Hovedmålene for Regjeringens politikk
er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle
det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig
utvikling. En hovedutfordring i den økonomiske politikken er
nå å bringe pris- og kostnadsveksten i Norge videre ned
slik at den blir på linje med pris- og kostnadsveksten
hos våre handelspartnere.
Regjeringens budsjettforslag innebærer
en ordinær forsvarsramme på 25 375 mill. kroner
(samlet forsvarsramme uten tilleggsbevilgning til internasjonale operasjoner
(intops.), samt fratrekk av midler til internasjonale operasjoner
tatt innenfor ordinær ramme), som er fordelt med 17 389
mill. kroner på drift og 7 914 mill. kroner til investeringer
og 72 mill. kroner til internasjonale operasjoner. I tråd
med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.
Økningen av ordinær forsvarsramme
på 1,2 pst. fremkommer ved en generell rammereduksjon (653 mill.
kroner), reduserte inntekter (83 mill. kroner) og et tilskudd for
delvis finansiering av nye fregatter (1 057 mill. kroner). Sistnevnte
er i tråd med Stortingets beslutning om at fregattanskaffelsen
delvis skal finansieres med en midlertidig økning av forsvarsammen med
1 000 mill. kroner (1998) i 6 år med virkning fra 2001.
Tilleggsbevilgninger i forbindelse med Forsvarets deltakelse
i internasjonale fredsoperasjoner holdes utenfor denne beregningen.
Forskjellen mellom budsjettforslag 2001 og vedtatt budsjett 2000
for tilleggsbevilgning internasjonale operasjoner, skyldes at det for
2001 er budsjettert for hele året.
Regjeringen foreslår å avsette
1 922 mill. kroner til Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i
2001, hvorav 1 850 mill. kroner utgjør tillegg til rammen.
For å finansiere forskjellen mellom 1 922 og 1 850 vil
rammen for materiellinvesteringer reduseres. Forsvarets største
bidrag vil også for 2001 være deltakelsen i den
NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo (KFOR). Norge vil
også ha ledelsesansvaret for KFOR-hovedkvarteret i 6 måneder
i 2001. Det planlegges i den forbindelse med at Forsvaret vil dekke ledelse,
administrasjon og en rekke støttefunksjoner i hovedkvarteret.
For øvrig videreføres i hovedtrekk vårt FN-engasjement.
Budsjettforslaget for 2001 innebærer
at en samlet sett for perioden 1999 til 2001 ligger ca. 1 747 mill. kroner
under det nivået som en full oppfyllelse av langtidsmeldingens
ubalanse mellom drift og investering i forhold til ressursforutsetningene
ved at det for de tre første årene i inneværende
langtidsperiode er avsatt 2,122 mrd. kroner mindre til investeringer
enn forutsatt.
Prioriteringene for 2001-budsjettet følger
i hovedsak de mål og retningslinjer som Stortinget har
sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-1998), som
gjelder virksomheten i perioden 1999-2002. Flere forutsetninger
for Forsvarets virksomhet har endret seg underveis. Sett i forhold
til Forsvarets oppgaver og organisasjon i dag, har den reelle ressurstilgangen
til Forsvaret gjort det nødvendig å vurdere mål
og virkemidler svært nøye for å få en
målrettet og optimal ressursbruk. Rasjonaliseringspotensialet
er ikke stort nok til at man kan unngå en vesentlig reduksjon
av dagens freds- og krigsstruktur. Behovet for omstilling har blitt forsterket
og det er synliggjort at en rekke av tiltakene som må til
for å tilpasse Forsvarets virksomhet, må ha Stortingets
samtykke. Planlagt omstilling i 2001 er imidlertid innenfor rammene
av St.meld. nr. 22 (1997-1998).
Avdelinger som skal tjenestegjøre i
internasjonale operasjoner, grensevaktavdelinger og H M Kongens garde
vil ha høyest prioritet på utstyr og trening.
Deretter vil kampfartøyer, kampfly og 6 Divisjon prioriteres.
Kystvaktens virksomhet til havs skal prioriteres, men den gjeldende
ressurssituasjonen betyr at øvrig sjømilitært
nærvær i våre havområder vil
måtte reduseres. Redningstjenestens virksomhet skal videreføres
på samme nivå som for 2000.
De viktigste investeringene vil være
fregatter og tilhørende prosjekter, IT-infrastruktur og
prosjekter som anses nødvendig for deltakelse i internasjonale
operasjoner.
Redusert ressurstilgang har gjort det nødvendig å prioritere
hardt mellom ulike tiltak for å redusere kostnadene i 2001.
Det viktigste tiltaket for å gi en langvarig og stor effekt,
er å redusere personellmengden i fredsorganisasjonen. Andre
tiltak vil være å redusere lagre for drivstoff
og reservedeler. Nødvendig ammunisjon til utdanning og
trening vil holdes på et absolutt minimum. Øvelsesaktiviteten
er redusert slik at samvirkekompetansen blir opprettholdt på et
minimumsnivå. Vernepliktskontingent 08/00 vil
måtte førtidsdimitteres ytterligere
2 til 5 uker tidligere enn forutsatt. Forsvaret vil ikke sette av
ressurser til å bygge opp avdelinger som sannsynligvis
vil utgå i fremtidig struktur.
Reduksjon av drivstoff, reservedeler, ammunisjon
og trening m.m., vil over tid få stor betydning for den
operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Dette innebærer
at det er et presserende behov for å redusere omfanget
på strukturen, slik at de gjenværende avdelingene har
en tilfredsstillende evne til å løse pålagte
oppdrag. En videre konsekvens vil være at omfanget av Forsvarets
oppdrag vil måtte reduseres i forhold til dagens ambisjonsnivå.
I 2001 vil Forsvaret redusere sin innsats i
internasjonale fredsoperasjoner noe. Bidraget i KFOR vil imidlertid
opprettholdes på noenlunde samme nivå, men med
en endring av styrkesammensetningen. Det vil omfatte sjef for KFOR,
vesentlige deler av KFOR-hovedkvarteret, og en bataljon. Innsatsen
i KFOR er høyt prioritert da det anses som et svært
viktig bidrag i arbeidet for å nå våre
sikkerhetspolitiske mål. Norges bidrag til SFOR vil bli
trukket tilbake i løpet av 2000. Den høye innsatsen
i KFOR medfører at Forsvaret vil ha svært begrensede
muligheter for å påta seg nye FN-oppdrag, med
mindre man reduserer innsatsen tilsvarende i allerede pågående
operasjoner.
Etter opprettelsen av KFOR i juni 1999 med NATOs reaksjonskorps
som KFOR-hovedkvarter har personell fra ett eller to allierte hovedkvarter
utgjort kjernen i KFOR-hovedkvarteret. Beslutningen i NATOs råd
om at kjernen i hovedkvarteret for KFOR skal stilles fra nordregionen
innebærer at personell fra NATO-hovedkvarterene i Karup
(Danmark), og Jåttå (Stavanger), vil danne kjernen
i hovedkvarteret som skal lede KFOR i 6 måneder fra april
2001. Etter dansk-norsk tilråding har NATOs øverstkommanderende
utpekt generalløytnant Thorstein Skiaker til sjef KFOR
og Norge som ledelsesnasjon. I tillegg til å stille sjef
for KFOR fremskaffer ledelsesnasjonen mange av de kapasiteter sjefen
må disponere.
Dialogen med NATOs militære myndigheter
og våre allierte for å klarlegge omfanget av støttefunksjoner
og oppdrag i hovedkvarteret er ikke sluttført. Den sikkerhetspolitiske
utvikling i området kommende år lar seg heller
ikke beskrive med sikkerhet. Med bakgrunn i denne usikkerheten og
med sikte på å legge til rette for et hensiktsmessig
alliert samarbeid, foreslås det at regjeringen får
fullmakt til å fastsette de militære og budsjettmessige
tiltak som er nødvendige for å sikre budsjettrammene.
Foruten selve bidraget av stabspersonell til kjernen i hovedkvarteret,
legger Regjeringen til grunn at Forsvaret må kunne ivareta
en rekke støttefunksjoner så som stridsfotografering,
karttjeneste, sivilt-militært samarbeid, sanitet og ambulansetjeneste,
vakthold, oversettelse m.m. Budsjettforslaget tar høyde
for slike utgifter i størrelsesorden 300 mill. kroner.
Regjeringen legger til grunn at hovedkvarterets behov for fly-/helikoptertransportkapasitet,
samt et eventuelt behov for en operativ reservestyrke, søkes dekket
av andre bidragsytende nasjoner.
Regjeringen anser ledelsesansvaret som en meget betydelig
investering i nasjonal sikkerhet og kompetanse, og mener at deler
av utgiftene kan dekkes innen den ordinære rammen. Prinsippet
om tilleggsfinansiering for bruk av Forsvarets kapasiteter utenlands gjelder
fortsatt.
Den stramme budsjettsituasjonen har gjort det
nødvendig med streng prioritering ved bruk av norske styrker
i utlandet. Budsjettforslaget tar i store trekk høyde for
en videreføring av vårt bidrag til KFOR-styrken, som
i utgangspunktet er en forsterket mekanisert infanteribataljon.
Forslaget forutsetter imidlertid en reduksjon i støttefunksjonene
til stridsgruppen. Etterretningselementet i KFOR videreføres
med et mindre nedtrekk uten at ytelsen blir vesentlig forringet.
Isolert sett er det ikke ønskelig å trekke ut
vårt gjenstående bidrag på 40 personell
til den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina (SFOR), men
Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at Norge må utfase
sitt bidrag i løpet av inneværende år
slik at det ikke påløper kostnader i 2001.
Utviklingen av styrkestrukturen i 2001 vil innrettes mot
et helhetlig forsvar hvor de ulike delene av styrkestrukturen og
virksomheten er avstemt mot hverandre. Utviklingen av styrkestrukturen
må ivareta behovet for handlefrihet slik at Forsvaret kan
møte endrede forutsetninger. Hele fredsorganisasjonen og
krigsstrukturen vil bli vurdert i forbindelse med utredningene til
kommende langtidsproposisjon.
Styrkestrukturen innrettes mot å håndtere
hele spekteret av Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig. Evne til å løse
oppgavene er basert på strukturen og styrkenes operative
evne. Forholdet mellom kvantitet og kvalitet er avgjørende
for yteevnen. Det er Forsvarets løpende virksomhet i fred
som vedlikeholder og utvikler styrkestrukturen. Det vil
være nødvendig med nye tiltak som berører
hele Forsvarets styrkestruktur for å kunne avstemme driftsutgiftene
mot Forsvarets framtidige oppgaver og investeringsbehov. Et betydelig arbeid
er nedlagt og omfattende tiltak er gjennomført. De ønskede
målene er likevel ikke oppnådd. Drift og vedlikehold
av materiell, eiendommer, bygg og anlegg utgjør sammen
med personellkostnadene hoveddelen av Forsvarets driftsutgifter.
For å nå fastsatte mål og få til
nødvendige omprioriteringer, er det viktig å oppnå driftsinnsparinger
innenfor disse kategoriene. Økt helhetstenkning er en avgjørende
forutsetning for godt resultat i forhold til de mange interne og
eksterne utfordringene som Forsvaret står ovenfor.
I lys av det pågående arbeidet
med langtidsproposisjonen vil det være nødvendig
med vurderinger av MTB-våpenets plass i framtidig forsvarsstruktur.
Forsvarssjefen har i den forbindelse uttalt at MTBer ikke oppnår
nødvendig prioritet opp mot andre prosjekter. Med dagens
budsjettsituasjon vil avklaring av spørsmålet
om oppstart av serieproduksjon av MTBer, som forutsatt ved Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65
(1998-1999), utestå til fremleggelse av ny langtidsproposisjon.
Forsvaret skal ha en reaksjonsevne, stridsevne
og utholdenhet som gjør det i stand til å reagere
fleksibelt og effektivt, avpasset til en oppstått situasjon.
Den ordinære operativiteten må være på et
nivå som gjør at Forsvaret kan settes i stand
til å løse de ulike oppgavene innen klargjøringstidens
lengde. Det er også viktig at Forsvaret har en utholdenhet
som gjør at oppgavene kan utføres over den tid
som er forutsatt. Operativ evne vil være avhengig av flere
faktorer som blant annet øvelses- og treningsnivået,
materiellkvalitet, logistisk støtte og ledelse.
Forsvarssjefen skal fastsette krav til reaksjonsevne og
utholdenhet for Forsvarets ulike avdelinger ut fra trussel-/risikovurderinger,
og i forhold til våre nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Reduksjon av drivstoff, reservedeler, ammunisjon
og trening med mer, vil over tid få stor betydning for
den operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Slike reduksjoner
har blitt gjennomført over de senere årene, slik
at utviklingen har vært mot en generelt lavere operativ
evne. Dette innebærer at det er et presserende behov for å redusere
volumet på strukturen, slik at de gjenværende
avdelingene har en tilfredsstillende evne til å løse
pålagte oppdrag. En videre konsekvens vil være
at omfanget av Forsvarets oppdrag vil måtte reduseres i
forhold til dagens ambisjonsnivå. Iverksettelse av St.meld.
nr. 38 (1998-1999) vil gradvis forbedre Forsvarets beredskap og
reaksjonsevne med tanke på både internasjonale
operasjoner og nasjonal krisehåndtering.
Satsing på utviklingen av et helhetlig
styringssystem basert på Forsvarets styringskonsept og Økonomireglementet
for Staten, blir ført videre. Fokus for dette arbeidet
vil være innføring av et system for økonomistyring
og effektivisering av fredsorganisasjonen. Forsvaret vil anskaffe
felles integrerte forvaltningssystemer for budsjett, lønn,
regnskap, anskaffelser, vedlikehold og materielladministrasjon.
Utfordringen vil være å effektivisere
og tilpasse fredsorganisasjonen i sammenheng med innføring
av felles informasjonssystemer. Samtidig vil det gjennomføres
vurderinger i forbindelse med konkurranseutsetting av virksomhetsområder
som ikke er rent militært operative. Ulike styringsformer
vil bli vurdert.
Dette drøftes i proposisjonen på sidene
31-33 og omhandler befal og sivile, lærlinger, vernepliktige
og øvinger.
Forsvarets utdanningsvirksomhet skal også i
2001 være rettet mot krigsorganisasjonens kompetansebehov.
Samtidig må fredsorganisasjonen i sterkere grad tilføres
nødvendig kompetanse både for å kunne
ivareta Forsvarets fredsoppgaver og for å kunne produsere en
troverdig krigsorganisasjon.
Prinsippet om alminnelig verneplikt ligger fast
i Regjeringens politikk. Tjenestemønster med henholdsvis
12 og 6 måneders førstegangstjeneste videreføres. Hovedtyngden
av mannskapene får i utgangspunktet 12 måneders
tjeneste, men utdanning av soldater til Hæren og Heimevernet
vil bli forsøkt ivaretatt på en mer kosteffektiv
måte ved å fordele et større antall soldater
til 6 måneders tjeneste. Ordningen med 9 måneders
tjeneste i Kystartilleriet oppheves og soldatene fordeles på 12
måneders og 6 måneders tjeneste.
Det vil av praktiske årsaker for Forsvaret
også i 2001 være nødvendig å videreføre
ordningen med mulighet til å avkorte førstegangstjenesten
med inntil 4 uker for mannskaper med 12 måneders tjeneste
og inntil 2 uker for mannskaper med kortere tjenestetid.
Ovennevnte tiltak ligger innenfor gjeldende
romertallsvedtak og innebærer ingen endring i forhold til 2000.
Det vil imidlertid være nødvendig å dimittere kontingent
08/00 (innkalt i 2000) ytterligere 2 til 5 uker utover
ovennevnte. Denne kontingenten fikk i forbindelse med 2000-budsjettet
en senere innkalling med inntil 5 uker. Dette var et engangstilfelle
som følge av ressurssituasjonen. Det er ikke kapasitet
til å ha både kontingent 08/00 og 08/01
inne samtidig. Det er hverken forlegningskapasitet, eller tilgjengelig
befal grunnet ferieavvikling, til å betjene begge kontingentene samtidig.
Det er viktig for Forsvaret å komme tilbake til normale
innkallingsrutiner fra og med budsjettåret 2001.
Mannskaper som av ulike årsaker blir
dimittert under førstegangstjenesten, kan overføres
til Heimevernet når minimum 3 måneder førstegangstjeneste
er avviklet i forsvarsgrenen og Heimevernets samtykke foreligger.
På lengre sikt er det behov for å erstatte
dagens kampflypark av oppdaterte F-16 fly. Forsvaret vil satse på utvikling
av kapasiteter til kampflyvåpenet med de oppdaterte F-16
som plattform. Det er nødvendig med en fornyet gjennomgang
av MTB-våpenets funksjon og plass i framtidig styrkestruktur,
og regjeringen vil ta stilling til eventuell anskaffelse (produksjonsstart)
av nye SKJOLD-klasse MTB i forbindelse med utarbeidelsen av langtidsproposisjonen.
Det er en prioritet å gjennomføre bygningsmessige
tiltak som følger materiellanskaffelser. Store materiellanskaffelser
bidrar til et fortsatt stort behov for nye byggeprosjekter.
Forsvarets struktur er inne i en omfattende
endringsprosess, og investeringer i nye bygg og anlegg søkes gjennomført
på en slik måte at det ikke investeres i formål/områder/ bygg
som kan vise seg ikke å bli en del av ny struktur. Dette
tilsier en restriktiv linje i forhold til nye prosjekter og kritisk
vurdering av pågående. Forsvarets fremtidige organisasjon
vil ha færre etablissementer, og det vil bli en konsentrasjon
av flere funksjoner i hvert etablissement, slik at driftsfordeler
oppnås. Målet er også å imøtekomme
og evt utbedre krav og pålegg i forhold til sivile myndigheters
lover og forskrifter.
De fellesfinansierte programmene har bidratt
til at NATO har kunnet bygge opp en effektiv militær og sivil
organisasjon og infrastruktur. I tillegg har programmene stor politisk
verdi gjennom den solidaritet og helhetlige planlegging som blir
vist gjennom fellesfinansiering. Norges deltakelse i ressursprogrammene er
preget av vilje til solidarisk innsats og ønsket om å fremstå som
en kompetent og pålitelig alliert som bærer sin
del av byrdene. Målet er å videreutvikle NATOs
evne til å løse et vidt spekter av oppgaver, og at
alliansen forblir en dynamisk og troverdig aktør i internasjonal
politikk. Ressursprogrammene er på 1990-tallet blitt betydelig
redusert. Særlig på investeringssiden har programmet
blitt redusert i omfang, og kravene til felles-finansiering er skjerpet.
Dagens budsjettsituasjon er preget av ubalanser, med økende
press på driftssiden og lavt forbruk på investeringssiden.
Anskaffelse av nye fregatter og tilhørende
prosjekter går etter planen. Når det gjelder anskaffelse
av enhetshelikoptre planlegger departementet at valg av leverandør
og inngåelse av kontrakt skjer i 2001.
Driftssituasjonen tvinger frem prioriteringer
innen drift og vedlikehold som bl.a. har konsekvenser for tilgjengeligheten
av materiell og operativ evne. Materiell som planlegges beholdt
på sikt skal prioriteres. Arbeidet med å samordne
materiellforvaltningene og forbedre logistikkprosessene vil bli
videreført i 2001 både gjennom prosjekt ARGUS
og prosjekt LOGSTRAT.
Ammunisjon til øving vil kun anskaffes
til et minimum av avdelingsutdanning i Hæren. Man vil søke å opprettholde
et kompetansenivå man anser nødvendig for å kunne
bygge opp igjen kompetansen på avdelingsnivå når
de nødvendige driftsinnsparelser er realisert. Likeledes
vil man bruke av og redusere drivstofflagrene i Forsvaret
for å kunne gjennomføre virksomheten iht. målene.
Omfanget er størst for Hærens lagre. Dette er
et resultat av det anstrengte ressursnivået og viser behovet
for å rasjonalisere driftsutgiftene drastisk.
Arbeidet med utvikling av Forsvarets struktur
vil bli ført videre med bakgrunn i anbefalingene fra Forsvarsstudien
2000 og Forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene medfører
radikal omstilling både i krigs- og fredsorganisasjonen.
Dette gjelder så vel nedbemanning som nedleggelse av avdelinger,
avhending av materiell og salg av eiendom. Det skal etableres et akseptabelt
driftsnivå som skal muliggjøre nødvendige fremtidige
investeringer. Det nye forsvaret blir et mindre forsvar, men med
bedre kvalitet og høyere reaksjonsevne i de gjenværende
elementene. Styrende for dette vil være fleksibilitet i
organisering og innretning av Forsvaret. I tillegg til de økonomiske
og sikkerhetspolitiske rammebetingelsene, er krav til opprettholdelse
og utvikling av kompetanse dimensjonerende for strukturen. Videre
vil det være behov for å kraftsamle Forsvarets
virksomhet til færre geografiske steder og med betydelig
reduksjon i bemanningen. I dette ligger også en reduksjon
av stabs-, støtte- og ledelsesenheter og en styrket strategisk
ledelse av Forsvaret.
Grunnlaget for konkrete forslag til endring
av Forsvaret og ny krigs- og fredsorganisasjon er besluttet fremskaffet
i et integrert samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarets
overkommando. Årsaken er behovet for å holde momentum
i prosessen med utforming av et beslutningsgrunnlag, spesielt vedrørende
fredsorganisasjonens utvikling i forhold til anbefalingene i Forsvarsstudien
2000 og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg.
Arbeidet med omorganiseringen av Forsvaret vil munne
ut i en langtidsproposisjon som Regjeringen vil legge frem for Stortinget
tidlig i 2001. I tillegg til å redegjøre for regjeringens
hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling (meldingsdel),
vil proposisjonen inneholde konkrete og helhetlige forslag til omstillingstiltak
som Stortinget vil bli invitert til å slutte seg til (vedtaksdel).
Departementets overordnede mål for
personellpolitikken er å ha et høyt motivert personellkorps
med tilstrekkelig kompetanse til å løse Forsvarets
oppgaver. Gjennomføring av dette har hatt og vil fortsatt
ha høy prioritet. De personellpolitiske områdene
favner rekruttering, kompetanse, karriere, utvelgelse og utvikling
av ledere, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid (helse,
miljø og sikkerhet). Omstillingspolitikken innen personellområdet,
jf. St.meld. nr. 31 (1992-1993), vil i hovedsak ligge fast. Dette
innebærer at man vil søke å redusere
antall ansatte i Forsvaret slik at driftsutgiftene kan reduseres.
Departementet har til hensikt å justere
gradsnivået for militære embeter i tråd
med utviklingen ellers i statsforvaltningen.
Tilpasningen av Forsvarets styrkestruktur og
organisasjon til fremtidige oppgaver skal intensiveres. En mindre
organisasjon vil gi utslag i et redusert behov for ulik kompetanse.
En stor utfordring i 2001 vil derfor bli å utarbeide en
plan for omstilling av personellressursene på bakgrunn
av en forventet reduksjon av Forsvarets organisasjon. I den forbindelse
har Regjeringen allerede vedtatt nye omstillingstiltak for personell.
I den kommende omstillingsprosessen vil det
være helt sentralt å arbeide for å beholde
personell med spesielt viktig kompetanse for Forsvaret. Det personellet som
fortsetter i Forsvaret må også bli godt ivaretatt.
Til nå har det vært en for sterk avgang i enkelte
personellgrupper, særlig blant yngre offiserer. Antall
personer som har søkt permisjon er imidlertid synkende.
Regjeringen vil fortsatt satse på å øke
andelen kvinner i Forsvaret. Det er nå utarbeidet en "Handlingsplan for økt
kvinneandel i Forsvaret" som vil bli fulgt opp videre i 2001. Handlingsplanen
er fokusert rundt tre hovedområder; forankring i ledersjiktet,
hvordan beholde de kvinner som allerede er i Forsvaret og hvordan
man skal rekruttere. Målsettingen om 7 pst. kvinnelig befal
og vervede i alle forsvarsgrener og 20 pst. kvinner i sivile lederstillinger
innen 2005 ligger fast.
Arbeidet med å øke andelen
av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret vil fortsette.
I løpet av 2001 er målet 4 pst. elever med innvandrerbakgrunn
til grunnleggende befalsutdanning og utdanning som gir rett til
yrkestilsetting. For sivile stillinger er målet 5 pst.
Arbeidet med å rekruttere personell
til internasjonale operasjoner vil bli gitt høy oppmerksomhet.
De personellmessige tiltakene som er nedfelt i St.meld. nr. 38 (1998-1999),
jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000), vil kunne gi en god og forutsigbar
rekruttering.
Forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret skal
bidra til en kostnadseffektiv og rasjonell utvikling innen alle felter
av den militære og politiske ledelsens ansvarsområde
ved å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for virksomheten.
Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere
sin virksomhet på områder der Forsvarets behov
ikke kan dekkes på en hensiktsmessig måte av andre.
FoU av betydning for Forsvaret utføres både av
Forsvarets egne organer og av universiteter/høgskoler,
sivile forskningsinstitutter og industrien. Forsvarets
egne FoU-organer skal dekke behovene innenfor områder hvor det
ikke eksisterer tilfredsstillende sivil kompetanse.
FoU i Forsvaret skal i 2001, og påfølgende år,
tilrettelegge forutsetninger og grunnlag for å oppnå langtidsmeldingens
målsettinger for Forsvarets utvikling.
Ved innføring og bruk av informasjonssystemer
i Forsvaret vil det bli lagt vekt på å bedre grunnlaget
for styring, økt produktivitet og kvalitet på produkter
og tjenester. Videre prioriteres valg av fellesløsninger
og høy kompetanse vil vektlegges for å kunne utnytte potensialet
i informasjonssystemene. Arbeidet med sikkerhet og sårbarhet
videreføres i 2001.
Innføringen av informasjonssystemer
skal bidra til effektivisering av Forsvarets fredsorganisasjon.
Et tiltak er å etablere ny felles basisplattform med felles basis
infrastruktur, felles kontorstøtte og felles drift (prosjekt
FISBasis). Dette tiltaket videreføres i 2001. For å få gevinst
av de betydelige investeringene som foretas vil Regjeringen som
en oppfølging av St.meld. nr. 22 (1997-1998) påse
at innføring av informasjonssystemer blir sett i sammenheng
med omstilling av Forsvaret. En oppdatering av planene for økonomi-
og lønnssystem har derfor vært nødvendig.
Dette blir erstattet med felles integrert forvaltningssystem(Prosjekt
GOLF) som skal dekke funksjonsområdene budsjett, regnskap,
lønn, anskaffelse, materielladministrasjon og vedlikehold.
Videre utvikling av sektor- og forsvarsgrenvise løsninger
er stanset.
Gjennomføringen av Miljøledelsessystemet
i Forsvaret som ble påbegynt i 1999, videreføres
i 2001. Systemet skal være innført i 2004. Prosjektledere
og miljøvernoffiserer utdannes fortløpende etter
planen. Det tas sikte på å utarbeide og distribuere
håndbøker innen planlegging av øvelser,
materialforvaltning og avfallshåndtering, også under øvelsesforhold.
Som en del av vernet av det biologiske mangfoldet, vil
Forsvaret bidra til registreringer av utvalgte elementer av dette,
og iverksette eventuelle vernetiltak iverksettes. Deler av Forsvarets øvingsområder
nyttes av allmennheten til friluftsliv, og Forsvaret vil bidra til å opprettholde
flerbruken av områdene ved å registrere hvilke
områder som er omfattet av flerbruksplaner. En viktig oppgave
vil være vern og vedlikehold av kulturminner, samt å få inntegnet
slike områder på Forsvarets operative kartverk.
Det vil også bli utført tiltak
for å rette opp skader av tidligere forurensninger i hav
og vann. Forsvaret står overfor flere utfordringer, ikke
minst hvordan finansieringen av prosjektene skal finne sted. En
bevisst satsning pågår for å finne miljøvennlige
erstatningsprodukter for de miljøfarlige kjemikaliene som
Forsvaret har brukt blant annet i verksteder og til bygningsteknisk
vedlikehold. Forsvarets bygningstjeneste deltar i prosjektet Grønn
stat. Gjennom dette prosjektet skal miljøhensyn bedre integreres
ved anskaffelse av bygg, eiendom og anlegg til Forsvaret.
Komiteen har merket
seg at det er foreslått en samlet bevilgning til Forsvaret
for 2001 på 27 225 mill. kroner. Komiteen har
videre merket seg at det gjennom budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har blitt foretatt
en reduksjon i budsjettrammen vedkommende Luftforsvarets drift med
100 mill. kroner, slik at bevilgningen etter dette utgjør
27 125 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at den
totale forsvarsrammen således er bygget opp med en ordinær
bevilgning på 24 218 mill. kroner tillagt ekstraordinær bevilgning
etter tidligere Stortingsvedtak for anskaffelse av fregatter med
1 057 mill. kroner. Samt et tillegg for internasjonale operasjoner
på 1 850 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at Norge
også i 2001 vil være en aktiv bidragsyter til
internasjonale fredsoperasjoner med den NATO-ledete styrken i Kosovo,
KFOR som den viktigste.
Komiteen vil understreke den
betydning det har at sjef JHQ NORTH ved Stavanger, skal lede KFOR
5 styrken bygget opp bl.a. med personell fra hovedkvarteret i Stavanger
(Jåtta).
Komiteen legger til grunn at
de forpliktelser Norge dermed har tatt på seg må få en økonomisk ramme
som gir rom for å kunne gjennomføre oppdraget
best mulig.
Komiteen viser til at i så vel
budsjettproposisjonen som høringer med departement og forsvarsledelse er
det understreket at det er knyttet usikkerhet til om det foreslåtte
budsjett fullt ut vil kunne dekke de kostnadene operasjonene vil
kreve. Komiteen viser i denne sammenheng til at Stortinget
på prinsipielt grunnlag forutsetter at internasjonale operasjoner finansieres
i tillegg til den ordinære forsvarsramme, Innst. S. nr.
152 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 38 (1998-1999).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil peke på at norsk ledelse av KFOR 5 gir Norge en enestående
investering i militærfaglig spisskompetanse, som normalt
er svært vanskelig tilgjengelig for et lite land som Norge. Flertallet viser
til svar på komiteens spørsmål 8 b og
8 d i brev av 14. november 2000 fra forsvarsminister Bjørn
Tore Godal, hvor det opplyses at merutgiftene til hovedkvarteret
for ledelsen av KFOR 5 er budsjettert med 245 mill. kroner. I tillegg
kan komme utgifter til helikopterstøtte og flyging med
Jet Falcon med 60 mill. kroner. Flertallet er derfor
av den oppfatning at det er forsvarlig å dekke noen av
utgiftene til internasjonale operasjoner innenfor ordinær
forsvarsramme for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Stortingets begrunnelse for
sitt prinsippvedtak om at internasjonale operasjoner skal tilleggsfinansieres
var at slike utgifter er uforutsigbare og dermed ikke kan inngå i
langtidsplanlegging. Uforutsigbarheten påvirkes ikke av
graden av nyttig erfaring som operasjonene gir. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at dette prinsippet ikke uthules.
Komiteen har merket
seg at endringer for budsjettrammene fra tidligere og inneværende år
er basert på faste kroneverdier, dvs. korrigert for lønns-og
priskompensasjon. Komiteen har videre merket seg
at budsjettforslaget for 2001 innebærer at en samlet sett for
perioden 1999-2001 ligger ca. 1 747 mill. kroner under det nivået
som en full oppfyllelse av den gjeldende langtidsmeldingens ressursforutsetninger
vil innebære. Komiteen peker imidlertid
på at det i samme periode har vært en betydelig økning
i bevilgningene til internasjonale operasjoner som kommer i tillegg
til den ordinære forsvarsrammen. Komiteen har
også merket seg Forsvarsdepartementets påpeking av
den økende ubalansen mellom drift og investering i forhold
til ressursforutsetningene, ved at det for de første 3 årene
i inneværende langtidsperiode er avsatt 375 mill. kroner
mer til drift enn forutsatt og ca. 2 122 mill. kroner mindre til
investeringer enn forutsatt.
Komiteen har videre merket seg
at redusert ressurstilgang har gjort det nødvendig å prioritere
hardt mellom ulike tiltak for å redusere kostnadene i 2001. Komiteen har
merket seg at det viktigste tiltaket for å gi en langvarig
og stor effekt er å redusere antall ansatte i fredsorganisasjonen. Komiteen er
enig i dette, men vil understreke betydning av at slike reduksjoner
ikke må føre til resultater som svekker krigsstrukturen
eller de deler som bygger opp om denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at når det
anvendes midler til avgangsstimulerende tiltak vil det også være nødvendig å bruke
virkemidler for å holde på personell med ønsket
kompetanse slik at Forsvaret ikke tappes for nøkkelpersonell
og blir sittende igjen med personell som ikke vil kunne møte
nye krav til kompetanse.
Komiteen legger til
grunn at prinsippet om allmen verneplikt står fast. Komiteen er
likevel bekymret over det forhold at en stadig synkende andel av årskullene
gjennomfører fullverdig førstegangstjeneste. Komiteen registrerer
videre at landet nå er inne i en periode der fødselstallene
har gitt årskull som nå er svært lave. Komiteen er
bekymret for konsekvensene av dette og registrerer at mange av Forsvarets avdelinger
har problemer med å få tilført det personell som
er nødvendig. Komiteen vil derfor understreke betydningen
av at Vernepliktsverket finner rutiner som gjør det mulig å få en
bedre måloppnåelse.
Komiteen har videre merket seg
at det som en følge av redusert tjenestetid med sene innkallinger
og tidlige dimitteringer ikke vil være mulig å utdanne
personellet i Hæren, utover prioriterte avdelinger, til
mer enn status godkjent enkeltmann. Dette medfører at personellet
ikke får nødvendig kompetanse til å etablere ferdigheter
som er nødvendig for å kunne gjøre tjeneste
i tropp og større forband uten forutgående trening.
Komiteen er videre bekymret for
de konsekvenser dette kan få for rekrutteringen til internasjonale
operasjoner og ber Forsvarsdepartementet om å treffe tiltak for å bedre
situasjonen.
Komiteen legger til grunn at
budsjettet for 2001 gir grunnlag for normalt innkallingstidspunkt
primo august 2001 med tjenestetid til juli 2002.
Komiteen forutsetter også at
budsjettet for 2001 gir grunnlag for tjeneste til juli 2001 for
den kontingent som ble kalt inn i september 2000.
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet
i budsjettforslaget legger opp til å redusere lagre for
drivstoff og reservedeler, samt at nødvendig ammunisjon til
utdannelse og trening vil holdes på et absolutt minimum. Komiteen viser
også til Forsvarsdepartementets brev av 20. november 2000
der det fremgår at lagertæring de senere år
nå har redusert beholdningene så mye at det stort
sett ikke lenger er mulig å foreta uttak uten tilsvarende
gjenanskaffelse, samt at gjenanskaffelse av det som er tatt ut de
siste årene for Luftforsvaret vil beløpe seg til
ca. 55 mill. kroner og for Hæren ca. 570 mill. kroner. Komiteen har
videre merket seg at det i samme brev fremgår at Sjøforsvaret er
på vei mot, men foreløpig ikke nede på,
kritisk masse hva angår beredskapslagre av ammunisjon,
men med enkelte unntak. Komiteen viser til at ovennevnte
beløp relaterer seg til nåværende forsvarsstruktur.
Det er imidlertid bebudet store endringer i strukturen. Komiteen viser
til Forsvarsstudie 2000 og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg.
På grunnlag av bl.a. disse dokumentene utreder nå Forsvarsdepartementet
forslag til omstilling av Forsvaret basert på den sikkerhetspolitiske
og forsvarspolitiske virkelighet, samt realistiske økonomiske
rammer. Regjeringens konkrete forslag vil bli fremmet i den langtidsproposisjonen
som er lovet forelagt Stortinget i februar 2001. Kostnadene vil
trolig bli betydelig lavere enn ovenfor nevnt ved oppbygging av
lagerbeholdningene for Luftforsvaret og Hæren i forhold
til framtidig struktur. Disse kostnadene er det, ifølge
nevnte brev av 20. november 2000, ikke mulig å angi nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
finner det derfor forsvarlig med en tæring på lagre
som et økonomisk virkemiddel, for senere å tilpasse
lagersituasjonen etter behov i den nye strukturen. Flertallet mener
det er sannsynlig at lagerbehovet i en ny struktur vil være
lavere for en rekke kategorier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til budsjettproposisjonen der det
fremgår at reduksjon av drivstoff, reservedeler, ammunisjon
og trening med mer over tid vil få stor betydning for den
operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Videre heter det at
det er presserende behov for å redusere volumet i strukturen,
slik at gjenværende avdelinger har en tilfredsstillende
evne til å løse pålagte oppdrag og at
den videre konsekvens vil være å måtte
redusere omfanget av Forsvarets oppdrag i forhold til dagens ambisjonsnivå.
Disse medlemmer vil sterkt understreke
at det ikke kan være eksisterende og reduserte lagerbeholdninger
som skal danne grunnlaget for en fremtidig forsvarsstruktur, men
den sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske virkelighet. Forsvarets
oppgaver og struktur må være tuftet på nasjonens
behov og balansert opp mot internasjonale forpliktelser. Av dette
følger de lagerbeholdninger som må til for å underbygge
strukturen med et adekvat bevilgningsnivå og ikke det motsatte.
Komiteen har merket
seg at det med bakgrunn i norsk ledelse av KFOR i 6 måneder
i 2001 er knyttet usikkerhet til bevilgningsanslaget for denne delen
av internasjonale operasjoner.
Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet
bl.a. på denne bakgrunn foreslår at Regjeringen
får fullmakt til å fastsette de militære
og budsjettmessige tiltak som er nødvendige for å sikre
budsjettrammene, jf. budsjettproposisjonens forslag VIII. Komiteen mener
at dette kan være i strid med bevilgningsreglementets bestemmelser. Komiteen vil
derfor foreslå at eventuelle merbehov knyttet til virksomheten
under kap. 1792 fremmes for Stortinget som egen proposisjon eller
tas inn i Revidert nasjonalbudsjett. Komiteen fremmer
derfor følgende forslag til romertallsvedtak:
"Stortinget samtykker i at Kongen
for 2001 gis fullmakt til å legge til rette for et hensiktsmessig
alliert samarbeid i Kosovo. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
med nødvendige budsjettmessige konsekvenser i forbindelse
med den norske innsatsen i Kosovo i egen sak, eller i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2001."