(i
1 000 kroner) |
| Utbetalt pga. tap
i 2000 | Samlet garanti- ansvar 31.12.20001) | Samlet fullmakt
i 2001 for nye og gamle garantier2) | Samlet full- makt
i 2002 for nye og gamle garantier2) |
1. Grunnkapital fratrukket
innbetalt kapital fra Den nordiske investeringsbank | - | 5 894 854 | 5 701 187 | 5 701 187 |
2. Prosjektinvesteringslån
gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 2 807 549 | 2 715 311 | 2 715 311 |
3. Miljølån
til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank
| - | 160 553 | 155 279 | 505 651 |
Sum garantier under Finansdepartementet
| - | 8 862 956 | 8 571 797 | 8 922 169 |
1) Omregnet fra euro 29. desember 2000 (kurs
8,2335)
2) Omregnet fra euro 4. september 2001 (kurs
7,9630)
Den nordiske investeringsbank (NIB) har som
oppgave å yte lån og stille garantier til bankmessige
vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Hovedtyngden
av bankens virksomhet skjer i form av ordinære utlån
og garantier. Disse omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter
mellom to eller flere nordiske land, finansiering av miljø-
og infrastrukturinvesteringer i Norden, samt utenlandske investeringer
i Norden. Styret har for øvrig vedtatt at banken i visse
tilfelle kan yte ordinære lån til prosjekter i
Baltikum. Foruten ordinære utlån og garantier
yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden
(PIL) og miljølån til Nordens nærområder
(MIL), jf. omtale nedenfor.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2002 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital
innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715
959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1.
Komiteen slutter seg
til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr.
1 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Formålet er å støtte
nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån
til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land
til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst
i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika
og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale
prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land mv.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2002 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil
340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 2. Det
vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for
prosjektinvesteringslån under kap. 1670 post 51.
Komiteen slutter seg
til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr.
2 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Lånene kan etter beslutning i NIBs
styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse
i Nordens nærområder. Nordens nærområder
utgjør under ordningen følgende land og regioner:
Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert
St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter
er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen
til Norden fra nærområdene.
Styret i NIB har overfor de nordiske finans-
og økonomiministrene foreslått å øke
MIL-rammen fra 100 mill. euro til 300 mill. euro. Økningen
skal dekke bankens finansieringsbehov til miljøformål
de neste fem årene. Forslaget innebærer at Norges
andel av det samlede garantiansvaret utvides til 63,5 mill. euro
eller om lag 500 mill. kroner med valutakurs primo september. Styret
foreslår videre at definisjonen av nærområde utvides
slik at ordningen også kan anvendes i de russiske fylkene
Vologda, Novgorod og Psekov, samt de deler av Ukraina og Hviterussland
som ligger innenfor nedbørsfeltet til Østersjøen
eller på annen måte kan påføre
Norden alvorlige forurensninger. Forslaget vurderes av regjeringene
i de nordiske landene.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2002 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000
euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 3. Utvidelsen av garantirammen
forutsetter at det er tilslutning fra de nordiske landene til styrets
forslag.
Det vises for øvrig til omtale av avsetning
til tapsfond for miljølåneordningen under kap.
1670 post 50.
Komiteen slutter seg
til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr.
3 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
For å sikre og følge opp krav
i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det
for 2001 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn
om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil
7 mill. kroner. Ved utgangen av 2000 forelå betingede tilsagn
om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 6,6
mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll-
og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten
post 21 Spesielle driftsutgifter.
Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive
grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret
for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i
1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet.
Ordningen foreslås videreført i 2002 ved at Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille
nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling
for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og
gamle tilsagn på 21,557 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak
V. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov
foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.
Komiteen slutter seg
til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf. forslag
til vedtak III under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Det oppstår fra tid til annen differanser
i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir
ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp
blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først
oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre
feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over
konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke
påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen
gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning
fra vedkommende departement og i) etter at det er gjort hva som
er mulig for å oppklare differansen og ii) når
feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget
i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet.
For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne
fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene.
Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt
for budsjett- og regnskapsåret 2002, jf. forslag til romertallsvedtak
VI.
Komiteen slutter seg
til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser
og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf. forslag
til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel
8 nedenfor.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har en
ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg
til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende
inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk
sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel
4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag.
Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets
størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas.
På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt,
jf. forslag til romertallsvedtak II. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten
fortsatt skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomhet.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak IV
under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med
tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all
hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 2,
jf. forslag til romertallsvedtak II.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak V under
B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Det foreslås en fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1618 post 1 med et beløp tilsvarende merinntekter
under kap. 4618 post 2. Post 2 omfatter inntekter fra salg av tjenester
til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter.
Bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet opprettholdes
uendret, men på grunn av usikkerhet om størrelsen
på inntektene foreslås merinntektsfullmakt.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI
under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Kredittilsynets utgifter dekkes i sin helhet
av de institusjoner som er under tilsyn, jf. kredittilsynsloven § 9.
På grunn av at beregningen og betalingen av den enkelte
tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte
inntektene for 2002 bli inntektsført før i 2003,
jf. forslag til romertallsvedtak VII.
Komiteen slutter seg
til forslaget om mindreinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak
VII under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.