, og at kap. 710 post 21 reduseres med 10
mill. kroner og bevilges med 96,3 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 57,3 mill. kroner
for 2000 mot 56,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen har merket
seg den betydelige økning i totalt antall positive analysefunn
i perioden 1995-98, samtidig som det siste år ble mottatt
ca. 15 pst. færre saker med primær mistanke om
kun alkoholpåvirkning, men at hovedårsaken til
denne nedgang er overgang til måling av alkohol i utåndingsluft
i stedet for i blod.
Komiteen har merket seg at antall
saker med mistanke om bruk av narkotiske stoffer har økt
med 28 pst. fra året før, mens de andre sakskategoriene
viser liten endring. Dette underbygges av tilsvarende økning
i rusmiddelbeslag og rapportert rusmiddelbruk fra Kripos og SIFA. Komiteen mener
dette er en foruroligende utvikling som må følges
nøye for å gjøre det mulig å kjempe
mot denne utviklingen.
Det foreslås bevilget 40,5 mill. kroner
for 2000 mot 40,8 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 47,8 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til de satsingsområder og mål som er satt for år
2000. Komiteen er kjent med at det den seneste tid
har vært en viss økning av nyoppdaget tuberkulose
enkelte steder i landet, og komiteen forutsetter
derfor at Statens helseundersøkelser i samarbeid med øvrige
helsemyndigheter nøye følger opp den uheldige
utviklingen med økning av nye tuberkulosetilfeller.
Komiteen har merket seg at ett
av satsingsområdene i år 2000 er oppfølging
og satsing på forebygging og behandling av osteoporose
(beinskjørhet). Dette mener komiteen har
stor betydning når det gjelder forebygging av bruddskader,
særlig hos eldre kvinner.
Det foreslås bevilget 36,8 mill. kroner
for 2000 mot 23,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 604 og kap. 676 og til kap. 719.
Komiteen merker seg
at Regjeringen foreslår at Samarbeidsorganet for helsefremmende
oppgaver (SOHO) overføres til Statens ernæringsråd
i forbindelse med at etaten også får fysisk aktivitet
som arbeidsområde, og at rådets navn i den forbindelse endres
til Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er enig i at riktig ernæring
er en viktig del av kreftplanen, men er sterkt tvilende til om det
er mulig å finne anvendelse for så store økninger som
etaten har fått de siste årene, på så kort
tid.
Disse medlemmer mener at en raskere
opptrapping på kreftforskning vil være en mer
fornuftig anvendelse av midlene i opptrappingsplanen og gi raskere
og større sikkerhet for å nå målet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett
for 2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag
om at kap. 713 post 1 reduseres med 13 mill. kroner og bevilges
med 23,77 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 41,7 mill. kroner
for 2000 mot 34,1 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen har merket
seg at den foreslåtte økningen på 7 mill.
kroner skal gå til styrking av det lokale engasjementet
i det tobakksforebyggende arbeid.
Komiteen slutter seg til dette,
og vil be departementet vurdere nærmere hvordan f.eks.
svenskene driver sitt tobakksforebyggende arbeid.
Sjøl med lavere avgifter enn i Norge
har Sverige nådd WHOs målsetting om under 20 pst.
røykere. Norge ligger dessverre langt etter WHOs målsetting
på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er enig i at dette arbeidet er en viktig
del av kreftplanen, men er sterkt tvilende til at det er mulig å finne
anvendelse for så store økninger som etaten har
fått de siste årene, på så kort
tid. Disse medlemmer mener at en raskere opptrapping
på kreftforskning vil være en mer fornuftig anvendelse
av midlene i opptrappingsplanen og gi raskere og større sikkerhet
for å nå målet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternativt budsjettforslag for
2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag
om at kap. 714 post 1 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges
med 31,69 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 45,4 mill. kroner
for 2000 mot 43,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 45,3 mill.
kroner.
Komiteen vil understreke
den betydning Statens strålevern har som fagmyndighet på området
strålevern og atomsikkerhet. Statens stråleverns
oppgaver i forhold til kontroll og bistand med strålekilder
i forskjellige virksomheter, både innenfor fysikk og medisin,
synes å bli svært viktig i takt med økende
bruk av strålekilder.
Det synes også å være
grunn til å peke på oppfølgingen av sikkerhet
og utslipp fra forsøksreaktorer og avfallsanlegg. Statens
strålevern må klarere ta initiativ til å avdekke
uforsvarlige forhold.
Komiteen vil og peke på betydningen
av å videreføre norsk bistand og oppfølging
i forhold til atomsikkerhet i Barentsregionen knyttet til anlegg
på russisk side.
Det foreslås bevilget 28,0 mill. kroner
for 2000 mot 26,7 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen ser at Kreftregisteret
kommende år vil stå overfor et registreringsarbeid
av betydelig omfang, så vel som ledd i tilretteleggingen
for nødvendig forsk-ning, samt som ledd i det generelle
kreftforebyggende arbeidet.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
også i budsjettforslaget for år 2000 har styrket
Kreftregisteret, og ser positivt på dette. Det vil etter komiteens mening
være nødvendig med en videreføring av
denne styrkingen i årene som kommer, som ledd i satsingen på det
generelle kreftforebyggende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternativt budsjettforslag for
2000.
Det foreslås bevilget 115,5 mill. kroner
for 2000 mot 136,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 128,1 mill.
kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
til kap. 719 og kap. 2600.
Komiteen viser til
behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring,
og har merket seg at satsingsområdene i 2000 i stor grad
er knyttet opp til oppfølging av denne meldingen. Komiteen har
merket seg videre satsing på en rekke enkelttiltak.
Det synes likevel å være slik
at den offentlige innsatsen på rehabiliteringsfeltet er
utilstrekkelig i forhold til behov og i forhold til planlagte eller
etablerte tilbud, f.eks. oppbygging av slagenheter ved sykehusene, finansiering
av rehabilitering ved en rekke private rehabiliteringsinstitusjoner
m.m. Dessverre er disse rehabiliteringstilbudene til dels preget
av lange ventelister og høy egenbetaling.
Komiteen minner om at en i behandlingen
av ovennevnte melding bl.a. sa:
«Komiteen ser det som nødvendig for den
framtidige tilgangen på kompetanse og for rekruttering
av fagfolk at det blir utarbeidet en nasjonal plan for rehabilitering, og
at de regionale helseplaner også tar med rehabilitering
som et viktig helsetilbud.
Komiteen tror at en slik
overordnet plan bl.a. vil skape den forutsigbarhet som er nødvendig
i arbeidet for å gi fagfeltet status, øke kompetansen,
bedre rekrutteringen og øke interessen for forskning på området.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til komiteens merknader. Dette medlem ser et klart
behov for at midlene på dette området styrkes
som ledd i oppfølgingen av Rehabiliteringsmeldingen.
Dette medlem foreslår
at kap. 718 post 60 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 113,3 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 121,6 mill. kroner
for 2000 mot 174,2 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 177,2 mill.
kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 713, kap. 718 og kap. 719 og til kap. 700 og kap. 739.
Komiteen har merket
seg at det legges opp til en spesiell satsing på helsefremmende
og forebyggende arbeid i forhold til barns og ungdoms helse. Satsingen på helsestasjonene
og skolehelsetjenesten er spesielt viktig i dette arbeidet, både
for å kunne bistå med forebyggende tiltak i forhold
til kosthold, mosjon og røykfrihet, og for tidlig å kunne
oppdage psykososiale problemer hos barn og ungdom. Komiteen ser
det som vesentlig at den satsingen som det legges opp til i Regjeringens
budsjettforslag knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjeneste,
også videreføres kommende år.
Komiteen konstaterer
at Norge over mange år har ligget lavt i forhold til resten
av OECD når det gjelder forskningsmidler pr. capita generelt,
og når det gjelder medisinsk forskning spesielt. I våre
naboland avsettes det eksempelvis to til tre ganger så mye
til medisinsk forskning som i Norge. Dette gjør det påkrevd
med et løft for å hindre at norsk medisinsk forskning
blir liggende etter i utviklingen.
Komiteen vil i denne situasjon
vise til at Stortinget (kirke-, utdannings- og forskningskomiteen)
nå har til behandling Regjeringens forskningsmelding. Komiteen vil
også vise til at det i budsjettet er opprettet et statlig
forskningsfond, og at det over 2000-budsjettet er lagt inn 1 mrd.
kroner ekstra til forskning. Norge har også som mål
over en femårsperiode å komme opp på OECD-gjennomsnitt
i tildeling av midler til forskning. Komiteen vil
understreke betydningen av at medisinen skal være ett av
fire satsningsområder innen norsk forskning.
Komiteen mener det bør
finne sted en planmessig opptrapping av både klinisk forskning
og medisinsk grunnforskning. En slik opptrapping må omfatte økning
av de medisinske fakultetenes rammer, innføring av øremerket
forskningspott til universitetssykehusene og økning i de
nasjonale midlene til medisinsk forskning som kanaliseres gjennom
Forskningsrådet. I tillegg til bruk av økonomiske
virkemidler må det tas i bruk kvalitative tiltak for å styrke
rekrutteringen til forskning, utenlandsopphold for å ta
del i internasjonale forskningsfronter og oppstilling av høye
krav til den forskning som utføres.
Komiteen viser til at Toppforskningsprogrammet
Medisin og helse, blir delfinansiert av Norges forsk-ningsråd
for å gi yngre, fremragende forskere optimale arbeidsvilkår.
I forskningsmeldingen (St.meld. nr. 39 (1998-1999)) heter det blant
annet at "for å fremme forskning av ypperste internasjonale
kvalitet ønsker regjeringen å innføre
en systematisk ordning for fremragende forskning i Norge. Regjeringen
mener at en slik ordning kan bidra til å gjøre
våre forskningsmiljøer mer interessante for omverdenen.
Ordningen vil også være viktig for nyrekruttering
til norsk forsk-ning".
Komiteen er enig med Regjeringen
i at Toppforsk-ningsprogrammet, Medisin og helse, er viktig i denne sammenheng.
Komiteen mener det må satses
på et bredt felt for å bedre rekrutteringen til
medisinsk forskning, bl.a. vurdere lønn og andre arbeidsbetingelser.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at det bør settes av særskilte midler til dette
formålet.
Komiteen mener målet
for en opptrappingsplan må være at norsk medisinsk
forskning i løpet av noen år skal kunne måle
seg med de beste i verden. Dette vil være viktig både
for at Norge i større grad kan levere egne medisinske nyvinninger,
og for at vi skal bli i bedre stand til å hente hjem til
norsk helsetjeneste den kunnskap som internasjonale forskningsmiljøer
utvik-ler. Komiteen vil også peke på at
et rikt land som Norge har et moralsk ansvar for å bidra
til medisinske nyvinninger til beste for verdenssamfunnet.
Komiteen vil be Regjeringen følge
opp dette viktige arbeidet som vil være av meget stor betydning
for norske pasienter og helsevesen. Komiteen vil
understreke at innsatsen til de berørte departementer må samordnes
ved utarbeidelsen av en medisinsk opptrappingsplan, og at forskningsmiljøene
trekkes med på en forpliktende måte.
Komiteen mener det er viktig
at det med utgangspunkt i behandlingen av Forskningsmeldingen i
Stortinget tas sikte på å utarbreide en forpliktende
opptrappingsplan for medisinsk forskning som ett av de fire prioriterte
forskningsområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at
komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) påpekte
at bevilgningen for 1999 skulle konsentreres om å sette
i gang et forskningsprogram om den høye forekomsten av
benskjørhet i Norge, og at bevilgningsforslaget følges
opp over flere år. Disse medlemmer har merket
seg at det i budsjettforslaget for 2000 er avsatt 2 mill. kroner
til å følge opp stortingsvedtaket fra i fjor for å utarbeide
en strategiplan for forebygging og behandling. Disse medlemmer ser
det som viktig at en nå kommer i gang med det flerårige
forskningsprogrammet om årsakene til at Norge har en spesiell
høy forekomst av benskjørhet. Disse medlemmer er
kjent med at Forskningsrådet ennå ikke har lyst
ut midler til forskning om dette, og forutsetter derfor at så vel
inneværende års bevilgning på 1,5 mill.
kroner som neste års bevilgning på 1,5 mill. kroner
til Forskningsrådet lyses ut så raskt som mulig
slik at forskningsprogrammet kan komme i gang.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å intensivere
forskningsinnsatsen om benskjørhet og foreslår
derfor å øke bevilgningen til Norges forsk-ningsråd
til dette formål med 5 mill. kroner slik at kap. 719 post
50 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 29,2 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at det jobbes videre i det forebyggende arbeidet
mot selvmord, og at det fokuseres spesielt på utsatte grupper. Komiteen har
merket seg at homofile og lesbiske nå også inkluderes
som utsatt gruppe etter forskningsresultatene som foreligger i NOVAs
rapport fra 1999 om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet. Komiteen ser
inklusjonen som riktig, og anser et nært samarbeid med
de lesbiske og homofiles organisasjoner som vesentlig for å kunne
lykkes i det videre forebyggende arbeidet mot selvmord.
Komiteenmener det er viktig at det også etter år 2000
satses på det forebyggende arbeidet i forhold til HIV/AIDS,
selv om handlingsplanen løper ut neste år. Det
er bygget opp en betydelig kompetanse både innen det offentlige
og i de organisasjoner som jobber med HIV/AIDS, og komiteen ser
det som viktig at denne kompetansen tas vare på. Tall på nysmittede
viser at det er av stor betydning å fortsette innsatsen
mot HIV-smitte, selv om nye behandlingsmetoder kan bidra til bedrede
leveutsikter for personer som er HIV-smittet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
vil påpeke at kvinners selvbestemmelse er sikret gjennom
lov om svangerskapsavbrudd. Flertallet mener at en
reduksjon i antall uønskede svangerskap og aborter best
kan oppnås ved å øke kunnskapen om og
bruken av prevensjon.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at målene
for arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap
og abort er at abortraten skal reduseres. Dette flertallet vil
peke på det er viktig at alle har et best mulig utgangspunkt for å velge ønskede
svangerskap gjennom god kunnskap om samliv, seksualitet, prevensjon
og graviditet.
Dette flertallet har merket seg
at Regjeringen følger opp Handlingsplan for forebygging
av uønsket svangerskap og abort 1999-2003. Dette
flertallet vil peke på at sentrale innsatsområder
er å arbeide for å gjøre barn og unge
bevisste på sin egen kropp, fremme de unges evne til å ta
etisk reflekterte livsvalg, bedre tilgang til prevensjon og prevensjonsveiledning og
sikre god informasjon i sammenheng med abort.
Komiteen har merket
seg at SUSS-telefonen for ungdom er etablert som et permanent tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det offentlige må ha hovedansvaret for at de som søker
råd og veiledning i abortspørsmål, får nøytral
og god informasjon. Disse medlemmer mener derfor
at mest mulig av disse midlene skal settes inn i det offentlige
apparatet, og midlene til organisasjoner, og da særlig
de organisasjoner som ikke aksepterer loven, bør reduseres
for å styrke den offentlige veiledningstjenesten.
Disse medlemmer viser til fjorårets
budsjett der en samlet komité uttalte:
«Komiteen har merket seg den evaluering som er utført
av Senter for samfunnsforskning ved Universitetet i Bergen, og de
konklusjoner som er gjort.
Det konkluderes med at
AAN fremstår som en modernisert organisasjon, reflektert
i sin virksomhet. Samtidig er det påpekt det spenningsforhold
som ligger i organisasjonens doble målsetning: det overordnede
mål å verne om det ufødte liv og redusere
antall aborter, samtidig som målet for rådgivningssamtalene er å gi
et bredest mulig beslutningsgrunnlag for det valg som kvinnen/paret
må ta.
Videre har komiteen merket seg at
en evaluering er foretatt også av sykehusenes informasjon
og tilbud om veiledning ved abortinngrep, og at denne viser at det gis
informasjon ved alle sykehus, men at det er store forskjeller mellom
sykehusene når det gjelder rutiner for og organisering
av informasjonsvirksomheten.
Komiteen mener det er
helt nødvendig for sykehusene å ta ansvar for
at slik informasjon og veiledning gis, og at den er likeartet over
hele landet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, vil vise til at evalueringen av AAN utført
av Senter for samfunnsforskning i Bergen viste at AAN fremstår
som en modernisert organisasjon, reflektert i sin virksomhet. Flertallet vil
peke på at alle rådgiverne i AAN har minimum treårig
relevant høyskole-/universitetsutdanning, tre års yrkeserfaring
og rådgiverkompetanse. Flertallet ser på AANs
arbeid som er meget viktig supplement til den informasjon og veiledning
som gis av det offentlige. Flertallet vil minne om
at Senter for Samfunnsforskning i Bergen i sin evaluering av sykehusene
fant at det er store forskjeller mellom sykehusene når
det gjelder rutiner for og organisering av informasjonsvirksomheten.
Flertallet vil vise til at AAN
i 1998 ga 9 332 individuelle konsultasjoner. Flertallet har
merket seg at dette er en økning på 5,3 pst. Flertallet vil
peke på at AANs samtaletilbud er rettet mot kvinner eller
par både før og etter valget om abort eller svangerskap.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke det spenningsforhold som ligger i organisasjonen
AANs målsetning; det overordnede mål om å verne
det ufødte liv og redusere antall aborter, samtidig som
målet for rådgivningssamtalene er å gi
et bredest mulig beslutningsgrunnlag for det valg som kvinnen/paret
må ta. Dette medlem har merket seg at det
er store forskjeller mellom syke-husene når det gjelder
rutiner for og organisering av informasjonsvirksomheten. Dette
medlem mener at det må være et klart mål
at denne informasjonen blir mest mulig ensartet, og at ressursene
som knyttes til informasjonen, tilføres behandlingsapparatet,
og ikke AAN som frivillig organisasjon på siden av selve behandlingsapparatet. Dette
medlem ønsker derfor å avvikle bevilgningen
til AAN.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 719 post 72 reduseres med 11,41 mill. kroner og at det
ikke bevilges noe på denne posten.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (1999-2000) bevilget 16 625,1 mill. kroner for 2000 mot 15
148,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av St.prp. nr. 56 (1998-1999) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 1999 15 640,7 mill. kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
til kap. 739 og kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteen vil vise
til at den innsatsstyrte finansieringen (ISF) nå har virket
i vel 2 år. Hovedmålsettingen ved innføringen
av finansieringsordningen var å øke behandlingskapasiteten
ved landets sykehus. Den faktiske aktivitetsveksten fra 1995 til
1998 målt ved innlagte pasienter var 8,3 pst. Det vil si
en gjennomsnittlig vekst på 2,8 pst. pr. år. Antall
brudd på behandlingsgarantien ble redusert med ca. 20 000
fra årsskiftet 1996/97 til årsskiftet
1998/99. Foreløpige tall fra 1999 indikerer en
aktivitetsvekst på 3 pst. Komiteen har merket
seg at budsjettanslaget for 2000 bygger på en aktivitetsvekst
på 2 pst. i forhold til antatt aktivitetsnivå i
1999. Komiteen ser det som positivt at bevilgningen
på denne posten er blitt en overslagsbevilgning.
Komiteen vil imidlertid understreke
at i tillegg til økt behandlingskapasitet er færre
garantipasienter og en mer bevisst prioritering av garantien i sykehusene årsaker
til færre brudd på ventetidsgarantien. Komiteen har
merket seg at foreløpige analyser indikerer en bedring
i produktiviteten fra 1996 til 1997, dvs. det året ordningen
ble innført, men at produktiviteten ser ut til å falle
igjen fra 1997 til 1998.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har fulgt flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) hvor
den ble bedt om å følge opp hvorvidt finansieringsordningen
fører til at enkelte pasienter nedprioriteres. Komiteen vil
vise til at det er igangsatt flere undersøkelser som det
vil foreligge sluttrapporter fra ved utgangen av 1999. Komiteen vil
understreke at det er viktig at pasientene ikke prioriteres ut fra
hvor økonomisk "lønnsomme" de er.
Komiteen ser det som positivt
at den innsatsstyrte finansieringen stimulerer sykehusene til å fokusere
på kostnadsforhold og identifisere flaskehalser som hindrer
effektiv pasientbehandling. Komiteen vil vise til
at også forbedringer av utstyret i sykehusene gjennom den
femårige handlingsplanen vil bedre effektiviteten i pasientbehandlingen. Komiteen vil
peke på at det også ligger et potensial til forbedringer
ved at de andre sykehusene lærer av de mest effektive sykehusene. Komiteen vil
vise til at Forum for organisasjonsutvikling i sykehusene har en
viktig funksjon i denne sammenheng. Komiteen vil
videre vise til at tall fra SAMDATA viser at det i 1998 ble behandlet
to nye pasienter per uke for hver ny lege. Komiteen har merket
seg at det er bl.a. på bakgrunn av disse forhold at Regjeringen
har lagt inn et effektiviseringskrav i budsjettet for 2000 på 180
mill. kroner.
Komiteen vil vise til at det
siden ISF ble startet opp, har vært en økende
fokus på den tekniske utformingen av ordningen. Komiteen ser
derfor positivt på at det tas sikte på å bygge
opp et kompetansemiljø utenfor sentraladministrasjonen
som kan bistå både stat og fylkeskommuner.
Komiteen vil vise til at Regjeringen
for 2000 foreslår to endringer i beregningen av DRG-krypgrensen ved
at 1998 skal benyttes som basisår, og at taket fastsettes
til 2 pst. av det nye grunnlaget. Komiteen er enig
i at det ikke er ønskelig at fylkene når DRG-krypgrensen,
da dette kan føre til at lette pasienter prioriteres framfor
tunge pasienter, og støtter disse endringene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at fordi Regjeringen har
lagt til grunn budsjettnøytralitet, har den i tillegg til økt
krav om effektivitet nedjustert enhetsprisene og kostnadsvektene.
Komiteen frykter for
at en nedjustering av enhetsprisen pr. DRG-poeng fra 28 289 kroner
i 1999 til 27 796 kroner i 2000 ikke reflekterer det reelle kostnadsnivået
i sykehusene. I tillegg nedjusteres kostnadsvektene for DRG med
3 pst.
Det er helt nødvendig å ha
sterk og kontinuerlig oppmerksomhet på optimal utnyttelse
av de samlede ressursene i sykehus. Det er i denne sammenheng bekymringsfullt
at det i sykehusene i 1998 bare ble behandlet to pasienter mer i
uken for hvert nytt legeårsverk.
Komiteen mener at det trolig
er uheldig hvis fylkeskommunene stiller de samme effektiviseringskravene
til alle sykehus uansett. Det er overveiende sannsynlig at sykehusene
står ulikt i forhold til effektiviseringsarbeidet.Ved framtidige krav om effektivisering
er det nødvendig å vurdere en differensiering
mellom sykehusene alt etter sykehusenes kostnadseffektivitet.
Komiteen viser til at departementet
har gjort greie for en pågående evaluering av
ISF, og at det vil foreligge rapporter ved utgangen av 1999.
Uavhengig av hva rapportene måtte inneholde,
tyder fylkeskommunenes henvendelser til komiteen på at
det er et fortsatt misforhold mellom de pasienter som forventes å bli
behandlet, og helsevesenets ressurser. Det er nå nødvendig å sammenholde
de reelle kostnadene ved sykehusenes drift og den enhetspris for
DRG som legges til grunn for statens refusjon.
Komiteen er kjent med at DRG-enhetsprisen
for 1995 ble satt ut fra empirisk materiale, dvs. sykehusenes faktiske
kostnader, og at enhetsprisen etter dette bygges på et
løsere grunnlag.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreta
en evaluering av det faktiske kostnadsnivået for sykehusdriften
og ut fra dette legge fram for Stortinget en vurdering av DRG-enhetsprisene
sammenholdt med faktisk kostnad for sykehusdriften.»
Komiteen ser at DRG-enhetsprisene
er av avgjørende betydning for statens refusjon til fylkeskommunene
og dermed inntektssida for sykehusene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til det uheldige i at grunnlaget for
enhetsprisen kun omtales i et svært kort avsnitt i budsjettproposisjonen,
og at dette ikke gir Stortinget noe reelt beslutningsgrunnlag for å fastsette
denne.
Regjeringen forespeiler Stortinget en aktivitetsvekst på 2
pst. fra 1999 til år 2000 ut fra prognostisert aktivitet
i 1999. Det er mye som tyder på at det ikke er lagt et økonomisk
grunnlag for en slik vekst.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at grunnlaget for enhetsprisen
kun omtales i et svært kort avsnitt i budsjettproposisjonen. Disse
medlemmer mener en for fremtiden bør få en
bredere omtale av grunnlaget for enhetsprisen i budsjettproposisjonen for å gi
Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag for å fastsette
denne.
Regjeringen anslår en aktivitetsvekst
på 2 pst. fra 1999 til 2000 ut fra prognostisert aktivitet
i 1999. Ifølge fylkeskommunene kan det bli vanskelig å oppfylle
en slik vekst.
Siden ISF-finansieringen er et partnerskap mellom staten
og fylkeskommunene, mener komiteen at det er nødvendig
med nær kontakt mellom partene, Kommunenes Sentralforbund
og staten, før Regjeringen fremmer forslag om enhetsprisen
og andre faktorer knyttet til ISF-ordningen.
Stortinget må også i denne
sammenheng gjøres kjent med synet til Kommunenes Sentralforbund.
Komiteen mener det er nødvendig å vurdere grunnlaget
og prosedyrene for fastsetting av DRG-enhetspris.
Komiteen mener at det ikke må bygge
seg opp en mistillit til ISF-ordningens virkning fra sykehusene
og sykehuseiernes side, ikke bare pga. en mulig underfinansiering
i forhold til reelt kostnadsnivå, men også pga.
en tilsynelatende for stor uforutsigbarhet om den økonomiske
virkningen av ISF-ordningen.
Komiteen viser til bl.a. følgende
endringer i grunnlaget for statens utbetalinger for pasientbehandling
i løpet av budsjettåret 1999:
– Nye versjoner
av DRG-grupperingsprogrammet
– Reduserte poliklinikktakster
som følge av at ordningen var budsjettstyrt
– Vektnedjustering med 0,8 pst.
for 1999 slik det er redegjort for i Sosial- og helsedepartementets rundskriv
av 24. november 1999 til landets fylkeskommuner
Dette kan føre til at sykehuseierne
plutselig står overfor kutt i forventede refusjonsutbetalinger
slik at de dermed blir påført utgifter en ikke
hadde regnet med eller har mulighet til selv å finansiere.
Dermed kan udekkede underskudd oppstå med negative konsekvenser
for sykehusdriften og pasientbehandling. Dette kan for sykehuseierne
oppfattes som endring av "spille-regler" midt i et budsjettår.
Komiteen mener slike forandringer
i budsjettåret er uheldig. Om slike endringer må foretas
som et resultat av regelverk eller av medisinsk-faglige årsaker,
bør staten drøfte dette gjennom nær kontakt
med sykehuseierne, dvs. Kommunenes Sentralforbund.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere
tiltak som gjør statens refusjoner i forbindelse med innsatsstyrt
finansiering av sykehusene mer forutsigbare for sykehuseierne.»
Komiteen mener at
den store forskjellen det er i sykehuseiernes og statens oppfatning
av det økonomiske grunnlaget for drifta av sykehusene i år
2000, tilsier at Regjeringen raskt må komme til Stortinget
med en vurdering av situasjonen og forslag til tiltak for å styrke
drifta.
Det er fra Regjeringens side lagt ei forutsetning
om 2 pst. vekst i pasientbehandlingen for år 2000. Ei fornyet
vurdering av hva som skal til for å oppfylle forutsetningen
om 2 pst. vekst i pasientbehandling fra 1999 til år 2000,
kan ikke vente til Revidert nasjonalbudsjett.
Det vil lett kunne få store konsekvenser
for sykehusenes drift dersom sykehuseierne må gå til
så store driftskutt som de bebuder, for å tilpasse
seg det økonomiske grunnlaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
viser til at tilskuddene til sykehussektoren har økt utover
hele 1990-tallet. Staten har økt sin finansieringsandel,
særlig gjennom innsatsstyrt finansiering som ble innført
i 1997. Fylkeskommunene har fulgt opp med å øke
aktiviteten, og siden 1997 er utbetalingene til innsatsstyrt finansiering økt
med i størrelsesorden 1,8 mrd. kroner utover det som er
omdisponert fra rammebevilgningene til kommunene.
Flertallet viser også til
at antall innleggelser av pasienter har økt med 5 pst.
fra 1996 til 1998, og at prognosene for 1999 tyder på at
denne veksten fortsetter. Bruddene på den nye ventetidsgarantien
har sunket i den samme perioden.
Flertallet har merket seg at
for 1999 har Regjeringen foreslått for Stortinget en økning
av de vedtatte bevilgninger til sykehusene på til sammen
433 mill. kroner for å dekke opp for økt aktivitet
ved innleggelser og poliklinisk behandling.
Flertallet legger vekt på at
intensjonen ved innføringen av innsatsstyrt finansiering
er et viktig tiltak for å stimulere til bedre bruk av sykehusenes
ressurser. I den situasjon som har oppstått med underskudd
i sykehusene og med svært mange innspill om sykehusenes økonomiske
situasjon, har flertallet merket seg at departementet
legger opp til at det raskt skal foretas en bred gjennomgang av
sykehusenes økonomiske situasjon, med framleggelse for
Stortinget.
Flertallet har også merket
seg at det som grunnlag for den tilbakemelding som skal gis Stortinget,
vil bli etablert en samarbeidsgruppe med Kommunenes Sentralforbund,
og at det også legges opp til bred deltakelse fra fylkeskommunene
og sykehusene i denne samarbeidsgruppen.
Flertallet legger vekt på at
denne organiseringen av arbeidet vil sikre at synspunkter fra sykehusene
og fylkeskommunene kommer inn i arbeidet og vil bedre grunnlaget
for at alle sider ved sykehusenes økonomi og driftssituasjon
kan komme fram. Flertallet har også merket
seg at eksterne fagmiljøer, blant annet på det
helseøkonomiske området, vil bli trukket inn i arbeidet. Flertallet har
også merket seg at det legges opp til en bred vurdering
av situasjonen, med vekt på å beskrive dagens
ressurssituasjon, og at årsaker og effekter av situasjonen
belyses.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Dette
flertallet foreslår på denne bakgrunn
at kap.730 post 60 reduseres med 50 mill kroner og bevilges med
10 995 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen påse
at sykehusene på bakgrunn av de endringer som er gjort
i forhold til den innsatsbaserte finansieringen med økt
krypgrense, redusert enhetspris, reduserte kostnadsvekter og krav om
effektivisering på 0,6 pst., ikke endrer sin behandlingsprioritering
bort fra tyngre og krevende pasienter til lettere pasienter som
gir større inntekt for sykehusene.»
Disse medlemmer viser til at
hensikten med innsatsstyrt finansiering er å stimulere
til økt aktivitet ved de somatiske sykehusene. Den faktiske
aktivitetsveksten ved sykehusene var i perioden 1995 til 1998 på 8,3
pst. målt i antall innlagte pasienter.
Disse medlemmer viser til at
flere forskningsmiljøer har vært engasjert i evaluering
av ordningen med innsatsstyrt finansiering. Sluttrapporter fra dette evalueringsarbeidet
vil bli levert ved utgangen av 1999. Disse medlemmer merker
seg at evalueringen av innsatsstyrt finansiering ifølge
departementet så langt har vist:
– Det har
ikke vært en økning i antall uhensiktsmessige
innleggelser.
– Det har ikke vært forandringer
i gjennomsnittlig liggetid eller i antall pasienter i gruppen geriatri- og
rehabiliteringspasienter.
– Produktiviteten bedret seg fra
1996 til 1997, det året ordningen ble innført.
Produktiviteten ser imidlertid ut til å falle igjen fra
1997 til 1998.
– Sykehus som inngår
aktivitetsbaserte kontrakter med sin fylkeskommune, synes å ha
høyere produktivitet enn sykehus som ikke har inngått
slike kontrakter.
– Observerte endringer i innleggelsesmønster
indikerer ikke at flere pasienter unødvendig blir lagt inn
på sykehus.
Disse medlemmer understreker
behovet for omfattende evaluering av ordningen med innsatsstyrt finansiering.
Formålet med evalueringen må være å gjennomføre
forbedringer av ordningen som kan sikre at den i størst
mulig grad bidrar til å oppfylle målet om økt
behandling og redusert ventetid for pasientene.
Disse medlemmer mener det er
behov for et uavhengig kompetansemiljø med medisinsk og
sykehusadministrativ ekspertise som kan bidra til å utvikle og
forbedre ordningen med innsatsstyrt finansiering. Særlig
viktig er det å sikre at kostnadsberegningene i DRG-systemet
gjenspeiler sykehusenes reelle kostnader, og at nye behandlingsmetoder
raskt blir innlemmet i DRG-systemet. Disse medlemmer har
merket seg at departementet tar sikte på å bygge
opp et kompetansemiljø utenfor sentraladministrasjonen,
som skal bistå med underlagsmateriale for ordningen, bidra i
utviklingsarbeidet og foreta analyser av aktivitetsdata for fylkeskommuner
og departementet. Disse medlemmer støtter
dette, men understreker betydningen av at et slikt kompetansemiljø på fritt
grunnlag og eget initiativ kan komme med synspunkter og forslag
når det gjelder praktisering og forbedringer av ordningen, og
at disse gjøres offentlig tilgjengelige.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å forbedre systemet for innsatsstyrt
finansiering på flere punkter. Satsene for innsatsstyrt
finansiering må økes til minst 60 pst., og den
innsatsstyrte finansieringen må gå direkte til
sykehusene, slik at disse i større grad blir direkte kompensert
for merutgifter knyttet til økt pasientbehandling. Gjennom
DRG-systemet får sykehusene i dag refundert 50 pst. av
gjennomsnittskostnaden for behandling av ulike pasientgrupper. Marginalkostnaden
ved å behandle flere pasienter vil i de fleste tilfeller
overstige gjennomsnittskostnaden. Sykehusene opplever en rekke flaskehalser
som hindrer økt behandling, f. eks. mangel på nøkkelpersonell
og kostbart medisinsk utstyr. Kostnadene ved økt behandlingskapasitet
- f. eks. helsepersonell som må leies inn til høye
priser - vil ofte overstige de merinntekter sykehusene får
ved å gi flere pasienter behandling.
Disse medlemmer viser til betydningen
av at sykehusene inngår aktivitetsbaserte avtaler med fylkeskommunene.
En tett dialog mellom sykehus og sykehuseier om behandlingsvolum,
behandlingskostnader og fylkeskommunale bevilgninger i tillegg til
det statlige tilskuddet gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering
er nødvendig for å sikre sykehusene forutsigbare
vilkår og visshet om at økte utgifter for å behandle
flere pasienter blir kompensert økonomisk.
Disse medlemmer viser til at
sykehusene i dag får betalt for en gjennomsnittspasient
innenfor de ulike diagnoserelaterte gruppene. I dette systemet kommer større
sykehus som har en overvekt av mer kompliserte tilfeller, relativt
dårlig ut sammenlignet med mindre sykehus. Beregninger
forsker Trond Bjørnebak ved Norges Handelshøyskole
har gjort, viser at kostnadene ved behandling innen en enkelt pasientgruppe
kan variere med opp til 30 pst. mellom sykehusene.
Disse medlemmer mener det bør
utarbeides et system med differensierte enhetspriser for DRG-refusjon,
som tar høyde for at f. eks. regionsykehusene innenfor
samme diagnoserelaterte gruppe behandler mer kompliserte og dermed
mer kostbare tilfeller enn de øvrige sykehusene. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2000 legge fram et system med differensierte enhetspriser
for DRG-refusjon for å sikre at refusjonen til sykehusene
i større grad gjenspeiler reelle forskjeller mellom sykehusene
i pasienttyngde innenfor de samme diagnoserelaterte gruppene.»
«Stortinget ber Regjeringen sette
refusjonssatsen i ordningen med innsatsstyrt finansiering av sykehusene til
60 pst. Refusjonen skal gå direkte til de enkelte sykehusene.»
Disse medlemmer viser til at
sykehusene må finansiere medikamentell kreftbehandling
innenfor sine budsjetter. Det har kommet frem at mange sykehus ikke
har ressurser til å gi alvorlige syke kreftpasienter optimal
medikamentell behandling. Disse medlemmer har merket
seg at departementet arbeider med løsninger på dette
problemet innenfor rammen av DRG-systemet, og forutsetter at man
raskt får etablert løsninger som sikrer at alvorlig
kreftsyke pasienter får optimal behandling.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å endre reglene for det såkalte DRG-krypet
ved å endre basisåret fra 1995 til 1998 og øke
taket fra 1 til 2 pst. Disse medlemmer støtter
dette. Disse medlemmer merker seg at omleggingen
av kryp-reglene er gjort budsjettnøytral ved at enhetsprisen
er redusert med 3,1 pst. Samtidig er enhetsprisen ytterligere redusert
med 1,4 pst. som følge av krav om økt effektivisering
ved sykehusene. Disse medlemmer vil advare mot at
man på denne måten tar med den ene hånden
og gir med den andre slik at virkningene av det som skulle være
en forbedring, i realiteten nulles ut. Disse medlemmer merker
seg at departementet har lagt til grunn den samme prisjusteringsfaktoren
for enhetsprisen som er brukt i det økonomiske opplegget
for kommunesektoren. Disse medlemmer forutsetter
at enhetsprisen for fremtiden blir prisjustert i tråd med
denne. Disse medlemmer mener det er uheldig at enhetsprisen
reduseres som følge av økte effektivitetskrav
til sykehusene. I ordningen med innsatsstyrt finansiering ligger
det beste effektivitetskravet i at sykehusene får økte
inntekter dersom de klarer å frigjøre ressurser
som kan sikre flere behandling.
Innføring av innsatsstyrt finansiering
har gitt sykehusene økonomiske incentiver til å forbedre
registreringen av diagnoser. Krypgrensen skal sikre at sykehusene
får refusjon for reell aktivitetsvekst, men ikke for bedret
registrering. Disse medlemmer har merket seg Regjeringens
vurdering av at et fortsatt potensial for registreringsforbedringer
ikke gjør det tilrådelig å fjerne DRG-taket
helt. Disse medlemmer mener Regjeringen i forbindelse
med den løpende evalueringen av ordningen må vurdere
når potensialet for registreringsforbedringer er tatt ut,
slik at DRG-taket kan fjernes helt.
Disse medlemmer mener Regjeringen
på bakgrunn av den faglige evalueringen av ordningen med innsatsstyrt
finansiering må komme tilbake til Stortinget senest i løpet
av mars 2000 med egen sak om endringer i ordningen for å sikre
at intensjonene om å belønne sykehus for økt
pasientbehandling blir ivaretatt.
På denne bakgrunn fremme disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen senest
i løpet av mars 2000 fremme egen sak for Stortinget om
endringer i den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene for å sikre
at intensjonene i ordningen blir ivaretatt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag
for 2000 hvor disse medlemmer går imot det
kuttet i enhetsprisene som Regjeringen foreslår, og imot
den innsparingen som foreslås oppnådd ved aktivitetskravet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
en rekke uheldige sider ved utvidelsen av den innsatststyrte finansieringen
fra 45 til 50 pst. De stadig økende kostnadene knyttet
til sykehusdriften etter oppstart av den innsatsstyrte finansieringen
kan tyde på at ordningen er kostnadsdrivende, men uten
at man oppnår tilsvarende produksjonsgevinst i form av
flere ferdigbehandlede pasienter. En tilleggseffekt kan være
at ordningen ikke stimulerer til et tettere samarbeid mellom sykehusene
og kommunehelsetjenesten med det for øye å behandle
pasienter på lavest effektive behandlingsnivå (LEON-prinsippet), men
at man i stedet får en økt ressursbruk som det
ikke knytter seg målbare helsegevinster til. Dette
medlem mener at det incentiv man har ønsket å oppnå med den
innsatsstyrte finansieringen, vil være tilstedeværende
allerede ved en delfinansiering på 45 pst., og dette
medlem ønsker derfor å føre den
innsatsstyrte finansieringen tilbake til dette nivået.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 730 post 60 reduseres med 1 104,5 mill. kroner og bevilges med
9 940,5 mill. kroner.
Komiteen er enig i
at det er behov for tiltak som stimulerer til poliklinisk behandling
fremfor innleggelse i sykehus. Komiteen er positiv
til at det ses nærmere på hvordan det kan gis
et bedre tilbud til pasienter med kroniske lidelser.
Komiteen støtter forslaget
om at det i 2000 opprettes en ny takst for behandling av diabetes
som er et opplæringsprogram basert på tverrfaglighet
og gruppeundervisning for å bidra til at den enkelte i
større grad skal kunne mestre egen tilstand. Komiteen vil
i denne forbindelse vise til at i ny lov om spesialisthelsetjenesten
omtales opplæring av pasienter og pårørende
som en av sykehusets hovedoppgaver, og vil understreke betydningen
av nært samarbeid med organisasjonene som har relevant
kunnskap og erfaring på dette området.
Komiteen ser det som positivt
at det i 2000 blir en egen takst for ambulant psykiatrisk/psykologisk
undersøkelse og behandling. Komiteen mener
dette tiltaket er viktig for å realisere målet
i opptrappingsplanen for psykiatri om at antall behandlinger skal økes
med 50 pst.
Komiteen er enig i at pasienter
ved poliklinikkene som ikke møter opp til avtalt tid, må betale
egenandel.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) pga. forventet aktivitetsøkning
i år 2000 foreslår at bevilgningsforslaget økes med
130 mill. kroner, og er enig i dette. Komiteen er også enig
i at poliklinikkbevilgningene bør omgjøres til
overslagsbevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og forslag til alternativt budsjett
for 2000. Disse medlemmer går imot enhver økning
av egenandelene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å stimulere
til økt poliklinisk aktivitet ved sykehusene gjennom bedrede
rammer til driften. Herav er 20 mill. kroner lagt inn til inndekning av økte
egenandeler ved konsultasjoner hos spesialist, som ledd i å unngå disse.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 730 post 61 økes med 35,91 mill. kroner og bevilges
med 2 981,41 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at en viktig utfordring i 2000 vil bli å etablere et
system for tilbakerapportering på regionsykehusenes høyspesialiserte
funksjoner og kompetansesentra.
Komiteen har videre merket seg
at regionsykehustillegget ikke er prisjustert, og at økningen
i årets budsjett hovedsakelig skyldes veksten i antall
medisinerstudenter. Komiteen vil vise til at det
nå med bakgrunn i budsjettbehandlingen for 1999 i Stortinget er
under etablering et kompetansesenter for hodepine ved Regionsykehuset
i Trondheim.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser
til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale
av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at kap.730 post 62 økes med
35 mill. kroner og bevilges med 1 531,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at tilskuddet til regionsykehus
har som formål å sikre disse sykehusene et økonomisk
grunnlag for oppgaver knyttet til å ivareta og bygge opp
kostbare og høyt spesialiserte tjenester som det er faglig
og økonomisk rasjonelt å bygge opp for større
områder enn de enkelte fylkene, samt å ivareta
universitetsfunksjonen.
Dette tilskuddet har ikke blitt prisjustert
siden 1995. I sum har dette svekket regionsykehusenes økonomi med
nærmere 290 mill. kroner i løpet av denne perioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag
for 2000 der disse medlemmer går inn for
en prisjustering av tilskuddene til regionsykehusene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
foreslå at tilskuddet til regionsykehusene over kap. 730 post
62 økes med 90 mill. kroner og bevilges med 1 586,9 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at regionsykehustilskuddet bør oppjusteres, både
som en konsekvens av eksisterende underskudd, og som ledd i å kompensere
for prisveksten.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 730 post 62 økes med 400 mill. kroner og bevilges
med 1 896,9 mill. kroner.
Dette medlem viser til den informasjonen
som er framlagt fra regionsykehuseierne angående manglende budsjettdekning,
der disse har anslått at det på kort sikt behøves
ca. 850 mill. kroner for å dekke forventet underskudd.
Årsakene til det opparbeidede underskuddet
framstår som sammensatte. Nye behandlingsteknikker og bruk av
nye og dyrere implantater (f. eks. hofteproteser, pacemakere), og
der kostnadene ikke kompenseres helt ut gjennom statlige rammeoverføringer
eller gjennom den innsatsstyrte finansieringen, er etter dette
medlems syn en av flere årsaker.
Etter dette medlems syn bør
man finne fram til en annen finansieringsordning for medikamentkostnader
knyttet til sykehusbehandling, ved at alle medikamentkostnader dekkes
av Rikstrygdeverket, og ikke av det enkelte sykehus. Dagens ordning
medfører et kunstig skille mellom behandling i sykehus
og utenfor sykehus, blant annet ved at et medikament som forskrives
på blå resept når pasienten utskrives,
ikke dekkes av sykehuset, mens det enkelte sykehus må bære
kostnadene dersom behandlingen skjer i sykehus. Dermed skapes det
et uheldig incitament til å la eksempelvis cellegiftbehandlingen
av kreftpasienter skje utenfor sykehus, eller til at sykehuset ser
seg tvunget til ikke å velge optimal behandling for derigjennom å spare kostnader
til den medikamentelle behandlingen.
Også når det gjelder ulike
implantater, bør utgiftene til anskaffelse av disse etter dette
medlems syn bæres av Rikstrygdeverket.
Begge disse tiltakene vil lette utgiftsutviklingen
særlig ved regionsykehusene, men også ved øvrige
sykehus, ved at det ikke tilkommer uventede utgiftsvekster på dette
området.
Dette medlem vil imidlertid peke
på at samtidig som så vel regionsykehusene som øvrige
sykehus har fått en kostnadsvekst betinget av nye og mer
kostnadskrevende behandlingsmetoder, så er det fortsatt grunn
til å reise spørsmål ved om all den diagnostikk og
behandling som i dag finner sted i sykehus, skjer på riktig
nivå. Dette synliggjøres gjennom svært
høye andeler av akuttinnleggelser ved flere sykehusavdelinger,
der innleggelsene er forårsaket av et akutt oppstått pleiebehov
som forutsatt lokale ressurser til det, i stedet kunne vært
ivaretatt i pasientens hjemkommune. En del pasienter blir også liggende
i sykehusavdelinger i påvente av et rehabiliteringstilbud
utenfor sykehus, med konsekvenser dette har for redusert behandlingskapasitet
for ventelistepasienter, og økte kostnader for sykehusenes
drift (brudd med LEON-prinsippet).
Etter dette medlems syn er det
derfor viktig å se hele behandlingskjeden under ett, og
der det også er behov for en betydelig styrking av kommunehelsetjenesten
for å sette denne i stand til å ta hånd
om den medisinske behandlingen samt det omsorgstilbudet som ikke
behøver innleggelse ved sykehus, men som nå altså likevel
skjer fordi det stedlige tilbudet mangler.
I den økonomiske situasjonen som har
oppstått, ser dette medlem likevel ingen
snarlige alternativer til at det allerede nå finner sted
en budsjettmessig kompensasjon for opparbeidede underskudd. Dette medlem mener
imidlertid at kompensasjonen må skje også ved øvrige
sykehusenheter enn regionsykehusene, idet man ellers vil risikere
innskrenkninger på lokal- og sentralsykehusnivå,
som i sin tur fører til en ytterligere kostnadsvekst ved
regionsykehusene gjennom innskrenkninger i de primære og
sekundære ledd i behandlingskjeden. Man har sett en slik
konsekvens gjennom reduksjon av sykestuene i Finnmark, og det er all
mulig grunn til å tro at tilsvarende konsekvenser vil sees
i andre fylker der man må skjære ned på lokalsykehustilbudet.
Dette medlem viser til partiets
forslag knyttet til St. prp. nr. 13 (1999-2000) der dette
medlem foreslår økte bevilgninger for
1999 på 300 mill. kroner til tilskudd til regionsykehus,
og 300 mill. kroner til øvrige fylkeskommunale sykehus
som strakstiltak for å dekke opp for akkumulerte underskudd.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen legger opp til en økning på 30
medisinstudenter ved Universitetet i Oslo. Denne økningen
vil innebære at Sentral-sykehuset i Akershus (SiA) igjen
blir tatt i bruk for undervisning av medisinstudenter. Komiteen vil understreke
at dette ikke innebærer endringer i sykehusstrukturen i
Helseregion Øst, der Ullevål sykehus forblir det
eneste regionsykehuset.
Komiteen har merket seg at de
første studentene skal tas opp høsten 2000, og
at kjøp av studieplasser i utlandet skal reduseres tilsvarende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har videre merket seg den motstand og uro
forslaget om gjenopprettelse av medisinerutdannelse ved Sentralsykehuset
i Akershus har skapt ved de andre universitetene og i helseregionene.
En er urolig for at opprettelsen av medisinerutdannelse ved SiA
vil virke sentraliserende både med henblikk på utdannelse
av fremtidige leger og med tanke på vitenskapelig og annet
høykompetent personell. Flertallet mener
det er grunn til å ta denne uroen på alvor og
finner det viktig at det settes i verk tiltak som kan motvirke en
slik utvikling.
Flertallet ser det videre som
viktig at Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, på samme måte
som de andre medisinske fakultetene, gjennomfører et desentralisert
opplegg for den kliniske delen av medisinerutdannelsen der flere
sykehus tas i bruk.
Komiteen vil videre
understreke at det også må settes i verk tiltak
ved de andre medisinske fakultetene. Komiteen har
i denne sammenhengen merket seg at det er lagt opp til en ytterligere økning
av studentantallet både ved NTNU og Universitetet i Tromsø,
og ser positivt på dette. Komiteen vil utover
dette særlig peke på behovet for å øke
antallet doktorgradskandidater, stipendiater og postdok stillinger
for å sikre rekrutteringen. Dette må skje parallelt
med den planlagte opptrappingen av medisinerutdannelsen ved Universitetet
i Oslo. Komiteen forutsetter at departementet følger
utviklingen nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999)
hvor et flertall i komiteen uttalte at en reetablering av medisinerutdanningen
på SiA er et viktig bidrag for å øke
tilgangen på leger.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen legger opp til en økning på 30
medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo. Disse medlemmer er svært
tilfreds med at planleggingen har kommet så langt at de
første studentene kan tas opp allerede høsten
2000.
Disse medlemmer vil understreke
at Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo lett kan øke utdanningskapasiteten
uten å legge unødig press på pasienter
og uten problemer kan tilsette nødvendige lærerressurser
siden de stort sett finnes i området.
Disse medlemmer vil vise til
at Det medisinske fakultetet i Oslo er sterkt underrepresentert
når det gjelder utdanning av leger i forhold til folketallet
i helseregionene Sør og Øst, og vil peke på at
en opptaksøkning på 30 studenter bare delvis vil
rette opp denne skjevheten.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at det settes inn stimuleringstiltak ved de andre fakultetene
for å hindre "flukt" av nøkkelpersonell.
Disse medlemmer vil videre understreke
at den høyspesialiserte medisinen ved flere sykehus i Oslo kommer
alle helseregioner til gode. Økende spesialisering og funksjonsfordeling
mellom universitetssykehusene i Osloregionen vil gi Det medisinske
fakultet i Oslo andre problemer enn de øvrige fakultetene
har. For fakultetet i Oslo er det viktig å få større
tilgang til pasienter med vanlig forekommende lidelser.
Disse medlemmer vil peke på at
det medisinske fakultetet i Oslo har hatt medisinske studenter utplassert
ved psykiatriske avdelinger ved en rekke sykehus, allmennpraksis
i Østlandsområdet i en årrekke og utplassering
av studenter til praktisk trening ved 6-8 somatiske sykehus i helseregionene Øst
og Sør. Dette er en del av den nye studieplanen "Oslo 96"
som starter opp våren 2001.
Disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens vurderinger at undervisningen av medisinerstudenter ved
SiA er et viktig bidrag for å øke tilgangen på leger i
Norge, og støtter Regjeringens forslag om at en etablering
av medisinerutdanningen ved SiA fra høsten 2000 som en
del av undervisningen ved Universitetet i Oslo.
Disse medlemmer vil peke på behovet
for å følge opp med økonomiske ressurser
slik at studieplanen "Oslo 96" kan gjennomføres på en
forsvarlig måte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti noterer
seg at det er høyst ulike oppfatninger så vel
i de ulike partiene, som tvers gjennom disse hva angår
et utvidet opptak av medisinerstudenter ved Universitetet i Oslo. Dette
medlem vil påpeke at hovedhensikten med å utvide
totalkapasiten knyttet til medisinerutdanningen må være å oppnå en geografisk
spredning av legene som utdannes, slik at den relative forskjellen
i tjenestetilbudet til befolkningen avtar. Siden østlandsområdet
nå har den desidert største samlede legetettheten,
og det er en påviselig sammenheng mellom hvor medisinerutdanningen
finner sted, og hvor leger etablerer seg etter endt studium, er
det etter dette medlems syn tunge saklige grunner
til at man bør være tilbakeholden med å utvide utdanningskapasiteten
i østlandsområdet. Det er etter dette medlems syn
også en åpenbar svakhet med den modellen som har
vært valgt for medisinerutdaningen i regi av Universitetet
i Oslo, at man i så liten grad har evnet å involvere
sykehus utenfor det nære Østlandsområdet
i denne utdanningen.
Dette medlem erkjenner at et
stortingsflertall ønsker etablering av medisinerutdanning
ved Sentralsykehuset i Akershus. Dette medlem mener
at man i forbindelse med at kapasiteten utvides ved Universitetet
i Oslo, også bør se på modeller for bruk
av andre sykehus utenfor det nære østlandsområdet
som ledd i å gjøre utdannelsen mer desentralisert,
og som ledd i dette både bør en benytte og utvikle
den kompetansen som andre sykehus i øst- og sørlandsområdet
besitter, på linje med hva som har vært gjort
ved de øvrige universiteter i Norge der medisinerutdanning
finner sted.
Komiteen viser til
Forskningsmeldingen og til at medisinsk forskning skal være
et prioritert satsingsområde. Komiteen viser
til at økende problemer med både "gamle" og "nye"
infeksjonssykdommer, til dels forårsaket av multiresistente
mikrober, tilsier at medisinsk mikrobiologi og infeksjonsmedisin
vil få økende betydning i fremtiden. Komiteen ser
det derfor som viktig å opprettholde og styrke de små og
sårbare norske forskningsmiljøene på dette
området og ber departementet medvirke til dette. I denne
forbindelse vil komiteen vise til arbeidet med en
nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og den kompetanse som
innehas ved Influensasenteret ved avdeling for mikrobiologi og immunologi
ved Universitetet i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at fagkretsen mikrobiologi vil få stadig økende
betydning i fremtidens medisin- og samfunnsutvikling. Disse
medlemmer viser til at en allerede har økende problemer
med både "gamle" og "nye" infeksjonssykdommer. Vi opplever
allerede i dag at sykeshusposter blir stengt for kortere eller lengre
tid pga. multiresistente mikrober som etter hvert blir vanskeligere
og vanskeligere å bekjempe. Det er derfor etter disse
medlemmers mening særdeles viktig at vi har en
oppdatert tilstrekkelig faglig kompetanse som raskt kan identifisere
smittestoffet og smittekildene. Det er etter disse medlemmers mening
viktig at vi opprettholder en faglig høy standard ved våre mikrobiologiske
sykehusavdelinger, og at en i tillegg styrker forskningen rundt
dette faget. Disse medlemmer er særlig bekymret
for at en også i Norge de seneste år har registrert
et økende antall TBC-tilfeller og også resistente
TBC-basiller. Disse medlemmer mener det er særdeles
viktig at antall mikrobiologer blir øket ved de større
mikrobiologiske kliniske avdelingene, og at forskningen på dette
området økonomisk styrkes.
Disse medlemmer ser det også som
særdeles viktig at Norge har en godt oppdatert influensaberedskap
i form av effektiv vaksine. Disse medlemmer viser
imidlertid til at Norge er et lite land, og at vi må utbygge
vår influensaberedskap i nært samarbeid med andre
land og Verdens helseorganisasjon. Disse medlemmer viser
til at en ved Universitetet i Bergen kanskje har den fremste influensakompetanse
med lang erfaring fra vaksinefelt og fra epidemiologisk overvåking
med stor kontaktflate med de fremste utenlandske fagmiljøene
og Verdens helseorganisasjon. Influensasenteret i Bergen ledes av
professor Lars R. Håheim, som tidligere har tjenestegjort
ved Folkehelsa. Senteret er formelt annerkjent av Verdens helseorganisasjon.
I tillegg til Influensasenteret i Bergen har vi Folkehelsa, og disse
medlemmer er sterkt i tvil om det er riktig å splitte
denne kompetansen på to ulike sentra og ser det som en
stor fordel at man videre nå utbygger Influensasenteret
i Bergen, og at Folkehelsa på noe sikt fritas for disse
oppgavene. Folkehelsa kan ikke få den infrastrukturelle
kliniske støtte som senteret i Bergen har, f.eks. med universitets-
og sykehusmiljøer i Bergen, viruslaboratoriet ved Haukeland sykehus,
Senter for internasjonal helse, virussenteret. Disse medlemmer mener
at staten må påta seg et økonomisk driftsansvar
og et faglig utviklingsansvar for Influensasenteret i Bergen, og disse
medlemmer mener derfor at i Statsbudsjettet for 2001 bør influensasenteret
i Bergen ha en egen budsjettpost.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet
for 2001 fremme forslag om å styrke den mikrobiologiske kliniske
virksomheten ved norske offentlige sykehus og videre fremme forslag
om stimuleringstiltak for forskning innen medisinsk bakteriologi.»
«Stortinget ber Regjeringen godkjenne
Influensasenteret i Bergen som landsdekkende vaksine- og kompetansesenter
for epidemier og pandemier og likeledes sørge for at driftsutgiftene
til senteret blir en egen post i Statsbudsjettet fra 2001.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, stiller seg uforstående til at sekretariatet
i det regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, har gjort vedtak
om at det ikke kan tildeles driftsmidler for kompetansesenter for
spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i Tromsø utover
30. juni 1999. Flertallets forundring forsterkes
av at det samme regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, så sent
som i april 1999 i sin statusrapport spesifikt uttalte at igangsatte
regionale kompetansetiltak skulle videreføres. Det regionale
kompetansesenter for spiseforstyrrelser startet ved Universitetet
i Tromsø ved Institutt for psykologi samt Åsgård
sykehus, senere psykiatrisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø,
et utrednings- og planleggingsarbeid der anbefalingen ble konkretisert
i form av et nordnorsk kompetansesenter for spiseforstyrrelser. Flertallet er
kjent med at siden 1996, da kompetansesenteret ble åpnet,
har Sosial- og helsedepartementet via det regionale helse- og sosialutvalg,
Region Nord, bevilget midler til driften av senteret. Så sent
som 11. mai 1999 uttrykte eksempelvis helseminister Dagfinn Høybråten til
Dagbladet behovet for regionale samarbeidstiltak på dette
området, og samtidig fremhevet helseministeren Helseregion
Nord som en foregangsregion i så måte. Flertallet kan
derfor godt forstå den frustrasjonen som gjør
seg gjeldende ved Regionsykehuset i Tromsø etter at Sosial-
og helsedepartementet nå har gitt melding om at senteret
for ettertiden og utover 1999 ikke kan påregne direkte
statlig støtte.
Med den økonomi Regionsykehuset i Tromsø for tiden
har, ser flertallet med sterk bekymring på at Kompetansesenteret
for spiseforstyrrelser i Nord-Norge tilknyttet Regionsykehuset i
Tromsø kan bli lagt ned, da fylkeskommunen heller ikke
synes å ha økonomi til å drive senteret. Flertallet viser
til at spiseforstyrrelse er et økende problem blant unge
mennesker som samfunnet må ta på alvor og tilrettelegge
hjelp for.
Flertallet kan ikke akseptere
at kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset
i Tromsø - som det eneste i landet - blir nedlagt som følge
av uklarhet knyttet til den videre finansieringen av senteret.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet har merka seg at løyvinga til
Kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Regionssykehuset i
Tromsø no er omgjort til ein del av rammetilskotet til
Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommunar. Desse medlemene er
uroa over meldingar om at desse tre fylkeskommunane ikkje vil løyva
pengar til Kompetansesenteret, med den konsekvensen at Regionssykehuset
i Tromsø kan bli ståande utan dette tilbodet. Desse
medlemene er imidlertid klar over at fylkeskommunane skal,
innan 1. januar 2000, leggja fram ein psykiatriplan som ei oppfølgjing
av Opptrappingsplanen for psykisk helse, og i denne gjera greie
for kva tilbod ein vil gi og byggja opp til personar med spiseforstyrringar. Desse
medlemene ber departementet vera særleg merksame
på det tilbodet dei tre nordlegaste fylkeskommunane vil
gi personar med spiseforstyrringar, og om naudsynt, iverksetja tiltak
dersom tilbodet ikkje er tilfreds-stillande.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen drøfte
med det regionale helse- og sosialutvalg, Region Nord, hvordan driften av
Kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Regionsykehuset i
Tromsø kan opprettholdes.»
Komiteen har merket
at denne refusjonsordningen i forbindelse med behandling av opptrappingsplanen for
psykiatri ble utvidet til også å omfatte psykiatriske sykehus/sykehusavdelinger. Komiteen vil
vise til at ordningen innen psykiatri vil gjelde byggeprosjekter med
oppstart etter 1. januar 1999. På grunn av kravet om at
byggeregnskapene skal være godkjente før det gis
refusjon, vil det ikke være behov for tilskuddsmidler innen
psykiatrien i 2000.
Komiteen vil vise
til den positive effekten den 5-årige handlingsplanen vil
ha for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus. Komiteen vil
peke på at refusjonsordningen både gjelder medisinsk
teknisk utstyr, utstyr for forskning og undervisning og IT-utstyr. Komiteen har
merket seg at prosjekter knyttet tiloppfølgingen
av IT handlingsplanen for helsesektoren "Mer helse for hver bIT"
dekkes over denne bevilgningen.
Komiteen har videre merket seg
at 16 av de 19 fylkene i 1998 investerte det minimumsbeløp
som er nødvendig for at refusjonsordningen kan tre i kraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og ønsker at hovedvekten av
midlene på dette kapittel skal benyttes til medisinsk teknisk
utstyr. Disse medlemmer ser på investeringer
i slikt utstyr som meget nødvendig og vil prioritere dette
fremfor investeringer på IT-siden. Disse medlemmer mener
at statens andel av utstyrsinvesteringene i sykehusene bør økes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er et stort behov for styrking av tilskudd til utstyr på sykehus,
men at man i dag har en for dårlig totaloversikt over den
generelle utstyrssituasjonen som eksisterer ved sykehusene. Det bør
etter dette medlems syn utarbeides fulle utstyrslister
i regi av alle fylkeskommuner, der eksisterende utstyr gis en nedskrivningstid,
og der utstyr som må tilveieskaffes, inngår i
en helhetlig tiltaksplan i regi av den enkelte fylkeskommune. Gjennom
beregnede nedskrivninger og forutsatte investeringer vil det til
enhver tid være lettere å ha en full oversikt
over forventede kapitalkostnader knyttet til nyanskaffelser av utstyr.
Dette medlem foreslår
at kap.730 post 64 økes med 100 mill. kroner og bevilges
med 864 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at målet med helseregionale samarbeidstiltak er å oppnå bedre
kvalitet på spesialisthelsetjenestene og en bedre utnyttelse
av regionens behandlingskapasitet gjennom en mer effektiv sykehusstruktur. Komiteen vil
peke på at stortingsflertallet ved behandlingen av Ot.prp.
nr. 48 (1997-1998) la opp til en sterkere nasjonal styring og en
formalisering av de regionale helseutvalgene. Komiteen har
merket seg at helseregionene nå forbereder seg på å utarbeide
de regionale helseplanene.
Komiteen vil vise til at Stortinget
har vedtatt å be Regjeringen vurdere særskilt
bevilgning til et nasjonalt senter for telemedisin. Komiteen ser
positivt på at Regjeringen foreslår å bygge
opp et nasjonalt kompetansesenter i Tromsø i fylkeskommunal
regi og et nettverk hvor primærhelsetjenesten trekkes inn.
Komiteen viser til at sykestuene
i enkelte deler av landet er helt nødvendige for å kunne
gi forsvarlig akuttberedskap. Komiteen viser også til
at dette tilbudet er spesielt viktig i Nord-Troms og Finnmark pga. de
store avstandene og de værmessige forhold.
Komiteen har merket seg at sykestuene
også kan avlaste sykehusene ved at pasienter raskere kan
utskrives og overføres til sykestuene etter endt sykehusbehandling.
Komiteen viser til at sykestuedrift
ikke er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene, og at
tilbudet derfor står i fare for å bli nedlagt. Komiteen ber
om at Regjeringen utarbeider en oversikt over eksisterende sykestuer
som ivaretar akuttberedskap.
Komiteen mener at det må etableres
en finansiering som sikrer videre drift av disse sykestuene, og
som er tilpasset den pasientgruppen som sykestuene gir tilbud til.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen, inntil
akuttmeldingen er behandlet, om å bidra til at sykestuer
som innehar akuttberedskap, kan opprettholde driften. Stortinget ser
det som viktig at disse sykestuene opprettholdes, og at deres framtidige
status blir avklart i forbindelse med akuttmeldingen som er ventet
våren 2000.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at kronisk syke, eldre syke, uhelbredelig syke og
døende (særlig kreftpasienter) utgjør
tunge pasientgrupper i sykehus, sykehjem og innen hjemmesykepleien.
Likevel faller disse pasientgruppene ofte i en gråsone
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Ved at
det mangler alternative behandlingstilbud ute i kommunene blir en del
av disse pasientene værende ved sykehus, også når de
ellers kunne ha fått sin behandling i regi av kommunehelsetjenesten
dersom forholdene for øvrig hadde vært lagt til
rette for dette. En analyse som ensidig fokuserer på forbedret
kapasitet og organisering av sykehusene er åpenbart utilstrekkelig.
Gjennom utvikling av akuttplasser i kommunene enten i form av sykestueplasser,
eller som akuttplasser i tilslutning til sykehjemmene, vil man imidlertid
kunne bøte på denne situasjonen. Dette vil kunne
ha som effekt både at pasientene det gjelder, kan gis et
mer helhetlig tilbud i sitt hjemmemiljø nær familien,
samt at det oppnås en avlastningseffekt ved sykehusene. Økonomisk
framstår dette også som en bedre løsning,
fordi det knyttes lavere kostnader til hver akuttplass ved et sykehjem/sykestue
enn ved et sykehus. I dag er imidlertid slike modeller økonomisk
uavklart. Sykestuene faller inn under sykehusloven, men manglende
DRG-finansiering gjør at disse framstår som rene
utgiftsposter på fylkeskommunale budsjetter i fylker med
sykestuer. Alternativet med kommunal finansiering synes urimelig,
idet innsparingene primært skjer ved sykehusene der slike
alternative tilbud finnes. Dette medlem mener derfor
at det bør utarbeides en plan for utarbeidelse av akuttsenger
i kommunene, og der disse organiseres som en "halvannenlinjetjeneste"
med tilførte midler fra driften av sykehusene. Dette
medlem vil i denne forbindelse vise til det brev som er
sendt Sosial- og helsedepartementet fra ulike instanser i regi av
fylkeslegen i Troms i samme sak, datert 27. april 1999, og der nevnte
problemstilling er reist.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede
mulighetene for opprettelse av akuttsenger i kommunene, som ledd
i å oppnå en avlastning av sykehusene på lavest
effektive omsorgsnivå.»
Komiteen vil vise
til innstillingen fra Livshjelpsutvalget som peker på at
mye tyder på at mange uhelbredelig syke og døende
ikke får god nok symptomlindring og oppfølging. Komiteen ser
frem til stortingsmeldingen om verdigrunnlaget for helsetjenesten
som legges fram ved årsskiftet 1999/2000 hvor Regjeringen
vil legge fram en plan for satsningen på dette området. Komiteen har
merket seg at Regjeringen fortsatt vil styrke oppbyggingen av kompetanse innen
lindrende behandling både ved kreftbehandling og behandling
av andre sykdommer enn kreft.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke de generelle rammene for driften av sykehus gjennom økte
overføringer til fylkeskommunene til dette formålet.
Dette medlem foreslår
at det opprettes en ny post 68 Tilskudd til sykehusdrift i fylkeskommunene
under kap. 730, og at denne posten bevilges med 300 mill. kroner.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (1999-2000) bevilget 1 162,5 mill. kroner for 2000 mot 1 201,9
mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 86 (1998-1999) er bevilgningen for
1999 1 305,6 mill. kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 739.
Komiteen viser til
at Rikshospitalets (RH) hovedoppgave er pasientbehandling, forskning
og undervisning på høyt internasjonalt nivå,
med pasientene i sentrum og i overensstemmelse med overordnede helse-politiske
målsettinger.
Komiteen viser også til
at RH er et universitetssykehus og regionsykehus for helseregion
Sør, og at det i tillegg dekker en rekke lands- og flerregionale
funksjoner samt lokal- og sentralsykehusfunksjoner for Akershus
og Oslo innen visse spesialiteter. Sykehuset er sentralt i arbeidet
med utprøvende behandling og forskning.
Komiteen har merket seg at det
er et stabilt behov for helsetjenester fra helseregion Sør
og fra landet for øvrig , bortsett fra helseregion Øst
hvor etterspørselen etter nevrokirurgiske tjenester har økt.
Etterspørselen er på noen områder høyere
enn sykehusets kapasitet slik at det genereres ventelister. I tillegg
til nevrokirurgi er det økende etterspørsel etter
sykehusets tjenester når det gjelder barnemedisin og tung
kreftkirurgi.
Komiteen har videre merket seg
og er tilfreds med at bruk av MR og Intervensjonssenteret har ledet
til utvikling av nye behandlingsmetoder slik at pasienter som tidligere
ikke hadde et behandlingstilbud, nå kan gis både
livreddende og livsforlengende behandling.
Komiteen viser til at det er
drøftinger i gang mellom Sosial- og helsedepartementet
og Oslo kommune om funksjonsfordeling av regionsykehusfunksjonen
i Oslo-området innen fagfeltene ortopedi, nevrokirurgi, kreftbehandling
og medisinsk genetikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
har merket seg at det toårige prøveprosjektet
med felles ortopedisk enhet for Ullevål sykehus og Rikshospitalet
skal evalueres som grunnlag for eventuell beslutning om varige ordninger. Flertallet er
oppmerksom på at fagmiljøene har advart mot en
oppsplitting ved å flytte en del av denne virksomheten,
og vil avvente resultatet av evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid
peke på ulempene med to arbeidsgivere på forskjellig
nivå, staten og Oslo kommune, og samordning av virksomheten
på flere sykehus, spredt rundt i byen.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et sterkt fagmiljø som skal bidra innen
forskning, utdannelse, utvikling av second opinion og å få sentralisert
de vanskeligste tilfellene. For å få dette til,
trenger vi en nærhet og samarbeid med andre spesialiteter, slik
vi vil få det i det Nye Rikshospitalet.
Disse medlemmer forutsetter at
den delen av ortopedien som i dag ligger ved KMI (ortopedisk håndkirurgi),
blir flyttet over til det Nye Rikshospitalet.
Disse medlemmer viser til at
det siden 1983 har vært drevet med replantasjoner (påsying
av avkappede legemsdeler) ved Kronprinsesse Märthas Institutt
som senere er blitt til en seksjon for hånd- og mikrokirurgi ved
Rikshospitalets Senter for ortopedi (RSO). Aktiviteten har gradvis
blitt bygget opp og har i øyeblikket egen beredskapsordning. Disse
medlemmer er videre kjent med at virksomheten lenge har
utgjort Nord-Europas største replantasjonsenhet, og at
de faglige resultatene ligger på høyde med internasjonalt nivå.
Fra 1994 ble replantasjonskirurgien etablert ved RSO som eneste
landsfunksjon. St.meld. nr. 38 (1987-1988) om nytt rikshospital
fastslo at regionen og landsfunksjonene ved Kronprinsesse Märthas
Institutt skulle inngå i det nye Rikshospitalet. Disse
medlemmer viser videre til at i St.prp. nr. 87 (1991-1992) anføres
det når det gjelder det nye rikshospitalet, at utviklingen
av spissfunksjoner i miljøet styrkes ved at spesialiteter
som i dag er knyttet til Sophies Minde og Kronprinsesse Märthas
Institutt, integreres med miljøet ved Rikshospitalet. Disse
medlemmer viser endelig til brev fra Statens helsetilsyn
datert 11. februar 1999 om replantasjonskirurgi hvor Statens helsetilsyn konkluderer
med "landsfunksjonen for komplisert replantasjonskirurgi ved Rikshospitalet
opprettholdes".
Dette til tross viser disse medlemmer til
at Sosial- og helsedepartementet i inneværende år
har gjennomført en prosess for samordning av de ortopediske
regionsykehusfunksjonene i Oslo, og på bakgrunn av antatt
plassmangel for denne funksjonen i det nye rikshospitalet fremmet
forslag i statsbudsjettet om å organisere all den ortopediske
virksomheten ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet under
en faglig ledelse som et prøveprosjekt fra 1. januar 2000.
Som en konsekvens av denne samordningen vil replantasjonssenteret
ved Rikshospitalet i prøveperioden kun behandle elektiv
kirurgi, mens traumatologi, "øyeblikkelig hjelp", vil foregå ved
seksjonen ved Ullevål sykehus. Dette innebærer
etter disse medlemmers skjønn at også akutte
replantasjoner skal foregå på Ullevål
sykehus.
Disse medlemmer er kjent med
at replantasjoner er langvarige operasjoner, og disse medlemmer er
videre kjent med at både ved Rikshospitalet i dag og ved
utenlandske replantasjonssenter er det en entydig oppfatning om
at denne spissfunksjonen må skjermes fra annen skadekirurgi. Disse
medlemmer er videre kjent med at man tidligere har prøvd å etablere
replantasjonsavdelinger, f.eks. i Trondheim og Tromsø,
men har måttet gi opp pga. pågang av andre livstruende
skader. Fra fagmiljøene ved Rikshospitalet er disse
medlemmer gjort kjent med at replantasjonskirurgien i Norge
kun kan overleve som en faglig høy spissfunksjon, hvis
den forblir en skjermet enhet.
Slik disse medlemmer ser det,
har den faglige argumentasjonen fra nåværende
replantasjonsenhenter ved Rikshospitalet ikke fått gjennomslag
i departementet som nå har gått inn for en todeling
av traumatologien med den skadevirkning dette vil få for
fremtidige pasienter som trenger denne spesielle spisskompetansebehandlingen.
Ifølge pressemelding datert 22. september 1999 fra Sosial-
og helsedepartementet skal omstruktureringen av den ortopediske kirurgien
med en deling mellom Ullevål og Rikshospitalet når
det gjelder replantasjonskirurgien, være gjort i samråd
med fagmiljøene. Så langt disse medlemmer kan
konstatere, er dessverre ikke så tilfelle.
Disse medlemmer viser til at
PACS er et system for digital lagring og overføring av
røngtenbilder, som forenkler håndteringen av slike
bilder ved sykehusene og gjør det lettere å utveksle
pasientinformasjon mellom sykehus. En rekke sykehus har allerede
tatt i bruk PACS. Rikshospitalet har tatt en rekke skritt for å forberede
innføring av PACS, men mangler fortsatt midler for å kunne
ta i bruk et slikt verktøy. Det vises til at Rikshospitalet
har foreslått å gjennomføre investeringen
i PACS som et prosjekt over tre år med en kostnadsramme
på totalt 70 mill. kroner, og at det er søkt om
et tilskudd til dette på 20 mill. kroner over budsjettet
for 2000 for første del av prosjektet.
Disse medlemmer viser til at
helseministeren på spørsmål fra saksordfører
om hvorfor departementet ikke har etterkommet anmodningen fra Rikshospitalet, har
svart i brev datert 19. november 1999: "Ut fra en helhetlig budsjettmessig
vurdering har departementet ikke funnet å kunne følge
opp forslaget fra Rikshospitalet i 2000-budsjettet. Sosial- og helsedepartementet vil
imidlertid gjøre en ny vurdering av dette i arbeidet med
2001-budsjettet".
Konsekvensen av at PACS ikke tas i bruk på Rikshospitalet
er at det som skal bli landets mest moderne sykehus, vil ligge etter
mange av de andre sykehusene på dette området,
med de følger dette vil få for pasientbehandlingen
på Rikshospitalet - ikke minst når det gjelder
pasienter Rikshospitalet mottar fra andre sykehus.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om innføring av PACS ved Rikshospitalet i budsjettet
for 2001."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
ellers til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag
for 2000 der disse medlemmer øremerker kr
6 000 000 til cochlea-implantater til døvfødte
barn og sterkt hørselshemmede.
Komiteen har merket
seg at det igjen er nye forsinkelser i ferdigstillelsen av nytt
Rikshospital, at hovedflyttingen ikke kan skje som planlagt i november 1999
og at ny dato for hovedflytting ikke er fastsatt. Komiteen ser
svært alvorlig på den ytterligere forsinkelsen
og den usikkerhet det skaper for pasientene og fagmiljøene
og de økonomiske konsekvensene det har fått og
fortsatt vil få. Komiteen vil understreke at
sikkerheten for pasientene, tilstrekkelig tid til forberedelser
og prøvedrift og samarbeid med andre sykehus, er viktig
i flytteprosessen.
Komiteen har merket seg at SHD
tar sikte på at innflytting til det nye RH før
sommerferien 2000, noe som forutsetter at flyttingen kan starte
medio februar. Komiteen har videre merket seg at
det nå vil bli etablert en ny arbeidsordning som sikrer
en tettere og raskere beslutningsvei og beslutningsprosess mellom Statsbygg
og Rikshospitalet for å korte ned tiden før anlegget
er i bruk. Komiteen vil sterkt understreke nødvendigheten
av at Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet
nå sikrer tettere og bedre rapporteringsrutiner for å unngå ytterligere
forsinkelser. Komiteen finner grunn til å påpeke
at dette burde vært gjort på et tidligere tidspunkt
i byggeprosessen.
Komiteen ser positivt på at
det tas sikte på at drift og ferdigstillelse skal løpe
mer og mer i hverandre slik at man kan ha "midlertidig" drift i
deler av Nytt Rikshospital.
Komiteen har merket seg at det,
som en følge av utsettelsen av flyttingen, vil bli et produksjonstap, lavere
inntekter, merutgifter grunnet endrede flytteplaner, reduserte innsparingskrav
i 2000 og investeringer/utstyr som ikke dekkes av Statsbygg.
Dette vil utgjøre 164,5 mill. kroner. Komiteen tar
dette til etterretning og finner det nødvendig å støtte
Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til
Rikshospitalet med totalt 164,5 mill. kroner.
Komiteen viser til at Gaustad
hotell er i drift med sine 90 rom og er en del av det nye Rikshospitalet. Komiteen ser
dette som et godt tilbud til pasienter ved Rikshospitalet og deres
pårørende og er tilfreds med at det er tilgjengelig
sykepleierservice og godt tilrettelagt for funksjonshemmede.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
byggingen av nytt Rikshospital på Gaustad som et skandaleprosjekt,
og disse medlemmer mener at årsaken til
byggeskandalen minst må fordeles på fire instanser,
nemlig Stortinget selv, Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
Sosial- og helsedepartementet og Statsbygg. Disse medlemmer viser
til at med den tilleggsbevilgning som nå foreslås
i St.prp. nr. 5 (1999-2000) på 150 mill. kroner, vil kostnadene
til nytt Rikshospital foreløpig være fordoblet
i forhold til utgangspunktet i 1992 da Stortinget gjorde sitt første
vedtak om utbygging. Kostnadene er nå oppe i 5 713 000
000 kroner, men disse medlemmer vil ikke bli særlig
overrasket om kostnadene ytterligere øker i år
2000.
Gjennomlesning av St.prp. nr. 5 (1999-2000)
der det gis en overfladisk gjennomgang av byggeprosjektet på Gaustad
fra 1992 og frem til dags dato, underbygger det inntrykk disse
medlemmer lenge har hatt, at byggeprosjektet for nytt Rikshospital
fra starten av og frem til nå har vært uten tilstrekkelig
styring, kontroll og kvalitetssikring, noe som disse medlemmer mener
at Arbeids- og administrasjonsdepartementet må ta det vesentligste
ansvaret for.
Disse medlemmer viser til at
da Stortinget gjorde sitt første vedtak om bygging av nytt
Rikshospital i 1992, påpekte Fremskrittspartiet og Høyre
at en ikke burde ha redusert det arealbehov og det antall sengeplasser
som fremkom fra fagekspertisen, og at en allerede i første
vedtak burde gått inn for bygging av sykehotell.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget siden 1992 har gjort flere vedtak om utvidelse av byggeprosjektet,
noe som måtte medføre økte kostnader
utover de kalkyler som forelå fra departementets side.
En trenger etter disse medlemmers mening ikke være
byggekyndig for å skjønne at stadige endringer av
et allerede igangsatt byggeprosjekt vil medføre uforutsette,
høye tilleggsutgifter. Slik disse medlemmer ser
det, synes det åpenbart at Statsbygg ikke har hatt tilstrekkelig
kompetanse til å gjennomføre et så omfattende,
komplisert byggeprosjekt som bygging av et nytt Rikshospital. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til det som er anført
i St.prp. nr. 5 (1999-2000) side 3 pkt. 3. Her påpekes
det faktisk at deler av merkostnadene skyldes kvalitetssvikt i prosjektering,
utførelse og kontroll. Det understrekes også at
Rikshospitalet er et komplekst bygg. Det er etter disse medlemmers mening
bortimot utrolig at en så sent som i august 1999 umiddelbart
før sykehuset skulle ferdigstilles, oppdaget betydelig
støy og bakterier i luftanlegget til selve operasjonsavdelingen.
Etter disse medlemmers mening burde Statsbygg ha blitt
stilt til ansvar for en betydelig del av meromkostningene som er
påløpt byggeprosjektet i byggeperioden så langt.
Disse medlemmer kan ikke se at
verken Sosial- og helsedepartementet eller Arbeids- og administrasjonsdepartementet
på en god nok måte har fulgt opp det kompliserte
byggeprosjektet fra starten av. Disse medlemmer viser
til at Sosial- og helsedepartementet ble tildelt en ekstra stilling
for oppfølging av byggeprosjektet.
De gjentatte utsettelsene av ferdigstillelsen
har etter disse medlemmers mening åpenbart
ført til tidvise driftsproblemer ved det gamle Rikshospitalet
med betydelig frustrasjon blant det ansatte helsepersonell. Disse
medlemmer kan heller ikke se bort fra at utsettelsene og
den interne planleggingen av flere flyttinger ved det gamle Rikshospitalet
også har ført til reduserte behandlinger ved enkelte
avsnitt i sykehuset.
Disse medlemmer mener at byggeprosjektskandalen
ved Gaustad bør få en oppfølging med
høring i Stortinget der en prøver å komme
frem til en avklaring om ansvarsforholdene, særlig forholdene
mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statsbygg.
Høringen bør etter disse
medlemmers mening ta utgangspunkt i den melding som er kommet
fra Riksrevisjonen, jf. Dokument nr. 3:7 (1999-2000), og som i store
trekk bekrefter disse medlemmers oppfatning av byggeprosjektet
på Gaustad.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Stortinget allerede i 1988 gjorde sitt første vedtak om
bygging av Nytt Rikshospital. Arbeiderpartiregjeringens forslag
gikk ut på å bygge et tidsmessig sykehus med 610
senger på Gaustad. Sykehuset var kostnadsberegnet til 2,1
mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at det samtidig
ble forutsatt at det skulle bygges et nytt lokalsykehus i Follo.
Høyre støttet Regjeringens forslag om utbygging
og lokalisering av sykehuset.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre allerede i 1988 var skeptisk til om sengetallet
var høyt nok til å innpasse behandlingstilbudet.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre og Fremskrittspartiet ved Stortingets behandling
av saken i 1992 påpekte at Stortingets flertall verken
burde redusert arealet eller antall sengeplasser fordi behovet i
realiteten var større. Høyre og Fremskrittspartiet mente
også at det fra begynnelsen burde vært fattet vedtak
om bygging av sykehotell.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget siden 1992 flere ganger har vedtatt utvidelse av byggeprosjektet.
Dette har medført økte og høyst uforutsette
tilleggskostnader utover de beregninger som har vært gjort
av departementet.
Disse medlemmer mener Statsbygg
ikke har innehatt tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre
et så omfattende byggeprosjekt og at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
ikke har fulgt arbeidet godt nok opp.
Disse medlemmer finner grunn
til å peke på at kostnadene ved bygging av det
nye Rikshospitalet er nesten tredoblet i forhold til utgangspunktet
i 1988.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens
rapport Dokument nr. 3:7 (1999-2000) om Riksrevisjonens undersøkelse
av styring og oppfølging av prosjektet Nytt Rikshospital
som ble offentliggjort 7. desember 1999.
Rapporten, som inneholder en knusende kritikk
så vel av Statsbygg som de berørte departementer,
vil bli behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen der Høyre
da vil ta endelig standpunkt til rapporten.
Det foreslås bevilget 4,5 mill. kroner
for 2000; det samme som i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen har merket
seg at Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger (NR),
som er rådgivende for staten i alle overordnede spørsmål
som angår gjennomføringen av og kvaliteten på spesialistutdanning,
i 2000 skal vurdere dagens spesialistutdanning for leger og foreslå forbedringer
både hva angår utdanningens kvalitet og effektivitet.
Komiteen vil understreke at det
er avgjørende at NR sørger for at kreftomsorgen
og psykiatrien får tildelt de stillinger som er nødvendige,
så vel i sykehus som i kommunehelsetjenesten, for å oppfylle
Stortingets vedtak på disse områdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at veksten
i sykehusenes forbruk av legetjenester er redusert. Flertallet vil vise
til at frem til 1998 økte antall nye legestillinger i sykehus
med rundt 400 stillinger pr. år. I samme tidsrom økte
antall stillinger i kommunehelsetjenesten med 30-40 stillinger i året. Flertallet vil
peke på at i 1999 ble det opprettet 80 nye stillinger i
sykehusene og 104 nye stillinger i kommunehelsetjenesten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil understreke at en sentral oppgave i 2000
for NR er å fordele nødvendige stillingshjemler
til kommunene som forberedelse til iverksetting av fastlegereformen.
Dette flertallet ser det som
viktig at fastlegereformen iverksettes fra 1. januar 2001.
Dette flertallet har merket seg
at NR i 2000 skal prioritere leger til primærhelsetjenesten,
psykiatri og kreft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det vil bli en særdeles stor
utfordring for NR å fordele nødvendige legestillinger/hjemler
til kommunene som forberedelse til iverksetting av fastlegereformen
fra 1.januar 2001. Disse medlemmer minner i den forbindelse
om at det er ulike syn på fastlegereformen.
Disse medlemmer mener det hverken
er forsvarlig eller mulig å iverksette en reform allerede
fra 1. januar 2001. Disse medlemmer viser til at
NR i en pressemelding 22. november 1999 viser til at det samlet
sett mangler vel 650 kommuneleger. NR påpeker også at
det pr. 1. november 1999 er ca. 325 ubesatte legehjemler i landets
kommuner. Det er en forverring fra årsskiftet da tallet
var 200. De ubesatte hjemlene fordeler seg over hele landet – ikke
bare i utkantstrøk selv om Nordland er særlig
ille ute med 47 ubesatte hjemler. Disse medlemmer går
derfor mot å innføre fastlegereformen fra 1. januar
2001.
Det foreslås bevilget 297,9 mill. kroner
for 2000 mot 272,8 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 320,3 mill.
kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 739.
Komiteen vil på bakgrunn
av de vurderinger og opplysninger som gis i budsjettproposisjonen,
kunne konstatere at Det norske radiumhospitalet (DNR) fyller sin
oppgave som landets spesialsykehus for diagnostikk, behandling,
pleie og omsorg ved kreftsykdom.
Komiteen har imidlertid merket
seg og ser med bekymring på at ventetiden for lindrende
behandling bare øker, og at pasienter faktisk blir avvist
og henvist til annen behandling ved hjemmesykehuset.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at DNR vil utvide tilbudet innen genetisk veileding slik at flere familier
med arvelig betinget opphoping av tarmkreft får et tilsvarende
tilbud som familier med opphoping av eggstokk-kreft og brystkreft.
Dette tilbudet vil også inneholde faglig tilfredsstillende
tilbud i forhold til oppfølging og etterundersøkelse
i forbindelse med genetisk veiledning og screening.
Komiteen har merket seg at det
i 1999 ble startet et prosjekt for evaluering av oppsøkende
virksomhet i forbindelse med gentesting.
Komiteen viser til at det er
tatt sikte på å øke behovsdekningen for
lindrende behandling, dvs. en vekst på 12 pst. i forhold
til perioden 1994-1998. Komiteen frykter for at dette
er for lite ambisiøst i forhold til veksten i kreftforekomst.
Det foreslås bevilget 123,5 mill. kroner
for 2000 mot 120,4 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 121,4 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at
de lange operasjonskøene for epilepsipasienter kan føre
til alvorlige skader mens de venter på behandling. Det
er spesielt utredningskapasiteten som er en flaskehals. Disse
medlemmer ser svært alvorlig på at departementets
svar på denne kritiske situasjonen er å videreføre
bevilgningsøkningen på 1 mill. kroner som ble
vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Dessuten
vises det til de pågående forhandlinger med Oslo
kommune om samordning av regionsykehustjenestene i Oslo, der en utvidelse
av den totale behandlingskapasiteten vil bli vurdert til tross for
at det opplyses at det er bred enighet om behovet for å øke
kapasiteten innen nevrokirurgi.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til Statens senter for epilepsi med 5 mill. kroner slik
at tilbudet til alvorlig syke epileptikere kan bedres. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om at Kap 735 post 1 økes
med 5 mill. kroner og bevilges med 125,66 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 42,7 mill. kroner
for 2000 mot 43,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen har merket
seg at det er innført fellesinntak for henholdsvis Geilomo
og Voksentoppen barnesykehus og ser positivt på dette. Komiteen registrerer
med tilfredshet at etterspørselen etter plasser på Voksentoppen
og Geilomo de siste årene har vært stabil og økende.
Komiteen har merket seg at professoratet
i pediatrisk lungemedisin og allergologi ved Voksentoppen som Stortinget
bevilget midler til høsten 1997, ennå ikke er
besatt. Komiteen er kjent med at Universitetet i
Oslo først nå behandler saken, og forutsetter
at utlysing finner sted snarest mulig slik at professoratet kan
besettes i løpet av år 2000.
Komiteen sier seg tilfreds med
at prosjektet "En bedre hverdag", som går på kunnskap
til hjemmemiljøet og tilrettelegging og oppfølging,
synes å ha vært vellykket, og at det satses på at
dette opplegget blir integrert i det faste opplegget.
Det foreslås bevilget 11,3 mill. kroner
for 2000 mot 11,1 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen har merket
seg den foreløpige vurderingen av hvordan dagens kirurgiske
beredskap ved Longyearbyen sykehus fungerer. Komiteen viser
for øvrig til at det vil bli iverksatt en evaluering av
en uavhengig instans, hvor brukerne av sykehuset også blir hørt.
Komiteen er videre tilfreds med
at det er innledet en dialog mellom Kings Bay Kull Company og Longyearbyen
sykehus for å bedre helsetjenestene i Ny-Ålesund.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett
for 2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
i forbindelse med komiteens besøk i Ny-Ålesund
notert seg den utrygge situasjonen som oppstår blant beboerne
når sykdom eller skader plutselig oppstår, fordi
det mangler et fast stedlig helsetjenestetilbud. Etter dette
medlems syn vil det være hensiktsmessig og ønskelig
så vel med fast tilgang på sykepleier i Ny-Ålesund,
som telematikktjenester som muliggjør bistand for sykepleier
fra annet medisinsk personell via bildesamband når behov
for dette oppstår. Dette vil muliggjøre direkte
kontakt så vel med Longyearbyen sykehus, som eventuelt
Regionsykehuset i Tromsø, som begge allerede har godt utviklede
telematikktjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen opprette
fast stilling for sykepleier i Ny-Ålesund.»
Det foreslås bevilget 848,8 mill. kroner
for 2000 mot 608,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 86 (1998-1999) er bevilgningen
for 1999 588,0 mill. kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 701, kap. 705, kap. 719 og kap. 730 og til kap. 731 og kap.
734.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) fremmes
det forslag om at Stortinget skal godkjenne en revidert avtale mellom
staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging
av ny universitetsklinikk i Trondheim – RiT 2000, og om
godkjenning av en kostnadsramme for byggetrinn 0 på 294,3
mill. kroner (oktober 1998-kroner). Det totale kostnadsoverslaget
for hele utbyggingen er om lag 7,3 mrd. kroner hvorav bygge- og
anleggskostnadene utgjør 5,4 mrd. kroner (oktober 1998-kroner).
Komiteen har merket
seg at tilskuddet til utprøvende behandling flyttes til
statssykehusenes kapitler, og at det totalt foreslås bevilget
16 mill. kroner til formålet. Etter flere år med
utprøvende behandling med hjertelaser i et samarbeid mellom
Feiringklinikken og Rikshospitalet skal evaluering av tiltaket avsluttes
høsten 1999.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at helseministeren
i brev til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe 25. november 1999
opplyser at Senter for medisinsk metodevurdering mener hjertelaserbehandling
gitt gjennom thoracotomi ikke bør innføres som
rutinemetode, men Helsetilsynet antar at laserbehandling ved refraktær angina
bør kunne tilbys norske pasienter. Disse medlemmer har
merket seg at saken vil bli forelagt Statens sykehusråd
før det tas stilling til om behandlingen bør innføres
som rutinemetode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har inntrykk av at behandlingsmetoden
med hjertelaser har vært vellykket og forhåpentligvis
kan danne grunnlag for igangsetting ved andre sykehus.
Komiteen slutter seg
til departementets vurdering av at det er viktig å utvikle
gode kvalitetsmåleindikatorer ved sykehusene – ikke
minst med tanke på inn-føring av fritt sykehusvalg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at det kan være vanskelig uten et personentydig
pasientregister, og ber departementet vurdere dette. Disse
medlemmer støtter at det opprettes et nasjonalt
system for medisinske kvalitetsregistre innen alle viktige fagområder.
Selv om det har skjedd en gledelig nedgang i
antall ventelistebrudd siden årsskiftet 1998/99,
har komiteen merket seg at det fortsatt er store
variasjoner mellom sykehusene når det gjelder hvor mange
pasienter som får tildelt garanti. Det er av stor viktighet å få klarere
retningslinjer når den nye pasientrettighetsloven skal
tre i kraft. Komiteen har merket seg at departementet
tar sikte på at loven kan tre i kraft i løpet av
2000. Det opplyses også at kriteriene for hvilke pasienter
som skal tildeles rett til behandling, bygger på kriteriene
i Lønning-II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at på bakgrunn
av at den retten til helsehjelp stortingsflertallet vedtok, medfører
at realiteten i omfanget av retten avgjøres i forskriftene,
ber disse medlemmer om at forskriftene blir fremlagt
for Stortinget før loven trer i kraft. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem en sak for Stortinget om kriteriene for praktiseringen av pasientrettighetslovens
bestemmelse om rett til helsehjelp på bakgrunn av forskriftene
til loven, slik at Stortinget kan ta stilling til dette før
loven trer i kraft.»
Komiteen har for øvrig
merket seg at departementet tar sikte på å drøfte
Lønning-II utvalgets forslag i stortingsmeldingen om verdier
i helsetjenesten. Når det gjelder utvikling av medisinske
prioriteringskriterier, har komiteen merket seg at
departementet allerede nå gir uttrykk for at de ikke ønsker å følge
opp Lønning-II utvalgets forslag om å etablere
representative faggrupper som skal gi anbefalinger om prioriteringer
innen sitt fagfelt. I stedet anbefales det å samarbeide
med de eksisterende spesialistforeningene i Legeforeningen eller
andre etablerte fagmiljøer. Komiteen vil
ikke nå ta stilling til dette, men komme tilbake til spørsmålet
under behandling av den varslede stortingsmeldingen.
Komiteen har merket seg at det
vil bli lagt frem en lovproposisjon ved årsskiftet om tilknytningsformer for
offentlige sykehus (Sørensenutvalget).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre slutter seg til departementets syn om
at man ikke ønsker å pålegge offentlige
sykehuseiere å benytte en bestemt tilknytningsform. Dette
er i tråd med et stort flertall i Sørensenutvalget,
som ville legge "avgjørende vekt på sykehuseiernes
organisasjonsfrihet som et grunnleggende demokratisk og forvaltningsmesig
hensyn". Disse medlemmer har dessuten merket seg
at departementet vil vurdere om de største statssykehusene
bør organiseres som statsforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett
for 2000.
Komiteen er svært
tilfreds med at Regjeringen foreslår opprettelse av et
nasjonalt medisinsk museum i den gamle administrasjonsbygningen
på Rikshospitalet, og at det skal åpnes i 2003
med en jubileumsutstilling som et ledd i markeringen av 400 års
jubileet for det offentlige legevesen og helsevesen. Museet skal være
et nasjonalt museum som belyser helse og sykdom i et vidt perspektiv,
herunder diakonale organisasjoners, arbeiderbevegelsens og frivillige
organisasjoners innsats, og det skal legges vekt på forskning, innsamling,
bevaring og formidling.
Komiteen har merket seg at museet
skal organiseres som en stiftelse med Statsbygg som eier, og at
de årlige driftsutgiftene er anslått til 20 mill.
kroner når museet etter planen står ferdig i 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
planer for museet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti stiller likevel
spørsmål ved at driftsutgiftene ved museet er
anslått til 20 mill. kroner når det etter planen
står ferdig i 2003. Disse medlemmer vil derfor
be om at det foretas en gjennomgang av disse utgiftene. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av de anslåtte årlige driftsutgifter
ved Nasjonalt medisinsk museum.»
Komiteen har merket
seg at det i budsjettet for 2000 på en rekke kapitler er
opprettet en ny post 50 for tilskudd til Norges forskningsråd,
og viser bl.a. til sin merknad under kap. 719 post 50. Komiteen er
enig i at det kan være nyttig å konkretisere forskningsbevilgningene
på en slik måte. Komiteen er imidlertid i
tvil om bevilgningene over 50-postene i det vesentlige går
til å gi "viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale
forvaltningsoppgaver og for beslutninger i politikkutforming". Det
er dessverre et faktum at offentlig støtte til norsk medisinsk
klinisk forskning er på et lavmål i forhold til
de land det er naturlig å sammenligne seg med. Komiteen mener
derfor at en langt større del av bevilgningene til Forskningsrådet bør
gå til klinisk forskning - ikke til forskning for å bedre
grunnlaget for politikkutforming og nasjonale forvaltningsoppgaver. Komiteen ber
derfor om at det i fremtidige budsjetter gjøres rede for
hva som er tenkt bevilget til klinisk forskning, og hva som går
til forvaltnings- og politikkforskning.
Komiteen har merket seg at det
skal bygges opp et helseøkonomisk miljø i Oslo
og Bergen. Det vises til komiteens merknader under kap. 701 post
50.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 739 post 65 der disse medlemmer går
inn for en kraftig økning av det offentlige bidrag til
kreftforskningen i tråd med kreftplanen, og fremmer forslag
om at kap. 739 post 50 øker med 24 mill. kroner og bevilges
med 42,3 mill. kroner.
Komiteen tar Revidert
avtale mellom Staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune
om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim RIT 2000 til etterretning. Komiteen er
enig i at det er nødvendig å bygge nytt regionsykehus
for helseregion Midt-Norge. Det nye sykehuset skal utvikles etter
de organisasjonsprinsipper som kjennetegner "det pasientfokuserte
sykehus" slik det er beskrevet i Utviklingsplan for RIT 2000. Sykehuset
skal bidra til et bedre helsetilbud i regionen og en bedre integrasjon
mellom undervisning, forsk-ning og pasientbehandling.
Komiteen har merket seg at Revidert
avtale er utarbeidet med bakgrunn i fylkeskommunens økonomiske
evne til gjennomføringen av utbyggingen, justerte anslag
for kostnader og areal og behovet for endring i prinsippene for
gjennomføring og styring av utbyggingen. De kliniske sentra
forutsettes ferdigstilt år 2010, mens den resterende utbygging
skal stå ferdig 2013/14. Dimensjonerende forutsetninger
er uendret, dvs. at sykehusets samlede aktivitet skal være
18 pst. høyere enn 1994/95-nivå, dvs.
en årlig innsparing i brutto driftskostnader på 100
mill. kroner. Det planlegges for opptak av 120 medisinerstudenter
pr. år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, sier seg tilfreds med at staten
og fylkeskommunen oppnådde enighet om en økonomisk ramme
og fremdriftsplan for RIT 2000.
Flertallet vil peke på at
dagens bygningsmasse ved RIT er uegnet for effektiv og rasjonell
drift, og belaster dermed årlig sykehusets økonomi.
Flertallet vil også understreke
nødvendigheten av en utvidelse av undervisning og forskningsarealene ved
universitetsklinikken, og behovet for en generell kvalitetsforbedring
innen sykehustjenesten.
Flertallet vil vektlegge at RIT
2000 også innebærer en betydelig satsing på medisinsk-teknologisk
forsk-ning, i tillegg til forskning knyttet til organisering og styring
av sykehus.
Flertallet vil understreke hele
prosjektets betydning for kvalitativt god pasientbehandling for
syke mennesker i Midt-Norge, styrking av forskningsmiljøene
og betydningen for sysselsetting og utvikling i regionen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, erkjenner at det selvsagt kan bli behov for
justeringer av prosjektet underveis når utbyggingsperioden
strekker seg over 15 år, og sektoren er i dynamisk utvikling.
Komiteen vil understreke
at det er en selvfølge at befolkningen i helseregionen
får et helsetilbud som er på høyde med
landets øvrige befolkning.
Komiteen er tilfreds med at dette
viktige prinsipp er slått fast i avtalen, og at Kommunal-
og regionaldepartementet vil tilføre fylkeskommunen ekstraordinære
skjønnstilskudd i utbyggingsperioden.
Komiteen har merket seg at det
er knyttet usikkerhet til en utbygging og planlegging som strekker
seg over så lang tid som RIT 2000-utbyggingen gjør.
For å ta høyde for slike usikkerhetsfaktorer har
man i Revidert avtale derfor lagt til grunn at utbyggingen skal
innledes i avsluttbare byggetrinn, slik at en ikke fastsetter alle
rammer for hele utbyggingen på nåværende
tidspunkt. Kostnadsrammer for det enkelte byggetrinn skal fastsettes
på forprosjektnivå.
Videre skal hvert enkelt senter (byggetrinn)
planlegges og godkjennes i henhold til sykehusloven. Planleggingen
skal også skje innenfor et regionalt perspektiv, der Regionalt
helse- og sosialutvalg forutsettes å bli involvert i saksbehandlingen
før hovedfunksjonsprogram for det enkelte senter blir vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er i tvil om den utbyggingsstrategi som
er valgt. Det må være tilnærmet umulig å forutse
hvilke krav og muligheter det er naturlig å etterkomme
15 år inn i fremtiden på et så dynamisk
felt som sykehusutstyr og -behandling. Det gjør også at kostnadsanslagene
må være svært usikre.
Disse medlemmer viser til at
det beregnede kostnadsoverslag for hele utbyggingen er om lag 7,3 mrd.
kroner (oktober 1998). Staten ved henholdsvis SHD, KUF og KRD bidrar
med nesten 5 mrd. av de totale kostnadene, samtidig som det presiseres
at fylkeskommunen plikter å oppfylle kravet om at de statlige
tilskuddene og investeringene som helhet benyttes til utbyggingen. Disse
medlemmer mener dette demonstrerer at regionsykehus burde
vært et statlig ansvar. Det er iallfall en for stor oppgave
for en fylkeskommune.
Tatt i betraktning de dårlige erfaringene
med Statsbygg som byggherre og AAD som plan- og byggestyre for Nytt
Rikshospital er disse medlemmer i tvil om henholdsvis
fylkeskommunen og et fylkestingsoppnevnt plan- og byggestyre vil
være bedre egnet. Disse medlemmer mener
at fylkeskommunen ikke bør ha prosjektansvaret. Man må hente
inn norsk og internasjonal ekspertise fra miljøer som har
stor erfaring med å bygge store sykehus, og som har lykkes i å holde
seg innenfor de forutsetninger man fikk for utbyggingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge
for at prosjektansvaret for utbyggingen av RIT 2000 overlates til
norske eller internasjonale aktører som har erfaring med lignende
byggeprosjekter.»
Disse medlemmer har med forbauselse
merket seg at bevilgningen på post 64 bare dekker statens behov
for å ivareta oppfølgingen av RIT 2000 i første halvår
2000.
Komiteen viser til
at opptrappingen av den nasjonale kreftplanen fortsetter om lag
som forutsatt. Helseministeren har i brev til saksordfører
av 28. oktober 1999 opplyst at samlet bevilgning i planens to første år er
420 mill. kroner. Det gjenstår således 1,070 mrd. kroner
fordelt på de 3 siste årene i handlingsplanen, dvs.
om lag 350 mill. kroner pr. år eksklusiv kapitalrefusjon.
Etter komiteens oppfatning er det vanskelig å lese
ut av budsjettet hvordan status er i forhold til målet/full
utbygging. Komiteen vil derfor be om at man i kommende
budsjetter klart redegjør for den foreslåtte økning
fra året før, og hvor langt man er kommet i forhold
til målet, slik det er gjort i ovennevnte brev.
Når det gjelder strålebehandlingskapasiteten,
er komiteen tilfreds med at departementet signaliserer at
den opprinnelige rammen på 36 maskiner på landsbasis
i etterkant har vist seg å være for liten, fordi
indikasjonene for strålebehandling har økt. Komiteen har
også merket seg at Helseregion Øst vil få tildelt
en maskin ekstra slik at Ullevål sykehus innen 2003 får fullfinansiert
en tredje strålemaskin og bunkers i tillegg til stråleterapisatellitten
ved Gjøvik fylkessykehus. Komiteen anser
det som viktig at heller ikke Helseregion Sør får
en underdekning og forutsetter at det legges til rette for innplassering
av en ny strålemaskin til Radiumhospitalet slik at sykehuset
totalt får 11 strålemaskiner, slik det redegjøres
for i ovennevnte brev av 28. oktober 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at kreftforskning
er et spesielt viktig satsingsområde innen kreftplanen
fordi offentlig finansiering av norsk medisinsk forskning generelt dessverre
ligger på et svært lavt nivå så vel
i nordisk som i internasjonal sammenheng. I motsetning til de andre
områdene innen kreftplanen der disse medlemmer deler
departementets oppfatning av at det er riktig med en gradvis opptrapping
av handlingsplanen, gjelder dette ikke tilskuddene til kreftforskning. Disse
medlemmer er derfor bekymret for at man - med forslag til
budsjett 2000 - to år ut i prøveperioden bare
vil ligge an til en samlet bevilgning på 18 mill. kroner,
slik at det gjenstår hele 82 mill. kroner for resten av
planperioden.
På bakgrunn av de svært begrensede
offentlige tilskuddene til kreftforskningen så vel tidligere
som til neste år, synes komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre det er lite passende når det
i budsjettkommentarene heter at "…departementet ser det
som vesentlig at kreftforsk-ningen skjer på et faglig og
uavhengig grunnlag og ikke i uheldig grad styres av næringsinteresser".
Uten private tilskudd ville norsk kreftforskning vært nesten ikke-eksisterende.
På denne bakgrunn vil komiteens
medlemmer fra Høyre foreslå å øke
satsingen på kreftforskning med 24 mill. kroner til totalt
42 mill. kroner, jf. forslag under kap. 739 post 50.
Komiteen har merket
seg at det foreslås å innføre et stimuleringstilskudd
på kr 100 000 til utdanningsstillinger innen patologi,
onkologi og radiologi. Komiteen forutsetter at Nasjonalt
råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling fortsatt
prioriterer kreftomsorgen i tildelingen av nye stillinger til spesialisthelsetjenesten
for 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre finner det uakseptabelt at norske kreftpasienter
ikke får den best mulige behandling fordi sykehusbudsjettene
ikke er dimensjonert for å kunne dekke de nye cellegiftpreparatene. Disse medlemmer viser
til at sosialkomiteen helt siden 1995 har etterlyst en akseptabel
refusjonsordning for de nye medisinene uten at noe avgjørende
hittil har skjedd. Derfor slår nå våre
fremste kreftforskere alarm. Disse medlemmer forutsetter
at departementet snarest enten finner en akseptabel inndekningsmåte innenfor
ISF eller gjeninnfører ordningen med at medisiner kan dekkes
av blåreseptordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest,
og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2000, orientere Stortinget
om hvordan man vil sikre at norske kreftpasienter kan få behandling
med de nye cellegiftpreparatene som det i dag er vanskelig å finne
dekning for innenfor sykehusbudsjettene.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at medisiner til bruk i sykehus
i sin helhet belastes sykehusenes budsjett. Når det gjelder
de nye, kostbare kreftmedisinene, viser disse medlemmer til
at departementet arbeider med å justere sykehusenes refusjoner,
slik helseministeren redegjorde for i Stortingets spørretime
3. november 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 739 post 65 økes med 25 mill. kroner
og bevilges med 246,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett
for 2000.
Komiteen har merket
seg at det for 2000 tas sikte på å opprettholde
samme volum som i 1999, eksklusive prøvegrupper. Komiteen slutter
seg til at revmaprogrammet legges ut på anbud, og at det
prøves ut alternative behandlingssteder i 2000. Som et
ledd i evalueringen av revmaprogrammet ber komiteen om
at påstandene fra Norsk Leddgiktforbund om at "behandlingsopplegget
inneholder metoder vi for mange år siden gikk bort fra
i Norge" også drøftes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er relativt
få psoriatikere og astmatikere som i dag nyter godt av
behandlingsreisene. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslag om at kap. 739 post 70 økes med
2 mill. kroner og bevilges med 63,7 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at det høsten 1999 ble sendt en prøvegruppe
psoriasispasienter til Dødehavet i Israel der andre europeiske
land i mange år har sendt sine pasienter.
Komiteen slutter seg til at det
skal sendes en ny prøvegruppe med nevromuskulære
sykdommer (Charcot-Marie-Tooth) bestående av både
voksne og barn slik at en på vitenskapelig grunnlag kan
vurdere både kort- og langtidseffekten av opphold og behandling
i varmere klima for disse gruppene sammenlignet med tilsvarende
grupper som behandles her hjemme.
Komiteen ser frem
til at den midlertidige ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning
kan avløses av en ny lov.
Komiteen har merket seg at det
anslås at Norsk Pasientskadeerstatning i 2000 vil utbetale
erstatning for ca. 35,42 mill. kroner. Mediaoppslag den siste tiden har
vist at behandlingstiden i ordningen er uakseptabelt lang. Ikke
minst når feilbehandling er erkjent og pasientene lider
av dødelige sykdommer, er dette uverdig og uakseptabelt.
Komiteen viser også til
at Regjeringen i det fremlagte forslaget til ny lov om pasientskadeerstatning
har foreslått en forskriftshjemmel, slik at det kan gis bestemmelser
om at helsetjenester i utlandet med nærmere norsk tilknytning
omfattes av loven. Det vises i lovforslaget til at ordningen med
behandlingsreiser til utlandet organisert gjennom Rikshospitalet
også kan tenkes inkludert i ordningen gjennom forskrift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at den midlertidige pasientskadeerstatningsordningen ikke
gjelder helsetjenester i utlandet, og at det i de fleste tilfelle
ikke vil foreligge ansvarsgrunnlag etter de alminnelige erstat-ningsregler
for norske helsemyndigheter ved feilbehandling som har skjedd ved
utenlandsk helseinstitusjon og av utenlandsk helsepersonell. Pasienter
som i disse tilfellene ønsker å kreve erstatning,
må rette kravet mot den utenlandske institusjonen eller
vedkommende helsepersonell der.
Flertallet er oppmerksom på at
det fremgikk av det informasjonsmateriell pasientene tidligere ble
tilsendt fra sekretariatet for behandlingsreiser til utlandet, at
behandlingsoppholdet var sidestilt med innleggelse i norsk sykehus.
Det har imidlertid aldri fremgått at behandlingsoppholdet
er sidestilt med innleggelse ved norsk sykehus i erstatningsrettslig
sammenheng. Informasjonsmateriellet er endret, slik at det nå fremgår
at behandlingsopphold i utlandet er et supplement til innleggelse
i norsk sykehus. Videre fremgår det nå uttrykkelig
at pasientene ikke omfattes av Norsk pasientskadeerstatning og at
det i de fleste tilfellene ikke vil foreligge erstatningsplikt for
norske myndigheter etter alminnelige erstatningsrettslige regler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti ber departementet
sørge for at pasienter ikke må vente i årevis
for å få ferdigbehandlet sine erstatningskrav.
Disse medlemmer har også merket
seg at pasienter som blir skadet under opphold i utlandet med norske
behandlingsreiser til utlandet, ikke får dekket kostnadene
ved skadene på samme måte som de som er innlagt
i norske sykehus; dette til tross for at dette opplyses i en informasjonsbrosjyre
fra Rikshospitalet som alle deltagerne får. Disse
medlemmer mener at når Rikshospitalet i mange år
har feilinformert om forsikringsdekningen ved skade under slikt
opphold i utlandet, bør staten påta seg ansvaret
for å dekke utgiftene slike pasienter måtte ha
hatt da det i alle tilfeller vil dreie seg om småbeløp
for statskassen.
Det foreslås bevilget 20,9 mill. kroner
for 2000 mot 20,6 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen vil vise
til at i ny lov om psykisk helsevern er kontrollkommisjonenes kompetanse
i klagesaker klarere definert. Komiteen mener det
vil gi bedre kvalitet på kontrollkommisjonenes saksbehandling. Komiteen ser
det som viktig at også de årlige kontrollkommisjonskonferansene
benyttes som et virkemiddel for å bevisstgjøre
om hva som er kontrollkommisjonens oppgave.
Komiteen har merket seg at det
er utarbeidet en ny mal for utarbeidelse av kontrollkommisjonenes årsrapporter. Komiteen vil
understreke viktigheten av at kontrollkommisjonene leverer årsrapport
til rett tid. Det er lite tilfredsstillende at Helsetilsynet må purre
for å få inn årsrapportene. Komiteen vil
understreke at kontrollkommisjonenes selvstendige stilling gjør
det nødvendig med gode årsrapporter.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (1999-2000) bevilget 1 750,2 mill. kroner for 2000 mot 1 499,2
mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av St.prp.
nr. 56 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 1 538,2 mill. kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
til kap. 701 og kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteen har merket
seg at det er opprettet et eget sekretariat som skal arbeide med
oppbygging og omstilling av det psykiske helsevern i fylkeskommunene. Komiteen vil
vise til at det ved landets fylkeslegekontorer er opprettet rådgiverstillinger
som skal gi råd til oppbygging av tjenester i kommunene
til mennesker med psykiske lidelser og bidra til kompetanseheving. Komiteen vil
peke på at disse rådgiverne blant annet skal bistå kommunene
ved utarbeiding av handlingsplaner i psykiatri. Komiteen ser
det som viktig at det utarbeides gode planredskaper både
for fylkeskommunene og kommunene. Komiteen har merket
seg at det er igangsatt arbeid med å utarbeide forskrifter
knyttet til lov om etablering og gjennom-føring av psykisk
helsevern.
Komiteen vil vise til at det
nå er etablert regionssentre i barne- og ungdomspsykiatri
i alle helseregionene. Komiteen vil peke på at
regionssentrenes overordnede målsetting er å bedre
kvaliteten på de barne- og ungdomspsykiatriske tjenestene
ved at de konsentrerer seg om undervisning, forskning og utvik-lingsarbeid. Komiteen ser
det som viktig at virksomheten er forankret i klinisk virksomhet
ved institusjoner i regionen.
Komiteen har merket seg at det
ved sentrene drives et mangfoldig videreutdanningstilbud. Det er
blant annet igangsatt tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid
i hele landet. Komiteen vil vise til at man blant
annet gjennom tilrettelagt utdanning har økt antall psykiatere
innen barne- og undomspsykiatrien i
Nordland fra 6 til 12. Komiteen ser
det som positivt at det legges opp til økt samarbeid mellom
regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri og kompetansesentrene
i barnevernet.
Komiteen vil vise til at Alternativ
til Vold som gjennom flere år har behandlet mannlige voldsutøvere, nå også behandler
kvinnelige voldsutøvere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det er opprettet
et Psykososialt senter og fire regionale psykososiale team for flyktninger. Flertallet vil
peke på at disse har en viktig oppgave i å bygge
opp og spre kompetanse når det gjelder vurdering, tiltak
og psykososiale støttetiltak for flyktninger og asylsøkere. Flertallet ser
det som viktig at disse får et særskilt tilpasset
tilbud som tar hensyn til språkkunnskaper, religiøse
og kulturelle skikker og tradisjoner. Flertallet vil
understreke at dette tilbudet må være likeverdig
med tilbudet som gis til den øvrige delen av befolkningen. Flertallet har merket
seg at det arbeides med å etablere en kompetanseenhet for
innvandreres og flyktningers somatiske og psykiske helse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fortsatt av den mening at det ikke bør etableres særordninger
innen helse- og sosialvesenet i forhold til asylsøkere
og flyktninger. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte
forslaget om at det etableres regionale, psykososiale team spesielt beregnet
på flyktninger, og disse medlemmer kan heller
ikke gi sin støtte til en eventuell kompetanseenhet for
innvandrere og flyktningers somatiske og psykiske helse. Disse
medlemmer mener at også flyktninger og innvandrere
må benytte seg av det ordinære helsevesenet. Det
gjelder både somatikk og psykiatri, og noen stigmatisering
av disse menneskegruppene kan Fremskrittspartiet derfor ikke støtte. Disse medlemmer mener
imidlertid at nødvendig assistanse ved de offentlige helsetilbudene,
det være seg i sykehus eller poliklinikker når
det gjelder tolketjeneste, må være tilfredsstillende. Disse
medlemmer mener også det er viktig at helsevesenet
etablerer en god kommunikasjon med disse pasienters nærmeste pårørende,
både når det gjelder språk, kultur og
religion. Det bør etter disse medlemmers mening ikke
legges opp til noen særomsorg for noen menneskegrupperinger
i vårt land.
Komiteen vil understreke
at det for mange mennesker med psykiske lidelser er nødvendig
at kommunen bistår med å tilrettelegge en god
bolig, deltagelse i et fellesskap og tilgang på sysselsetting
eller annen meningsfylt aktivitet.
Komiteen ser det som viktig at
de kommunale tjenester som ytes til mennesker med psykiske lidelser, ikke
skal etableres som særomsorg. Komiteen vil peke
på at det derfor er viktig at de ulike tjenestene styrkes
ved en kvalitativ tilrettelegging for denne gruppen. For å oppnå dette
er det nødvendig å kunne rekruttere personell
med tilstrekkelig kompetanse.
Komiteen vil peke på at
det gis tilskudd til kommunene for at høyskolepersonell
skal ta tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsevern. Staten
dekker 50 pst. av lønn, og kommunene må dekke
25 pst. Interessen for denne type videreutdanning har økt,
men komiteen har merket seg at det fortsatt er kommuner
som ikke i nødvendig grad kunngjør ordningen internt.
For å bygge opp en god kompetanse i alle kommuner ser komiteen det
som viktig at alle kommuner kunngjør denne ordningen.
Komiteen vil understreke at forebyggende
tiltak er sentralt når det gjelder psykiske lidelser. Det
er en viktig kommunal oppgave å legge til rette for sosiale nettverk.
Men komiteen vil peke på at mellommenneskelig
tanke og omsorg ikke kan besluttes. Det er viktig å skape åpenhet
om psykiske lidelser for derved å unngå isolasjon
og ensomhet. Komiteen vil vise til at i det forebyggende
arbeidet er det også viktig at skolene og skolehelsetjenesten
ser utviklingstrekk hos elever som kan føre til psykiske
lidelser. Komiteen vil peke på at det blant
annet er meget viktig å være oppmerksom på barn
og unge som utvikler spiseforstyrrelser.
Komiteen vil vise til at det
er forutsatt i Opptrappingsplanen at det skal være politisk
vedtatte planer før midlene blir utbetalt. Komiteen har
merket seg at dette kravet ikke er håndhevet i 1999 for
alle fylkeskommunene, men at kravet vil bli håndhevet fullt
ut for år 2000.
Komiteen vil vise til at det
fra 1997 til 1998 har vært en svak økning i polikliniske
konsultasjoner, mens antall oppholdsdøgn er noe redusert. Komiteen har
merket seg at langtidspasienter som var ferdigbehandlet og klare
for utflytting eller primært hadde et omsorgsbehov, noe
raskere enn forventet har flyttet hjem til sine hjemkommuner. Komiteen vil
peke på at dette legger et økt press på kommunene
som må følges opp. Det er viktig at fylkeskommunenes
døgnplasser ikke bygges ned raskere enn kommunene har mulighet
for å gi den enkelte et godt botilbud i sin hjemkommune.
Komiteen vil understreke at også fylkeskommunenes
planer må omfatte tiltak som sikrer tilstrekkelig personale
med riktig kompetanse.
Komiteen vil vise til at det
er store strukturproblemer innen psykisk helsevern for voksne, blant
annet ved det ved mange langtidsinstitusjoner er et stort antall
pasienter som primært trenger kommunal omsorg. Komiteen vil
imidlertid understreke at for å legge større deler
av ansvaret til det kommunale tjenestetilbudet, er det en grunnleggende
forutsetning at de spesialiserte tjenestene gjøres lett
tilgjengelige og enkelt tilpasses den enkelte brukers behov.
Komiteen vil peke på når
staten nå gir investeringsstøtte også til
sykehusbygg innen psykiatrien, har fylkeskommunene gode muligheter
for å omstrukturere sine tilbud. Komiteen vil
vise til at opptrappingsplanen for psykiatri satser på oppbygging
av distriktspsykiatriske sentra hvor det både vil være døgnplasser
og poliklinisk behandling. Planen har som målsetting å øke
den polikliniske behandling med 50 pst. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i tilleggsproposisjonen viser til at det
har vært en viss økning i utgiftene til de psykiatriske
poliklinikkene i 1999, og at de derfor foreslår å omdisponere
30 mill. kroner fra Tilskudd til psykisk helsevern i fylkene til refusjon
poliklinisk virksomhet ved de fylkeskommunale sykehusene. Komiteen vil
videre vise til at det satses på en betydelig økning
av bemanningen i psykisk helsevern for voksne.
Komiteen vil understreke at barne-
og ungdomspsykiatrien er et fagfelt som fortsatt må styrkes.
Det er i tillegg til utbygging av institusjonsplasser behov for økt
kapasitet til konsultasjon og veiledning til andre kommunale og
fylkeskommunale helse- og sosialtjenester. For å ivareta
mange barn og unges behov, er det viktig å legge opp til
er fleksibelt samarbeid. Komiteen vil vise til at
det i Revidert nasjonalbudsjett for 1997 ble bevilget 100 mill.
kroner til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien. Komiteen har
merket seg at denne bevilgningen har ført til at det er
etablert 64 nye døgnplasser for ungdom, en ny familiebehandlingsenhet
og utvidet poliklinisk behandlings-kapasitet.
Komiteen vil vise til at det
er et betydelig vakansantall for psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere,
fordi økningen i antall stillinger har vært større enn økningen
i antall årsverk. Komiteen ser det som positivt
at det legges opp til desentralisert videre- og etterutdanning for å skape
levende fagmiljøer lokalt. Komiteen ser
det som meget positivt at det gis særskilte midler til
kvalifiseringstiltak for ufaglærte og personell med helse-
og omsorgsfag fra videregående skole.
Komiteen vil peke på at
det er viktig at brukermedvirkningen økes både
innen utforming av eget behandlingsopplegg og i planleggingen av
det offentlige behandlingstilbudet.
Komiteen vil peke på at
brukere og pårørende i liten grad har benyttet
pasientombudene. Pasientombudenes ansvarsområde omfatter
også psykisk helsevern.
Komiteen ser positivt på at
departementet vil utarbeide en informasjonsplan der det årlig
skal gjennomføres omfattende informasjonstiltak rettet
mot befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til behandlingen av lov om psykisk helsevern hvor et flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
pekte på at psykologspesialister i dag faktisk har det
faglige lederansvaret mange steder. Dette flertallet viste til at Stortingets
vedtak om satsingen på psykiatri ville bli vanskelig å gjennomføre
uten nok personell.
Videre sier dette flertallet i Innst. O. nr.
73 (1998-1999):
«Dette flertallet har merket seg at når
det i loven er foreslått at det i forskrift kan gjøres
unntak fra at faglig ansvarlig skal være en psykiatrisk
overlege, så er dette alene begrunnet i situasjoner der
psykiater ikke finnes. Dette flertallet vil peke på at
unntaksbestemmelsen åpner for å gi kliniske psykologer
vedtaksmyndighet.»
Flertallet vil peke på at
dette er et viktig bidrag til å nå målene
i opptrappingsplanen.
Komiteen viser til
at det i budsjettforslaget er ført opp i alt 27 mill. kroner
over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett til styrking
av Arbeidsmarkedsetatens arbeid for mennesker med psykiske lidelser. Komiteen vil
videre vise til at det er satt av 18 mill. kroner til styrking av
arbeidsmarkedstiltak over Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjett.
Komiteen vil påpeke
at det i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Arbeids- og administrasjonsdepartementet
sies:
«Arbeidet knyttet til innsatsen overfor psykiske lidelser
er isolert sett styrket med 12 årsverk.»
Komiteen viser til opptrappingsplanen
for psykiatrien, Innst. S. nr. 222 (1997-1998), hvor det er understreket
fra komiteen at noe av det viktigste for økt livskvalitet
er å ha et arbeid å gå til og et utkomme
til å kunne forsørge seg. Videre viste komiteen
til flere prosjekter basert på samarbeid mellom kommune, arbeidskontor,
trygdekontor og sosialkontor. Det ble videre påpekt at
det bør være muligheter for plasser i arbeidsmarkedsbedrifter,
samt at det må utvikles nye modeller som er tilpasset mennesker
med psykiske lidelser.
Stortinget vedtok enstemmig på denne
bakgrunn:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om hvordan
en kan sikre gode og fleksible arbeidstilbud for mennesker med psykiske
lidelser, hvor det bl. a. må legges vekt på en
avklaring av ansvarsforholdene mellom kommunene og arbeidsmarkedsetaten.»
Komiteen viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1997-1998) om "Fontenehuset". Komiteen er kjent
med og ser positivt på at det nå er igangsatt
et prosjekt for å starte opp en slik modell også i
Oslo. Modellen gir pasienter med psykiske lidelser en mulighet til
et normalt liv basert på likeverd og respekt. "Fontenehus"-modellen
skal bidra til at overgangsarbeid på halvtid basert på integrering
i ordinært arbeidsliv. I bl.a. Sverige legges det opp til
at den lønnen medlemmene i "Fontenehus" får gjennom
dette arbeidet, kommer i tillegg til andre ytelser for å sikre
arbeidsmotivasjon. Modellen kan vise til svært gode resultater når
det gjelder tilbakeføring til ordinært arbeid
og utdanning.
Komiteen viser til at ASVO- og
AMB-bedrifter har kompetanse og erfaring med tiltak for å rehabilitere mennesker
som har vært syke, eller som har en redusert mulighet på arbeidsmarkedet. Komiteen mener
derfor disse bedriftene bør være med som aktører
i utvikling av tiltak for mennesker med psykiske lidelser gjennom
særskilt tilpasning og arbeid i disse etablerte bedriftene.
Komiteen viser til at det er
avsatt midler som en del av opptrappingsplanen i budsjettet til
Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det vises til at departementet
er i gang med å utforme et høringsnotat med forslag
om lønnssubsidium av lengre varighet for mennesker med
lidelser som har variabel arbeidsevne uten utsikt til snarlig bedring
som følge av muskelsmerter eller psykiske lidelser. Tilskuddet
gis til arbeidsgiver som økonomisk kompensasjon for tidvis
redusert arbeidsevne.
Komiteen forutsetter at også sosialkomiteen
blir orientert om dette forsøket og om de tiltak det er
avsatt økte midler til både til styrkingen av
Arbeidsmarkedsetatens arbeid for mennesker med psykiske lidelser
og den styrking av arbeidsmarkedstiltak det er budsjettert med.
Komiteen viser til at det i St.meld.
nr. 25 (1996-1997), Åpenhet og helhet, om psykiske lidelser
og tjenestetilbudene, hvor det fra departementets side ble uttrykt
et ønske om å opprettholde et psykiatrisk sykehustilbud
for døve som trenger hjelp til tegnspråk, som kan
være et landsomfattende kompetansesenter ved Aker sykehus
(Gaustad). Komiteen sluttet seg i Innst. S. nr. 258 (1996-1997)
til dette og påpekte behovet for nærmere utredning
om på hvilken måte psykiatriske tilbud til døve
barn og unge kan bli dekket tilfredsstillende. Videre påpekte
en samlet komité betydningen av opplæring av tegnspråktolker
ved psykiatrisk undersøkelse og behandling.
Komiteen viser videre til at
det i St.prp. nr. 63 (1997-1998), opptrappingsplanen for psykisk
helse, er vist til at man ved de årlige budsjett vil komme
tilbake til finansiering av aktuelle tiltak for denne gruppen, og at
særskilt opplæring for tegnspråktolker
skulle vurderes igangsatt med tanke på psykiatrisk undersøkelse
og behandling.
Komiteen vil vise til at Røde
Kors Barn og unges kontakttelefon har en meget viktig funksjon. Komiteen vil
vise til at telefonen har 17 svarsteder som mottar 275 000 henvendelser.
Det blir foretatt 56 000 reelle samtaler. Telefonen koster 3,12
mill. kroner. Komiteen ser det som viktig at dette
tilbudet opprettholdes. Komiteen vil vise til at
telefonen hittil har fått støtte fra Barne- og
familiedepartementet. Komiteen vil be Regjeringen
vurdere en egnet ordning for tilskudd til Røde Kors Barn
og unges kontakttelefon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Stiftelsen
Skifestivalen gjennomfører et sommer- og et vinteridrettsarrangement
for mennesker med psykiske lidelser. Flertallet er
av den oppfatning at dette er svært gode tiltak som motiverer
mennesker med psykiske lidelser til å mestre fysisk fostring
og sosialt samvær, svært viktig i behandling og
til å gi mennesker med psykiske lidelser økt livskvalitet.
Arrangementene Skifestivalen samler 4-500 utøvere og om
lag 250 ledsagere fra ca. 60 institusjoner, og sommerfestivalen
på Hove i Arendal samler 150-200 utøvere og om
lag 100 ledsagere fra ca. 15 institusjoner.
Flertallet vil påpeke
behovet for slike fritidsaktiviteter for mennesker med psykiske
lidelser, og ber Regjeringen vurdere å bidra med ressurser
til å beholde denne viktige landsomfattende aktiviteten
og til eventuelt å gjøre den mer ambulerende.
Flertallet vil påpeke
den mangelen på ressurser som har vært i psykiatrien,
og at det derfor har vært lite til fysiske aktiviteter
som anses som en viktig del av behandlingsterapien.
Flertallet er kjent med bruken
av hest i forbindelse med behandling både innen psykisk
og fysisk helse, og vil påpeke at organisasjonen Hest og
Helse driver et målrettet arbeid til nytte og glede for
mange mennesker. På Gaustad har hest vært brukt
i terapien i årevis; driftsmessig er en imidlertid avhengig
av ekstern finansiering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at ved Valnesfjord
og Beitostølen Helsesportsentre er det først og fremst
folk med somatiske lidelser som får tilbud om rideterapi.
Overfor mennesker med psykiske lidelser er det stort sett bare psykiatriske
institusjoner som Gaustad, Dikemark og Åsgård
som har et terapeutisk tilbud med hest overfor sine pasienter. Disse
medlemmer er kjent med at Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter ønsker å bli
landets første kompetansesenter for poliklinisk terapeutisk
bruk av hest rettet mot klienter med psykiske lidelser i nært
samarbeid med Lofoten sykehus. Senteret har støtte fra
sykehuset og Vestvågøy kommune. Kommunen har stilt
tomt til disposisjon. Det trengs nå støtte til å bygge
en ridehall. I tillegg til tilskudd fra kommunen, fylkeskommunen
og tippemidler trengs en statlig medfinansiering. Disse medlemmer ser
svært positivt på dette tiltaket og mener det
bør tildeles statlige midler fra kap. 743 Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helsevern for å få etablert virksomheten. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen medvirke
til statlig medfinansiering av Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter i
et samarbeid med Vestvågøy kommune og Nordland fylkeskommune.»
Komiteen flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med prosjektet "Tidlig
intervensjon" som har vært gjennomført i Nord-Trøndelag og
har gitt utfyllende opplysninger om utviklingen av 1 200 barn i årene
de er 0-4 år. Dette prosjektet er en utvikling av et system
for registrering av atferdsavvik hos barna helt fra de er nyfødte.
Registreringen systematiseres. De funn som er gjort, har utløst
tiltak og tidlig oppfølging fra helsestasjon på et
tidlig tidspunkt, og er et middel for å fange opp barn
som bl.a. kan utvikle psykiske problemer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti ser at det er et stort behov
for en ytterligere styrking av barne- og ungdomspsykiatrien. Statistikk
fra SINTEF/Unimed viser at 1 051 barn og unge pr. 1. september
1999 sto på venteliste uten noen form for garanti for når
de skal få behandling ved de psykiatriske institusjonene.
Forskjell på ventetid for behandling varierer stort fra
fylke til fylke. I Aust-Agder er ventetid i snitt 182 dager, mens
det i Nordland kan gis tilbud etter 17 dager. Statistikken fra SINTEF/Unimed
viser også at de som får behandlingsgaranti, ikke
heller nødvendigvis får hjelp innen den frist
garantien setter. 164 barn og unge hadde fått behandlingsgaranti,
men 69 av disse hadde ikke fått hjelp innen den frist garantien
setter. SINTEF opplyser at variasjon i innmelding er stor, og at
det er grunn til å tro at tallene er høyere enn
det statistikken viser. Mange lar være å melde
inn behandlingsbehov fordi de vet det ikke finnes noe tilbud. Ansatte
i barne- og ungdomspsykiatrien opplyser at kapasitetsproblemer er
den åpenbare grunnen til ventelistene.
Disse medlemmer vil påpeke
at den siste landsomfattende undersøkelsen av skolehelsetjenesten
ble foretatt i 1996. Dette tilbudet drives i all hovedsak av helsesøstre,
og tallet på stillingshjemler for disse har økt
ubetydelig i løpet av de siste to-tre årene. Undersøkelsen
viser at nær 30 pst. av de videregående skolene ikke
hadde skolehelsetjeneste i det hele tatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at hvis skolehelsetjenesten skal
være et reelt tilbud til ungdom som opplever ulike krisesituasjoner,
eller som ønsker et sted de kan komme for å snakke,
få råd og veiledning. Flertallet viser
til opptrappingsplanen for psykisk helsevern hvor helsestasjonene
og skolehelsetjenesten skal styrkes med 800 årsverk i løpet
av planperioden. Det må også gis gode tilbud for
skolering av helsesøstre og annet helsepersonell som jobber
tilknyttet skolehelsetjenesten.
Flertallet vil også påpeke
de funn som ble gjort i NOVAs rapport som ble offentliggjort i februar
1999, om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet
i Norge. Et av de mest alvorlige funnene her var det store antall
av unge lesbiske og homofile som har forsøkt å ta
sitt liv. Rapporten viser at dette gjelder hver fjerde unge lesbiske
og homofile. I forbindelse med den nasjonale handlingsplanen for
psykiatrien må også denne informasjonen tas på alvor,
og helsepersonell må skoleres slik at de kan møte
unge på en positiv måte når de kommer
for å få råd om problematikk relatert
til seksuell identitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett
for 2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2000. Dette
medlem fremmer forslag om at kap.743 post 62 økes
med 25 mill. kroner og bevilges med 680,1 mill. kroner, at kap.743 post
63 økes med 55 mill. kroner og bevilges med 682,9 mill.
kroner, og at kap.743 post 65 økes med 75,1 mill. kroner
og bevilges med 201,1 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 83,7 mill. kroner
for 2000 mot 64,6 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 71,4 mill.
kroner.
Komiteen vil understreke
den viktige rolle Statens legemiddelkontroll (SLK) har når
det gjelder utviklingen innen legemiddelområdet. Kravet
om å skaffe helsevesenet og brukerne trygge og effektive
legemidler vil bare øke, ikke minst på grunn av
det frie legemiddelmarkedet som er etablert innenfor rammen av en utvidet
EØS-avtale.
Komiteen støtter SLKs
prioriteringer om sterkere satsing på medisinsk overvåkning
og produsentuavhengig informasjon. Videre støtter komiteen samarbeid
og faglig utveksling mellom norsk og europeisk ekspertise for å ha
en optimal kontroll og en best mulig søknadsbehandling,
men også et samarbeid med bl.a. utveksling av utredningsprotokoller
i forhold til land utenfor EØS-området er av stor
betydning.
Komiteen vil understreke at kontinuerlig
overvåkning av legemidlenes bivirkninger er svært
viktig, særlig når så mange nye legemidler
introduseres. Etter komiteens mening er det primære å få avklaring
om legemidlenes eventuelle bivirkninger i forbindelse med godkjenningsprosedyren
og før eventuell godkjenning. Komiteen ser
positivt på samarbeid med helseregionene med sikte på rapportering
og bivirkingsovervåkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at komiteen i Innst. S. nr.
11 (1999-2000) uttalte at en konsekvens av at Norge nå skal
slutte seg til EUs legemiddelsamarbeid (EMEA) er at "den nasjonale
saksbehandlingstiden kan reduseres vesentlig". Videre uttalte komiteen
at den ville komme tilbake til spørsmålet om organisering av
legemiddelforvaltningen i budsjettinnstillingen og i innstillingen
om apotekloven. Disse medlemmer har merket seg at
"departementet fortsatt vurderer den framtidige organiseringen av
den statlige legemiddelforvaltningen", og at spørsmålet
har særlig aktualitet i tilknytning til behandling av søknader
om opptak av nye legemidler på blå resept, og
ikke minst i forhold til implementeringen av EU-direktiv om maksimal
saksbehandlingstid (90 dager) i slike spørsmål. Disse medlemmer er
enig med departementet i at dagens saksbehandlingsrutiner med et
delt ansvar mellom RTV og SLK kan gjøre det vanskelig å innfri
et slikt krav. Nettopp derfor mener disse medlemmer det er
grunn til å vurdere et eget statlig legemiddelverk slik at
saksbehandlingstiden så vel for markedsføringstillatelse
som refusjonssøknader kan bli vesentlig kortere. Ved å forene
kompetansen til SLK og RTV vil vi få en mer effektiv og
kompetent legemiddelforvaltning som kan bli bedre i stand til å ivareta
hensynet til både pasientene og folketrygdens økonomi
i et samfunnsmessig perspektiv i møte med legemiddelindustrien.
Disse medlemmer vil be departementet
legge frem en egen sak for Stortinget om den fremtidige organiseringen
av den statlige legemiddelforvaltningen i løpet av 2000.
Disse medlemmer ber også departementet
i budsjettet for 2001 legge frem en finansieringsplan for legemiddelforvaltningens
virksomhet. En av SLKs viktige forvaltningsoppgaver er å bidra
til riktig bruk av legemidler, blant annet gjennom å presentere
produsentnøytral informasjon om godkjente legemidler og å styrke
arbeidet med bivirkningsrapportering. Disse medlemmer mener
at forvaltningens hovedvirksomhet - kontrollvirksomheten - fortsatt
i sin helhet skal finansieres av industrien, mens andre oppgaver, for
eksempel folkehelseoppgaver, skal finansieres av det offentlige.
Disse medlemmer har merket seg
at med forslaget for 2000 har SLKs budsjett blitt nesten fordoblet på 5 år
til tross for et generelt krav om større effektivitet og
tilslutning til EMEA.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre forslag om at kap. 750 post
1 reduseres med 25 mill. kroner og bevilges med 57,21 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og vil komme tilbake til en omorganisering
av Legemiddelkontrollen under behandlingen av lov om apotek.
Det foreslås bevilget 81,9 mill. kroner
for 2000 mot 79,6 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen viser til
at apotekvesenet i dag har enerett på legemiddelomsetning
i detaljistleddet og på å omsette spesialvarer
som stiller krav til leveringsdyktighet og kunnskapsformidling.
Apotekene utfører også oppgaver som det offentlige
har pålagt dem, så som innkreving av egenandeler
for Rikstrygdeverket, informasjonsvirksomhet om egenandelsystem,
kontroll med forbruk av legemidler med innhold av narkotiske stoffer,
arkivering av A- og B-resepter samt å gi omfattende informasjon
i forbindelse med parallellimport av legemidler og referanseprisbruken. Komiteen viser
ellers til at apotekene bortsett fra sykehusapotekene i dag er drevet
av selvstendig nærings-drivende. Det er imidlertid myndighetene
som fastlegger de økonomiske rammebetingelsene, fastsetter
apotekenes beliggenhet og antall, oppnevner apotekere og utarbeider
og følger opp lover og forskrifter.
Komiteen viser til at departementet
18. desember 1998 la fram Ot.prp. nr. 29 (1998-1999) om lov om apotek
(apotekloven). Proposisjonen bygger på Strøm-utvalgets
innstilling NOU 1997:6 og høringsuttalelsene til denne,
og til lovutkastet som var ute til høring tidlig i 1998.
Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 29 (1998-1999) å frigjøre
etablering av apotek samt friere eierskap.
Komiteen vil behandle den nye
apotekloven i vårsesjonen år 2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at det i forslaget til statsbudsjett
var forutsatt avansereduksjoner til apotekene tilsvarende en innsparing
for folketrygden på 45 mill. kroner i 2000, og at dette
også er en del av forliket mellom regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet. Flertallet viser til at denne reduksjonen
er foreslått på bakgrunn av den kraftige forbedring
i apotekenes inntjening og resultater i 1998. Videre vil flertallet vise
til at den nye apotekloven vanskelig kan tre i kraft i år
2000 da den ikke vil bli behandlet av Stortinget før i
vårsesjonen år 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for år
2000 ikke bør foreta noen endringer i apotekvesenet, heller
ikke noen endring av avansene. Disse medlemmer mener
at det under behandlingen av den nye apotekloven vil bli foretatt vesentlige
endringer for legemiddeldistribusjonen i landet.
Det foreslås bevilget 11,7 mill. kroner
for 2000 mot 12,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen har merket
seg at budsjettet for 2000 er en videreføring av budsjettet
for 1999, og at det i 2000 vil bli lagt vekt på ytterligere
integrering av beredskapsplanleggingene i departementets og etatenes ordinære
virksomhet.
Komiteen har videre merket seg
at det er etablert beredskapslagre med medisinsk forbruksmateriell
og legemidler, og at det er behov for økte investeringer
på dette området for at beredskapen skal kunne
opprettholdes på det nåværende nivå.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (1999-2000) bevilget 3 665,8 mill. kroner for 2000 mot 3 463,0
mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av
Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 3 437,0 mill.
kroner.
For 2000 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 600 og kap. 718.
Komiteenhar merket seg at arbeidet med å innføre
serviceerklæringer i hele trygdeetaten fortsetter med utgangspunkt
i en felles norm som grunnlag for å sikre et likeverdig
tjenestetilbud i etaten. Komiteen viser til at trygdeetaten
ikke har nådd sine mål for normtid for saksbehandlingen
slik forutsatt.
Komiteenhar
imidlertid merket segat det er et mål
at standarden for svartid vil være oppfylt for alle enheter
senest ved utgangen av år 2000 dvs. innenfor det tidspunkt
da serviceerklæringen er forutsatt innført i alle
fylker.
Komiteenunderstreker
igjen sin bekymring for den stadige veksten i sykefraværet,
og understreker på den bakgrunn betydningen av at trygdeetaten
utvikler effektive prosedyrer for oppfølging av sykemeldte. Komiteen har
merket seg at arbeidet med handlingsplanen for etatens oppfølging
av sykemeldte fortsetter, og at en vektlegger behovene for individuell
oppfølging.
Komiteen har merket seg at forsøksvirksomheten vedrørende
trygd/arbeidsliv har gitt erfaringer som vil bli bearbeidet
og implementert i etaten.
Komiteenviser
til at overgangen til yrkesrettet attføring skjer i samarbeid
med arbeidsmarkedsetaten. Komiteen har merket seg
departementets påpeking om at de to etaters vurdering av
målgruppen for yrkesrettet attføring ikke alltid
er sammenfallende. Komiteen ser at dette kan gi uheldige
utslag for den enkelte.
Komiteen vil igjen påpeke
nødvendigheten av å få til et bedre samarbeid
mellom trygde-, arbeidsmarkeds- og sosialkontorene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at den ved flere anledninger har
bedt departementet følge opp disse problemstillingene,
og at komiteen i forbindelse med budsjettinnstillingen for 1999
uttalte:
«Komiteen ber Regjeringen fremme en tilstandsrapport
om samlokalisering av brukerkontoret, og plan for hvordan dette
kan utvikles.»
Ved budsjettbehandlingen ble det fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide
modeller for hvordan en kan få til et tettere samarbeid
og samlokalisering av trygdekontor og sosialkontor, og ber Regjeringen
legge fram sak om dette i forbindelse med statsbudsjettet for år
2000.»
Flertallet har merket seg at
det ennå ikke er fremmet noen sak om dette, men at Arbeids-
og administrasjonsdepartementet har igangsatt en utredning som skal
legge et formelt grunnlag for etablering av offentlig servicekontor
som en permanent ordning. Flertallet viser til departementets
utsagn om at utredningen skal foreligge innen 28. februar 2000. Flertallet viser
til at Stortinget ved flere anledninger har pekt på hvordan
enkeltpersoner blir kasteballer mellom offentlige kontorer på grunn
av manglende samordning, og vil igjen understreke behovet for snarlig
løsning. Flertallet ber Regjeringen i egnet
form orientere Stortinget om framdrift og plan for gjennomføring
av disse tiltakene så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil vise til at Regjeringen blant annet
i St.prp. nr. 1 (1999-2000) (Folketrygden) beskriver arbeidet med å få til
et bedre tverretatlig samarbeid, og at dette skjer langs flere dimensjoner.
Disse medlemmer vil vise til
følgende tiltak:
– Forsøk
med offentlige servicekontor som har pågått siden
1992.
– Arbeidsgruppe for offentlig
servicekontorer i regi av AAD som skal utrede ulike modeller for
offentlige servicekontor som generell og landsomfattende ordning.
Rapport fra denne gruppen skal foreligge innen 1. mars 2000.
– Det planlegges forsøk
med brukerkontor i Oslo kommune.
– Forsøksprosjekt i noen
kommuner i Akershus med tilslutning fra Akershus fylkeskommune og
KS med sikte på å få til en bedre samordning
av tjenester fra trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor.
– Samarbeid mellom trygdeetaten
og arbeidsmarkedsetaten om mål og resultatindikatorer for å sikre
bedre koordinering av styringssignaler fra de respektive departement
til de respektive etater.
– Gjennom forskrift til lov om
helsetjenestene i kommunene vil departementet tydeliggjøre
det kommunale ansvar for koordinering av rehabiliteringsarbeidet.
– Basisgrupper for samordning
av rehabiliteringsinnsatsen.
Disse medlemmer vil spesielt
peke på at det er viktig at disse tiltakene blir prioritert
for rask igangsettelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at kap. 2600 post 1 økes med
1 mill. kroner og bevilges med 3 479,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag
for 2000.
Komiteenviser til Rikstrygdeverkets gjennomgang
av syketransportområdet og til at forslag til forbedringstiltak
følges opp i år 2000. Komiteen viser
til at det i denne forbindelse er anskaffet et felles edb-program
for samordning av syketransport, som skal implementeres ved alle
kjørekontor i 2000, og at dette forventes å effektivisere
og rasjonalisere arbeidet ved kjørekontorene.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke
satsingen på kjøp av helsetjenester til sykmeldte med
100 mill. kroner til 125 mill. kroner i 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at denne ordningen bidrar til
at sykmeldte får raskere behandling og kan komme raskere
tilbake i arbeid. Det vil gi reduserte offentlige utgifter til sykepenger,
og frigjøre midler til pasientbehandling.
Disse medlemmer har merket seg
at ordningen har blitt kritisert for å skyve pasienter
som ikke er arbeidstakere, lenger bak i køen. Disse
medlemmer deler ikke dette synet, og peker på at
trygdekontorene kjøper ledig kapasitet ved sykehusene og
slik bidrar til kortere køer også for dem som
ikke er yrkesaktive.
Disse medlemmer viser til at disse partiene
i forbindelse med behandlingen av ny pasientrettighetslov foreslo
en rettighetsbestemmelse som uavhengig av tilknytning til yrkeslivet
gir rett til behandling innen en medisinsk forsvarlig frist, om
nødvendig for det offentliges regning ved privat helseinstitusjon
i Norge eller i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å styrke
tolketjenesten for døve med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under kap. 701 om fastlegeordningen. Disse medlemmer går
mot å innføre denne ordningen fra 1. januar 2001
som planlagt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen
til forberedelse av fastlegeordningen på 70 mill. kroner
under kap. 2600 post 1 fjernet.
Disse medlemmer viser til behovet
for å redusere det offentliges utgifter, og legger til
grunn en rasjonaliseringsgevinst under kap. 2600 post 1 på 100 mill.
kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn
at kap. 2600 post 1 reduseres med 68 mill. kroner og bevilges med
3 410,4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke det etisk betenkelige i at sykemeldte gis prioritet
i helsekø på bekostning av andre pasientgrupper,
og mener at dagens ordning må tas opp til revisjon. Dette
medlem har ikke prinsipielle innsigelser mot at trygdemidler
benyttes til å avvikle helsekøene, forutsatt at
dette kommer hele gruppen av ventende pasienter til gode. Det er
helt rimelig å forvente økonomiske innsparinger
knyttet til raskere avvikling av helsekøer, men sykemelding
kan ikke fungere som eneste inngangskriterium for en slik prioritering.
Det vesentligste og avgjørende kriterium for enhver ventelisteprioritering,
må etter dette medlems syn være
pasientens medisinske tilstand, uavhengig av om vedkommende er i
et arbeidsforhold eller ikke. Ordningen vil, slik den nå praktiseres,
spesielt medvirke til en nedprioritering av eldre og uføre
i helsekøene. Når det argumenteres med en restkapasitet som
i dag er ubenyttet, blir den logiske konsekvensen etter dette
medlems syn at denne restkapasiteten kommer hele gruppen
av ventende til gode, også eldre og uføre.
Dette medlem foreslår
i denne forbindelse en reduksjon av kap. 2600 post 1 reduseres med
132 mill. kroner.
Dette medlem vil styrke tolketjenesten
for døve med 2 mill. kroner. Samlet innebærer
dette at dette medlem fremmer forslag om at kap.
2600 post 1 reduseres med med 130 mill. kroner og bevilges med 3 348,4
mill. kroner.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (1999-2000) bevilget 19 977,0 mill. kroner for 2000 mot 18
440,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen registrer
med bekymring at sykefraværet har fortsatt å øke
i så vel offentlig som privat sektor. Komiteen viser
til at økningen har vært størst for kvinner. Komiteen vil
for øvrig vise til at i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge
fremgår det at en stor andel av kvinners sykefravær
skyldes plager i forbindelse med svangerskap.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av at en ser nærmere på behov for
tilpasning i arbeidssituasjonen under svangerskapet, da mye kan
tyde på at det er potensial for redusert sykefravær
ved bedre tilpassede arbeidsforhold for gravide kvinner.
Komiteen har merket seg at en
rekke studier har dokumentert betydningen av svangerskap og fødsler på omfanget
av sykefravær for kvinner, og at mellom en fjerdedel og
halvparten av kjønnsforskjellene i sykefraværet
kan skyldes svangerskap og fødsler. Komiteen vil
understreke at svangerskapsplager ikke er å betrakte som
sykdom, og mener at en statistikkføring som registrerer
arbeidsfravær knyttet til svangerskap som sykefravær
kan gi et feilaktig bilde av kvinners helsetilstand.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
om arbeidsfravær i forbindelse med svangerskap og fødsler
bør registreres og behandles på annen måte
enn ordinært sykefravær.
Komiteenhar
videre merket seg at sykefraværet i kommunal sektor er
særlig høyt blant ansatte i syke- og aldershjem
og i hjemmehjelp/hjemmesykepleien. Komiteen ser
med særlig bekymring på dette også ut
fra det store rekrutteringsbehov en står overfor innenfor
denne sektoren.
Komiteenvil
i likhet med Regjeringen understreke arbeidsgiverens ansvar for
sykdomsforebyggende tiltak.
Komiteenvil
understreke betydningen av at en fortsetter med å satse
på forebygging og tilrettelegging for å begrense
sykefraværet gjennom diverse samarbeidsprosjekter.
Komiteen viser til at parallelt
med økingen i sykefraværet er også tilgangen
på nye uførepensjonister økt. Komiteen har
i denne forbindelse merket seg at Regjeringen har nedsatt et offentlig
utvalg som skal utrede årsaken til økingen i sykefraværet
og nytilgang til uførepensjon og foreslå tiltak
som kan begrense dette. Komiteen har merket seg at
utvalget har frist til 1. juni 2000.
Komiteen viser til at det vil
blir foreslått å innføre direkte refusjon
av sykepenger til statlige virksomheter fra 1. januar 2000. Komiteen har
merket seg departementets vurdering om at dette vil gi trygdekontorene bedre
grunnlag til å følge opp sykefravær blant
statsansatte på linje med andre grupper arbeidstakere. Komiteen finner
dette positivt og i samsvar med den generelle intensjon om en sterkere
individuell oppfølging av langtidssykemeldte.
Komiteen har merket seg at Stortinget
har fått oversendt Riksrevisjonens undersøkelse
om trygdeetatens oppfølging av sykmeldte, Dokument nr.
3:9 (1998-1999). Denne er nå til behandling i kontroll-
og konstitusjonskomiteen. Komiteen vil avvente denne behandlingen
og om nødvendig komme tilbake til en nærmere oppfølging
av saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil uttrykke sin tilfredshet med at Regjeringen fremhever
at de ikke vil legge mer økonomisk ansvar på den
enkelte sykemeldte da dette i første rekke vil kunne ramme
lavtlønte og arbeidstakere med belastende yrker. Samtidig
vil flertallet understreke betydningen av at det
ikke skapes tvil om sykelønnsordningen og om at den også i
fremtiden vil bli sikret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at inntektsgrensen for rett til sykepenger fra folketrygden i
det borgerlige budsjettforliket for 1999 ble økt fra 0,5 G
til 1,25 G. Vedtaket førte til at ca. 200 000 arbeidstakere
mistet retten til sykepenger fra folketrygden, hvorav et stort antall
er deltidsarbeiderne kvinner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
fornøyd med at forliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen
innebærer at vedtaket gjøres om med virkning fra
1. januar 2000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil vise til at minste inntektsgrunnlaget
for rett til sykepenger fra folketrygden ble hevet fra 0,5 G til
1,25 G fra 1. januar 1999. Anslagsvis 12 000 personer, de fleste
kvinner, ble direkte berørt. Disse medlemmer vil
videre vise til at Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett
for 1999 varslet at den i budsjettet for 2000 ville redusere minste
inntektsgrunnlaget for rett til sykepenger. Regjeringen foreslår
i budsjettet for 2000 å redusere minste inntektsgrunnlaget
tilbake til 0,5 G fra 1. juli 2000. Disse medlemmer ser
det som meget positivt at minste inntektsgrunnlaget for rett til
sykepenger som et resultat av budsjettavtalen mellom Regjeringen
og Arbeiderpartiet allerede fra 1. januar 2000 reduseres til 0,5
G.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti noterer
med interesse den rikelige mengde med selvros som de ulike fraksjoner
er blitt til del ved at 200 000 arbeidstakere nå påny
får rett til sykepenger etter opptjening over 0,5 G. Med
bakgrunn i at Sosialistisk Venstreparti ved representantene Andersen,
Valle og Ballo fremmet et forslag om det samme som oppnådde
stortingsflertallets støtte den 16. juni 1999, vil dette
medlem understreke at selvrosen også synes på sin
plass for det parti dette medlem representerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser med bekymring på at det de siste årene
har vært en sterk og kontinuerlig økning i sykefraværet.
Antallet sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt har økt
med 26 pst. i perioden mellom 1995 og 1998. I 1994 var bevilgningene
til sykepenger over statsbudsjettet 9,85 mrd. kroner. Folketrygdens
utgifter til sykepenger i år 2000 er anslått å utgjøre
totalt 19,98 mrd. kroner. I tillegg regner man med at arbeidsgiverne
betaler et tilsvarende beløp for den delen av sykefraværet
de har ansvaret for. Samfunnets totale utgifter til sykelønn
vil således utgjøre rundt 40 mrd. kroner i 2000.
Disse medlemmer viser til at
sykelønnsordningen er den eneste sosiale ytelsen uten noen
form for egenandel. Høyre mener det er nødvendig
og forsvarlig å innføre en egenandel i sykelønnsordningen.
Erfaringene fra Sverige viser at innføring av en slik egenandel
gir redusert sykefravær og lavere offentlige utgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett
for 2000 der disse medlemmer innfører 2
karensdager og 80 pst. sykelønn.
Disse medlemmer vil også vise
til forslag fra Carl I. Hagen på vegne av Fremskrittspartiet
om å be Regjeringen fremme de nødvendige lovforslag
som sikrer lavtlønnede rett til sykelønn og til
Ot.prp. nr. 6 (1999-2000) der Regjeringen fremmer slikt forslag. Disse
medlemmer antar at Regjeringens forslag blir støttet
av et flertall, og at Hagens forslag dermed delvis er imøtekommet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring av sykelønnsordningen med innføring
av to karensdager og 80 pst. sykelønn. Innsparingen tilfaller i
sin helhet folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt budsjettforslag foreslår å innføre
en ordning der man får 50 pst. lønn de første
tre dagene av fraværet. Deretter gis det 90 pst. av full
lønn. Det innføres ikke egenandel for fravær
under barns sykdom.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. O. nr. 23 (1999-2000) der disse medlemmer går
mot Regjeringens forslag om forsøk med utvidet rett til
egenmelding ved sykefravær.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett viderefører
dagens regler om minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger
fra folketrygden. Disse medlemmer viser til behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der tilbakejustering av minste
inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra 1. januar 2000 ligger
til grunn for den vedtatte rammen for Rammeområde 16.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring av sykelønnsordningen slik at det gis
50 pst. lønn de første tre dagene av fraværet.
Deretter gis det 90 pst. av full lønn. Det innføres
ikke egenandel for fravær under barns sykdom.»
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (1999-2000) bevilget 33 106,0 mill. kroner for 2000 mot 30
453,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen
av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 31 103,0
mill. kroner.
Komiteen viser til
at Regjeringen legger til grunn at folketrygden skal kombinere mål
om økonomisk trygghet, sosial fordeling og hjelp til selvhjelp.
Komiteen viser til at Regjeringen
i forbindelse med Utjamningsmeldinga har gjennomgått uførepensjonsordningen
og erfaringene med ulike endringer foretatt i 1990 årene. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil prioritere tiltak som øker
den enkeltes valgfrihet og mulighet til å beholde tilknytningen
til arbeidslivet ved helsemessige og sosiale problemer.
Komiteen mener det er grunn til
bekymring over den betydelige økningen i antall uførepensjonister
som har funnet sted i 1997 og 1998. Komiteen vil
imidlertid peke på enkelte årsakssammenhenger
som synes å kunne nyansere bildet noe.
Fra 1997 til 1998 kan 1/3 av økningen
i antall uførepensjonister forklares av endret alderssammensetning
i og med sannsynligheten for uførepensjon øker
med økende alder.
Komiteen vil også vise
til at kortere saksbehandlingstid medfører ekstra høy
tilgang på uførepensjonister i den perioden saksbehandlingstiden
blir redusert. Komiteen har merket seg at 20 pst.
av økningen i 1998 skyldes nedbygging av restanser.
Komiteen vil videre vise til
at yrkesdeltakelsen i Norge er høyere enn noen gang. Det
innebærer at flere personer med helseproblemer kan ha fått
innpass på arbeidsmarkedet, noe som vil kunne øke
sannsynligheten for å bli syk.
Komiteen viser til at også den økte
yrkesfrekvensen blant kvinner kan forklare noe av den sterke veksten
i uføretrygding blant kvinner i og med det er lettere å få uførepensjon
når en blir vurdert som yrkesaktiv enn når uførepensjonen
skal vurderes ut fra evnen til å utføre arbeid
i hjemmet.
Komiteenhar
merket seg at antall krav om uførepensjonering har steget
betydelig samtidig som avslagsprosenten har gått ned. Komiteen har
merket seg at avslagsprosenten særlig har gått
ned for kvinner med diagnosegruppen sykdommer i muskel- og skjelettsystemet
og mentale lidelser, og spesielt sterk har nedgangen vært
i fibromyalgisaker. Komiteen tolker dette som et
tegn på større forståelse for kvinners sykdomsbilde
og ser dette som positivt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for
2000 og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endringer i lov om folketrygd som fører til
at gifte pensjonister får hver sin fulle og rettmessige
pensjon utbetalt uten avkorting basert på sivilstand.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
vil være riktig med en nærmere vurdering av opptjeningskriteriene
for uførepensjon. Med dagens regler er nivået
på tilleggsdelen i uførepensjonen avhengig av inntektsnivået
på uføretidspunkt, men langt på vei uavhengig
av innbetaling og alder ved uførepensjonering. Disse
medlemmer mener det bør vurderes en omlegging av
uførepensjonen, slik at opptjente rettigheter og alder
i større grad blir vektlagt ved beregning av uførepensjon,
slik det gjøres i Sverige og Nederland.
Det foreslås bevilget 7 686,0 mill.
kroner for 2000 mot 6 921,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen
for 1999 7 006,0 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg den sterke økningen i utgiftene til tekniske hjelpemidler
både ut fra at det nå er etablert hjelpemiddelsentraler
i alle fylker med økning i antall betjente brukere fra
25 000 i 1988 til 136 537 i 1998 og ut fra at regelverket er endret
slik at nye brukergrupper blir inkludert, bl.a. skolehjelpemidler.
Denne økningen blir trolig også forsterket pga.
at stadig flere eldre bor i omsorgsboliger.
Komiteen antar at utgiftene til
bil og bilutstyr fortsatt vil øke noe når det
blir full effekt av denne ordningen som inkluderer personer med
psykisk utviklingshemming. Dette kan delvis oppveies ved at tidsrammen
for gjenanskaffelse av bil økte fra 8 til 9 år fra
1. januar 1999.
Komiteen merker seg at departementet
mener at vi fortsatt vil ha en vekst i utgifter til høreapparater pga.
at mange brukere vil gå over til apparater med digital
teknologi.
Komiteen er ellers tilfreds med
at barn og unge under 18 år gis full dekning av utgifter
til høreapparater uavhengig om dette er analogt eller digitalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternativt budsjettforslag for
2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et betydelig potensial for besparelser når det gjelder
anskaffelse av tekniske hjelpemidler ved gjennomgang av innkjøpsrutinene
på dette området. Disse medlemmer er
også kjent med at det ofte utleveres "pakker" med hjelpemidler
som brukerne ofte ikke har behov for. Prisene på hjelpemidler
er høyere i Norge enn i andre land, noe som viser at det
er mulig å presse prisene ned. På denne bakgrunn
foreslås at kap. 2663 post 75 reduseres med 70 mill. kroner
og bevilges med 2 564 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 63 400,0 mill.
kroner for 2000 mot 60 980,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen
for 1999 62 395,0 mill. kroner.
Komiteen understreker
betydningen av folketrygden som en grunnstein i det norske velferdssamfunnet. Komiteen viser
til at folketrygden er slik innrettet at den skal sikre alle en økonomisk
grunntrygghet samtidig som den gjennom tilleggspensjonen skal sikre arbeidstakere
muligheten til å opprettholde tilvant levestandard. Komiteen understreker
betydningen av at begge disse målsettingene også i
framtida ivaretas gjennom folketrygden, da dette også er
vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit til den. Komiteen vil
derfor advare mot tiltak som reduserer verdien av tilleggspensjonene
som er opparbeidet gjennom yrkesaktivitet, og som innebærer
en utvikling i retning av et flatt pensjonssystem.
Komiteen viser til den bekymring
komiteen tidligere har uttrykt i forhold til en på nittitallet
vedvarende underregulering av grunnbeløpet, noe som har
svekket betydningen av tilleggspensjonen. På den måten
har pensjonister med tilleggspensjon hatt en svakere inntektsutvikling
enn lønnstakere og minstepensjonister.
Komiteener
enig med departementet om at dersom pensjonistene skal ha om lag
samme inntektsutvikling som yrkesaktive, må grunnbeløpet
reguleres i takt med yrkesaktives inntektsutvikling.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under punkt nedenfor om retningslinjer for regulering
av grunnbeløpet i folketrygden.
Det foreslås bevilget 2 193,5 mill
kroner for 2000 mot 2 199,2 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen
for 1999 2 249,2 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at enke eller enkemann som oppholder seg i riket, og som er
under 67 år, som hovedregel har rett til stønad
såfremt vedkommende er uten egen alders- eller uførepensjon.
Det kreves minst 5 års ekteskap eller fellesbarn, og at
reglene om avdødes tilknytning til folketrygden er oppfylt.
Videre har skilt ektefelle som ikke har inngått nytt ekteskap
på nærmere vilkår, rett til ytelser.
Det samme gjelder samboere som ikke har vært gift, men
som har felles barn, og registrerte partnere.
Komiteen viser videre til at
overgangsstønad kan ytes til gjenlevende ektefelle som
ikke har pensjonsrett og som enten er i en omstillingsfase, under
utdanning, eller har omsorg for barn.
Ytelsen til gjenlevende ektefelle faller bort
ved gift-ermål eller ved at vedkommende selv får
rett til pensjoner etter gitte regler.
Særtillegg gis når den gjenlevende
ektefellen på grunn av alder eller av andre årsaker
ikke har kunnet opparbeide seg tilleggspensjon som minst svarer
til særtillegget. Dette er fra mai 1998 79,33 pst. av grunnbeløpet,
og reduseres krone for krone mot eventuell tilleggspensjon i folketrygden.
Komiteen viser til at gjenlevende
ektefelle har de samme rettigheter til utdanningsstønad
og stønad til barnetilsyn som enslig mor eller far.
Komiteen har merket seg at den
desidert største gruppen med pensjon som gjenlevende ektefeller
er enker i alderen 55-66 år. Antall kvinner i denne aldersgruppen øker,
mens antall enker går ned. Fire av fem enker mottar pensjon
eller overgangsstønad, en andel som har vært nærmest
konstant de siste 5 årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
viser til behandlingen av budsjettforslaget for 1999 og Ot.prp.
nr. 4 (1998-1999) hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Høyre og Senterpartiet påpekte at forslaget
ikke inneholdt noen aldersgradering eller tidsbegrensning, og derfor
sendte forslaget tilbake til Regjeringen, slik at saken skulle sendes
ut på høring for drøfting av ulike alternativer
før den på nytt skulle legges fram for Stortinget.
Komiteen har merket
seg at ulike alternativer til en merarbeidsrelatert etterlattepensjon
er ute på høring høsten 1999, og at Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med saken på denne bakgrunn
i 2000.
Det foreslås bevilget 5 076,5 mill.
kroner for 2000 mot 5 231,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 78 (1998-1999) er bevilgningen
for 1999 5 296,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at enslige forsørgere fra folketrygden får overgangsstønad,
stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og stønad
til flytting.
Komiteen viser videre til at
enslige forsørgere, i tillegg til ytelsene fra folketrygden,
får utvidet barnetrygd, men at denne retten ikke gjelder
enslige forsørgere som lever i et stabilt samboerforhold
som har vart 12 av de siste 18 måneder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er tilfreds med at det har vært en økning
i antall stønadsmottakere som er i arbeid, og har merket
seg at dette har sammenheng med den gode situasjonen på arbeidsmarkedet.
Samtidig er flertallet oppmerksom på at
kravet til yrkesrettet aktivitet etter tre års stønadstid
kan være for strengt for en del stønadsmottakere,
og være til hinder for mer fleksible tilpasninger til arbeid
eller utdanning. Flertallet vil peke på betydningen
av at trygdeetaten bidrar til at enslige forsørgere kan
forsørge seg selv, og særlig bidrar til at enslige
forsørgere tar kompetansegivende utdanning.
Komiteen vil understreke
at formålet med stønaden er å sikre inntekt
for foreldre som har aleneomsorgen for små barn, og å gi
midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge
seg ved eget arbeid etter en overgangsperiode.
Komiteen viser til at stønadsordningen
ble lagt om 1. januar 1998, og hovedendringene var høyere
stønad og kortere periode med overgangsstønad.
Komiteen viser videre til at
man ved denne omleggingen ønsket å stimulere enslige
forsørgere til å ta utdanning og/eller
komme i inntektsgivende arbeid.
Komiteen er tilfreds med at det
har vært en økning i antall stønadsmottagere
som er i arbeid, og har merket seg at dette har sammenheng den gode
situasjonen på arbeidsmarkedet, lovfestet krav om yrkesrettet
aktivitet når det yngste barnet er tre år, tilbud
om motivasjonskurs, bedre oppfølging fra trygdeetatens
side og brukermedvirkning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på betydningen
av at trygdeetaten bidrar til at enslige forsørgere kan
forsørge seg selv og særlig bidra til at enslige
forsørgere tar kompetansegivende utdanning.
Komiteen vil understreke
viktigheten av fortsatt å arbeide med å tilrettelegge
for at enslige tar nødvendig opplæring og inntektsgivende
arbeid slik at de blir mest mulig selvforsørgende. Komiteen vil
peke på at økningen i antall barnehageplasser,
kontantstøtteordningen, utvidelse av barselpermisjon, skolefritidsordning
og skolestart for 6-åringer har bidratt til å gjøre det
lettere for alle småbarnsforeldre å kombinere omsorg
for barn med arbeid.
Komiteen viser til at Stortinget
i forbindelse med budsjettet for 1999 ba om at det ble foretatt
en evaluering av ordningen med brukermedvirkning, senest ved fremleggelsen
av budsjettet for 2000.
Komiteen er tilfreds med at alle
fylker har gitt tilbakemelding om en økning i aktiviteten,
og at ordningen med brukermedvirkning ses på som et viktig
supplement for å nå målet om størst
mulig selvforsørgelse. Komiteen har merket
seg at brukermedvirkningen har hatt tilfredsstillende økonomiske
vilkår, og at bortimot alle kommuner ser på brukermedvirkning
som et positivt tiltak som bør fortsette. Komiteen er
svært tilfreds med at denne ordningen ser ut til å fungere
etter sin hensikt. Ordningen skal være en tverrfaglig samarbeidsoppgave,
og komiteen vil understreke at kommunene også må ta
et visst ansvar for brukermedvirkningen.
Komiteen har merket seg at i
anslaget for 2000 forventes det at reduksjon i aldersgrensen og
aktivitetskravet vil gi en nedgang i antall stønadsmottagere
med om lag 800 i løpet av året, og at demografiske
endringer reduserer antallet med ytterligere 200.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg derfor til Regjeringens bevilgningsforslag
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett
for 2000 og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endringer i lov om folketrygd som fører til
at overgangsstønaden til enslige forsørgere blir
slik den var før 1999.»
Komiteen har merket
seg at antall enslige forsørgere med tilsynsstønad
vil være forholdsvis uendret, og slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteen har merket
seg at det for utdanningsstønad i 1998 var en utgiftsvekst
på 54,5 pst. Det vises til at den nye ordningen med brukermedvirkning
forklarer en stor del av utgiftsveksten, da utgiftene til brukerkontakter,
reiseutgifter og utgifter til aktivitetskurs belastes posten for
utdanningsstønad. Samtidig antas det at kravet om yrkesrettet
aktivitet har gitt en økning i antallet som mottar ordinær
utdanningsstønad.
Komiteen har videre merket seg
at utgiftene til utdanningsstønad vil være på om
lag samme nivå som i 1999 og at 30 pst. av utgiftene kan
tilskrives ordningen med brukerkontakt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at utdanningsnivået hos
enslige varierer sterkt, men spesielt har de yngste kvinnene lav
utdanning. Svært mange enslige forsørgere går
etter en periode inn i et samboerforhold eller inngår ekteskap.
Yrkesfrekvensen blant småbarnsforeldre er høy,
og kravet om utdanning gjelder uansett sivilstand. Disse
medlemmer viser til at et stort antall småbarnsforeldre
i dag tar utdanning, og de fleste finansierer det ved lån
i Statens lånekasse. Det synes derfor etter disse
medlemmers oppfatning, urettferdig og tilfeldig at sivilstand
under hele eller deler av utdanningen skal ha innvirkning på hvorvidt den
enkelte skal tilbakebetale lån i en lang periode etter endt
utdanning. På denne bakgrunn mener disse medlemmene at
utdanningsstønaden bør avvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternativt forslag til budsjett
for 2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag
om at kap. 2683 post 73 reduseres med 73 mill. kroner og bevilges
med 73 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 230,0 mill. kroner
for 2000 mot 220,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen viser til
at færre enn antatt omfattes eller benytter seg av ordningen
med behovsprøvd tillegg til gravferdsstøtten,
og til vurderingen av at det maksimale stønadsbeløpet
på 12 000 kroner er for lavt til å dekke en vanlig
begravelse.
Komiteen har merket seg at departementet
vil følge opp saken overfor begravelsesbyråene
og Rikstrygdeverket med sikte på å markedsføre
ordningen på en bedre måte og komme tilbake med
en bredere vurdering av ordningen i forbindelse med budsjettet for 2001.
Det foreslås bevilget 2 363,8 mill
kroner for 2000 mot 1 981,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp.
nr. 86 (1998-1999) er bevilgningen for 1999 2 019,0 mill. kroner.
Komiteen sier seg
tilfreds med at den tilskuddsordningen som Stortinget vedtok med
virkning fra 1. juli 1998 om etablering av ei tilskuddsordning for
fylkeskommuner og kommuner som opprettet driftsavtaler med leger,
spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter, har ført
til opprettelse av om lag 1 380 nye driftsavtaler.
Komiteen viser til Stortingets
vedtak i St.prp. nr. 1 (1998-1999) der følgende ble vedtatt:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte
sørge for at instituttet Fysikalsk medisin 3T A/S
får statlig støtte til virksomheten inntil eventuell
endring av folketrygdloven er vedtatt.»
Komiteen er kjent med at Regjeringen
ivaretok dette og forutsetter at dette er fulgt opp i budsjettet
for år 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for
2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk
Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler.
Dette medlem foreslår
at kap. 2711 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges
med 790 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at det foregår en betydelig utbygging av Glittreklinikken,
og at denne utbyggingen er godkjent av Sosial- og helsedepartementet. Utbyggingen
vil gi flere sengeplasser og rom for ulike spesialiteter. Tilbygget
til Glittreklinikken vil etter komiteens kjennskap
stå ferdig i august/september år 2000,
men kan i henhold til opplysninger fra administrasjonen ved Glittreklinikken
ikke bli satt i drift fra dette tidspunkt, da man ikke har driftsmidler
inne på budsjettet for år 2000.
Komiteen vil understreke at det
er en stor underkapasitet på spesialisert rehabilitering
av hjerte- og lungepasienter, og mener det er svært nødvendig å utvide
kapasiteten slik utvidelsen ved Glittreklinikken innebærer.
Det er også av hensyn til de mange pasienter som nå står
i kø for rehabiliteringsopplegg, viktig å få tatt
i bruk tilgjengelig kapasitet.
Komiteen mener derfor at nye
behandlingsplasser må tas i bruk straks dette er mulig.
Komiteen forutsetter at Glittreklinikkens
sikres full drift fra og med 1. januar 2001 i samsvar med klinikkens
kapasitet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at departementet stilte som forutsetning
for godkjenning av nybygg og utvidelse av sengekapasiteten ved Glittreklinikken
at merutgiftene for 2000 ble inndekket ved økt krav til
produktivitet. Disse medlemmer finner det ikke urimelig
at Glittreklinikken, i likhet med andre sykehus, stilles slike krav,
men ønsker å bidra til at de nye behandlingsplassene
tas i bruk så snart det er mulig, og fremmer derfor forslag
om bevilgning av 4 mill. kroner til dette
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti. Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, går inn for at det
bevilges 4 mill. kroner til delvis oppstart av tilgjengelige plasser
i år 2000.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer forslag om at kap. 2711 post 74 økes med
4 mill. kroner og bevilges med 126 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at departementet som har godkjent utbyggingen, også må ta
ansvar for å tilføre Glittreklinikken de nødvendige
driftsmidler for siste kvartal i år 2000. Disse
medlemmer ber derfor departementet i forslag til Revidert
nasjonalbudsjett i juni år 2000, legge frem forslag til
driftsmidler for tilbygget ved Glittreklinikken for 3. kvartal år
2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) ba Regjeringen
vurdere om det ikke er rimelig med en viss tilnærming i
det offentliges tilskudd til driften av Landsbystiftelsens steder
og tilsvarende offentlige tiltak. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen ikke vil foreta denne vurderingen før
med virkning for 2001-budsjettet, noe disse medlemmer ikke
ser noen god grunn til. Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om å øke tilskuddet til Landsbystiftelsens
steder med 18,5 mill. kroner slik at kurprisen økes fra
kr 675,- for 1999 til kr 936,- for 2000. Sammen med 4 mill. kroner
ekstra til Glittreklinikken innebærer dette at disse
medlemmer går inn for en økning av kap.
2711 post 74 med 22,5 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 2711 post 74 økes med 22,5 mill. kroner og bevilges med
144,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring
og de drøftingene som en samlet komité gjorde
i forhold til finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene.
Det synes å være godt dokumentert at det økonomiske
driftsgrunnlaget for opptreningsinstitusjonene er så pass
vanskelig at mange institusjoner må redusere i bemanning
og øvrige driftskostnader, noe som kan gå utover
kvaliteten på tjenestetilbudene.
Komiteen viser derfor til Stortingets
vedtak som lød:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til finansieringsordning
som sikrer framtidig drift og god kvalitet ved opptrenings/rehabiliteringsinstitusjonene.»
Komiteen vil understreke at det økonomiske
opplegget må skjerme pasientene fra så høy
egenandel at den enkeltes økonomiske stilling vil være
avgjørende for om han/hun kan benytte seg at et
nødvendig rehabiliteringsopplegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til den svært
vanskelige økonomiske situasjonen mange opptreningsinstitusjoner
er i på grunn av sviktende offentlige bevilgninger gjennom mange år.
Dette resulterer i at pasientene må betale uakseptabelt
høye egenandeler. Flertallet er bekymret
over de økende egenandelene ved opptreningsinstitusjonene og frykter at dette skal føre
til at noen pasienter av økonomiske grunner ikke kan benytte
disse institusjonene. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn en økning av budsjettposten
med 20 mill. kroner som gir en økning i kurprisene for
Gruppe 1- og Gruppe 2-institusjoner på henholdsvis kr 72,-
og kr 57,-, slik at kurprisen blir henholdsvis kr 631,- og kr 496,-.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti anser dette som et ledd i en årviss
opptrapping av bevilgningen slik at egenandelene etter hvert kan
komme ned på et forsvarlig nivå.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti forslag om å øke
bevilgningen med 20 mill. kroner slik at kurprisene kan økes
og egenbetalingene reduseres tilsvarende. Dette medlem fremmer
forslag om at kap. 2711 post 75 økes med 20 mill. kroner
og bevilges med 448,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
vil vise til at departementet som en oppfølging av Stortingets
behandling av St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring vil komme
tilbake til Stortinget med nytt forslag til finansieringsordning
for opptreningsinstitusjonene. Flertallet vil peke
på at det tas sikte på å fremme forslag
til ny finansieringsordning i forslaget til statsbudsjettet for
2001.
Flertallet har merket seg at
det er påbegynt en harmonisering av egenandelene ved at
det i 1999 ble innført en egenandel for ortopediske pasienter
på kr 100 pr. døgn. Flertallet vil
be om at det arbeides videre med harmonisering av egenandelene for
de enkelte pasientgruppene, og foreslår derfor å øke
egenandelen for ortopediske pasienter til kr 125,- pr. døgn. Dette
vil innebære et redusert bevilgningsbehov på post
75 på 7,5 mill. kroner.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn forslag om at kap. 2711 post 75 økes med 12,5
mill. kroner og bevilges med 440,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag
for 2000.
Komiteen viser til
at den evaluering som ECON foretok av den nye finansieringsordningen
for private laboratorier og røntgeninstitutt, viser at
finansieringsformen har virket etter hensikten.
I en opplisting av flere forhold nevnes det
bl.a. at fylkeskommunen gjennom nyordningen har fått bedre styring
med utgiftene. Ordningen innebærer også at fylkeskommunene
etter 1. juli 2000 står fritt til å velge hvilke
laboratorier/institutt de vil inngå avtale med, noe
som eventuelt kan føre til reell konkurranse om de fylkeskommunale
oppdrag og dermed lavere kostnad for fylkeshelsetjenester.
Komiteen har merket seg at det
i St.prp. nr. 17 (1999-2000) Om endringer i bevilgninger under folketrygden
i statsbudsjettet for 1999 er foreslått å høyne bevilgningen
med 55 mill. kroner ut fra forventede utgifter slik at bevilgning
for 1999 blir 380 mill. kroner.
Det er i budsjettet for år 2000 foreslått
en ytterligere høyning på 70 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er bekymret for en så stor utgiftsvekst
som også er langt over det en kan finne på andre
poster knyttet til helseområdet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til sterk utgiftsvekst i refusjoner til private laboratorier
og røntgeninstitutt. Dette flertallet ber
departementet foreta en kritisk gjennomgang av denne veksten. På budsjettet
for 2000 ber dette flertallet departementet foreta
en reduksjon av satsene svarende til en innsparing på 16,5
mill. kroner. Dette flertallet foreslår
på denne bakgrunn at kap. 2711 post 76 reduseres med 16,5
mill. kroner og bevilges med 433,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
fremmer forslag om at kap. 2711 post 76 reduseres med 50 mill. kroner
og bevilges med 400 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 785,0 mill
kroner for 2000 mot 1 786,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999.
Komiteen viser til
at posten skal dekke helsepersonellets utgifter til skyss for å foreta
undersøkelse eller behandling.
I budsjettforslaget blir det redegjort for et
prøveprosjekt i Finnmark der helsepersonellet (kiropraktorer
og fysioterapeuter) kan reise og behandle pasienter i nærheten
av deres hjemsted i stedet for at hver enkelt pasient må reise
lange avstander.
Det vises til at erfaringene med dette prosjektet
er så gode at det foreslås som permanent ordning. Komiteen gir
sin tilslutning til dette, og ber samtidig departementet vurdere å utvide
en slik ordning til å omfatte andre deler av landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er gitt
dispensasjon fra folketrygden til dekning av spesialisters reiseutgifter
ut år 2001 for Ørlandet medisinske senter.
Flertallet vil fremheve at slike
kompetansesentra i distriktene både kan sikre gode tjenestetilbud
uten unødig reisebelastning for pasientene og sikre et
sterkt nok fagmiljø til å beholde nøkkelpersonell
i spredtbygde strøk.
Flertallet vil fremheve at det
er urimelig at fylkeskommunenes økonomi svekkes som følge
av at helsepersonell reiser ut til distriktene, samtidig som folketrygden
sparer det mangedobbelte beløp.
Komiteen har merket
seg at det i budsjettproposisjonen står som kommentar til
Luftambulanseutvalgets evaluering:
«Utvalget konkluderte med at Norge har en av verdens
best utbygde og medisinfaglig utrustete luftambulansetjenester.
Integreringen med den øvrige akuttmedisinske behandlingskjede
bør imidlertid bli bedre.»
Komiteen er kjent med at Regjeringen
vil legge fram stortingsmeldingen om tjenesten og akuttberedskapen
i vårsesjonen.
Komiteen viser til
at folketrygdens utgifter til kiropraktorbehandling er forholdsvis
moderat til tross for folks bruk av disse tjenestene. Komiteen viser
til sine merknader under kap. 701 Forskning og forsøksvirksomhet,
og ber departementet komme i gang med forsøksprosjektet
for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell
terapi så snart det praktisk er lagt til rette for dette.
Komiteen viser til
at opplæringslovens § 5-2 gir voksne en individuell
rett til spesialundervisning etter en sakkyndig vurdering.
Når det nå blir planlagt å nedsette
en arbeidsgruppe som skal se nærmere på tilbudet
og ansvarsfordelingen for logopedtjenester for voksne, vil komiteen sterkt understreke
at de voksnes rett til logopedtjenester, for eksempel på grunn
av afasi, ikke må svekkes ved å legge betalingsansvaret
for disse tjenestene til et forvaltningsnivå som av økonomiske
grunner kanskje må veie slike tilbud opp mot andre lovpålagte
oppgaver.
Komiteen viser til
at pasienter betaler egenandel på reiser til og fra behandling,
og at dette prinsipp videreføres ved fritt sykehusvalg
der pasientens egenandel settes til kr 200 pr. reise (kr 400 tur/retur).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg også at
egenbetalinger ved fritt sykehusvalg ikke skal tas med under utgifts- og
frikortordningen. Flertallet har merket seg at departementet
bl.a. med bakgrunn i en kraftig utgiftsvekst på syketransportområdet
har satt i gang en gjennomgang av dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at egenandelen til reise ved fritt sykehusvalg skal tas med i frikortordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at departementet i sitt arbeid også vil
legge til grunn at flertallet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999)
ba om at det bør inngå en vurdering av å knytte
det økonomiske ansvaret for transport av pasienter til
det nivå som behandler pasienter, noe som kan innebære
at kommuner og fylkeskommuner får statlige overføringer
i samsvar med dagens kostnad til transport.
Flertallet har også merket
seg at departementet legger til grunn at overføring av
ansvar for syketransport og reiseutgifter for behandlingspersonell
til kommunehelsetjenesten nå blir vurdert i denne gjennomgangen.
Komiteen viser til
at berørte parter får uttale seg om denne utredningen
så snart den er ferdig, før saken legges fram
for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at
trygden dekker reiseutgifter for pasienter ut fra hva som er billigste
reisemåte. Fra 2000 foreslås det at godtgjørelsen
ved bruk av egen bil økes til kr 1,60 pr. km. For brukere
som på grunn av sin sykdom har fått innvilget
spesialbil, og som skal reise over lange avstander, vil det oftest
være tryggest å bruke egen bil i stedet for fly
og taxi. Dette blir imidlertid et underskuddsforetagende med folketrygdens
satser fordi det er store, tunge biler som kanskje bruker drøyt 2
liter pr. mil. Selv om disse pasientene tilstås statens satser
- kr 3,55 pr. km - ved bruk av egen bil, vil det kunne føre
til en innsparing for trygden fordi fly og taxi for pasienten samt
en ledsager faller langt dyrere. Ved å tillate bruk av
statens satser ved bruk av egen bil også for kortere reiser
kan utgiftene totalt sett stige noe, ifølge Sosialministerens
brev av 26. oktober1999 til Høyres stortingsgruppe.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge
for at pasienter med spesialbil tilstås statens satser
ved bruk av egen bil i tilfeller der alternativet er at trygden
dekker flyreise.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett
for 2000.
Det foreslås bevilget 6 801,0 mill
kroner for 2000 mot 6 177,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999.
Komiteen viser til
at de overordnede målsettinger for legemiddelpolitikken
er å bidra til riktig legemiddelbruk, lave priser og at
legemiddeltilbudet er best mulig for alle deler av befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at prisene til forbruker på legemidler i Norge
ligger over det europeiske nivået. Flertallet mener
dette er uheldig både for norske forbrukere og for det
offentlige som de siste årene har opplevd sterk vekst i
utgiftene til legemidler.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
viser til at innføringen av referanseprissystemet har ment å være
et bidrag til et lavere prisnivå og dermed redusert utgiftsvekst
for det offentlige. Dette flertallet viser til at
Regjeringen mener at referanseprissystemet har bidratt til store innsparinger,
men vil også vise til at det foreligger studier fra land
som har deregulert legemiddelpolitikken og gått bort fra
referanseprissystem, og som også mener å kunne
dokumentere lavere legemiddelpriser og reduserte offentlige utgifter. Dette
flertallet vil derfor be Regjeringen i forbindelse med evalueringen av
referanseprissystemet i statsbudsjettet for 2001 også å utrede
konsekvensen av deregulering og økt konkurranse på legemiddelområdet
i Norge. Dette flertallet vil understreke at referanseprissystemet
og andre reguleringer må oppfattes som midler for å nå de overnevnte
målsettinger, og ikke som mål i seg selv.
Dette flertallet viser til at
EFTAS overvåkingsorgan ESA har påpekt at den norske
implementeringen av EØS-rettsaktene på legemiddelområdet
ikke er fullstendig. Dette flertallet vil vise til
de store gevinster som harmonisering, forenkling og informasjonsutveksling
vil ha for norske pasienter og helsemyndigheter. Dette flertallet forutsetter
at Regjeringen legger vekt på bringe norsk regelverk i samsvar
med forpliktelsene i henhold til EØS-avtalen, og at Regjeringen
bestreber seg på å etterleve regelverket i praksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at kap. 2751 post 70 reduseres med 130
mill. kroner og bevilges med 5 385 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at
disse partier har gått mot referanseprissystemet fordi
det medfører usikkerhet for pasientene ved stadig skifte
av medisiner samt til dels skyhøye egenandeler gjennom
det såkalte referansepristillegget som ikke dekkes av egenandelstaket. Disse
medlemmer vil også minne om at ordningen straffer
de forskningsbaserte legemiddelfirmaene. Disse medlemmer mener
Norges tilslutning til EMEA og arbeidet mot like legemiddelpriser
i Europa er veien å gå for å tvinge gjennom
reduserte medisinpriser. Til tross for at Regjeringen og stortingsflertallet har
uttalt at referanseprissystemet ikke skulle føre til økte
egenandeler for pasientene, viser RTVs evalueringsrapport at det
nettopp er pasientene som må bære regningen. Dette
mener disse medlemmer er uakseptabelt og opprettholder
derfor sin motstand mot ordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle
referanseprissystemet for parallellimporterte legemidler fra 1. januar
2000.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for år
2000, der disse medlemmer går inn for at
referanseprissystemet avvikles.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag
om at kap. 2751, post 70 økes med 110 mill. kroner og bevilges
med 5 625 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk
Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler. Dette
medlem registrerer at budsjettforliket medfører
en beregnet innsparing på 130 mill. kroner, men uten at
forliket innebærer en ytterligere påplussing av
egenandelene. Dette medlem legger
beregnet innsparing til grunn også for Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjettforslag, men der det er lagt inn 15 mill. kroner
som ledd i å unngå økte pasientegenandeler.
I tillegg ønsker dette medlem å skjerme
barn mellom 7 og 16 år fra den økte egenandelen
(økning fra 12 til 36 pst. av medikamentets kostnader)
på blåreseptmedikamenter som ble innført
inneværende budsjettår. Dette medlem har lagt
inn 20 mill. kroner for å kompensere for denne budsjettvirkningen,
basert på provenyberegninger foretatt av Finansdepartementet
(jnr. 99/4938)
Dette medlem foreslår
at kap. 2751 post 70 reduseres med 95 mill. kroner og bevilges med
5 420 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil be Regjeringen arbeide videre med blåreseptordningen
med sikte på en mer rettferdig og forutsigbar ordning,
med bl.a. rom for løpende preparatoppdatering og -utskifting
på grunnlag av rettferdige regler og legemiddelfaglige
analyser. Flertallet viser ellers til behandlingen
av apotekloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for
2000. Disse medlemmer viser også til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) og vil gjenta sitt forslag om å innføre
Aricept på blå resept med full refusjon. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge
for at legemidlene Aricept og Singulair innføres på ordinær
blå resept.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at departementet i henhold til St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000)
har kommet til at astmapreparatet Singulair kun skal refunderes
etter individuell søknad etter blåreseptforskriftens § 10.2. Disse medlemmer har
også registrert at fire professorer som er spesialister
i lungesykdommer ved sentrale behandlingssentra for lungelidelser,
i et brev til sosialkomiteen datert 11. november 1999 argumenterer
for at Singulair bør inn på den generelle listen
etter blåreseptforskriftens § 9 for astmamedikamenter.
Et sentralt argument fra spesialistene er at det "For tiden foreligger
en generell enighet blant barne- og lungeleger i Europa om at leukotrienantagonister
bør brukes i tillegg til inhalasjonssteroider for å oppnå best
mulig astmakontroll." (Singulair er en leukotrienantagonist.) Spesialistene
gir også uttrykk for at det foreligger annet underlagsmateriale
enn det Folkehelsa har lagt til grunn for sine konklusjoner overfor
departementet, og som er understøttende til spesialistenes
konklusjon. Bruken av lekotrienantagonister vil ut fra foreliggende dokumentasjon
bidra til å redusere bruken av kortisonholdige astmapreparater,
og dermed også bidra til å redusere de bivirkninger
(særlig benskjørhet) som kortisonholdige preparater
gir. I departmentets redegjørelse i St. prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (1999-2000) er det om refusjon anført at "Slik refusjon
(etter blåreseptforskriftens § 10.2; vår
anm.) kan være aktuell dersom pasienten er sterkt steroidbelastet
og viser seg å ha effekt av Singulair." Disse medlemmer vil anmerke
at det vel må ansees som et mål å unngå sterk steroidbelastning
allerede i utgangspunktet, og at preparater som kan virke forebyggende
i så henseende, vel vil kunne ha nytte også for
astmapasienter som enda ikke er sterkt steroidbelastet.
Disse medlemmer har merket seg
at professorene påpeker at det riktige sammenligningsgrunnlaget for å vurdere
den samfunnsøkonomiske effekten av Singulair og standardbehandling
i dag er å sammenligne ulike kombinasjonsbehandlinger,
da Singulair bare er søkt på indikasjon når
steroidbehandling alene ikke gir tilstrekkelig effekt. Det er når
man sammenligner de forskjellige kombinasjonsalternativene, at det
er vanskelig å se at kombinasjonen med Singulair skulle være
et dyrere alternativ. Dessuten påpekes det at det preparatet
Folkehelsa sammenligner med, er et lite brukt preparat blant annet
fordi det er det eneste inhalasjonssteroidet som hittil har vist
seg å gi veksthemming hos barn.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere
på nytt hvilken refusjon Singulair bør få i
lys av de innvendinger av faglig og økonomisk karakter
som er fremkommet mot grunnlaget for departementets anbefaling.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet regner med at Statens legemiddelkontroll
og Rikstrygdeverket også i fremtiden vurderer legemidler
for inklusjon i blåreseptordningen i henhold
til gjeldende retningslinjer, og er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg at utgiftene på denne posten har økt
kraftig de siste årene. Til tross for at en har gjennomført
tiltak for å bremse utgiftsveksten, har økt forbruk
og en viss vridning til bedre og mer kostbart utstyr gitt en vekst
på nesten 14 pst. fra 1997 til 1998. Disse medlemmer mener
en i tillegg til de tiltak departementet skisserer, også bør
vurdere om det er rimelig å refundere slike utgifter samtidig
som det gis støtte til ekstrautgifter via grunn- og hjelpestønaden.
Det er videre viktig å gi brukerne større økonomiske
incentiver til at det utvik-les bedre og billigere produkter.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 2751 post 72 reduseres med 63 mill. kroner og bevilges med
800 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 400,0 mill.
kroner for 2000 mot 1 095,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999.
Komiteen viser til
stortingsvedtak under budsjettbehandlingen i fjor der Regjeringen
ble bedt om å igangsette en gjennomgang av bruken av egenbetaling for å finne
frem til ordninger som bedre skjermer kronikerne. I den forbindelse
skal det vurderes et utgiftstak 2 for utgifter funksjonshemmede
og kronisk syke har utover det som dekkes av frikortordningen. Komiteen har
merket seg at Regjeringen har bedt Statistisk sentralbyrå gjennomføre
en kartlegging av brukernes samlede egenbetaling gjennom en intervjuundersøkelse.
Dette skal gi grunnlag for å å vurdere behovet
for endringer og hvilke ordninger det er mest behov for å se
nærmere på. Komiteen tar til etterretning
at departementet tar sikte på å komme tilbake
med en samlet vurdering av egenandelsspørsmålet
i budsjettet for 2001.
Komiteen viser til at det i deler
av landet er store avstander fra pasientens bosted og til nærmeste
lokal- eller regionsykehus, og at denne situasjonen ofte gjør det
nødvendig med overnatting ved slike konsultasjoner.
Komiteen viser til at losjigodtgjørelse
for overnatting i hotell og lignende foreslås fastsatt
til 195 kroner pr. døgn.
Komiteen er kjent med dagens
prisnivå på hotellovernatting, og mener at pasienter
som er avhengig av slike tilbud for å få sine
sykehuskonsultasjoner, påføres en uforholdsmessig
stor egenbetaling.
Komiteen ber om at det blir vurdert å sette
opp denne godtgjørelsen betydelig, evt. at slike kostnader blir
lagt inn under et nytt tak to for egenandeler.
Komiteen vil vise til at Regjeringen
har satt i gang et arbeid for å se nærmere på egenandelsproblematikken.
Komiteen slutter seg til at siktemålet
er å komme fram til bedre skjerming av gruppene som har
de største utgiftene til egenandeler. Komiteen vil
vise til at kartleggingen av brukernes samlede egenbetalinger vil skje
ved intervjuundersøkelser av en gruppe storforbrukere av
helsetjenester og av et utvalg av resten av befolkningen.
Komiteen ser det som viktig at
det raskt vurderes en ordning for å skjerme brukere av
helsetjenester med høye egenandeler som ikke dekkes av
frikortordningen - tak 2 ordning. Komiteen har merket
seg at Regjeringen vil komme tilbake med en samlet vurdering av egenandelsspørsmålet
i statsbudsjettet for 2001.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at til tross for en kraftig økning
i egenandelene i fjor, foreslår Regjeringen at så vel
de enkelte egenandeler som går inn under egenandelstaket,
som selve taket øker også for neste år.
Dette innebærer at egenandelene har økt med 30
pst. de siste tre årene til tross for at Regjeringen hevder
spesielt å ville ivareta svake grupper og ikke øke
forskjellene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative forslag til budsjett
for 2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk
Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler.
Dette medlem foreslår
at kap. 2752 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges
med 1 420 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2 617,0 mill.
kroner for 2000 mot 2 455,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for
1999. Etter behandlingen av St.prp. nr. 86 (1998-1999) er bevilgningen
for 1999 2 535,0 mill. kroner.
Komiteen viser til
merknader og vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) og i
Innst. S. nr. 178 (1998-1999) vedrørende egenbetaling.
Komiteen er kjent med de store
problemene som kravene til egenbetaling har, spesielt for kronikere
og for andre med svak økonomi. Komiteenhar fått informasjon om at stadig
flere bl.a. må frasi seg tilbud om rehabilitering, og at
en del mennesker ikke har utkomme til å bruke foreskrevne
medisiner.
Komiteen mener at slike forhold
er uakseptable og er meget bekymret for denne utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og alternative forslag til budsjett
for 2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk
Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler.
Dette medlem foreslår
at kap. 2755 post 70 økes med 50 mill. kroner og bevilges
med 1 592 mill. kroner. Videre foreslår dette medlem at
kap. 2755 post 71 økes med 25 mill. kroner og bevilges
med 758 mill. kroner.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (1999-2000) bevilget 390,0 mill. kroner for 2000 mot 358,0
mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av
Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 348,0 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000) foreslår
at det skal åpnes for å yte bistand til legemiddelet
Aricept etter reglene i folketrygdlovens § 5-22, og at
bevilgningsforslaget på denne bakgrunn er økt
med 30 mill. kroner i 2000. Komiteen støtter
dette.
Komiteen merker seg departementets
merknader under kap. 2790 i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000),
der det under omtalen av refusjon av Aricept etter folketrygdlovens §5-22
uttrykkes at:
«Ordningen åpner for at bidrag utbetales
direkte til apotek. Ved en slik løsning overtar apoteket
pasientens krav overfor Rikstrygdeverket, og avkrever kun egenbetaling
fra pasienten, analogt med rutinene for blåreseptoppgjør.
Pasienten trenger ikke forholde seg til annet enn egenandelen. Forholdet
til trygdekontoret tar apoteket seg av.»
Komiteen vil, med
bakgrunn i medikamentets høye kostnader, støtte
at denne ordningen gjøres gjeldende for Aricept når
det søkes om dekning etter § 5-22. Fordi dette
er en spesialordning som ikke omfatter alle preparater som søkes
dekket etter § 5-22, og fordi Aricept så langt
heller ikke har kommet inn under den generelle ordningen for dekning
etter § 5-22, vil komiteen be om at Regjeringen
bidrar til at det utarbeides og distribueres informasjon om den
nye ordningen med refusjon til Aricept etter folketrygdlovens § 5-22.
Komiteen er kjent med at det
nylig er avsluttet en nordisk studie av Aricept. Dersom nye undersøkelser viser
bedre effekt av legemiddelet enn tidligere kontrollerte studier,
ber komiteen om at departementet på nytt
vurderer spørsmålet om blåreseptrefusjon
av Aricept.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg at departementet følger SLK og RTVs anbefaling
om ikke å refundere østrogenpreparater på blå resept.
Departementet vil likevel vurdere spørsmålet på nytt
dersom den veileder for forebygging og behandling av osteoporose
som utarbeides av Statens helseundersøkelser, gir vesentlig
ny informasjon. Disse medlemmer er enig i at østrogener
kan ha en viktig rolle i forebygging av osteoporose og kan virke
dempende på hjerte/karsykdommer. Det er imidlertid
fare for at østrogener kan øke faren for brystkreft. Når
man skal ta stilling til hvilke preparater som skal tas opp på blåresept,
mener disse medlemmer i likhet med SLK og RTV det
ikke er aktuelt å vurdere et så billig forebyggingspreparat.
Når man for øvrig prøver å dempe
utgiftsveksten i blåreseptordningen, kan det etter disse
medlemmers mening ikke være riktig å vurdere
slike preparater opptatt på blå resept. Blåreseptordningen
bør, slik disse medlemmer ser det, først
og fremst sikre at økonomisk evne ikke blir et hinder for
at pasienter kan få behandling for alvorlige, livstruende
lidelser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets generelle merknader, der det framgår at Sosialistisk
Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler,
heller ikke en økning av taket for dekning av legemidler
etter søknad. Kostnaden er beregnet til 7 mill. kroner,
og er lagt inn som bevilgningsforslag. Dette medlem støtter
også en inndekning av Aricept etter søknad.
Dette medlem foreslår
at kap. 2790 post 70 økes med 7 mill. kroner og bevilges
med 370 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norske sykehus fremdeles er for dårlig på spesielle
ryggoperasjoner, særlig ryggoperasjoner med avstivning
av ledd i ryggsøylen. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til den evalueringsrapport lege Eilif Rytter
ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo har
laget etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet, og som til fulle
bekrefter at et relativt stort antall norske ryggpasienter blir
operert i Sverige med et langt bedre behandlingsresultat enn tilsvarende
behandling i Norge, men at disse pasientene i de aller fleste tilfeller ikke
får refundert behandlingen fra Rikstrygdeverket. I den
sammenheng viser disse medlemmer til at i tiden 1993
til 1997 fikk hele tre av fire pasienter avslag på behandlingsdekning
for kirurgisk ryggbehandling i Sverige. Disse medlemmer viser
til Eilif Rytters evalueringsrapport der det fremkommer at hele
27 pst. av de avstivningsopererte pasientene i Sverige er kommet
tilbake til normalt arbeidsliv, og disse medlemmer sier
seg derfor enig med Eilif Rytter i at på bakgrunn av disse
gode resultatene bør departementet vurdere å kunne
tilby denne type pasienter behandling i utlandet med full refusjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen å endre
regelverket for refusjon til norske pasienter behandlet i utlandet
slik at spesielt avstivningsoperasjoner i ryggen utført
i utlandet fullt ut blir dekket av Rikstrygdeverket. Stortinget ber
videre Regjeringen å redusere behandlingstiden radikalt
for søknad om refusjon for medisinsk behandling i utlandet.»
Regjeringen foreslår følgende
retningslinjer for årlig regulering av grunnbeløpet
i folketrygden :
«Etter drøftingar på førehand
med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for
Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.
Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år. Siktemålet
for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon
ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for
yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål
som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske
opplegget elles. Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett
med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret.
Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva
tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og
andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga
av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis
inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei
seinare åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i
LO/NHO-området og for offentlege tilsette og for
gruppa lønnstakarar i alt baserast mellom anna på materiale om
lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for
inntektsoppgjera.»
Komiteen vil vise til at Stortinget
ved behandling av trygdeoppgjøret i 1999 vedtok følgende.
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nye retningslinjer
for regulering av grunnbeløpet slik at de trygdede får
en inntektsutvikling om lag på linje med de lønnstakere
det er naturlig å sammenligne med. Regjeringen bes i denne
sammenheng vurdere mulighetene for å indeksregulere grunnbeløpet.
Stortinget forutsetter at forslaget blir lagt fram for Stortinget
i god tid før neste trygdeoppgjør starter.»
Komiteen vil vise til at Regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2000 legger fram en vurdering av
reguleringssystemet for grunnbeløpet i folketrygden og
forslag til reviderte retningslinjer.
Komiteen vil peke på at
pensjonssystemet i folketrygden har to hovedformål. Det
skal sikre alle pensjonister en viss minstestandard gjennom minstepensjonen,
og det skal sikre pensjonistene en inntektsstandard som står
i rimelig forhold til tidligere inntekt.
Komiteen vil vise til at grunnbeløpet
har to viktige funksjoner for folketrygden. Grunnbeløpet
er opptjeningsfaktor for beregning av pensjonspoeng og reguleringsfaktor
som sikrer verdien av opptjente pensjonspoeng. I tillegg brukes
grunnbeløpet som beregningsfaktor for utmåling
av pensjoner til den enkelte pensjonist.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
vil peke på at ved de årlige vurderingene som
er foretatt under de nåværende retningslinjene,
er det lagt vekt på så vel ventet som historisk
inntektsutvikling for arbeidstakerne. Flertallet vil
vise til at i de nåværende retningslinjene står
det at inntektsutviklingen for pensjonister skal være om
lag på linje med "ventet" utvikling for yrkesaktive, og
i tråd med de prinsipper og de mål som er lagt
til grunn for gjennomføring av det inntektspolitiske opplegget
ellers. Flertallet har merket seg at Regjeringen
på denne bakgrunn foreslår at retningslinjene
for regulering av grunnbeløpet endres slik at ordet "ventet"
fjernes.
Komiteen viser til
at folketrygdens grunnbeløp har vært underregulert
over flere år. Dette innebærer at de fleste pensjonister
med tilleggspensjon har hatt en inntektsutvikling som ligger under
inntektsutviklingen for lønnstakere. Komiteen vil
peke på at en slik utvikling ikke er i pakt med intensjonene
Stortinget har gitt uttrykk for med hensyn til pensjonsutviklingen.
Komiteen vil advare mot at denne
utviklingen får fortsette da dette kan føre til
at folketrygdens legitimitet undergraves.
Komiteen forstår Regjeringens
forslag til nye retningslinjer for trygdeoppgjøret slik
at både den forventede og den historiske lønnsutvikling
skal hensyntas gjennom drøftingene med organisasjonene
om fastsettingen av grunnbeløpet.
Komiteen konstaterer at i forbindelse
med de to siste trygdeoppgjørene brøt organisasjonene
drøftingene fordi de mente at bare forventet lønnsutvikling
og ikke etterslepet ble hensyntatt ved fastsettelsen av grunnbeløpet.
Komiteen viser til at dette lå til
grunn for at flertallet i komiteen i forbindelse med de to siste
trygdeoppgjørene har bedt Regjeringen fremme forslag til nye
regler for trygdeoppgjøret, som sikrer pensjonistene en
inntektsutvikling i tråd med de yrkesaktives.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har kommet med forslag til nye retningslinjer der det fremgår at
materialet som skal danne bakgrunn for drøftingene, både
skal inneholde beregninger av hvordan inntektsutviklingen har vært
det siste året, og hvordan den forventes å bli.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
legger vekt på at Pensjonistforbundet under komitéhøringen
muntlig ga uttrykk for at de gjennom samtaler med departementet hadde
fått en forståelse av at forslag til retningslinjer skulle
innebære at en ville ha en gjennomgang og avklaring av
utvikling av det foregående års lønninger og
grunnbeløp før drøftinger om fastsettelse
av grunnbeløpet.
Flertallet viser til at en slik
forståelse er i tråd med de intensjonene komiteen
tidligere har uttrykt.
Flertallet legger til grunn at
Regjeringen følger dette opp overfor Stortinget gjennom
forslag til regulering av grunnbeløpet, og slutter seg
til Regjeringens forslag til nye retningslinjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at
Pensjonistforbundet under komitéhøringen ga uttrykk
for at de gjennom samtaler med departementet hadde fått
en forståelse av at forslag til retningslinjer skulle innebære
at man først ville få avklaring av etterslepsberegningen
før drøftingene av forventet lønnsutvikling
tok til. Disse medlemmer viser til at en slik forståelse
er i tråd med de intensjonene komiteen tidligere har uttrykt.
Disse medlemmer mener at innenfor
disse rammer bør folketrygdens grunnbeløp sikres
en utvikling på linje med den alminnelige inntektsutvikling. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen følger dette opp overfor Stortinget
gjennom forslag til regulering av grunnbeløpet i folketrygden.
Disse medlemmer vil vise til
det forslag fra Regjeringen som er tatt inn i St.prp. nr. 1 (1999-2000) fra
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og som er omtalt i St.prp.
nr. 1 (1999-2000) fra Sosial- og helsedepartementet når
det gjelder retningslinjer for regulering av grunnbeløpet
i folketrygden. Disse medlemmer kan ikke se at forslaget
vil føre til noen vesentlig endring i forhold til dagens
system. Det å fjerne ordet "venta" i forhold til utviklingen
for yrkesaktive, slik det står i gjeldende retningslinjer,
vil etter disse medlemmers mening ikke bidra til
en mer relevant og realistisk regulering av grunnbeløpet
enn dagens system.
Disse medlemmer anser det som
helt nødvendig for å sikre pensjonistenes inntektsutvikling
og gi fremtidige pensjonister den trygghet og stabilitet som er påkrevet
for en trygg tilværelse i alderdommen, at utviklingen i
grunnbeløpet reguleres i takt med inntektsutviklingen i
samfunnet for øvrig. I denne forbindelse vil disse
medlemmerogså vise
til "Arbeiderpartiets krav til nødvendige omlegginger på statsbudsjettet
for 2000", datert den 11. oktober 1999, der det står under
overskriften "Skatt og fordeling" "Retningslinjer som reelt sikrer
at Folketrygdens grunnbeløp utvikler seg på linje
med den alminnelige inntektsutvikling".
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om retningslinjer som reelt sikrer at folketrygdens grunnbeløp
utvikler seg på linje med den alminnelige inntektsutvikling.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine generelle merknader og sitt alternative
forslag til budsjett for 2000. Disse medlemmer vil
også vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000)
om utviklingen av grunnbeløpet (G).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at
den prosentvise veksten i minstepensjonene for både enslige
og ektepar har i perioden 1994 til 1998 vært sterkere enn
veksten for både sammenlikningsgruppene og for lønnstakere totalt. Disse
medlemmer vil peke på at det er den sterke økningen
i særtilleggssatsene i 1998 som i særlig grad
har bidratt til denne økningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet har merket seg at dersom en ser på hvordan
inntektene til gruppen alderspensjonister har utviklet seg, og ikke
grunnbeløpet alene, viser statistikken at gjennomsnittlig
alderspensjon gjennom hele 1990-tallet har hatt en sterkere vekst
enn sammenlikningsgruppene og lønnstakere totalt. Disse
medlemmer vil vise til at dette har sammenheng med at folketrygden
fortsatt er i en oppbyggingsfase og at gjennomsnittlig alderspensjon
for alderspensjonistene øker siden opptjeningen i tilleggspensjonssystemet
stadig blir høyere.
Disse medlemmer vil peke på at
man ved regulering av grunnbeløpet må avveie mellom
et forutsigbart og stabilt pensjonssystem og den økonomiske handlefriheten
til myndighetene.
Disse medlemmer viser til at
grunnbeløpet ikke gir mulighet til å differensiere
inntektsveksten blant pensjonistene.
Disse medlemmer har merket seg
at alle løpende pensjoner får samme prosentvise
stigning når grunnbeløpet reguleres, uavhengig
av pensjonens størrelse. Disse medlemmer vil
peke på at dette fører til at dersom pensjonistene
skal ha om lag samme inntektsutvikling som yrkesaktive, må grunnbeløpet
reguleres i takt med yrkesaktives inntekter.
Disse medlemmer har merket seg
at i vurderingsgrunnlaget for regulering av grunnbeløpet
i nåværende praksis inngår en rekke forhold,
blant annet finans-, inntekts- og pensjonspolitiske.
Disse medlemmer vil vise til
at fra og med reguleringen i 1994 har de årlige trygdeoppgjørene vært
konsentrert om grunnbeløpets størrelse. Disse medlemmer har
merket seg at fra 1994 til 1998 økte grunnbeløpet
i gjennomsnitt 0,3 prosentpoeng mindre per år enn lønnsinntektene
til både sammenligningsgruppene under ett og for lønnstakere
i alt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Nasjonalbudsjettet varsler en helhetlig gjennomgang av folketrygdsystemet,
bl.a. basert på Moland-utvalgets innstilling i Langtidsprogrammet
2001-2005. Disse medlemmer viser til merknader fra
Høyres medlemmer i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der
det bes om en forsering av arbeidet og en trygghetsreform av folketrygden
lagt frem for Stortinget som egen sak.
Komiteen vil vise
til at indeksregulering av grunnbeløpet har vært
diskutert tidligere, blant annet av Kvalheimutvalget, jf. NOU 1990:8
Regulering av folketrygdens grunnbeløp. Flertallet i utvalget,
representantene fra departementene, Pensjonistforbundet og LO gikk
der imot at reguleringen av grunnbeløpet skulle baseres
på noen form for automatisk indeksering. Mindretallet,
FFO, gikk inn for at reguleringen av grunnbeløpet skulle
skje på grunnlag av rammer gitt av regjering og storting
for forventet levekårsutvikling i det kommende året. Komiteen vil
peke på at indeksering av grunnbeløpet i seg selv
ikke gir garantier for inntektsutviklingen for pensjonistene i forhold
til yrkesaktive.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil videre peke på at uavhengig
av hvilket område det gjelder, vil indeksering av utgifter
gi økte bindinger på statsbudsjettet. Disse
medlemmer vil peke på at for å kunne bidra til
en tilfredsstillende inntektsutvikling for alle må det legges
opp til en balansert økonomisk utvikling med tilstrekkelig økonomisk
vekst. For å kunne utforme en økonomisk politikk
som bidrar til en slik utvikling, må regjering og storting
ha tilstrekkelig handlefrihet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens konklusjon om at det ikke gjennomføres
en indeksregulering av grunnbeløpet, men at grunnbeløpet
reguleres etter drøftinger med organisasjonene hvert år.