3.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn

Sammendrag

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

For 2001 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.2 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Post 91 Grunnfondskapital (NORFUND)

Sammendrag

Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.

NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.

Som et ledd i arbeidet for å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-1997) om NORFUND. Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

For 2001 foreslås bevilget 168 750 000 kroner til NORFUND, som grunnfondskapital under post 91.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 91.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) fra utenrikskomiteen og foreslår å avvikle bevilgningene over kapitlet.

3.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser

Sammendrag

Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 208 000 kroner under kap. 281 post 90 for 2001.

3.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286)

Sammendrag

Fondet for forsking og nyskaping blei oppretta 1. juli 1999 og har frå juli 2000 ein fondskapital på 4 mrd. kroner. Kapitalen i fondet (jf. kap. 286 post 90) er plassert som kontolån til staten med rente tilsvarande renta på statsobligasjonar med 10 års bindingstid. Førre års avkastning frå fondskapitalen blir årleg ført inn på inntektssida i statsbudsjettet (jf. kap. 3286 post 80). Løyvingane til forsking og nyskaping blir førte med same beløp på utgiftssida i statsbudsjettet som overføring til Noregs forskingsråd (jf. kap. 286 post 50). Fondet er ein ny mekanisme for offentleg finansiering av forsking i Noreg. Fondet skal medverke til å auke den samla forskingsinnsatsen i Noreg og å verkeleggjere dei overordna forskingspolitiske prioriteringane. Midlane frå fondet kjem i tillegg til dei ordinære forskingsløyvingane over statsbudsjettet. Fondet skal i første rekkje nyttast til langsiktig, grunnleggjande forsking og forsking på tvers av sektorane, jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000). Avkastninga frå fondet blir fordelt av Forskingsrådet, jf. post 50.

Då fondet blei oppretta i 1999, blei det løyvd 3 mrd. kroner i fondskapital, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999). I samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000 blei kapitalen utvida med 1 mrd. kroner frå 1. juli 2000, jf. Innst. S nr. 220 (1999-2000) og St.prp. nr. 61 (1999-2000). Regjeringa foreslår å utvide kapitalen i Forskingsfondet med 3 mrd. kroner frå 1. januar 2001, slik at den samla kapitalen blir 7 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og foreslår at post 90 tilføres ytterligere 500 mill. kroner, dvs. at det for 2001 bevilges 3 500 mill. kroner i alt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer har foreslått å støtte Regjeringens forslag om å bevilge 3 mrd. kroner under post 90 for 2001. Disse medlemmer vil likevel subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om å bevilge 3 500 000 000 kroner under post 90 for 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 3 mrd. kroner under post 90 for 2001.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til forskningsfondet med 1 mrd. kroner, til 4 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3.5 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag

SIVAs innskuddskapital ble økt med 10 mill. kroner i 1998, 10 mill. kroner i 1999 og 10 mill. kroner i 2000 etter budsjettvedtak i Stortinget og vedtak i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 242 (1997-1998) at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen skulle konverteres til innskuddskapital i foretaket, med virkning fra 1. januar 1998. Innskuddskapitalen i SIVA er etter dette 254,5 mill. kroner.

For 1999 var SIVAs årsresultat før skattekostnad på 13,4 mill. kroner, mot 7,4 mill. kroner i 1998. Dette er betydelig over gjeldende avkastningskrav. Bokført egenkapitalandel var pr. 31. desember 1999 på 28,4 pst. for morforetaket og 19 pst. for konsernet. Etter vedtak i foretaksmøtet legges det ikke opp til å betale utbytte til staten for 1999.

På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver er det behov for ytterligere økning av SIVAs innskuddskapital. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for 2001.

Stortinget har over statsbudsjettet for 2000 bevilget 260 mill. kroner til statlig aksjekapital i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Regjeringen har besluttet at Selskapet for industrivekst (SIVA) skal forvalte statens eierandel i både visjonsselskapet IT Fornebu AS og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS.

I hovedavtalen som er inngått mellom staten og IT Fornebu Technoport AS er det lagt til grunn at staten ved inntreden skal ha en eierandel i IT Fornebu AS på 33,4 pst. ved kapitalforhøyelse i selskapet, mens eierandelen i IT Fornebu Eiendom AS ikke er nærmere spesifisert. Det heter videre i hovedavtalen at avtalepartenes intensjon er at staten skal delta i ytterligere en kapitalutvidelse i begge selskap, og at en slik kapitalforhøyelse i begge selskap skal skje innen utløpet av første halvår 2001.

Flertallet i Stortingets næringskomité har i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000), med henvisning til St.prp. nr. 1 (1999-2000), bedt om at følgende blir lagt til grunn for den videre oppfølging av denne saken:

"Fleirtalet meiner difor at staten må gå inn med ein verdi tilsvarande sine eigedomar i det aktuelle området på ca. 425 mill. kroner. Ei løyving på 165 mill. kroner utover det som er avsett i budsjettet for 2000 må då løyvast i 2001."

For å følge opp hovedavtalens intensjoner er det behov for ytterligere økning av den statlige aksjekapitalen i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Midlene vil bli stilt til disposisjon for SIVA når en eventuell kapitalutvidelse er vedtatt av de besluttende organer i selskapet/-ene. Det foreslås en bevilgning på 165 mill. kroner for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen viser til følgende brev fra kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad til Stortinget 24. november 2000:

"Statsbudsjettet 2000 og 2001 - innskuddskapital i Selskapet for industrivekst SF (SIVA)

Det er besluttet at (SIVA) skal ivareta statens interesser både i visjonsselskapet IT Fornebu AS og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Stortinget har over statsbudsjettet for 2000 bevilget 260 mill. kroner til statlig aksjekapital i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu over NHDs budsjett på kap. 946 IT-senter Fornebu, post 90 Aksjekapital, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000). I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble bevilgningen overført til KRDs budsjett, kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling, post 91 Aksjekapital IT Fornebu, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Regjeringen har kommet til at de bevilgede midlene for 2000 bør stilles til disposisjon for SIVA gjennom en forhøyelse av statens innskuddskapital i foretaket. SIVA vil deretter nytte midlene som aksjekapital i IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS. Dette forutsetter at det bevilgede beløp for 2000 omposteres fra kap. 552, post 91 til kap. 552, post 90 SIVA innskuddskapital. Det vil bli fremmet slikt forslag i nysalderingsproposisjonen for år 2000.

I statsbudsjettet for 2001 er det fremmet forslag om å bevilge 165 mill kr til samme formål over kap. 552, post 91, i samsvar med tidligere behandling av denne saken i Stortinget. Evt. midler for 2001 bør også bevilges over kap. 552, post 90n SIVA innskuddskapital.

I St.prp. nr. 1 for 2000-2001 er det over kap. 552, post 90 fremmet forslag om forhøyelse av statens innskuddskapital i SIVA med 10 mill kr Statens aksjekapital i IT Fornebu er bundet til aktiviteten på Fornebu og bidrar således ikke til å dekke kapitalbehovet knyttet til SIVAs ordinære virksomhet. Forslaget om å øke innskuddskapitalen i SIVA med 10 mill. kr i 2001 bør derfor følges opp.

Samlet innskuddskapital i SIVA vil som følge av ovenstående bli 689,5 mill. kroner."

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, tilrår i tråd med det som står ovenfor at det bevilges i alt 175 mill. kroner under post 90 for 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett går imot både bevilgningen på 165 mill. kroner til IT-Fornebu og bevilgningen på 10 mill. kroner til innskuddskapital til SIVA. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001), og går imot bevilgningen på 165 mill. kroner til IT-Fornebu. Dette medlem støtter forslaget om å øke innskuddskapitalen i SIVA med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

3.6 Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet har hittil i 2000 utbetalt 132,4 mill. kroner i forskudd på rammetilskuddet for 2001. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2001, jf. kap. 3571.

I forslag til romertallsvedtak VII bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2001 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2002.

Komiteens merknad

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag C III nr. 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen for 2001, pkt. 2, der det "er enighet om å flytte 29 mill. kroner til leirskoler fra rammetilskuddet til kommunene tilbake som øremerket tilskudd over KUFs budsjett". Med bakgrunn i Regjeringens forslag om å innlemme kap. 221 post 66 Tilskudd til leirskoler, ble denne posten imidlertid ikke tatt med i den ovenfor nevnte omdisponeringsfullmakten. Flertallet går inn for at de øremerkede tilskuddene til leirskoler omfattes av omdisponeringsfullmakten slik at også de som inngår i forsøksordningen med rammefinansiering av øremerkede tilskudd kan få tilgang til midler øremerket tilskudd til leirskoler. Flertallet viser til komiteens tilråding, vedtak C IV, hvor tilskudd til leirskoler blir nytt punkt 3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer har gått imot å gjeninnføre tilskuddet til leirskoler som øremerket tilskudd. Når flertallet likevel har gjort det, støtter disse medlemmer at forsøkskommunene får adgang til disse midlene. Disse medlemmer slutter seg til forslag CIV under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001), og går inn for forslaget om å åpne for tilgang for øremerkede tilskudd til leirskoler også for dem som inngår i forsøksordningen med rammefinansiering av øremerkede midler, jf. vedtak C IV nr. 3 under kap. 10 Komiteens tilråding.

3.7 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2000 utbetalt 22,6 mill. kroner i forskudd på rammetilskuddet for 2001. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2001, jf. kap. 3572. I forslag til romertallsvedtak VII bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2001 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag jf. forslag C III nr. 2 under kapittel 10 under Komiteens tilråding.

3.8 Kap. 967 Investeringsselskap

Post 90 Aksjekapital

Sammendrag

Mange norske foretak er små i internasjonal sammenheng. For å bidra til at norsk næringsliv kan handtere strukturendringer og forbli internasjonalt konkurransedyktige vil det være viktig med sterke norske kapitalmiljøer som kan sikre tilgangen til egenkapital. Dette forutsetter at en tilstrekkelig del av den samlede sparing gjøres tilgjengelig for næringslivet. I Norge skjer en betydelig del av sparingen på statens hand. Etter Regjeringens vurdering bør en del av den statlige sparingen benyttes til å styrke norske kapitalmiljøer, slik at disse kan bli aktive medspillere for næringslivet. Regjeringen foreslår derfor at det opprettes et investeringsselskap med både statlig og privat kapital. Forslaget er en videreutvikling av det investeringsselskapet som ble foreslått av regjeringen Jagland i St.prp. nr. 1 (1997-1998).

Formålet med investeringsselskapet vil være å medvirke til at norske bedrifter kan delta offensivt i internasjonale strukturendringer og fusjonsprosesser. Dette vil bl.a. bidra til å motvirke at norske selskaper blir kjøpt opp, med potensiell mulighet for at Norge mister innflytelse over beslutningsprosesser i selskapene. For å lykkes, bør selskapet fokusere på næringsklynger med potensial for stor framtidig verdiskaping.

Man har den senere tid sett at kapitalbehovet i forbindelse med denne type prosesser har vært stort. Skal selskapet kunne være med i enkelte av disse prosessene, bør det ha en kapitalbase på minst 5 mrd. kroner. Behovet for å tilføre selskapet ytterligere kapital bør vurderes etter noen års drift. Det legges derfor opp til en fleksibel organisering som gjør det mulig å utvide kapitalen på et senere tidspunkt.

Investeringsselskapet skal opptre som en profesjonell investor med samme avkastningskrav som private stiller for sine egenkapitalinvesteringer. Det skal tilby langsiktig kapital og være rettet mot små og store bedrifter, både børs- og ikke børsnoterte selskaper, i Norge så vel som utlandet. En forutsetning for å trekke med private investorer er at andelene i investeringsselskapet er tilstrekkelig likvide. Dette kan enten sikres ved at selskapet blir notert på Oslo Børs eller at man deler selskapets kapital inn i flere fond som etableres suksessivt og med avgrenset levetid. På lik linje med de private eierene skal staten ha sin forholdsmessige andel av utbytte fra selskapet.

Selskapet foreslås etablert som et eget selskap uavhengig av de øvrige statlige investeringsselskapene. Det vil ikke være aktuelt for selskapet å bevege seg inn på virkeområdet til såkornfondene og bare i liten grad i det segmentet hvor SND Invest AS opererer.

Investeringsselskapet foreslås organisert som et aksjeselskap, hvor private investorer har 51 pst. av aksjekapitalen på 5 mrd. kroner. For å reise privat kapital i denne størrelsesorden, er man trolig avhengig av at enkelte investorer skyter inn betydelige beløp. Det vil imidlertid være et mål å få en god spredning med hensyn til det private eierskapet. Dette er også en forutsetning for å notere selskapet på Oslo Børs.

Det foreslås en bevilgning på 2,45 mrd. kroner til aksjekapital i nytt investeringsselskap i 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 967 post 90.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) med merknader fra flertallet i næringskomiteen vedrørende et statlig investeringsselskap. Flertallet viser til at næringskomiteens flertall ikke finner den korte omtalen i proposisjonen utfyllende nok. Dette flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nærmere beskrivelse av blant annet formålet med et eller flere investeringsselskaper, og forholdet til eksisterende ordninger og institusjoner, jf. forslag fra flertallet under avsnitt 3.5.23 kap. 967 Investeringsselskap i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) fra næringskomiteen og foreslår å avvikle bevilgningen over kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) der Høyres medlemmer går imot forslaget. Disse medlemmer går følgelig også her mot forslaget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) der Venstre går imot Regjeringens forslag om å opprette et statlig investeringsselskap.

3.9 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

Post 90 Innskudd i Den europeiske bank for gjen- oppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag

EBRD har som hovedformål å framskynde overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral- og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv og konkurransedyktig privat sektor i disse landene. EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske prinsipper.

EBRD prioriterer prosjekter der banken og gode samarbeidspartnere bidrar med lån til eller foretar egenkapitalinvesteringer som fremmer utviklingen av små og mellomstore bedrifter i privat sektor. Banken fokuserer videre sterkt på miljø- og energieffektiviseringsprosjekter og på utvikling av infrastruktur og finanssektoren. Banken skal være mest aktiv i de av landene som er i et tidlig eller i mellomstadiet av endringsprosessen.

Det foreslås bevilget 29,2 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2001 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD. Reduksjonen på ca. 1 mill. kroner i forhold til 2000 skyldes at det legges til grunn en noe lavere euro-kurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.10 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

I hovedtariffavtalen for statsansatte er det tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer ordningen. Ordningen finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker til.

Lån gis med inntil kr 500 000 til anskaffelse av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, hvorav 3 år kan gis avdragsfritt.

Renten fastsettes til normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et halvt prosentpoeng. Renten for boliglån er for 2000 fastsatt til 5,5 pst. p.a. For 2001 foreslås bevilget kr 15 000 000 under post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1 500 000 000 kroner under kap. 1544 post 90 for 2001.

3.11 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Sammendrag

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobliga­sjoner og post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld

Avdragene er knyttet til faste innenlandske lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktige kontolån, og til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandske lån. Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av lån regnes som avdrag. Anslått behov for bevilgning for år 2001, justert for tilbakekjøp av obligasjoner pr. utgangen av august 2000, er på om lag 44 415 mill. kroner. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det som uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Under denne posten føres opp avdrag på faste innenlandske statslån og avdrag på langsiktige kontolån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.11, 89.13 og 89.17. I 2001 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 43 388,4 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån vil bli ført under denne posten.

Post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøps-obligasjoner, overslagsbevilgning

Pr. 31. desember 1999 var det utestående grunnkjøpsobligasjoner for vel 131 mill. kroner. Det foreslås ført opp 31,2 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner for 2001. Eventuelle førtidige innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslags-bevilgning

Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember 1999, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt og justert for inngåtte valutabytteavtaler ("swaps"), var om lag 7 199 mill. kroner. For oversikt over utestående lån pr. 31. desember 1999, fordelt etter valutaslag, vises det til St.meld. nr. 3 (1999-2000).

Under denne posten er det for år 2001 ført opp 996 mill. kroner. Beløpet utgjør avdrag på lån, i tillegg til oppgjør av valutabytteavtaler. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån vil bli regnet som avdrag og vil bli ført under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og 92.

3.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Post 90 Innbetalt grunnkapital

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1998-1999) samtykket Stortinget i forhøyelsen av NIBs grunnkapital fra 2 809 mill. euro til 4 000 mill. euro. En andel av forhøyelsen av grunnkapitalen innbetales av medlemslandene. Norge skal etter vedtaket innbetale et beløp på til sammen 8 943 846 euro fordelt over tre år. I samsvar med dette foreslås en bevilgning på 2 981 282 euro i 2001. Dette svarer til 24 mill. kroner, basert på valutakurser medio september 2000. Innbetalt kapital er en fordring som skal aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap. Det vises for øvrig til omtale av garantier i proposisjonens innledning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 24 mill. kroner under kap. 1670 post 90 for 2001.

Komiteen viser når det gjelder garanti for Norges andel av NIBs grunnkapital til merknader under avsnitt 5.1.

3.13 Kap. 1710 Fellesinstitusjoner og storforetak under Forsvarsdepartementet

Post 90 Lån til private

Sammendrag

Under post 90 gis forskudd til befal og sivile, som må flytte grunnet organisasjonsendringer, ved nyetablering av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig garanti for lån innvilget i Befalets låneordning. Garantien er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill. kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling av garantiansvar skal kravene iht. simpel kausjon være oppfylt. Etter overtagelse av lånet, der Forsvaret blir kreditor, følges lånet opp mht. blant annet inndrivelse eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån innvilget etter 1996.

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.14 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Løyvinga på posten dekkjer behovet som Lånekassen har for innlån frå staten.

Lånekassen har frå 1. januar 2000 gått over til bruttoføring av rentegjelda til kundane i Lånekassen. Dette er ei teknisk endring. Endringa inneber at i månader med auke i rentegjelda til kundane vil denne bli akkumulert på kap. 2410 post 90, medan ein nedgang i rentegjelda vil bli akkumulert på kap. 5310 post 90.

Det foreslås bevilget 8 069 mill. kroner under kap. 2410 post 90 for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.15 Kap. 2411 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond

Post 90 Lån til landbruksformål

Sammendrag

For 2001 er det foreslått bevilget kr 400 000 000. I forbindelse med omorganisering av Landbruksbanken er det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2000-2001) foreslått at post 90 reduseres til kr 0, jf. også forslagene under kap. 5311 post 90, avsnitt 4.9 i denne innstillingen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 om ikke å bevilge under post 90 for 2001.

3.16 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalingsanslaget for nye lån i 2001 er budsjettert til 12 574 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) og foreslår å bevilge 10 574 000 000 kroner på kap. 2412 post 90.

3.17 Kap 2420 Statens nærings- og distrikts- utviklingsfond (SND)

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslags- bevilgning

Sammendrag

Ved opprettelsen av SND ble det forutsatt at fondets låneordninger skulle finansieres ved innlån fra statskassa, jf. Ot.prp. nr. 57 (1991-1992). SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassa til SND budsjetteres under kap. 2420, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5320. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SND tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig SND refinansierer innlånene enn som følge av endringer i SNDs utlånsvolum. Innlånene kan variere fra to måneders til flere års varighet. Innlån og avdrag øker eksempelvis når SND velger å konvertere fra lang- til kortsiktige lån. Rentene inntektsføres under kap. 5620. I tillegg betaler SND en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. som inntektsføres under kap. 5320.

SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,5 mrd. kroner pr. 1. september 2000, hvorav landsdekkende lån utgjorde i underkant av 930 mill. kroner. Utlånsrammen for landsdekkende og distriktsrettede risikolån foreslås satt til henholdsvis 240 og 400 mill. kroner i 2001. På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlån. Det antas at utlånsporteføljen vil bli finansiert ved mindre kortsiktige innlån enn det som er lagt til grunn for budsjettanslaget for 2000, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 100 mill. kroner i forhold til inneværende år. Den tilsvarende avdragsposten under kap. 5320 post 91 foreslås også redusert med 100 mill. kroner i forhold til inneværende år. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,5 mrd. kroner under post 91 for 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der Sosialistisk Venstreparti vil øke risikoeksponeringen i SND ved å øke lånerammene til risikolåneordningen, og redusere lavrisikolånerammen. Dette forslaget fikk ikke flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter dette medlem seg subsidiært til flertallets forslag.

Post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisiko- låneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Fra og med 2000 er innlånspostene knyttet til SNDs grunnfinansierings- og lavrisikolåneordning slått sammen, jf. omtale i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2000. SND gir ikke lenger ordinære grunnfinansieringslån. Denne ordningen ble erstattet med lavrisikolån fra og med 1998. SND forvalter en brutto utlånsportefølje knyttet til grunnfinansieringsordningen som utgjorde ca. 6 mrd. kroner pr. 1. september 2000, herav ca. 4,23 mrd. kroner i ordinære grunnfinansieringslån, 1,69 mrd. kroner i grunnfinansieringslån til fiskeriformål og ca. 84 mill. kroner i gamle miljølån. Selv om det ikke lenger gis ordinære grunnfinansieringslån eller miljølån, vil det fortsatt være behov for betydelige innlånsmidler i adskillige år framover til å betjene inngåtte utlån fra SND, som hovedsakelig er mellomlange og lange, og til å finansiere løpende og nye grunnfinansieringslån til fiskeriformål og lavrisikolån. Utlånsporteføljen knyttet til lavrisikolåneordningen utgjorde ca. 1,33 mrd. kroner pr. 1. september 2000.

Innvilgningsrammen for lavrisikolån og for grunnfinansieringslån til fiskeriformål foreslås begge satt til 800 mill. kroner for 2001, jf. nærmere omtale av sistnevnte ordning i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon. På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlån. Bevilgningen, som skal dekke SNDs innlånsbehov for ordningene i 2001 og refinansiering knyttet til tidligere års innlån, foreslås redusert noe i forhold til 2000. Dette er basert på en antakelse om at SNDs innlån fra statskassa vil være mer langsiktige i 2001. De tilhørende avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli redusert. Det foreslås en innlånsbevilgning på 25 mrd. kroner for 2001. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller endring av budsjettet høsten 2001.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) Om overføring av Landbruksbankens oppgaver til SND m.m., ble det lagt opp til å harmonisere bankenes låneordninger for å oppnå besparelser og økt effektivitet og service.

Regjeringen fremmet 10. november 2000 i tilleggsproposisjon om dette, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2000-2001). I tilleggsproposisjonen er det foreslått å forhøye bevilgningen under post 92 til 38 500 mill. kroner, jf. også avsnitt 4.11 kap. 5320 post 93.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge i alt 38 500 mill. kroner under post 92 for 2001.

Flertallet slutter seg også til Regjeringens forslag om at innvilgningsrammen for SNDs lavrisikolåneordning settes til 1 200 mill. kroner for 2001, jf. forslag C V under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under post 91 foran.

3.18 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån

Sammendrag

I 1998 ble rammen for utlånskapitalen fastsatt til 250,0 mill. kroner gitt som en bevilgning, og den delen av lånerammen som ikke kom til utbetaling i løpet av et budsjettår, skulle gjenbevilges i senere budsjettår. For å oppnå en mer realistisk budsjettering i form av at bevilgningene baseres på prognoser av utbetalingene ble budsjetteringen av posten lagt om i 2000-budsjettet, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Utbetalinger av gitte tilsagn forventes i 2001 å beløpe seg til 61,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 61 mill. kroner under post 90.

3.19 Kap. 2426 SIVA

Post 90 lån til SIVA

Sammendrag

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning til å velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870 mill. kroner. Rammen opprettholdes for 2001.

SIVA investerte på konsernbasis 145,7 mill. kroner i bygg og eiendommer i 1999. Tilsvarende sum for 1998 var 265 mill. kroner og 220 mill. kroner for 1997. Av SIVAs samlede eiendomsinvesteringer ligger 71,5 pst. innenfor gjeldende distriktspolitiske virkeområde.

For 2001 foreslås det å sette rammen for brutto innlån til 270 mill. kroner. Inkludert i dette er 150 mill. kroner til refinansiering av tidligere låneopptak i statskassen.

Det vises ellers til omtale under kap. 552 post 70 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag for 2001.

3.20 Kap. 2460 Garantiinstituttet for Eksport­kreditt (jf. kap. 5460)

Post 90 Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS

Sammendrag

Norge vil tilpasse seg EUs retningslinjer for kortsiktig eksportforsikringsvirksomhet ved å skille ut GIEKs forretningsdel som et eget aksjeselskap underlagt GIEK.

GIEK Kredittforsikring AS må oppfylle krav som er nedfelt fortrinnsvis i forsikringsvirksomhetsloven og tilhørende forskrifter. Selskapet må tilføres midler slik at det i forhold til virksomhetens omfang oppfyller lovverkets krav til egenkapital og forsikringstekniske avsetninger. På bakgrunn av omfanget av virksomheten til GIEK Kredittforsikring AS og lovverkets krav foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner til aksjekapital i det nye selskapet, derav 165 mill. kroner til forsikringstekniske avsetninger og 35 mill. kroner til egenkapital. Beløpet til forsikringstekniske avsetninger er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2001. Regjeringen vil vurdere utbyttepolitikk og avkastningskrav for selskapet. Et forslag om dette vil bli lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 200 mill. kroner under post 90.

Trekkfullmakter

Sammendrag

Trekkfullmaktene er et hensiktsmessig instrument for GIEK til å regulere likviditeten i perioder når det forventes større erstatningsutbetalinger. Dersom GIEK foretar trekk i statskassa, forutsettes midlene tilbakebetalt i etterfølgende år når erstatninger helt eller delvis gjenvinnes. Tidshorisonten vil variere med type garantiordning. Trekk i statskassa renteberegnes.

Forslagene i ovenstående tabell viser maksimalrammer for trekk på trekkfullmaktene for de enkelte ordningene i 2001. Ved fastsettelse av det enkelte budsjettårs ramme for trekkfullmaktene tas det hensyn til saldo fra foregående år, påløpte renter og forventet behov for likviditetstilførsel i det enkelte året.

For 2000 ble den tidligere trekkfullmakten for Gammel portefølje splittet i to slik at det ble skilt ut en egen trekkfullmakt knyttet til Gammel særordning for utviklingsland. Det er forutsatt at all likviditet fra Gammel særordning for utviklingsland løpende skal tilbakeføres til statskassa for å redusere tidligere års trekk under ordningen. Når saldoen på trekkfullmakten er redusert til null, foreslås øvrig overskuddslikviditet inntektsført i statskassa under kap. 5460 post 71, jf. nedenfor. Ordningen hadde pr. 30. juni 2000 et restansvar på 27 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås en trekkfullmakt på 27 mill. kroner for 2001, jf. Forslag til vedtak V, 1.

Gammel SUS/Baltikum-ordning har ved utgangen av 2000 null i saldo på trekkfullmaktskontoen. For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten satt til 75 mill. kroner i 2001, jf. Forslag til vedtak V, 2.

Under den nye SUS/Baltikum-ordningen vil det ta tid før GIEK opparbeider likviditetsreserver. Det foreslås på denne bakgrunn en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner for 2001, jf. Forslag til vedtak V, 3.

For alle garantiordninger med trekkfullmakt skal likviditetsreserver under ordningene alltid benyttes før det eventuelt blir aktuelt å utnytte fullmaktene. For Samfunnsdelen, Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel alminnelig ordning forventes likviditetssituasjonen for 2001 å bli slik at det ikke vil være behov for trekkfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til trekkfullmakter, jf. forslag C XI under kap. 10 Komiteens tilråding.