Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1999-2000) bevilget 3 665,8 mill. kroner for 2000 mot 3 463,0 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 3 437,0 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler fra kap. 600 og kap. 718.

Komiteenhar merket seg at arbeidet med å innføre serviceerklæringer i hele trygdeetaten fortsetter med utgangspunkt i en felles norm som grunnlag for å sikre et likeverdig tjenestetilbud i etaten. Komiteen viser til at trygdeetaten ikke har nådd sine mål for normtid for saksbehandlingen slik forutsatt.

Komiteenhar imidlertid merket segat det er et mål at standarden for svartid vil være oppfylt for alle enheter senest ved utgangen av år 2000 dvs. innenfor det tidspunkt da serviceerklæringen er forutsatt innført i alle fylker.

Komiteenunderstreker igjen sin bekymring for den stadige veksten i sykefraværet, og understreker på den bakgrunn betydningen av at trygdeetaten utvikler effektive prosedyrer for oppfølging av sykemeldte. Komiteen har merket seg at arbeidet med handlingsplanen for etatens oppfølging av sykemeldte fortsetter, og at en vektlegger behovene for individuell oppfølging.

Komiteen har merket seg at forsøksvirksomheten vedrørende trygd/arbeidsliv har gitt erfaringer som vil bli bearbeidet og implementert i etaten.

Komiteenviser til at overgangen til yrkesrettet attføring skjer i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Komiteen har merket seg departementets påpeking om at de to etaters vurdering av målgruppen for yrkesrettet attføring ikke alltid er sammenfallende. Komiteen ser at dette kan gi uheldige utslag for den enkelte.

Komiteen vil igjen påpeke nødvendigheten av å få til et bedre samarbeid mellom trygde-, arbeidsmarkeds- og sosialkontorene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den ved flere anledninger har bedt departementet følge opp disse problemstillingene, og at komiteen i forbindelse med budsjettinnstillingen for 1999 uttalte:

«Komiteen ber Regjeringen fremme en tilstandsrapport om samlokalisering av brukerkontoret, og plan for hvordan dette kan utvikles.»

Ved budsjettbehandlingen ble det fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide modeller for hvordan en kan få til et tettere samarbeid og samlokalisering av trygdekontor og sosialkontor, og ber Regjeringen legge fram sak om dette i forbindelse med statsbudsjettet for år 2000.»

Flertallet har merket seg at det ennå ikke er fremmet noen sak om dette, men at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har igangsatt en utredning som skal legge et formelt grunnlag for etablering av offentlig servicekontor som en permanent ordning. Flertallet viser til departementets utsagn om at utredningen skal foreligge innen 28. februar 2000. Flertallet viser til at Stortinget ved flere anledninger har pekt på hvordan enkeltpersoner blir kasteballer mellom offentlige kontorer på grunn av manglende samordning, og vil igjen understreke behovet for snarlig løsning. Flertallet ber Regjeringen i egnet form orientere Stortinget om framdrift og plan for gjennomføring av disse tiltakene så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at Regjeringen blant annet i St.prp. nr. 1 (1999-2000) (Folketrygden) beskriver arbeidet med å få til et bedre tverretatlig samarbeid, og at dette skjer langs flere dimensjoner.

Disse medlemmer vil vise til følgende tiltak:

• – Forsøk med offentlige servicekontor som har pågått siden 1992.

• – Arbeidsgruppe for offentlig servicekontorer i regi av AAD som skal utrede ulike modeller for offentlige servicekontor som generell og landsomfattende ordning. Rapport fra denne gruppen skal foreligge innen 1. mars 2000.

• – Det planlegges forsøk med brukerkontor i Oslo kommune.

• – Forsøksprosjekt i noen kommuner i Akershus med tilslutning fra Akershus fylkeskommune og KS med sikte på å få til en bedre samordning av tjenester fra trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor.

• – Samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten om mål og resultatindikatorer for å sikre bedre koordinering av styringssignaler fra de respektive departement til de respektive etater.

• – Gjennom forskrift til lov om helsetjenestene i kommunene vil departementet tydeliggjøre det kommunale ansvar for koordinering av rehabiliteringsarbeidet.

• – Basisgrupper for samordning av rehabiliteringsinnsatsen.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at det er viktig at disse tiltakene blir prioritert for rask igangsettelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 2600 post 1 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 3 479,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000.

Komiteenviser til Rikstrygdeverkets gjennomgang av syketransportområdet og til at forslag til forbedringstiltak følges opp i år 2000. Komiteen viser til at det i denne forbindelse er anskaffet et felles edb-program for samordning av syketransport, som skal implementeres ved alle kjørekontor i 2000, og at dette forventes å effektivisere og rasjonalisere arbeidet ved kjørekontorene.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke satsingen på kjøp av helsetjenester til sykmeldte med 100 mill. kroner til 125 mill. kroner i 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at denne ordningen bidrar til at sykmeldte får raskere behandling og kan komme raskere tilbake i arbeid. Det vil gi reduserte offentlige utgifter til sykepenger, og frigjøre midler til pasientbehandling.

Disse medlemmer har merket seg at ordningen har blitt kritisert for å skyve pasienter som ikke er arbeidstakere, lenger bak i køen. Disse medlemmer deler ikke dette synet, og peker på at trygdekontorene kjøper ledig kapasitet ved sykehusene og slik bidrar til kortere køer også for dem som ikke er yrkesaktive.

Disse medlemmer viser til at disse partiene i forbindelse med behandlingen av ny pasientrettighetslov foreslo en rettighetsbestemmelse som uavhengig av tilknytning til yrkeslivet gir rett til behandling innen en medisinsk forsvarlig frist, om nødvendig for det offentliges regning ved privat helseinstitusjon i Norge eller i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å styrke tolketjenesten for døve med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 701 om fastlegeordningen. Disse medlemmer går mot å innføre denne ordningen fra 1. januar 2001 som planlagt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til forberedelse av fastlegeordningen på 70 mill. kroner under kap. 2600 post 1 fjernet.

Disse medlemmer viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og legger til grunn en rasjonaliseringsgevinst under kap. 2600 post 1 på 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 2600 post 1 reduseres med 68 mill. kroner og bevilges med 3 410,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det etisk betenkelige i at sykemeldte gis prioritet i helsekø på bekostning av andre pasientgrupper, og mener at dagens ordning må tas opp til revisjon. Dette medlem har ikke prinsipielle innsigelser mot at trygdemidler benyttes til å avvikle helsekøene, forutsatt at dette kommer hele gruppen av ventende pasienter til gode. Det er helt rimelig å forvente økonomiske innsparinger knyttet til raskere avvikling av helsekøer, men sykemelding kan ikke fungere som eneste inngangskriterium for en slik prioritering. Det vesentligste og avgjørende kriterium for enhver ventelisteprioritering, må etter dette medlems syn være pasientens medisinske tilstand, uavhengig av om vedkommende er i et arbeidsforhold eller ikke. Ordningen vil, slik den nå praktiseres, spesielt medvirke til en nedprioritering av eldre og uføre i helsekøene. Når det argumenteres med en restkapasitet som i dag er ubenyttet, blir den logiske konsekvensen etter dette medlems syn at denne restkapasiteten kommer hele gruppen av ventende til gode, også eldre og uføre.

Dette medlem foreslår i denne forbindelse en reduksjon av kap. 2600 post 1 reduseres med 132 mill. kroner.

Dette medlem vil styrke tolketjenesten for døve med 2 mill. kroner. Samlet innebærer dette at dette medlem fremmer forslag om at kap. 2600 post 1 reduseres med med 130 mill. kroner og bevilges med 3 348,4 mill. kroner.