Det foreslås bevilget 1 210,3 mill. kroner for 2000 mot 1 423,3 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1999. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1999 1 441,3 mill. kroner.

For 2000 foreslås det omdisponert midler til kap. 604, kap. 675, kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og kap. 854 på Barne- og familiedepartementets budsjett.

Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen til oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming er å skjerme 33 vertskommuner mot visse omfordelingsvirkninger i inntektssy-stemet.

Komiteenhar merket seg at det pr. 1. juli var 27 personer igjen ved avviklingsinstitusjonene, og at det ved årsskiftet er forventet å være 13 personer som ikke har flyttet til et alternativt botilbud.

Komiteen er tilfreds med at oppbyggingen av alternative botilbud er i ferd med å bli sluttført, men vil understreke betydningen av at de som fremdeles er igjen ved de tidligere HVPU-institusjoner, snarlig må få et bo- og omsorgstilbud.

Komiteenvil understreke behovet for å bygge opp et alternativt botilbud for hjemmeboende som ønsker det.

Komiteen vil videre legge vekt på at det blir bygget ut et tilfredsstillende dag- og fritidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemning, og at det blir tilrettelagt gode skole- og arbeidstilbud. Den enkelte psykisk utviklingshemmede må få et best mulig tilrettelagt tilbud og så langt det er mulig inkluderes i samfunnet.

Komiteen viser til at det meste av midlene til tiltak for psykisk utviklingshemmede i 2000 overføres gjennom inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene over Kommunal-og regionaldepartementets budsjett.

Komiteen er tilfreds med at 210 mill. kroner av innsatsmidlene til kommuner med særlig ressurskrevende psykisk utviklingshemmede overføres til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til skjønnsmiddeltilskuddet, til delvis inndekning av det nye finansieringsopplegget i forhold til kommuner med særlig ressurskrevende brukere generelt.

Komiteen vil framholde viktigheten av at det nye systemet for registrering og kontroll av antall psykisk utviklingshemmede til bruk i inntektssystemet blir fulgt nøye og, komiteen støtter Regjeringens forslag om at det settes av 5,2 mill. kroner til eventuelle overgangsproblemer i forbindelse med denne omleggingen.

Komiteen har merket seg at det ikke blir opprettholdt en egen rapportering om status for tilbudet for psykisk utviklingshemmede i 2000, men at den særskilte rapporteringen av antall psykisk utviklingshemmede til bruk i inntektssystemet i kommunene vil bli videreført.

Komiteen har videre merket seg at det er utarbeidet et forskningsprogram om levevilkår for mennesker med psykisk utviklingshemming, og at det tas sikte på dels å følge opp tidligere evalueringer av ansvarsreformen og dels ta opp nye problemstillinger knyttet til gruppens livssituasjon, og videre at tjenestetilbudet vil bli vurdert.

Komiteen mener dette er viktig og er tilfreds med at levevilkår, evaluering av ansvarsreformen og en vurdering av tjenestetilbudet for denne gruppen vil bli gjennomført. Komiteen vil understreke at tilbudet om alternative botilbud ikke bare blir en boreform, men at psykisk utviklingshemmede sikres muligheter for sosialt fellesskap.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det fra år 2000 settes i gang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner, og at vertskommunetilskuddet er et av tilskuddene som omfattes av forsøksordningen i 2 av de 33 vertskommunene.

Komiteen er tilfreds med at vertskommunetilskuddet foreslås videreført, og at det er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsøkning. Komiteen viser til de store utfordringer de 33 vertskommunene står overfor, og ser det som viktig at det skapes en bedre forutsigbarhet for disse kommunenes økonomi. Komiteen mener derfor at det må finnes fram til en ordning som sikrer at vertskommunetilskuddet årlig blir pris- og lønnsjustert så lenge ordningen med slikt tilskudd varer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og alternative budsjettforslag for 2000 samt til Dokument nr. 8:62 (1998-1999) om en gjennomgang av erfaringene med HVPU-reformen og en vurdering av behovet for tiltak for enkelte grupper av klienter. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har tatt initiativet til en slik gjennomgang, og vil komme tilbake til saken når den blir lagt frem for Stortinget.

Post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjons- hemmede

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å stimulere kommunene til å gi yngre funksjonshemmede i alders- og sykehjem som ønsker det, et alternativt tilbud om bolig og tjenester. Målgruppen er personer under 67 år med fysiske funksjonshemninger. Personer under 50 år vil bli prioritert ved tildeling av tilskudd. Komiteen viser videre til at midlene skal benyttes til igangsetting og drift av nye tjenestetilbud.

Komiteen har merket seg at det i 1998 ble fattet kommunale vedtak om utflytting og ytt tilskudd til 43 personer, og at det på permanent basis bor 156 fysisk funksjonshemmede under 50 år i kommunale alders- og sykehjem. Under 67 år er det 706 personer, og 160 av disse ønsker å bo i egen bolig.

Komiteen er ikke tilfreds med at så mange unge funksjonshemmede fremdeles bor i sykehjem. Komiteen mener at Regjeringen sammen med kommunene har et ansvar for at denne gruppen får et bedre tilbud og en bedre omsorg tilpasset den enkeltes behov.

Komiteen vil sterkt understreke nødvendigheten av å finne alternative boformer for disse snarest mulig for å sikre et tilfredsstillende tilbud. Komiteen er også av den oppfatning at det vil kunne frigjøres sterkt tiltrengte sykehjemsplasser.

Komiteen henstiller til Regjeringen om å være en pådriver overfor kommunene for å få en tilfredsstillende bosituasjon for unge fysisk funksjonshemmede som fremdeles bor i sykehjem.

Komiteen har merket seg og er positiv til prosjektet hvor det tilbys utprøving av hjelpemidler og tjenesteopplegg, samt veiledning til hjemmekommunene.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at 1,1 mill. kroner av bevilgningen blir benyttet til treningsleiligheter, og komiteen mener det er nødvendig å bistå kommunene med hjelp i utflyttingsprosessen.

Komiteen støtter videre Regjeringens forslag om å igangsette et prosjekt i samarbeid med rehabiliteringsinstitusjonene.

Komiteen har merket seg at Norges Handikapforbund mener at mange unge funksjonshemmede opplever at de ikke har en reell valgmulighet når det gjelder bolig. De opplever at de presses inn i omsorgsboligkomplekser og bo- og servicesentra sammen med eldre og sterkt pleietrengende pasienter. Dette bidrar til å redusere livskvalitet og gir ingen bedring av deres sosiale situasjon. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at det tilstrebes å gi et botilbud i vanlige bomiljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sier seg tilfreds med at antall nye søknader om tilskudd til utskrivning har økt vesentlig og pr. 22. november 1999 er kommet opp i 71. Flertallet antar at dette skyldes at tilskuddssatsen ble øket til 1 mill. kroner pr. utskrevet person, og at det fra 1999 er satt i gang veiledningstiltak overfor kommunene gjennom fylkesmennene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjettforslag for 2000.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utvide tilskuddsordningen til utskriving av unge funksjonshemmede fra institusjoner til 6 år.»

Post 63 Begrenset bruk av tvang

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til lov og forskrifter om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemning som er vedtatt som en midlertidig lov av 3 års varighet.

Flertallet har merket seg at kommunene påføres ekstra utgifter knyttet til praktiseringen av regelverket, til saksbehandling og utgifter knyttet til at det skal være to tjenesteytere til stede ved bruk av tvang.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det ved fordeling av midlene ikke skal gis tilskudd i takt med antall vedtak om bruk av tvang i enkeltsaker , da dette kan innebære et økonomisk incitament for valg av tjenesteløsninger som innebærer bruk av tvang.

Flertallet viser til at departementet antar at antall vedtak om bruk av tvang har sammenheng med antall personer med store atferdsproblemer som igjen har sammenheng med antall voksne psykisk utviklingshemmede i den enkelte kommune. Flertallet støtter Regjeringens forslag om at de øremerkede midlene på samme måte som i 1999, fordeles til kommunene i forhold til antall psykisk utviklingshemmede over 16 år.

Flertallet vil understreke viktigheten av at departementet nøye følger opp gjennomføringen av loven gjennom forskningsprosjekter i regi av Norges forsk-ningsråd og gjennom rapportering fra fylkesmennene.

Flertallet er tilfreds med at en rådgivende gruppe følger opp praktiseringen av loven, og at departementet vil legge fram en odelstingsproposisjon om saken mot slutten av den midlertidige lovens 3-årige virknings-periode.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om at det fra og med 2000 settes i gang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner, og at tilskuddet til begrenset bruk av tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning er ett av tilskuddene som omfattes av forsøksordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og sitt alternative budsjett for 2000.

Post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom

Komiteen viser til at det i 1997 ble foretatt en omlegging av refusjonssatsen fra 70 pst. til 100 pst. til kommuner som har etablert kostnadskrevende tiltak for å ivareta omsorgen for og sikring av psykisk utvik-lingshemmede med en sikringsdom.

Komiteen har merket seg at utgiftene til ordningen har økt vesentlig og støtter Regjeringens forslag om at ordningen vil bli revurdert i forbindelse med innføring av nytt særreaksjonssystem.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en sikringsdom er en rettsavgjørelse som vil ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte kommune som berøres, men uten at domsavgjørelsen innebærer en realvurdering av den enkelte kommunes muligheter for å bære kostnadene og disponere de personellmessige ressurser for gjennomføring av sikringen. Dette medlem mener at de kostnader gjennomføringen av sikringen innebærer, i sin helhet skal bæres av staten, og at et oppgjør mellom stat og den enkelte kommune skal ha dette som utgangspunkt. Der enkeltkommuner har vesentlige innvendinger mot at sikring vil kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, må det etter dette medlems syn sikres at det tas hensyn til disse innvendinger i forbindelse med effektuering av sikringsdommen.

Post 72 Tiltak for døvblinde

Komiteen er tilfreds med at det nå er etablert et felles kompetansesenter for døvblindefødte og døvblindblitte fra 1. januar 1999, og at det i 2000 vil bli arbeidet med videreutvikling og koordinering av tjenestetilbudet.

Komiteen har merket seg at Eikholt, som en del av kompetansesystemet, vil være et bo- og kurssenter for døvblinde og et møtested for døvblinde og deres pårørende og dessuten ha et spesielt ansvar for rehabiliteringsopphold.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at Sosial- og helsedepartementet garanterer for evt. inntektsbortfall med inntil 5 mill kroner når plasser ved botilbudet blir stående tomme ved Hjemmet for døve og med 2 mill kroner for Regionsenteret i Nord-Norge.

Komiteen mener det må iverksettes tiltak som gir tolkene for døve, døvblinde og døvblindblitte verdige arbeidsforhold. I Norge er det pr. i dag ca. 4 000 døve, døvblinde og døvblindblitte. Det er i de siste årene opprettet 74 stillinger for døvetolker, og dette er langt under behovet. I Trondheim jobber 38 tolker for å dekke totalbehovet, og kun 7 av dem er ansatt. I Oslo/Akershus jobber ca. 40 tolker, og kun 6 av tolkene er tilsatt ved den statlige tolketjenesten. Statlige myndigheter må nå ta ansvar for denne yrkesgruppen, slik at brukerne og tolkene selv får vilkår de kan leve med.

Komiteen viser også til at døve får dekket tegnspråktolk 60 timer i sin fritid pr. år. Dette skal dekke alle gjøremål - fra tannlegebesøk, henvendelser til offentlige kontorer, avtaler med håndverkere, kurs på fritiden, teater, private selskap eller besøk med hørende/seende, møter etc. Det betyr for eksempel at hvis en døv ønsker å engasjere seg i politikk, og har ca. 5 timer møter i måneden, utgjør dette alene 60 timer. Potten er foreslått økt med 10 timer pr. år, og det tilsvarer 12 minutter pr. uke. Komiteen er kjent med at døvblinde og døvblindblitte har en større tilgang til fri tolketjeneste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener taket på antall tolketimer bør vurderes opphevet, slik at ikke antall tolketimer skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivå og engasjement. Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve tak på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener taket på antall tolketimer bør oppheves, slik at ikke antall tolketimer skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivå og engasjement. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere nødvendige endringer i folketrygdloven for å oppheve tak på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2600.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til kap. 2600 post 1 Driftsutgifter og styrking av tolketjenesten. Disse medlemmer foreslår at posten økes med 2 mill. utover Regjeringens forslag til opprettelse av flere faste tolkestillinger ved hjelpemiddelsentralene.

Post 73 Tilskudd til likemannsarbeid

Komiteen vil understreke verdien og viktigheten av likemannsarbeidet. Komiteen viser til at tilskuddet til likemannsarbeidet gis etter søknad fra organisasjoner for funksjonshemmede, og at midlene fordeles av samme nemnd som fordeler midlene til funksjonshemmedes organisasjoner.

Komiteen er tilfreds med at det er utarbeidet retningslinjer for tildelingen, og at midlene ikke skal gå til drift av organisasjonene, men til å dekke likemennenes utgifter til virksomheten og til opplæring av likemenn i kommunikasjon, krisehåndtering og hjelp til vurdering av å skille mellom oppgaver likemenn kan gjøre, og hvilke som må henvises til fagpersoner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at tilskuddsordningen videreføres på samme måte som i 1999 med om lag samme forholdsmessighet når det gjelder tildeling til likemannsarbeid knyttet til yrkesmessig attføring og arbeid med andre formål.

Post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke muligheten for å drive interessepolitisk arbeid og gi service til egne medlemmer.

Komiteen vil peke på at virksomheten er sentral for å sikre brukermedvirkning i utvikling av tiltak og tjenester og for å fremme funksjonshemmedes interesser i samfunnet.

Komiteen viser til at midlene fordeles av fordelingsnemnda for tilskudd til funksjonshemmede. Nemnda er oppnevnt av SHD etter forslag fra organisasjonene og etter retningslinjer fastsatt av departementet. Tildelingen går i hovedsak til landsomfattende organisasjoner av og for funksjonshemmede.

Komiteen har merket seg at 99 organisasjoner mottok tilskudd i 1999 mot 98 i 1998,og at det er også gitt tilskudd til tiltak for funksjonshemmede i regi av ulike frivillige organisasjoner.

Komiteen viser til at det tidligere har vært bare en paraplyorganisasjon, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), men at det nå er stiftet andre paraplyorganisasjoner: Samarbeidsforum for funksjonshemmede og deres organisasjoner (SAFO) og Felles-organisasjonen for små og sjeldne diagnosegrupper (FOSS).

Komiteen ber departementet utrede en ordning med støtte til funksjonshemmedes organisasjoner, og at forslag legges fram i forbindelse med budsjettet for 2001. Herunder må løsningen i den svenske utredningen SOU 1999:89 med at deler av tilskuddet til medlemsorganisasjonene øremerkes til fordel for paraplyorganisasjonene, vurderes. Komiteen forutsetter at for 2000 fordeles tilskudd til paraplyorganisjonen FFO på samme måte som i 1999, og med i alt 6,32 mill. kroner.

Komiteen gir for øvrig sin tilslutning til forslaget om at det bare skal gis tilskudd til nye organisasjoner med mer enn 50 medlemmer, og de øvrige endringene i tilskuddsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilfreds med at departementet har gjennomgått tilskuddsordningen, vurdert erfaringene med fordelingsopplegget og utarbeidet alternative retnings-linjer for ordningen som fanger opp endringer i organisasjonsstruktur, herunder spørsmålet om finansieringsordningen.

Disse medlemmer mener det er viktig at den enkelte organisasjon vet omtrent hvor mye tilskudd den kan regne med å få fra et år til et annet, og disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om at den delen av bevilgningen som gis i tilskudd pr. medlem, blir forhøyet, og at den delen som fordeles etter skjønn, blir redusert.

Disse medlemmer er enig i at nye organisasjoner med færre enn 50 medlemmer ikke skal kunne få tilskudd, da de knapt kan regnes som landsdekkende.

Disse medlemmer viser til at det nå er mer enn én paraplyorganisasjon, og at det reiser spørsmålet om likebehandling mellom paraplyorganisasjonene når det gjelder statstilskudd. Staten bør ikke gjennom tilskuddsordninger ha avgjørende innflytelse på hvilke paraplyorganisasjoner en skal ha. Organisasjonene må selv ha kontroll med virksomheten.

Disse medlemmer viser til at FFO i dag organiserer 56 organisasjoner med til sammen over 250 000 medlemmer, og at ytterligere fem organisasjoner ønsker tilslutning. Disse medlemmer mener det vil være uheldig for funksjonshemmedes situasjon dersom FFOs stilling nå svekkes. Generelt er disse medlemmer ikke tilhengere av paraplyorganisasjoner, men på bakgrunn av den innarbeidede praksis og det system som i dag fungerer svært godt for de organisasjonene som er involvert, vil disse medlemmer ikke tilrå en reduksjon av overføringene til FFO.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere merknad i Budsjett-innst. S. nr.11 (1997-1998) der komiteen ba om at retningslinjene for fordeling av midler under tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner blir redegjort for i statsbudsjettet for 1999. I den forbindelse har dette medlem merket seg Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med direkte tilskudd til FFO over en periode på tre år.

Dette medlem ser at en avvikling av hele tilskuddet til FFO vil kunne få svært negative og til dels utilsiktede konsekvenser, selv om dette medlem ser at forslaget har prinsipielle argumenter i seg som taler for en slik endring.

Dette medlem viser til at FFO spiller en viktig rolle på lokalt plan ved å samle de lokale medlemsorganisasjoner til felles innsats for funksjonshemmede, og som felles talerør til kommunale og fylkeskommunale myndigheter.

I vurderingen av tilskuddsordningen til FFO legger dette medlem avgjørende vekt på de små organisasjonenes muligheter til å delta i interessepolitisk arbeid. Dette er organisasjoner som har få ressurser og i hovedsak ikke noe sekretariat.

Dette medlem er klar over den økonomiske situasjonen mange av disse er i, og at en høyere medlemsavgift i FFO neppe gjør det aktuelt å delta i paraplysamarbeid, selv om tilskuddet skulle øke noe. I en situasjon der organisasjonen må prioritere mellom finansiering av egne oppgaver, medlemsaktiviteter og medlemsskap i en paraply, frykter dette medlem at mange vil velge bort det interessepolitiske arbeidet innenfor et paraplysamarbeid ut fra rene økonomiske årsaker. En slik konsekvens vil etter dette medlems oppfatning være uheldig, og det vises i denne forbindelse til den nye svenske utredningen SOU 1999:89, som konkluderer med viktigheten av at staten oppmuntrer til et samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner. At funksjonshemmedes organisasjoner ikke deltar i samarbeid grunnet ene og alene endringer i den statlige finansieringsordningen, er etter dette medlems mening verken tilsiktet eller en ønsket situasjon.

Slik situasjonen er i dag, henvender både sentrale og lokale myndigheter seg til FFO ved oppnevning av utvalg, kontaktmøter, referansegrupper og høringer. Et samarbeidsorgan som koordinerer og samordner brukersynspunkter, er etter dette medlems mening viktig i en tid der man tilsteber økt brukermedvirkning på en rekke områder.

Dette medlem har merket seg at FFO selv hevder at endringen trolig vil føre til en nedleggelse av paraplyorganisasjonen, noe som vil medføre at mange av de 56 organisasjonene som i dag er tilsluttet FFO, i større grad selv vil måtte be om egne brukerrepresentanter, egne møter og høringer med myndigheter. Dette vil spesielt gjelde de store og mellomstore organisasjonene. En slik utvikling vil etter dette medlems mening utvilsomt stille myndighetene overfor store utfordringer både når det gjelder organisasjonenes krav om oppnevninger og direkte kontakt med myndighetene. Dette medlem er også oppmerksom på det demokratiske aspektet ved en slik endring av tilskuddsordningen ved at de små organisasjonene, som verken har menneskelige eller økonomiske ressurser til å delta i påvirknings- og beslutningsprosessen på egen hånd, vil kunne miste et viktig talerør gjennom FFO.

På denne bakgrunn vil dette medlem videreføre dagens ordning med direkte tilskudd til FFO.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen opprettholde eget statstilskudd til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon for 2000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk Forbund for Svaksynte (NFFS) to ganger har fått avslag på sin søknad om å bli tilskuddsberettiget organisasjon etter dette kapittel. Disse medlemmer mener det er uheldig at en organisasjon som opptrer på vegne av en så omfattende gruppe funksjonshemmede, ikke er funnet verdig til å motta tilskudd på linje med andre organisasjoner for funksjonshemmede. Disse medlemmer ber derfor om at NFFS på nytt blir vurdert som støtteberettiget.