Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at hovedmålet for Arbeiderpartiets økonomiske
politikk er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle
det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig
utvikling.
Disse medlemmer vil videre framheve
at Arbeiderpartiet bygger sin økonomiske politikk på Solidaritetsalternativet,
som er en helhetlig strategi for den økonomiske politikken. Disse
medlemmer mener at Solidaritetsalternativet på store
deler av 1990-tallet har gitt avgjørende bidrag til den
gode økonomiske utviklingen.
For å ta sin del av ansvaret for Solidaritetsalternativet
skal Regjeringen og Stortinget gjennom budsjettpolitikken bidra
til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. For disse
medlemmer er det derfor viktig at Regjeringen la fram et
budsjettforslag som ikke ville øke presset i norsk økonomi,
noe som kunne føre til økte renter og mer utrygge
arbeidsplasser. For å bidra til en stabil økonomisk
utvikling foreslo Regjeringen et nøytralt finanspolitisk
opplegg. Disse medlemmer vil vise til at i budsjettavtalen
med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er utgiftsøkningene
dekket inn, og at budsjettet for 2001 med denne avtalen derfor vil
virke nøytralt på økonomien.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen la fram et budsjettforslag for økt velferd
og mer rettferdig fordeling. I sitt forslag til budsjettet gjorde
Regjeringen et klart veivalg. Den foreslo en konjunkturavgift som
ville dempe presset i privat sektor. På den måten ble
det laget rom for større satsning på fellesgodene, uten å øke
presset i økonomien.
Disse medlemmer vil understreke
at gjennom budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre blir hovedmålene for budsjettet nådd.
Gjennom budsjettavtalen med sentrumspartiene er det gjort store
endringer på inntektssiden, blant annet vil ikke konjunkturavgiften
bli gjennomført. Disse inntektene er erstattet av andre
inntekter. Dermed er profilen i budsjettet opprettholdt; det er
skapt rom for økt satsing på velferden ved at
næringslivet etter mange gode år må bidra
mer til fellesskapet.
Disse medlemmer vil vise til
at for å få mer rettferdig fordeling foreslo Regjeringen å legge
14 pst. skatt på aksjeutbytte. Det er en skatt som betales
av de aller rikeste. I 1998 mottok de fem prosentene av befolkningen
som hadde de høyeste inntektene, hele 90 pst. av aksjeutbytte
som ble delt ut til husholdningene.
I budsjettavtalen er satsen for utbytteskatten
satt til 11 pst. og det innføres et bunnfradrag på 10
000 kroner. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens viktigste
enkeltforslag for å få mer rettferdig fordeling neste år
blir gjennomført.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til styrking av kommunesektorens økonomien innebar
et viktig bidrag til å styrke den offentlige tjenesteproduksjonen,
som i hovedsak skjer i kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen foreslo å øke
kommunesektorens inntekter med reelt sett 5 mrd. kroner i forhold
til utgangspunktet i Kommuneøkonomiproposisjonen, og det
er 1 til 1,5 mrd. kroner mer enn det ble lagt opp til i proposisjonen.
Disse medlemmer vil poengtere
at budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer
at Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for denne styrkingen
av kommunesektoren. I tillegg vil kommunesektoren bli kompensert
for økte utgifter til barne- og etterlattepensjoner med
inntil 1,25 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen i sitt budsjettforslag gjorde viktige prioriteringer. Disse
medlemmer konstaterer med at Arbeiderpartiet gjennom budsjettavtalen
med sentrumspartiene har fått gjennomslag for alle disse
prioriteringene. Blant dem er:
– Et bedre
helsevesen ved at bevilgningene til helsevesenet blir forhøyet
med om lag 2,6 mrd. kroner. Sammen med økningen i de frie
inntektene til kommunesektoren vil helsesektoren bli styrket med
mer enn 3 mrd. kroner. Med en slik utvidelse kan flere enn noen
gang tidligere bli behandlet ved sykehusene. I styringen av helsevesenet
ligger det også økte midler til psykiatri.
– Stor satsning på kvaliteten
i grunnskolen ved at lærerlønningene er økt
og det er laget en ny arbeidsavtale med lærerne som vil
koste 950 mill. kroner i 2001.
– En betydningsfull satsning på forskning
ved at kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping forhøyes
med 3,5 mrd. kroner til 7,5 mrd. kroner.
– Et stadig bedre botilbud til
de eldre ved at det i 2001 vil bli gitt tilsagn til å bygge
5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
– En hjelp i hverdagen til flere
barnefamilier ved at det blir bygget 6 000 nye barnehageplasser
i 2001. Arbeiderpartiets mål er at alle som ønsker
det skal få tilbud om barnehageplasser i løpet
av 2003.
– En utvidet støtte til
ungdom i etableringsfasen ved at det blir bygget 1 000 nye studentboliger,
at boligtilskuddet blir hevet og at rammene til etableringslån
og lån i Husbanken utvides. Rammene til Husbanken blir økt
med 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at budsjettavtalen innebærer økte tilskudd
på områder Arbeiderpartiet prioriterer som universiteter,
bostøtte, psykiatri, kollektivtransport og kommunesektor.
Disse medlemmer vil også framheve
at etter 10 års diskusjon får vi nå gjennomført
en modernisering av momssystemet, som innebærer en nødvendig
utvidelse av momsgrunnlaget. Det er et viktig bidra til å finansiere
velferdsstaten på sikt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener samfunnets verdifundamentet
må være solid forankret i vår kristne
og humanistiske kulturarv. Disse medlemmer vil understreke
at det er mennesket og de menneskelige behov som skal stå i
sentrum for en god samfunnsbygging. Mange av de største utfordringene
gjelder ikke-materielle behov. Den materielle velferden må hele
tiden styres i forhold til de mål og verdier som skal legges
til grunn for samfunnsutviklingen.
For disse medlemmer er det viktig å sikre hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret. Dette er en viktig forutsetning
for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet
til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel. Derfor
må den økonomiske politikken bidra til å motvirke
den økende sentraliseringen og gradvis snu flyttestrømmen.
Velferdssamfunnet skal videreutvikles og bidra
til trygghet for både familier og enkeltmennesker. Derfor må den økonomiske
politikken sikre et godt utdanningstilbud, pleie og omsorg til de
som trenger det og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet,
sykdom og arbeidsledighet.
Det er i dag kapasitetsproblemer i norsk økonomi. Disse
medlemmer mener det derfor må settes i gang et
arbeid med sikte på å øke tilgangen
på arbeidskraft gjennom blant annet omskolering / etterutdanning,
større fleksibilitet mellom arbeid og trygd, samt økt
arbeidsinnvandring.
Videre mener disse medlemmer det
er et mål i den økonomiske politikken at det legges
opp til stabilitet og forutsigbare rammevilkår. En av utfordringene i
framtida blir å investere deler av statens finansformue i
framtidig verdiskaping, uten å skape inflasjon. En overgang
fra kontantprinsippet til regnskapsprinsippet og bruk av ressursregnskap
bør utredes.
Disse medlemmers grunnleggende
målsetting i den økonomiske politikken er å legge
til rette for verdiskapning, arbeid til alle, og forsvarlig og langsiktig forvaltning
av naturressurser og miljø. Formuen fra petroleumsvirksomheten
må forvaltes slik at vi sikrer langsiktige og bærekraftige
løsninger på de sentrale velferdsoppgavene samtidig
som vi unngår å skape press i økonomien
på kort sikt. Petroleumsressursene må forvaltes
slik at de også kommer de neste generasjoner til gode.
For disse medlemmer har det vært avgjørende å utarbeide
budsjettendringer som bidrar til å løse sentrale
velferdsoppgaver samtidig som det gir bedre vilkår for
verdiskapning og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet.
Regjeringens budsjettforslag var basert på store skatte-
og avgiftsøkninger, hovedsakelig for næringslivet.
For å trygge bedriftene og arbeidsplassene har disse
medlemmer derfor prioritert å fjerne Regjeringens
forslag til konjunkturavgift, og forslag om innstramminger i delingsmodellen
når det gjelder "tak" og identifikasjonsreglene, fjerning
av aksjerabatten og 80-prosentregelen. Disse medlemmer mener
også investeringsavgiften er uheldig og lite tidsriktig,
derfor se vi positivt på at budsjettavtalen medfører
at investeringsavgiften blir avviklet fra 1. januar 2002.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet. Disse medlemmer mener det justerte
opplegget på en bedre måte enn forslaget fra Regjeringen
ivaretar målene i den økonomiske politikken. Sentrumspartiene
har fått stort gjennomslag for sin politikk. Det er foretatt
omprioriteringer på nærmere 22 mrd. kroner. Flere
store og viktige prioriteringer fra sentrumspartiene er sikret flertall.
Budsjettavtalen gir en bedre situasjon for bedrifter og arbeidsplasser
samt en god fordelingsprofil. Disse medlemmer mener
dette gir et bedre grunnlag for verdiskapning, og øker
muligheten for å nå de målsettinger som
er lagt til grunn i finanspolitikken.
Disse medlemmer viser til at
det blir flertall for en momsreform som har vært et av
sentrumspartienes mål. Matmomsen blir halvert. Dette er
et viktig utjevningsgrep, som blant annet vil bidra til å styrke
lavinntektshusholdninger og barnefamilienes økonomi, slik det
framkommer av beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå.
Det ble også flertall for at reiseliv ikke skal med i momssystemet,
reiselivet er spesielt viktig for distriktsarbeidsplasser. Moms
på reiseliv ville gått hardt ut over denne næringen.
Det samme gjelder for persontransport. Kollektivtransporten trenger
en skikkelig satsing.
Disse medlemmer mener også det
er positivt at det skal være en utredning av hvordan utvidet
momsgrunnlag vil påvirke konkurransevridningen mellom privat
og offentlig sektor og hvilke konsekvenser det vil får
for frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer viser videre
til at sentrumspartiene videre har fått flertall for å fjerne
investeringsavgiften fra 1. januar 2002. Fjerning av investeringsavgiften
på 7 pst. vil være viktig for arbeids-plasser
og nyskapning i næringslivet. Reformen innebærer
lettelser på ca. 6,5 mrd. kroner. Investeringsavgiften
er fragmentert, rammer tilfeldig og har store innkrevingskostnader.
Fjerning av investeringsavgiften vil også være
et viktig skritt i retning av "Et enklere Norge".
Disse medlemmer vil også påpeke
at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enighet om å endre Regjeringens
forslag til midlertidig utbytteskatt slik at satsen settes til 11
pst. og det innføres et bunnfradrag på 10 000
kroner. Disse medlemmer viser til at utbytteskatten
kun skal gjelde for 2001 og erstattes av et nytt skattesystem fra
og med 2002. Det nye skattesystemet skal bygge på følgende
prinsipper:
– tilnærming
mellom skatt på arbeid og skatt på kapital slik
at delingsmodellen oppheves
– effektiv beskatning av kapitalinntekt
– mer rettferdig fordeling
– nøytralitet mellom
ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer
Endringene i skattesystemet fra 2002 innebærer
etter disse medlemmers syn at tilnærming
av skattesatsene på arbeid og kapital vil gi et enklere
og mer rettferdig skattesystem med mulighet for å fjerne delingsmodellen.
Disse medlemmer viser videre
til at det er enighet om at det ikke skal strammes inn i takene
for ikke- liberale yrker og identifikasjonsreglene i delingsmodellen.
Disse medlemmer viser til at
delingsmodellen allerede i dag gir uheldige for en del aktive eiere.
Innstramming i delingsmodellen gjennom å heve taket for ikke-
liberale yrker og å endre identifikasjonsreglene ville
forverret vilkårene for mange av de som arbeider i egen
bedrift.
Disse medlemmer viser til omtalen
av pengepolitikken, og er enig i at en balansert økonomisk
utvikling med lav pris- og kostnadsvekst er en forutsetning for å oppnå stabilitet
i valutakursen over tid. Disse medlemmer er også enig
i at en bør være varsom med å legge for
store byrder på pengepolitikken da dette over tid vil kunne
føre til en styrket norsk krone som igjen vil svekke konkurranseutsatt
sektor. En nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet
er en stabil økonomisk utvikling med høy sysselsetting.
For å opprettholde konkurranseevnen må den økonomiske
politikken innrettes slik at pris- og kostnadsveksten kommer ned
på samme nivå som hos våre handelspartnere. Dette
er også viktig for å unngå en særnorsk
høy rente i årene framover som rammer ulike grupper
tilfeldig.
Disse medlemmer er enig i at
struktur- og næringspolitikken må innrettes for å styrke
vekstevnen i økonomien, samt å holde arbeidsstyrken
høy og arbeidsledigheten lav.
Disse medlemmer legger til grunn
en langsiktig målsetting ved forvaltningen av petroleumsformuen. En
betydelig del av oljeinntektene må derfor avsettes i Statens
petroleumsfond slik at de også kommer de kommende generasjoner
til gode.
Som følge av endringer i pensjonsrettighetene
for de ansatte har kommunene og fylkeskommunene fått en ekstra
pensjonsforpliktelse. Dette ble ikke kompensert slik det burde i
budsjettforslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at det i følge budsjettavtalen avsettes
1,25 mrd. kroner på fond til dette i 2001. Disse
medlemmer mener at en slik avsetning kan sammenlignes med
ekstrautgiften kommunene fikk til økte feriepenger som
en følge av lønnsoppgjøret i vår.
I likhet med feriepengeinnbetalingen vil heller ikke de midlene
som avsettes til pensjonsfondet bli brukt i 2001. Det var Stortinget
som åpnet for å endre reglene vedrørende
etterlattepensjon. Disse medlemmer mener
derfor det er rimelig at kommunene får kompensert denne
nødvendige engangsavstningen. Det vil hindre at kommuner
blir tvunget til tilsvarende kutt og prisøkninger i det
kommunenes tjenestetilbudet.
For å stimulere til større
grad av energiøkonomisering og bruk av nye fornybare energikilder
mener disse medlemmer at det er riktig med en økning
i el-avgiften med 1 øre ut over Regjeringens forslag. Som
en konsekvens av dette økes også bevilgningene til
ENØK og alternative fornybare energikilder med 60 mill.
kroner fra 223 mill. kroner til 283 mill. kroner. For å unngå uheldige
fordelingsvirkninger av økt el-avgift gjennomføres
det bedringer i bostøtten og heving av bunnfradragene i
personskatten.
Disse medlemmer konstaterer at
sentrumspartiene har oppnådd betydelig gjennomslag i arbeidet
for mer miljøvennlige transportløsninger og bedre
kollektivtransport. Bevilgningene til kollektivtrafikken styrkes
med 190 mill. kroner. Det er et viktig bidrag til en mer miljøvennlig
og bedre kollektivtransport. Like viktig er det at persontransport
blir unntatt fra merverdiavgift. Redusert dieselpris vil også bidra
til å hindre de økninger i prisen på kollektivtrafikken.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en styrking av helsesatsingen. Psykiatrien tilføres
etter budsjettavtalen 70 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslo.
Det settes av mer midler til ideelle institusjoner i rusomsorgen
til ettervern i kommunene samt til opptreningsinstitusjoner.
Disse medlemmer tar på alvor
målet om et kraftig løft i satsingen på forskning
og høyere utdanning i Norge. Regjeringens forslag rammer
grunnforskningen, svekker undervisningstilbudet på universiteter
og høyskoler og gir heller ikke nødvendig satsing
på næringsrettet forskning for framtidig verdiskaping. Gjennom
budsjettavtalen er økonomien til universitetene og høyskolene
styrket, og kapitalen i forskningsfondet økt med 500 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag. Dette vil gi ny giv i forsknings-Norge,
og et kvalitetsløft for høyere utdanning.
Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag til kutt i støtten til frivillige organisasjoner
ville ført til en uønsket svekkelse av 3. sektor. Disse
medlemmer har derfor prioritert å styrke frivillig
sektor og kultur. Dette skjer ikke bare ved den direkte økningen i
bevilgninger. Fjerningen av konjunkturavgiften innebærer
at frivillige organisasjoner unngår en kostnadsøkning
om lag på 100 mill. kroner.
Disse medlemmer vil ta hele landet
i bruk. Distriktsprofilen i budsjettet styrkes gjennom økte
samferdselsinvesteringer som skal rettes inn mot prosjekter og tiltak
i distriktene. I tillegg styrkes fergesektoren.
For disse medlemmer er det viktig
at budsjettavtalen sikrer flertall for blant annet:
– Fjerning
av konjunkturavgift og andre forslag som er negative for næringslivet
– Endret momsreform med halvert
matmoms og fjerning av investeringsavgift
– Økt satsing på viktige
miljøtiltak
– Mer til helse og velferd
– Økt satsing på frivillig
sektor og kultur
– Mer til utdanning og forskning
– Økt distrikts- og samferdselssatsing
Etter disse medlemmers vurdering
gir dette samlet et betydelig forbedret budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 1997-2001
og regjeringen Stoltenbergs fremlagte statsbudsjett som grunnlag
for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2001. Her viser Fremskrittspartiet en alternativ måte å løse
de utfordringer Norge står overfor. I Fremskrittspartiets
alternative budsjett redegjøres det først for
viktige samfunnsøkonomiske sammenhenger som ligger til
grunn for Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse samfunnsøkonomiske
sammenhenger tar utgangspunkt i anerkjent økonomisk forskning.
Disse medlemmer henviser med
dette til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett samt øvrige merknader
og forslag som er omtalt og fremmet i denne innstilling (Budsjett-innst.
S. I (2000-2001)), Budsjett-innst. S. 1 (2000-2001), Innst. O nr.
23 (2000-2001), Innst. O nr. 24 (2000-2001), samt til de påfølgende
budsjettinnstillinger fra de ulike fagkomiteene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres budsjettforslag for 2001 angir et klart alternativ
til de øvrige partienes politikk. Høyre har inntatt et
krystallklart standpunkt om å bevare og videreutvikle konkurranseutsatt
næringsliv - over hele landet. Et sterkt næringsliv
er grunnlaget for de offentlige velferdstjenestene. Når
landene rundt oss senker skattene for å styrke næringslivet,
kan ikke vi gå i motsatt retning. Derfor foreslår
Høyre i statsbudsjettet for 2001 skatte- og avgiftslettelser
på 20,1 mrd. kroner, sammenlignet med Stoltenberg-regjeringens
forslag. Høyre går mot alle Regjeringens næringsfiendtlige
forslag om skatte- og avgiftsøkninger. Samtidig forsterker Høyre
lettelsene i drivstoffavgiftene og alkoholavgiftene, og foreslår
betydelige skatte- og avgiftslettelser på andre områder.
Med Høyres skatte- og avgiftsopplegg vil alle få beholde
mer av egen inntekt.
Disse medlemmer foreslår
samtidig å styrke den offentlige satsingen på sentrale
områder. Høyre foreslår mer til veiinvesteringer,
mer til utdanning og forskning, et ekstraordinært løft
for å oppfylle behandlingsgarantien ved å kjøpe
sykehusoperasjoner i utlandet, samt mer til Forsvaret. Videre går
Høyre inn for en styrking av barnefamilienes økonomi,
blant annet gjennom barnetrygden og tilskuddet til barnehagene.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative statsbudsjett har samme stramhet som
Regjeringens forslag, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte
budsjettindikatoren. Innenfor denne rammen innebærer Høyres
budsjettforslag en reell, underliggende utgiftsvekst på -1
pst., mot Regjeringens forslag på +2,5 pst. Dette
oppnås ved at Høyre foreslår å redusere
de offentlige utgiftene i 2001 med 16 mrd. kroner, som brukes til å gi
skattelettelser med bokført virkning for 2001 av samme
omfang. Den samlete skattelettelsen i Høyres alternativ
er 20,1 mrd. kroner. Statistisk Sentralbyrå har beregnet
virkningene av Høyres budsjettalternativ. Beregningene
viser at Høyres budsjettforslag som kombinerer avgiftslettelser
med et nøytralt finanspolitisk opplegg, gir lavere prisvekst
enn Regjeringens budsjettforslag. Redusert inflasjonstakt bidrar samtidig
til å redusere rentenivået. Industriens konkurranseevne
styrkes som følge av lavere nominell lønnsvekst.
Til tross for redusert nominell lønnsvekst sørger prisnedgangen
for at reallønnen øker sammenlignet med Regjeringens
opplegg. Både sysselsetting og arbeidstilbud øker
noe, mens ledigheten holder seg om lag uendret. Høyres
budsjettforslag gir om lag uendret aktivitetsnivå i norsk økonomi
i 2001, men høyere vekst i årene etter.
Disse medlemmer legger stor vekt
på endringer som vil gi en mer velfungerende økonomi,
og som dermed vil legge grunnlag for økt velferd og verdiskaping. Arbeidskraft
er den største knapphetsfaktoren i Norge i dag. Høyres
tiltakspakke for å bedre tilgangen på arbeidskraft
er derfor særlig viktig. Sammen med omorganisering, konkurranseutsetting,
privatisering og deregulering vil dette føre til økt
velferd i det norske samfunnet i årene som kommer.
Samtidig legger disse medlemmer vekt
på at det er viktig å føre en finanspolitikk
som kan bidra til lavere rente. I dag er det unge i etableringsfasen
og andre med store lån som betaler regningen for manglende
evne eller vilje til prioritering i finanspolitikken. Høyre
går inn for lavere bevilgninger til offentlig tiltak som
ikke har høy prioritet, reduserte bevilgninger til offentlig
forvaltning som en konsekvens av, og som en spore til, effektivisering.
Samtidig foreslår Høyre å innføre
egenandel i sykelønnsordningen og å stramme inn
regelverket for uføretrygding og AFP. Disse tiltakene er
helt nødvendige for å bedre tilgangen på arbeidskraft
og dermed legge til rette for høyere vekst i norsk økonomi.
Samtidig innebærer den kraftige veksten i sykefravær
og uføretrygding en stor belastning for statens utgifter,
som det er nødvendig å få kontroll over.
Disse medlemmer mener arbeiderpartiregjeringens
forslag til statsbudsjett representerer et alvorlig feilgrep i den økonomiske
politikken. Regjeringens forslag går i feil retning i nærings-
og skattepolitikken og mangler helt nødvendige grep for å øke
produktiviteten i Norge, både i privat og offentlig sektor.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringens forslag til statsbudsjett setter en endelig sluttstrek
for den brede politiske enighet det har vært om hovedretningen
for næringspolitikken; å ta vare på og
videreutvikle næringslivet. Forslaget om konjunkturavgift
vil bidra til å redusere konkurranseutsatt næringsliv,
og begrunnes med at det skal gis rom for vekst i offentlig sektor.
Forslaget om utbytteskatt bryter med forliket om skattereformen
fra 1992, og innebærer at de som satser sine penger på næringsvirksomhet
skal ha høyere skatt enn de som passivt plasserer pengene
i banken. Forslagene om innstramminger i delingsmodellen vil særlig
ramme de aktive eierne i små og mellomstore bedrifter,
og dermed hindre fremveksten av ny næringsvirksomhet. Arbeiderpartiet
og Stoltenberg-regjeringen har tatt et klart valg; fortsette den
kraftige ekspansjonen av offentlig sektor, og et like klart valg om å bygge
ned næringslivet.
Disse medlemmer er bekymret over
at Stoltenberg-regjeringen ikke evner å ta tak i den utfordringen det
er å reformere offentlig sektor, for å gjøre
den mer effektiv, brukerorientert og rettet inn mot å levere
tjenester av høy kvalitet til rett tid. Spede tilløp
til endringer er møtt med massive protester i eget parti.
Det konkrete resultatet så langt er et statsbudsjett som
skal overbevise fornyelsesmotstanderne i Arbeiderpartiet om at 70-talls-sosialismen
fortsatt lever. Dette har Stoltenberg-regjeringen lykkes med!
Disse medlemmer avviser at den
eneste løsningen på problemene i offentlig sektor
er å pøse ut enda mer penger og fortsette den
kraftige veksten. Det hevdes at vi står overfor offentlig
fattigdom. Dette er en feilaktig oppfatning. Problemet er snarere
manglende vilje til effektivisering, avbyråkratisering
og konkurranseutsetting i offentlig sektor. Det fører til
at det blir mindre ressurser til vedlikehold av skoler, veier, helse og
eldreomsorg. Norge har flest leger pr. innbygger i Europa, men likevel
legemangel. Ingen land i OECD-området bruker så mye
penger pr. elev som Norge. Likevel har vi en skole som ikke er god
nok. Da er det ikke bare mangelen på ressurser det står
på, men vilje til omstilling og nytenkning. Det er et åpenbart
potensiale for å få langt flere og bedre tjenester
ut av hver skattekrone som brukes til offentlig virksomhet. Derfor
kombinerer Høyre økt satsing på offentlige
kjerneoppgaver med reduserte bevilgninger til andre deler av offentlig
sektor. Dette vil bidra til økt fokus på effektivisering
i det offentlige.
Disse medlemmer vil forvalte
petroleumsformuen slik at velstanden i Norge blir størst
mulig - på kort og lang sikt. For disse medlemmer er
det avgjørende å bruke oljemilliardene på en
best mulig måte og på riktig tidspunkt. Variasjon
i oljeprisene gir store utslag på statens samlede inntekter
fra år til år. Dersom man lar kortsiktige svingninger
i oljeprisen virke inn på offentlige utgifter og inntekter
vil det føre til dramatiske og uholdbare svingninger i
det offentlige velferdstilbudet og i rammevilkårene for
den enkelte og næringslivet. En slik politikk vil også føre
til økt ustabilitet i priser, lønninger, valutakurs
og renter. Resultatet blir større uforutsigbarhet for den
enkelte. For disse medlemmer er det derfor viktig
at bruken av oljepengene ikke styres av kortsiktige svingninger
i oljeprisen, enten oljeprisen går opp eller ned. Selv om
oljeprisen nå er høy, og ligger over 30 $ pr.
fat, er det mindre enn 2 år siden oljeprisen ble notert
til under 10 $ pr. fat. Dette viser den grunnleggende usikkerheten
som er knyttet til oljeinntektene.
Samtidig er det et faktum at produksjonen av
olje og gass nå er på, eller svært nær,
toppen. I tillegg er dollarkursen sterk. I årene og tiårene
som kommer vil produksjonen, og dermed inntektene, falle. Også dette
tilsier at de rekordhøye oljeinntektene vi nå ser
ikke kan være styrende for hva som er riktig bruk av oljepengene
i et langsiktig perspektiv.
Det er bred enighet om at vesentlig økt
bruk av oljepenger i dag vil føre til en nedbygging av
konkurranseutsatt sektor, gjennom enda høyere rente, styrket
kronekurs og/eller økt inflasjon. Disse
medlemmer vil sterkt advare mot å bygge ned konkurranseutsatt næringsliv
basert på mer eller mindre fromme ønsker om fremtidig
oljepris. Her er det ikke rom for å feile. Det er langt
vanskeligere å la internasjonalt konkurransedyktige bedrifter
bygge seg opp enn det er å rive dem bort. Selv om utviklingen
innenfor næringslivet uansett krever omstilling, og mange
av fremtidens vinnerbedrifter sannsynligvis ikke finnes i dag, er
det avgjørende å ta vare på den kompetansen
som finnes i dagens konkurranseutsatte næringsliv. Det
er denne kompetansen fremtidens næringsliv skal bygge videre på.
Høyere rente som følge av økt
bruk av oljepenger i norsk økonomi vil ramme unge i etableringsfasen
og bedrifter svært hardt. Disse medlemmer kan
ikke slutte seg til en politikk der de som tåler det minst
skal betale regningen for manglende evne til prioritering i finanspolitikken.
Disse medlemmer mener også at økte
offentlige utgifter vil forhindre en helt nødvendig omstilling
og effektivisering av offentlig sektor. På svært
mange områder i det offentlige er ikke mangel på penger
det grunnleggende problemet, men at ressursene ikke brukes på den
beste og mest effektive måten. Disse medlemmer mener
at utfordringene vi står overfor i helsesektoren og på andre
områder kan løses uten at vi bygger ned konkurranseutsatt
sektor gjennom høyere skatter eller økt bruk av
oljepenger innenlands.
Samtidig er det bred enighet om at mangel på arbeidskraft
er et av de største problemene i norsk økonomi
i dag. Det hjelper ikke å bevilge mer penger til gode formål,
hvis det ikke er mulig å ansette flere folk for pengene.
Dette er situasjonen innenfor mange sektorer i dag. Økte
bevilgninger vil i mange tilfeller derfor kun bidra til økt
kostnadsvekst, uten nevneverdig effekt på tjenestetilbudet.
Tiltak for å bedre tilgangen på arbeidskraft,
sammen med øvrige tiltak for å øke produktiviteten
i samfunnet, vil dermed være en langt bedre måte å styrke
også det offentlige tjenestetilbudet på.
Disse medlemmer legger også stor
vekt på at petroleumsformuen forvaltes på vegne
av fremtidige generasjoner. Dagens generasjoner har ingen rett til å bruke
opp ressurser som også tilhører dem som kommer
etter oss. Ifølge beregninger i Nasjonalbudsjettet 2001
har vi siden begynnelsen av oljealderen brukt til sammen 800 mrd.
kroner av petroleumsinntektene, mens det ved utgangen av 2000 vil
være avsatt om lag 385 mrd. kroner i Petroleumsfondet.
Vi har dermed brukt langt mer av oljeinntektene enn vi har spart.
Beregninger viser også at generasjonsregnskapet
for 2001 vil være omtrent i balanse. Dette innebærer
grovt sett at en kan videreføre dagens offentlige sektor
og tjenestetilbud uten å øke skattene for fremtidige
generasjoner. Selv om slike beregninger åpenbart er usikre, trekker
også dette i retning av at det ikke er riktig å bruke
mer av petroleumsinntektene i budsjettet for 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
framholde:
Innledning
Norge er i en unik situasjon i verden - svært
høy oljepris og lav arbeidsledighet gir oss mulighet til å løse viktige
politiske utfordringer. Sosialistisk Venstrepartis økonomiske
politikk tar sikte på å gjøre Norge til
et foregangsland i forhold til rettferdig fordeling og miljø,
samtidig som vi legger til rette for bærekraftig verdiskapning
og fortsatt høy sysselsetting.
Sosialistisk Venstreparti vil først
og fremst bruke disse mulighetene til fem hovedsaker:
Menneskelig kapital er vårt næringslivs
største konkurransefortrinn. Sosialistisk Venstreparti
vil gi skole- og utdanningssystemet ressurser som gjør
dem i stand til å utvikle våre barn og ungdommer
til å bli kreative og produktive bidragsytere i morgendagens
kunnskapssamfunn. Dette er en plassering av oljeformuen som vil
gi langt større avkastning enn verdens børser.
Regjeringa trenger hjelp i miljøpolitikken.
Sosialistisk Venstreparti har utformet et alternativ som betyr reinere
luft, reinere vann og fortsatt troverdighet for miljønasjonen
Norge. Vi bytter ut reduserte drivstoffavgifter og gasskraftverk
med styrket kollektivtransport og satsing på alternativ
energi.
Mangel på arbeidskraft truer med å kvele
velferd og økonomisk utvikling. Sosialistisk Venstrepartis
sysselsettingspakke gjør det lettere for trygdede å gå over
i arbeid, samtidig som vi tør å si at enkelte
formål er viktigere enn andre. Halvert verneplikt og byggestopp
for kjøpesentre skal frigjøre hender for oppgaver
for eksempel i velferdsstaten.
Når vårt største
problem er å unngå å bruke for mye oljepenger,
har vi råd til å la en del av vår rikdom komme
verdens fattige til gode. Sosialistisk Venstreparti foreslår å investere
5 mrd. kroner av oljefondet i verdens fattigste land, for å gi
disse en sjanse til å bygge opp et eget næringsliv.
Vi foreslår også en generell styrking av norsk
bistandspolitikk.
Sosialistisk Venstreparti presenterer en tiltaksplan som
tar tak i de grunnleggende forhold som gjør at 70 000 barn
lever i fattigdom i verdens rikeste land. Dette handler om å benytte
de gode tidene til å få folk over fra trygd til
arbeid, om å gi hjelperne innenfor det offentlige de ressursene
som skal til for å gi reell hjelp, og om bolig, barnehager
og en fungerende velferdsstat.
Bruk mulighetene
Ved inngangen til det nye tusenåret
er vi i realiteten på veg frå industrisamfunnet
til eit kunnskapssamfunn. Sysselsettinga i industrien og primærnæringane
har vore på veg ned i fleire tiår, medan ein stigande
del av oss er tilsette i tenesteytande næringar. Handelen
med tenester over landegrensene aukar òg langt raskare
enn handelen med varer. Kvar einskild av oss kan òg merke overgongen
i det daglege. Midlar vi kommuniserer med, handlar varer og utfører
tenester på er endra. Tilgongen på informasjon
og kunnskap har vakse kraftig etter kvart som nye medium har kome
til. Dei fleste av oss kan lære langt meir enn før,
men det er òg vanskelegare å orientere seg i straumen
av informasjon.
Figur: Nasjonalformue pr.
innbygger. Mill. 1997-kroner.
Kilde: Langtidsprogrammet 1998-2001, Fakta og
analyser, figur 3.22.
Eit område vert særleg viktig
i kunnskapssamfunnet: Utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil bruke
meir enn 3 mrd. kroner meir til utdanning og forsking i 2001 enn det
Regjeringa foreslår. Det gjer utdanning til eit av dei viktigaste
satsingsområda for Sosialistisk Venstreparti. Utdanning
er viktig av tre grunnar:
1. Satsing på utdanning er god næringspolitikk. Noreg
sin viktigaste ressurs er den menneskelege kapitalen - kunnskapen
og kompetansen til kvar enkelt av oss. Verdien av den menneskelege
kapitalen utgjer 2/3 av nasjonalformuen. Ein framtidsretta
næringspolitikk tek omsyn til korleis vi skal skaffe oss
inntekter fleire tiår fram i tid. Det er kunnskapen - ikkje
oljen - vi skal leve av i framtida. Noreg sin formue vil få minska
verdi utan ei planmessig satsing på utdanning.
2. Satsing
på utdanning gjer oss eit meir demokratisk samfunn. Evna
til å bruke, sortere og forstå informasjon vil
bli viktigare både i arbeidsliv og fritid. Det er difor
uhyre viktig at flest mogeleg kan fungere best mogeleg i informasjonssamfunnet.
Gjennom å gje alle ei god og framtidsretta utdanning reduserer
vi skilja mellom dei som har mest og dei som har minst, og vi gjer
det mogeleg for fleire å delta aktivt i samfunnet.
3. Satsing
på utdanningspolitikk er også god miljøpolitikk.Norsk økonomi
er i dag særs avhengig av ei råvare. Sosialistisk
Venstreparti har gjennom heile nittiåra tatt til orde for å gjere
oss mindre avhengig av petroleumssektoren. Ved å satse aktivt
på å etablere nye næringar basert på kompetanse,
gjer vi norsk næringsliv meir miljøvennleg. Satsing
på kunnskap inneber også å utvikle ny
og betre teknologi som kan erstatte forureinande teknologi på ei
rekke område.
Sosialistisk Venstreparti har to hovudsatsingar
i utdanningspolitikken. Ei storstilt opprusting av grunnskulen -
særleg ungdomsskulen - og eit program for å gjere
Noreg til ein leiande forskingsnasjon.
Sosialistisk Venstreparti vil både
at det må skje store forbetringar i innhaldet i skulen
og at det skal brukast meir pengar på skulen. Dei elevane
som byrjar på skulen i dag skal leve to-tre generasjonar
framover. Dei må få ei grunnutdanning som gjer
dei eigna til å møte eit samfunn i stor endring,
og som stiller store krav til oss. Arbeidslivet vil i framtida krevje
menneske som har initiativ og med skapande evner. Samfunnet vil
etterlyse menneske som kan delta aktivt og spele på eit breitt
register. Den gamle puggeskulen er ikkje eigna for framtidas utfordringar.
Vi treng ein skule der elevane lærer å tenke sjølv,
samtidig som dei kan samarbeide med andre. Elevane må ut
frå klasserommet medan samfunnet må inn i skulen.
Det må utviklast nye og betre måtar å evaluere
elevane på og alternative undervisningsformer må prøvast
ut. Samtidig må vi få til ei kraftig opprusting
av skulebygg og skulemateriell. Ein god skule må være
ein moderne og velfungerande arbeidsplass både for elevar
og lærarar.
Det viktigaste enkelttiltaket for ein betre
grunnskule er ei satsing på elevane sitt undervisningstilbod.
Sosialistisk Venstreparti vil bruke ein 500 mill. kroner på at elevar
og lærarar skal få meir tid til kvarandre. Dette vil
vi sikre at gjeld alle skular i landet. Dette oppnår vi ved
at kvar klasse får eit minste timetal som er lovfesta. Ved
dette oppnår vi tre ting på ein gong:
– Vi reduserer
skilnadene mellom dei elevane som får minst pengar til
sin skulegong og dei som får mest. I dag er kvaliteten
på skulen for avhengig av i kva kommune ein bur i.
– Vi gjer det mogeleg å ha
færre elevar i klassen på ein gong, slik at læraren
får meir tid til kvar elev.
– Vi får sett av fleire
timar til arbeid i mindre grupper og til støtteundervisning
for svake elevar.
Sosialistisk Venstreparti vil vidareføre
vår kampanje for ei opprusting av ungdomsskulen. Denne
kampanjen inneber ei satsing på 10 mrd. kroner over 4 år
for å ruste opp skulen, mesteparten i form av investeringar. Sosialistisk
Venstreparti var ein sterk forkjempar for ein lønsauke
for lærarane, og dette var ein naudsynt del av ei satsing
på ungdomsskulen. Sosialistisk Venstreparti vil utover
dette bruke 1,2 mrd. kroner på ungdomsskulen, det meste
i form av investeringar. Dette er dei viktigaste forslaga i denne
satsinga:
For å skape ein skule med mangfald
er det viktig at lærarane har tid til kvar enkelt elev.
Alle elever må få utfordringar og oppgåver
som dei kan strekke seg etter. Sosialistisk Venstreparti vil bruke
240 mill. kroner til dette i år, noko som vil gje oss eit
maksimumstal på 25 elevar i klassen i løpet av
fire år. Forslaget vil også føre til
at talet på elevar pr. klasse vil gå tilsvarande
ned.
Sosialistisk Venstreparti satsar 205 mill. kroner
på eit utviklingstilskot som skal gå til forsøksverksemd
med alternative læringsmåtar og ein meir fleksibel
skuledag. Skulene kan søke om midlar til ulike prosjekt
som å endre vekeplanen, styrke kontakten med arbeidsplassar
omkring skulen eller ei rekke andre tenkjelege prosjekt som kvar
enkelt skule ønskjer å prøve ut. Sosialistisk
Venstreparti set også av 1 000 kroner pr. elev (155 mill.
kroner) som klassane kan disponere til dømes ekskursjonar
eller leirskuleturar. Dette er ein sum pengar som vert delt ut av
departementet på bakgrunn av talet på elever ved
kvar skule.
Ein motivert og engasjert lærer er
eleven sin viktigaste ressurs for læring og trivsel i skulen.
Eit samfunn i stadig raskare endring stiller større krav
til lærarane om fagleg oppdatering. Etter- og vidareutdanning
er særs viktig som motiveringsfaktor og for at lærarane skal
få påfyll og utvikle eigen kunnskap. Sosialistisk Venstreparti
vil starte neste år med ei løyving på 178 mill.
kroner til lærarane i ungdomsskulen.
Dei fleste ungdomsskulene vart bygd på slutten
av 1960-tallet og byrjinga av 1970-tallet, og det er difor naudsynt
med opprusting av bygningsmassen. Dette inkluderer betre inneklima,
meir fleksible skulebygg og fleire klasserom som konsekvens av eit
seinka elevtall i kvar klasse. Sosialistisk Venstreparti set av
222 mill. kroner neste år som del av eit fireårig
investeringsprogram.
Informasjonsteknologi er eit viktig verktøy
for å tileigne seg kunnskap og for innhenting av informasjon. Sosialistisk
Venstreparti vil difor ha ei storsatsing på IT i skulen.
Alle lærarar bør ha eigen PC og opplæring i
korleis IT kan brukast i undervisninga. Sosialistisk Venstreparti
set av midlar til eit investeringsprogram der det skal kjøpas
inn PC til alle lærarar i grunnskulen i løpet
av 4 år. Klasserom må også utstyrast
med PC til elevane. Det bør finnast ei datamaskin til kvar
3. elev og maskiner med internettilknytning i alle klasserom. Til
saman set Sosialistisk Venstreparti av 400 mill. kroner til dette
neste år. Vi foreslår også ei prøveordning med
gratis PC til alle lærarar i ungdomskulen i eit fylke -
Sogn og Fjordane.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Framtidas næringsliv og framtidas offentlege
sektor vert utvikla ved dei vala vi tek i dag. Ein av dei viktigaste
tinga vi kan gjere er å bruke store midlar på forsking.
Noreg ligg langt nede på rangstigen blant dei vestlege
landa i OECD når det gjeld innsatsen til forsking. Langt
under gjennomsnittet, og langt bak dei andre nordiske landa. Det
krevst ein stor auke i løyvingane til forsking for at vi
skal kome opp på gjennomsnittleg OECD nivå, 5
mrd. kroner av dette må kome frå offentleg sektor
i følgje den siste stortingsmeldinga om forsking. Regjeringa
har auka satsinga på forskinga i sitt forslag til statsbudsjett.
Denne satsinga er likevel for liten dersom vi skal nå den
ambisiøse - men heilt naudsynte - målsetjinga.
Sosialistisk Venstreparti ønskjer difor å sette
av 10 mrd. kroner av oljeformuen til eit forskingsfond. Den årlege
avkastinga frå dette fondet skal brukast til auka forskingsinnsats.
For neste år inneber det at løyvingane til grunnforsking
vert auka med over 600 mill. kroner neste år.
Inkludert løyvinga til forsking på miljø og
energi aukar Sosialistisk Venstreparti forskingsmidlane med 770
mill. kroner.
Fleirtalet av dei som i dag går på skulen
kjem til å arbeide i verksemder som enno ikkje er skipa.
Det må skapast hundretusenvis av nye arbeidsplassar i tiåra som
kjem for å halde velferd og sysselsetting oppe. Utvikling
av kompetanse og forsking på nye produkt og produksjonsmåtar
er heilt avgjerande for eit framtidsretta næringsliv. Forsking
og utvikling er og naudsynt for å sikre at miljø-
og helsekrav er på eit høgt nivå og vert
tekne omsyn til i næringslivet.
Ein velfungerande offentleg sektor vil i framtida krevje
stendige endringar. Folk krev meir av dei tenestene dei skal nytte,
det stiller krav til både produktet, organiseringa og kompetansen
til dei som leverer tenestene. Det tyder at vi må bruke
store midlar på å utvikle det offentlege for å sikre
oppslutning om ein sterk offentleg sektor. Det er også naudsynt å sikre
eit høgt utdanningsnivå til offentleg sektor.
Sosialistisk Venstreparti går inn for å auke
løyvingane til universitet og statlege høgskular
med til saman 300 mill. kroner. 100 mill. kroner går til å hindre
kutt i studieplassar som Regjeringa har lagt opp til, 50 mill. kroner
går til drift. Dei siste 150 mill. kroner går
til å fortsette arbeidet med utvikling og omstilling av
universitet og statlege høgskular. Til saman vil desse
løyvingane også generere auka forskingsaktivitet
ved norske universitet og høgskular.
Den største innsatsen legg vi i ein
auke i overføringa til forskingsrådet med 500
mill. kroner. Ein slik auke gjev rom for ei kraftig betring av løyvingane
til grunnforsking på ei rekke felt. Desse midlane vert
best forvalta gjennom den kompetansen og oversikta over forskingsaktivitet
og behov som forskingsrådet repre-senterer. Midlane
må fordelast til ei rekke felt, men miljørelatert
forsking og forsking innan havbruk og fiske må vere to
hovudprioriteringar.
Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvingane
til forskingsrådet med 500 mill. kroner.
Havbruksnæringa har potensiale til å bli
like viktig som oljen for norsk økonomi. For Sosialistisk
Venstreparti er ein av dei viktigaste faktorane for å få til
ein berekraftig vekst i næringa, ei sterk offentleg og
privat satsing på forsking og utvikling. Marin forsking
er eit felt der Noreg har dei aller beste høve for å lukkast. Havbruksnæringa
er i dag leiande i verda, vi har naturlege føremoner, mykje
kunnskap og lønsame verksemder. Skal vi vere verdsleiande
om 10 år, må vi oppretthalde kunnskapsnivået.
Det er i Noreg ting skal skje først, både når
det gjeld nyvinningar, forsking og konkurranseføremoner.
Marin forsking er òg eit område der Noreg kan
medverke til den internasjonale kunnskapsutviklinga. Forskinga skal
bidra til at næringa er i front når det gjeld
miljø og ressursar: Ingen bruk av kjemikaliar eller antibiotika
og inga ureining er målsettinga. Ein skal vidare utvikle
nye fôrtypar og betre utnyttinga av fôret. Fisk
er også eit produkt som skal ivareta etiske omsyn, m.a.
dyrevelferd, helse, miljø og matvaretryggleik.
Sosialistisk Venstreparti vil gjere Noreg til
ein leiande nasjon innan forsking på havbruk.
Kunnskap er avgjerande for ein riktig miljøpolitikk, og
ikkje minst gjeld dette forsking på ny næringsverksemd.
Danmark er i dag ein av verdas leiande produsentar av vindmøller
- men det har kome som resultat av ei langvarig og systematisk satsing
på forsking, utvikling og produksjon. BP og Shell er marknadsleiande
på solceller. Det har også kome som følgje
av ei målretta forsking. Noreg må kjempe til seg
ein plass i denne marknaden. Det vil vere god miljø- og
energi politikk, og det vil vere god næringspolitikk for
ei framtidsretta næring. Også innan klimaforskinga
er det store utfordringar, mellom anna er det behov for å sjå nærare
på dei samfunnsøkonomiske konsekvensane av regionale
klimaendringar. Eit anna døme på viktig miljøforsking
er forsking på korleis intensivt utmarksbeite kan øydeleggje
det biologiske mangfaldet.
Sosialistisk Venstreparti vil satse 170 mill.
kroner på forsking innan miljø og energi.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
at alle elevar i vidaregåande skule skal få eit
stipend til læringsmateriell eller eit "bokstipend". Dette
stipendet skal vere nok til å dekke nettoutgiftene til
læringsmateriell for alle elevar i vidaregåande
skule. Det skal gjennomsnittleg dekke utgifter opp til 2 400 kroner
pr. år. Sosialistisk Venstreparti ber også Regjeringa
om å utarbeide ei ordning for å gradere stipendet
i forhold til variasjonar i utgiftene på ulike studieretningar.
Sosialistisk Venstreparti vil innføre
eit bokstipend til alle elevar i vidaregåande skule som
gjere læringsmateriell gratis for alle elevar
i vidaregåande skule.
Dei økonomiske vilkåra for
studentar i Noreg har blitt betra på 1990-talet, men det
er enno store utfordringar på dette området. To
område peikar seg ut. For det første er kostnadsnormen
for låg, det vil seie det ein student får utbetalt
i månaden i stipend og lån. Sosialistisk Venstreparti
foreslår at dette skal hevast med 135 mill. kroner, til
same nivå som minstepensjon. Vidare foreslår Sosialistisk
Venstreparti å bruke 450 mill. kroner til å redusere
renta på studielån. Sosialistisk Venstreparti
er skeptisk til marknadsrente på studielån, då det
rammar mange som har trang økonomi i etableringsfasen.
Sosialistisk Venstreparti har gått mot kuttet i gebyrstipendordninga
for utanlandsstudentar som Regjeringa foreslo, vi har likeeins gått
i mot kutt i stipendordninga til 19-åringar som tek folkehøgskule som
del av vidaregåande opplæring.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Heve kostnadsnormen
til nivået for minstepensjon.
– Redusere renta på studielån
til 6,5 pst.
– Gå mot kutt i gebyrstipendordninga.
"Dersom utviklingen innen energiområdet
fortsetter med samme hastighet som i dag, vil det være
vann, ikke olje, som blir energikilden neste århundre."
BPs forskningssjef Sir John Cadogan
Behovet for omleggingen Sir Cadogan beskrev
er større enn noensinne, tydeliggjort gjennom utallige rapporter
som beskriver en stadig varmere klode. Det virkelig sjokkerende
med rapporter om at isen på Nordpolen er i ferd med å smelte
er at rapportene ikke lenger sjokkerer. De når ikke lenger
avisenes førstesider.
Samtidig er våre muligheter til å gjøre
noe med de store og globale miljøproblemene større
enn noensinne. Vi står ved et veiskille når det
gjelder vår miljø- og energipolitikk. Vi kan velge å bygge
gasskraftverk og andre forurensende energiprosjekter - eller vi
kan velge å satse på forskning og utvikling av
ny og fornybar energiteknologi. Vi kan velge privatbilisme, flere og
større veier og mer forurensing - eller vi kan legge om
transportpolitikken fra privatbilisme til mer kollektivtrafikk.
For Sosialistisk Venstreparti er valget klart:
Miljøpolitikk er det aller viktigste i det nye århundret.
Trafikkveksten truer med å kvele våre
storbyer. Luftkvaliteten er elendig, samfunnskostnadene knytta til køproblemer
vokser kraftig, og til og med bilorganisasjonene går inn
for økt satsing på kollektivtrafikken. I denne
situasjonen velger Regjeringen å redusere drivstoffavgiftene,
noe som vil øke problemene ytterligere. Sosialistisk Venstreparti
foreslår i stedet en kraftig satsing på kollektivtransporten,
der vi går inn for å opprette en ny finansieringsordning
basert på utbetaling pr. ekstra passasjer som fraktes utover
dagens nivå.
På lang sikt er den eneste løsningen
på klimaproblemene at vi kan utvikle alternative, ikke
forurensende energiformer. I stedet for en fortsatt satsing på letevirksomhet
som vil føre til økt fokus på olje i
norsk økonomi, vil Sosialistisk Venstreparti satse betydelige midler
på forskning på alternativ energi.
Energipolitikken må gå fra
en avhengighet av olje og gass, til en satsing på alternative
energikilder. Behovet springer ut fra sammenhengen mellom fossile
brennstoffer og store, globale miljøproblemer - samt det
faktum at norsk industri må skaffe seg nye ben å stå på når oljealderen
går mot slutten.
Verftsnæringen trenger å utvide
sin kompetanse og sine arbeidsområder. Tiden for de store,
arbeidskrevende oppdragene innen oljeindustrien er over, og omstilling
er nødvendig. Men verftsnæringen har gått gjennom
vanskelige tider før, med stor suksess, og kan gjøre
det igjen. Da Norges hegemoni innen skipsbygging var over på 70-tallet,
maktet verftsindustrien å tilpasse seg det nye markedet
som vokste fram: Oljeindustrien. Norsk verftsindustri ble en modell
for tilsvarende industrier verden over, med leveranser av komplisert
teknologi innenfor budsjett og krevende tidsrammer. På samme
måte bør det være et mål at norsk
verftsindustri spiller en sentral rolle når den nye energiindustrien
skal utvikles.
Danmark er i dag en av verdens ledende produsenter av
vindmøller - men det har kommet som resultat av en langvarig
og systematisk satsing på forskning, utvikling og produksjon.
Det har kommet som følge av en ønsket politikk.
BP og Shell er markedsledere på solceller. Det har kommet
som følge av en målrettet forskning. Norge må tilkjempe
seg sin plass i dette voksende markedet.
Sosialistisk Venstreparti vil øke energiforskning
med en øking på 150 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti er positiv til det
grepet Regjeringen har gjort ved å legge ansvaret for dette arbeidet
til et eget organ lokalisert i Trondheim, og dermed gjøre
det uavhengig av el-produsentene. Imidlertid er det et problem at
bevilgningene til dette arbeidet ligger langt under det identifiserte
behovet. Som eksempel kan det nevnes at i budsjettet for 2000 ble situasjonen
beskrevet med at:
"pr. august 1999 ligger totalt 200 MW vindkraftanlegg
til konsesjonsbehandling i NVE. Dette tilsvarer investeringer på i
størrelsesorden 1,6-2 mrd. kroner. Anleggene vil kunne
gi en kraftproduksjon på om lag 0,6-0,7 TWh/år.
Det totale støttebehovet anslås til 300-500 mill.
kroner."
Sosialistisk Venstreparti går derfor
inn for å øke bevilgningene til dette arbeidet
med 200 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å dempe
utvinningstakten i olje- og gassektoren. Man har allerede funnet mer
fossile brennstoffer enn det vi kan tillate oss å brenne
uten at den globale oppvarmingen når et farlig nivå.
Den største kilden til utslipp av olje til havs er gjennom
vann brukt i oljeutvinningen som bare delvis renses. Problemet er
allerede stort, og alle prognoser peker oppover. Bore- og letevirksomhet
er den største kilden til utslipp av kjemikalier, og petroleumssektoren
står allerede for en stor og raskt voksende andel av utslippene
av drivhusgasser.
Med bakgrunn i dette vil Sosialistisk Venstreparti redusere
investeringene til leting og utvinning med 419 mill. kroner.
Samferdelssektoren er globalt den raskest voksende kilden
til utslipp av drivhusgasser. Dette er også situasjonen
i Norge, og i særdeleshet gjelder dette biltrafikken i
de store byene. Det er en utstrakt myte at det kjøres mye
bil i Norge på grunn av landets langstrakte karakter. Realiteten
er at størst antall kjørte kilometer pr. bil ikke
er i Finmark eller Sogn og Fjordane - men i Oslo og Akershus.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor ha en 10-års
plan for en miljøvennlig og moderne transportsektor. Hensikten
er å legge til rette for en transportsektor der bruken
av privatbil i de store byene er redusert og kollektivtrafikken
tilsvarende styrket, og et realistisk alternativ for folk flest.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en
kraftig økt satsing på kollektivtrafikken gjennom økte
tilskudd. Men for at dette skal resultere i en reell overgang fra
privatbil til kollektivtrafikk, vil Sosialistisk Venstreparti ha
et system der deler av tilskuddene til fylkeskommunene frigjøres
først når en øking i passasjergrunnlaget
kan dokumenteres. Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringen utarbeide
et system for slik resultatorientert kollektivtilskudd til fylkeskommunene,
og at det fremlegges i det Reviderte statsbudsjettet for 2001.
Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget
om moms på kollektivtrafikk er ett skritt i gal retning. Regjeringen
foreslår å innføre moms på kollektivtrafikk,
med lav takst på 12 pst. For at momsen ikke skal føre
til redusert tilbud, foreslår Regjeringen å kompensere
for de ekstra kostnadene dette fører til gjennom rammetilskuddene
til kommunen. Sosialistisk Venstreparti mener dette er et uheldig
forslag som rammer både urettferdig og upresist. For det
første gis det kompensasjon kun til buss og NSB, noe som
medfører at Oslo Sporveier, som i tillegg driver trikk
og t-bane, vil få en ekstrakostnad på 45 mill.
kroner. For det andre er det langt fra sikkert at kompensasjonen
vil være tilstrekkelig. For det tredje er ikke dette et
svar på behovet for en kraftig opprustning av norsk kollektivtrafikk.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
i stedet at det innføres en null-momssats for kollektivtrafikk,
slik luftfartsselskapene har i dag. Dette innebærer at
kollektivselskapene blir spart for økte kostnader samtidig
som de får rett til fradrag for inngående moms.
Dette innebærer en betydelig økonomisk styrking
av selskapene.
En kraftig satsing på jernbanene er
nødvendig. Dette kreves for at mer gods skal kunne transporteres
på bane, en overgang et flertall på Stortinget
går inn for. Det er viktig at jernbanen kan fremstå som
et konkurransedyktig og effektivt transportmiddel for folk flest. Dette
er viktig ikke minst i de store byene. Dessuten vil en kraftig satsing
på jernbanene muliggjøre overføring av
gods fra vei til bane. Dette vil redusere det forurensingsproblemet
veitrafikken utgjør betraktelig.
Videre er det viktig for Sosialistisk Venstreparti
at folk i de store byene kan anvende alternative transportmidler
som sykkel, og går derfor inn for en kraftig satsing på sykkelveier.
Rapporter fra Transportøkonomisk Institutt viser at antall
ulykker øker med antall personer som anvender sykkel som
transportmiddel i byene, og en hovedårsak til denne utviklingen
er manglende sykkelveier.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Gi all
kollektivtrafikk 0-sats med fradragsrett for inngående
merverdiavgift. Dette innebærer en styrking av kollektivtrafikken
med ca. 400 mill. kroner i 2001 og 1 200 mill. kroner i årene
etter.
– Øke tilskudd til kollektivtrafikken
med 200 mill. kroner.
– Øke tilskudd til bygging
av gang- og sykkelstier med 100 mill. kroner.
– Øke tilskudd til investeringer
på jernbanesida med 900 mill. kroner.
– Øke bygging av veier
i Nord-Norge med 150 mill. kroner.
– Øke tilskudd til fylkesveier
med 100 mill. kroner.
Slik budsjettet for Miljøverndepartementet
fremstår er det redusert med rundt 5 pst. i forhold til
i år. Dette er uakseptabelt for Sosialistisk Venstreparti.
I tillegg å tilbakeføre de generelle reduksjonene
er det særlig fire områder Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke.
Flere havner er så forurenset at det
er helseskadelig å spise fisk som er fisket i disse områdene.
Det er meningsløst at det brukes store midler til å etablere skjærgårdsparker
langs kysten, uten at det bevilges midler til å rydde opp
i de forurensede områdene.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke dette arbeidet
med 33 mill. kroner.
Kunnskap er helt avgjørende for en
riktig miljøpolitikk, og ikke minst gjelder dette forskning
på ny næringsvirksomhet. Den store satsingen på havbruk
og oppdrett av skjell er et eksempel på slik virksomhet
- det er viktig å vite følgene av satsingen før
problemene oppstår. Andre eksempler er forskning på hvordan intensivt
utmarksbeite kan ødelegge det biologiske mangfoldet. Også innen
klimaforskningen er det store utfordringer, blant annet er det stort
behov for å se nærmere på de samfunnsøkonomiske
konsekvensene av regionale klimaendringer.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke miljøforskningen med
20 mill. kroner.
Økologisk landbruk har en vesentlig
mindre markedsandel i Norge enn i mange andre vesteuropeiske land.
For å stimulere alle ledd innenfor matproduksjon til økt
satsing på dette, ønsker Sosialistisk Venstreparti å støtte økologisk
mat.
Sosialistisk Venstreparti vil støtte økologisk
landbruk og omsetning av økologisk mat med 75 mill. kroner.
Det biologiske mangfoldet er truet fra ulike
retninger. Som eksempel kan nevnes utbygginger og redusert avstand
mellom offentlig tilgjengelige veier.Videre bidrar
forurensing som sur nedbør til redusert biologisk mangfold
i elver og vassdrag og ødeleggelse av verdifull skog. Sosialistisk
Venstreparti går inn for øking av midlene til
kalking som et mottiltak mot sur nedbør. Sammen med andre økte
bevilgninger fører dette til en styrking av arbeidet med å bevare
det biologiske mangfoldet.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke arbeidet
med det biologiske mangfoldet med 30 mill. kroner.
Det norske arbeidsmarkedet er stramt. Bedriftene melder
om mangel på arbeidskraft. Svak tilgang på undervisnings-
og helsepersonell svekker velferdstjenestene, og gjør videre
utbygging av helse-, omsorg- og utdanningssektoren vanskeligere.
Samtidig er det fortsatt ledige hender som ikke tas i bruk, og hender som
kan brukes til nyttigere ting. Hovedutfordringen er å kvalifisere
de som vil og kan jobbe mer til de jobber som står ledige.
Sosialistisk Venstreparti legger for første
gang fram en sysselsettingspakke som skal bedre tilgangen på arbeidskraft.
Mens hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken historisk har
bestått i å skape flere jobber, består
den nå i å finne folk som kan fylle de ledige
jobbene.
Pakka består både av tiltak
som kan gjennomføres umiddelbart, og av tiltak som trenger
grundigere behandling. Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringa om å legge
fram en helhetlig pakke på dette området med basis
i disse tiltakene.
Sosialistisk Venstreparti sysselsettingspakke:
Det skal lønne seg for småbarnsmødre å være
yrkesaktive. Innsparingene brukes til å styrke barnehagene. Sosialistisk
Venstrepartis mål er å innføre gratis
kjernetid i barnehagen - 4 timers gratis tilbud for alle førskolebarn.
Alle uføretrygdede under 50 år
innkalles til intervju for å gå igjennom mulighetene
for å ta seg lettere arbeid på hel- eller deltid.
Arbeidsgivere som ansetter tidligere uføretrygdede tilbys
et lønnstilskudd for å dekke deler av den nyansattes
lønn.
Funksjonshemmede må lettere få jobb,
utdanning og transport. Aetat må utvikle kompetanse for å skreddersy
opplegg for funksjonshemmede. Transportordninger må også utvikles
for funksjonshemmede i høyere utdanning.
6 måneders militær og sivil
førstegangstjeneste. Ca. 15 000 unge menn avtjener førstegangstjeneste
hvert år, følgelig kan 7 500 årsverk
frigjøres på sikt hvis verneplikttida effektiviseres.
Alle ledige skal få tilbud om jobb,
utdanning eller tiltaksplass innen 4 uker. Det innføres
en ordning med lønnstilskudd, jf. Innst. nr. 222 (1999-2000)
- utjamningsmeldinga.
Innvandrere og flyktninger må lettere
få godkjent kompetanse og utdanning fra hjemlandet. Sosialistisk Venstreparti
vil etablere en Green card-ordning - der det åpnes for
arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Reglene for å søke
arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bør gjøres
smidigere, og behandlingstida i Utlendingsdirektoratet må reduseres
kraftig.
Sette av en pott hvor kommunene kan søke
om midler til rekrutteringstiltak for helse-, omsorg- og undervisningspersonell.
Kommunene vurderer selv hvilke tiltak som vil fungere best i sin
kommune: Bedre lønn, bedre arbeidsmiljø, kortere
arbeidstid, etc. eller kombinasjoner av disse.
Norge trenger ikke flere kjøpesentre.
Bygging av nye kjøpepalass vil skape unødig press
i økonomien, og bør forbys i en periode på 3 år.
Studenter i våre storbyer er i en vanskelig økonomisk situasjon
pga. et tøft boligmarked. Gjennom å øke
inntektsgrensa før Lånekassa avkorter støtten,
kan arbeidskraft frigjøres.
Økning av øvre grense i særskilt
fradrag i arbeidsinntekt kombinert med 26 pst. fradrag reduserer
marginalskatten for lavlønte, og gjør overgang
fra trygd til arbeid lønnsomt.
Mange eldre kan bidra lenge i arbeidslivet.
Vi vil stimulere til dette gjennom å heve grensa som fører
til avkorting i pensjonen.
Det er uverdig at 70 000 barn lever i fattigdom
i et av verdens rikeste land. Men Folkehelsa offentliggjorde i mai
2000 en ny rapport som dokumenterer dette. I barnefamilier med barn
fra 0 til 6 år, hvor begge foreldre er arbeidsledige er
andelen som lever i fattigdom 68 pst. For samme gruppe med barn
i aldersgruppen 7 til 17 år er tallet 79 pst. I dagens
Norge mottar 10 000 husstander sosialhjelp, derav 20 pst. av de
enslige forsørgerne og 12 pst. av par med barn.
Det må derfor vedtas et statsbudsjett
med en profil der utjamning prioriteres, og som bidrar til en mer
rettferdig fordeling av inntekt og levekår mellom sosiale grupper
og generasjoner, i tråd med Utjamningsmeldinga som Stortinget
behandlet våren 2000.
For å løfte barn og deres
foreldre ut av fattigdom vil Sosialistisk Venstreparti iverksette
en tiltaksplan med konsekvenser for en rekke budsjettområder.
Sosialistisk Venstreparti vil ha et samfunn
hvor barn og unge ikke skal måtte leve i fattigdom i verdens rikeste
land. Dette er situasjonen i dag, og det er en skam for Norge at
vi ikke har klart å skape et velferdssamfunn som også ivaretar
de svakeste.
Framtida er å satse på barn
og unge, og da må muligheten til en god oppvekst gjelde
alle barn og unge. Ingen barn og unge i Norge skal behøve å få barndommen
preget av en tilværelse i fattigdom.
Sosialistisk Venstreparti vil ha et samfunn
hvor fordelingspolitikken betyr at vi har en rettferdig fordeling, både
inntekts og levekårsmessig mellom sosiale grupper og generasjoner.
Dette innebærer at hjelperne innenfor det offentlige må få de
ressursene som skal til for å kunne yte reell hjelp. Styrking
av kommuneøkonomien er en viktig del av dette.
Så vel ulike normer som praktiseres
og lave stønadsnivåer bidrar til inntektsforskjeller
og en nedverdigende behandling av personer med en vanskelig livssituasjon.
Sosialhjelpsmottakerne tilhører den gruppen i det norske
samfunn med absolutt lavest disponibel inntekt. I gruppen av sosialhjelpsmottakere
er det også en stor gruppe barnefamilier, og dagens system
bidrar til at 70 000 barn og unge lever i fattigdom i det norske samfunnet.
For å oppnå rettferdig fordeling
må det derfor gjennomføres en sosialreform for
normerte satser til livsopphold, som fastsetter dette som en rettighet
i samsvar med velferdsstatens prinsipper. Det vil løfte
denne gruppen økonomisk og i stor grad fjerne innslaget
av vilkårlig behandling.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en
normert minsteytelse til livsopphold basert på folketrygdens
minstepensjon, for personer med behov for økonomisk sosialhjelp.
Vi ber Regjeringen fremme et slikt forslag for Stortinget ved første
anledning.
Sosialistisk Venstreparti fremmet i forbindelse
med behandlingen av utjamningsmeldinga våren 2000 forslag
om å øke boligtilskuddet til Husbanken slik at
det dekker finansiering av minst 3 000 flere allmennyttige utleieboliger
pr. år utover dagens tilskudd.
Billige utleieboliger vil også gi barnefamilier
med dårlig økonomi en mulighet til et botilbud
som gir stabilitet, forutsigbarhet. Samtidig bidrar det til at en større
del av familieøkonomien hver måned kan brukes til
andre ting enn å betale for dyre og mange ganger dårlige
boligtilbud. En sosial boligpolitikk er grunnleggende for å heve
folk ut av fattigdom.
Alle trenger et hjem, og særlig for
barn er dette viktig. Familier med dårlig råd
må flytte ofte. Dette rammer barn sterkest fordi de er
mest sårbare for skadene ved til stadighet å måtte
bryte opp og bytte skole eller barnehage. Det å finne nye
venner og sosiale fellesskap er krevende. Hyppig flytting kan medføre
at barna ikke får noe sosialt nettverk.
Barnefamilier i akutt bolignød risikerer å havne
på hospits. Dette er totalt uegnet for barn. Å sende bostedsløse
barnefamilier på hospits er et overgrep, som straks må opphøre.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Mens hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken før
var å skape flere jobber, består den nå i å finne
hender som kan ta de jobbene som trengs. Sosialistisk Venstreparti
fremmer en egen sysselsettingspakke som skal bedre tilgangen på arbeidskraft.
Vi ønsker blant annet å benytte dagens store behov
for arbeidskraft til å finne tiltak som kan få langtidsledige
inn på arbeidsmarkedet igjen, enten direkte eller gjennom
utdanning og kvalifiseringstiltak. Dette vil være et effektivt
virkemiddel i kampen mot fattigdom.
Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å forbedre
stønadsordningene for enslige forsørgere, slik
at de både skal kunne sikre familiens økonomi
alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere
er ofte i klemme både økonomisk og tidsmessig
i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen
for barn. For kvinner som brått havner i en slik familiesituasjon,
er det i dag vanskelig å legge om fremtidsplanene for å sikre
nødvendig inntekt til å kunne forsørge
sin familie, noe som også gjør det vanskelig å ta
hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.
Sosialistisk Venstreparti mener det må gis
mulighet til utdanningsstønad som gir enslige forsørgere
reell mulighet til å forsørge familien. Slik ordningen
nå er lagt opp gis kvinner stønad til å utdanne
seg til lavtlønsyrker. Utdanningsstønadsordningen
må gi mulighet til utdanning på inntil 5 år.
Sosialistisk Venstreparti setter av 15 mill.
kroner neste år til utvidelse av denne ordningen.
Sosialistisk Venstreparti viser til at det i
dag er ulik praksis for barnefamilier som ved fødsel mottar engangsstønad
ved nedkomst og som i kortere eller lengre tidsrom er avhengig av
sosial stønad. En del kommuner regner også denne
engangsstønaden inn som del av inntekt som legges til grunn
for det beløp som gis i stønad til livsopphold.
Alle familier som får barn har behov for en del utstyr
og nyanskaffelser til barnet, og disse utgiftene vil være
spesielt tunge å bære for de barnefamiliene som
i utgangspunktet har svak økonomi. Hvis man regner inn
engangsstønaden ved utregning av livsopphold gir man disse
familiene liten mulighet til å gi barn det utstyr de faktisk
trenger etter fødsel.
Sosialistisk Venstreparti vil ha en forpliktende
plan for fordeling av utgiftene til barnehage, som gjør
at foreldrebetalingen reduseres til et nivå som gjør
barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et
slik mål skisseres tidfestet plan for gjennomføring.
Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass være
55 pst. Den kommunale andelen skal være minst 30 pst. Dette
gir en foreldreandel begrenset oppad til 15 pst., noe som vil bringe
oss på nivå med Sverige og Finland.
Sosialistisk Venstreparti vil videreføre
arbeidet med å skape tilgjengelige barnehageplasser for
alle barn. Innen 2008 vil vi ha innført et system på linje
med det man nå legger opp til i Sverige med foreldrebetaling
på 1 150 kroner/3 pst. av brutto husholdningsinntekt.
Sosialistisk Venstreparti vil fjerne ordningen
med kontantstøtte, og bruke midlene som bindes opp til denne
ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen.
Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet
med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter
for å drive idrett og være med på idrettsturneringer,
gå på kino med kamerater eller reise på leirskole
sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot
barn og unge bidrar også etter Sosialistisk Venstrepartis
mening til å ytterligere synliggjøre de økte
forskjellene, og det må settes større fokus på dette
presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes
for.
Det er viktig at offentlige myndigheter gir
de frivillige organisasjonene gode levekår, slik at de
kan fungere i mangfold og som en ressurs både for barn
og unge og for voksne. Når overføringene til kommunene er
så svake som de er i dag, må kommunene selv gjøre kutt
i sine tilbud, og meldinger fra kommunene viser at kutt skjer i
tilbud til barn og unge og i kulturtilbud.
Det store fleirtalet av økonomar, politikarar
og næringslivsleiarar er samde om at Noreg på den
eine sida har enorme inntekter men at vi på den andre sida ikkje
kan bruke så mykje av desse inntektene i Noreg. Dette har
ført til ein debatt om det "problemet" det medfører
at vi ikkje kan spytte meir pengar inn i norsk økonomi.
For Sosialistisk Venstreparti inneber dette ein mogelegheit - ein
mogelegheit til å investere pengar i dei delar av verda
som treng dette mest sårt.
Sosialistisk Venstreparti går inn for å sette
5 mrd. kroner av oljefondets kapital i eit solidaritetsfond som
skal investere i næringsverksemd i dei fattigaste delane
av verda. Dette fondet skal først og fremst gå til
investeringar i dei 48 såkalla MUL-landa; det vil seie
dei minst utvikla landa i verda. Storparten av desse ligg i Afrika, men
også nokre øystatar og land i Asia er i denne
gruppa.
Historisk sett har ei av dei viktigaste kjeldene
til økonomisk utvikling vore tilgangen på kapital.
For dei fleste små og fattige land må denne kapitalen
kome frå utlandet. Noreg baserte vår industrielle
vekst på byrjinga av dette hundreåret på utanlandsk
kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gjekk
frå å vere u-land til moderne industrinasjonar
på nokre tiår, baserte seg i stor grad på utanlandske
investeringar. Dei seinare åra har India og Kina motteke
store mengder utanlandske investeringar; resultatet har vore stabilt
høg økonomisk vekst og auka levestandard for millioner
av menneske. Det finst likevel ei rekke land - særleg i
Afrika - som knapt får investeringar. Dei står på sida
av den globale økonomien.
Det er ei hovudutfordring å auke straumen
av privat kapital til dei fattigaste landa i verda. I dag er den
private kapitalstraumen frå nord til sør 5 gonger
så stor som bistanden. Likevel er desse tala ørsmå i
høve til samla kapitalrørysler over landegrensene.
Noreg er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli ein monaleg
aktør på den internasjonale finansmarknaden. Korleis
oljefondet vert investert er eit politisk spørsmål,
av interesse for alle i Noreg som har del i denne formuen. Sosialistisk
Venstreparti vil at Noreg skal bruke ein del av denne formuen til
investeringar i dei fattigaste landa i verda gjennom eit solidaritetsfond.
Utanlandske investeringar skapar ikkje velferd
og økonomisk framgong åleine. Skal investeringar
bli allokert der dei gjev avkastning må ein ha ein vel
fungerande marknad. I mange fattige land i dag er imidlertid marknaden
prega av store feil. Informasjon er ofte vanskeleg tilgjengeleg,
infrastruktur er særs dårleg utbygd, konkurransen
er ikkje fri grunna ulovleg samarbeid i marknaden, og korrupsjon
er utbreidd i både statleg og privat sektor. Konsekvensen
av dette er at få private investorar vil plassere pengane
sine i desse landa fordi risikoen er for stor.
Den viktigaste årsaka til at marknaden
fungerer dårleg er at staten fungerer dårleg.
Ofte vert stat og marknad sett på som motsetnader, men
faktum er at ein ikkje kan ha ein vel fungerande marknad utan ein
vel fungerande stat. Det er lærdomen frå både
Noreg sin vekstperiode og frå veksten i Asia.
Det trengst ein stat som kan regulere prissamarbeid
i marknaden, syte for at infrastruktur vert bygd og heldt vedlike
og som ikkje er gjennom korrupt. Sosialistisk Venstreparti ønskjer
difor å vri bistanden mot ei sterkare satsing på å bygge
opp ein autonom stat som har kapasitet til å regulere marknaden.
Dette er også i tråd med UNCTAD si anbefaling
i deira ferske rapport om dei 48 minst utvikla landa. Noreg bør
arbeide internasjonalt for at fleire land vrir sin bistand i denne
retninga. Dette er særs viktig for at investeringar skal
få den naudsynte verknaden.
Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om solidaritetsfond:
– Opprette
eit solidaritetsfond der 5 mrd. kroner av kapitalen i oljefondet
vert brukt til å investere i MUL-landa, med ein opning
for at delar av pengane kan investerast i mellominntektsland.
– Pengane skal forvaltast av finansinstitusjonar
etter vanlege forretningsmessige prinsipp, men det må tillatast
ein høgare risiko enn det som er vanleg t.d. i Noreg for
desse investeringane.
– Investeringane skal følgje
alminnelege krav til miljø, helse og menneskerettar som
norske myndigheiter forventar av norsk næringsliv sitt
engasjement i utlandet.
– Regjeringa rapporterer årleg
om fondet si verksemd til Stortinget.
Dagens Norge er mulighetens samfunn. Den økonomiske
situasjonen er svært god. Sammenhengende økonomisk
vekst siden tidlig på 1990-tallet, svært høy oljepris
og lav arbeidsledighet innebærer at det store flertallet
av Norges befolkning har en svært god levestandard. Nordmenn
har det bedre i dag enn noen har hatt det før dem gjennom
historien, og langt bedre enn de fleste av klodens øvrige
innbyggere.
Samtidig ser vi at forskjellene øker.
I Norge finnes det 70 000 barn som lever i fattigdom. Dette kan
ikke aksepteres i et av verdens rikeste land. I den fattigste delen
av verden er utfordringene enorme.
Spørsmålet om en mer rettferdig
fordeling av godene, både internt i Norge og globalt, er
derfor den sentrale utfordringen i norsk politikk, og det styrende prinsippet
for Sosialistisk Venstrepartis finanspolitikk.
Vi understreker at et annet fokus i pengepolitikken kunne
gjort det mulig å føre en mer ekspansiv finanspolitikk,
med en raskere oppnåelse av for eksempel viktige fordelingspolitiske
mål. Med dagens pengepolitikk som styres ut fra målet
om å holde inflasjonen lav, vil en ekspansiv finanspolitikk
skape press mot økt rente. Sosialistisk Venstreparti tar
derfor sikte på et i hovedsak nøytralt budsjett,
der vi tar sikte på en omfordeling av samfunnets ressurser
fra de som tar del i overflodssamfunnet, til dem som virkelig trenger
det - i Norge og i verden rundt oss.
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett har
i hovedtrekk samme budsjettbalanse som Regjeringens opplegg. Driften
av den norske velferdsstaten går i balanse med vårt
opplegg. I tillegg foreslår vi noen investeringer for framtida
som bare i begrenset grad bidrar til press i norsk økonomi,
men som vil gi langt høyere avkastning enn investeringer
i verdipapirer på verdens børser. Norges Bank
påpeker at Stortinget ikke bare må fokusere på budsjettbalansen,
men også på hvordan pengene brukes. Sosialistisk
Venstreparti økninger kommer i stor grad på bistand
og investeringer som gjøres utenlands, og som i liten grad
fører til press i norsk økonomi.
Totalt bruker vi 2,5 mrd. kroner mer enn Regjeringen fra
oljefondet, 1 mrd. kroner til investeringer i infrastruktur i kollektivtrafikken
- for en stor del i utlandet, i underkant av en mrd til investering
i utvikling av grunnskolen og 600 mill. kroner til forskning. Med dette
lar vi forventet avkastning av oljefondet gå inn i statsbudsjettet.
Vi foreslår i tillegg omplasseringer
av fondskapitalen slik at vi gjennom oljefondet kan bidra til at
i hvert fall deler av verden utvikler seg i riktig retning. Som
en del av en offensiv bistandssatsing foreslår vi å plassere
5 mrd. kroner i et utviklingsfond som skal investere i næringsliv
i verdens fattigste land. Kapitalen i det etablerte miljøfondet
bør økes med 4 mrd. kroner til 5 mrd. kroner.
Endelig foreslår vi å etablere et grunnforskningsfond
på 10 mrd. kroner der avkastningen går til forskningsrådet
og universitetene.
Sosialistisk Venstreparti har utarbeidet et
forslag til etiske retningslinjer for oljefondet som Stortinget stemte
ned. I år utfordrer vi de øvrige partiene til å bli med
på et vedtak om at fondet som et minimum ikke skal investere
i våpen-, tobakks- og alkoholindustrien.
Tabell 1: Økt
bruk av oljepenger, mill. kroner:
Investeringer i kollektivtrafikk
| 1 000 |
Investeringer i grunnskolen
| 850 |
Forskning
| 600 |
Sum | 2 450 |
Tabell 2: Omplassering
av oljefondets kapital, mrd. kroner:
Utviklingsfond, nytt | 5 |
Miljøfond, økt
kapital | 4 |
Grunnforskningsfond,
nytt | 10 |
Sum | 19 |
Sosialistisk Venstreparti ønsker politisk
styring av pengepolitikken. Vi ser med bekymring på den
nye og mer uavhengige rollen som Norges Bank har fått lov
til å utvikle under sin nåværende sentralbanksjef.
Den økte vektleggingen av målet om å holde
inflasjonen lav medfører at rentenivået i Norge
blir høyere enn det trenger å være.
Det er sannsynligvis riktig at man i en situasjon
med sterkt press i økonomien til en viss grad må velge
mellom økt rente eller økt inflasjon. Samtidig
som vi ser at høyere inflasjon enn våre handelspartnere
kan være uheldig for konkurranseutsatt sektor, kan vi ikke glemme
de uheldige effektene av en høy rente. Dette rammer unge
i etableringsfasen hardest, og vil ha en dårlig fordelingsprofil.
Men det vil også gjøre lånefinansiering
dyrere med uheldige konsekvenser for den ekspanderende delen av
næringslivet. Økt fokus på lav inflasjon
som styringsmål for pengepolitikken vil gi større
variasjoner i valutakursen, noe som gir konkurranseutsatt sektor
mer uforutsigbare rammevilkår.
I dagens situasjon der Norge har gigantiske
overskudd i utenriksøkonomien, har vi et større
behov for arbeidskraft for å ta vare på syke og
gamle, enn for å skaffe enda mer utenlandsk kapital gjennom
konkurranseutsatt sektor. En noe høyere inflasjon enn våre handelspartnere
er en pris man kan godta for å nå dette målet.
Forutsetningen for å få til dette er kontroll
med pengepolitikken. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn
for en presisering av valutaforskriften, der det presiseres at pengepolitikken
skal innrettes med sikte på stabil valutakurs overfor våre
viktigste handelspartneres valuta, ikke en lavest mulig inflasjon.
Vi understreker at dette skal gjøres
for å skape rom for vekst i offentlig sektor, men at det
ikke betyr at det skal føres en løssluppen finanspolitikk.
Siden 1990 har det offentliges andel av samfunnsøkonomien
sunket. Offentlig sektors andel av BNP har sunket fra 53,5 pst.
i 1990 til 46,5 pst. i 1998. Offentlig sektor vil si alle offentlige
utgifter inkludert overføringer til private samt netto
kapitalutgifter. Til sammenligning var andelen i snitt på 47,6
pst. i Vest-Europa og hele 62,3 pst. i Sverige i 1997.
Tabellen nedenfor viser at når oljeutgiftene
holdes utenfor bruker Norge en mindre andel av BNP til utgifter
i offentlig forvaltning enn EU-gjennomsnittet, og en større
andel enn gjennomsnittet for industrilandene:
Figur 2: Utgifter til offentlig
forvaltning som andel av BNP:
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2000
I samme periode har det private forbruket økt
betydelig. Tabellen nedenfor viser dette tydelig. Målt
i faste priser økte det private forbruket med 32,5 pst.
fra 1989 til 1999.
Figur 3: Utvikling av privat
og offentlig forbruk 1990- 2000, årlig prosentvis endring.
Disse tallene illustrerer en paradoksal samfunnsutvikling.
Mange viktige samfunnsoppgaver som skoler og omsorgstjenester går
på sparebluss. Mens mange av de tingene vi kunne ha klart
oss med mindre av, som båter, biler og hytter i luksusklassen,
har fått en sterk vekst. Vi ser også at når
det private næringsliv vil ansette folk er de alltid i
stand til å tilby mer i lønn enn det kommune og
stat kan.
Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder
grep som kan gjøre denne situasjonen bedre. Vi er glade
for at gode Sosialistisk Venstreparti-forslag som skatt på aksjeutbytte,
fjerning av aksjerabatten og innstramminger i delingsmodellen nå har
fått Arbeiderpartiets støtte. Vi synes også andre
grep Regjeringen gjør for å inndra ressurser fra
privat sektor for å overføre til offentlig sektor
er riktige, særlig gjelder dette forslaget om merverdiavgift
på tjenester.
Alle menneske skal ha lik tilgang til viktige
velferdstenester uavhengig av inntekt, sosial status eller bustad.
Eit godt og likeverdig velferdstilbod føreset ein sterk
offentleg sektor og ein sterk kommuneøkonomi.
Kommuneøkonomien er viktigast for dei
som har minst. Skal desse få det betre, må kommuneøkonomien vere
god nok til å sikre at skulen er gratis, at barnehageplassen
og SFO er trygg og billig, at fritidstilbod er gratis, og at kommunene
kan yte ei sosialhjelp som gjer det mogleg å leve eit normalt
liv.
Dei siste åra har kommunesektoren hatt
både svake driftsresultat og høge underskott før
lån. Dei høge underskotta medfører at
kommunesektoren vil få auka gjeldsbyrde i åra
som kjem. Samtidig har låge driftsresultat ført
til ein reduksjon i finansielle reservar, og dette vil gjere det
meir krevjande for kommunen å dekke auka finanskostnader.
For å saldere budsjetta sine har kommunane
dei siste åra vore nøydde til å legge
ned velferdstilbod som skular og fritidsaktivitetar, redusere bemanning
i helse- og omsorgssektoren, auke foreldrebetalinga i barnehagar og
SFO, osb. Dette vil òg vere stoda i 2001 med Regjeringa
sitt forslag til statsbudsjett.
Den dårlege kommune- og fylkesøkonomien
gjer at Framstegspartiet og Høgre sine forslag om konkurranseutsetjing
og privatisering får gjenklang. Ut frå trugsmålet
om nedleggingar og reduserte tilbod kan ein del kommunar hoppe på forslag
som vert fremja under fana "effektivisering".
Sosialistisk Venstreparti sitt svar er at kommunane skal
omstillast og utviklast, ikkje avviklast og privatiserast. Ein monaleg
styrka kommuneøkonomi må til for å oppretthalde
og styrke Noreg som eit av dei beste velferdssamfunn i verda, òg
for dei som ikkje har millioner i formue og aksjeutbytte.
Sosialistisk Venstreparti har funne rom for
ei løyving til dei særleg ressurskrevjande brukarane
av kommunale tenester. Dette tilskottet er no lagt inn i skjønnspotten,
men desse menneska er fullstendig ueigna for utøving av
skjønn. Dette er menneske som er heilt avhengig av døgnkontinuerleg
hjelp og pleie, og som ofte krev spesialisert personale. Verken
trongen til brukarane eller trongen for stabilt og kvalifisert personell,
kan sikrast ved finansieringa slik ho er i dag.
Det samla opplegget i vårt budsjettforslag
vil gi kommunesektoren ei monaleg auke i dei frie inntektene, noko
som vil gi kommunane rom til å oppretthalde og styrke tenestetilbodet. Øyremerka
midlar til eldre og helse har kravd eigenandelar frå kommunen
si side. I ein situasjon der ein ikkje har blitt tilført
tilstrekkeleg frie midlar, er barnehage og skule ofte blitt salderingspostar.
Sosialistisk Venstreparti priskompenserer alle øyremerka
tilbod, slik at alle kommunar får høve å nytte
seg av statlege satsing på desse områda, samstundes
som dei kan prioritere andre naudsynte tiltak i sin kommune. Med
Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjettforslag, vil
kommunane i langt større grad ha høve til sjølv å satse
ut frå lokale prioriteringar av tenestetilbod. Lokaldemokratiet
må takast på alvor, og lokalpolitikarane veit
best kor skoen trykker.
Sosialistisk Venstreparti sitt opplegg for kommunesektoren
i 2001 skal sikre:
– Ein framtidsretta
satsing på barn og unge, gjennom skule, barnehage og kultur.
– All fattigdom skal fjernast.
– Reduksjon av skatt på sjukdom
og behov, lågare eigenandel i helsevesenet og på foreldrebetalinga
i skulefritidsordningar og barnehagane.
– Betre inntektsfordeling og minske
forskjellane mellom folk ved å tilby kvalitet og auka tilgang
på kommunale tenester.
– Auke dei frie inntektene i kommunesektoren
slik at kommunen kan innrette sine tenester meir i tråd med
lokale behov.
– Sette kommunen i stand til å medverke
til auka bustadbygging for unge og vanskelegstilte.
– At kommunane får dekka
sine utgifter til særleg ressurskrevjande brukarar.
– Priskompensasjon av øyremerka
midlar.
– Full kompensasjon for undervisning
av flyktningar.
Sosialistisk Venstreparti har funnet rom for å betre økonomien
i kommunesektoren med 4 642 mill. kroner. Auken fordelar seg på følgjande
område:
Oversikt over endra rammetilskott til den enkelte kommune
og fylkeskommune vil følgje som eit særskilt vedlegg
til dette dokumentet
Sosialistisk Venstreparti vil bedre fordelingen
av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner.
Selv om det private forbruket har økt sterkt på 1990-tallet
har forskjellene mellom folk økt enda sterkere. De er de
som har hatt mest fra før som har fått mest av
forbruksveksten.
Statistisk sentralbyrås undersøkelser
av fordelingen av disponibel inntekt for husholdningene viser at
forskjellene å øke i et stadig større
tempo:
Figur 4: Fordeling av disponibel
inntekt for
husholdninger
Kilde: SSB-Rapport 98/17 & Inntekts-
og formuesstatistikk for husholdninger 1998.
Tabellen viser fordeling av samlet inntekt (arbeidsinntekt,
kapitalinntekt og overføringer) etter skatt. Mens den fattigste
tidel har nesten halvert sin andel av all disponibel inntekt de
siste 12 år fra 4,1 til 2,2 pst. har altså den
rikeste tidelen økt sin andel kraftig. Den samme SSB-rapporten
viser også at:
– Bare den
rikeste tidelen av oss har økt sin andel av "inntektskaka"
de siste 10 år.
– Den fattigste tidelen har ikke
bare fått redusert sin andel, men har også som
eneste gruppe fått en reell nedgang i disponibel inntekt
siste 10 år.
Det har blitt hevdet at denne utviklingen kan
forklares med at skattereformen fra 1992 har synliggjort flere inntekter
enn før. Men denne tabellen viser at utviklingen i retning
større ulikhet har økt i hastighet etter at skattereformen
trådde i kraft.
Årsakene til inntektsforskjellene oppsummerer
Statistisk sentralbyrås rapport slik:
"Det er særlig fordelingen av aksjeutbytte
som har blitt dramatisk skjevere fordelt. Mens desilgruppe 10 mottok
50 prosent av alt utbytte i 1986, hadde denne andelen økt
til 90 prosent i 1996. Trolig er utviklingen i aksjeutbytte den
viktigste enkeltforklaringen på hvorfor inntektsulikhetene økte
på 1990-tallet. Også renteinntektene, realisasjonsgevinstene
og andre kapitalinntekter ble mer ulikt fordelt mellom 1986 og 1996."
Figur 5: Utviklingen i
utdeling av aksjeutbytte fra aksjeselskaper, mrd. kroner:
Kilde: SSB, Dun & Bradstreet/Finansavisen.
Også topplederlønningene drar
kraftig i fra. Hvert år på 1990-tallet har de økt
mer enn for andre lønnstakere. I 1998 økte lønna
til toppsjefer med mer enn 250 ansatte med 16,8 pst., mens vanlige
lønnsmottakere fikk en lønnsøkning på 6,25
pst. I 1997 økte de 20 best betalte toppsjefene i Norge
lønna med 22 pst. Etter dette ble årslønna
for disse fra 3,5 til 21 mill. kroner.
Tabell 3: Skattesatsene
på kapitalinntekter/selskapsoverskudd
i enkelte OECD-land, 1997
Norge | 28 | Danmark | 34 |
Sverige | 28 | Østerrike | 34 |
Finland | 28 | Nederland | 35 |
Tyskland | 30/45 | Japan | 37,5 |
Storbritannia | 33 | USA | 39,5 |
Frankrike | 33 | Belgia | 40,17 |
New Zealand | 33 | Italia | 52,2 |
Kilde: NOU 1999:7, tabell 7.5
Tabellen viser at Norge har lavere skatt på kapital enn
de fleste andre land.
Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett
tatt opp flere gode Sosialistisk Venstreparti-forslag som vil bidra
til bedre fordeling. Skatt på aksjeutbytte, fjerning av
rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, innstramminger i
delingsmodellen og heving av minstefradraget er alle forslag som
vil gi en svært god fordelingsprofil. Sosialistisk Venstrepartis
forslag om å øke den alminnelige skattesatsen
med ett prosentpoeng til 29 pst. sammen med ytterligere økning
av minstefradraget og økning av det særskilte
fradraget i arbeidsinntekt, vil redusere skillet mellom skatt på arbeid
og kapital. En heving av skattesatsen på alminnelig inntekt
vil dermed innebære at bedriftene må betale 1
prosentpoeng mer i skatt av sitt overskudd. Det innebærer
en overføring fra bedriftene til det offentlige.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
skatten på kapitalinntekter ved å øke
den alminnelige skattesatsen til 29 pst. kombinert med en økning
i det særskilte fradraget for arbeidsinntekt og i minstefradraget
slik at de med lave og midlere inntekter får skattelette.
Særskilt fradrag i arbeid får ny øvre
grense på kr 41 300, med sats 26 pst. og nedre grense 31
800. Minstefradraget får øvre grense 42 300 og
nedre grense 6 000.
– Støtte Regjeringens
støtte til vårt forslag om skatt på aksjeutbytte
til husholdninger.
– Heve innslagspunktet for første
trinn i toppskatten til med litt mer enn lønnsstigning
(301 860 kroner) slik at færre må betale toppskatt,
og en senking av trinn to i toppskatten til 503 100 kroner.
Dette vil gi skattereduksjoner for de fleste
med inntekter under 300 000 kroner, relativt stabil skatt for dem
med inntekt opp til 500 000 kroner, og skatteskjerpelser for dem
med inntekt over 500 000 kroner.
Når den alminnelige skattesatsen øker
til 29 pst. settes også rentefradraget til 29 pst. Det
gir skattelette for alle med gjeld. For eksempel får en
person med renteutgifter på 50 000 kroner i året
500 kroner i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor. En familie
med 100 000 kroner i renteutgifter vil få 1 000 kroner
i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor.
Det er også en klar sammenheng mellom
høy formue og høy inntekt. Det går fram
av SSBs selvmeldingsstatistikk, 1997 offentliggjort i Ukens statistikk
12/99. Der går det blant annet frem at den firedelen
personer her i landet med høyest bruttoinntekt eier over
80 pst. av den totale aksjeformuen. Videre eier bare den rikeste
5-prosenten av oss hele 63 pst. av aksjeformuen.
Finansformue er enda skjevere fordelt enn inntekt. Siste
oppdaterte tall gjelder 1998, og kan tydeliggjøres gjennom
følgende figur:
Figur 6: Andelen av all
brutto finanskapital for husholdninger som eies av de rikeste 10
pst. av befolkningen:
Kilde: SSB, Inntekts- og formuesundersøkinga
for hushald, 1998
Vi ser at den tidelen av
husholdningene med høyest finansformue disponerer to tredeler
av all finansformue, og at deres andel er sterkt økende
på bekostning av andre grupper. Til sammenligning eide
den fattigste halvparten av husholdningene
kun eide 3,8 pst. av finanskapitalen i 1998 - ned fra 5,8 pst. i
1986. Finansformue er her definert som bankinnskudd, aksjer og andre
verdipapirer.
Det er i dag en rekke huller i skattesystemet
som i tillegg til å gi skeiv fordeling oppmuntrer til skatteplanlegging
og en uhensiktsmessig bruk av ressursene. Ulike eksempler på slike
er:
– Det spesielle
skatteregimet for rederinæringen fører isolert
sett til økt skattepress på andre næringer.
– Delingsmodellen har en rekke
bestemmelser som kan gi næringsdrivende og aktive eiere
lavere beskatning enn lønnstakere. Mange av disse bruker mye
ressurser for å komme inn under disse bestemmelsene.
– Rabatt ved formueverdsettingen
av aksjer som ikke er børsnotert og de som er notert på SMB-listen
fører til at denne typen sparing favoriseres framfor sparing
i børsnoterte aksjer.
– 80-prosentregelen gir betydelige
skattelettelser til de som har store formuer. Regelen oppmuntrer
til å omplassere inntekt som formue.
Også på dette området
fremmer Regjeringen gode Sosialistisk Venstreparti forslag om å oppheve
de to sistnevnte punktene samt å stramme inn delingsmodellen.
Dette er vi sjølsagt glade for. Samtidig foreslås
det, riktignok på ordre fra Stortingsflertallet, å innføre
et nytt stort hull i formuesbeskatningen, gjennom å frita næringsformue
fra formuesskatt. Dette vil bidra til fortsatte økninger
i forskjellene mellom folk i Norge.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Innføre
et nytt trinn i formueskatten på 0,5 pst. for formuer over
1 mill. kroner, samtidig som det gis lettelser i bunnen ved å heve
bunnfradraget fra 120 000 kroner til 200 000 kroner.
– Innføre ordinær
selskapsskatt for rederier.
– Oppheve alle tak i delingsmodellen.
Slik blir fordelingsvirkningene av Sosialistisk
Venstrepartis formuesskattopplegg:
Tabell 4: Endring
i formuesskatt til stat og kommune sammenlignet med Regjeringens
forslag og referanseopplegget. Bunnfradrag i formuesskatten til
stat og kommune 200 000 kroner i klasse 1 og 2. Nytt trinn med sats
0,5 pst. og grense 1 mill. kroner. Negative tall betyr skattelettelser.
Inntekt | Endring i
forhold til
referansesystemet | Endring i
forhold til
Regjeringens forslag |
0 - 149 999 | 100 | -100 |
150 000 - 299 999 | 0 | 100 |
300 000 - 449 999 | -100 | 300 |
450 000 - 599 999 | 1 000 | 1 100 |
600 000 og over | 9 400 | 8 300 |
Med Sosialistisk Venstreparti forslag vil ingen
med netto ligningsformue under 200 000 kroner betale formueskatt,
mens de store formuene beskattes kraftigere. Tabellen viser den
sterke sammenhengen mellom høy inntekt og høy
formue i det norske samfunnet.
Ulikheten i fordeling av arv er en vesentlig årsak
til skjev fordeling mellom generasjoner og grupper. I SSBs arveavgiftsstatistikk
går det frem at gjennomsnittsalderen for dem som mottar
arv er 51 år. Altså i den alderen hvor de fleste
befinner seg på toppunktet i sin disponible inntekt i løpet
av livet. Videre er arv også skjevt fordelt mellom inntektsgrupper,
slik at de som allerede har høy inntekt mottar høyest
arv. Arvemottakere med bruttoinntekt over 500 000 kroner fikk gjennomsnittlig
464 000 kroner i arv, mens de med bruttoinntekt lavere enn 150 000
kroner arvet 283 000 kroner i gjennomsnitt.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
ingen endring i arveavgiften i dette statsbudsjettet. Vi støtter
prinsippene i arveavgiftutvalgets innstilling om å utvide grunnlaget
for arveavgiften. Dette vil redusere behovet for å øke
arveavgiften. Sosialistisk Venstreparti vil bruke økte
inntekter fra arveavgiften til å satse på barn og
unge, slik at det blir en mer rettferdig fordeling mellom generasjonene,
men vi avventer Regjeringens forslag til nytt opplegg for arveavgiften.
Sosialistisk Venstreparti skatte- og avgiftsopplegg inneholder
flere skatteskjerpelser for næringslivet. Men norsk næringsliv
går gjennomgående relativt godt, og dette er nødvendig
for å få til en god fordelingsprofil. Vårt
budsjett inneholder imidlertid også en rekke gode nyheter
for næringslivet - særlig de som driver innenfor
framtidsrettede kunnskapsintensive bransjer.
– Tiltakspakke
for å få flere i arbeid. Kan redusere noe av presset
i arbeidsmarkedet, og vil redusere lønnspresset.
– Skattelettelser for inntekter
under 300 000 kroner.
– 0-sats for merverdiavgift for
kollektivtransport, overnatting og reisebyråer, med fradragsmulighet for
inngående merverdiavgift. Sammen med Sosialistisk Venstreparti øvrige
satsing på kollektivtransporten og geografisk differensiert årsavgift
på bil betyr dette reduserte transportkostnader gjennom
billigere persontransport og reduserte trafikkproblemer, og en betydelig
lettelse for viktige distriktsnæringer.
– Satsing på forskning
på alternativ energi og et fond for energiøkonomisering
i industrien kan bidra til å holde energiutgiftene til
næringslivet lave.
– Satsing på forskning,
skole og utdanning er investeringer i menneskelig kapital som på sikt
vil gi norsk næringsliv betydelig tilførsler i
form av grunnlag for økt produktivitet og kreativitet.
– Økt risikoeksponering
i SND.
– Kraftig styrking av kommuneøkonomien
som vil øke kommunenes etterspørsel over hele
landet.
– Avvisning av auksjon av fiskeoppdrettskonsesjoner
gir mulighet for i stedet å bruke penger på forskning
og utvikling i havbruksnæringen.
– Oppheve ordningen med at fraktefartøyene
må forskuttere CO2-avgiften.
– Oppheving av sjokoladeavgiften.
I 1993 ble det bevilget 4 023 mill. kroner til
"tiltak for barn og unge" over Barne- og familiedepartementets budsjett.
Det var 0,92 pst. av statsbudsjettet. I 2000 blir det bevilget 5
389 mill. kroner til de samme postene på statsbudsjettet.
Det er 0,79 pst. av statsbudsjettet.
En OECD-rapport fra 1999 viser at Norge har
barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer barn av
velstående foreldre. Rapporten viser også at kontantstøtten
forverrer situasjonen. For at foreldrene skal ha reell valgfrihet
må prisen på barnehageplasser reduseres.
Sosialistisk Venstreparti vil ha en forpliktende
plan for fordeling av utgiftene til barnehage, som gjør
at foreldrebetalingen reduseres til et nivå som gjør
barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et
slikt mål må det skisseres en tidfestet plan for
gjennomføring. Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass
være 55 pst. Den kommunale andelen skal være minst
30 pst. Dette gir en foreldreandel begrenset oppad til maks 15 pst.,
og et norsk nivå som i 2005 vil nå den standard man
i dag har i Sverige og Finland.
Sosialistisk Venstreparti vil videre arbeide
for å gjøre barnehageplasser tilgjengelige for
alle barn ved å innføre et system med foreldrebetaling
på 1 150 kroner eller maks 3 pst. av brutto husholdningsinntekt,
slik man nå legger opp til i Sverige, innen 2008.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Barnevernet har sterkt behov for en styrking,
både ressurs- og personellmessig, både på forebyggingsiden og
i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet
skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser at barnevernet, særlig
i de større byene, sliter med mange problemer i forhold
til tiltak og personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet
er hjelpetrengende og må ikke lide under ressursmangel
eller manglende kapasitet til å iverksette tiltak.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Fritidsaktiviteter, kultur og frivillige organisasjoner er
viktige for barn og ungdom. Sosialistisk Venstreparti mener det
er viktig å legge til rette for at ungdom kan få anledning
til å utvikle ansvarlighet og sjøltillit gjennom
tiltak som de sjøl deltar i og styrer, uten at dette nødvendigvis
skal bidra til å løse bestemte problemer. I tillegg
til å styrke nettverk mellom unge mennesker, kan dette
bidra til at de unge i får være med på å utforme
sin egen hverdag og sitt nærmiljø, og det er viktig
i seg sjøl.
Men Sosialistisk Venstreparti mener også det
er viktig å ta på alvor de problemer vi særlig
tydelig ser i de større bysamfunnene, knyttet til vold
og rusbruk. Vi mener det bør settes i gang målrettede
tiltak i et samarbeid mellom barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere
og annet nettverk i bydelene.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Bevilge
10 mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i større bysamfunn.
– Styrke barne- og ungdomsorganisasjonene
med 15 mill. kroner.
– Styrke frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalplan 18,5 mill. kroner.
– Styrke ungdomstiltak i distriktene
med 5 mill. kroner.
Noreg manglar det som er viktigast for at folk
med dårleg råd skal kunne skaffe seg ein stad å bu:
billige utleigebustader. Tilskotta til sosial bustadbygging er redusert
med 70 pst. berre dei siste fem åra, og både kommunar
og stat sel tomtane sine til marknadspris. Slik politikk blir det
bustadkrise av. Vi veit at 6 000 er heilt utan bustad. Det er både
opprørande og fullstendig uakseptabelt.
Regjeringa legg opp til ein altfor liten satsing
på tiltak som kan legge til rette for at ungdom og vanskelegstilte,
blant anna dei bustadlause, kan etablere seg i bustadmarknaden.
Berre 4 pst. av norske bustader er sosiale utleigebustader, dvs.
at dei er subsidiert og tildelt etter trong. I våre naboland
er leigemarknaden mykje større, Sverige 22 pst., Danmark
18 pst. og EU 18 pst.
Hovudansvaret for bustadtiltak for vanskelegstilte ligg
i kommunane, men staten må gjere det mogleg for kommunane å drive
ein sosial bustadpolitikk og føreta naudsynte investeringar.
For Sosialistisk Venstreparti er målet at 10 pst. av bustadmassen
skal vere billige utleigebustader. For 1 mrd. kroner pr. år
kan vi bygge 3 000 fleire slike bustader til halv pris.
I vårt alternative budsjett løyver
vi 641 mill. kroner, noko som saman med Regjeringa sitt forslag,
vil kunne gi 3 000 fleire utleigebustader neste år. Ein
del av løyvingane vil vi bruke på å etablere
"straksbu-ordningar" for bustadlause og menneske med låg
bu-evne, m.a. ved etablering av offentleg støtta bukollektiv.
Vi finn òg rom for å auke
løyvingane til bustøtte med 60 mill. kroner, fordelt
slik at taket for bu-utgifter vert auka med 2 000 kroner for alle
målgrupper i bustøtteordninga.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti er positiv til den
auken i bistandsbudsjettet Regjeringa har lagt opp til, sjølv
om denne først og fremst kjem som følgje av ein
sterk auke i BNI (som bistanden vert rekna ut frå). Sosialistisk Venstreparti
foreslår difor i år mindre endringar i det ordinære
bistandsbudsjettet enn det vi har gjort tidlegare år. Vi
gjer derimot andre grep som vil bidra sterkt til eit løft
for internasjonal solidaritet.
U-landa si gjeld til vestlege land og dei internasjonale
finansinstitusjonane er ei hindring for å skape ei betre økonomisk
utvikling i desse landa. Bistand til utviklingsland mistar noko
av effekten dersom han går til å nedbetale allereie
eksisterande gjeld. Det er internasjonal semje om at dei fattigaste
landa bør få sletta gjeld. Men forsøka
på å få gjort dette i praksis går
særs langsomt, og omfatter få land. Sosialistisk
Venstreparti meiner Noreg må erkjenne at det er fleire
enn dei aller fattigaste av dei fattige landa som har behov for
gjeldslette. Sosialistisk Venstreparti vil difor foreslå at "Gjeldsplan
mot år 2000" frå 1998 vert revidert, og at det
mellom annet vert fremma tiltak som kan lette gjeld for såkalla
mellominntektsland som har gjeld til Norge. Ecuador er døme
på eit slikt land.
Sosialistisk Venstreparti gjer og framlegg om
at det vert sett av 150 mill. kroner til ulike gjeldstiltak som kan
settast i verk uavhengig av dei langsame og tungdrivne internasjonale
prosessane. Slike tiltak kan til dømes vere stønadar
til heil eller delvis nedbetaling av utviklingsland si gjeld til
andre utviklingsland, øyremerka budsjettstønad
til gjeldslette eller til strategisk viktige sektorar som elles
risikerer reduserte bidrag frå statsbudsjettet på grunn
av høg gjeldsbyrde, og faglig bistand til enkeltland si
administrering av gjeld.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig å følgje FN
si anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til utviklingshjelp.
Vi foreslår difor ein auke av bistanden med nesten 400
mill. kroner. Dette vil bringe oss i tråd med målsettinga
i løpet av fire år.
Sosialistisk Venstreparti er mot at utgifter
til flyktningar sitt opphald i Noreg og tilbakevendinga til heimlandet
skal dekkast inn over bistandsbudsjettet. Desse bør dekkast
inn over Kommunaldepartementet sitt budsjett. Denne posten er auka
kraftig i dette budsjettet, noko som er ei oppfølging av
den politikken sentrumsregjeringa stod for. Sosialistisk Venstreparti vil
no byrje ei utvikling i motsatt retning.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Afrika, særleg sør for Sahara,
er det utan samanlikning minst utvikla kontinentet. Sosialistisk
Venstreparti er difor kritisk til at Regjeringa vel å kutte
i den direkte bistanden til Afrika. Vi stør avviklinga
av Zimbabwe som hovudsamarbeidsland, men meiner at kuttet burde
kome anna bistand til Afrika til gode. Sosialistisk Venstreparti
foreslår difor at desse 110 mill. kroner går til
andre hovudsamarbeidsland i Afrika. I tillegg foreslår
vi å auke løyvingane til humanitær hjelp
og katastrofehjelp med 80 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Regjeringa legg opp til ei endring av bistanden
til Kosovo i form av redusert støtte til humanitær
hjelp og auka satsing på institusjonsbygging. Sosialistisk
Venstreparti er samd i stønaden til institusjonsbygging
for demokrati og rettstryggleik, men meiner at Regjeringa trappar
ned den humanitære bistanden for raskt. Det er framleis
stort behov for midlar til mellom anna husbygging. Sosialistisk
Venstreparti ønskjer også at det skal gjerast
meir for kvinner i Kosovo som er ramma av systematisk voldtekt som
ein del av den serbiske krigføringa. Dette har ramma særs
mange kvinner og barna deira, og dei har i liten grad fått
hjelp.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Klimaendringane er ei overordna global utfordring som
alle land må bidra til å løyse. Sosialistisk
Venstreparti foreslår ein auke til tiltak som er retta
mot å hindre utslipp av klimagassar. Ei betre forvaltning
av naturressursane er også ei prioritert miljøutfordring som
Sosialistisk Venstreparti ønskjer å auke løyvingane
til. Til saman foreslår vi å bruke 100 mill. kroner ekstra
på internasjonalt miljøarbeid.
Sosialistisk Venstreparti ønsker med
sin helsepolitikk å sikre et helsetilbud til hele befolkningen,
uavhengig av bosted, alder eller den enkeltes økonomi. Derfor
er det viktig å beholde et desentralisert helsevesen, med
særlig vekt på tjenestetilbudet ute i kommunene,
og med lave egenandeler, slik at alle har råd til å benytte
seg av tjenestene. I årets budsjettforslag videreføres
de forslag til tiltak som Sosialistisk Venstreparti har fremmet
i hele denne Stortingsperioden: Nedgang i egenandelene, styrking
av tiltak innen psykiatrien og rusvernet, og en bedret og mer forutsigbar
ramme for sykehusenes drift gjennom reduksjon av den innsatsstyrte
finansieringen fra 50 til 45 pst. Gjennom en betydelig økt
tilførsel av frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner
(se forslag til kommunalbudsjett) blir mulighetene til en langt
mer offensiv satsing på helse innen kommunehelsetjenesten
muliggjort. Sosialistisk Venstreparti har i år fremmet
forslag om en tannhelsereform, og i dette budsjettet foreslår som
et første tiltak at tannhelsetjenesten styrkes med 100
mill. kroner.
Gjennom hele nittitallet økte egenandelene
til helsetjenester. Også i Regjeringens budsjett for 2001 øker egenandelene
med 4,5 pst., og egenandelstaket for frikort løftes ytterligere.
Egenandeler er skatt på sykdom, som rammer hardest de som
har størst behov for å bli skjermet, fordi de
sykeste også ofte har den laveste inntekten. Sosialistisk
Venstreparti går derfor mot alle økninger i egenandeler
som foreslås i budsjettet for 2001.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti vektlegger en kraftig
styrking av kommunehelsetjenesten, og har i hele perioden vært
en pådriver for å få igangsatt fastlegeordningen. På alle
sentrale helse- og sosialområder (tiltak for barn og unge,
boligtiltak, oppbygging av psykiatrien, styrking av tannhelsetjenesten,
helsestasjonsarbeidet etc., rusmiddelomsorgen) vil Sosialistisk
Venstreparti legge særlig vekt på styrking av
ressursene til kommunene slik at disse får større
muligheter til å utvikle differensierte tilbud utfra behovene
i den enkelte kommune.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Styrke
kommunenes økonomi for å gi større frihet til å utvikle
differensierte helsetilbud.
– Bidra med virkemidler til at
fastlegeordningen blir vellykket også i de små distriktskommunene.
– Bedre mulighetene for rekruttering
av helsepersonell til kommuner med særlige rekrutteringsvansker
Sosialistisk Venstreparti mener at de langsiktige
tiltakene innen rusvernet vil være de viktigste for at
det over tid skal bli mindre rusmiddelmisbrukere, og som ledd i å få ned
antallet overdosedødsfall. Det må sikres gode
og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge slik at rusmisbruk
oppstår i så liten grad som mulig. Dette krever
en helhetlig politikk langt utover rammene for helse- og sosialbudsjettet,
ikke minst i form av økte rammer for en bedret boligpolitikk.
Ved rusmiddelmisbruk vil ettervernet spille en helt sentral rolle.
Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke
det generelle rusmiddelvernet gjennom ekstrabevilgninger til denne sektoren.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti har lagt inn forslag
i Stortinget om en tannhelsereform, som både har som mål
at forskjellene i utgifter til tannhelse- og vanlig helsebehandling
skal utjevnes, samt at den generelle rekrutteringen til den offentlige
tannhelsetjenesten skal bedres. I budsjettet for 2001 foreslår
Sosialistisk Venstreparti at det bevilges 100 mill. kroner utover
Regjeringens forslag (270 mill. kroner), og at dette knyttes opp
til en utvidet refusjonsordning til hele befolkningen, men med størst
refusjon for personer under 18 og over 67 år. Midlene er
også ment å dekke særlig omfattende og kostnadskrevende
tannbehandling (proteser/broer).
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti mener at det psykiske
helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer omfattende enn
det legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Sosialistisk
Venstreparti ser det som spesielt viktig å styrke tiltakene
overfor barn og unge, både som ledd i det langsiktige forebyggende
helsearbeidet, og fordi tall fra Norsk Pasientregister viser at
svært mange barn og unge venter lenge på behandling
eller helt mangler et behandlingstilbud, innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Bevilgningene til de ulike sykehusenhetene bør
også etter Sosialistisk Venstrepartis syn påvirkes
av aktivitetsnivået. Sosialistisk Venstreparti tror likevel
at når hele 50 pst. av driftskostnadene er basert på innsats,
så bidrar dette til uforutsigbare driftsrammer, og også vridningseffekter
for hvilke tilstander som behandles, avhengig av refusjonsordningene
til disse. Sosialistisk Venstreparti ønsker å redusere
den innsatsstyrte finansieringen til 45 pst. (tilsvarende 1 253
mill. kroner), mens vi foreslår en styrking av fylkenes
frie inntekter langt utover dette kuttet (se kap. 572 post 60 Rammetilskudd
til fylkeskommunene). De midlene som spares inn gjennom den foreslåtte
reduksjonen brukes i sin helhet til å styrke andre deler
av helsebudsjettet, inkludert rammene for driften av sykehusene,
blant annet i form av 400 mill. kroner mer til utstyrsinnkjøp.
Sosialistisk Venstreparti ønsker at 80 pst. av dette utstyret skal
finansieres av staten, og ikke 60 pst., slik det er i dag.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Redusere
den innsatsstyrte finansiering fra 50 til 45 pst., tilsvarende 1
1/4 mrd. kroner.
– Øke statens andel til
ustyrsanskaffelser ved sykehus fra 60 til 80 pst.
– Øke regionsykehustilskuddet
med 200 mill. kroner.
– Øke rammetilskuddet
til øvrige sykehus med 400 mill. kroner.
Det er et sterkt behov for opptrapping av innsatsen med
oppfølging av innsatte som har sonet ferdig. Sosialistisk
Venstreparti ønsker en egen handlingsplan for kriminalomsorg
i frihet som i løpet av en femårsperiode vil innebære
en fordobling av personell i denne delen av kriminalomsorgen fra
250 til 500.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Ordningen med fri rettshjelp har blitt stadig
innsnevret siden ordningens opprinnelse i 1981, og en rekke saker
hvor det kan være behov for fri rettshjelp faller utenfor.
Det gjelder for eksempel bistand i spørsmål om
sosiale ytelser, bistand til forbrukere i forbrukstvister, bistand
til samboere og bistand til innsatte i fengsler. Studentrettsorganisasjonene
gjør en viktig jobb for alle disse gruppene, og må styrkes
ytterligere grunnet stor sakspågang.
Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til fri rettshjelpsordningen.
Ordningen med konfliktråd er vellykket,
og bør brukes i mye større grad enn i dag. Politiet
må bevisstgjøres om fordelene ved denne ordningen,
og oppfordres til i større grad å henvise saker
til konfliktrådene.
Også ordningen med skolemekling har
vært vellykket, og bør over tid bygges ut fra å være
en prøveordningen til å bli en permanent ordning
for alle skoler i landet.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og
kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser og
utfordringer som gir oss muligheter til å utvikle skapende
evner og identitet. Dette må være en sentral del
av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. Det er særlig
viktig å gi barn og unge muligheter til å være
aktive deltakere i kunst og kulturytringer. På alle kunstfelt
er samarbeid og kontakt mellom skole og kulturliv viktig for å sikre barn
og unge en "kulturell bagasje". Det er en utfordring å sikre
ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne
kulturuttrykk. Det må lages rammer for at aldersgruppene
skal kunne skape og oppleve kunst og kultur sammen.
Det er viktig å gi bedre rom for nyskapende
kunst og det frie kulturlivet enn det som ligger i budsjettforslaget
fra Regjeringa. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter
og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre
nyskaping. Gjennom økte bevilgninger vil vi gi kunstnere
og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig
sektor, stat, kommuner og fylkeskommuner har et særskilt
ansvar for å gi kunstnere oppdrag.
Det er viktig å styrke det internasjonale
kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom
ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra
til nye og verdifulle impulser, utvikle kulturlivet i Norge og vil motvirke
fremmedfrykt og rasisme. Sosialistisk Venstreparti vil satse mer
offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur
i Norge, og norsk kunst og kultur i utlandet.
Kunst og kultur gir oss muligheter til å delta
i et fellesskap, som fremmer livskvalitet. Det gir grobunn for arbeidsplasser
i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig
for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø.
Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer
på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping. Levende
kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning
for levedyktige distrikter.
Lokalavisene, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende
avisene er av stor betydning for en levende samfunnsdebatt, som
lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere
om lokalt og nasjonalt kulturliv. Sosialistisk Venstreparti vil
foreslå at pressestøtten bringes opp på 1997-nivå.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Norsk forsvarspolitikk har tradisjonelt vært
ensidig innrettet mot trusselen om et angrep fra Russland (Sovjet).
Russlands militære kapasitet er imidlertid dramatisk svekket
og viljen til militær aggresjon er liten. Norge står
i dag ikke overfor konvensjonelle militære trusler på kort
eller middels lang sikt. Trusselbildet er endret og Norge og Europa
sin sikkerhet blir i økende grad påvirket av globale
miljøproblemer, sosial og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa,
forskjellene mellom fattige og rike land og ressurssituasjonen og
atomtrusselen i nordområdene. Dette er utviklingstrekk
som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk
samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av
kompetanse og teknologi står sentralt. Mange av de nye
sikkerhetsutfordringene kan ikke løses med militære
midler. Sosialistisk Venstreparti sin sikkerhetspolitikk innebærer
derfor å bruke mindre på forsvaret og mer på bistand,
miljøtiltak og internasjonalt samarbeid.
Forsvaret står foran en stor omstillingsprosess
som Sosialistisk Venstreparti ser i møte. Denne skal blant annet
føre til ei kraftig rasjonalisering av driften, noe som
vil legge grunnlaget for lavere driftsutgifter til forsvaret på sikt.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
forsvarsbudsjettet med 2,7 mrd. kroner, det vil si omtrent 10 pst.
De største kuttene blir gjort i investeringer. Sosialistisk
Venstreparti går i mot bevilgningen til kjøp av nye
fregatter. Dette våpenet er i for stor grad knyttet opp
til et tradisjonelt forsvarskonsept og er en uklok investering i
en presset økonomisk situasjon. Sosialistisk Venstreparti
går også imot bevilgningene til flere mindre materiellinvesteringer,
og mot penger til byggingen av nytt skytefelt ved Rena leir. Vi
kutter overføringene til forsvarets sentrale ledelse og
til investeringer i NATO.
Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke
overføringene til kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Disse
enhetene er særlig viktige i oppfølgingen av våre ressurser
i havet og ved sivile og militære ulykker.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Redusere
de samlede utgiftene til Forsvaret med omtrent 2,7 mrd. kroner.
– Øke overføringene
til Kystvakten og Redningshelikoptertjensten med 50 mill. kroner.
Alternativt budsjettforslag med endringer på rammeområder
i forhold til Regjeringens forslag. Alle summer er oppgitt i mill.
kroner.
Tabell: Hovedtall fordelt
på rammer
| Økning | Inndekning |
Statsforvaltning | 3 | |
Familie og forbruker | 514 | 1 380 |
Kultur | 300 | |
Utenriks | 583 | 250 |
Justis | 83 | 99 |
Kommunal inkl. rammetilskudd | 4 642 | 413 |
Forsvar | 61 | 2 747 |
Næring | 145 | 330 |
Fiske | 44 | |
Landbruk | 370 | 370 |
Olje og energi | 391 | 419 |
Miljø | 163 | |
Sosial og helse | 1 253 | 1253 |
Folketrygden | 268 | 268 |
Utdanning og forskning | 2 642 | 500 |
Samferdsel | 1 530 | 180 |
Ymse utgifter
og inntekter | 400 | -1 800 |
Sum | 13
392 | 6
409 |
Skatter og avgifter | | 4 534 |
Overføring
fra oljefondet | | 2 449 |
Balanse | 13 392 | 13 392 |
Netto økte utgifter utenom skatter
og avgifter: 6 983
Tabell: Skatte- og avgiftsopplegget,
endringer i forhold til Regjeringens forslag, mill. kroner.
| Påløpt | Bokført |
Heve sats alm skatt 29
pst. | 6 870 | 4 410 |
Økt verdi av rentefradrag
ved ovenstående | -550 | -440 |
Økt minstefradrag
43 000 sats 25 pst. | -2 575 | -2 060 |
Særskilt fradrag
i arb.innt. Øvre grense 41 300, sats 26 pst. | -695 | -555 |
2. trinn i toppskatten
ved 10 G, sats 19,5 pst. | 1 300 | 1 000 |
Nytt trinn i formuesskatten
- 1 mill. kroner, sats 0,5 pst. | 380 | 305 |
Heve bunnfradraget formuesskatt
20 0000 | -600 | -480 |
Forkaste fritak for formuesskatt
for næringsformue | 1 090 | 870 |
Oppheve særordninger
for rederiene | 570 | 570 |
Oppheve resterende tak
i delingsmodellen | 310 | 250 |
Forkaste reduksjon i drivstoffavgiftene | 2 464 | 2 222 |
1999-nivå på CO2-avgift
på sokkelen | 155 | 75 |
Mva 0-sats for kollektivtransp,
romutleie og reisebyrå,
netto fratrukket foreslått kompensasjon. | -3 180 | -925 |
Geografisk differensiering
av årsavgift for bil, fra 01.07.01 | | -783 |
Sjokoladeavgift oppheving,
fra 01.07.01 | -434 | -325 |
Konsesjonsavgift
fiskeoppdrett og allmennfjernsyn | 400 | 400 |
Sum | 5 505 | 4 534 |
Sosialistisk Venstrepartis mest omfattende forslag
til inndekning utover skatte- og avgiftsopplegget er å oppheve
kontantstøtten fra 1. juli 2000, vi avviser en rekke store
investeringer til forsvarsformål, vi reduserer letevirksomheten,
kutter tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk. I tillegg
har vi en del mindre kutt.