1. Rammeområde 21 enkelte kapitler undernærings- og handelsdepartementet

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 21 fra St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Tabell 1.1

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 21

(90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1.
Utgifter i hele kroner
Nærings- og handelsdepartementet
971		Eksportfinans ASA	20 100 000
	70	Tilskudd	20 100 000
Statens forretningsdrift
2460		Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)	45 000 000
	24	Driftsresultat :	0
		1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond	-38 500 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	38 500 000
	50	Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen	45 000 000
		Sum utgifter rammeområde 21	65 100 000
Inntekter i hele kroner
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v.
5460		Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)	326 300 000
	50	Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen	5 000 000
	71	Tilbakeføring fra gammel portefølje	321 300 000
		Sum inntekter rammeområde 21	326 300 000
		Netto rammeområde 21	-261 200 000

1.1 Eksportfinans ASA (Kap. 971)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensus-avtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

108-ordningen administreres av Eksportfinans ASA. Bevilgningsbehovet over statsbudsjettet framkommer når rentesatsene som tilbys eksportørene ikke fullt ut dekker innlands- og administrasjonskostnadene ved ordningen. Utgiftene vil dermed avhenge av rentebetingelser på nye og eksisterende utlån under ordningen, det samlede volumet av utestående kreditter i ulike valutaer, rentesatsene på innlandene og valutabevegelser.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2001 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2001, jf. Forslag til vedtak II, 2.

Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 18,7 mill. kroner for 1999.

Det foreslås en bevilgning på 20,1 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA for 2001. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1999 på 18,7 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende tilsagnsfullmakt under kap. 10 Komiteens tilråding.

1.2 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (Kap. 2460 og kap. 5460)

1.2.1 Utgifter

1.2.1.1 Garantirammer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet

GIEK har følgende økonomisk atskilte virksomhetsområder: Forretningsdelen, Samfunnsdelen, SUS-Baltikum-ordningen, Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel portefølje. I tillegg administrerer GIEK Statens varekrigsforsikring, avvikling av Anbudsgarantiordningen og Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer A/S. GIEK skal normalt følge bestemmelsene i statens økonomireglement med tilhørende funksjonelle krav. Fordi GIEKs garantitilbud skiller seg fra mer ordinær statlig garantivirksomhet og av hensyn til at norske eksportører skal gis konkurransedyktige betingelser, er GIEK gitt fullmakt til å kunne fravike de funksjonelle kravene på flere punkter, bl.a. krav om simpel kausjon, risikofordeling på pro rata basis, innbetaling av garantipremie som et engangsbeløp, garantere for lån i fremmed valuta, begrense garantiansvaret til et maksimalt beløp i forhold til renter og omkostninger og lineær nedtrapping av garantiansvaret.

Forretningsdelen omfatter kommersiell risiko på de fleste OECD-land med kredittid inntil to år. Forretningsdelen forutsettes skilt ut som eget aksjeselskap i 2001. Samfunnsdelen omfatter politisk risiko, kommersiell risiko på land utenfor OECD og politisk risiko og kommersiell risiko utover to år innenfor OECD-området. SUS/Baltikum-ordningen omfatter risiko knyttet til eksport til landene i det tidligere Sovjetunionen inkludert de baltiske stater. Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland ble opprettet i 1989 med en prøveperiode på fem år og gjort permanent fra og med 1997. Gammel portefølje består av gammel alminnelig ordning og tidligere særordning for utviklingsland, som opphørte 1. januar 1988. Det gis ikke nye tilsagn under disse ordningene. GIEK forestår oppfølgingen av løpende poliser og utestående krav med sikte på å begrense tap. Virksomhetsområdene er nærmere omtalt under kap. 2460.

Som nevnt ovenfor, forutsettes Forretningsdelen videreført i et eget selskap fra 2001. Dette innebærer at Stortinget ikke lenger skal fatte garantivedtak om Forretningsdelen. Forretningsdelen, Samfunnsdelen og gammel alminnelig ordning har i inneværende år en felles ansvarsramme på inntil 30 mrd. kroner. Selv om forretningsdelen ikke lenger forutsettes å belaste denne rammen, foreslås ansvarsrammen videreført på uendret nivå for Samfunnsdelen og gammel alminnelig ordning. Dette innebærer en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar under Samfunnsdelen og gammel alminnelig ordning på 30 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 2 Rammen for SUS/Baltikum-ordningen foreslås videreført på samme nivå som for inneværende år, dvs. med en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 3 Rammen for garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland ble utvidet fra 0,9 til 1,5 mrd. kroner ved Stortingets behandling av Revidert budsjett 2000. Den utvidede rammen foreslås videreført i 2001, dvs. med en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at garantirammen for Samfunnsdelen og Gammel alminnelig ordning videreføres innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak A III, 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om at garantiordningen for SUS/Baltikum videreføres innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3,0 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak A III, 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av de ulike garantiordningene innenfor GIEK for å vurdere hvorvidt de fungerer etter hensikten.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen merker seg at departementet har foreslått en viss økning av de økonomiske ressursene til satsing for eksportnæringene. Dette medlem mener at det fremdeles er stor politisk risiko forbundet med eksport til SUS/Baltikum. Dette medlem vil peke på den store betydningen dette markedet har for fiskeindustrien i kyst-Norge og synes risikoavsetningsfondet er for lavt og ber Regjeringen vurdere en økning i forbindelse med Revidert budsjett for 2000. Det er viktig at GIEK påtar seg det reelle ansvaret for politisk risiko i dette markedet og ikke overlater det til den enkelte eksportør og dennes bankforbindelse.

1.2.1.2 Kap. 2460 post 24 Driftsresultat

Sammendrag

GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Det foreslås å øke administrasjonsbevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til 2000, fra 34,5 til 38,5 mill. kroner. Økningen har sammenheng med generell pris- og lønnsvekst og nødvendige investeringer i utstyr og utvikling av dataprogram som følge av krav til økonomisystemer i statens økonomireglement. På den annen side reduseres bevilgningen som følge av at lønnsutgifter for Forretningsdelen skilles ut ved opprettelse av GIEK Kredittforsikring AS. Dette omfatter ca. 10 årsverk. For øvrig er det lagt opp til at det nye selskapet skal kjøpe kontortjenester av GIEK.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 24, som innebærer at GIEKs administrasjonsbevilgning økes med 4 mill. kroner fra 2000 til 2001.

1.2.1.3 Kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy i de fleste berørte landene at ordningen er en forutsetning for at eksportører skal ha et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås å øke bevilgningen til risikoavsetningsfond med 10 mill. kroner i forhold til 2000, dvs. til 45 mill. kroner. Dette vil bidra til å styrke næringssamarbeidet mellom norsk, spesielt mekanisk industri i Nord-Norge, og russisk næringsliv. GIEK avgjør selv hvor mye av tilskuddsrammen som skal belastes for hver enkelt garanti, men skal sørge for at akkumulerte premieinntekter og belastning av tilskuddet til risikoavsetning til sammen gjør at SUS/Baltikum-ordningen går i balanse på lang sikt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 2460 post 50.

Komiteen viser når det gjelder kap. 2460 post 90 (ny) Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS og trekkfullmakter post 94-97 til merknader under avsnitt 3.14.

1.2.2 Inntekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 5460 post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2001.

Post 71 Tilbakeføring fra Gammel portefølje

Stortinget sluttet seg i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2000 til at man fra Gammel alminnelig ordning årlig skal tilbakeføre hele fjorårets overskuddslikviditet ut over 25 mill. kroner. 1. januar 2000 utgjorde ordningens likviditet ca. 346,3 mill. kroner. For Gammel særordning for utviklingsland er det forutsatt at all overskuddslikviditet skal benyttes til å nedbetale trekket på trekkfullmakten under ordningen, og at overskytende likviditet løpende skal tilbakeføres til statskassa. Det er ikke budsjettert med tilbakeføring av likviditet fra denne ordningen i 2001. Det vil eventuelt bli gjort i forbindelse med endringsproposisjon på statsbudsjettet våren eller høsten 2001. På dette grunnlag foreslås det inntektsført 321,3 mill. kroner fra gammel portefølje for 2001 som i sin helhet er knyttet til Gammel alminnelig ordning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 5460 postene 50 og 71.

Komiteen viser når det gjelder post 90 Tilbakeføring fra Forretningsdelen, til merknader under kap. 4 nedenfor.

1.3 Tilråding

Komiteen viser til at netto utgiftsramme for rammeområde 21, ved vedtak i Stortinget 28. november 2000, er endelig satt til -261 200 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Komiteen viser til at komiteens bevilgningsforslag under rammeområde 21, jf. forslag A I under kap. 10 Komiteens tilråding, er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2. Rammeområde 22 finansadministrasjon

Tabell 2.1

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

(90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1.
Utgifter i hele kroner
Finansdepartementet
1600		Finansdepartementet (jf. kap. 4600)	210 300 000
	1	Driftsutgifter	193 200 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres	17 100 000
1602		Kredittilsynet (jf. kap. 4602)	108 400 000
	1	Driftsutgifter	107 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	700 000
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)	821 300 000
	1	Driftsutgifter	775 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	41 400 000
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618)	3 351 800 000
	1	Driftsutgifter	2 874 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	58 700 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	294 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	123 600 000
1620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)	459 500 000
	1	Driftsutgifter	297 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	91 000 000
	22	Folke- og boligtelling m.v., kan overføres	63 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	7 600 000
1630		Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning	8 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 000 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner	1 117 200 000
	60	Tilskudd	1 117 200 000
1634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)	163 400 000
	1	Driftsutgifter	163 400 000
1637		EU-opplysning	2 000 000
	70	Tilskudd til frivillige organisasjoner	2 000 000
1650		Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)	17 177 000 000
	1	Driftsutgifter	12 000 000
	88	Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	695 000 000
	89	Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	16 470 000 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank	2 000 000
	51	Tapsfond for prosjektlåneordningen	2 000 000
		Sum utgifter rammeområde 22	23 420 900 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4602		Kredittilsynet (jf. kap. 1602)	108 400 000
	1	Bidrag fra tilsynsenhetene	108 400 000
4610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)	134 400 000
	1	Ekspedisjonsgebyr	15 800 000
	2	Andre inntekter	1 700 000
	3	Pante- og tinglysingsgebyrer	1 000 000
	4	Gebyr for registrering av småbåter	13 500 000
	5	Gebyr ved kontroll av teknisk sprit	400 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	101 700 000
	13	Gebyr ved avskilting av kjøretøy	300 000
4618		Skatteetaten (jf. kap. 1618)	48 600 000
	1	Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)	23 500 000
	3	Lignings-ABC	400 000
	4	Gebyr for folkeregisteropplysninger	1 000 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	8 100 000
	6	Økonomitjenester	13 700 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	1 900 000
4620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)	98 800 000
	1	Salgsinntekter	4 800 000
	2	Spesialoppdrag	91 000 000
	4	Tvangsmulkt	3 000 000
4634		Statens innkrevingssentral (jf.kap.1634)	751 500 000
	2	Refusjoner	11 500 000
	81	Bøter, inndragninger	550 000 000
	82	Vegadministrasjonsgebyr	49 000 000
	84	Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.	56 000 000
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning	85 000 000
5350		Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond	4 284 800 000
	50	Overføringer	4 284 800 000
5351		Overføring fra Norges Bank	10 685 127 000
	70	Overføring	10 685 127 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v.
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)	693 630 000
	30	Avskrivninger	693 630 000
Renter og utbytte m.v.
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)	151 144 000
	80	Renter av statens faste kapital	151 144 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer	5 126 100 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	3 000 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	100 000
	83	Av alminnelige fordringer	50 000 000
	86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	5 073 000 000
		Sum inntekter rammeområde 22	22 082 501 000
		Netto rammeområde 22	1 338 399 000

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600)

Sammendrag

			(i 1 000 kroner)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Driftsutgifter	180 300	193 200
21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres	16 600	17 100

Komiteens merknader

Post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor ramme 22 er foreslått bevilget med 23 228 000 000 kroner, som er 182 900 000 kroner mindre enn den vedtatte rammesum. Disse medlemmer har foreslått at kap. 1600 post 1 skal bevilges med 175 000 000 kroner som er 18 200 000 kroner lavere enn foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer mener det er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster i Finansdepartementet, og mener at det foreslåtte kutt må anses å være svært moderat og dermed uproblematisk å gjennomføre.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp 186 200 000 kroner under post 1.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere innsatsen mot svart økonomi i Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte økningen i Finansdepartementets driftsbudsjett på 13,4 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp 179 800 000 kroner under kap. 1600 post 1. Disse medlemmer går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Post 21

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Driftsutgifter	94 600	107 700
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	700	700

Komiteens merknader

Post 1

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

Post 45

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 45.

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Driftsutgifter	759 000	775 900
21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	4 000	4 000
22	Større IT-prosjekter	45 300	0
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	14 700	41 400

Komiteens merknader

Post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2000-2001) avsnitt 3.1.2.1.1. I avtalen var det enighet om å redusere post 1 med 10 mill. kroner, som en oppfølging av avtalens punkt om reversering av kompensatoriske tiltak - forebygging og kontroll. De kompensatoriske tiltakene var knyttet til Regjeringens forslag om å redusere avgiften på brennevin.

Disse medlemmer vil imidlertid peke på at det er gode grunner til å intensivere grensekontrollen, gjennom å styrke toll- og avgiftsetaten, selv om avgiften på brennevin ikke settes ned. Undersøkelser viser at grensekontrollen er viktig for å redusere ulovlig vareimport, og at den har god preventiv effekt. Disse medlemmer vil derfor isteden redusere 10 mill. kroner på kap.1618 post 22.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer har vært mot opprettelsen av småbåtregisteret, og gjentatte ganger har foreslått nedleggelse av registeret. Disse medlemmer konstaterer at første skritt mot avgiftslegging av båter nå er tatt, gjennom innføringen av småbåtavgift som Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre nå går inn for, jf. omtale under kap. 4610.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre under behandlingen av Ot.prp. nr. 80 (1999-2000) Om lov om endringer i lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter, jf. Innst. O. nr. 11 (2000-2001), fremmet lovforslag om å legge ned det sentrale småbåtregisteret. Disse medlemmer er selvsagt også imot den foreslåtte båtavgiften.

Disse medlemmer viser til at småbåtregisteret fra 2001 er foreslått å være selvfinansierende gjennom det nye båtavgiften. Disse medlemmer vil i tråd med dette fjerne bevilgningene til båtregisteret på inntekts- og utgiftssiden på hhv. 13,5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener videre det er behov for å øke innsatsen knyttet til grensekontroll, og går derfor imot kuttet på 10 mill. kroner som det var enighet om i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Disse medlemmer har etter dette ført opp 807 800 000 kroner under post 1 i sitt alternativ for rammeområde 22, dvs. 13,5 mill. kroner mindre enn etter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad og forslag under avsnitt 2.2.2.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det fremkommer at disse medlemmer ikke foreslår endringer i forhold til Regjeringens opplegg på kap. 1610. Disse medlemmer registrerer at det i budsjettforliket ble funnet forsvarlig å kutte etaten med kr 10 000 000. Disse medlemmer mener at Toll- og avgiftsetaten utfører en rekke viktige oppgaver og er opptatt av at etaten skal ha tilstrekkelig med ressurser til å utføre disse. Disse medlemmer støtter derfor ikke flertallets forslag, men registrerer at dette forslaget er trukket tilbake.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt opprettholde styrkingen av Toll- og avgiftsetatens arbeid mot illegal brennevinsomsetning, som foreslått av Regjeringen. Dette medlem mener det er av stor betydning for muligheten til å opprettholde den norske alkoholpolitikken at støtten i befolkningen opprettholdes. En forutsetning for dette er at de politiske virkemidlene har effekt. Dersom omsetningen av illegalt brennevin er så omfattende som Regjeringen beskriver i St.prp. nr. 1(2000-2001), er det viktig å sette inn tiltak mot dette. En kombinasjon av lavere brennevinsavgifter og sterkere kontrollinnsats vil være det mest effektive i denne sammenheng.

Dette medlem vil også gjøre oppmerksom på at en styrking av Toll- og avgiftsetatens kontrollvirksomhet i statsbudsjettet vil være en utgiftsøkning som i neste omgang vil gi inntekter som langt overstiger utgiftsøkningen.

Dette medlem er glad for at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har gått bort fra forslaget i forliket om å kutte denne bevilgningen.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om 10 mill. kroner til innsats mot illegal brennevinsomsetning. Det oppnås ved alternative kutt på kap. 1600 post 1 på 13,4 mill. kroner. Disse midlene nyttes til å styrke kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 med 3,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag og kap. 1618 Skatteetatens post 1 med 6,7 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fører i sitt forslag for ramme 22 opp 772 600 000 kroner under kap. 1610 post 01.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre gikk mot opprettelsen av fritids- og småbåtregisteret. Dette medlem mener registeret bør vurderes organisert som et frivillig register basert på forsikringsordninger gjerne i regi av forsikringsbransjen, tilsvarende den modellen som Sverige har valgt.

Dette medlem mener det vil være behov for en evaluering av båtregisteret etter at det har fungert en tid. Dette medlem viser til at Venstre har foreslått at det foretas en evaluering etter båtsesongen 2000, slik at Stortinget kan evaluere ordningen senest i vårsesjonen 2001.

Øvrige poster

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.

Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av krav i konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.

2.1.4 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Driftsutgifter	2 617 900	2 874 700
21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	57 000	58 700
22	Større IT-prosjekter, kan overføres	206 700	294 800
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	169 200	123 600

Komiteens merknader

Post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor ramme 22 er foreslått bevilget med 23 228 000 000 kroner, som er 182 900 000 kroner mindre enn den vedtatte rammesum.

Disse medlemmer har foreslått at kapittel 1618, post 1 skal bevilges med 2 700 000 000 kroner som er 174 700 000 kroner lavere enn foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer mener det er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster i skatteetaten, og mener det foreslåtte kutt må anses å være moderat og uproblematisk å gjennomføre.

Disse medlemmer viser til merknader under kap. 1610 og 4618 og har dermed et behov for inndekning til disse tiltakene innenfor den vedtatte rammen. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1618 post 1 med kroner 10 800 000. Disse medlemmer har etter dette ført opp kroner 2 863 900 000 under post 1 i sitt alternativ for rammeområde 22, som er 10 800 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag, men likevel kr 163 900 000 høyere enn det disse medlemmer opprinnelig foreslo.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et betydelig rom for å hente ut effektiviseringsgevinster i skatteetaten, jf. blant annet omtalen av omorganisering av ligningsetaten. Disse medlemmer viser samtidig til behovet for omdisponering innenfor den vedtatte ramme, og foreslår å redusere bevilgningen på post 1 med 10,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. I en rapport fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet i 1999 ble anslaget for den svarte økonomien oppjustert ut i fra internasjonale studier. Mens den svarte økonomiens omfang for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Det tilsvarer mellom 115 og 135 mrd. kroner.

Den svarte økonomien undergraver skattemoralen og statens finansieringsevne. Jo flere som unndrar seg skatt desto høyere skattesatser må staten innføres for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Svart økonomi i næringslivet er spesielt urettferdig overfor de mange næringsdrivende som sørger for å ha orden på sine skattemessige forpliktelser. Når noen næringsdrivende vrir seg unna får de et kostnadsmessig konkurransefortrinn framfor sine hederlige konkurrenter. Samfunnet kan ikke baseres på at de hederlige fortsetter å være hederlige dersom de som snylter på fellesskapet vinner fram. Da må kontrollene økes og det prosjektet skatteetaten allerede har igangsatt i samarbeid med LO og NHO styrkes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett innebærer at det kan bli vanskelig å opprettholde nivået på kontrollene.

Dette medlem vil også gjøre oppmerksom på at en styrking av skatteetatens kontrollvirksomhet i statsbudsjettet vil være en utgiftsøkning som i neste omgang vil gi inntekter som langt overstiger utgiftsøkningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår på denne bakgrunn å avsette 10 mill. kroner til innsats mot svart økonomi. Det oppnås delvis ved en innsparing på etatens øvrige drift med 3,3 mill. kroner, og delvis ved å styrke Skattedirektoratet/skatteetatens driftsbudsjett med 6 700 000 kroner. Dette medlem fører i sitt forslag for ramme 22 opp 2 881 400 000 kroner under kap. 1618 post 1.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til sin merknad i Budsjett-innst S. I (2000-2001) og til den som er nevnt over, og foreslår derfor at bevilgningen til skatteetaten økes med kr 2 600 000.

Dette medlem foreslår at bevilgningen til kap 1618 post 1 økes med kr 2 600 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Postene 21 og 45

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21 og 45.

Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av krav i konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.

Post 22

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad under kap. 1610 post 1 og vil redusere post 22 med 10 mill. kroner til 284,8 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til en noe utsatt framdrift for to av skatteetatens IT-prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer i sine respektive forslag til rammevedtak har ført opp samme beløp som Regjeringen under post 22.

2.1.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Driftsutgifter	306 400	297 700
21	Spesielle driftsutgifter	80 000	91 000
22	Folke- og boligtelling m.v., kan overføres	53 000	63 200
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	7 500	7 600

Komiteens merknader

Post 1

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

Øvrige poster

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45. Komiteen viser når det gjelder merinntekts/merutgiftsfullmakt under post 21 til merknader under avsnitt 2.2.1, jf. forslag til vedtak B IV nr. 1 under kap. 11 Komiteens tilråding.

2.1.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

Sammendrag

I Gul bok 2001 er det gitt en omtale av ulike utredninger og tiltak som er iverksatt eller planlegges for å styrke økonomiforvaltningen i staten (jf. kap. 7). Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i statlige virksomheter, å legge til rette for en best mulig utnyttelse av ressursene i sektoren og å videreutvikle et tjenestetilbud internt i staten som er godt tilpasset de statlige virksomhetenes behov. Bakgrunnen for tiltakene er blant annet de svakheter i statlig regnskapsføring og økonomistyring som ble påpekt av Riksrevisjonen i forbindelse med antegnelsene til statsregnskapet for 1998.

For 2001 foreslås det en bevilgning på 8 mill. kroner under kap. 1630 til arbeidet med å styrke den statlige økonomiforvaltningen. Tiltak som er til nytte for alle departementer vil bli prioritert.

Stortinget vedtok under behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2000, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000), å øke bevilgningen på kap. 1600 post 21 med 4,5 mill. kroner. Økningen var knyttet til tiltak for å styrke den statlige økonomistyringen. Posten ble samtidig gjort overførbar, da en del av tiltakene vil kunne strekke seg over lengre tid. På tilsvarende måte foreslås det at stikkordet "kan overføres" tilføyes kap. 1630 post 21 i budsjettet for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 21.

2.1.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
60	Tilskudd	978 000	1 117 200

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen punkt 6, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001) hvor det heter: "Partene ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 komme tilbake med en nærmere vurdering av momsreformens virkning på forholdet mellom tjenester utført av egne ansatte og kjøp av tjenester".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at merverdiavgiftsreformen som flertallet har vedtatt, vil forsterke konkurransevridningen mellom kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon i egenregi og kjøp av de samme tjenestene fra private næringsdrivende. Blant annet økonomisk og administrativ tjenesteyting, juridisk tjenesteyting, tjenester knyttet til IKT og vakttjenester er eksempler på områder der utvidelsen av merverdiavgiftsområdet vil kunne føre til nye tilfeller av konkurransevridning. Siden disse områdene i dag ikke har merverdiavgift, har det ikke vært aktuelt å innlemme disse i ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til nå. Det kan i denne sammenheng for eksempel vises til at Finansdepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1995-1996) bruker som argument at vakttjenester i all hovedsak er utenfor merverdiavgiftsområdet, og at det derfor ikke er grunn til å innlemme vakttjenester i kompensasjonsordningen. Når nå flertallet vil innlemme vakttjenester i merverdiavgiften faller argumentet mot å innlemme vakttjenester i kompensasjonsordningen bort.

Disse medlemmer har også mottatt signaler om at arbeid på bygg og anlegg, som allerede er inne i kompensasjonsordningen, vil få økt konkurransevridning etter merverdiavgiftsutvidelsen.

Disse medlemmer viser også til at økningen av den generelle merverdiavgiftssatsen til 24 pst. ytterligere vil forsterke problemene med konkurransevridning.

Disse medlemmer mener det er av stor betydning at merverdiavgiftssystemet ikke er til hinder for at kommuner og fylkeskommuner kan velge å organisere sin virksomhet på den måte de selv finner best, enten dette er å utføre arbeidet i egenregi eller å kjøpe tjenestene fra private. På berørte områder der det ikke gis kompensasjon i dag, vil kommunal virksomhet kunne drives inntil 24 pst. mindre effektivt enn tilsvarende privat virksomhet, før det blir lønnsomt for kommunen å sette tjenesten ut på anbud.

Disse medlemmer konstaterer at kommunenes og fylkeskommunenes valgfrihet i realiteten vil bli redusert dersom ikke merverdiavgiftskompensasjonen utvides i takt med merverdiavgiftsområdet, og at avgiftssystemet ikke gir incentiver til å velge de mest effektive løsningene. Dette vil blant annet være en alvorlig hindring for arbeidet med en mer effektiv offentlig forvaltning.

Disse medlemmer viser også til Innst. O. nr. 25 (1994-1995), der komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen gikk inn for at kompensasjonsordningen skulle gjøres generell, dvs. omfatte alle områder der det foreligger konkurransevridning. Subsidiært mente mindretallet den gang at ordningen i det minste også burde omfatte renhold, slik det var foreslått av departementet, men som flertallet gikk mot.

Disse medlemmer mener fortsatt det vil være riktig å gjøre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon generell, og at den vedtatte utvidelsen av merverdiavgiftsområdet, sammen med satsøkningen, ytterligere forsterker behovet for forbedringer av kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001, legge frem forslag til endringer i lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Endringene skal innebære at ordningen gjøres om til en generell kompensasjonsordning for alle områder der merverdiavgiften fører til konkurransevridning mellom kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon i egenregi og kjøp av tjenester fra private næringsdrivende. Endringene skal tre i kraft fra 1. juli 2001, samtidig med den vedtatte utvidelse av merverdiavgiftsområdet."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre går inn for at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon gjøres generell for å sikre lik konkurranse mellom offentlig og privat virksomhet. Dette medlem vil peke på at behovet blir ytterligere forsterket ved innføring av generell moms på tjenester. Dette medlem viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet der Regjeringens skal komme tilbake med nærmere vurdering i Revidert Nasjonalbudsjett 2001. Dette medlem vil derfor ikke fremme forslag om generell merverdiavgiftskompensasjon nå, men komme tilbake til spørsmålet i RNB 2001. Dette medlem vil også peke på betydningen av at virkningen av momsreformen for frivillige organisasjoner vurderes i denne sammenheng.

2.1.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Driftsutgifter	0	163 400

Ansvaret for Statens innkrevingssentral blir overført fra Justisdepartementet til Finansdepartementet fra og med 1. januar 2001. Bevilgningen tidligere gitt under kap. 449 Statens innkrevingssentral føres derved opp under nytt kap. 1634 Statens innkrevingssentral.

Budsjettrammen for Statens innkrevingssentral foreslås satt til 163,4 mill. kroner. Forslaget innebærer at etaten i hovedtrekk opprettholder driften på nåværende nivå.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

Komiteen viser når det gjelder forslag om merinntekts- og merutgiftsfullmakt i tilknytning til kap. 1634 til merknader under avsnitt 2.2.5.

2.1.9 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Finansdepartementet

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
60	Betaling til kommuner med beløp til gode	25 300	0
70	Tilbakebetaling av skatt	98 700	0

I år 2000 ble det bevilget midler til et forenklet oppgjør av en skattesak for Norsk Hydro Produksjon a.s. for inntektsårene 1966-1992, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Saken er av ekstraordinær karakter. Den er omfattende og kompleks og berører foruten selskapet også staten og flere kommuner og fylkeskommuner.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.1.10 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
70	Tilskudd til frivillige organisasjoner	2 000	2 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1637.

2.1.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Driftsutgifter	16 000	12 000
88	Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	409 000	695 000
89	Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	14 252 900	16 470 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1650 postene 1, 88 og 89.

2.1.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
50	Tapsfond for miljølåneordningen	5 000	0
51	Tapsfond for prosjektlåneordningen	2 000	2 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1670.

Komiteen viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling.

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Bidrag fra tilsynsenhetene	94 700	108 400
2	Andre inntekter	600	0
16	Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger	0	0

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap.4602.

Komiteen slutter seg også til forslaget til mindreinntektsfullmakt under kap. 4602, jf. forslag B V under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Ekspedisjonsgebyr	11 600	15 800
2	Andre inntekter	1 600	1 700
3	Pante- og tinglysingsgebyrer	1 000	1 000
4	Gebyr for registrering av småbåter	0	13 500
5	Gebyr ved kontroll av teknisk sprit	0	400
11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	83 700	101 700
13	Gebyr ved avskilting av kjøretøy	300	300

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4610 postene 1-3, 5, 11 og 13.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til merknad i avsnitt 2.1.3 og går imot forslaget til bevilgning på post 4.

Register for fritids- og småbåter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sitt alternative statsbudsjett hvor inntektsrammen til Toll- og avgiftsetaten, foreslås bevilget med 120 900 000 kroner, som er 13 500 000 kroner lavere enn Regjeringen. Disse medlemmer viser til at dette kuttet er knyttet til post 4 som er gebyr for registrering av småbåter. Disse medlemmer har flere ganger advart mot at det kom til å bli innført en årlig avgift til å dekke kostnadene for drift av det nasjonale båtregister. Dette ser nå ut til å bli en realitet. Disse medlemmer viser til at stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Ulf Erik Knudsen i Dokument nr. 8:64 (1999-2000) og i Innst. O. nr. 37 (1999-2000) fremmet forslag om at det nasjonale registret for fritids- og småbåter skulle nedlegges. Dette ble dessverre nedstemt i Odelstinget. Disse medlemmer har registrert at flere andre partier i etterkant har fremmet likelydende forslag, riktignok gjennom media, men regner med at partiene likevel mener det.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og småbåter."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sin merknad under 2.1.3

2.2.3 Kap. 4618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1616)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Pante- og tinglysingsgebyrer (Namsmannen)	23 500	23 500
3	Lignings-ABC	400	400
4	Spesialoppdrag	1 000	1 000
5	Utpantingsgebyrer (Skattefogdene)	8 100	8 100
6	Økonomitjenester	13 700	13 700
7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	0	1 900

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4618 postene 1-6.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 7.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til behandlingen av bindende forhåndstilsagn i Innst. O. nr. 23 (2000-2001), der disse medlemmer gikk inn for et lavere gebyr enn foreslått av Regjeringen. Disse medlemmer mener gebyrene bør være 750 kroner for personlige skattytere og 3 000 kroner for upersonlige skattytere.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår inntektene fra gebyrordningen til 1,9 mill. kroner. Lavere gebyrer vil isolert sett føre til lavere inntekter, men det er samtidig grunn til å tro at bruken av ordningen vil bli større når gebyrene er lavere. På usikkert grunnlag har derfor disse medlemmer redusert inntektsanslaget for kap. 4618 post 7 med 800 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag i sitt alternativ under rammeområde 22.

Omorganisering av ligningsforvaltningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, mener det er nødvendig med fornyelse av offentlig sektor. Omorganisering av ligningsforvaltningen er et ledd i denne prosessen. Flertallet mener at omorganiseringen av ligningsetaten etter distriktsmodellen vil bidra til en mer tjenlig skatteetat overfor publikum generelt, og overfor næringslivet spesielt. Flertallet tror at denne modellen også vil være i de ansattes interesse fordi det faglige miljøet vil styrkes. Det må legges stor vekt på de ansattes trygghet og medvirkning i omstillingsarbeidet. Flertallet vil vektlegge at distriktsmessige hensyn må ivaretas ved omorganiseringen, men mener at nettopp distriktsmodellen kan ivareta at landet er forskjellig geografisk, med varierende næringsstruktur og befolkningstetthet.

Flertallet mener at distriktsmodellen som Regjeringen foreslår vil ivareta hensynet til lokal representasjon og service, samtidig som hensynet til effektiv ressursutnyttelse og oppbygging av kompetente fagmiljøer ivaretas. Samtidig vil den nye modellen møte de utfordringer og problemer som Riksrevisjonen har pekt på i flere dokumenter til Stortinget. Flertallet viser til at omorganiseringen slik den er foreslått vil frigjøre 800 årsverk til kontroll- og ligningsarbeid.

Flertallet er enige i at departementet fastsetter den endelige strukturen etter at de berørte partene har hatt anledning til å uttale seg.

Flertallet mener det er viktig at den kompetansen som i dag finnes ved ligningskontorene også blir ivaretatt videre der det blir etatskontorer i en del kommuner. Kommunale servicekontorer vil nå ha en unik mulighet til å inngå avtaler med skatteetaten og innlemme det nye etatskontoret for skatteetaten i sitt servicekontor.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag til endringer i strukturen for ligningskontor, fordi den etter disse medlemmers oppfatning vil føre til en omfattende nedleggelse av ligningskontorer over hele landet.

Disse medlemmer går inn for at dagens modell for ligningskontorene videreføres med nødvendige justeringer. Følgende hensyn ivaretas i dagens modell:

• – publikums behov for veiledning og hjelp dekkes tilfredsstillende,

• – etatens nærvær og betydning i små lokalsamfunn opprettholdes,

• – den gir mulighet for fordeling av oppgaver mellom kontor avhengig av publikums behov og næringsstruktur i området,

• – den gir muligheter for effektivisering og kostnadsbesparing,

• – den bygger på det faktum at landet har forskjellig geografiske forhold og sterkt varierende næringsstruktur/konsentrasjon, og

• – det bestemmes i ligningsloven hvor det skal være ligningskontor/folkeregister og hva det skal være av minstemål av tjenesteyting. Etaten gis utover dette anledning til å omfordele oppgaver.

Det er etter disse medlemmers oppfatning en svakhet ved Regjeringens opplegg at det folkevalgte element ikke er utredet i rapportene om organisering av ligningsforvaltningen. Uansett om ligningsnemndenes funksjon skal være å ha ansvar for hele ligningen eller bare klageinstans, vil Regjeringens forslag til distriktsmodell etter disse medlemmers syn vanskeliggjøre nemndenes funksjon.

Dersom det forutsettes at det skal være en ligningsnemnd under hvert distriktskontor, vil nemnda måtte foreta avgjørelser for skatteytere i forskjellige kommuner. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning innebære et brudd med tenkningen bak de lokale nemndene.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (kap. 1620)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
1	Salgsinntekter	6 600	4 800
2	Spesialoppdrag	80 000	91 000
4	Tvangsmulkt	3 000	3 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4620 postene 1, 2 og 4.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til merinntekts-/merutgiftsfullmakt til kap. 1620 post 21 og kap. 4620 post 2, jf. forslag til vedtak B VI under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen slutter seg dessuten til forslaget til mindreinntektsfullmakt i tilknytning til kap. 4620, jf. forslag B IV nr. 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.5 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
2	Refusjoner	0	11 500
81	Bøter, inndragninger	0	550 000
82	Vegadministrasjonsgebyr	0	49 000
84	Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.	0	56 000
85	Misligholdte lån i Statens lånekasse	0	85 000

Post 2 Refusjoner

På posten inntektsføres refusjoner for etatens utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.

Post 81 Bøter, inndragninger

Inntektene på denne posten kommer i hovedsak fra bøter (forenklede forelegg, vanlige forelegg og bøter ilagt ved dom).

Post 82 Vegadministrasjonsgebyr

Inntektene kommer i hovedsak fra trafikkgebyr og overlastgebyr utstedt av politiet og Statens vegvesen. Inntektsanslaget er økt, hovedsakelig som følge av forslaget om økning av satser for gebyr for visse overtredelser av vegtrafikkloven.

Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

Inntekten kommer i all hovedsak fra bedrifter som ikke har sendt inn regnskap til Brønnøysundregistrene. Inntekter fra mulkt som Norges Bank har ilagt etter valutaloven blir også ført på denne posten, men disse inntektene er ubetydelige.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Innkreving av misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse for utdanning føres på denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 2, 81, 82, 84 og 85, samt til forslag om merutgifter/merinntektsfullmakt under kap. 4634, jf. forslag til vedtak B IV nr. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
50	Overføringer	3 200 000	4 284 800

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5350.

2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
70	Overføring	10 685 130	10 685 127

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5351.

2.2.8 Kap. 5491 Avskriving på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres på statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 2001 beløper seg til om lag 694 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 693,5 mill. kroner under post 30 for 2001, samt til forslaget til merinntektsfullmakt, under kap. 4634, jf. kap. 1634 avsnitt 2.1.8 og forslag til vedtak B IV nr. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegninger er den delen av bedriftenes investeringer som ikke i det enkelte år finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal være lik gjennomsnittlig rente på 5 års statsobligasjoner i en 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes for å være gitt for en 5-årsperiode, og må deretter eventuelt fornyes. Renten på statens kapital forventes å utgjøre om lag 152 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 151 144 000 kroner under post 80 for 1999.

2.2.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	3 000	3 000
82	Av innenlandske verdipapirer	100	100
83	Av alminnelige fordringer	80 000	50 000
86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	2 314 000	5 073 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5605 postene 81, 82, 83 og 86.

2.3 Forslag til rammevedtak

Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 28. november 2000 hvor det framgår at det ved vedtak i Stortinget 28. november 2000 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-1999) er fastsatt at nettorammen under rammeområde 22 skal være 1 328 399 000 kroner.

Tabellen nedenfor viser de kapitlene/postene der fraksjonene har avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1 m/Tillegg 1-11	Ap, KrF, Sp og V	FrP og H	SV	SB
Utgifter rammeområde 22 (i hele tusen kroner)
1600		Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
	1	Driftsutgifter	193 200	193 200 (0)	193 200 (0)	179 800 (-13 400)	179 800 (-13 400)
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter	775 900	775 900 (0)	762 400 (-13 500)	772 600 (-3 300)	762 400 (-13 500)
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618)
	1	Driftsutgifter	2 874 700	2 874 700 (0)	2 863 900 (-10 800)	2 881 400 (+6 700)	2 877 300 (+2 600)
	22	Større IT-prosjekter	294 800	284 800 (-10 000)	294 800 (0)	294 800 (0)	294 800 (0)
		Sum utgifter rammeområde 22	23 420 900	23 410 900 (-10 000)	23 396 600 (-24 300)	23 410 900 (-10 000)	23 396 600 (-24 300)
Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen kroner)
4610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
	4	Gebyr for registrering av småbåter	13 500	13 500 (0)	0 (-13 500)	13 500 (0)	0 (-13 500)
4618		Skatteetaten (jf. kap. 1618)
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	1 900	1 900 (0)	1 100 (-800)	1 900 (0)	1 100 (-800)
		Sum inntekter rammeområde 22	22 082 501	22 082 501 (0)	22 068 201 (-14 300)	22 082 501 (0)	22 068 201 (-14 300)
		Sum netto rammeområde 22	1 338 399	1 328 399 (-10 000)	1 328 399 (-10 000)	1 328 399 (-10 000)	1 328 399 (-10 000)
		Sum rammeområde 22 - rammevedtak	10 000	0	0	0	0

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har tilslutning fra et flertall i komiteen og dette forslaget er derfor ført til kapittel 10 Komiteens tilråding, forslag B I.

De øvrige forslag er ført under kap. 9 Forslag fra mindretall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor ramme 22 netto er foreslått bevilget med 1 158 999 000 kroner, som er 169 400 000 kroner mindre enn den vedtatte rammesum. Disse medlemmer viser til at dette rammeforslaget ble nedstemt, og har derfor omprioritert innenfor den vedtatte rammen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, der disse medlemmer foreslo å bevilge ramme 22 med netto 1 097 194 000 kroner, som var 241 mill. kroner lavere enn etter Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dette rammeforslag ikke fikk flertall, og fremmer derfor i denne innstilling forslag til omdisponering innenfor den vedtatte ramme.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) hvor ramme 22 er foreslått bevilget med 1 388 399 000 kroner som er 60 mill. kroner mer enn den vedtatte rammesum. Dette medlem viser til at dette rammeforslaget ble nedstemt, og har derfor omprioritert innenfor den vedtatte rammen.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at dette medlems rammeforslag for ramme 22 ikke fikk flertall ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette medlem fremmer derfor i denne innstilling forslag til omdisponering innenfor den vedtatte ramme.

3. Statsbudsjettets 90-poster utgifter

Oversikt over budsjettkapitler og poster i Lånetransaksjoner m.v.

Tabell 3.1

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 10 og 11
Utgifter i hele kroner
Utenriksdepartementet
101		Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)	360 000
	90	Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn	360 000
157		Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157)	168 750 000
	91	NORFUND - Grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland, kan overføres	168 750 000
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)	208 000
	90	Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser	208 000
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)	3 000 000 000
	90	Fondskapital	3 000 000 000
Kommunal- og regionaldepartementet
552		Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling	175 000 000
	90	SIVA - innskuddskapital	10 000 000
	91	Aksjekapital IT Fornebu	165 000 000
Nærings- og handelsdepartementet
967		Investeringsselskap	2 450 000 000
	90	Aksjekapital	2 450 000 000
972		Internasjonale investeringstiltak	29 200 000
	92	Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)	29 200 000
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
1544		Boliglån til statsansatte	1 500 000 000
	90	Lån, overslagsbevilgning	1 500 000 000
Finansdepartementet
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning	44 415 200 000
	90	Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	43 388 400 000
	91	Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning	31 200 000
	92	Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	995 600 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank	24 000 000
	90	Innbetalt grunnkapital	24 000 000
Forsvarsdepartementet
1710		Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710)	1 000 000
	90	Lån til private, kan overføres	1 000 000
Statsbankene
2410		Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)	8 069 000 000
	90	Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning	8 069 000 000
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)	12 574 000 000
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning	12 574 000 000
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)	44 000 000 000
	91	Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning	5 500 000 000
	92	Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning	38 500 000 000
2422		Statens miljøfond	61 000 000
	90	Statens miljøfond, lån, kan overføres	61 000 000
2426		SIVA	270 000 000
	90	Lån til SIVA, overslagsbevilgning	270 000 000
Statens forretningsdrift
2460		Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)	200 000 000
	90	Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS	200 000 000
		Sum utgifter Lånetransaksjoner m.v.	116 937 718 000

3.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn

Sammendrag

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

For 2001 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.2 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Post 91 Grunnfondskapital (NORFUND)

Sammendrag

Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.

NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.

Som et ledd i arbeidet for å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-1997) om NORFUND. Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

For 2001 foreslås bevilget 168 750 000 kroner til NORFUND, som grunnfondskapital under post 91.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 91.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) fra utenrikskomiteen og foreslår å avvikle bevilgningene over kapitlet.

3.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser

Sammendrag

Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 208 000 kroner under kap. 281 post 90 for 2001.

3.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286)

Sammendrag

				(i 1 000 kr)
Post	Nemning	Rekneskap 1999	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
90	Fondskapital	3 000 000		3 000 000

Fondet for forsking og nyskaping blei oppretta 1. juli 1999 og har frå juli 2000 ein fondskapital på 4 mrd. kroner. Kapitalen i fondet (jf. kap. 286 post 90) er plassert som kontolån til staten med rente tilsvarande renta på statsobligasjonar med 10 års bindingstid. Førre års avkastning frå fondskapitalen blir årleg ført inn på inntektssida i statsbudsjettet (jf. kap. 3286 post 80). Løyvingane til forsking og nyskaping blir førte med same beløp på utgiftssida i statsbudsjettet som overføring til Noregs forskingsråd (jf. kap. 286 post 50). Fondet er ein ny mekanisme for offentleg finansiering av forsking i Noreg. Fondet skal medverke til å auke den samla forskingsinnsatsen i Noreg og å verkeleggjere dei overordna forskingspolitiske prioriteringane. Midlane frå fondet kjem i tillegg til dei ordinære forskingsløyvingane over statsbudsjettet. Fondet skal i første rekkje nyttast til langsiktig, grunnleggjande forsking og forsking på tvers av sektorane, jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000). Avkastninga frå fondet blir fordelt av Forskingsrådet, jf. post 50.

Då fondet blei oppretta i 1999, blei det løyvd 3 mrd. kroner i fondskapital, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999). I samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2000 blei kapitalen utvida med 1 mrd. kroner frå 1. juli 2000, jf. Innst. S nr. 220 (1999-2000) og St.prp. nr. 61 (1999-2000). Regjeringa foreslår å utvide kapitalen i Forskingsfondet med 3 mrd. kroner frå 1. januar 2001, slik at den samla kapitalen blir 7 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og foreslår at post 90 tilføres ytterligere 500 mill. kroner, dvs. at det for 2001 bevilges 3 500 mill. kroner i alt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer har foreslått å støtte Regjeringens forslag om å bevilge 3 mrd. kroner under post 90 for 2001. Disse medlemmer vil likevel subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om å bevilge 3 500 000 000 kroner under post 90 for 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 3 mrd. kroner under post 90 for 2001.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
	90	Fondskapital, bevilges med	3 000 000 000

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til forskningsfondet med 1 mrd. kroner, til 4 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
	90	Fondskapital, bevilges med	4 000 000 000

3.5 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag

SIVAs innskuddskapital ble økt med 10 mill. kroner i 1998, 10 mill. kroner i 1999 og 10 mill. kroner i 2000 etter budsjettvedtak i Stortinget og vedtak i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 242 (1997-1998) at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen skulle konverteres til innskuddskapital i foretaket, med virkning fra 1. januar 1998. Innskuddskapitalen i SIVA er etter dette 254,5 mill. kroner.

For 1999 var SIVAs årsresultat før skattekostnad på 13,4 mill. kroner, mot 7,4 mill. kroner i 1998. Dette er betydelig over gjeldende avkastningskrav. Bokført egenkapitalandel var pr. 31. desember 1999 på 28,4 pst. for morforetaket og 19 pst. for konsernet. Etter vedtak i foretaksmøtet legges det ikke opp til å betale utbytte til staten for 1999.

På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver er det behov for ytterligere økning av SIVAs innskuddskapital. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for 2001.

Stortinget har over statsbudsjettet for 2000 bevilget 260 mill. kroner til statlig aksjekapital i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Regjeringen har besluttet at Selskapet for industrivekst (SIVA) skal forvalte statens eierandel i både visjonsselskapet IT Fornebu AS og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS.

I hovedavtalen som er inngått mellom staten og IT Fornebu Technoport AS er det lagt til grunn at staten ved inntreden skal ha en eierandel i IT Fornebu AS på 33,4 pst. ved kapitalforhøyelse i selskapet, mens eierandelen i IT Fornebu Eiendom AS ikke er nærmere spesifisert. Det heter videre i hovedavtalen at avtalepartenes intensjon er at staten skal delta i ytterligere en kapitalutvidelse i begge selskap, og at en slik kapitalforhøyelse i begge selskap skal skje innen utløpet av første halvår 2001.

Flertallet i Stortingets næringskomité har i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000), med henvisning til St.prp. nr. 1 (1999-2000), bedt om at følgende blir lagt til grunn for den videre oppfølging av denne saken:

"Fleirtalet meiner difor at staten må gå inn med ein verdi tilsvarande sine eigedomar i det aktuelle området på ca. 425 mill. kroner. Ei løyving på 165 mill. kroner utover det som er avsett i budsjettet for 2000 må då løyvast i 2001."

For å følge opp hovedavtalens intensjoner er det behov for ytterligere økning av den statlige aksjekapitalen i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Midlene vil bli stilt til disposisjon for SIVA når en eventuell kapitalutvidelse er vedtatt av de besluttende organer i selskapet/-ene. Det foreslås en bevilgning på 165 mill. kroner for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen viser til følgende brev fra kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad til Stortinget 24. november 2000:

"Statsbudsjettet 2000 og 2001 - innskuddskapital i Selskapet for industrivekst SF (SIVA)

Det er besluttet at (SIVA) skal ivareta statens interesser både i visjonsselskapet IT Fornebu AS og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Stortinget har over statsbudsjettet for 2000 bevilget 260 mill. kroner til statlig aksjekapital i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu over NHDs budsjett på kap. 946 IT-senter Fornebu, post 90 Aksjekapital, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000). I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble bevilgningen overført til KRDs budsjett, kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling, post 91 Aksjekapital IT Fornebu, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Regjeringen har kommet til at de bevilgede midlene for 2000 bør stilles til disposisjon for SIVA gjennom en forhøyelse av statens innskuddskapital i foretaket. SIVA vil deretter nytte midlene som aksjekapital i IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS. Dette forutsetter at det bevilgede beløp for 2000 omposteres fra kap. 552, post 91 til kap. 552, post 90 SIVA innskuddskapital. Det vil bli fremmet slikt forslag i nysalderingsproposisjonen for år 2000.

I statsbudsjettet for 2001 er det fremmet forslag om å bevilge 165 mill kr til samme formål over kap. 552, post 91, i samsvar med tidligere behandling av denne saken i Stortinget. Evt. midler for 2001 bør også bevilges over kap. 552, post 90n SIVA innskuddskapital.

I St.prp. nr. 1 for 2000-2001 er det over kap. 552, post 90 fremmet forslag om forhøyelse av statens innskuddskapital i SIVA med 10 mill kr Statens aksjekapital i IT Fornebu er bundet til aktiviteten på Fornebu og bidrar således ikke til å dekke kapitalbehovet knyttet til SIVAs ordinære virksomhet. Forslaget om å øke innskuddskapitalen i SIVA med 10 mill. kr i 2001 bør derfor følges opp.

Samlet innskuddskapital i SIVA vil som følge av ovenstående bli 689,5 mill. kroner."

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, tilrår i tråd med det som står ovenfor at det bevilges i alt 175 mill. kroner under post 90 for 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett går imot både bevilgningen på 165 mill. kroner til IT-Fornebu og bevilgningen på 10 mill. kroner til innskuddskapital til SIVA. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001), og går imot bevilgningen på 165 mill. kroner til IT-Fornebu. Dette medlem støtter forslaget om å øke innskuddskapitalen i SIVA med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
552		Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
	90	SIVA-inskuddskapital, bevilges med	10 000 000

3.6 Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet har hittil i 2000 utbetalt 132,4 mill. kroner i forskudd på rammetilskuddet for 2001. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2001, jf. kap. 3571.

I forslag til romertallsvedtak VII bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2001 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2002.

Komiteens merknad

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag C III nr. 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen for 2001, pkt. 2, der det "er enighet om å flytte 29 mill. kroner til leirskoler fra rammetilskuddet til kommunene tilbake som øremerket tilskudd over KUFs budsjett". Med bakgrunn i Regjeringens forslag om å innlemme kap. 221 post 66 Tilskudd til leirskoler, ble denne posten imidlertid ikke tatt med i den ovenfor nevnte omdisponeringsfullmakten. Flertallet går inn for at de øremerkede tilskuddene til leirskoler omfattes av omdisponeringsfullmakten slik at også de som inngår i forsøksordningen med rammefinansiering av øremerkede tilskudd kan få tilgang til midler øremerket tilskudd til leirskoler. Flertallet viser til komiteens tilråding, vedtak C IV, hvor tilskudd til leirskoler blir nytt punkt 3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer har gått imot å gjeninnføre tilskuddet til leirskoler som øremerket tilskudd. Når flertallet likevel har gjort det, støtter disse medlemmer at forsøkskommunene får adgang til disse midlene. Disse medlemmer slutter seg til forslag CIV under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001), og går inn for forslaget om å åpne for tilgang for øremerkede tilskudd til leirskoler også for dem som inngår i forsøksordningen med rammefinansiering av øremerkede midler, jf. vedtak C IV nr. 3 under kap. 10 Komiteens tilråding.

3.7 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2000 utbetalt 22,6 mill. kroner i forskudd på rammetilskuddet for 2001. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2001, jf. kap. 3572. I forslag til romertallsvedtak VII bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2001 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag jf. forslag C III nr. 2 under kapittel 10 under Komiteens tilråding.

3.8 Kap. 967 Investeringsselskap

Post 90 Aksjekapital

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
90	Aksjekapital		2 450 000

Mange norske foretak er små i internasjonal sammenheng. For å bidra til at norsk næringsliv kan handtere strukturendringer og forbli internasjonalt konkurransedyktige vil det være viktig med sterke norske kapitalmiljøer som kan sikre tilgangen til egenkapital. Dette forutsetter at en tilstrekkelig del av den samlede sparing gjøres tilgjengelig for næringslivet. I Norge skjer en betydelig del av sparingen på statens hand. Etter Regjeringens vurdering bør en del av den statlige sparingen benyttes til å styrke norske kapitalmiljøer, slik at disse kan bli aktive medspillere for næringslivet. Regjeringen foreslår derfor at det opprettes et investeringsselskap med både statlig og privat kapital. Forslaget er en videreutvikling av det investeringsselskapet som ble foreslått av regjeringen Jagland i St.prp. nr. 1 (1997-1998).

Formålet med investeringsselskapet vil være å medvirke til at norske bedrifter kan delta offensivt i internasjonale strukturendringer og fusjonsprosesser. Dette vil bl.a. bidra til å motvirke at norske selskaper blir kjøpt opp, med potensiell mulighet for at Norge mister innflytelse over beslutningsprosesser i selskapene. For å lykkes, bør selskapet fokusere på næringsklynger med potensial for stor framtidig verdiskaping.

Man har den senere tid sett at kapitalbehovet i forbindelse med denne type prosesser har vært stort. Skal selskapet kunne være med i enkelte av disse prosessene, bør det ha en kapitalbase på minst 5 mrd. kroner. Behovet for å tilføre selskapet ytterligere kapital bør vurderes etter noen års drift. Det legges derfor opp til en fleksibel organisering som gjør det mulig å utvide kapitalen på et senere tidspunkt.

Investeringsselskapet skal opptre som en profesjonell investor med samme avkastningskrav som private stiller for sine egenkapitalinvesteringer. Det skal tilby langsiktig kapital og være rettet mot små og store bedrifter, både børs- og ikke børsnoterte selskaper, i Norge så vel som utlandet. En forutsetning for å trekke med private investorer er at andelene i investeringsselskapet er tilstrekkelig likvide. Dette kan enten sikres ved at selskapet blir notert på Oslo Børs eller at man deler selskapets kapital inn i flere fond som etableres suksessivt og med avgrenset levetid. På lik linje med de private eierene skal staten ha sin forholdsmessige andel av utbytte fra selskapet.

Selskapet foreslås etablert som et eget selskap uavhengig av de øvrige statlige investeringsselskapene. Det vil ikke være aktuelt for selskapet å bevege seg inn på virkeområdet til såkornfondene og bare i liten grad i det segmentet hvor SND Invest AS opererer.

Investeringsselskapet foreslås organisert som et aksjeselskap, hvor private investorer har 51 pst. av aksjekapitalen på 5 mrd. kroner. For å reise privat kapital i denne størrelsesorden, er man trolig avhengig av at enkelte investorer skyter inn betydelige beløp. Det vil imidlertid være et mål å få en god spredning med hensyn til det private eierskapet. Dette er også en forutsetning for å notere selskapet på Oslo Børs.

Det foreslås en bevilgning på 2,45 mrd. kroner til aksjekapital i nytt investeringsselskap i 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 967 post 90.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) med merknader fra flertallet i næringskomiteen vedrørende et statlig investeringsselskap. Flertallet viser til at næringskomiteens flertall ikke finner den korte omtalen i proposisjonen utfyllende nok. Dette flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nærmere beskrivelse av blant annet formålet med et eller flere investeringsselskaper, og forholdet til eksisterende ordninger og institusjoner, jf. forslag fra flertallet under avsnitt 3.5.23 kap. 967 Investeringsselskap i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) fra næringskomiteen og foreslår å avvikle bevilgningen over kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) der Høyres medlemmer går imot forslaget. Disse medlemmer går følgelig også her mot forslaget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) der Venstre går imot Regjeringens forslag om å opprette et statlig investeringsselskap.

3.9 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

Post 90 Innskudd i Den europeiske bank for gjen- oppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag

EBRD har som hovedformål å framskynde overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral- og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv og konkurransedyktig privat sektor i disse landene. EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske prinsipper.

EBRD prioriterer prosjekter der banken og gode samarbeidspartnere bidrar med lån til eller foretar egenkapitalinvesteringer som fremmer utviklingen av små og mellomstore bedrifter i privat sektor. Banken fokuserer videre sterkt på miljø- og energieffektiviseringsprosjekter og på utvikling av infrastruktur og finanssektoren. Banken skal være mest aktiv i de av landene som er i et tidlig eller i mellomstadiet av endringsprosessen.

Det foreslås bevilget 29,2 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2001 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD. Reduksjonen på ca. 1 mill. kroner i forhold til 2000 skyldes at det legges til grunn en noe lavere euro-kurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.10 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

I hovedtariffavtalen for statsansatte er det tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer ordningen. Ordningen finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker til.

Lån gis med inntil kr 500 000 til anskaffelse av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, hvorav 3 år kan gis avdragsfritt.

Renten fastsettes til normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et halvt prosentpoeng. Renten for boliglån er for 2000 fastsatt til 5,5 pst. p.a. For 2001 foreslås bevilget kr 15 000 000 under post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1 500 000 000 kroner under kap. 1544 post 90 for 2001.

3.11 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Sammendrag

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobliga­sjoner og post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld

Avdragene er knyttet til faste innenlandske lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktige kontolån, og til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandske lån. Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av lån regnes som avdrag. Anslått behov for bevilgning for år 2001, justert for tilbakekjøp av obligasjoner pr. utgangen av august 2000, er på om lag 44 415 mill. kroner. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det som uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Under denne posten føres opp avdrag på faste innenlandske statslån og avdrag på langsiktige kontolån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.11, 89.13 og 89.17. I 2001 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 43 388,4 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån vil bli ført under denne posten.

Post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøps-obligasjoner, overslagsbevilgning

Pr. 31. desember 1999 var det utestående grunnkjøpsobligasjoner for vel 131 mill. kroner. Det foreslås ført opp 31,2 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner for 2001. Eventuelle førtidige innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslags-bevilgning

Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember 1999, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt og justert for inngåtte valutabytteavtaler ("swaps"), var om lag 7 199 mill. kroner. For oversikt over utestående lån pr. 31. desember 1999, fordelt etter valutaslag, vises det til St.meld. nr. 3 (1999-2000).

Under denne posten er det for år 2001 ført opp 996 mill. kroner. Beløpet utgjør avdrag på lån, i tillegg til oppgjør av valutabytteavtaler. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån vil bli regnet som avdrag og vil bli ført under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og 92.

3.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Post 90 Innbetalt grunnkapital

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1998-1999) samtykket Stortinget i forhøyelsen av NIBs grunnkapital fra 2 809 mill. euro til 4 000 mill. euro. En andel av forhøyelsen av grunnkapitalen innbetales av medlemslandene. Norge skal etter vedtaket innbetale et beløp på til sammen 8 943 846 euro fordelt over tre år. I samsvar med dette foreslås en bevilgning på 2 981 282 euro i 2001. Dette svarer til 24 mill. kroner, basert på valutakurser medio september 2000. Innbetalt kapital er en fordring som skal aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap. Det vises for øvrig til omtale av garantier i proposisjonens innledning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 24 mill. kroner under kap. 1670 post 90 for 2001.

Komiteen viser når det gjelder garanti for Norges andel av NIBs grunnkapital til merknader under avsnitt 5.1.

3.13 Kap. 1710 Fellesinstitusjoner og storforetak under Forsvarsdepartementet

Post 90 Lån til private

Sammendrag

Under post 90 gis forskudd til befal og sivile, som må flytte grunnet organisasjonsendringer, ved nyetablering av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig garanti for lån innvilget i Befalets låneordning. Garantien er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill. kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling av garantiansvar skal kravene iht. simpel kausjon være oppfylt. Etter overtagelse av lånet, der Forsvaret blir kreditor, følges lånet opp mht. blant annet inndrivelse eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån innvilget etter 1996.

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.14 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Løyvinga på posten dekkjer behovet som Lånekassen har for innlån frå staten.

Lånekassen har frå 1. januar 2000 gått over til bruttoføring av rentegjelda til kundane i Lånekassen. Dette er ei teknisk endring. Endringa inneber at i månader med auke i rentegjelda til kundane vil denne bli akkumulert på kap. 2410 post 90, medan ein nedgang i rentegjelda vil bli akkumulert på kap. 5310 post 90.

Det foreslås bevilget 8 069 mill. kroner under kap. 2410 post 90 for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.15 Kap. 2411 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond

Post 90 Lån til landbruksformål

Sammendrag

For 2001 er det foreslått bevilget kr 400 000 000. I forbindelse med omorganisering av Landbruksbanken er det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2000-2001) foreslått at post 90 reduseres til kr 0, jf. også forslagene under kap. 5311 post 90, avsnitt 4.9 i denne innstillingen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 om ikke å bevilge under post 90 for 2001.

3.16 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalingsanslaget for nye lån i 2001 er budsjettert til 12 574 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) og foreslår å bevilge 10 574 000 000 kroner på kap. 2412 post 90.

3.17 Kap 2420 Statens nærings- og distrikts- utviklingsfond (SND)

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslags- bevilgning

Sammendrag

Ved opprettelsen av SND ble det forutsatt at fondets låneordninger skulle finansieres ved innlån fra statskassa, jf. Ot.prp. nr. 57 (1991-1992). SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassa til SND budsjetteres under kap. 2420, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5320. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SND tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig SND refinansierer innlånene enn som følge av endringer i SNDs utlånsvolum. Innlånene kan variere fra to måneders til flere års varighet. Innlån og avdrag øker eksempelvis når SND velger å konvertere fra lang- til kortsiktige lån. Rentene inntektsføres under kap. 5620. I tillegg betaler SND en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. som inntektsføres under kap. 5320.

SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,5 mrd. kroner pr. 1. september 2000, hvorav landsdekkende lån utgjorde i underkant av 930 mill. kroner. Utlånsrammen for landsdekkende og distriktsrettede risikolån foreslås satt til henholdsvis 240 og 400 mill. kroner i 2001. På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlån. Det antas at utlånsporteføljen vil bli finansiert ved mindre kortsiktige innlån enn det som er lagt til grunn for budsjettanslaget for 2000, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 100 mill. kroner i forhold til inneværende år. Den tilsvarende avdragsposten under kap. 5320 post 91 foreslås også redusert med 100 mill. kroner i forhold til inneværende år. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,5 mrd. kroner under post 91 for 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), og fremmer følgende forslag:

Kap.	Post		Kroner
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	91	Lån til risikolåneordninger, overslagsbevilgning, bevilges med	5 380 000 000

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der Sosialistisk Venstreparti vil øke risikoeksponeringen i SND ved å øke lånerammene til risikolåneordningen, og redusere lavrisikolånerammen. Dette forslaget fikk ikke flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter dette medlem seg subsidiært til flertallets forslag.

Post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisiko- låneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Fra og med 2000 er innlånspostene knyttet til SNDs grunnfinansierings- og lavrisikolåneordning slått sammen, jf. omtale i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2000. SND gir ikke lenger ordinære grunnfinansieringslån. Denne ordningen ble erstattet med lavrisikolån fra og med 1998. SND forvalter en brutto utlånsportefølje knyttet til grunnfinansieringsordningen som utgjorde ca. 6 mrd. kroner pr. 1. september 2000, herav ca. 4,23 mrd. kroner i ordinære grunnfinansieringslån, 1,69 mrd. kroner i grunnfinansieringslån til fiskeriformål og ca. 84 mill. kroner i gamle miljølån. Selv om det ikke lenger gis ordinære grunnfinansieringslån eller miljølån, vil det fortsatt være behov for betydelige innlånsmidler i adskillige år framover til å betjene inngåtte utlån fra SND, som hovedsakelig er mellomlange og lange, og til å finansiere løpende og nye grunnfinansieringslån til fiskeriformål og lavrisikolån. Utlånsporteføljen knyttet til lavrisikolåneordningen utgjorde ca. 1,33 mrd. kroner pr. 1. september 2000.

Innvilgningsrammen for lavrisikolån og for grunnfinansieringslån til fiskeriformål foreslås begge satt til 800 mill. kroner for 2001, jf. nærmere omtale av sistnevnte ordning i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon. På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlån. Bevilgningen, som skal dekke SNDs innlånsbehov for ordningene i 2001 og refinansiering knyttet til tidligere års innlån, foreslås redusert noe i forhold til 2000. Dette er basert på en antakelse om at SNDs innlån fra statskassa vil være mer langsiktige i 2001. De tilhørende avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli redusert. Det foreslås en innlånsbevilgning på 25 mrd. kroner for 2001. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller endring av budsjettet høsten 2001.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) Om overføring av Landbruksbankens oppgaver til SND m.m., ble det lagt opp til å harmonisere bankenes låneordninger for å oppnå besparelser og økt effektivitet og service.

Regjeringen fremmet 10. november 2000 i tilleggsproposisjon om dette, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2000-2001). I tilleggsproposisjonen er det foreslått å forhøye bevilgningen under post 92 til 38 500 mill. kroner, jf. også avsnitt 4.11 kap. 5320 post 93.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge i alt 38 500 mill. kroner under post 92 for 2001.

Flertallet slutter seg også til Regjeringens forslag om at innvilgningsrammen for SNDs lavrisikolåneordning settes til 1 200 mill. kroner for 2001, jf. forslag C V under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), og fremmer følgende forslag:

Kap.	Post		Kroner
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	92	Lån til grunnfinansierings- og lavrisikoordninger, overslagsbevilgning, bevilges med	37 700 000 000

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under post 91 foran.

3.18 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån

Sammendrag

I 1998 ble rammen for utlånskapitalen fastsatt til 250,0 mill. kroner gitt som en bevilgning, og den delen av lånerammen som ikke kom til utbetaling i løpet av et budsjettår, skulle gjenbevilges i senere budsjettår. For å oppnå en mer realistisk budsjettering i form av at bevilgningene baseres på prognoser av utbetalingene ble budsjetteringen av posten lagt om i 2000-budsjettet, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Utbetalinger av gitte tilsagn forventes i 2001 å beløpe seg til 61,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 61 mill. kroner under post 90.

3.19 Kap. 2426 SIVA

Post 90 lån til SIVA

Sammendrag

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning til å velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870 mill. kroner. Rammen opprettholdes for 2001.

SIVA investerte på konsernbasis 145,7 mill. kroner i bygg og eiendommer i 1999. Tilsvarende sum for 1998 var 265 mill. kroner og 220 mill. kroner for 1997. Av SIVAs samlede eiendomsinvesteringer ligger 71,5 pst. innenfor gjeldende distriktspolitiske virkeområde.

For 2001 foreslås det å sette rammen for brutto innlån til 270 mill. kroner. Inkludert i dette er 150 mill. kroner til refinansiering av tidligere låneopptak i statskassen.

Det vises ellers til omtale under kap. 552 post 70 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag for 2001.

3.20 Kap. 2460 Garantiinstituttet for Eksport­kreditt (jf. kap. 5460)

Post 90 Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS

Sammendrag

Norge vil tilpasse seg EUs retningslinjer for kortsiktig eksportforsikringsvirksomhet ved å skille ut GIEKs forretningsdel som et eget aksjeselskap underlagt GIEK.

GIEK Kredittforsikring AS må oppfylle krav som er nedfelt fortrinnsvis i forsikringsvirksomhetsloven og tilhørende forskrifter. Selskapet må tilføres midler slik at det i forhold til virksomhetens omfang oppfyller lovverkets krav til egenkapital og forsikringstekniske avsetninger. På bakgrunn av omfanget av virksomheten til GIEK Kredittforsikring AS og lovverkets krav foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner til aksjekapital i det nye selskapet, derav 165 mill. kroner til forsikringstekniske avsetninger og 35 mill. kroner til egenkapital. Beløpet til forsikringstekniske avsetninger er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2001. Regjeringen vil vurdere utbyttepolitikk og avkastningskrav for selskapet. Et forslag om dette vil bli lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 200 mill. kroner under post 90.

Trekkfullmakter

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
94	Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel alm. ordning
95	Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel særordning for utviklingsland	150 000	27 000
96	Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning	75 000	75 000
97	Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning	10 000	10 000

Trekkfullmaktene er et hensiktsmessig instrument for GIEK til å regulere likviditeten i perioder når det forventes større erstatningsutbetalinger. Dersom GIEK foretar trekk i statskassa, forutsettes midlene tilbakebetalt i etterfølgende år når erstatninger helt eller delvis gjenvinnes. Tidshorisonten vil variere med type garantiordning. Trekk i statskassa renteberegnes.

Forslagene i ovenstående tabell viser maksimalrammer for trekk på trekkfullmaktene for de enkelte ordningene i 2001. Ved fastsettelse av det enkelte budsjettårs ramme for trekkfullmaktene tas det hensyn til saldo fra foregående år, påløpte renter og forventet behov for likviditetstilførsel i det enkelte året.

For 2000 ble den tidligere trekkfullmakten for Gammel portefølje splittet i to slik at det ble skilt ut en egen trekkfullmakt knyttet til Gammel særordning for utviklingsland. Det er forutsatt at all likviditet fra Gammel særordning for utviklingsland løpende skal tilbakeføres til statskassa for å redusere tidligere års trekk under ordningen. Når saldoen på trekkfullmakten er redusert til null, foreslås øvrig overskuddslikviditet inntektsført i statskassa under kap. 5460 post 71, jf. nedenfor. Ordningen hadde pr. 30. juni 2000 et restansvar på 27 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås en trekkfullmakt på 27 mill. kroner for 2001, jf. Forslag til vedtak V, 1.

Gammel SUS/Baltikum-ordning har ved utgangen av 2000 null i saldo på trekkfullmaktskontoen. For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten satt til 75 mill. kroner i 2001, jf. Forslag til vedtak V, 2.

Under den nye SUS/Baltikum-ordningen vil det ta tid før GIEK opparbeider likviditetsreserver. Det foreslås på denne bakgrunn en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner for 2001, jf. Forslag til vedtak V, 3.

For alle garantiordninger med trekkfullmakt skal likviditetsreserver under ordningene alltid benyttes før det eventuelt blir aktuelt å utnytte fullmaktene. For Samfunnsdelen, Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel alminnelig ordning forventes likviditetssituasjonen for 2001 å bli slik at det ikke vil være behov for trekkfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til trekkfullmakter, jf. forslag C XI under kap. 10 Komiteens tilråding.

4. Inntekter

Oversikt over budsjettkapitler og poster i Lånetransaksjoner m.v.

Kap.	Post		Formål:	St. prp. nr 1 med Tillegg nr. 10 og 11
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3101		Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)		318 000
	90	Tilbakebetaling av nødlån i utlandet		318 000
3571		Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)		132 424 000
	90	Tilbakeføring av forskudd		132 424 000
3572		Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 572)		22 555 000
	90	Tilbakeføring av forskudd		22 555 000
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)		10 000 000
	90	Salg av aksjer		10 000 000
4442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet (jf. kap. 1442)		500 000
	90	Salg av aksjer		500 000
4710		Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710)		4 000 000
	90	Lån til boligformål		4 000 000
4860		Statsforetak under Olje- og energidepartementet		825 200 000
	90	Avdrag, Statnett SF		400 200 000
	91	Avdrag Statkraft SF		425 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)		5 431 000 000
	90	Avdrag		4 768 000 000
	91	Tap og avskrivninger		663 000 000
5312		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)		5 710 000 000
	90	Avdrag		5 710 000 000
5320		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)		43 950 000 000
	91	Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen		5 450 000 000
	93	Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen		38 500 000 000
5322		Statens miljøfond, avdrag		5 000 000
	91	Innbetaling av avdrag		5 000 000
5326		SIVA (jf. kap. 2426)		180 000 000
	90	Avdrag på utestående fordringer		180 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer		30 521 000
	91	Alminnelige fordringer		30 521 000
5345		Tilbakeføring til statskassen		29 200 000
	90	Statsgaranterte fiskelån		29 200 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v.
5460			Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)	60 000 000
	90		Tilbakeføring fra Forretningsdelen	60 000 000
Andre kapitalmidler
5999			Statslånemidler	60 547 000 000
	90		Lån	60 547 000 000
			Sum inntekter Lånetransaksjoner m.v.	116 937 718 000
			Netto Lånetransaksjoner m.v.	0

4.1 Kap. 3101 Utenriksstasjonene

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag

Det er i proposisjonen foreslått bevilget 318 000 kroner under kap. 3101 post 90 for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

4.2 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2001 til kommuner i statsbudsjettet for 2000. Departementet har hittil i 2000 gitt forskudd på 132,4 mill. kroner. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 132 424 000 kroner under post 90 for 2001.

4.3 Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 572)

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
90	Tilbakeføring av forskudd		22 555

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 50 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2001 til fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2000. Departementet har hittil i 2000 gitt forskudd på 22,6 mill. kroner. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4 Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)

Post 90 Salg av aksjer

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
90	Salg av aksjer		10 000

Fra 2001 legges det opp til at inntekter fra salg av aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning som hovedregel skal budsjetteres og inntektsføres på egen 90-post under kap. 3900. Departementet er avhengig av å bruke megler og annen ekstern konsulentbistand for å gjennomføre salgene. Tidligere ble honoraret til konsulent/megler trukket direkte av salgsbeløpet og følgelig heller ikke budsjettert eller ført som utgift i statsbudsjettet/statsregnskapet. Som det er redegjort for under kap. 900 post 21 skal aksjesalgene nå bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer meglerhonoraret (kurtasjen), nå skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/statsregnskapet.

Departementet har ennå ikke full oversikt over hvilke selskaper og aksjeposter som det er aktuelt å selge i 2001. Det vil bl.a. avhenge av hvilke salg/nedsalg som blir gjennomført høsten 2000. Det er derfor ikke mulig å legge inn forslag om salgsbeløp i St.prp. nr. 1 (2000-2001). For å balansere anslaget på konsulent-/meglerhonorar i forbindelse med slike aksjesalg som må betales "løpende" og som derfor foreslås forhåndsbudsjettert under kap. 900 post 21 føres det opp 10 mill. kroner som anslag på andel av inntekt ved aksjesalg under kap. 3900 post 90. Det understrekes derfor at 10 mill. kroner ikke vil være et realistisk anslag på salgsinntekter i 2001. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må, som tidligere, foreslås bevilget i budsjettåret når salgene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vårsesjonen og høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 4442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet (jf. kap. 1442)

Sammendrag

			(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Saldert budsjett 2000	Forslag 2001
90	Salg av aksjer		500

Post 90 består av inntekter i forbindelse med salg av aksjer i Norsas A/S, jf. omtale under kap. 1442 post 70. Inntektene ved salg av aksjer er usikre. Posten budsjetteres derfor med Miljøverndepartementets aksjeandels pålydende på kr 500 000. Ved overdragelse vil det bli lagt vekt på hensynet til de ansatte, virksomheten som sådan og eiernes interesser, jf. omtale resultatområde 6 Avfall og gjenvinning i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.6 Kap. 4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål. Forskuddsordningen er godkjent på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 182 (1990-1991), jf. St.prp. nr. 53 (1990-1991).

I proposisjonen foreslås det bevilget 4 000 000 kroner for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 4 000 000 kroner under kap. 4710 post 90 for 2001.

4.7 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energi­departementet

Post 90 Avdrag, Statnett SF

Sammendrag

Staten ved daværende Nærings- og energidepartement inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2000 budsjetteres det med 400,2 mill. kroner i avdrag på Statnett SFs serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i låneavtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 400,2 mill. kroner under post 90 for 2000.

Post 91 Avdrag, Statkraft SF

Sammendrag

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2001 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 425 mill. kroner under post 91 for 2001.

4.8 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2420)

Post 90 Avdrag og post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag

Post 90 gjelder avdrag fra Statens lånekasse for utdanning. Post 91 gjelder tap og avskrivninger i Statens lånekasse for utdanning, jf. kap. 2410 postene 73 og 74, eksklusive renter.

For 2001 foreslås bevilget kr 4 768 000 og under post 91 foreslås bevilget kr 663 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen under postene 90 og 91.

4.9 Kap. 5311 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 90 Avdrag, lån til landbruksformål

Sammendrag

For 2001 ble det i proposisjonen foreslått bevilget kr 320 000 000.

I forbindelse med omorganisering av Landbruksbanken er det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (2000-2001) foreslått at bevilgninger reduseres til 0, jf. også forslag under avsnitt 3.9 foran kap. 2411.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 om ikke å bevilge under post 90 for 2001.

4.10 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 5 710 mill. kroner for 2001. Ordinære innbetalinger er anslått til 3 291 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 45 og 74 mill. kroner. Ved beregning av rentestøtten er det lagt til grunn en flytende rente på 7,3 pst. for 2001. De ekstraordinære innbetalingene er anslått til 2 300 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 4 240 000 000 kroner under post 90 for 2000.

4.11 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen, og

Post 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Sammendrag

Postene omfatter avdrag på SNDs innlån fra statskassa. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet og sammenslåing av innlånspostene knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen under kap. 2420 postene 91 og 92 ovenfor. Det anslås at avdrag på innlån knyttet til risikolåneordningen vil utgjøre 5,45 mrd. kroner i 2001.

Tilbakebetaling av innlån knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre til sammen 25 mrd. kroner i 2001. Dette er en reduksjon i forhold til bevilgningsanslaget for 2000 og skyldes at SNDs innlån antas å bli mer langsiktige i 2001. Anslaget for begge postene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.

Regjeringen fremmet 10. november 2000 tilleggsproposisjon om harmonisering av utlånsordninger under tidligere Statens Landbruksbank, og foreslo i denne forbindelse at bevilgningen ble økt til 38 500 mill. kroner under post 93 for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5 450 mill. kroner under post 91 og 38 500 mill. kroner under post 93 for 2001, jf. også avsnitt 3.11 Kap. 2420 post 92.

4.12 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag

Innbetalinger av avdrag på gitte lån forventes å utgjøre 5,0 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

4.13 Kap. 5326 SIVA

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag

For 2001 har Regjeringen foreslått å bevilge 180 mill. kroner som anslag på avdrag til staten under post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

4.14 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 90 Alminnelige fordringer

Sammendrag

Budsjettforslaget omfatter avdrag på lån til bl.a. næringsvirksomhet på om lag 30,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 30 521 000 under post 91.

4.15 Kap. 5345 Tilbakeføring til statskassen

Post 91 Alminnelige fordringer

Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.1, jf. forslag om å avvikle ordningen med lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge.

4.16 Kap. 5352 Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond

Post 90 Salg av aksjer

Sammendrag

I St.meld. nr. 38 (1999-2000) Om statens eierskap i Kreditkassen legger departementet til grunn at det statlige eierskapet bør konsentreres i en nasjonal enhet bygd rundt DnB. Finansdepartementet mener at staten kan selge sin eierpost i Kreditkassen, som utgjør 34,6 pst. av aksjene i banken. I tråd med de retningslinjer som er lagt for utøvelsen av det statlige eierskapet i DnB og Kreditkassen, vil et slikt salg gjennomføres ut fra forretningsmessige kriterier. Departementet legger til grunn at det opprettholdes en statlig eierandel på minst en tredjedel i DnB. Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (1999-2000) sluttet flertallet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 245 (1999-2000). Bankinvesteringsfondet fikk i brev av 20. juni 2000 i oppdrag fra Finansdepartementet å forberede salget av aksjene i Kreditkassen. Det legges til grunn at salget av Statens Bankinvesteringsfonds aksjer i Kreditkassen skjer ved en budprosess. Finansdepartementet ba i brev av 22. august 2000 Bankinvesteringsfondet om at saken forelegges departementet først etter at statsbudsjettet 2001 er lagt fram. Deretter legges det til grunn at det framsettes tilbud til samtlige aksjonærer i Kreditkassen. Det er vanskelig å forutsi hvor lang tid som er nødvendig for å få gjennomfort salget, men det antas å være stor sannsynlighet for at inntektene fra salget av Statens Bankinvesteringsfonds aksjer i Kreditkassen vil komme etter årsskiftet 2000-2001. Inntektene vil da bli overført staten i 2002 som utbytte fra Bankinvesteringsfondet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.17 Kap. 5460 Garantiinstituttet for Eksport­kreditt (jf. kap. 2460)

Post 90 (ny) Tilbakeføring fra Forretningsdelen

Sammendrag

Det foreslås å inntektsbevilge den likviditet som er akkumulert i Forretningsdelen i GIEK fra 1. januar 1994 til 31. desember 2000. Dette utgjør anslagsvis 60 mill. kroner, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2001. Det inntektsførte beløpet foreslås gjenbevilget som en del av utgiftsbevilgningen under kap. 2460 ny post 90 Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig til merknad under avsnitt 3.14, kap. 2460.

4.18 Kap. 5999 Statslånemidler

Komiteen viser til at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som er lik statsbudsjettets finansieringsbehov for 2001, kun vil være avhengig av bevilgningene på de øvrige 90-postene.

I Regjeringens forslag St.prp. nr. 1 (2000-2001) var post 90 ført opp med kr 60 627 000 000. Netto økte utbetalingene i forbindelse med omorganiseringen av Landbruksbanken reduseres finansieringsbehovet for statsbudsjettet med 80 mill. kroner, jf. St. prp. nr.1. Tillegg nr. 10 (2000-2001) og avsnittene 3.9 og 4.9 foran, henholdsvis kap. 2411 post 90 og kap. 5311 post 90.

Komiteen viser visere til forslag fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, om å forhøye bevilgninger under kap. 286 post 90, jf. avsnitt 3.2.2 foran. Komiteen tar til etterretning at dette innebærer økt finansieringsbehov med 500 mill. kroner under kap. 5999 post 90.

Komiteen viser til at det etter dette er ført opp 61 047 000 000 kroner under kap. 5999 post 90.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har etter sitt alternativ - 56 428 250 000 kroner under kap. 5999 post 90, som er 4 618 750 000 kroner mindre enn flertallets forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre har etter sitt alternativ 56 002 000 000 kroner under kap. 5999 post 90, som er 4 545 mill. kroner lavere enn flertallets forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett som ville gitt et lånebehov som er 665 mill. kroner mindre enn flertallets forslag. Dette medlem viser til at det etter dette er ført opp 60 382 000 000 kroner under kap. 5999 post 90.

5. Garantier og fullmakter under finansdepartementet

5.1 Garantiordninger under Finansdepartementet

Nedenfor behandles følgende garantiordninger under Finansdepartementet:

					(i 1 000 kr)
		Utbetalt pga. tap i 1999	Samlet garantiansvar 31.12.99	Samlet fullmakt i 2000 for nye og gamle garantier	Samlet fullmakt i år 2001 for nye og gamle garantier
1.	Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge	-	13 000	50 000	0
2.	Grunnkapital fratrukket innbetalt kapital fra Den nordiske investeringsbank	-	5 768 1291)	5 755 2422)	5 755 2422)
3.	Prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank	-	2 747 1931)	2 741 0562)	2 741 0562)
4.	Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank	-	157 1021)	156 7512)	156 7512)
5.	Statsgaranti for Norges Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørs­banken for lån til Brasil	-	417 9343)	478 5354)	0
Sum garantier under Finansdepartementet		-	9 103 358	9 181 584	8 653 049

1) Omregnet fra euro 31. desember 1999 (kurs 8.0565)

2) Omregnet fra euro 8. september 2000 (kurs 8.03850)

3) Omregnet fra US dollar 31. desember 1999 (kurs 8.0372)

4) Omregnet fra US dollar 8. september 2000 (kurs 9.2026)

Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge

Sammendrag

Bakgrunnen for etablering av ordningen med statsgaranterte fiskelån i 1921 var vanskelige økonomiske forhold innen fiskeriene, og et dårlig utbygd bankvesen i distriktene som gjorde det vanskelig å få finansiert tilvirkning og omsetning av fisk. Regjeringen vil vise til at det har vært store strukturendringer i næringen siden den gang. De større enhetene bør nå ha bedre forutsetninger for å skaffe seg driftsfinansiering gjennom det ordinære bankvesenet.

På grunn av manglende etterspørsel etter lånene er ordningen sterkt redusert i omfang de senere årene. Garantirammen er redusert fra 300 mill. kroner i 1995 til 50 mill. kroner i 2000. Statens samlede garantiansvar knyttet til ordningen var bare 13 mill. kroner ved utgangen av 1999. Det er bare to engasjementer i ordningen. Begge disse bedriftene inngår i konsern der andre deler av konsernet har driftskreditt i det private bankvesen. Det bør derfor være mulig også for bedriftene å oppnå annen driftsfinansiering. Regjeringen vil videre vise til at Norges Bank har bedt seg fritatt fra administreringen av ordningen fra 2001, da banken ikke lenger har noe fagmiljø for behandling av lån til næringslivet. Fortsatt administrasjon etter år 2000 vil kreve oppbygging av kompetanse og oppgradering av systemer i Norges Bank. Kostnadene knyttet til en fortsatt opprettholdelse av ordningen anses som høyere enn de eventuelle fordeler av en slik beredskapsordning.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at garantiordningen avvikles, jf. forslag til romertallsvedtak IX. Tap under ordningen har vært dekket av et tapsfond som nå utgjør 29,2 mill. kroner. En avvikling av ordningen innebærer derfor at tapsfondet inntektsføres på statsbudsjettet for 2001, (jf. kap. 5345 post 90). En kan ikke utelukke mindre tap ved avvikling av ordningen, noe Regjeringen eventuelt vil komme tilbake til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å avvikle låneordningen, jf. forslag til vedtak B VI under kap. 10 Komiteens tilråding, og til forslaget om i denne forbindelse å inntektsføre 29,2 mill. kroner under kap. 5345 post 90, jf. avsnitt 4.15 foran.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at Regjeringen kommer med forslag om å fjerne ordningen med statsgaranterte fiskelån og også signaliserer at Norges Bank heller ikke ønsker å opprettholde en beredskapsordning.

Dette medlem viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 6. (1999-2000) vedrørende denne ordningen. Dette medlem er kjent med at utnyttelsen av ordningen varierer og at den i stor grad følger konjunktursvingningene i næringen, grunnet råstoffmangel og - eller markedssvikt. Fiskeribedriftene opplever store sesongsvingninger i råstofftilgangen. At behovet for å bygge opp varelagre og dermed behovet for driftsfinansiering i forhold til årlig omsetning er større i fiskerinæringen enn i de fleste andre næringer er en viktig begrunnelse for å opprettholde ordningen. Ordningen har heller ingen subsidieelement i seg, driftskreditten er lik markedsrenten, og ordningen er selvfinansierende samt at ordningen er svært billig og lønnsom for staten. Tapene ved ordningen har i historisk sammenheng vært svært små. Tapsfondet som er bygd opp ved å benytte deler av renteinntektene til avsetninger for fremtidige tap er nå så store at det ikke lenger settes av beløp til dette - statsgarantien er dermed ikke benyttet. Dette tyder på en ordning som er godt administrert og av den grunn også kan opprettholdes. Dette medlem vil også bemerke at den kompetanse som Norges Bank har opparbeidet seg gjennom de nesten 80 årene ordningen har eksistert, ikke lett vil kunne reetableres om ordningen senere skulle bli nødvendig. Dette er noe Norges Bank selv poengterer.

Dette medlem viser også til at renteinntektene ved ordningen også dekker alle lønns- og administrasjonskostnader, noe som medfører at Norges Bank som forvalter ordningen heller ikke taper på ordningen.

Dette medlem viser til at det er svært sjelden at et offentlig virkemiddel er lønnsomt for alle parter samtidig som det er et godt næringspolitisk virkemiddel. Ordningen har en klar samfunnsøkonomisk gevinst.

Dette medlem vil også peke på at bestanden i Barentshavet ifølge havforskerne er i tilbakegang. Kvotene blir mindre og dermed redusert tilgangen på råstoff. Fiskeribedriftene vil trolig dermed få en dårligere utnyttelse av den investerte kapitalen i landanleggene og lønnsomheten vil reduseres. Flere konkurser kan dermed komme. Dette så vi forrige gang det ble gjennomført kraftige kvotekutt. De private bankene hadde ikke evne eller vilje til å gå inn i fiskerinæringen og ordningen med statsgaranterte fiskelån var da et svært viktig virkemiddel for å komme over kneika. Dette medlem vil peke på at det samme kan være i ferd med å skje nå.

Dette medlem ser det som viktig at det eksisterer en beredskapsordning i det minste i de nærmeste 3 årene, for etter denne tiden evaluere ordningen også i tider med små kvoter. Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag om ikke å ha en beredskapsordning som kan aktiveres om fiskeriindustrien skulle ha vanskeligheter med private garantiordninger.

Forhøyelse av Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Sammendrag

Den nordiske investeringsbanks (NIB) oppgave er å yte lån og stille garantier til bankmessige vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Bankens ordinære utlån omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land og finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden. Banken kan yte ordinære investeringslån utenfor Norden til prosjekter i industriland som kan ha positive virkninger for Norden og for de land utenfor Norden som får lån etter garantier. I tillegg yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder (MIL), jf. omtale nedenfor.

Finansdepartementet tilrår derfor at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2001 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak II, pkt. 1.

Det vises for øvrig til omtale av kap. 1670 post 70 og i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II nr. 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 90 under avsnitt 3.11 foran.

Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag

Formålet er å støtte nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land m.v.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2001 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2. Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringslån under kap. 1670 post 51 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Forholdet til økonomireglementet er omtalt under miljølåneordningen nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II nr. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 51 under avsnitt 2.1.10 foran.

Den nordiske investeringsbankens miljølåneordning (MIL)

Sammendrag

Lånene kan etter beslutning fra NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder utgjør under ordningen følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen til Norden fra nærområdene.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2001 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 19 500 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak II, pkt. 3.

Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser under MIL-ordningen og PIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette gjelder regelen om at garantiordningen skal være selvfinansierende, og regelen om at staten skal stille som simpel kausjonist. I tillegg gjelder dette kravet om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag. Departementet vil også peke på at en endring av garantiavtalene fra selvskyldnerkausjon til simpel kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes. Det legges opp til at dagens ordning videreføres.

Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for miljølåneordningen under kap. 1670 post 50 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II nr. 3 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 50 under avsnitt 2.1.10 foran.

Statsgaranti for Norges Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørsbanken for lån til Brasil

Sammendrag

Høsten 1998 inngikk Det internasjonale valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram for Brasil for å rette opp ubalansene som hadde oppstått i landets økonomi, og da særlig det store og økende budsjettunderskuddet. Det samlede finansielle støtteprogrammet på 41,5 mrd. amerikanske dollar ble satt sammen gjennom ulike finansieringskilder, blant annet ved lån fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen fra BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder Norges Bank, stilte garanti for beløpet. Norges Bank måtte ha en korresponderende statsgaranti for sin del av garantiansvaret. Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti med inntil 50 mill. dollar for Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Brasil, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-1999) og St.prp. nr. 28 (1998-1999). Garantirammen ble senere økt til 52 mill. amerikanske dollar, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999).

Brasil utnyttet kun en del av det finansielle støtteprogrammet som var stilt til disposisjon. Ettersom den brasilianske sentralbankens lån fra BIS ble innbetalt våren 2000, er grunnlaget for garantiforpliktelsen opphørt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

5.2 Betinget tilsagn vedrørende oppfølging av krav i konkursbo

Sammendrag

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for år 2000 gitt fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner. Ved utgangen av 1999 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 6,4 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2001 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 20,354 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak III. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag III i proposisjonen, jf. forslag B III under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.3 Forskuttering av bidrag til EU-kommisjonen

Sammendrag

Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI om samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av programmene følger av artikkel 82 og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) Om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Midler til dekning av Norges bidrag for det enkelte program bevilges over budsjettet til det ansvarlige fagdepartement, men innbetales som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn to ganger i året. Av hensyn til koordineringen av innbetalingen anses det som hensiktsmessig at Finansdepartementet forskutterer innbetalingen til Kommisjonens konto mot etterfølgende belastning av de berørte departementer, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag IV i proposisjonen, jf. forslag C VII under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.4 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførerne og/eller i statsregnskapet

Sammendrag

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det er gjort hva som er mulig for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1998. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 2001, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak C VIII under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.5 Folketrygdfondet

Sammendrag

§ 6 i reglementet for Folketrygdfondet, som omhandler fondets regnskapsavleggelse, ble i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000) endret. Endringen ble gjort etter innspill fra Folketrygdfondet i brev av 17. september 1998. Den opprinnelige ordlyden i bestemmelsen lød:

"Årsregnskapet skal være underskrevet og ferdig til revisjon senest innen utgangen av februar måned."

Folketrygdfondet påpekte at fristen innen utgangen av februar ofte kan være vanskelig å overholde. Bestemmelsens ordlyd ble på denne bakgrunn endret i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000) til følgende:

"Årsregnskapet skal være ferdig revidert og underskrevet senest 15. mars."

Etter denne endringen anførte Riksrevisjonen i brev av 17. januar 2000 at den nye ordlyden ikke er i overensstemmelse med gjeldende praksis, ettersom hoveddelen av revisjonsarbeidet skjer etter regnskapsavleggelsen. Riksrevisjonen ba derfor om at bestemmelsen endres tilbake til sin opprinnelige ordlyd. Riksrevisjonen var åpen for at den forlengede fristen til 15. mars kan opprettholdes. Folketrygdfondet har ikke merknader til dette.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at § 6 i Folketrygdfondets reglement endres i tråd med Riksrevisjonens anmodning. Det vises til forslag til romertallsvedtak X, pkt. 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak C IX under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2000-2001) foreslo at Folketrygdfondet skulle få adgang til å plassere midler i aksjer i øvrige nordiske land. Komiteen viser i denne forbindelse til merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), avsnitt 2.4.2.2.

6. Folketrygdens finansiering

Komiteen foreslår med henvisning til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) vedrørende folketrygdens finansiering, jf. forslag C X under kap. 10 Komiteens tilråding, at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med kr 54 653 836 000, hvorav kr 13 750 000 000 gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

7. Statens petroleumsfond

7.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Tabell 7.1.

Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer bevilgningen under kap. 2800 Statens petroleumsfond post 50 overføring til fondet

(Tall i tusen kroner)
	Kap.	Formål:	St. prp. nr. 1 (2000-2001)	Vedtatt budsjett og tilrådning i denne innstillingen
	5440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten (jf. Kap. 2440)	104 700 000	104 700 000
+	5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum	94 200 000	94 200 000
+	5508	Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen	3 100 000	3 100 000
+	5685	Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s.	4 000 000	4 000 000
-	2440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten (jf. kap. 5440)	16 870 000	16 870 000
-	2442	Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen	150 000	150 000
=	2800	Statens petroleumsfond	188 980 000	188 980 000

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001) og tar til etterretning at det bevilges 188 980 000 000 kroner på kap. 2800 post 50 for 2001. Dette er det samme som Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

7.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Tabell 7.2

Fastsetting av bevilgningen under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 overføring fra fondet.

(Tall i tusen kroner)
		St. prp. nr. 1 (1999-2000)	Vedtatt budsjett og tilrådning i denne innstillingen
	Kap. 2800 Statens petroleumsfond	188 980 000	188 980 000
-	Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til/ fra statens petroleumsfond	177 022 000	177 022 000
=	Kap. 5800 Statens petroleumsfond	11 958 000	11 958 000

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 ovenfor og viser videre til at ved Stortingets vedtak 28. november 2000 ble fattet rammevedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Summen av de vedtatte rammesummene innebar at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens petroleumsfond ble på 177 022 000 000 kroner. Sammenholdt med bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på 11 958 000 000 kroner. Komiteen viser til de respektive fraksjoners forslag i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og tar til etterretning at Kap. 5800 post 50 overføring fra fondet følgelig foreslås bevilget med 11 958 000 000 kroner slik at statsbudsjettet før lånetransaksjoner gjøres opp i balanse, jf. forslag C I under kap. 10 Komiteens tilråding. Bevilgningsforslaget under kap. 5800 post 50 er det samme som Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

8. Om fullmakt til å ta opp innenlandske og utenlandske statslån

8.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (2000-2001)

Innleiing

Statsbudsjettet for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), syner eit overskot på 177,0 mrd. kroner for statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samla, jf. tabell 1.1 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (2000-2001). Det er foreslått å setje av heile dette beløpet i Petroleumsfondet. Ein netto auke i utlån til statsbankane, kjøp/sal av aksjar og utlån til andre m.v. på 16,1 mrd. kroner, saman med avdrag på langsiktig gjeld på 44,4 mrd. kroner, gjer at staten ut frå forslaget i St.prp. nr. 1 (2000-2001) har eit brutto finansieringsbehov på i overkant av 60 mrd. kroner i 2001. Lånebehovet vil i hovudsak bli dekka ved nye låneopptak.

Nivået på bruttogjelda i statskassa har sidan 1993 vore om lag uendra i nominelle storleikar. Ved utgangen av 1999 utgjorde statsgjelda i alt om lag 260 mrd. kroner, medan fordringane utanom kapitalinnskot i forretningsdrifta, forskot og mellomrekneskap med ordinære rekneskapsførarar og andre utgjorde vel 560 mrd. kroner. Målt på denne måten hadde statskassa netto finansielle fordringar på 300 mrd. kroner ved utgangen av 1999. Når ein reknar med kapitalinnskot i forretningsdrifta m.v. og gjeld og avsetningar i statskassa utanom statsgjelda, utgjorde netto finansielle fordringar ved utgangen av 1999 om lag 450 mrd. kroner.

Tabell 1.2 i proposisjonen gjev eit oversyn over utviklinga i statens gjeld og utviklinga i statens kontantbehaldning og utlån til statsbankane. Lån som i utgangspunktet bind staten for ein periode på meir enn eitt år, blir rekna som langsiktige lån, medan lån med løpetid på inntil eitt år blir rekna som kortsiktige lån.

Statens kontantbehaldning var 57,0 mrd. kroner ved årsskiftet 1999-2000, mot 47,9 mrd. kroner eitt år tidlegare. Ved utgangen av september 2000 var kontantbehaldninga på 28,1 mrd. kroner.

Generelt om behovet for lånefullmakter

Det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet blir finansiert ved overføring frå Statens petroleumsfond, medan lånetransaksjonane blir finansierte ved låneopptak eller trekk på statens kontantbehaldning. Som nemnt ovanfor, er lånebehovet for 2001 på om lag 60 mrd. kroner hovudsakleg tenkt dekka ved opptak av nye lån. I Revidert nasjonalbudsjett 1997 drøfta ein samanhengen mellom Statens petroleumsfond og statens opplåning (avsnitt 3.4.3.). Utgangspunktet var at finanskomiteen i si innstilling til lånefullmakts-proposisjonen for 1997, Innst. S. nr. 54 (1996-1997), etterlyste ei vurdering av om ein viss del av netto finansieringsbehov kunne dekkjast ved trekk på Petroleumsfondet. Det er for 2001 budsjettert med eit netto finansieringsbehov på 16 mrd. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett 1997 viste ein til at statens opplåning ikkje nødvendigvis kunne reduserast om heile eller delar av netto finansieringsbehov blei dekka ved trekk på Petroleumsfondet. Ein viste til at dersom behovet for netto likviditetsinndraging i den norske pengemarknaden skulle dekkjast med statspapir, kunne nivået på statsopplåninga under visse føresetnader bli lite påverka av om netto finansieringsbehov heilt eller delvis blei dekka av Petroleumsfondet. Ein konkluderte med at ein burde vidareføre praksisen med at dei årlege overføringane frå fondet svara til det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet, og at netto finansieringsbehov blei dekka med låneopptak. Eit fleirtal i finanskomiteen tok denne konklusjonen til etterretning. Det har ikkje skjedd vesentlege endringar i dei forholda som låg til grunn for den konklusjonen som blei trekt i 1997, og Regjeringa har derfor lagt dette til grunn for opplegget i budsjettet også i denne proposisjonen.

Eit tilbod av norske statsobligasjonar og statskassevekslar kan ha positive samfunnsøkonomiske verknader. Ved å tilby statsobligasjonar og statssertifikat/statskassevekslar, sørgjer staten for ei kredittrisikofri avkastningskurve for plasseringar med frå 1 månad til om lag 10 års løpetid. Eit anna viktig moment med statspapir er at dei bidrar til likviditet i den norske kapitalmarknaden, som allereie i dag er prega av å vere mindre likvid enn tilsvarande marknader i andre land. Utan tilførsel av statspapir vil marknaden bli mindre effektiv. Andre lån og låneinstrument blir prisa i forhold til dei statlege, og på den måten medverkar dei statlege låna til ein oversiktleg norsk verdipapirmarknad.

Om deler av statens lånebehov blir dekt ved overføringar frå Petroleumsfondet, vil både statens passiva- og aktivaside bli redusert. Kostnadene ved opplåning vil då bli mindre, men samtidig vil inntektene på plasseringa gå ned. Utrekningar kan tyde på at kostnadene ved opplåning, under visse føresetnader, er lågare enn marginalavkastninga på statens aktiva. Staten kan med andre ord oppleve at nettoinntektene til staten ikkje aukar om ein vel å redusere opplåninga.

Med bakgrunn i momenta ovanfor rår Finansdepartementet til at ein opprettheld statleg opplåning i den norske marknaden.

Nærare om behovet for lånefullmakter i 2001

I den pengepolitiske styringa tar ein normalt det utgangspunktet at statens inn- og utbetalingar (medrekna lånetransaksjonar) skal vere i balanse, dvs. vere nøytrale i høve til likviditeten i pengemarknaden. Overskotet på statsbudsjettet vil isolert sett redusere likviditeten i pengemarknaden.

Overskotet blir overført til Petroleumsfondet, som i sin heilskap blir investert i utlandet. Noregs Bank kjøper dagleg valuta i marknaden, og tilfører dermed norske kroner til valutamarknaden. Desse valutatransaksjonane nøytraliserer inndragingseffekten av overskotet på statsbudsjettet. Nokre postar på statsbudsjettet, som til dømes overføringar frå Noregs Bank og renter på statens utanlandslån, påverkar ikkje likviditeten i pengemarknaden direkte. Desse transaksjonane påverkar likevel storleiken på statsbudsjettet og dermed avsetninga i Statens petroleumsfond. Basert på overslaga i Statsbudsjettet for 2001 styrkjer slike postar budsjettbalansen netto med om lag 15 mrd. kroner. For å få eit likviditetsnøytralt opplegg vil ein såleis måtte låne ekstra i år 2001, slik at ein nøytraliserer den likviditeten Noregs Bank tilfører marknaden gjennom banken sine valutakjøp til Petroleumsfondet.

Utviklinga har vist at det er ønskjeleg å ha rommelege fullmakter slik at ein kan tilpasse statens låneprogram til skiftande forhold gjennom året. På denne bakgrunn ber ein om, på linje med opplegget for inneverande og tidlegare år, fullmakt til å ta opp langsiktige innanlandske lån som er større enn brutto finansieringsbehov. Samtidig ber ein om rommelege fullmakter for samla uteståande i kortsiktige lån. Fullmakta for nye lån i utanlandsk valuta blir foreslått halden uendra for å framleis ta høgde for eit eventuelt lån i euro.

Tabellen nedanfor gjev ein samla oversikt over lånefullmaktene i 1999 og 2000 saman med forslag til fullmakter for 2001. Fullmakta for opptak av nye langsiktige innanlandske og utanlandske statslån blir foreslått sett til 90 000 mill. kroner og 20 000 mill. kroner, høvesvis. Auken i fullmakta for langsiktige lån i 2001 i høve til 2000 må sjåast i samanheng med den store auken i nedbetalinga av gamle lån. Fullmakta for uteståande lån i form av kortsiktige marknadspapir, medrekna statskassevekslar, blir foreslått halden uendra på 100 000 mill. kroner, og fullmakta for samla uteståande i andre kortsiktige lån blir foreslått auka til 100 000 mill. kroner. Det blir ikkje bede om fullmakt til å utferde grunnkjøpsobligasjonar.

Fullmakter for opptak av statslån i 1999 og 2000. Forslag til fullmakter for år 2001. Mill. kroner

	Fullmakt for 1999	Utnytta pr. 31. desember 1999	Gjeldande fullmakt for 2000	Utnytta pr. 30. september 2000	Forslag til fullmakt for 2001
Langsiktige innanlandske lån1), nye lån	50 000	27 400	40 000	25 950	90 000
Lån i utlandet, nye lån	10 000	0	20 000	0	20 000
Kortsiktige lån, samla uteståande:
- kortsiktige marknadspapir 2)	150 000	43 020	100 000	27 500	100 000
- andre kortsiktige lån	90 000	29 135	90 000	41 448	100 000

1) Medrekna langsiktige kontolån frå Folketrygdfondet.

2) Medrekna kortsiktige kontolån frå Folketrygdfondet.

Det er i avsnitt 1.4 og 1.5 i proposisjonen gjort greie for mål og resultat for statens gjeldsforvaltning og om instrumentbruk og eventuelle nye instrument.

I kapittel 3 i proposisjonen er det gjort greie for etaten sine lån i utlandet og samordninga av statens utanlandsgjeld og Noregs Bank sine valutareservar. Kapittel 4 i proposisjonen gjeld kredittavtaler mellom Noregs Bank og sentralbankane i andre land.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslagene I-IV i proposisjonen om fullmakter til å ta opp innenlandske og utenlandske statslån i 2001 jf. forslag C VI nr. 1-4 under kap. 10 Komiteens tilråding.

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og småbåter.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 2

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner		Kroner
Utgifter
1600		Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
	1	Driftsutgifter	193 200 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres	17 100 000
1602		Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
	1	Driftsutgifter	107 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	700 000
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter	762 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	41 400 000
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618)
	1	Driftsutgifter	2 863 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	58 700 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	294 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	123 600 000
1620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
	1	Driftsutgifter	297 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	91 000 000
	22	Folke- og boligtelling m.v, kan overføres	63 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	7 600 000
1630		Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 000 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner
	60	Tilskudd	1 117 200 000
1634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
	1	Driftsutgifter	163 400 000
1637		EU-opplysning
	70	Tilskudd til frivillige organisasjoner	2 000 000
1650		Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
	1	Driftsutgifter	12 000 000
	88	Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	695 000 000
	89	Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	16 470 000 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	51	Tapsfond for prosjektlåneordningen	2 000 000
		Totale utgifter			23 396 600 000
Inntekter
4602		Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
	1	Bidrag fra tilsynsenhetene	108 400 000
4610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
	1	Ekspedisjonsgebyr	15 800 000
	2	Andre inntekter	1 700 000
	3	Pante- og tinglysingsgebyrer	1 000 000
	5	Gebyr ved kontroll av teknisk sprit	400 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	101 700 000
	13	Gebyr ved avskilting av kjøretøy	300 000
4618		Skatteetaten (jf. kap. 1618)
	1	Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)	23 500 000
	3	Lignings-ABC	400 000
	4	Gebyr for folkeregisteropplysninger	1 000 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	8 100 000
	6	Økonomitjenester	13 700 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	1 100 000
4620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
	1	Salgsinntekter	4 800 000
	2	Spesialoppdrag	91 000 000
	4	Tvangsmulkt	3 000 000
4634		Statens innkrevingssentral (jf. kap.1634)
	2	Refusjoner	11 500 000
	81	Bøter, inndragninger	550 000 000
	82	Vegadministrasjonsgebyr	49 000 000
	84	Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.	56 000 000
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning	85 000 000
5350		Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond
	50	Overføringer	4 284 800 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	70	Overføring	10 685 127 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
	30	Avskrivninger	693 630 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
	80	Renter av statens faste kapital	151 144 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	3 000 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	100 000
	83	Av alminnelige fordringer	50 000 000
	86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	5 073 000 000
		Totale inntekter			22 068 201 000

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001, legge frem forslag til endringer i lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Endringene skal innebære at ordningen gjøres om til en generell kompensasjonsordning for alle områder der merverdiavgiften fører til konkurransevridning mellom kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon i egenregi og kjøp av tjenester fra private næringsdrivende. Endringene skal tre i kraft fra 1. juli 2001, samtidig med den vedtatte utvidelse av merverdiavgiftsområdet.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen:

Forslag 4

Kap.	Post	Formål:	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
	90	Fondskapital, bevilges med	3 000 000 000

Forslag fra Høyre:

Forslag 5

Kap.	Post	Formål:	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
	90	Fondskapital, bevilges med	4 000 000 000
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	91	Lån til risikolåneordninger, overslagsbevilgning, bevilges med	5 380 000 000
		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	92	Lån til grunnfinansierings- og lavrisikoordninger, overslagsbevilgning, bevilges med	37 700 000 000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 6

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
1600		Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
	1	Driftsutgifter		179 800 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres		17 100 000
1602		Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
	1	Driftsutgifter		107 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		700 000
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter		772 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning		4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		41 400 000
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618)
	1	Driftsutgifter		2 881 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning		58 700 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres		294 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		123 600 000
1620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
	1	Driftsutgifter		297 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter		91 000 000
	22	Folke- og boligtelling m.v, kan overføres		63 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		7 600 000
1630		Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		8 000 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner
	60	Tilskudd		1 117 200 000
1634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
	1	Driftsutgifter		163 400 000
1637		EU-opplysning
	70	Tilskudd til frivillige organisasjoner		2 000 000
1650		Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
	1	Driftsutgifter		12 000 000
	88	Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning		695 000 000
	89	Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning		16 470 000 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	51	Tapsfond for prosjektlåneordningen		2 000 000
		Totale utgifter				23 410 900 000
Inntekter
4602		Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
	1	Bidrag fra tilsynsenhetene		108 400 000
4610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
	1	Ekspedisjonsgebyr		15 800 000
	2	Andre inntekter		1 700 000
	3	Pante- og tinglysingsgebyrer		1 000 000
	4	Gebyr for registrering av småbåter		13 500 000
	5	Gebyr ved kontroll av teknisk sprit		400 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner		101 700 000
	13	Gebyr ved avskilting av kjøretøy		300 000
4618		Skatteetaten (jf. kap. 1618)
	1	Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)		23 500 000
	3	Lignings-ABC		400 000
	4	Gebyr for folkeregisteropplysninger		1 000 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger		8 100 000
	6	Økonomitjenester		13 700 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser		1 900 000
4620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
	1	Salgsinntekter		4 800 000
	2	Spesialoppdrag		91 000 000
	4	Tvangsmulkt		3 000 000
4634		Statens innkrevingssentral (jf. kap.1634)
	2	Refusjoner		11 500 000
	81	Bøter, inndragninger		550 000 000
	82	Vegadministrasjonsgebyr		49 000 000
	84	Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.		56 000 000
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning		85 000 000
5350		Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond
	50	Overføringer		4 284 800 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	70	Overføring		10 685 127 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
	30	Avskrivninger		693 630 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
	80	Renter av statens faste kapital		151 144 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta		3 000 000
	82	Av innenlandske verdipapirer		100 000
	83	Av alminnelige fordringer		50 000 000
	86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank		5 073 000 000
		Totale inntekter				22 082 501 000

Forslag 7

Kap.	Post	Formål:	Kroner
552		Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
	90	SIVA-inskuddskapital, bevilges med	10 000 000

Forslag fra representanten Steinar Bastesen:

Forslag 8

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner		Kroner
Utgifter
1600		Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
	1	Driftsutgifter	179 800 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres	17 100 000
1602		Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
	1	Driftsutgifter	107 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	700 000
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter	762 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	41 400 000
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618)
	1	Driftsutgifter	2 877 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	58 700 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	294 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	123 600 000
1620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
	1	Driftsutgifter	297 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	91 000 000
	22	Folke- og boligtelling m.v, kan overføres	63 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	7 600 000
1630		Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 000 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner
	60	Tilskudd	1 117 200 000
1634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
	1	Driftsutgifter	163 400 000
1637		EU-opplysning
	70	Tilskudd til frivillige organisasjoner	2 000 000
1650		Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
	1	Driftsutgifter	12 000 000
	88	Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	695 000 000
	89	Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	16 470 000 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	51	Tapsfond for prosjektlåneordningen	2 000 000
		Totale utgifter			23 396 600 000
Inntekter
4602		Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
	1	Bidrag fra tilsynsenhetene	108 400 000
4610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
	1	Ekspedisjonsgebyr	15 800 000
	2	Andre inntekter	1 700 000
	3	Pante- og tinglysingsgebyrer	1 000 000
	5	Gebyr ved kontroll av teknisk sprit	400 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	101 700 000
	13	Gebyr ved avskilting av kjøretøy	300 000
4618		Skatteetaten (jf. kap. 1618)
	1	Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)	23 500 000
	3	Lignings-ABC	400 000
	4	Gebyr for folkeregisteropplysninger	1 000 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	8 100 000
	6	Økonomitjenester	13 700 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	1 100 000
4620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
	1	Salgsinntekter	4 800 000
	2	Spesialoppdrag	91 000 000
	4	Tvangsmulkt	3 000 000
4634		Statens innkrevingssentral (jf.kap.1634)
	2	Refusjoner	11 500 000
	81	Bøter, inndragninger	550 000 000
	82	Vegadministrasjonsgebyr	49 000 000
	84	Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.	56 000 000
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning	85 000 000
5350		Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond
	50	Overføringer	4 284 800 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	70	Overføring	10 685 127 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
	30	Avskrivninger	693 630 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
	80	Renter av statens faste kapital	151 144 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	3 000 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	100 000
	83	Av alminnelige fordringer	50 000 000
	86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	5 073 000 000
		Totale inntekter			22 068 201 000

10. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 21

(Eksportgarantier m.v.)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
971		Eksportfinans ASA
	70	Tilskudd			20 100 000
2460		Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond	-38 500 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	38 500 000		0
	50	Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen			45 000 000
		Totale utgifter					65 100 000
Inntekter
5460		Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
	50	Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen			5 000 000
	71	Tilbakeføring fra gammel portefølje			321 300 000
		Totale inntekter					326 300 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for den eksportkredittordningen som Stortinget vedtok 27. april 1978, den såkalte 108-ordningen, jf. Innst. S. nr. 228 (1977-1978). Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2001. Fullmakten har som forutsetning at:

• – Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2001 kan gi tilsagn om lån ved eksport av andre kapitalvarer, dvs. kapitalvarer eksklusiv skip på minst 1 000 bruttotonn eller ombygginger av skip på minst 1 000 bruttotonn, til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.

• – de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

III

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan gi:

• 1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 30 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Samfunnsdelen og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensus-avtalen setter. Samfunnsdelen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

• 2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i SUS-landene og de baltiske land. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensus-avtalen setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til risikoavsetningsfond. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

B. Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner		Kroner
Utgifter
1600		Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
	1	Driftsutgifter	193 200 000
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres	17 100 000
1602		Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
	1	Driftsutgifter	107 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	700 000
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter	775 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	41 400 000
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618)
	1	Driftsutgifter	2 874 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning	58 700 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	284 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	123 600 000
1620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
	1	Driftsutgifter	297 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	91 000 000
	22	Folke- og boligtelling m.v, kan overføres	63 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	7 600 000
1630		Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 000 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner
	60	Tilskudd	1 117 200 000
1634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
	1	Driftsutgifter	163 400 000
1637		EU-opplysning
	70	Tilskudd til frivillige organisasjoner	2 000 000
1650		Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
	1	Driftsutgifter	12 000 000
	88	Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	695 000 000
	89	Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	16 470 000 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	51	Tapsfond for prosjektlåneordningen	2 000 000
		Totale utgifter			23 410 900 000
Inntekter
4602		Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
	1	Bidrag fra tilsynsenhetene	108 400 000
4610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
	1	Ekspedisjonsgebyr	15 800 000
	2	Andre inntekter	1 700 000
	3	Pante- og tinglysingsgebyrer	1 000 000
	4	Gebyr for registrering av småbåter	13 500 000
	5	Gebyr ved kontroll av teknisk sprit	400 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	101 700 000
	13	Gebyr ved avskilting av kjøretøy	300 000
4618		Skatteetaten (jf. kap. 1618)
	1	Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)	23 500 000
	3	Lignings-ABC	400 000
	4	Gebyr for folkeregisteropplysninger	1 000 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	8 100 000
	6	Økonomitjenester	13 700 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	1 900 000
4620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
	1	Salgsinntekter	4 800 000
	2	Spesialoppdrag	91 000 000
	4	Tvangsmulkt	3 000 000
4634		Statens innkrevingssentral (jf. kap.1634)
	2	Refusjoner	11 500 000
	81	Bøter, inndragninger	550 000 000
	82	Vegadministrasjonsgebyr	49 000 000
	84	Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.	56 000 000
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning	85 000 000
5350		Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond
	50	Overføringer	4 284 800 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	70	Overføring	10 685 127 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
	30	Avskrivninger	693 630 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
	80	Renter av statens faste kapital	151 144 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	3 000 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	100 000
	83	Av alminnelige fordringer	50 000 000
	86	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	5 073 000 000
		Totale inntekter			22 082 501 000

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Finansdepartementet i 2001 kan stille garantier for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

• 2. Finansdepartementet i 2001 kan gi garanti for lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. Finansdepartementet i 2001 kan gi garantier for miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar av 19 500 000 euro.

III

Betinget tilsagn

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2001 kan gi nye tilsagn for inntil 7 mill. kroner under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20 354 000 kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 post 21 og kap. 1618 post 21.

IV

Merinntekts-/merutgiftsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2001 gis fullmakt til å overskride vedtatt bevilgning under

• 1. Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Spesialoppdrag.

• 2. Kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner.

V

Mindreinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at inntektene under kap. 4602 Kredittilsynet kan bli lavere enn i saldert budsjett 2001, da bidrag fra tilsynsenhetene for dekning av Kredittilsynets utgifter i 2001 skjer etterskuddsvis, og ikke vil bli innbetalt før i 2002.

VI

Avvikling av ordningen med statsgaranterte fiskelån

Stortinget samtykker i at ordningen med statsgaranterte fiskelån avvikles fra og med 1. januar 2001.

C. Vedtak utenfor rammeområdene

I

Statens Petroleumsfond

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner		Kroner
Utgifter
2800		Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)
	50	Overføring til fondet	188 980 000 000
		Totale utgifter			188 980 000 000
Inntekter
5800		Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)
	50	Overføring fra fondet	11 958 000 000
		Totale inntekter			11 958 000 000

II

Lånetransaksjoner m.v.

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner		Kroner
Utgifter
101		Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
	90	Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn	360 000
157		Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157)
	91	NORFUND - Grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland, kan overføres	168 750 000
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
	90	Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser	208 000
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
	90	Fondskapital	3 500 000 000
552		Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
	90	SIVA - innskuddskapital	175 000 000
967		Investeringsselskap
	90	Aksjekapital	2 450 000 000
972		Internasjonale investeringstiltak
	92	Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)	29 200 000
1544		Boliglån til statsansatte
	90	Lån, overslagsbevilgning	1 500 000 000
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning
	90	Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	43 388 400 000
	91	Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning	31 200 000
	92	Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	995 600 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	90	Innbetalt grunnkapital	24 000 000
1710		Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710)
	90	Lån til private, kan overføres	1 000 000
2410		Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
	90	Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning	8 069 000 000
2412		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning	12 574 000 000
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	91	Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning	5 500 000 000
	92	Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning	38 500 000 000
2422		Statens miljøfond
	90	Statens miljøfond, lån, kan overføres	61 000 000
2426		SIVA
	90	Lån til SIVA, overslagsbevilgning	270 000 000
2460		Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)
	90	Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS	200 000 000
		Totale utgifter			117 437 718 000
Inntekter
3101		Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)
	90	Tilbakebetaling av nødlån i utlandet	318 000
3571		Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)
	90	Tilbakeføring av forskudd	132 424 000
3572		Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 572)
	90	Tilbakeføring av forskudd	22 555 000
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
	90	Salg av aksjer	10 000 000
4442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet (jf. kap. 1442)
	90	Salg av aksjer	500 000
4710		Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710)
	90	Lån til boligformål	4 000 000
4860		Statsforetak under Olje- og energidepartementet
	90	Avdrag, Statnett SF	400 200 000
	91	Avdrag, Statkraft SF	425 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
	90	Avdrag	4 768 000 000
	91	Tap og avskrivninger	663 000 000
5312		Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
	90	Avdrag	5 710 000 000
5320		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	91	Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen	5 450 000 000
	93	Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen	38 500 000 000
5322		Statens miljøfond, avdrag
	91	Innbetaling av avdrag	5 000 000
5326		SIVA (jf. kap. 2426)
	90	Avdrag på utestående fordringer	180 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	91	Alminnelige fordringer	30 521 000
5345		Tilbakeføring til statskassen
	90	Statsgaranterte fiskelån	29 200 000
5460		Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
	90	Tilbakeføring fra Forretningsdelen	60 000 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån	61 047 000 000
		Totale inntekter			117 437 718 000

III

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. Utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner på kap. 571 post 90 i statsbudsjettet for 2001 som forskudd på rammetilskudd for 2002 til kommuner.

• 2. Utgiftsføre uten bevilgning inntil 50 mill. kroner på kap. 572 post 90 i statsbudsjettet for 2001 som forskudd på rammetilskudd for 2002 til fylkeskommuner.

IV

Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med rammefinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forsk-ningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på den ene siden og bevilgningene under:

• 1. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger.

• 2. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.

• 3. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring.

• 4. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler.

• 5. Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring, post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere.

• 6. Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 60 Integreringstilskudd.

• 7. Kap. 550 Lokal næringsutvikling, post 61 Kommunale næringsfond.

• 8. Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag.

• 9. Kap. 670 Tiltak for eldre, post 61 Tilskudd til omsorgstjenester.

• 10. Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede, post 63 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemning.

• 11. Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede, post 63 Begrenset bruk av tvang.

• 12. Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern, post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.

• 13. Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak, post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak.

• 14. Kap. 856 Barnehager, post 60 Driftstilskudd til barnehager.

V

Lånetilsegner 2001 for SND

Stortinget samtykkjer i at innvilgingsramma for nye lånetilsegner under lågrisikoordninga i SND i 2001 blir auka med 400 mill. kroner, frå 800 mill. kroner til 1 200 mill. kroner.

VI

Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån

Stortinget samtykkjer i at:

• 1. Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av 90 000 mill. kroner i 2001.

• 2. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån blir sett til 100 000 mill. kroner.

• 3. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande andre kortsiktige lån blir auka til 100 000 mill. kroner.

• 4. Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lån i utlandet i 2001 til eit beløp motsvarande 20 000 mill. kroner utrekna på grunnlag av valutakursane pr. 30. september 2000.

VII

Fullmakt til å forskuttere innbetalinger til EU-kommisjonen

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet kan forskuttere innbetalinger til EU-kommisjonen knyttet til Norges deltakelse i henhold til EØS-avtalens del VI, Samarbeid utenfor de fire friheter, mot senere belastning av de berørte departementers budsjetter.

VIII

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2001 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i det sentrale statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

IX

Endringer i reglementet for Folketrygdfondet

Tidspunkt for avslutning av årsregnskapet

Stortinget samtykker i at § 6 i reglementet for Folketrygdfondet skal lyde:

Styret skal sørge for at det ved utgangen av hvert kalenderår blir utarbeidet årsberetning og for at det blir satt opp regnskap og balanse i samsvar med grunnsetningene om ordentlig regnskapsføring og med forsiktig og god forretningsskikk. Årsregnskapet skal være underskrevet og ferdig til revisjon senest 15. mars.

X

Statstilskudd til finansiering av folketrygden

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 54 653 836 000 kroner, hvorav 13 750 000 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

XI

Fullmakt til utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under den enkelte ordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:

• 1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen tilknyttet gammel særordning skal ikke overstige 27 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460, post 95 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel særordning.

• 2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for SUS/Baltikum-ordningen (gammel ordning) skal ikke overstige 75 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460, post 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning.

• 3. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for SUS/Baltikum-ordningen (ny ordning) skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460, post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.