Bakgrunnen for et eget Svalbardbudsjett er at
artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og
på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for
at det fremmes et eget svalbardbudsjett. Samtidig tjener Svalbardbudsjettet
til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger
til svalbardformål. Under behandlingen av St.meld. nr.
9 (1999-2000) Svalbard sluttet Stortinget seg til Regjeringens ønske
om å videreføre ordningen med et eget svalbardbudsjett.
Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken
er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten,
korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten
blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området,
bevaring av områdets særegne villmarksnatur og
opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.
I budsjettproposisjonen vises det til behandlingen
av St.meld. nr. 9 (1999-2000), Svalbard og Innst. S. nr. 196 (1999-2000).
Regjeringen opplyser at det i tiden framover
vil bli lagt stor vekt på å følge opp
de ulike forslag som er fremmet i meldingen. Flere departementer
har ansvar for oppfølgingen, og Det interdepartementale
polarutvalg vil ha en sentral rolle i å sikre en helhetlig
oppfølging av stortingsmeldingen om Svalbard.
Regjeringen bebuder at den vil se på hvordan
Polarutvalgets koordinerende rolle kan styrkes og også vurdere
om Polarutvalget skal få et større budsjettansvar for
den totale statlige virksomheten på øygruppen.
Det vises videre til arbeidet med å få en
samordnet plan for arbeidet med bedring av sjøsikkerheten
på Svalbard. En arbeidsgruppe er nedsatt for å vurdere
og samordne ulike tiltak som er foreslått for å bedre
sikkerheten i disse farvannene. Det forventes at arbeidsgruppen
vil avlevere sin rapport til Polarutvalget innen utgangen av 2000.
Sysselmannen har under vurdering spørsmålet om å fastsette
begrensninger på visse typer ferdsel i enkelte farvann
i Hinlopenområdet. Videre har Kommunal- og regionaldepartementet
nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert arbeidsmiljølovens anvendelse
for Svalbard. Arbeidet ventes sluttført i løpet
av høsten 2000.
Det vises til at Stortinget har anmodet Regjeringen om å nedsette
en arbeidsgruppe for å utrede nærmere hvordan
loven om strålevern og bruk av stråling skal gjelde
for Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Det opplyses at Sosial-
og helsedepartementet i løpet av høsten 2000 derfor
vil nedsette en arbeidsgruppe for å utrede problemstillingen.
Frist for innstillingen vil være 31. desember 2001.
Det har vært en strek vekst i reiselivsnæringen
på Svalbard de senere år. Justisdepartementet
vil i samarbeid med reiselivsnæringen på Svalbard
og Sysselmannen på Svalbard kartlegge behovet for endringer
for bedre å kunne styre og tilrettelegge turismen.
Det er også tatt initiativ til å få en
felles forvaltning og bruk av det utstyret Sysselmannen, Norsk Polarinstitutt
og UNIS har på Svalbard.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider med å etablere
et felles regelverk for statsansatte på Svalbard. Som en
oppfølging av Stortingets syn på bruken av åremål,
har Justisdepartementet utvidet åremålets lengde
for ansatte ved sysselmannsbestillingen til 5 år.
En av de viktigste sakene Regjeringen fremmet
i Svalbardmeldingen er innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen.
Det opplyses at Justisdepartementet tar sikte på at Longyearbyen
lokalstyre skal opprettes 1. januar 2002 og at det skal overta som
eier av Svalbard Samfunnsdrift AS fra samme dato. Før Longyearbyen lokalstyre
kan tre i funksjon, må det utferdiges et nytt regelverk
om Longyearbyen lokalstyre. Også en rekke andre spørsmål
som overføringen av Svalbard Samfunnsdrift AS til Longyearbyen
lokalstyre utløser, må avklares. Det tas sikte
på å sende et lovforslag på høring
i løpet av høsten 2000 og å fremme en
proposisjon for Stortinget våren 2001.
Budsjettrammen på Svalbardbudsjettet
for 2001 er 94 348 000 kroner. Dette er en økning på 4
922 000 kroner eller 5,5 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 2000.
Underskuddet på Svalbardbudsjettet for 2001 er anslått
til 61 230 000 kroner. Underskuddet dekkes inn gjennom et tilskudd
over Justisdepartementets budsjett kap. 480 Svalbardbudsjettet post
50 Tilskudd.
Inntektene fra skatter og avgifter utgjør
31 pst. av de samlede inntektene over Svalbardbudsjettet.
Svalbardbudsjettet er i stor grad et driftsbudsjett. Den
største utgiftsposten er Sysselmannens transporttjeneste,
Sysselmannen og Statens bygninger i Longyearbyen. For 2001 er det
også foreslått bevilget 3 500 000 kroner til dekning
av Telenors samfunnspålagte oppgaver på Svalbard.
Det er videre lagt inn en økning på 1 mill. kroner
i tilskuddet til Svalbardrådet. Økningen skal
sette Svalbardrådet i stand til å forberede den foreslåtte
innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen.
Det opplyses videre at det til svalbardformål
for 2001 er foreslått bevilget totalt netto ca. 291 000
000 kroner over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet
til Svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 480 med tillegg
av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementers
budsjetter, og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går
inn på de øvrige departementers budsjetter. Tilsvarende
tall var i 2000 ca. 412 000 000 kroner. Nedgangen i bevilgningen
skyldes i all hovedsak at det ikke foreslås bevilgninger
til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS i budsjettet for 2001.
I proposisjonen vises til at miljøforvaltningen
på øygruppen er blitt betydelig styrket. Det opplyses videre
at Miljøverndepartementet de siste årene har bevilget
i gjennomsnitt 1 000 000 kroner til prosjekter ved miljøvernavdelingen.
Størsteparten av midlene til miljøvernarbeidet
bevilges over Svalbardbudsjettet kap. 5 Sysselmannen og kap. 9 Kulturminnetiltak.
Regjeringen nedsatte i 1996 et lovutvalg for å utarbeide
forslag til en egen miljølov for Svalbard. Miljøvernlovutvalget
la fram sin utredning i juni 1999 og høringsrunden ble
avsluttet i 2000. Det tas sikte på å fremme et
lovforslag i 2001.
Prinsippet om at forurenser skal holde beredskap
og betale gjelder også for Svalbard. Implementering av beredskap
i virksomheter som representerer en risiko for naturmiljøet
vil være en viktig oppgave i tiden framover. I 2001 vil
miljøvernmyndighetene følge opp kontrollen av
tankanlegg på Svalbard.
Våren 2000 ble det igangsatt et prosjekt
om overvåking av natur og kulturminner som oppfølging
av Nordisk ministerråds handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse
i Arktis. Prosjektet finansieres av Nordisk ministerråd.
Institusjoner fra Norge, Grønland og Island deltar i prosjektet
som ledes av Sysselmannen på Svalbard. Prosjektet vil pågå fram
til 2002.
Arbeidet med å vurdere nye verneområder
som omfatter biologisk produktive områder på øygruppen er
startet opp. Det tas sikte på legge fram et verneplanforslag
i løpet av 2001.
Norsk Polarinstitutt har et stort forskningsengasjement
på Svalbard, både gjennom egen forskningsvirksomhet
og som tjenesteyter for andre forskere. Polarinstituttet driver
en forskningsstasjon i Ny-Ålesund, samt avdelingskontor
og feltlager i Longyearbyen. Polarinstituttet gjennomfører
hvert år en stor sommerekspedisjon på Svalbard
og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Sentralt
i denne aktiviteten står bruken av forskningsfartøyet
Lance, som også er viktig når det gjelder transport
av utstyr og forskningspersonell til og fra Svalbard. Det er for
2001 anslått at ca. 62 mill. kroner av bevilgningen til
Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap.
1471 Norsk Polarinstitutt er relatert til Svalbard. I tillegg kommer
tilskuddet fra Svalbardbudsjettet.
Polarinstituttets nye bygg og luftmålestasjonen
på Zeppelinfjellet ble offisielt åpnet i mai 2000.
Dette er et ledd i en større satsing på norsk
forskning på Svalbard, med oppbygging både i Ny-Ålesund
og i Longyearbyen. Det planlegges å bygge et marinelaboratorium
i Ny-Ålesund som et samarbeidsprosjekt mellom "polarinstitusjonene"
fra Italia, Japan, Tyskland, USA og Norge.
Etter Regjeringens oppfatning bør kulturminner
fra Svalbard samles på Svalbard, og gjenstander som befinner
seg på fastlandet og i utlandet tilbakeføres dit. Stortinget
ga i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) sin tilslutning til forslaget
om at det opprettes et magasin i tilknytning til den planlagte Svalbard
forskningspark, og anbefalte at man så raskt som mulig
går videre med byggeplanene. Riksantikvaren sluttførte
forhandlingene med nederlandske myndigheter og underskrev sommeren
2000 en avtale om tilbakelevering av materiale som er legalt utført
fra Svalbard. Tidspunktet for den praktiske tilbakeføringen
vil være knyttet til etableringen av et kulturhistorisk
magasin på Svalbard.
Det foreslås ingen bevilgninger til
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i den ordinære budsjettproposisjonen.
SNSK la i februar 1999 fram forslag om driving av en undersøkelsesstoll
i Sentralfeltet med sikte på gruvedrift i Svea Nord. Selskapet mener
at reservene vil kunne danne grunnlag for kulldrift i om lag 25 år
og med rundt 150 arbeidsplasser. Undersøkelsene vil bli
sluttført i 2001. Selskapets styre vil legge fram sitt
endelige forslag etter at den pågående miljøkonsekvensutredningen
er avsluttet. Over statsbudsjettene for 1999 og 2000 er det bevilget
i alt 139 000 kroner til SNSK til undersøkelsesarbeidene
i Svea Nord. Regjeringens tilråding vil legges fram i en egen
proposisjon i løpet av vinteren 2001.
Regjeringen foreslår å bevilge
40 000 000 kroner til Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) over statsbudsjettet for
2001. SSD har som formål å drive og videreutvikle de
norske lokalsamfunnene på Svalbard. Blant de største
enkeltprosjektene for SSD i 1999 kan nevnes bygging av nytt vannrenseanlegg,
ferdigstillelse av torget i Longyearbyen, diverse installasjons-
og revisjonsarbeider ved energiverket og vedlikehold/oppgradering av
distribusjonsnettet for fjernvarme.
Svalbard har i flere år vært
preget av et høyt aktivitetsnivå, særlig
i Longyearbyen. Det ble i 1999 utført til sammen ca. 1
015 årsverk. Til sammenligning ble det utført
ca. 720 årsverk i 1990 og ca. 850 i 1995. Longyearbyen
er blitt et lokalsamfunn med større mangfold av virksomheter
og aktiviteter enn for få år siden. Veksten innen
privat næringsvirksomhet har mer enn dekket opp for nedgangen
i antall sysselsatte innen kulldriften. Veksten har kommet innenfor
varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, forskning og
høyere utdanning.
Interessen for Svalbard som reisemål
har vært høy de senere årene.
Det er foreslått å bevilge
11 000 000 kroner til Kings Bay AS til drift og investeringer. Ny-Ålesund
er hovedsenteret for naturvitenskaplig forskningsvirksomhet på Svalbard.
Kings Bay AS eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar
for infrastrukturen på stedet. Selskapet hadde 23 ansatte
ved utgangen av 1999.
Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) ble offisielt
innviet i juni 1999. Totalkostnadene for anlegget var 70 mill. kroner,
med en statlig finansieringsandel på 28 mill. kroner. SvalSat
nedleser data for sivile formål fra satellitter i polare
baner og styrer også disse satellittene. Forskrift av 11.
juni 1999 regulerer virksomheten ved Svalbard Satellittstasjon.
Sysselmannen på Svalbard skal føre kontroll med
at virksomheten skjer i samsvar med Svalbardtraktaten. Kontroll
med bistand fra fagpersonell vil bli gjennomført høsten
2000.
Det har vært en betydelig økning
i forsknings- og utdanningsvirksomheten på øygruppen
i løpet av 1990-årene, og Svalbard har blitt sentral
for både nasjonal og internasjonal forskning i Arktis.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største
bidragsyterne til polarforskning. Bevilgningene kanaliseres gjennom
universitetenes generelle forskningsaktiviteter og gjennom
Norges forskningsråds bevilgninger. For 2001 er det anslått
at 3 500 000 kroner går til programforskning med polar
relevans over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
For 2001 vil noe av midlene under programmet "Arktisk lys og varme"
bli overført til programmet "Klima- og ozonforskning".
Det vises ellers til at EISCAT (European Incoherent Scatter
Facility) er en internasjonal samarbeidsorganisasjon dannet av forskningsrådene
i Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan, Sverige og Finland.
En ny antenne ved EISCAT-anlegget i Longyearbyen, med investeringskostnader
på om lag 35 000 000 kroner, ble åpnet våren
2000 og er nå tatt i bruk. Dette gir EISCAT-anlegget i
Longyearbyen en kraftig vekst i ytelse.
Videre har universitetsstudiene på Svalbard
(UNIS) utviklet seg til en tung forskningsinstitusjon.
Siden høsten 1993 har det vært
utdanningstilbud på universitetsnivå på øygruppen.
I 1999 utgjorde studentaktiviteten ved UNIS 97 studentårsverk
og 51 pst. av studentene var utenlandske. Det er for 2001 foreslått bevilget
33 000 000 kroner fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett kap. 281 til utstyr og drift av UNIS. Samtidig er den endelige
organisasjonsformen for UNIS til vurdering i Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet.
Over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett er det for 2001 foreslått bevilget 15 500 000
kroner til Longyearbyen skole.
Over Samferdselsdepartementets budsjett er det
for 2001 avsatt i alt 11 600 000 kroner til investeringer ved Svalbard
lufthavn. For 2001 er driftsinntektene ved lufthavnen anslått
til 17 400 000 kroner, mens driftsutgiftene ventes å beløpe
seg til 20 200 000 kroner. I 1999 var det en økning på 4,8
pst. i passasjertrafikken ved Svalbard lufthavn. Luftfartsverket
arbeider med planer for nytt ekspedisjonsbygg ved lufthavnen. Regjeringen
vil komme tilbake til dette når investeringsbehov og framdrift
er nærmere avklart.
Det opplyses videre at det for 2001 foreslås
bevilget 12 500 000 kroner til helsetjenesten på Svalbard,
mens det er forventet inntekter på ca. 1 400 000 kroner
knyttet til helsetjenesten.
Det pågår for tiden en evaluering
av helsetjenesten på Svalbard med utgangspunkt i omorganiseringen
i 1998. Evalueringen forventes å være ferdig i
løpet av 2000.
Det vil bli foretatt en gjennomgang av helselovgivningen
for Svalbard i løpet av 2001. I den sammenheng vil det
bli vurdert om ny helselovgivning som er vedtatt for fastlandet
skal gjøres gjeldende for Svalbard.