Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme
3 endelig fastsatt til kr 2 565 593 000, jf. Budsjett-innst. S.
I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Fraksjonenes forslag til
disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 | H, FrP
og KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 | 232 282 (-5
000) |
| 73 | Nasjonale
kulturbygg | 61 924 | 63 924 (+2 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 106 318 | 104 818 (-1
500) |
| 77 | Tilskudd til Bislett stadion | 0 | 15 000 (+15
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 | 20 962 (+500) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 15 075 | 18 075 (+3
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | | |
| 77 | Henie-Onstad Kunstsenter | 4 588 | 5 088 (+500) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 21 091 | 23 091 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 21 336 | 21 836 (+500) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 696 | 82 696 (-3
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 070 | 29 570 (+2
500) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 13 762 | 15 762 (+2
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 73 | Museumsreformen | 42 080 | 42 580 (+500) |
| 75 | Seilskutene | 0 | 10 000 (+10
000) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 111 573 | 115 573 (+4
000) |
| 50 | Norsk filmfond | 234 121 | 220 121 (-14
000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 239 346 | 238 846 (-500) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 29 550 | 30 050 (+500) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
203 132 | 4
222 132 (+19 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
3305 | | Inntekter
fra spill og lotterier (jf. kap. 305) | | |
| 2 | Gebyr | 46 200 | 62 200 (+16 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
640 539 | 1
656 539 (+16
000) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
562 593 | 2
565 593 (+3
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -3 000 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, understreker
at kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende
betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet.
Mennesket har mer enn materielle behov. Kultur er et uttrykk for
og utfoldelse av åndsdimensjonen ved oss mennesker. Kulturell utfoldelse
gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fordommer og fremmedfrykt.
Disse medlemmer mener alle må gis
mulighet til å oppleve kunst og kultur, samt selv delta
i kulturelle aktiviteter. Det er fortsatt viktig å styrke
nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode muligheter
for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle
deler av landet. Disse medlemmer peker på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige
rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen
og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Disse
medlemmer mener at satsing på god arkitektur og
utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende
virkning.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter
for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk.
Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden
i kulturlivet.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen har prioritert å opprettholde bevilgningsnivået
til viktige kulturformål som teatrene, orkestrene og andre kulturinstitusjoner
og faste tiltak. Disse medlemmer er også tilfreds
med at Regjeringen følger opp vedtaket om opera i Bjørvika,
og at prosjektering og tilrettelegging av tomten kommer i gang.
Disse medlemmer mener det er
viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser
overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid
og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert
programtilbud. Disse medlemmer understreker viktigheten
av å opprettholde en rik avisflora for å ta vare
på demokratiske, språklige og kulturelle verdier.
Disse medlemmer legger vekt på at
frivillige organisasjoner skal ha gode og stabile økonomiske rammebetingelser,
og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider
aktivt for å sikre dette. Idrett er blant våre
aller største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er
opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett
gode vilkår. Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å heve skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner til 6 000 kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om
arkiv, bibliotek og museer. Blant annet økes tilskuddet
til distriktsmuseene med i alt 20 mill. kroner neste år.
Dette er viktig for å skape større og sterke museumsenheter både
faglig og økonomisk, samtidig som det vil være med
på å styrke det lokale og frivillige engasjementet
i kulturvernet.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen i 2003 vil legge fram en kulturmelding og ser fram til å få en
samlet gjennomgang av de kulturpolitiske utfordringer og muligheter,
som blant annet følger av globaliseringen, nye medier og
det kulturelle mangfoldet. I meldingen vil perspektivet om kunstens
og kulturens egenart stå sentralt.
Arbeiderpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt
Regjeringens forslag.
Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 | Ap |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 | 253 282 (+16
000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 | 28 000 (+3
000) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 8 000 | 42 200 (+34
200) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 61 924 | 72 924 (+11
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 106 318 | 107 318 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 | 20 662 (+200) |
| 79 | Til disposisjon | 5 700 | 2 700 (-3
000) |
| 80 | Tilskuddsordning
for frivillig virksomhet | 15 075 | 27 275 (+12 200) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 37 920 | 38 620 (+700) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 21 336 | 24 836 (+3
500) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 070 | 28 770 (+1
700) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 60 410 | 61 410 (+1
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 73 | Museumsreformen | 42 080 | 43 080 (+1
000) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | | |
| 50 | Norsk filmfond | 234 121 | 244 121 (+10
000) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 21 355 | 22 355 (+1
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 783 | 6 783 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 443 | 21 443 (+1
000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 29 550 | 30 050 (+500) |
| 78 | Åpen
kanal | 0 | 2 000 (+2 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
203 132 | 4
301 132 (+98
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
640 539 | 1
640 539 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
562 593 | 2
660 593 (+98
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -3 000 | 95 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, viser til at
kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet.
Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser,
og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta
verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal
holde sammen. Disse medlemmer mener at i en tid der
globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve
vår egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen gir,
også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier
som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur
sammen gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.
Disse medlemmer ser at endringer
i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. Utviklingen
er preget av internasjonalisering, kommersialisering og nye utfordringer
blant annet innenfor informasjonsteknologien. Konkurransen vil skjerpes på kulturfeltet.
For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse
medlemmers oppfatning av avgjørende betydning at
offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og
videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som
bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk,
tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer er
opptatt av at kunsten og kulturens bidrag til samvær, innsikt
og utfoldelse behøves mer enn noen gang. Våre
kulturinstitusjoner og den offentlige kulturpolitikken må ta ansvar
for å ta vare på og bringe kulturarven videre,
og stimulere til kreativitet og nytenkning gjennom nyskapende kunst.
Disse medlemmer vil understreke
at for å øke etterspørselen etter kunst
og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken
fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt
tilgjengelighet. Dette kan man få til gjennom økt
samarbeid mellom ulike kunstuttrykk, institusjoner og frie grupper. Disse
medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har
en viktig oppgave som formidler og forvalter av kompetanse.
Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre
at flest mulig får tilgang til, forståelse for og
opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur
av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape
grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling
av vårt samfunn.
Disse medlemmer er opptatt av å gjøre
musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest
mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. En
musikkpolitikk skal bidra til å fremme musikk av høy
kunstnerisk kvalitet fra en rekke genre, tidsepoker og kulturer.
Det skal skapes ny musikk og nye verker og de skal formidles til
flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et
stort spekter av musikalsk uttrykk og rette seg mot mange forskjellige
publikumsgrupper. Disse medlemmer mener at dette
bl.a. kan gjøres gjennom å øke rammene
for innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer.
Disse medlemmer vil understreke
at scenekunstområdet omfatter et bredt spekter av ulike
kunstneriske uttrykk. Scenekunsten skal speile samtiden og ivareta
den nasjonale og internasjonale kulturarv. Det er en utfordring å gi
flest mulig i landet vårt et variert scenekunsttilbud av
høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som man ønsker å formidle
scenekunst til barn og unge og nye grupper som tradisjonelt ikke
oppsøker teateret. Det er spesielt viktig å bruke
ny norsk dramatikk og koreografi.
Disse medlemmer er kjent med
at det leses stadig færre bøker i Norge. Det er
derfor viktig at det utprøves ulike tiltak for å øke
leselysten. Gjennom et samarbeid mellom Folkebibliotek, forfattere
og skoleverk og særskilte tiltak rettet mot barn og unge
kan flere personer få tilgang til flere bøker
og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer vil
også understreke bibliotekenes rolle. Tilgjengelighet til
bøker gjennom bibliotek er viktig. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig med bl.a. bokbusser og skolebibliotek. Disse
medlemmer går inn for at man skal se på tiltak
som sikrer tettere bånd mellom kommunale bibliotek og skolebibliotekene.
Det kan også være formålstjenlig å slå disse
bibliotekene sammen, slik at bl.a. utvalget i skolebibliotekene
blir mye bredere. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke
rammene for innkjøpsordningen for bøker.
Disse medlemmer ser at de viktigste
utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette
virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling.
Museene må derfor ikke opptre isolert fra det samfunnet
de skal tjene. Museene skal være møteplasser der
publikum skal ha opplevelser, tilegne seg kunnskaper og få forståelse
for sammenhenger i tilværelsen.
Disse medlemmer har styrket det økonomiske grunnlaget
for lokale organisasjoner gjennom endringer i de statlige spillene.
Det er viktig at dagens retningslinjer for tildeling av spillemidler
gjennomgås med sikte på å sikre barn
og unge fri adgang til idrettsanlegg som bygges med støtte
fra spillemidlene.
Disse medlemmer viser til at
idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det
kommer til uttrykk gjennom stor interesse for toppidrett og mediedekning
av idrettsbegivenheter. Disse medlemmer registrerer
at det har en betydelig verdi som underholdning og er viktig i arbeidet
for å bygge en nasjonal og kulturell identitet. Det arbeidet
og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt
barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet
på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste
arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme
den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde
denne senere i livet. Disse medlemmer vil påpeke
at idrett skaper et stort engasjement blant folk. De frivillige
organisasjoner, dugnad av foreldregrupper, barn og voksne er med
på å skape et godt nærmiljø.
Idrettsorganisasjonene gjør en god jobb for både
bredde i idretten og eliteidretten. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig også å legge til
rette for aktiviteter som engasjerer uorganisert ungdom, som motorsport,
klatring, gokart, rally og annet.
Disse medlemmer ser nødvendigheten
av å sette i verk tiltak med sikte på større
integrering av personer med flerkulturell bakgrunn i norsk kulturliv.
Dette gjelder både som publikum, utøvere og ressurspersoner.
Disse medlemmer mener at grunnlaget
for mediapolitikken skal være å sikre
mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse
medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar
nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene
og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Disse
medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne
innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre
en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig
tilbud over hele landet.
Disse medlemmer er skuffet over
det kulturbudsjettet som regjeringen har lagt fram. Det er oppsiktsvekkende
når departementet selv skriver på første
side i proposisjonen at budsjettet innebærer i praksis
et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner. Det
betyr at den kraftige satsingen som det budsjettet regjeringen Stoltenberg
framla for 2002 er snudd til svekkelse i 2003. Det innebærer
også at den opptrappingen av kultursatsingen fram mot 100-års-jubileet for
unionsoppløsningen i 2005 som regjeringen Stoltenberg ønsket å legge
opp til, er lagt på is. Disse medlemmer konstaterer
dessverre at Regjeringen har fått Fremskrittspartiets støtte
til denne svekkelsen av kulturfeltet.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med nær 100 mill.
kroner. Dette fordeles på følgende måte:
Kap. | Post | Formål: | Mill. kroner | Mill. kroner |
320 | | Allmenne kulturformål |
| 50 | Norsk Kulturfond | | 16,0 |
| | - festivalstøtte
| 5,0 | |
| | - innkjøpsordning
litteratur | 5,0 | |
| | - innkjøpsordning
musikk | 3,0 | |
| | - fri scenekunst | 3,0 | |
| 51 | Fond for lyd og bilde
| | 3,0 |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg
| | 34,2 |
| | - Notodden ferdigprosjektering
| 1,0 | |
| | - bredbåndsatsing
bibliotek | 5,0 | |
| | - Hofmo-hall | 4,5 | |
| | - øvrige bygg
| 23,7 | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | | 11,0 |
| | - Hålogaland teater,
startbevilgning | 5,0 | |
| | - Hamsunsenter | 3,0 | |
| | - Overbygg til Finnmarken
| 2,0 | |
| | - Jugendstilsenteret | 1,0 | |
| 74 | Tiltak under Norsk Kulturråd
| | 1,0 |
| | - Norsk visearkiv | | |
| | - Folkemusikk og danselag
| | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 0,2 |
| | - norske festivaler | 0,2 | |
| 79 | Til disposisjon | | - 3,0 |
| 80 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | | 12,2 |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 0,7 |
| | - Momentum | 0,5 | |
| | - Office for Contemporary
Art | 0,2 | |
323 | | Musikkformål |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 3,5 |
| | - Nasjonal jazzscene | 2,0 | |
| | - Music Export Norway
| 1,0 | |
| | - Dissimilis | 0,5 | |
324 | | Teater- og
operaformål |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 1,7 |
| | - Avant Garden | 0,8 | |
| | - Norsk scenekunstbruk
| 0,4 | |
| | - Brageteateret | 0,5 | |
326 | | Språk,
litteratur og bibilotekformål |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 1,0 |
| | - Flerspråklig
bibliotek - Deichmann | 0,8 | |
| | - Bjørnsonfestivalen
| 0,2 | |
328 | | Museums- og
andre kulturvernformål |
| 73 | Museumsreformen | | 1,0 |
| | - Prøysenshuset
| 0,5 | |
| | - Sverresborg, døvemuseum
| 0,5 | |
334 | | Film og medieformål |
| 50 | Norsk filmfond - kortfilmsatsing
| | 10,0 |
| 71 | Filmtiltak med mer: Vestnorsk
Filmfond | | 1,0 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner:
Nordnorsk Filmfond | | 1,0 |
| | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak: Cinemateket:
Trondheim + Bergen | | 1,0 |
335 | 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner
(Blikk) | | 0,5 |
| 78 | Åpen kanal | | 2,0 |
Fordeling av satsing på innkjøpsordning
for litteratur:
Oversatt skjønnlitteratur,
styrking av 15 titler | 1,5 mill. kroner |
Styrking av ordning for
faglitteratur for barn | 2,0 mill. kroner |
Etablering av prosjektpott
for verdifull faglitteratur | 1,0 mill. kroner |
Styrking av støtte
til utgivelser på nynorsk | 0,5 mill. kroner |
Disse medlemmer konstaterer at
det endelige forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
fører til at rammen for kulturen blir omtrent på størrelse
med Regjeringens forslag. Dette innebærer langt mindre
enn Arbeiderpartiets budsjettopplegg. Det medfører at de
satsingene som Arbeiderpartiet ønsket å gjennomføre
er umulig å opprettholde i komiteens budsjettbehandling
uten å ramme andre viktige kulturområder. Disse
medlemmer fremmer derfor ikke et slikt opplegg. Disse
medlemmer konstaterer at Stortingsflertallet med Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har vedtatt
en så trang ramme for kulturen at det ikke er mulig å vedta
et budsjett vi kan stå inne for.
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt
Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 (gul bok uten tilleggsprp.) | FrP |
Utgifter rammeområde 3 |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | 90 004
000 | 70 004
000 (-20 000 000) (-22,2%) |
| 1 | Driftsutgifter | 90 004 000 | 70 004 000 (-20 000 000) (-22,2%) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 592 479
000 | 541 407
000 (-51 072 000) (-8,6%) |
| 1 | Driftsutgifter | 36 367 000 | 30 367 000 (-6 000 000) (-16,5%) |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 000 | 222 282 000 (-15 000 000) (-6,3%) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 000 | 20 000 000 (-5 000 000) (-20,0%) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 048 000 | 0 (-2
048 000) (-100,0%) |
| 53 | Samiske kulturformål | 30 244 000 | 10 000 000 (-20 244 000) (-66,9%) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 8 000 000 | 42 200 000 (+34 200 000) (+427,5%) |
| 62 | Tilskudd til idrettsanlegg
i Oslo | 0 | 15 820 000 (+15 820 000) (-%) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 105 918 000 | 55 918 000 (-50 000 000) (-47,2%) |
| 76 | Hundreårsmarkeringen
1905-2005 | 23 500 000 | 18 500 000 (-5 000 000) (-21,3%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 000 | 15 462 000 (-5 000 000) (-24,4%) |
| 79 | Til disposisjon | 7 000 000 | 2 000 000 (-5 000 000) (-71,4%) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 15 075 000 | 27 275 000 (+12 200 000) (+80,9%) |
321 | | Kunstnerformål | 286 291
000 | 232 174
000 (-54 117 000) (-18,9%) |
| 1 | Driftsutgifter | 11 980 000 | 10 980 000 (-1 000 000) (-8,3%) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
utdanning | 11 117 000 | 0 (-11
117 000) (-100,0%) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 87 986 000 | 47 986 000 (-40 000 000) (-45,5%) |
| 74 | Garantiinntekter | 82 537 000 | 80 537 000 (-2 000 000) (-2,4%) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | 231 356
000 | 206 856
000 (-24 500 000) (-10,6%) |
| 1 | Driftsutgifter | 113 430 000 | 93 430 000 (-20 000 000) (-17,6%) |
| 21 | Store utstillinger | 1 207 000 | 707 000 (-500
000) (-41,4%) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 273 000 | 3 273 000 (-4 000 000) (-55,0%) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 406 309
000 | 409 609
000 (+3
300 000) (+0,8%) |
| 1 | Driftsutgifter | 109 489 000 | 104 568 000 (-4 921 000) (-4,5%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 145 925 000 | 138 925 000 (-7 000 000) (-4,8%) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 95 352 000 | 111 573 000 (+16 221 000) (+17,0%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 21 091 000 | 18 091 000 (-3 000 000) (-14,2%) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 21 336 000 | 23 336 000 (+2 000 000) (+9,4%) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 805 391
000 | 707 891
000 (-97 500 000) (-12,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 85 696 000 | 73 196 000 (-12 500 000) (-14,6%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 494 417 000 | 444 417 000 (-50 000 000) (-10,1%) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 182 260 000 | 152 260 000 (-30 000 000) (-16,5%) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 15 948 000 | 10 948 000 (-5 000 000) (-31,4%) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 326 741
000 | 303 588
000 (-23 153 000) (-7,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 224 718 000 | 219 718 000 (-5 000 000) (-2,2%) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 457 000 | 0 (-1
457 000) (-100,0%) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 6 596 000 | 0 (-6
596 000) (-100,0%) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 7 684 000 | 7 584 000 (-100 000) (-1,3%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 60 410 000 | 50 410 000 (-10 000 000) (-16,6%) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 458 804
000 | 469 704
000 (+10
900 000) (+2,4%) |
| 1 | Driftsutgifter | 31 332 000 | 30 332 000 (-1 000 000) (-3,2%) |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 150 531 000 | 149 031 000 (-1 500 000) (-1,0%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 163 512 000 | 153 512 000 (-10 000 000) (-6,1%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 19 089 000 | 18 089 000 (-1 000 000) (-5,2%) |
| 73 | Museumsreformen | 42 080 000 | 40 480 000 (-1 600 000) (-3,8%) |
| 75 | Seilskipene | 0 | 30 000 000 (+30 000 000) (-%) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 35 318 000 | 31 318 000 (-4 000 000) (-11,3%) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 172 796
000 | 166 296
000 (-6 500 000) (-3,8%) |
| 1 | Driftsutgifter | 159 078 000 | 154 078 000 (-5 000 000) (-3,1%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 4 105 000 | 2 605 000 (-1 500 000) (-36,5%) |
330 | | Idrettsformål | | 75 000
000 (-%) |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 75 000 000 (+75 000 000) (-%) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 407 822
000 | 199 507
000 (-208 315 000) (-51,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 111 573 000 | 81 573 000 (-30 000 000) (-26,9%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 232 000 | 2 232 000 (-1 000 000) (-30,9%) |
| 50 | Norsk filmfond | 234 121 000 | 84 121 000 (-150 000 000) (-64,1%) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 21 355 000 | 9 355 000 (-12 000 000) (-56,2%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 783 000 | 1 783 000 (-4 000 000) (-69,2%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 443 000 | 10 443 000 (-10 000 000) (-48,9%) |
| 79 | Til disposisjon | 1 315 000 | 0 (-1
315 000) (-100,0%) |
335 | | Pressestøtte | 298 561
000 | 148 561
000 (-150 000 000) (-50,2%) |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 600 000 | 0 (-1
600 000) (-100,0%) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 239 346 000 | 111 511 000 (-127 835 000) (-53,4%) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 15 269 000 | 7 500 000 (-7 769 000) (-50,9%) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 11 236 000 | 0 (-11
236 000) (-100,0%) |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i Finnmark | 1 560 000 | 0 (-1 560 000) (-100,0%) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
199 168 000 | 3
653 211 000 (-545
957 000) (-13,0%) |
Inntekter rammeområde 3 |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
646 275 000 | 1
646 275 000 (0) (0%) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 2 552
893 000 | 2 006
936 000 (-545 957
000) (-21,4%) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy, er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som
enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke
at det som er god kultur for en, slett ikke er god kultur for en
annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen
i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk
styring, og at den må være basert på frivillighet
og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den
oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens
vesen og fremmer ensretting.
Man har i tidligere tider sett eksempler på dette
i andre land.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer
flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl,
Sørlandet og Christian Radich er i ferd med å gå tapt
for ettertiden, fordi det ikke finnes vilje til å sette
disse i stand. Her trengs det et løft for å sikre
den videre drift av skipene, og samtidig sikrer man disse kulturskattene
for ettertiden.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre
kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser
på nye. Dette gir etter disse medlemmer mening
svært uforutsigbare rammer for de som har fått
lovnader om støtte. Disse medlemmer er av
den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille
de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevillinger
til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.
Disse medlemmer er blitt gjort
kjent med at det over hele landet har vært en dreining
når det gjelder finansiering av ulike kulturtiltak, hvor
dreiningen går ut på at stadig større
deler av kulturtiltakene også delfinansieres gjennom privat
satsing. Disse medlemmer mener at dette er en spennende
alternativ finansiering som gjør det mulig for staten å være
mindre involvert både på administrasjonssiden
og på den finansielle siden. Disse medlemmer vil
blant annet vise til Bislett-anlegget som kan se ut til ved offentlig/privat
finansiering å kunne sikres som riksarena for
våre friidrettsutøvere.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til Stortingsvedtaket i juni om en ny
fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene
skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil
påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke
på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene
til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant
annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner
og til allaktivitetshus m.m. Disse medlemmer mener
at dette er svært uheldige signaler å gi til de
som nå hadde forventet en vesentlig økning til
sine planer.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og
hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker,
som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, vil fremheve den vesentlige
rolle som kulturlivet spiller i og for samfunnslivet, og ønsker å øke den økonomiske
og sosiale anerkjennelsen av dette området. Kunst- og kulturytringer
skaper samhandling og utveksling mellom mennesker, og signaliserer hvilke
verdier vi vil samles om, slåss for og ta avstand fra.
Kulturlivet ivaretar således viktige sosiale og symbolske
sider ved norsk samfunnsliv, samtidig som det har stor egenverdi,
i kraft av de muligheter for kreativitet, personlig preg og kommentar
som det byr på. I en politikk for et mer rettferdig og
solidarisk samfunn, rikt på samhold og gode opplevelser
for alle, inngår derfor kulturpolitikken som et viktig
mål og virkemiddel. Den er viktig for sin egen del og for
samfunnet som et hele.
Disse medlemmer mener at bevilgningene
til kunst og kultur må styrkes betraktelig i forhold til dagens
nivå. Kulturen skal ikke kun prises til fest, men kunne
verdsettes hver dag, av alle, uansett om du er liten eller stor,
eller hvor du bor i landet. For å få til et nødvendig
løft mener disse medlemmer at bevilgningene
til kultur- området må økes til 1 pst.
av statsbudsjettet, og i 2003 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 400
mill. kroner mer enn det Regjeringa foreslår.
Disse medlemmer vil med økte
bevilgninger, sikre bred tilgjengelighet til gode kunst- og kulturopplevelser
- gjennom geografisk utspredning, fysisk tilrettelegging, rimelige
priser og fleksible åpningstider. Sosialistisk Venstreparti
er spesielt opptatt av barn og unges muligheter til å utfolde
seg kreativt - og ønsker derfor å styrke både
den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten rundt
i landet, samtidig som de i større grad enn før
skal få oppleve profesjonell kunst og kultur.
Disse medlemmer mener at den
kulturelle skolesekken er en betydelig satsing på en mer
spennende og kreativ barne- og ungdomstid. For Sosialistisk Venstreparti
er det viktig at dette tilbudet skal favne alle barn og unge, og
at kvaliteten på den kulturelle skolesekken skal være
høy.
Disse medlemmer vil derfor styrke
de ulike kunst- og kulturmiljøenes muligheter til å skape
produksjoner tilpasset barn og unge, og øke støtten
til så vel regionale og nasjonale institusjoner, som til
frie grupper. For å fremme et best mulig samarbeid mellom de
forskjellige aktørene er det avgjørende at også samordningen
mellom produksjons-, formidlings- og mottaksleddet forbedres i tiden
framover. Sosialistisk Venstreparti vil også videreføre
arbeidet for at det skal innføres kulturkort for ungdom,
og ønsker i første omgang at dette skal utvikles
som en prøveordning i to eller tre fylker.
For disse medlemmer er det en
overordnet målsetting at kulturen skal gjenspeile mangfoldet
i det moderne Norge, og disse medlemmer ønsker
derfor å sikte fremover ved å styrke internasjonalt
arbeid og flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn
og erfaringer kan møte hverandre i og gjennom et aktivt
og kreativt kulturliv. Et kulturliv som skal utspille seg både
her til lands og utenlands.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke viktigheten av å skue bakover og ta vare
på og levendegjøre landets kulturminner. Kulturminnene
knytter fortid til framtid og lokale hendelser til nasjonal historie,
og gjennom å ivareta og vandre i gårsdagens spor,
vil vi kunne lære mer om oss selv og vår plass
i verden, samtidig som vi vil bli bedre rustet til å forstå og
respektere andres. Disse medlemmer vil derfor styrke
museumssektoren langt mer enn det Regjeringa foreslår,
og arbeide for å styrke det kommunale kulturminnevernet.
Disse medlemmer mener at kunstnernes
levekår bør bedres betraktelig. Mange kunst- og
kulturarbeidere befinner seg i en svært stram økonomisk
situasjon, som begrenser deres mulighet til å skape, og
dermed vår mulighet til å oppleve, god kunst og
kultur. Disse medlemmer går derfor inn for å øke
antallet kunstnerstipender og garantiinntekter, slik at flere kan
leve av den kunsten de lager, og vil øke støtten
til bl.a. utsmykninger, festivaler og innkjøpsordninger,
slik at kunst- og kulturarbeidere kan få langt flere oppdrag. Disse
medlemmer vil også gi tilskudd til flere fire grupper
og styrke kunst- og kulturinstitusjonenes økonomiske situasjon,
slik at skapertrangen ikke kveles av voksende utgifter.
Disse medlemmer viser til den
nye fordelingsnøkkelen for tippemidlene, som skal bidra
til bygging og ombygging av langt flere lokale og regionale kulturhus.
For den lokale aktiviteten rundt om i landet er det viktig at man
får fleksible og funksjonelle møteplasser, som
kan huse både idrettslige og kulturelle aktiviteter, på tvers
av generasjoner, grupper og genregrenser. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringa har redusert tilskuddet til dette formålet
i sitt forslag til statsbudsjett, og vil derfor øke tilskuddene
til kulturhus, samt bredbånd i bibliotekene, betraktelig.
Sosialistisk Venstreparti vil videre bevilge midler til bygging av
nytt teaterhus for Hålogaland Teater, og støtte
utvidelsen og utviklingen av Àja samisk senter. Disse medlemmer ønsker
også fortsatt et mobilt bibliotekstilbud rundt
om i distriktene.
Disse medlemmer mener musikklivet
er med på å fremme fellesskap og forståelse
mellom mennesker, der det evner å kommunisere på tvers
av språkbarrierer og kulturelle grenser, samtidig som det
gir oss fellesnevnere og ivaretar og utvikler identitet, språk
og kultur - referanser som er særegne og viktige for et
lite land som Norge. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort
kommersielt press, noe særlig den norskspråklige
musikken rammes av. Disse medlemmer mener derfor
at offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre
mangfold, særpreg og kvalitet, og vil bidra til utviklingen
av en innkjøpsordning for norskspråklig musikk. Disse
medlemmer vil også heve støtten til festivaler
betraktelig, støtte opprettelsen av en nasjonal jazzscene
i hovedstaden, samt sette i gang byggingen av Europas Bluessenter
på Notodden. Videre vil vi øke støtten
til Rikskonsertene, slik at de kan rekke over flere og dekke nye
kommuner. Ved siden av å sørge for at musikken
i større grad kan spilles utover landet, vil disse
medlemmer også bidra til å styrke eksporten av
norsk musikk i utlandet. På dette viset bør musikklivet,
likesom resten av kulturlivet, få muligheten til å spille
lokale initiativ, utover ikke bare nasjonale, men også internasjonale
arenaer.
Disse medlemmer vil at NRK skal
ha et viktig samfunnsoppdrag. NRK skal drive med folkeopplysning,
kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og formidle det norske
språket. NRK kan ikke kompromittere for mye her. Det nytter
ikke å operere innenfor rammen av en konjunkturavhengig
folkeopplysning. Hvis samfunnsoppdraget til NRK sviktes, undergraves NRKs
rolle og berettigelse som allmennkringkaster.
Vi kan ikke markedsutsette demokratioppdraget. Disse
medlemmer mener det er viktig å vinne tilbake terrenget
etter at konkurranse og rating-argumenter har fått en for
stor plass i NRK. Dette har skjedd på bekostning av diskusjon
om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse,
fordypning og kritisk journalistikk.
Disse medlemmer mener vi kjemper
mot historieløshet og "letthets-tyranni", men mener selvsagt ikke
at NRK bare skal ha tunge faktaprogrammer. Sosialistisk Venstreparti
vil gjerne ha gode underholdningsprogrammer, men vi vil ikke at
det skal gå på bekostning av fordypning, refleksjon,
folkeopplysning, demokrati og distriktspolitikk. Disse medlemmer mener
at det er nettopp som allmennkringkaster NRK har sitt konkurransefortrinn.
Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk
viktige ressurser for å imøtegå det store
presset fra kommersielle markedskrefter.
Disse medlemmer ser at vi ikke
bare skal ha en debatt som kun omhandler økonomi, teknologi
og konkurransesituasjonen. NRKs venner skal få tilbake
NRK som en kulturinstitusjon. Disse medlemmer vil løfte
NRK opp som den viktigste innholds- leverandøren for kultur,
språkformidling og en nasjonal identitet og vinne dagsorden
tilbake, og aldri gå trøtt av å definere
NRKs rolle som allmennkringkaster, og betydningen av hva det oppdraget
innebærer. Disse medlemmer vil ha et aktivt
eierskap i forhold til NRK.
Disse medlemmer ser at mange
av oss er i ferd med å utvikle en digital livsstil der
digital teknologi benyttes i utøvelsen av en rekke dagligdagse
aktiviteter, som f.eks. sosialisering, informasjonssøkning, betaling
og innkjøp. Nye digitale tjenester som fjernundervisning,
telemedisin, nettaviser, nettbank og åpen online offentlig
informasjon er i ferd med å bli en del av vår
hverdag. Etter disse medlemmers oppfatning er det
særdeles viktig å ikke ta forhastede konklusjoner,
men hele tiden oppdatere seg gjennom tilgjengelig informasjon om
den digitale utviklingen, slik at Stortinget ikke blir sittende
med store ekstrakostnader og en digitalisering som bare rekker ut
til de som kan betale for tjenestene. Dette må være
en rettighet for alle, uavhengig av sosial status og geografisk
tilknytning. Midt oppe i all digitaliseringen er det også viktig å tenke
på personvern, og ikke tillate at kommersielle markedsaktører
registrerer all aktivitet vi som enkeltmennesker gjør på nettet.
Det kan true integriteten til enkeltmennesker, og hindre ytringsfriheten
og søken etter informasjon.
Disse medlemmer oppfatter at
det er meget splittet syn på hvordan selve utbyggingen
av et digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Disse
medlemmer ser viktigheten av at det legges sterke føringer gjennom
konsesjonsvilkårene for hva Stortinget ønsker å oppnå. Disse
medlemmer vil påpeke visse områder som
bør diskuteres nøye i forhold til innholdet av eventuelle
nye konsesjonsvilkår.
Dette er områder som:
– Sikre
NRK og TV2 og lokale tv- kanaler plass i et eventuelt bredbånd
– Det må etableres felles åpne
standarder
– Det skal ikke være
lov til å ha en vertikal integrasjon
– Det må være
nok kapasitet til å dekke viktige behov, annet enn bare
ren underholdning.
– Stadfeste konsesjonsperioden.
– Samkjøring av utrulling
av den digitale motorveien og medier gjennom kommune og fylkesplaner.
– Lovfeste en forpliktende kundeservice
til abonnent av digitale tjenester
– Starte utbyggingen i distriktene
før storbyene
– Nei til aggressiv reklame rettet
mot barn og unge.
Disse medlemmer er meget skeptiske
til den nye rollen NRK og TV2 jobber mot, som distributører av
det digitale bakkenettet gjennom det nystartede selskapet NTV Norges
televisjon as. Prinsipielt er dette en rolle som det ikke er ønskelig
at allmennkringkasterne har, som har et klart oppdrag å være
en innholdsprodusent og ikke en distributør. Det er ikke ønskelig
at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform. Disse
medlemmer mener at det må diskuteres fordeler og
ulemper med å ha en stor aktør til å bygge
ut. Fordelene er at en stor aktør har teknologikunnskaper
på forskjellig nivå og kan tilby forskjellige løsninger
der det måtte være påkrevet. Ulempene
er at en dominerende aktør får for stor markedsmakt
og kan misbruke denne til begunstigelse av egne selskaper og interesser.
Dette må selvfølgelig reguleres gjennom konsesjonsvilkårene.
Disse medlemmer mener at en generell økt
satsing på kunst og kultur vil gi grobunn for arbeidsplasser
og gode bomiljøer i både bygd og by. Sammen med en
bedret kommuneøkonomi, kan økte rammer på kulturbudsjettet
bidra til vekst og kreativ nyskaping i hele landet, fordelt på flere
sektorer. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett innebærer forslag om
betydelig økte midler til ramme 3. Samtidig foreslår
Sosialistisk Venstreparti flere kulturkroner på andre rammeområder,
blant annet betraktelig mer til kulturskolene, til kulturminnefondet,
riksantikvaren og industrimuseer.
Disse medlemmer mener at dette
samlet vil kunne gi landet en tydelig og tiltrengt kulturell vekst. Disse
medlemmer viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti
i Budsjett-innst. I (2002-2003) og Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjettforslag for 2003, der rammeområde 3 styrkes med
403 000 000 kroner i forhold til Regjeringas forslag, og vil vise
til følgende forslag tilhørende rammen:
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
3 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med
avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 | SV |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 | 296 282 (+59
000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 | 32 000 (+7
000) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 8 000 | 49 870 (+41
870) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 61 924 | 94 924 (+33
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 106 318 | 118 318 (+12
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 | 25 462 (+5
000) |
| 79 | Til disposisjon | 5 700 | 3 700 (-2
000) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 15 075 | 27 275 (+12
200) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 87 986 | 97 986 (+10
000) |
| 74 | Garantiinntekter | 82 537 | 87 537 (+5
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 171 | 29 301 (+1
130) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 1 533 | 4 533 (+3
000) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 273 | 11 273 (+4
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 30 651 | 34 151 (+3
500) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 18 021 | 22 021 (+4
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 37 920 | 43 920 (+6
000) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 568 | 114 568 (+10
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 145 925 | 160 425 (+14
500) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 111 573 | 121 073 (+9
500) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 21 091 | 23 091 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 21 336 | 30 336 (+9 000) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 494 417 | 524 417 (+30
000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 182 260 | 200 460 (+18
200) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 15 948 | 17 548 (+1
600) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 070 | 37 070 (+10
000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 1 | Driftsutgifter | 50 288 | 63 288 (+13
000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 72 | Noregs ungdomslag | 0 | 1 000 (+1
000) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 457 | 1 957 (+500) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 6 596 | 7 596 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 60 410 | 63 410 (+3
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 146 946 | 167 446 (+20
500) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 158 598 | 175 898 (+17
300) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 12 402 | 14 302 (+1
900) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 232 | 4 732 (+1
500) |
| 50 | Norsk filmfond | 234 121 | 239 121 (+5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 443 | 25 243 (+4
800) |
| 79 | Til disposisjon | 1 315 | 315 (-1
000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 239 346 | 259 346 (+20
000) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 29 550 | 34 550 (+5 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
203 132 | 4
606 132 (+403
000) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
640 539 | 1
640 539 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
562 593 | 2
965 593 (+403
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -3 000 | 400 000 |
Disse medlemmer viser til det
generelle behovet for økte bevilgninger til kunst og kultur.
De foreslåtte økningene i rammeområde
3 i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ville ha bidratt
til det. Dette forslaget fikk ikke tilslutning ved behandlingen av
Budsjett-innst. S. I (2002-2003). Når det ikke finnes muligheter
til å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen på kulturområdet,
vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis
rammeforslag. Endringene er i forhold til flertallsforslaget.
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt
Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 | Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 | 252 282 (+15
000) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 048 | 5 048 (+3
000) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 8 000 | 108 000 (+100
000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 61 924 | 101 424 (+39
500) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 106 318 | 108 318 (+2
000) |
| 77 | Tilskudd Bislett Stadion | 0 | 15 000 (+15
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 | 21 712 (+1
250) |
| 79 | Til disposisjon | 5 700 | 2 700 (-3
000) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 15 075 | 27 075 (+12
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 37 920 | 38 920 (+1
000) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 568 | 121 568 (+17
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 21 091 | 23 091 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 21 336 | 35 336 (+14
000) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 070 | 27 870 (+800) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 13 762 | 15 762 (+2
000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 73 | Noregs Mållag | 1 457 | 1 957 (+500) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 6 596 | 7 596 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 60 410 | 54 860 (-5 550) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 146 946 | 148 946 (+2
000) |
| 75 | Seilskutene | 0 | 10 000 (+10
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 318 | 35 818 (+500) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 29 550 | 33 550 (+4 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
203 132 | 4
437 132 (+234
000) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
3305 | | Inntekter
fra spill og lotterier (jf. kap. 305) | | |
| 1 | Spilleoverskudd
fra Norsk Tipping AS | 1 500 040 | 1 516 040 (+16 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
640 539 | 1
656 539 (+16
000) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
562 593 | 2
780 593 (+218
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -3 000 | 215 000 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
T. Heggem, har merket seg at den sittende Regjering velger å nedprioritere
kulturbudsjettet i forslag til statsbudsjett for 2003 noe som i
praksis betyr et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
med forslag om å øke kulturbudsjettet med 215
mill. kroner i 2003 utover Regjeringens forslag og på denne
måten sikre rammebetingelser for økt kulturell
egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. I tråd
med partiets satsing de senere år, både i regjering
og i opposisjon, satser Senterpartiet på å styrke
de områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for
folks eget engasjement og deltagelse i det lokale kulturlivet.
Innenfor denne satsingen vil dette medlem prioritere
midler til kulturelle møteplasser, legge til rette for økt
formidling av kulturarven, styrke tiltak som fremmer nyskapende
virksomhet innen flere genre, samt øke bevilgningene til
kulturtiltak for barn og unge, og viser i denne sammenheng til merknader under
de respektive kapitler og poster.
Dette medlem vil understreke
betydningen av forutsigbarhet og likebehandling i tildeling av midler over
statsbudsjettet. Dette medlem mener derfor prinsipielt
at økte midler i størst mulig grad bør
fordeles via de etablerte tilskuddsordningene og de institusjoner
som er delegert slikt ansvar. Stortingets primære oppgave
er å vedta retningslinjer og kriterier for fordeling og
sørge for tilstrekkelige midler til de ulike formålene,
og ikke forestå endelig fordeling til konkrete tiltak. Dette
medlem vil advare mot en for sterk detaljstyring fra Stortingets
side som lett kan bli tilfeldig og på tvers av demokratiske
prosesser lokalt og innenfor berørte sektorer.
I et samfunn i stadig endring gir møte
med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring
i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for ulike kulturelle
uttrykksformer. Dette medlem mener det er en viktig
oppgave å gi elever i grunn- og videregående skole
mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Dette
medlem vil at alle elever gis anledning til sjøl å utforske
de kunstneriske uttrykkene og å oppleve kultur av høy
kvalitet i tråd med Læreplanverket for den 10-årige
grunnskolen. Dette medlem viser i den forbindelse
til Rikskonsertenes skolekonsertordning som har eksistert i mange år
og gir et viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge
i grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i
grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekonserter
to ganger i året og foreslår derfor å bevilge tilstrekkelig
midler til at dagens venteliste kan avvikles i løpet av
2003.
Dette medlem viser til Stortingets
vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å gi
kulturfeltet friske midler og ikke resultere i kutt i bevilgningene. Dette
medlem viser til forslaget til statsbudsjett der Regjeringen
har gjort stikk motsatt ved å redusere bevilgningsnivået
til flere formål med henvisning om at bortfallet kompenseres
med økte spilleinntekter.
Dette medlem mener at et av de
viktigste virkemidlene for å legge til rette for lokale
kulturaktiviteter er å etablere lokale kulturhus. Derfor
foreslår dette medlem å bevilge
100 mill. kr utover Regjeringens forslag til dette formålet,
noe som gjør det mulig å innfri flere søknader
og samtidig kutte ned på listen over prosjekter som venter
på restbevilgninger, samt forsere bredbåndstilknytning
for landets folkebibliotek
Dette medlem viser til at Regjeringens
budsjettforslag til nasjonale kulturbygg innebærer over
80 mill. kroner mindre enn det som ble vedtatt investeringsplan i
forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle
Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg,
viser dette medlem til Senterpartiets alternative
budsjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag,
slik at blant annet byggingen av Hålogaland Teater kan
starte opp i 2003.
Dette medlem viser til at det
i de senere år har vokst fram et stort antall festivaler
her til lands innen ulike musikksjangere til glede for et stadig
voksende publikum. For å gi et håndslag til dette
arbeidet vil dette medlem foreslå en tilnærmet
dobling av tilskuddsordningen for musikkfestivaler.
Dette medlem viser til at de
frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere
folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene
er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Senterpartiet
vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige
organisasjonslivet. Dette medlem reagerer på at
Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om avsetning
til i den såkalte Frifond-ordningen, og vil derfor foreslå å reversere
de kutt som Regjeringen foreslår ved å bevilge
12 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vektlegger NRKs
rolle som en sentral kulturinstitusjon. For at det skal være
tilfelle også i framtida, må vi satse på det
som er nødvendig for at NRK skal være et redskap
for å ta vare på, og videreutvikle norsk språk
og sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse
og samhold. Dette medlem mener det er viktig å sikre
NRK, som en fortsatt reklamefri allmennkringkaster, tilstrekkelig
midler til å møte krevende utfordringer på en offensiv
måte i skarp konkurranse med internasjonale mediekonsern.
Som tidligere nevnt er dette medlem skuffet
over Regjeringens manglende kultursatsing i det framlagte budsjettforslaget.
og konstaterer at det er et enormt sprik mellom den vedtatte rammen
for kulturbudsjettet og Senterpartiets prioritering i partiets alternative
statsbudsjett. Dette faktum gjør det umulig for Senterpartiet å fremme
forslag i tråd med partiets prioriteringer i det alternative
statsbudsjettet uten at dette rammer andre viktige og sårbare
tiltak i budsjettet. Dette medlem viser for øvrig
til henvisninger til Senterpartiets primære prioriteringer
i merknader under de respektive kapitler og poster.
Komiteen viser til
Kulturdepartementets omfattende virksomhet og ambisjoner. Komiteen vil understreke
viktigheten av at departementet fortsatt tar ansvar for tett kostnadskontroll
med operaprosjektet i Bjørvika.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i sitt primærforslag at med en effektivisering av departementet
ville det være mulig å redusere utgiftene. Fremskrittspartiet
foreslo i sitt primære budsjettforslag en reduksjon på 20
mill. kroner. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen
er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv
organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte
og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er
mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.
Komiteen mener at
Lotteritilsynet utfører et viktig arbeid, med sikte på å føre
kontroll med private lotterier og statlige spill, og sørge
for at de lover og regler som er bestemt av Stortinget blir fulgt.
Komiteen har merket seg at det
nå er planlagt satt i gang et 2-årig prosjekt
med en kontakttelefon for spilleavhengige.
Komiteen har også merket
seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en samlet
gjennomgang av lotteri og pengespillfeltet, også med forslag
til endringer av regelverket for gevinstautomater.
Komiteen er av den oppfatning
at opprettelsen av Lotteritilsynet i 2001 har medført en
bedre kontroll og en større oversikt over gevinstautomat-markedet
i Norge. Lotteritilsynet har behandlet pr. 22. november 2002 for
inneværende år 5 863 søknader, og det
står kun 311 i restanse for inneværende år. Komiteen ser derfor
at det som var av mediefokus på lang saksbehandlingstid
for søknader, nå er under kontroll, og komiteen er
tilfreds med arbeidet som Lotteritilsynet har gjort.
Komiteen er positive til prosjektet
med kontakttelefon for spilleavhengige. Komiteen mener
det er viktig å vektlegge at dette er en kontakttelefon,
og ikke et tilbud som er ment å ha behandlende eller terapeutisk
funksjon. I denne sammenhengen er det likevel viktig at dette ikke
er en automatisk svarer, men en personlig kontakt med folk som har
erfaring og kunnskap om spilleavhengighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener det derfor er viktig at hjelpetelefonen legges til et sted
der et slikt fagmiljø allerede finnes.
Flertallet vil peke på at
hovedhensikten med etablering av dette tilbudet er henvisning til
fagfolk som kan gi behandling og innsikt i rettigheter. En forutsetning
for at denne servicen skal ha en funksjon må derfor være
at slike tilbud finnes. Denne problemstillingen er ikke ny, og vi
viser til Innst. S. nr. 43 (2000-2001) fra sosialkomiteen hvor Regjeringen
bes:
"på egnet måte fremme forslag til
tiltak som kan begrense spilleavhengighet og sikre et godt behandlingstilbud
for spilleavhengige."
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ser at Lotteritilsynet har gjort grundige kontroller av automatvirksomheten
i året som har gått, og at man har avdekket svært
få ulovlig oppsatte maskiner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
det i dag ikke finnes kvalifiserte behandlingstilbud i Sogn og Fjordane,
Møre og Romsdal og Nord-Norge Det er også for
få plasser og tilbud i de fleste andre fylker.
Disse medlemmer mener derfor
Regjeringen må sørge for at reelt tilbud om behandling
og hjelp er på plass samtidig som kontakttelefonen etableres.
Komiteen mener det
er viktig å sikre folk tilgang til et best mulig kulturtilbud.
Gjennom bevilgninger via ulike fond i tillegg til direkte støtte
til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder, kan det
offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape
rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at en
generell kulturlov blir grundig drøftet og vurdert i Regjeringens
varslede kulturmelding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter, siden man i
det fremlagte budsjettet har valgt å redusere aktiviteten
innenfor dette kapitlet.
Komiteen vil påpeke
at festivalene betyr mye for formidling av mange kulturinntrykk
i hele landet. Festivalene betyr mye for utviklingen i det lokale
kulturlivet og for lokal identitet. Festivalene har ofte internasjonal
deltakelse og bidrar dermed til brobygging og dialog på tvers
av grenser. Komiteen vil påpeke at det nedlegges
betydelige frivillig innsats i norske festivaler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er store skjevheter i støtten til de ulike festivalene,
og mener en økning i festivalstøtten i årene
framover må bidra til å redusere disse skjevhetene.
Komiteen viser til
den store flora av ulike musikkfestivaler som har vokst fram de
senere år til glede for et stadig større publikum.
Disse festivalene har stor betydning for formidling av mange kulturuttrykk
i hele landet, ikke minst for det lokale kulturlivet. Dugnadsånd
og fellesskap er sentrale innsatsfaktorer i festival-Norge. Det
er liten tvil om at musikkfestivalene også har stor betydning
for rekruttering til musikklivet. Komiteen mener
det er viktig at festivalene gis mulighet til å bevare
sin identitet og musikkprofil, og på den måten
bidra til et mangfold av uttrykk og genre blant festivalene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har dog merket
seg at tildelingene fra Norsk kulturråds Festivalstøtteordning
ikke alltid gjenspeiler de ulike mottakernes betydning og kvalitet.
Dette er, og skal være, en sjangerovergripende ordning. Disse medlemmer vil
derfor be Kultur- og kirkedepartementet vurdere kriteriene for ordningen
i kulturmeldingen. De nye kriteriene må gjenspeile de tilskuddsberettigede
festivalenes egenart og situasjon i større grad enn hva
tilfelle er i dag.
Disse medlemmer har merket seg
at mange festivaler inviterer internasjonale musikere, korps og
kor. Dette er spennende og berikende både for publikum, arrangører
og utøverne. Det er imidlertid store kostnader forbundet
med det å invitere musikere fra utlandet, og spesielt for
festivaler som arrangeres langt fra det sentrale østlandsområdet. Disse
medlemmer mener dette bør reflekteres i det beløpet
disse festivalene mottar i støtte, ved at tilskuddet kan
differensieres noe etter faktisk kostnadsnivå.
Selv med et stort antall festivaler, mener disse medlemmer det
er viktig å legge til rette for at flere kan innvilges
støtte. Det finnes i dag en rekke godt etablerte festivaler
som er av en størrelse som gjør det vanskelig å fortsette
uten statlig støtte dersom disse skal kunne fortsette å utvikle
seg i takt med publikums forventninger.
For å imøtekomme festspillenes
planer og ambisjoner om å utvide sitt nedslagsfelt, utvikle
det kunstneriske programmet og ivareta et økende publikum mener disse
medlemmer at statens tilskudd til festpillene bør økes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet der det foreslås å øke
festivalstøtten med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
støtten til musikkfestivalene bør dobles, og viser i
den forbindelse til Senterpartiets alternative statsbudsjett med
forslag om å øke bevilgningen med 15 mill. kroner
utover Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å øke
festivalstøtten med 13 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremheve innkjøpsordningenes
betydning for utviklingen av norsk litteratur. I 2001 ble de forskjellige
innkjøpsordningene evaluert i to utredninger av Norsk kulturråd,
og begge bekrefter at den norske ordningen er enestående
i internasjonal sammenheng.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil uttrykke entusiasme
over nivået og utviklinga innen norsk jazz. En bevisst
satsing på utdanningssiden, samt oppbyggingen av en infrastruktur
med flere festivaler, klubbscener og regionale jazzsentra, har gitt
resultater som i dag lyder langt ut over landets grenser. Flertallet er
dog gjort kjent med at de seneste årenes utvikling av norsk
jazz også har avstedkommet et betydelig behov for et godt synlig
nasjonalt jazzsted - et sted som kan samle publikummere, utøvere
og politiske myndigheter i en felles og framtidsretta satsing på den
videre utviklinga av norsk kvalitetsjazz.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Norsk Jazzforum har satt ned et utvalg som har lagt fram planer
om etablering av en slik nasjonal jazzscene på Blå og
Smuget i Oslo. Disse medlemmer mener en slik fast
jazzscene vil gi et verdifullt løft for norsk jazz, og
mener at planene må realiseres. Disse medlemmer mener
at det er fornuftig å begynne på de to etablerte
spillestedene som utredningen foreslår, og ber departementet
arbeide sammen med Norsk Jazzforum for å finne hensiktsmessige
løsninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
2 mill. kroner til å etablere en nasjonal jazzscene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
anbefalingene i Norsk Jazzforums utredning om etableringen av en
nasjonal scene for jazz i Oslo, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett, der det foreslås å sikre oppstart av en
nasjonal jazzscene med 10 mill. kroner for 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er kjent med den begrensning
i økonomien som bl.a. festspillene i Elverum utfordres
med. Festspillene har drevet siden 1974 og har utviklet seg til å bli
en internasjonal kammermusikkfestival med profesjonell administrativ og
kunstnerisk ledelse. Festpillene fyller en viktig kulturell funksjon
i innlandet, og fyller etter disse medlemmers oppfatning
alle vilkår for å kunne bli en knutepunktfestival.
Disse medlemmer ber departementet
vurdere om festspillene i Elverum skal gis knutepunktstatus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
16,0 mill. kroner mer til Norsk Kulturfond.
Disse medlemmer viser til at økningen
til Norsk Kulturfond også skal bidra til en vesentlig økning
i innkjøpsordningen i litteratur. "Aksjon utvid innkjøpsordningen"
har seks punkter de vil gjennomføre, og Arbeiderpartiet
har i sitt alternative statsbudsjett satt av 5 mill. kroner til å gjennomføre
fire av dem allerede i 2003: 1,5 mill. kroner til utvidelse av ordningen
for oversatt litteratur med 15 titler til 65 titler, 2 mill. kroner
til styrking av ordningen for faglitteratur for barn for å oppfylle
ordningens mål med 20 titler og utvide antall titler, 0,5
mill. kroner til styrking av utgivelser på nynorsk, og
1 mill. kroner til en prosjektpott for verdifull faglitteratur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere denne posten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv
innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende
arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette
går utover produksjon eller kvalitet. Dissemedlemmer ser
nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener
at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten, og vil derfor redusere denne posten, slik
at man blir tvunget til å få andre aktører
inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde
dagens nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
en samlet bokbransje støtter Norsk kulturråds
forslag om å utvikle de eksisterende ordningene og å iverksette
en selektiv innkjøpsordning for essayistikk og verdifull
sakprosa.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å styrke
Norsk Kulturfond med 59 mill. kroner. Av disse skal 1,5 mill. kroner
gå til en innkjøpsordning for essayistikk og 2 mill.
kroner skal gå til innkjøpsordningen for fagbøker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forventer at
Regjeringen i sin kommende kulturmelding vil følge opp
Norsk kulturråds samlede evalueringsarbeid, som avsluttes
i 2002, og at de fremmer konkrete tiltak med sikte på statsbudsjettet
i 2004, slik at innkjøpsordningene kan sikres og utvikles
som litteraturpolitisk virkemiddel.
Disse medlemmer mener norske
fonogrammer er en viktig og verdifull del av landets kulturproduksjon.
Som formidlere av norskspråklige tekst- og musikkuttrykk,
opptrer de som betydelige kulturbærere, og sørger
for at folk blir kjent med et mangfold av genre og stiluttrykk,
både fra fortid og fra egen samtid. Disse medlemmer er
opptatt av å bevare bredden i norsk fonogramproduksjon,
og å sikre at den i størst mulig grad kan gjøres
tilgjengelig for folk flest. Disse medlemmer er av
den oppfatning at denne delen av kulturlivet utsettes for stort
kommersielt press, og at offentlig støtte således
må være en viktig faktor for å sikre
mangfold, særpreg og kvalitet i den norskspråklige
musikken, også for framtiden. Disse medlemmer vil
derfor bidra til å utvide innkjøpsordningen for norskspråklig
musikk, slik at flere fonogrammer kan kjøpes inn og flere
mennesker møte dem, i biblioteker, barnehager, skoler,
institusjoner, medier og musikkforretninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet med forslag om å bevilge
3. mill. kroner til styrking av innkjøpsordningen for norske
fonogrammer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 15 mill. kroner til styrking av innkjøpsordningen
for norske fonogrammer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre vise
til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), der flertallet understreket
misforholdet mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet
for økte midler til både drift og prosjekt i et
felt som betyr mye for de nyskapende og eksperimenterende danse-
og sceneuttrykk. Tallet på frilansere har økt,
og trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp
denne flertallsmerknaden i fjorårets budsjett, og at de
heller ikke i år har bevilget midler i sitt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til partiets alternative budsjett der Norsk kulturfond er styrket
med 15 mill. kroner. 3 mill. kroner av dette skal gå til å støtte
fri scenekunst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om 15 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper og 1 mill. kroner
ekstra til Dramabank/reprisefond for frie grupper. Disse medlemmer viser
også til forslag om økte midler til BIT Teatergarasjen,
Teaterhuset Avant Garden og Nettverk for Scenekunst, samt Norsk
Scenekunstbruk og Senter for Dansekunst/Gratis daglig trening
under kap. 324 i alternativt budsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene
kunne ført til et betydelig og nødvendig løft
for området fri scenekunst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringens forslag kun vil dekke økningen i pris-
og lønnskostnader i 2003. Konsekvensen av budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil være
en reduksjon sammenlignet med inneværende år. Disse medlemmer mener
at de tiltak som mottar tilskudd fra Norsk Kulturfond er særdeles
viktige når det gjelder ivaretakelse av vår felles
kulturarv og det å stimulere nyskapende virksomhet gjennom
støtte til forsøks- og utviklingsprosjekter og
tidsbegrensede tiltak innen flere genre. Siden tilskudd fra Norsk
Kulturfond er så sentralt for den nyskapende delen av kulturlivet,
er det nødvendig å foreta en opptrapping av denne
bevilgningsposten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
det store antall prosjekter og tiltak som søker støtte
fra fondet, og mener det i årene framover må legges
til rette for at flere kan få innfridd sine søknader.
Derfor må fondet styrkes.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen har valgt å holde tilskuddet til Fond for lyd
og bilde på samme nivå som ifjor, uten engang å prisjustere
tilskuddet. Dette vil innebære at tilskuddet til produksjon og
formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde, som bl.a.
skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet,
reduseres i 2003.
Disse medlemmer støtter
fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak
som fremmer en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold.
En vesentlig del av søkerne til fondet er frilansere innen
scenekunst, musikk og film/video, og antallet søknader
viser at det er et stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett
der det er foreslått 3 mill. kroner mer til Fond for lyd
og bilde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjettforslag å redusere denne
posten, og mener at det resterende beløpet i størst
mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere
og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør
samordnes med Norsk Kulturfond, og at lyd og bilde bør
kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres
i dag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten
foreslås styrket med 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener
at forskning bør finansieres over forskningsfondet, og
ikke spres over hele budsjettet. En rekker poster er plassert ulike
steder i statsbudsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt
over hvor mye resurser de ulike tiltakene får.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt primærforslag å redusere denne posten vesentlig. Disse
medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak,
men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse
medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke
er tjent med å få særbehandling . Disse
medlemmer er likevel oppmerksom på at en del prosjekter
og tiltak for barn og unge er satt i gang, og at disse bør
avsluttes på en skikkelig måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene. Her
sier komiteens flertall følgende:
"Om lag 30 pst. av midlene skal gå til investeringer og
vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser,
slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a."
Videre heter det i innstillingen at:
"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal
gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning til disse formålene,
minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."
Flertallet viser til at dette
ikke er fulgt opp av Kulturdepartementet. Posten for kulturbygg
er kuttet med 34,2 mill. kroner, når man justerer for bevilgningen
til bredbåndssatsing for biblioteker. Flertallet mener
det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene
fra Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en økt
satsing på kulturbygg må gi rom for en videre
satsing på bredbånd for bibliotekene, og går
inn for at 5 mill. kroner av posten avsettes til dette formålet. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av målsettingen
om at alle biblioteker raskest mulig må ha bredbåndtilknytning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen
på kap. 320 post 60 med 34,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å styrke
posten med 100 mill. kroner, hvorav 75 mill. kroner går
til styrking av tilskuddsordningen for lokale- og regionale kulturhus
og 25 mill. kroner skal brukes til tilskuddsordning for bredbånd
i folkebibliotekene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er et stort behov
for flere idrettshaller i Norge. Den nye fordelingen av tippemidler
vil føre til et betydelig løft i anleggsmidler
for idretten. Forholdsvis små midler i tilskudd i tillegg
til tippemidler kan realisere mange slike haller, også som
flerbrukshaller.
Disse medlemmer viser til bevilgningen
til en flerbrukshall (Hofmo 2000) som flertallet fant plass til i
budsjettet for 2002. Komiteens flertall sa i budsjettinnstillingen
for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)) følgende:
"Tromsø og Trondheim er allerede så å si
klare til å sette dette ut i livet. Departementet må vurdere
hvilke av disse som skal realiseres først. Flertallet ber
Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en plan
for utbyggingen av flere flerbrukshaller."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementet i Revidert nasjonalbudsjett 2002 (St.prp. nr. 63 (2001-2002))
skriver at:
"Kultur- og kirkedepartementet er i gang med en fullstendig
gjennomgang av den statlige anleggspolitikken. Det vises bl.a. til
det pågående arbeidet i utvalget som vurderer
finansieringen av idrettsformål (Sundberg-utvalget), nedsatt
av Regjeringen Stoltenberg. Utvalget skal avgi sin rapport innen
utgangen av inneværende år. Når dette
arbeidet er ferdig, vil departementet komme tilbake til Stortinget
med en nærmere orientering om hvilke anleggstyper Regjeringen ønsker å satse
på."
Disse medlemmer ber Regjeringen
fremme en plan for utbygging av idrettsanlegg i Revidert nasjonalbudsjett
2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt er bruk
for flerbrukshaller, og viser til at komiteen i budsjettinnstillingen
for 2002 ba departementet velge mellom Tromsø og Trondheim.
Dette medførte en ny hall i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det også er behov for å realisere hallen i Trondheim,
og vil avsette 4,5 mill. kroner av bevilgningen under kap. 320 post
60 til dette formålet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Stortingets endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om
pengespill m.v., Besl. O. nr. 52 (2001- 2002), jf. Innst. O. nr.
44 (2002- 2003). Endringen innebærer en ny fordelingsnøkkel
for tippemiddeloverskuddet, og skal sørge for at overføringene
til idrettsformål og kulturformål i løpet av
en treårsperiode skal styrkes betraktelig. Kulturmidlene
ble bestemt fordelt med 40 pst. til den kulturelle skolesekken,
30 pst. til Frifond og 30 pst. til investeringer og vedlikehold
av lokale og regionale kulturelle møteplasser. Det ble
også fastslått at den nye ordningen ikke skulle
gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning for disse formålene,
minst tilsvarende den økte tilførselen av tippemidler.
Prognosene for spilleoverskuddet i 2002 tilsier
at det i 2003 vil kunne bli en økning på ca. 150
mill. kroner til kulturformål, noe som skulle gi rundt
45 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.
Flertallet arbeidet aktivt for
endringene i tippenøkkelen, blant annet fordi dette ville
kunne bidra til bygging og ombygging av langt flere lokale og regionale
kulturhus. For den lokale aktiviteten rundt om i landet er det viktig
at man får fleksible og funksjonelle møteplasser
som kan huse både idrettslige og kulturelle aktiviteter,
på tvers av generasjoner, grupper og genregrenser. Presset
på tilskuddsordningen til kulturbygg er pr. i dag svært
stort, og mange opplever å måtte gjenta sine søknader år
etter år, uten å nå opp. Tilskuddsordningen
sliter med et stort etterslep, og en økning på om lag
45 mill. kroner ville derfor gjort mye for ut- og ombyggingstakten
til lokale og regionale kulturbygg. Flertallet registrerer
at Regjeringen, på tross av Stortingets påbud,
har redusert tilskuddet til dette formålet i sitt forslag
til statsbudsjett, og mener at bevilgningene må trappes
opp, slik at de blir i tråd med Stortingets klare intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke
tilskuddene til kulturbygg, samt bredbånd i bibliotekene,
med til sammen 41,87 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001- 2002), der et flertall gikk inn
for å gi Europas Bluessenter på Notodden prosjekteringsmidler
på 1 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at prosjektet bør realiseres og bluessenteret bygges, og viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det i 2003
foreslås en bevilgning til dette formålet på 10
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
den sentrale betydningen lokale og regionale kulturhus har for kulturlivet
i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser
til at presset på tilskuddsordningen er stort, og at mange søknader
gjentas over flere år uten å nå opp.
Disse medlemmer viser til proposisjonen,
der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene
til lokale- og regionale kulturbygg med 41 mill. kroner, det vil
si hele 82 pst. sammenlignet med bevilgningen for 2002. Disse
medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen på denne
måten nedprioriterer en viktig tilskuddsordning. Selv om
45 mill. kroner av forventede spilleinntekter skal tilføres
ordningen i løpet av året, vil ikke bevilgningen
for 2003 på langt nær være tilstrekkelig
i forhold til behov og forventninger lokalt.
I tillegg mener disse medlemmer dette
er en klar omgåelse av Stortingets vedtak i Innst. O. nr.
44 (2001-2002). Disse medlemmer gjør oppmerksom
på at når det gjelder regionale kulturhus, er
situasjonen den at allerede godkjente søknader og prosjekter
som venter på sluttbevilgning beløper seg til
31 mill. kroner. For lokale kulturhus er differensen mellom godkjente søknader
og tildelte midler i 2002 på hele 96,4 mill. kroner. Konsekvensen
av Regjeringens forslag vil være at ventelistene vil fortsette å øke.
På bakgrunn av denne tilskuddsordningens viktige betydning,
det høye antallet søknader og det store etterslepet,
er disse medlemmer av den oppfatning at denne tilskuddsordningen
bør trappes opp i de kommende års budsjetter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
registrerer at Regjeringen ikke ønsker å prioritere
midler til bredbånd i folkebibliotekene i 2003. Flertallet mener
det er viktig at staten bevirker dette, slik at folkebibliotekene
settes i stand til å betjene publikum med interaktive tjenester og
gi et utvidet bibliotektilbud i tråd med målsetningene
nedfelt i ABM-meldingen. Bredbåndstilknytnig er et viktig
tiltak i den forbindelse. Selv om mange bibliotek skaffer seg bredbånd
på annen måte enn ved å søke
om statstilskudd, er denne tilskuddsordningen et viktig virkemiddel
i en tid med dårlig kommuneøkonomi.
Flertallet vil understreke betydningen
av målsettingen om at alle biblioteker raskest mulig må ha
bredbåndstilknytning, og går i mot Regjeringens
forslag om å ikke sette av ytterligere midler til bredbåndutbygging i
folkebibliotekene i 2003. Lik tilgang til bibliotekstjenester er
et viktig prinsipp i folkebiblioteksinstituttet, og det må være
et offentlig ansvar å sikre at bibliotekene kan gi sine
brukere god tilgang til informasjons- og kommunikasjonstjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det for 2002 er mottatt hele 26 søknader med et samlet
søknadsbeløp på 10,5 mill. kroner, mens
tilgjengelig bevilgning kun var på 5 mill. kroner. Det
er derfor et opplagt behov for å videreføre tilskuddsordningen
også i 2003.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge
25 mill. kroner til å videreføre tilskuddsordningen
for bredbånd til folkebibliotekene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke
denne posten betydelig. Disse medlemmer ser viktigheten
av å ha et riksanlegg for friidrett slik at man kan stimulere
barn og unge til også å drive denne idretten.
For disse medlemmer er det svært viktig
at man får den økonomiske plattformen gjennom
et spleiselag med private, kommunale og statlige organer. Disse
medlemmer mener at staten er nødt til å hjelpe
Oslo kommune og private investorer for å få dette
til.
Disse medlemmer har grunn til å tro
at dette vil gi Oslo en internasjonal status, også når
det gjelder idrettsaktiviteter som foregår om sommeren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil poengtere
at midler til idrettsanlegg, herunder flerbrukshaller, bevilges
av Kongen i statsråd og tildeles fylkeskommunene som så foretar
endelig detaljfordeling ut i kommunene. Disse medlemmer registrerer
at det er store forskjeller i anleggsdekningen mellom fylker, og
at storbyene skiller seg klart negativt ut med liten dekning av
idrettsanlegg. Det registreres at dekningsgraden på svømmeanlegg,
flerbrukshaller og ishaller er lav i enkelte deler av landet. Disse
medlemmer viser til at det er kommunene sjøl, gjennom
vedtatte planer, som har et ansvar for å prioritere anleggsutbyggingen.
Hvilke anleggstyper som bygges vil i første rekke være
et resultat av kommunale og fylkeskommunale behov og prioriteringer. Målet
for anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive
idrett og fysisk aktivitet.
Disse medlemmer oppfatter flerbrukshallene som
viktige, ikke minst fordi disse anleggene også appellerer
til barn og ungdom som ikke er en del av den organiserte idretten.
Flerbrukshallene bør derfor i større grad enn
det som er tilfelle i dag, være åpne for egenorganisert
aktivitet. Disse medlemmer vil gjerne bidra til at
midlene til idrettsanlegg økes. Disse medlemmer viser
for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1999-2000)
Idrettsliv i endring og merknader i Innst. S. nr. 147 (2000-2001)
der et flertall sluttet seg til prinsippene for fordeling av anleggsmidler
og justering av tilskuddssatser i tråd med de målsetningene
som ble vedtatt, herunder tilskudd til flerbrukshaller.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket
seg at Regjeringens budsjettforslag ligger hele 81 mill. kroner
under tidligere investeringsplan. Dette medlem viser
til den meget lange lista over kulturbygg som venter på å bli
realisert og hvilken betydning dette har for kulturlivet både
nasjonalt og regionalt. Dette medlem er bekymret
for konsekvensene ved en bevilgning for 2003 som foreslått,
der resultatet blir en ytterligere forskyvning i tid og et større
etterslep å ta inn igjen i årene som kommer.
Likeledes er dette medlem opptatt
av å skape forutsigbarhet for de prosjekter som komiteen
allerede har gitt sin tilslutning til i vedtatte investeringsplaner.
Med et så stort antall prosjekter som venter på bevilgning under
denne posten, og der både fylkeskommuner og kommuner er
med på finansieringen, er det viktig at staten innfrir
de forventningene som er skapt og imøtekommer det arbeidet
som er igangsatt. Dette betyr, etter dette medlems oppfatning,
at Storting og Regjering i hovedsak bør følge
den framdriftsplanen som er vedtatt og ikke stadig kaste om i prioriteringsrekkefølgen
og la nye prosjekter få prioritet framfor prosjekter som
har stått på venteliste i mange år og
der planer og prosjektering er igangsatt i henhold til vedtatte
investeringsplaner. Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er anledning
til å føye til nye prosjekter, men de må innfases
i forhold til tilgjengelig ramme i planperioden etter at allerede
vedtatte prosjekter er realisert. Dette medlem finner
det vanskelig å forskuttere nye prosjekter i 2003 i en
situasjon der differansen mellom forventet bevilgning og tilgjengelig
ramme er så stor, og der et stort antall kulturbygg som
er forespeilet bevilgning kommende år blir skjøvet
ytterligere ut i tid. Dette medlem mener derfor det
er nødvendig å øke bevilgningene til
nasjonale kulturbygg betraktelig, slik at det er mulig å få realisert
de nye tusenårsstedene og prosjektene som ligger utenfor
planperioden raskest mulig.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 39,5
mill. kroner utover Regjeringens forslag. Innenfor disse midlene ønsker dette
medlem å prioritere 20 mill. kroner til Hålogaland
teater, 2 mill. kroner til Jugendstilsenteret og det resterende
i tråd med skisserte investeringsplan og prinsippene for
prioriteringer i perioden fram til 2006 i samsvar med St.meld. nr.
22 (1999-2000) og investeringsplaner vedtatt i senere budsjettinnstilling.
Komiteen viser til
planene som Den Norske Kulturbåten AS har om en ny nasjonal
kulturbåt for hele kysten fra Halden til Kirkenes. Komiteen ser
dette som et spennende og interessant kulturprosjekt og ber departementet
om å vurdere mulighetene for å realisere et slikt
prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår å bevilge
1 mill. kroner til et slikt forprosjekt, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med
de aktuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av ny kulturbåt."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser meget positivt
på planene for Nordlands tusenårssted, Petter
Dass-museet på Alstadhaug. Flertallet understreker
viktigheten av at planene kan realiseres i god tid innen 300-års
markeringen for Petter Dass" død.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, har fulgt opp planene for Kvæntunet
med 4 mill. kroner for 2003. Flertallet understreker
viktigheten av dette anlegget i forhold til ivaretakelsen av kvensk kultur
og tradisjon, og at prosjektet blir gjennomført som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Ruija kvænmuseum
i Vadsø, som gjør et viktig arbeid i formidlingen
av kvenenes kultur og historie. Disse medlemmer er
kjent med at museet planlegger en utvidelse av sin virksomhet, og
at de i den forbindelse ønsker å utvikles til
et nasjonalt museum for kvenkultur i Norge. Vadsø kommune
støtter disse planene, og en prosjektbeskrivelse for utvidelsen
er klar. Disse medlemmer ser positivt på disse
planene, og ber departementet vurdere å gi Vadsø museum
- Ruija kvænmuseum status som nasjonalt museum.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
komiteens flertall i budsjettinnstillingen for 2002 skrev følgende
om Hamsunsenter på Hamarøy:
"Disse planene er nå klare for å realiseres,
og flertallet foreslår derfor en oppstartbevilgning på 1
mill. kroner."
Departementet har ikke fulgt opp dette, og skriver
i budsjettproposisjonen at oppstart tidligst kan skje i 2006. Dette
er et brudd med det Stortinget har sagt, og disse medlemmer ber
departementet følge opp Stortingets føringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har fulgt
opp planene om et Hamsunsenter på Hamarøy og plassert
det på listen over nasjonale kulturbygg med planlagt oppstart
i 2006.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
11 mill. kroner mer til nasjonale kulturbygg. Disse medlemmer setter
av 3 mill. kroner til oppstartsbevilgning til Hamsunsenter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet anser
det planlagte Hamsunsenteret på Hamarøy som et
spennende prosjekt og har forståelse for viktigheten av
at oppstart kan finne sted før 2006. Dette medlem er
kjent med at Nordland fylkeskommune vurderer å forskuttere
deler av det statlige tilskuddet på 20 mill. kroner, slik
at det er mulig å komme i gang med byggearbeidene våren
2003. Dette medlem slutter seg til en slik løsning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til merknad fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og
viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det
foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Hamsunsenteret
i Nordland, slik at byggestart kan påbegynnes i 2003.
Komiteen viser til
at Akershus Fylkeskommune i samarbeid med Ekelandstiftelsen planlegger
et Arne Ekeland-galleri i nærheten av Eidsvoll i 1814 -
Rikspolitisk senter. Komiteen er glad for at departementet er
positiv til planene, og at departementet legger vekt på at
en får en god løsning, slik at området
tilføres en ytterligere ressurs.
Komiteen har merket seg at det
i Arne Ekeland-galleriet planlegges å vise kunst fra samlingen
til "Stiftelsen til fremme av Arne Ekelands kunst", Akershus fylkeskommunes
samling monumentale verk, offentlige og private samlinger, temautstillinger
til bl.a. Rikspolitisk senter og kunst av kunstnere inspirert av
Arne Ekelands kunst. Videre vil kunstformidling til alle generasjoner
og spesielt skoleklasser bli høyt prioritert i driften
av galleriet. Galleriet er planlagt i en gammel kraftstasjon, MangoB,
fra 1894. Bygget ligger sentralt på samme tunet som det
nye Rikspolitisk senter - Eidsvoll 1814, skal bygges. Det vil bli
fremlagt en utredning i juni 2003, hvor blant annet et fremtidig
samarbeid om samdrift med Rikspolitisk senter vil bli utredet. Komiteen er
svært positiv til planene om et Arne Ekeland-galleri og
ber Regjeringen redegjøre for de videre planer for prosjektet
i forbindelse med budsjettet for 2004.
Komiteen mener at Ålesunds
bygningsmiljø i Jugendstil (Art Noveau) er unikt i Norge.
Jugendstilsenterets hensikt er å sikre dette bygningsmiljøet,
samt utvikle byen som turistdestinasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår en
bevilgning på 2 mill. kroner som skal hjelpe til å ferdigstille
et arbeid som det i fjor ble bevilget penger til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
gjort kjent med at Jugendstilsenteret i Ålesund ikke fikk
sin sluttbevilgning under Revidert nasjonalbudsjett for 2002 som
Stortinget hadde bedt om. Disse medlemmer vil derfor
bevilge 1 mill. kroner på budsjettet for 2003 for at Jugendstilprosjektet skal
bli ferdigstillet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
sterkt kritikkverdig at Regjeringen ikke har foreslått
startbevilgning til nytt teaterbygg for Hålogaland teater.
Det foreslåtte budsjettet var en gedigen skuffelse for
alle som ser fram til at teateret skulle få produksjons-
og spillelokaler som ville sette det i stand til å gi et
fullstendig teatertilbud, ikke bare i Tromsø by, men i
hele landsdelen. Et sterkt og levende landsdelstater må fortsatt
være en merkesak for alle som mener Nord-Norges befolkning
har den samme rett til kulturell opplevelse som andre deler av landet.
Disse medlemmer er kjent med
at Hålogaland Teater, dets ansatte og folk i Tromsø lenge
har kjempet for nytt hus til teateret, men at planer og prosjekter gang
på gang har blitt utsatt, for så å skrinlegges. Disse
medlemmer vil ikke at så skal skje igjen, og mener
at Regjeringen må stå ved den statlige godkjenning
som ble gitt teaterbygget så sent som i juni 2002. Tromsø kommune
og Troms fylkeskommune tok etter dette på seg kostnadene
med detaljprosjektering, i tillit til at staten ville komme med
sin forpliktende bevilgning i statsbudsjettet i 2003. Dersom man
nå nok en gang skulle utsette dette prosjektet, risikerer
man ikke bare at prisen vil fordyres og kvaliteten forverres, men også at
troen og virkelysten til alle involverte og interesserte for alvor
svekkes. Det ville i såfall være et alvorlig anslag
mot kulturlivet i landsdelen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til det planlagte nybyggprosjektet
ved Hålogaland Teater og sier seg lei for at det ikke er
funnet rom for midler til oppstart i budsjettet for 2003, til tross
for at det har vært forespeilet og at regionale og kommunale
myndigheter har budsjettert med sine andeler til finansiering av
nybygget. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
går inn for oppstart i 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås
5 mill. kroner til startbevilgning til Hålogaland teater.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet registrerer at Hålogaland Teater
ikke er med i Regjeringens forslag til bevilgninger til nasjonale
kulturbygg i 2003. Disse medlemmer vil sterkt beklage
dette, ettersom Hålogaland Teater både er utpekt
som tusenårssted i Troms og er en institusjon av stor og
sentral betydning for landsdelens scenekunstmiljø. Dette
burde ha blitt gjenspeilet i prioriteringene i den statlige investeringsplanen.
Disse medlemmer mener at nytt
teaterhus til Hålogaland Teater er en sak av stor kulturpolitisk betydning,
og viser til disse partiers alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
20 mill. kroner til prosjektet, slik at bygging kan komme i gang
til planlagt tid sommeren 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil igjen minne om forfallet som hurtigruteskipet "Gamle Finnmarken"
i Stokmarknes er utsatt for. Flertallet mener situasjonen
er kritisk for om man skal greie å ta vare på "Riksveg
1s" landemerke som denne hurtigruten er. Flertallet vil
minne Regjeringen om hva hele Stortinget tidligere har uttalt i
denne saken både i innstillingen til budsjettet for 2002
og i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Flertallet har
fått seg forelagt en ny prosjektbeskrivelse for bygg over
hurtigruten. Den nye prosjektbeskrivelsen er redusert fra 60 mill.
kroner til ca. 36 mill. kroner.
Flertallet vil igjen oppfordre
statsråden til å arbeide aktivt mot Stiftelsen
Gamle Finnmarken og andre interessenter, blant annet Norsk Redningsselskap,
for at dette viktige kulturminnet blir tatt vare på.
I tillegg vil flertallet foreslå et
samarbeid med Samferdselsdepartementet da "Riksveg 1" kan sidestilles
med vernede veier, broer jernbane osv. som sorterer under Samferdselsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
bevilge 2 mill. kroner til å utvikle den nye prosjektbeskrivelsen
og til eventuelt å komme i gang med et overbygg som kan
beskytte båten, slik at midler kan utløses fra
Riksantikvaren til restaurering av selve båten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad under kap. 328 post 60 med forslag om å bevilge
2 mill. kroner til Stiftelsen Gamle Finnmarken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til at hurtigruteskipet "Finnmarken" er utsatt for stort forfall
grunnet slitasje fra vind- og værforhold. Komiteen har
tidligere bedt departementet vurdere om staten bør ta et
ansvar for å forhindre ytterligere slitasje, og disse
medlemmer vil be departementet om å vurdere dette
på ny. Disse medlemmer viser til alternativt
budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge
2,5 mill. kroner til formålet, under kap. 328 post 60 Tilskuddsordning
for museer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg at Àja samisk senter
i lang tid har jobbet for å utbygge både sin virksomhet
og sine lokaler. Etter å ha søkt om statlig støtte
i flere omganger, har senteret nå nedjustert sine byggeplaner,
og søker om midler for å finansiere en delutbygging,
som skal gi nytt og større rom for bl.a. Samisk Språksenter,
Regional samisk bibliotekstjeneste, Sametingets Miljø-
og kulturvernavdeling, Sàmiid duodji, Riddu Riddu-festivalen
m.m. Finansieringen foreslås fordelt mellom kommune, fylkeskommune,
Sametinget, Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd,
der størstedelen av finansieringsbyrden tilfaller Troms
fylkeskommune, mens Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd
foreslås å yte et finansieringstilskudd på 2
mill. kroner hver. Delingen er foretatt ettersom en del av finansieringen
vil dekke kulturbygget, mens en annen vil rette seg mer mot de planlagte
kulturaktivitetene.
Disse medlemmer mener Àja
samisk senters virksomhet pr. i dag, og planer for utvidelse i fremtiden,
er av stor betydning for den samiske kulturen og næringsgrunnlaget
i landsdelen, og støtter deres utbyggingsplaner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
2 mill. kroner til delutbyggingen over kap. 320 post 73 Nasjonale
kulturbygg, og 2 mill. kroner over kap. 320 post 74 Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der
det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Bergen
Kunstmuseum. Bergen kunstmuseum har behov for økte arealer
til både utstillings, kontor- og lagerlokaler mm., og vil
ved å ta i bruk større deler av Lysverksbygningen
kunne løse sine presserende plassproblemer. Museet har
fått tilsagn om forpliktende støtte til ombygging
fra Bergen kommune, og har søkt Kultur- og kirkedepartementet
om tilskudd på 18 mill. kroner. Departementet har ikke funnet å kunne
bevilge dette før i 2006. Disse medlemmer frykter
at dette i mellomtiden vil kunne gå betydelig ut over museets
tilbud til publikum, og mener en ombygging må komme i gang
tidligere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
planene om å legge nye prøvelokaler for Riksteateret
og en dansescene til Statsbyggs lokaler på Nedre Foss i
Oslo er skrinlagt pga. høye kostnader. Flertallet vil
påpeke viktigheten av å fortsette arbeidet med å finne
egnede lokaler, og ber om at Regjeringen gir etableringen av Dansens
Hus høy prioritet.
Komiteen går
inn for å støtte aktivitetsutviklingen ved Blueshus
Notodden med en prosjektbevilgning på 1 mill. kroner, og
at midlene kanaliseres gjennom Norsk Kulturråd. Komiteen foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet henviser
til bevilgning til dette formål under kap. 320 post 60.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg forslaget
om å overføre fordelingen av tilskuddet til landsomfattende musikkorganisasjoner
fra Norsk musikkråd til Norsk kulturråd. Flertallet viser
til at de 22 berørte organisasjonene i Norsk musikkråd
går imot denne endringen. Flertallet tar
endringen for 2003 til etterretning. Flertallet ber
likevel departementet om å komme tilbake med en nærmere
drøfting av hvordan dette skal være i fremtiden
i den varslede kulturmeldingen til våren.
Flertallet viser til at Stiklestadkvartalet
der Det Åpne Teater holder til, er under utbygging og har
merket seg teatrets utbyggingsplaner i den forbindelse. Dette kan
gi en unik mulighet til å skape en viktig teaterscene og
til å gi samtidsdramatikken større muligheter. Flertallet ber
departementet i samarbeid med Norsk Kulturråd bidra til
at disse planene kan realiseres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på Kulturbudsjettet, og foreslår å redusere
bevilgingen til de landsomfattende musikkorganisasjonene på post
74 med 3 000 000 kroner. Reduseringen må ses i sammenheng
med tilsvarende økning i bevilgningen til Frifond, jf.
post 80.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring
på kuttet på 3 mill. kroner som regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet gjør på tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener
dette vil ramme de viktige tiltakene som på denne måten
får støtte fra Kulturrådet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å øke tilskuddet til Norsk kulturråd
med til sammen 12 mill. kroner. 1 mill. kroner av midlene på denne
posten skal gå til å styrke Norsk Visearkiv og
Norsk Folkemusikkformidling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og foreslår at kap. 320 post 74 Tilskudd til tiltak under
Norsk Kulturråd, tilføres 0,5 mill. kroner øremerket
Norsk Visearkivs virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
den bekymringsfulle situasjonen for Norsk Visearkiv. Det er viktig
at Norsk Visearkiv kan fortsette sitt arbeid med å forvalte
og formidle norsk sangtradisjon. Derfor må virksomheten styrkes økonomisk.
Disse medlemmer viser til at
Norsk Folkemusikkformidling drives av Norsk Folkemusikk- og Danselag,
og formidler med utgangspunkt i Norsk Folkemusikkatalog utøvere
for profilering hovedsakelig i utlandet. Norsk Folkemusikkatalog
er et samarbeidsprosjekt mellom Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk-
og Danselag. Folkemusikkformidlingen forutsettes å samarbeide
med Landslaget for Spelemenn om utvelgelse av utøverne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke
kap. 320 post 74 med 1 mill. kroner. Det er først og fremst
to formål Arbeiderpartiet med dette ønsker at
Norsk Kulturråd kan styrke, Norsk Visearkiv og Norsk Folkemusikkformidling
gjennom Norsk Folkemusikk- og danselag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil styrke
Norsk Visearkiv og Norsk Folkemusikkforening med 1 mill. kroner.
Beløpet dekkes inn ved å redusere kap. 320 post
78 med tilsvarende beløp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært at denne posten reduseres. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er svært uheldig at Norsk Kulturråd
skal overta fordelingen av midler, som Norsk Musikkråd
har gjort frem til i dag. Disse medlemmer anser at
Norsk Musikkråd faktisk vet hvilke organisasjoner som har
de ulike behovene, og dermed kan foreta en bedre faglig vurdering
av fordelingen av midlene. Disse medlemmer er dessuten
bekymret for at man gjennom denne overføringen fra Norsk
Musikkråd til Norsk Kulturråd får ytterligere
makt innen kultursektoren konsentrert på få hender. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at denne posten i
stor utstrekning skal gå til tiltak for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at Norsk Musikkråd samler en rekke landsomfattende
musikkorganisasjoner, og utgjør et faglig og kulturelt
samarbeidsnettverk av stor betydning for norsk musikkliv. Til tross
for dette har de statlige bevilgningen til Norsk Musikkråd
stått stille siden 1994, og disse medlemmer mener
at rådet nå må få økte
ressurser, slik at de kan opprettholde viktig aktivitet og videreutvikle
kompetansen i rådets fylkes- og lokalledd. Disse
medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Norsk Musikkråd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd
med mange av de tiltakene som ble iverksatt gjennom Norsk Kulturråds utviklingsprogram
for kulturelt mangfold - Mosaikk. Programmet er nå avsluttet
og evaluert, og det er besluttet at målsettingene for Mosaikk-programmet skal
innarbeides i Norsk kulturråds ordinære ansvars- og
arbeidsområder. Flertallet slutter seg til
denne vurderingen, men mener arbeidet med å fremme flerkulturelle
kulturuttrykk og integrere minoriteters muligheter til deltakelse
i kulturlivet og de kulturpolitiske prioriteringer er av så stor
betydning at formålet må tilgodeses større
tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å øke tilskuddet til flerkulturelle tiltak
under Norsk kulturråd med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på Nordic Black Theatres arbeid som breddeskaper i
norsk teater. Disse medlemmer vil understreke kulturens
rolle som brobygger og arena for dialog i et flerkulturelt samfunn,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der
det foreslås å øke tilskuddet til Nordic
Black Theatre med 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av å støtte
samarbeidet mellom de ulike aktørene i kulturlivet, blant
annet ved at samordningen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksledd
forbedres. Flertallet mener Norsk Kulturhusnettverk
yter en viktig innsats her, og vil videreutvikle den arrangørkompetansen
som de besitter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
1 mill. kroner ekstra til Norsk Kulturhusnettverk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
også peke på at Norsk Musikkinformasjon er den
eneste institusjonen som er pålagt å drive med
informasjon om norsk musikkliv i inn- og utland. Institusjonen må få forutsigbare
rammer og muligheter til å planlegge på lang sikt,
og derfor bør bevilgningene gjøres under kap.
323.
Disse medlemmer mener at mer
midler til Norsk Musikkinformasjon vil styrke formidlingen av norsk
musikk til utlandet, og viser til forslag om 1 mill. kroner ekstra
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten noe. Disse
medlemmer mener at planleggingen av 100-årsmarkeringen
er en satsning som vi ikke ønsker å fjerne, men
at det i drift kan reduseres noe bør være åpenbart.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ønsker å støtte
prosjekt for nytt Bislett Stadion. Prosjekt for utvikling av Bislett
Stadion til tidsmessig anlegg og status som nasjonalanlegg for friidrett.
Dette er en nødvendig satsning for å beholde Bislett
som internasjonalt anerkjent arena (med deltakelse i Golden League),
samt norsk bærebjelke i norsk friidrett. Prosjektet støttes
med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjettforslag og Budsjett-innst. S. nr.
1 (2002-2003) og støtter bevilgningen på 15 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten noe. Disse
medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting.
De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med
de allerede eksisterende tiltakene der. Disse medlemmer har
dessuten merket seg at til tross for at flere av postene fra 2002
er fjernet eller flyttet til andre departementer, har man likevel valgt å opprettholde
et tilnærmet likt totalbeløp, noe som betyr en
vesentlig styrking av en ymse post, noe disse medlemmer synes
er svært uheldig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på Kulturbudsjettet, og foreslår å bevilge
500 000 kroner til Stiftelsen Arkivet i Kristansand.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener festivalenes
fellesorgan, "Norske festivaler", er en viktig instans for utviklingen
av festivalene i Norge. Flertallet tror "Norske festivaler"
kan representere et nyttig samarbeid, både for å utveksle
erfaringer og kompetanse, og for å bidra til en øking
i satsingen på ulike festivaler i årene fremover.
Flertallet påpeker at
"Norske festivaler" har en meget vanskelig økonomi, og
ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre videre drift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det er foreslått å gi
et driftstilskudd til "Norske festivaler" på kr 200 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kulturkort for ungdom vil kunne gi unge mennesker større
mulighet til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet,
uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer mener
det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort
for ungdom i to- tre fylker, og at det trengs statlig tilskudd til ordningen. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner
til et prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
prøveprosjekt med kulturkort for ungdom."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det
arbeidet som gjøres i regi av Fellesrådet for
kunstfagene i skolen, som i praksis bidrar til å gjennomføre
intensjonene i læreplanverket når det gjelder å gjøre
elevene kjent med ulike kunstuttrykk. Disse medlemmer er
kjent med at fellesrådets medlemsorganisasjoner lenge har
søkt om tilskudd til en felles kontorsekretær
til å ta seg av det rent kontortekniske knyttet til konferanser,
kurs og seminarer. Disse medlemmer mener en felles
kontoransatt vil frigjøre verdifull tid slik at fagkonsulentene
kan bruke sine ressurser på operativt praktisk og faglig arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å styrke Fellesrådet for kunstfagene i skolen
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke
tilskuddet på kap. 320 post 78 med 250 000 kroner øremerket
opprettelse av felles kontorsekretærstilling for Fellesrådet
for kunstfagene i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
verdifulle kulturformidlingen som skjer i regi av Folkeakademiet
rundt om i hele landet. Folkeakademiet gir støtte til lokale
lag og foreninger som driver kulturaktiviteter og -formidling i
lokalmiljøet. På denne måten utløser
den statlige bevilgningen tusenvis av timer med frivillig aktivitet. Disse
medlemmer viser til at det de senere årene har
skjedd en nedgang i aktiviteten grunnet kostnadsøkninger
og stillstand i det statlige tilskuddet. Folkeakademiene utfører
et viktig arbeid rettet mot institusjoner som ikke har så mange
kulturtilbud og som ikke har økonomisk evne til å betale
høye egenandeler, blant annet barnehager og aldersinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett
med forslag om å øke bevilgningen på kap.
320 post 78 med 1 mill. kroner øremerket Folkeakademiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten betydelig . Disse medlemmer mener at
"Til disposisjon-poster" i budsjetter er en uting, de ulike tiltakene
bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende
tiltakene der. Frie midler på kulturbudsjettet bør
i første rekke gå til barne- og ungdomskulturen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett
der det er foreslått en reduksjon på 3 mill. kroner
i kap. 320 post 79. Dette er brukt for å styrke øvrige
deler av kulturbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
kap. 320 post 79 med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor
komiteens flertall skriver:
"Flertallet vil at om lag 30 pst. av midlene skal
gå til å styrke ordningen med Frifond, slik at
all frivillig barne- og ungdomsaktivitet får et betydelig
løft. Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke
skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger
på statsbudsjettet, men føre til en reell økning
til disse formålene, minst tilsvarende den økte
tilførselen fra tippemidlene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
dette ikke er fulgt opp av Kulturdepartementet. Posten er kuttet
med 12,2 mill. kroner. I tillegg kommer et kutt på 10 mill.
kroner til Frifond på Barne- og familiedepartementets budsjett. Disse medlemmer mener
det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene
fra Stortinget. For å rette opp dette kuttet, vil disse
medlemmer øke bevilgningen på kap. 320
post 80 med 12,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at den offentlige støtten til frivillige
lag og organisasjoner utgjør noe av selve ryggraden i norsk
kulturpolitikk. Flertallet er derfor glad for den økning
i bevilgningene som etter hvert vil komme når spillemidlene
blir fordelt våren 2003.
Flertallet har merket seg at
Frifond-ordningen er under evaluering av Rogalandsforskning bl.a.
med sikte på å gjøre den mest mulig målrettet
og tilpasset den reelle aktivitet. Flertallet er
positive til at evalueringen ble satt i gang og imøteser
resultatene av den.
Flertallet viser til avtalen
mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på Kulturbudsjettet,
og foreslår å øke bevilgningen til Frifond med
kr 3 000 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets endring
i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv., Besl. O. nr.
52 (2001- 2002), jf. Innst. O. nr. 44 (2002- 2003). Endringen innebærer
en ny fordelingsnøkkel for tippemiddeloverskuddet, og skal sørge
for at overføringene til idrettsformål og kulturformål
i løpet av en treårsperiode styrkes betraktelig. Kulturmidlene
ble bestemt fordelt med 40 pst. til den kulturelle skolesekken,
30 pst. til Frifond og 30 pst. til investeringer og vedlikehold
av lokale og regionale kulturelle møteplasser. Det ble
også fastslått at den nye ordningen ikke skulle
gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning for disse formålene,
minst tilsvarende den økte tilførselen av tippemidler.
Prognosene for spilleoverskuddet i 2002 tilsier
at det i 2003 vil kunne bli en økning på ca. 150
mill. kroner til kulturformål, noe som skulle gi rundt
45 mill. kroner ekstra til tilskuddsordningen for frivillig virksomhet (Frifond).
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen, på tross av Stortingets påbud, har
redusert bevilgningene til denne tilskuddsordningen i sitt budsjettforslag,
noe som vil innebære at den tiltenkte og svært
nødvendige styrking av den barne- og ungdomsaktivitet som
foregår gjennom frivillig virksomhet i lag, foreninger
og organisasjoner rundt omkring i hele landet, ikke vil bli gjennomført
som planlagt. Disse medlemmer mener at denne virksomheten
er av uvurderlig betydning for landets samlede kulturliv, og går
imot Regjeringens forslag om reduserte bevilgninger til dette formålet.
Det økte tilskuddet av tippemidler skal komme i tillegg
til de ordinære bevilgninger, og ikke som en kompensasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringens
foreslåtte kutt i tilskuddsordningen er i strid med Stortinget
vedtak i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) om fastsettelsen av størrelsen
på bevilgningen:
"Komiteen gir også sin tilslutning til den
skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill
og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene
idrett og kultur( ...)"
Disse medlemmer gjør
oppmerksom på at en økning som følge
av en endret tippenøkkel, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002),
skal komme i tillegg til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke de
ordinære bevilgningene over budsjettet for 2003, og viser
til disse partiers alternative budsjett med forslag om 12,2 mill.
kroner ekstra til tilskuddsordningen for frivillig virksomhet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke
bevilgningen med 12 mil. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen vil understreke
målsetningen om å gi barn i grunnskolen økt
tilgang til ulike kulturuttrykk og selv delta aktivt i kulturelle
aktiviteter. Komiteen viser til den generelle delen
av læreplanverket for grunnskolen der dette er sterkt vektlagt
som et ansvar for skolen. Komiteen vil videre berømme
de kommuner og fylkeskommuner som har etablert egne prosjekter som
integrerer kulturformidling sterkere inn i elevenes skolehverdag.
Komiteen ser satsningen på den
kulturelle skolesekken som kanskje det aller viktigste kulturtiltak
for barn og unge i det kommende tiåret. Komiteen ser ikke
minst også de positive muligheter som her ligger å skape
samhandling mellom skole og kultursektor på alle nivåer. Komiteen vil
i denne sammenheng også understreke kulturskolenes viktige
rolle og legge vekt på at de må integreres i arbeidet
med å utforme den kulturelle skolesekken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen inngått i forbindelse med fordeling av
tippemidlene.
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor komiteens
flertall skriver:
"Flertallet vil øremerke om lag 40 pst.
av midlene til tiltak for gjennomføring av den kulturelle
skolesekken ved at barn og unge får tilgang til kulturopplevelser
og mulighet for selv å delta i kulturelle aktiviteter gjennom
samarbeid med ulike kulturinstitusjoner, og kunstnere, og gjennom
et samarbeid mellom skolen, kulturskolen og frivillige lag og organisasjoner
som kor, korps, amatørteaterlag osv., slik at også disse
får en betydelig styrket aktivitet gjennom disse midlene. Gjennomføring
av den kulturelle skolesekken vil også gi positive ringvirkninger
på den kulturelle produksjonen og på kunstnernes
muligheter til å tilføre samfunnet kunstnerisk
aktivitet."
Flertallet konstaterer at satsingen
på den kulturelle skolesekken er den saken man får
mest positive tilbakemeldinger på, nesten uansett hvor flertallet reiser.
Dette viser hvor viktig og riktig denne satsingen er. Flertallet konstaterer
at departementet i budsjettet ikke fremmer en samlet oversikt over
hvordan de økte midlene til den kulturelle skolesekken
skal benyttes. Det er viktig at disse midlene virkelig kommer barn og
unge til gode, og bidrar til en reell styrking av deres muligheter
til å oppleve og delta i kultur- og kunstaktiviteter. Satsingen
må ikke forsvinne i administrasjon eller generelle driftsmidler
til ulike institusjoner, eller fordeles så tynt utover
at det blir lite igjen til det enkelte tiltak.
Komiteen er opptatt
av at bevilgningene til den kulturelle skolesekken i størst
mulig grad skal ende opp som mer kultur i sekken til hvert skolebarn,
og ikke som vekst i administrasjonsapparatet for ordningen, eller
som direkte driftstilskudd fra departementet til de ulike institusjonene. Komiteen mener
det vil være hensiktsmessig å kanalisere hoveddelen
av midlene gjennom fylkeskommunenes kulturavdelinger, slik at disse,
som kjenner kulturtilbudet i sitt distrikt best, aktivt er med på å fylle
opp sekken. Komiteen er med andre ord skeptiske til
en for sterk sentral styring av ordningen. Komiteen vil
også presisere at skolesekken skal fremstå som
en kulturell satsing i skolen, og anser det for nødvendig
med et nært samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren
på alle nivåer for å oppnå dette.
Komiteen ber departementet på egnet
måte redegjøre for hvordan midlene til den kulturelle
skolesekken brukes i 2003, og om å fremme planer for hvordan ordningen
skal utformes i årene fremover.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i egen
sak våren 2003 redegjøre for hvordan midlene til
den kulturelle skolesekken brukes i 2003, og å legge frem
planer for hvordan ordningen skal utformes i årene fremover.
Midlene skal ikke gå til vekst i administrasjonsapparatet
for ordningen eller som direkte driftstilskudd fra departementet
til ulike institusjoner utover det som ligger i budsjettet."
Komiteen vil også påpeke
viktigheten av at tilbudet til psykisk utviklingshemmede inkluderes
i den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken skal være
en stor og viktig satsing på kulturtilbudet til alle barn
i skolepliktig alder, men da må også alle barn få være
med.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke betydningen av å inkludere lokale frivillige
organisasjoner i utformingen av den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener statens viktigste
bidrag vil være å styrke det eksisterende virkemiddelapparatet
slik at eksterne aktører, både profesjonelle og
frivillige kulturarbeidere, kulturinstitusjoner og -organisasjoner,
settes i stand til å tilby sine tjenester og kompetanse
til skoleverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten kan reduseres gjennom en generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert
at endringene i dagpengeordningen som foreslås i statsbudsjettet
for 2002 får spesielt negative konsekvenser for frilansdansere,
skuespillere, og musikere, som ofte har en usikker arbeidssituasjon. Disse
medlemmer ber kulturministeren se på utøvende
frilanskunstneres arbeidssituasjon, herunder spesielt dagpengeordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til det omfattende lokalhistoriske arbeidet som Tore Meyer
har utført for bl.a. Gratangen, Ibestad, Skånland,
Lavangen, Salangen og Bardu kommuner. Tore Meyer har gjennom mange år samlet
og systematisert et meget omfattende kildemateriale og gjennomført
utvikling og strukturering av store databaser, som i etterkant er
blitt brukt av både forskningsprosjekter ved universitetet
i Tromsø, samt lokale slektsforskere. Disse medlemmer mener Meyers
arbeid er av stor betydning for den regionale historiske forskningen
i landet, men er gjort kjent med at arbeidet vanskelig kan sluttføres
uten statlig støtte. Disse medlemmer mener
det ville være svært uheldig dersom dette arbeidet
skulle gå tapt helt på tampen av prosjektet, og
henstiller derfor Regjeringen om å vurdere Tore Meyer for
tildeling av statsstipendiat. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
Tore Meyer for tildeling av statsstipend, og om å komme
tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2003."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet
har utarbeidet en forskrift for stipendordningen for gjennomført
kunstutdanning. Flertallet viser til at hensikten
med ordningen er en stipendordning som er mer fleksibel og økonomisk
likeverdig med det tidligere kunstfagstipendet. Flertallet ber
departementet komme tilbake i budsjettet for 2004 med en vurdering av
ordningen, særlig med tanke på hvilke studentgrupper
som bør være innenfor ordningen, og hvordan den fungerer
for studenter med avkortede utdanningsløp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget
til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter
i forhold til andre studenter som omfattes av lånekassens
studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers
til merknad og forslag kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til
opprettelsen av 12 nye ordinære arbeidsstipend, og konstaterer
at ledige garantiinntekter dekker hoveddelen av denne økningen. Disse medlemmer er
likevel kritisk til en utvikling hvor garantiinntekter skal finansiere økte
arbeidsstipend. Disse medlemmer slutter seg til departementets syn
om at arbeidsstipend er et svært viktig kulturpolitisk
virkemiddel som bør styrkes i årene framover. Disse
medlemmer merker seg imidlertid at departementet skriver
at:
"det over tid foretas en viss omprioritering fra garantiinntekter
til arbeidsstipend."
Disse medlemmer mener at garantiinntektene
er en viktig kulturpolitisk støtteordning som gir kunstnere forutsigbarhet
og kunstnerisk frihet. Disse medlemmer mener derfor
at økningen i arbeidsstipend i årene framover
må komme som en reell økning til kulturfeltet,
og ikke gå på bekostning av garantiinntektsordningen.
Det er viktig at kunstnerstipend-ordningene
bygges ut, slik at flere kunstnere får mulighet til å etablere
seg og utvikle seg videre, og at de får anledning til å gjøre dette
rundt i hele landet. For kulturlivet i distriktene er det avgjørende
at kunstnere både bor og virker der, og for kulturskolene
er det en forutsetning. Ved tildeling av stipender må dette
hensynet vektlegges, ved siden av at man også utviser hensyn
til de kvinnedominerte kunstartene, som er de som sliter med dårligst
ressurstilgang.
Disse medlemmer mener at arbeidsstipend
til komponister og librettister vil være et viktig og virksomt
bidrag til en vellykket operasatsing i årene fremover,
og vil også peke på viktigheten av at det opprettes et
dokumentasjonsstipend for kunstnere, slik at de kan få dokumentert
at de innehar den kompetansen som kreves for å bli medlem
av norske kunstnerorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at departementet har foreslått å gjennomføre
en viss vridning over tid fra satsning på garantiinntekter
for kunstnere til flere arbeidsstipend. Disse medlemmer er
enig i at arbeidsstipend for kunstnere er et svært viktig
kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes og støtter
derfor en slik omprioritering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne
gi de som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningene på denne post med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi de
som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe
seg annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med garantiinntekter."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til INAS- undersøkelsen
(Rapport 96:1) som viser at garantiintektsordningen er økonomisk
og kunstnerisk meget vellykket for flere kunstnergrupper. Disse
medlemmer vil også påpeke at det er denne
ordningen som har muliggjort at kunstnere kan leve og bo også utenfor
de største byene våre. Disse medlemmer vil
vise til at det ikke er gjort vesentlige endringer i garantiinntektsordningen
på mange år, og at sist den var utsatt for vurdering,
var ved Stortingets behandling av Kunstnermeldingen i 1997.
Disse medlemmer er bekymret for
at garantiinntektsordningen skal ende opp som en pensjonsordning
for eldre kunstnere, siden det i dag er slik at kunstnere ofte er
langt oppe i årene før de får tildelt garantiinntekt,
mens de i mange tilfeller ville hatt mer bruk for den langt tidligere
i karrieren. Dette gjør at mange kunstnere må velge å slutte å leve
av kunsten sin, fordi levekårene er for dårlige.
Disse medlemmer mener at garantiinntektsordningene
undergraves som finansieringskilde, dersom ikke antallet garantiinntekter økes
betraktelig, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
antallet garantiinntekter fra 2003, slik at garantiinntekter kan
tildeles langt flere kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 5 mill. kroner.
Komiteen vil vektlegge
at de fysiske omgivelsene og den estetiske utformingen av disse,
setter rammer om og er med på å formgi vår
sosiale tilværelse. Billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur spiller i denne sammenheng en særskilt
viktig rolle, der de med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk
bidrar til å gi oss tilsvarende bredspektrede opplevelser
og inntrykk, og komiteen mener derfor at dette er
et kulturområde som fortjener økt oppslutning
og oppmerksomhet.
Komiteen er enig i målsettingen
om at flest mulig skal sikres tilgang til billedkunst, kunsthåndverk, design
og arkitektur av god kvalitet, og at formidlingstilbudet således
bør styrkes. Formidlingen må ha som mål å øke
tilgjengeligheten, stimulere deltakelsen og fremme anvendelsen av
kunstneriske verk og virkemidler, og gi rom for flere kunstneriske
forsøk og fornyelse. Særlig viktig er det at barn
og unge gis mulighet til å oppleve sin samtids kunst, og
at de får utvikle en forståelse for de estetiske
kvalitetene ved deres omgivelser.
Komiteen vil peke på viktigheten
av å stimulere til samarbeidsprosjekter mellom flere institusjoner,
samt mellom institusjoner og skoler/barnehager, om formidling
av billedkunst og kunsthåndverk til barn og unge. Økt
samarbeid og samordning vil kunne gi økt kunnskap og aktivitet
på området. Komiteen har merket seg
at det gjøres mye godt formidlingsarbeid overfor barn og
unge ved flere av institusjonene.
Komiteen mener at
det arbeid som Kunstnernes Informasjonskontor (KIK)
utfører ved bl.a. å gi ut Kunstårboken
er verdifullt og bør videreføres. Informasjon
om kunstnere og deres arbeider er svært viktig for formidlingen
av norsk bruks- og billedkunst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige.
Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at også Nasjonalgalleriet
i likhet med andre og private museer bør kunne gjøre
bruk av billettinntekter, og få mindre fra det offentlige. Disse
medlemmer mener at et statlig Nasjonalgalleri med gratis
inngang, svekker de andre museene og lager en konkurransevridning
som gjør at turister besøker Nasjonalgalleriet fremfor
andre museer, nettopp fordi dette er gratis.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at kunst- og kulturinstitusjonene har fått
betydelig økte moms-, lønns- og pensjonskostnader,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med
forslag om å bevilge 1,3 mill. kroner ekstra til dekning
av disse utgiftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til store utstillinger. Disse
medlemmer ønsker at midlene primært skal
gå til vedlikehold, kartlegging, sikring og oppbevaring
av de allerede eksisterende kunstverk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å bevilge 3. mill. kroner ekstra til innkjøp
av kunst ved Riksutstillinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har
stor betydning for den estetiske utformingen av offentlige rom og
bygg. Den gir billedkunstnere og kunsthåndverkere mulighet
til å være med på å formgi de
omgivelser som folk flest ferdes i, og gjennom større kontakt
med deres arbeider, bidrar den til økt estetisk bevissthet
og opplevelse. Samtidig gir utsmykkingsoppdrag arbeidsoppgaver til
profesjonelle kunstnere, som dermed kan yte viktige bidrag til verdiskapning.
Flertallet vil peke på betydningen
av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale
bygg. Det meste av disse midlene går til utsmykking av
skoler, og gjør det mulig for barn og unge å møte
god kunst og oppleve estetiske kvaliteter i sin hverdag. Utsmykkingen
har også betydning i den estetiske undervisningen, som
er en viktig del av skolereformene.
Flertallet viser til at ordningen
har gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver
der de bor, og således har vært et viktig bidrag
til at profesjonelle kunstnere kan bo og leve i distriktene. Ordningen har
også bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler
og ført til at kommuner og fylkeskommuner har satset mer
på utsmykking av sine offentlige ute- og innerom.
Flertallet er gjort kjent med
at dagens ordning for utsmykking av statlige bygg har gjennomgått
en evaluering av Kultur- og kirkedepartementet i 2002, og at departementet
etter en omfattende høringsrunde går inn for å videreføre
ordningen etter dagens modell. Flertallet tilslutter
seg dette.
Flertallet vil vise til Regjeringens
forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får
fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking
for inntil 8,3 mill. kroner utover bevilgningen, jf. St.prp. nr.
1 (2002-2003). Flertallet har tidligere bemerket behovet
for økte bevilgninger til formålet, og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst
betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan
brukes til utsmykning av offentlige bygg.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i større
grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til flertallets positive omtale av utsmykkingsordningen, og vil
påpeke behovet for en ytterligere opptrapping. Disse
medlemmer mener ordningen på demokratisk vis bidrar
til å bringe kunst ut til folk, og at den dermed gjør
det mulig for folk flest å oppleve kvalitativ kunst i sin
hverdag. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst
i kunstmuseene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
de generelle bevilgningene på denne post med 2,5 mill.
kroner, og å øke bevilgningene til Galleri F15
med 1 mill. kroner, slik at knutepunktinstitusjonene i kunstfeltet
kan få romsligere rammer enn det de sliter med i dag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
våren 2000 vedtok å etablere Norsk Kunstmuseum
ved å samordne 6 sentrale institusjoner i Oslo-området,
jf. Innst. S. nr. 46 (2002-2003). Planene om å etablere
et nasjonalt museum for kunst, tar utgangspunkt i en bred politiske enighet
om betydningen av å styrke aktivitetsnivået innenfor
en samlet arkiv-, bibliotek- og museumssektor generelt, og om behovet
for å etablere en ny nasjonal museumsenhet for billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur spesielt. På denne
måten skal publikumstilbudet og det faglige arbeidet med
visuell kunst i alle ytringsformer forbedres, jf. St.meld. nr. 22 (....-
....) Kjelder til kunnskap og oppleving, Innst. S. nr. 46 (2002-2003)
og St.prp. nr. 1 (2001-2002). Flertallet ser positivt
på at dialogen med de ulike deltakerne, og utviklingen
av den nye institusjonen er godt i gang. Flertallet har
tro på at en slik samordnet institusjon vil kunne framstå som
et kraftsentrum for kunstformidlingen i hele landet. Flertallet merker
seg at Kultur- og kirkedepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4
(2002-2003) foreslår at Nasjonalmuseet for kunst etableres
som en stiftelse, og at det er de fire institusjonene Nasjonalgalleriet,
Muset for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum som
i første omgang skal inngå i den nye institusjonen. Flertallet tilslutter
seg dette, og vil samtidig følge det videre arbeidet med
utvidelse av bl.a. arealer og avtaler nøye.
Flertallet støtter de
endringer i budsjettet som Regjeringen foreslår som følge
av opprettelsen av ny post 73 Nasjonalmuseet for kunst, jf. St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003), under forutsetning av at ingen av
de berørte institusjoner rammes uheldig av dette. Flertallet legger
til grunn at Regjeringen fortsetter planleggingen og gjennomføringen
av Nasjonalmuseet for kunst, i tråd med den opprinnelige
målsettingen skissert i ABM- meldingen, og at Regjeringen
vil foreslå bevilgninger i henhold til dette.
Komiteen vil vise
til at god kvalitet på den fysiske formgivningen er av
betydning for livskvalitet, trivsel, tilhørighet og identitet.
Komiteen mener at arbeidet for
god design både er av kulturpolitisk og næringspolitisk
interesse, i den forstand at god design kan bidra til å gjøre
hverdagen lettere, samtidig som det tilfører den estetiske
kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter
kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der
man i større grad må utvise hensyn til naturens
tålegrense. Norsk design må få gode utviklingsmuligheter
i spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende designen.
Komiteen viser til at prøveordningen
for Villa Stenersen, der Norsk Form har hatt mandat til å administrere
og koordinere bruken siden 2000, går ut i 2002. Kultur-
og kirkedepartementet går inn for at Norsk Forms mandat
utvides med nye tre år, slik at midler til Norsk Form også inkluderer
midler til anvendelsen av Villa Stenersen. Komiteen er
enig i å forlenge denne ordningen
Komiteen vil understreke betydningen
av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran
og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst. Komiteen mener
at staten må ha en offensiv rolle som pådriver
og forbilde i bruken av god design, og vil understreke betydningen
av at det bygges opp kompetanse og gis veiledning knyttet til statlig, fylkeskommunalt
og kommunalt innkjøp av varer og tjenester.
Komiteen vil i denne sammenheng
understreke at statlige etater, som f.eks. Husbanken og Statsbygg,
har et særlig viktig ansvar for å gi oppdrag til
unge arkitekter med utfordrende og ukonvensjonelle løsninger. Dette
er viktig for arkitekturen både som profesjon og byggekunst,
og er et ansvar som må tillegges Statsbygg og andre statlige
bestillere. Komiteen vil også peke på betydningen
av at kommuner og fylkeskommuner har tilgang til arkitektkompetanse.
Det er viktig å videreutvikle kompetansen i samarbeidet
mellom Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 4 mill. kroner til en ekstra
tiltakspakke. Dette ville betydd en styrking av norsk samtidskunst
og formidling av den norske billedkunsten i utlandet.
Komiteen viser til
intensjonsavtalen mellom Henie Onstad Kunstsenter og Nasjonalmuseet
for kunst, og følger departementets forslag om å overføre bevilgningen
over kap. 322 post 78, til ny post 77 Henie-Onstad Kunstsenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristeligfolkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og foreslår i tillegg til dette en økning av bevilgningen
til Henie-Onstad Kunstsenter med kr 500 000.
Komiteen viser til
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), der komiteens flertall
viser til at den nordiske samtidskunst-biennalen Momentum på en god
måte har løftet fram norsk bildende kunst i et
internasjonalt lys og tiltrukket seg positiv oppmerksomhet fra kunstfaglige
miljøer i både inn- og utland. Flertallet mente
samtidskunst-festivalen utgjorde et verdifullt tilskudd til eksisterende
festivaler, både når det gjelder samtidskunst
og design, og foreslo en bevilgning på 500 000 kroner for å opprettholde
kontinuiteten i planleggingen av festivalarrangementet. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp flertallets forslag.
Komiteenviser
til at Kulturrådet to ganger har innvilget prosjektmidler
til gjennomføring av kunstbiennalen Momentum, og at Stortinget
for inneværende år innvilget et driftstilskudd
på kr 500 000. Momentum er etter komiteens oppfatning
et viktig utstillingsvindu for norsk og nordisk samtidskunst, og
oppslutningen om festivalen har vist at den har et stort potensial.
Komiteen sier seg derfor lei
for at det ikke er funnet rom i budsjettet for midler utover driftsbevilgningen
i 2003, slik at festivalen kan avholdes som planlagt.
Komiteen mener imidlertid Momentum
i tiden som kommer bør gis en sentral plassering som presentasjonsarena
for samtidskunst i Norge, og forutsetter at dette blir fulgt opp
i forbindelse med den nye kulturmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er gjort kjent
med at Momentum trenger økte midler for å sikre
kontinuitet i planer og program for tiden fremover, og ber departementet
snarest vurdere stillingen og tilskuddet til samtidskunstfestivalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
0,5 mill. kroner ekstra til Momentum kunstbiennale.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
gjort kjent med at 0,5 mill. kroner i statlig støtte ikke
er tilstrekkelig for å gjennomføre samtidskunstfestivalen
Momentum i de kommende år. Momentum har utarbeidet et spennende
program for tiden framover, der de i 2003 vil ta for seg Norge og Norden
i endring mot mer heterogene og multikulturelle samfunn, med alle
de nye impulser som det fører med seg. I 2004 vil Momentum
ta form av en designutstilling ved å spille på lag
med nærings- og designmiljøer i Moss, mens man
i 2005 vil behandle 100-årsmarkeringen av Norges frigjøring
fra Sverige.
Med et slikt program kan Momentum utvikles til å bli noe
langt mer enn en kunst- og designutstilling. Festivalen vil ta mål
av seg på å bli en samtidig historieforteller
og en institusjon som fremstår som en tydelig stemme i
norsk og nordisk kulturell offentlighet. En slik institusjon har
Norge lenge manglet. Mens man i andre nordiske og europeiske land
har flere slike naturlige kraftsentrum i kunstmiljøene,
har man i Norge ikke evnet å etabler noe tilsvarende. Disse
medlemmer mener vi nå, i og med Momentum, har en
enestående anledning, og ønsker at denne viktige
samtidskunstfestivalen for tiden fremover må få faste
tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
4 mill. kroner som fast tilskudd til Momentum.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at "Office for Contemporary Art, Norway" kommer igang med
gjennomføringen av "Det internasjonale atelierprogrammet".
Gjennom dette programmet vil man etablere et internasjonalt miljø i
Norge som et redskap for å styrke norske kunstneres internasjonale
relasjoner. Komiteen ser dette som svært
viktig og ber Regjeringen vurdere mulige tiltak for å få arbeidet
igang.
En viktig del av arbeidet til OCA
vil være forberedelser til billedkunstbiennalen i Venezia
2003, der Norge skal ha hovedansvaret for Den nordiske paviljongen, og komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
slutter seg til at stiftelsen i forbindelse med dette får økt
sin bevilgning.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om tilskudd på 400 000 kroner til formidling av
kunsthåndverk i utlandet. Det var en forutsetning ved opprettelsen
av OCA at Norske Kunsthåndverkere selv måtte ta hånd
om utenlandsformidlingen, og flertallet mener at
dette med en slik bevilgning ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er øket
bevilgningen til Office for Contemporary Art, Norway med 0,2 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti stiller
seg positive til forslaget om å bevilge 3,7 mill. kroner
til Office for Contemporary Art Norway (tidl. NOCA).
Komiteen er tilfreds
med at tilskuddet til Kunstnernes informasjonskontor (KIK) er foreslått
videreført. Viktige oppgaver for KIK er å drive
informasjon om kunstnere og deres arbeider og utgivelse av Kunstårboken.
Komiteen mener det er viktig å gjøre
kunstnerdatabasen tilgjengelig på internett. Komiteen er
også kjent med at Agder Kunstnersenter har tatt initiativ
for å få etablert en nasjonal kunstnerdatabase,
og at det er interesse for et samarbeid med KIK om en videreutvikling
av KIKs database i denne sammenheng.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
et samarbeid mellom KIK og kunstnermiljøet i Agder med
tanke på en videreutvikling av kunstnerdatabasen og slik
at den kan gjøres tilgjengelig på Internett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at tilskuddet til KIK foreslås
videreført på samme nivå som i 2002. Disse
medlemmer er imidlertid gjort kjent med at KIK i forbindelse
med sitt arbeide med å utvikle og tilgjengeliggjøre
kunstnerarkivet og databasen på nett, trenger økte
tilskudd, og foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til
formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Barnekunstmuseet er en viktig institusjon i kulturarbeidet for barn
og unge. Museet høster anerkjennelse både i Norge
og i utlandet, hvor de inviteres til store utstillinger. Museet
har permanente utstillinger, men samarbeider også med forskjellige
instanser i Norge om spesielle utstillinger. I 2001 samarbeidet
museet for eksempel med NORAD om et utstillingsprosjekt om aids,
der afrikanske barn fikk muligheter til å uttrykke sine
erfaringer gjennom tegninger som ble stilt ut på museet
i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at museet sliter økonomisk og mener det er viktig
at staten bidrar med midler. Museet har stort behov for utvidelse,
bl.a. for å kunne lagre kunstverk som i dag må lagres
på en utilfredsstillende måte langt utenfor museets
lokaler. Utbygging vil også bidra til å gjøre
museet tilgjengelig for funksjonshemmede.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner
i støtte til Barnekunstmuseet.
Komiteen konstaterer
at forslaget viderefører alle poster på fjorårets
nivå med tillegg av en gjennomgående regulering
på 3,9 pst.
Komiteen merker seg også at
departementet legger betydelig vekt på den økonomiske
og administrative styringen på de statlige kulturinstitusjonene,
herunder understrekningen av at det ikke kan forventes ekstra statlige
bevilgninger til oppdekning av underskudd. Komiteen mener
i lys av dette at de nye reglene for føring av reserver
er gode og gir et mer riktig bilde av institusjonenes økonomiske
stilling.
Komiteen viser til at kirkemusikk
som sjanger har vært viet svært liten oppmerksomhet
innenfor den offentlige kulturpolitikken hittil. Komiteen vil påpeke
at dette har vært tilfelle til tross for den allsidige og
rike sang- og musikkutfoldelsen som finnes i kirkelige miljøer.
Norge har i dag mange dyktige kirkemusikere som skaper og formidler
kunst av høy kvalitet. Ikke minst gjelder dette også fremragende
sangkor som holder høyt internasjonalt nivå.
Komiteen ber departementet vurdere
kirkemusikkens rammevilkår i forbindelse med den varslede
kulturmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
de illevarslende signalene vi har mottatt fra teater- og orkesterinstitusjonene
om driftssituasjonen for 2003. I brev til komiteen datert 15. januar
2002 viser Norsk teater- og orkesterforening (NTO) blant annet til
de økte pensjonskostnadene som har medført at
mange av deres medlemmer sliter med å oppfylle kravene
som departementet stiller. Samtidig hører vi fra enkeltinstitusjoner
planer om å redusere bemanning eller aktivitetsplaner. Disse
medlemmer ser med bekymring på dette, og ber departementet komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2003 med en nærmere
gjennomgang av institusjonenes økonomi og nødvendige
tiltak for å rette opp situasjonen.
Komiteen konstaterer
at folkemusikk- og folkedansområdet på mange måter
er kommet i skyggen av mange andre kulturpolitiske satsningsområder. Komiteen mener
det er tid for å rette opp dette og viser i denne forbindelse
til Norsk kulturråds utredning "Om folkemusikk og folkedans
i det seinmoderne Noreg" av Georg Arnestad der det bl.a. fastslås
at.:
"...det er ingen andre enn norske kulturpolitiske
styresmakter som kan ta på seg eit særskilt forvaltningsansvar
for norsk folkemusikk og folkedans. Kulturpolitisk er det her vi
finn den store skilnaden mellom folkemusikken og andre musikksjangrar..."
Og videre:
"Profesjonaliseringa og den aukande kommersialiseringa
innanfor musikklivet, og for så vidt kulturlivet generelt,
stiller det tradisjonelt folkelege kulturarbeidet overfor store
utfordringar." (Utredningens kap. 8, side 211.)
Komiteen merker seg
at Rådet for folkemusikk og folkedans er, i følge
Norsk kulturråds utredning om folkemusikk og folkedans
av Georg Arnestad, en særordning uten paralleller i norsk
kulturliv, med en rekke ulike roller og hybride trekk. På denne
bakgrunn har ordningen med Rådet for folkemusikk- og folkedans som
rådgivende organ overfor staten ikke fungert etter intensjonen.
Komiteen ønsker at disse
oppgavene ivaretas etter dette av fagmiljøene og organisasjonene
på området, på lik linje med andre sektorer
i samfunnet. Rådet for folkemusikk- og folkedans gis således
mulighet for å rendyrke og styrke sin rolle som faginstans
innen arkiv, dokumentasjon og forskning. Komiteen ser
frem til fremleggelsen av kulturmeldingen hvor dette området vil
bli grundig drøftet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil videre vise til alternativt budsjett fra
Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 2 mill.
kroner ekstra i tiltaksmidler til Rådet for folkemusikk
og folkedans.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad og forslag til bevilgning under post 78.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det også som
svært positivt at departementet har kommet frem til gode
løsninger for en videreføring av de tidligere
Forsvarets distriktsmusikkorps i Kristiansand og Halden. Komiteen merker
seg i denne sammenheng at de lokale fylkeskommuner og kommuner har
tatt medansvar for videreføringen av korpsene som sivile
institusjoner.
Komiteen merker seg også at
Rikskonsertene kan vise til en god økning, såvel
i antall konserter som i publikumstilstrømning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige,
og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene
bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
denne posten med 10 mill. kroner, slik at Rikskonsertene kan rekke
over flere og dekke nye kommuner, og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill.
kroner ekstra til Rikskonsertene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
alle kommuner som ønsker det, bør gis anledning
til å inkluderes i Rikskonsertenes skolekonsertordning.
I dag er det hele 45 kommuner med til sammen 152 394 elever som
står på venteliste, flere av kommunene har ventet
i mer enn 5 år.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett med forslag om å øke
bevilgningen til Rikskonsertene med 18 mill. kroner slik at venteliste kan
avvikles i løpet av 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Nasjonale institusjoner.
Dette er driftsmidler til Oslo Filharmonien og stiftelsen Harmonien
i Bergen. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen
kan gjøres ved å redusere institusjonenes plikter
overfor NRK.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer de nasjonale institusjonene Oslo-Filharmonien og Stiftelsen
Harmonien i Bergen hardt. Disse medlemmer er bekymret
for at dette skal gå ut over virksomheten, og viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 14,5 mill.
kroner ekstra til disse institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til region-/landsdelsinstitusjoner.
Denne reduksjonen kan gjøres ved å redusere de
4 symfoniorkestrenes plikter overfor NRK.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer symfoniorkestrene sterkt. Disse medlemmer er
bekymret for at dette skal gå ut over virksomheten, og
viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om 9,5 mill. kroner ekstra til disse institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at festspillene i Harstad er et viktig kulturtilbud i Nord-Norge.
Bevilgningen er ment å sikre videre drift og utvikle arrangementet
videre. Flertallet ønsker å styrke
Festspillene i Nord-Norge med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Olavsdagene
i Trondheim og Molde Internasjonale Jazz Festival. Disse
medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over
virksomheten, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett med forslag om 2 mill. kroner ekstra til disse knutepunktinstitusjonene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer
at Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen med
14 mill. kroner. Dette medlem peker på at dette
rammer en lang rekke tiltak som er sårbare overfor slike
uforutsette inntektsbortfall, blant annet Norsk Jazzforum, Rådet
for folkemusikk og folkedans, for å nevne noen. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
med forslag om å reversere det foreslåtte kuttet
ved å øke bevilgningen med 14 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
2 mill. kroner til etablering av en nasjonal jazzscene.
Komiteen viser til
det svært gode arbeide som blir gjort for barn med funksjonshemninger
ved Dissimilis Kultur- og kompetansesenter. Dette er et arbeid som det
er viktig at statlige myndigheter er med på å videreutvikle
og øke det økonomiske bidraget til. I denne sammenheng
vil komiteen vise til at forholdsvis små ekstra
midler i støtte vil kunne øke aktiviteten ved
senteret betydelig og sikre driften ved senteret videre.
Komiteen foreslår derfor å avsette
500 000 kroner til Dissimilis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Music Export Norway
skal være et kompetanse- og servicesenter for potensielle
eksportører av norsk musikk, herunder norske musikkprodusenter,
utøvere, opphavsmenn, produksjonsmiljø med mer.
Dette kan øke kompetansen i Norge på eksport av
norsk musikk og hjelpe flere til å lykkes i utlandet. Disse
medlemmer vil understreke den høye kvaliteten på norsk musikk,
men konstaterer at vi ikke lykkes godt nok med å markere
norsk musikk utenfor Norge. Music Export Norway kan bidra til å rette
opp dette og disse medlemmer mener det derfor er
viktig å støtte denne virksomheten. Samtidig er
det viktig at eierne opprettholder sitt engasjement og bevilgninger
til Music Export Norway. Den offentlige støtten skal komme
som en styrking av aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
1 mill. kroner til Music Export Norway.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 2 mill. kroner til Music Export Norway.
Disse medlemmer vil satse på et
mangfoldig og nyskapende norsk musikkliv. Ved siden av å sørge
for at musikken i større grad kan spilles utover landet,
vil disse medlemmer også bidra til å styrke
eksporten av norsk musikk i utlandet. Norsk musikk er for tiden
i medvind og vekker interesse langt utover landets grenser, og disse
medlemmer mener en offensiv og offentlig støtte
vil være viktig drahjelp i retning av en videre og varig
ekspansjon.
Norsk musikkbransje er pr. i dag det eneste
kulturområdet som ikke får statlig støtte
til eksportfremmende arbeid i utlandet. Dette til tross for at man ønsker å utvikle
arbeidsmulighetene- og områdene for norske kunst- og kulturarbeidere,
samtidig som det er et utbredt politisk ønske om å utvikle
samarbeidet mellom kultur og næring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
også å bevilge 1 mill. kroner til Bylarm, fordi
de gjennom sine arrangementer bidrar til nyskapning av norsk musikk,
gjennom å stimulere til nye uttrykk på tvers av
genre og stilgrenser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
også å understreke viktigheten av å stimulere
formidlingen av samtidsmusikk, og viser til alternativt budsjett
fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om ytterligere 1,5 mill.
kroner til Ultima-festivalen og 1 mill. kroner ekstra til BIT 20
og Oslo Sinfonietta.
Komiteen viser til
at det økonomiske opplegget for 2003 er stramt og er innforstått
med at dette også gjenspeiles i bevilgningene til kulturinstitusjonene. Komiteen vil
imidlertid påpeke at dersom utgiftsveksten over tid skulle
bli høyere enn rammetilskuddet, vil dette også få negative
følger for den kunstneriske virksomheten.
Komiteen har merket seg at det
fortsatt arbeides med å realisere planen om utvidelse av
antall radio- og TV-transmisjoner, i første rekke fra Den
Norske Opera. Særlig sett på bakgrunn av den planlagte
offentlige satsing på opera- og ballettkunst, mener komiteen det må legges økt
trykk på begge parter for å sikre at publikum
uansett bosted skal kunne oppleve flest mulige oppsetninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som særlig
viktig at dansekunstnernes arbeidsmuligheter styrkes. Det finnes innenfor
danseområdet få nasjonale institusjoner, og små prosjektmidler.
Det er derfor viktig at vi får en styrking av dansekunstområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber departementet
legge fram en plan for en slik styrking i den varslede kulturmeldingen
våren 2003.
Disse medlemmer har merket seg
de illevarslende signalene vi har mottatt fra teater- og orkesterinstitusjonene
om driftssituasjonen for 2003. I brev til komiteen datert 15. januar
2002 viser Norsk teater- og orkesterforening (NTO) blant annet til
de økte pensjonskostnadene som har medført at
mange av deres medlemmer sliter med å oppfylle kravene
som departementet stiller. Samtidig hører vi fra enkeltinstitusjoner planer
om å redusere bemanning eller aktivitetsplaner. Disse
medlemmer ser med bekymring på dette, og ber departementet
komme tilbake i revidert budsjett med en nærmere gjennomgang
av institusjonenes økonomi og nødvendige tiltak
for å rette opp situasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på kulturbudsjettet, og foreslår å redusere
bevilgingen på post 1 med kr 3 000 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt kritisk
til å kutte post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, og
ser at de bevilgninger flertallet gjør på kap.
324 post 78 innebærer et reelt kutt på teatersektoren. Disse
medlemmer mener at Nettverk for Scenekunst og Cirka teater
er gode formål som bør tilgodeses, men kan ikke
være med på kutt på andre teaterposter
for å finansiere dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i
det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom
effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet
eller kvantitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at byggeprosjektet Nytt
nasjonalt operahus er i god gjenge, og legger samtidig til grunn
at de tidligere gitte forutsetninger om opptrapping av driftstilskuddet
for å sikre oppbyggingen av tilstrekkelig kompetanse m.m.
fram mot innflyttingen, fortsatt ligger fast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Nasjonale institusjoner. Disse
medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere
større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter.
En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten
betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer avventer
Regjeringens kulturmelding, hvor man også får
en gjennomgang av scenekunstutvalgets innstilling.
Disse medlemmer regner med at
dette også vil få budsjettmessige konsekvenser
på sikt .
Disse medlemmer ønsker å påpeke
viktigheten av også å ha en nasjonal institusjon
liggende utenfor hovedstaden. Den Nationale Scene har en lang historie som
nasjonalt teaterhus, og disse medlemmer ser med stor
bekymring på at man vurderer å svekke DNS sin
posisjon som nasjonal institusjon, jf. scenekunstutredningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer landets nasjonale scenekunstinstitusjoner hardt. Disse
medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over
virksomheten, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om å bevilge 30 mill. kroner ekstra
til disse institusjonene.
Komiteen viser til
departementets understrekning av kravet om at regionene skal bevilge
sin andel til institusjoner der det økonomiske ansvaret
er delt mellom staten og regionene. Komiteen er enig
i at det er en klar forutsetning for statens medvirkning at regionene
overholder sine forpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går
nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil
i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte
billettinntekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil peke på den spesielle stilling som Hordaland Teater
har som nynorskteater for barn og unge. Teateret har gjennom en
rekke år hatt flere produksjoner med mange tilskuere, tross stramme
rammer, samtidig som de har satt opp flere nyskrevne stykker.
Flertallet har merket seg at
Hordaland Teater ikke fikk noen ekstrabevilgning da kulturbåten
Innvik forsvant, på tross av at dette ble gjort for andre
brukere. Flertallet ber departementet se på muligheten
for å øke overføringen til Hordaland
Teater.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer scenekunstinstitusjonene i regionene hardt. Disse
medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over
virksomheten, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om å styrke denne posten samlet
med 18,2 mill. kroner.
Disse medlemmer vil videre peke
på den spesielle stilling som Hordaland Teater har som
nynorskteater for barn og unge. Teateret har gjennom en rekke år hatt
flere produksjoner med mange tilskuere, tross stramme rammer, samtidig
som de har satt opp flere nyskrevne stykker. Teateret er imidlertid
ikke i stand til å opprettholde drift på et tilfredsstillende
nivå, dersom de ikke tilføres mer midler, og disse
medlemmer viser derfor til forslag i alternativt budsjett
om å bevilge 0,5 mill. kroner ekstra til Hordaland Teater
fra denne posten. Disse medlemmer viser også til
forslag i alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti om å bevilge
1 mill. kroner ekstra til Hedmark Teater over post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til region- og distriktsopera. Disse medlemmer synes
fordelingen av midlene kan synes noe skjev, og ønsker derfor
en vurdering av behovet for 11 ulike operatiltak i Norge.
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at ikke alle midlene til Hordaland går til Vest Norges
Opera, som er en paraply for de ulike operatiltakene. Disse medlemmer synes
at det ville vært en naturlig fordeling at Kristiansund
ikke blir forfordelt fremfor de andre tiltakene i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer regions- og distriktsoperaene rundt i landet. Disse
medlemmer frykter at dette kan gå ut over tilbudet,
og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti
med forslag om å styrke denne posten med 1,6 mill. kroner.
Komiteen viser til
den vanskelige og lite forutsigbare økonomiske situasjonen
for mange av aktørene innen det frie scenekunstfeltet. Komiteen mener
staten i tiden som kommer må vurdere sitt ansvar for dette feltet,
både hva angår den kunstneriske produksjon og formidlingsnettverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på kulturbudsjettet. og ønsker
en styrking av det frie scenekunstfeltet ved å øke
bevilgningen til Nettverk for scenekunst med kr 1 500 000, hvorav
kr 600 000 går som driftsbevilgning direkte til Teaterhuset
Avant Garden og det øvrige beløp på kr
900 000 sak disponeres av Nettverk for scenekunst. Flertallet foreslår
videre en bevilgning til Cirka Teater med kr 500 000.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår
i tråd med denne at Akershus teater bevilges 0,5 mill.
kroner over post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett
der det er foreslått kr 800 000 til Teaterhuset Avant Garden
i Trondheim. Teaterhuset Avant Garden, Black Box Teater i Oslo og
BIT Teatergarasjen i Bergen utgjør sammen Nettverk for
scenekunst, et turnenettverk som kom inn på statsbudsjettet
for 2002. Teaterhuset Avant Garden er det eneste av de tre nettverksteatrene
som ikke får statsstøtte til egen drift, noe som
gjør situasjonen vesentlig mer usikker, og rammene for
presentasjon av fri scenekunst dårligere i denne regionen.
Teaterhuset Avant Garden bør derfor gis støtte
på linje med de andre teatrene i nettverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at to nye fylker ønsker å bli med i ordningen
Norsk Scenekunstbruk, et formidlingsnettverk i regi av Danse- og
Teatersentrum. Gjennom dette nettverket får frie grupper
og frilansere mulighet til å få sine forestillinger
formidlet, og flere får oppleve kvalitetsforestillinger. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
der det er foreslått kr 400 000 til dette formålet
slik at Troms og Hedmark kan komme med i ordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på den betydningen Nettverk for Scenekunst (Black
Box, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden) har for at
norske og utenlandske produksjoner kan vises på alternative
scener i våre tre største byer. Disse tre teatrene
er viktige arenaer for fri scenekunst og innehar en betydelig kunstfaglig
formidlingskompetanse. Teatrene arbeider i et nettverk der de er
gjensidig avhengig av hverandre, og det er derfor av stor betydning
at alle tre teaterene får tilstrekkelige midler til å opprettholde
sin drift.
Disse medlemmer viser til at
Norsk Scenekunstbruk mer og mer tar over ansvaret for formidling av
scenekunst til barn og unge. Styrking av Scenekunstbruket vil i
den forbindelse være et viktig bidrag til at alle barn
skal kunne delta i satsingen på "den kulturelle skolesekken".
Disse medlemmer viser til alternativt
budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3 mill. kroner
ekstra til Nettverk for Scenekunst, 1 mill. kroner ekstra til BIT
Teatergarasjen, 0,5 mill. kroner ekstra til Teaterhuset Avant Garden,
2 mill. kroner ekstra til Norsk Scenekunstbruk, og 0,5 mill. kroner
ekstra til Senter for dansekunst/gratis daglig trening.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
0,5 mill. kroner til Brageteateret.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til den verdifulle teatervirksomheten som Brageteateret i Drammen
utøver overfor barn og unge. Brageteateret er et prosjektteater
som jobber med et bevisst barne- og ungdomsperspektiv, et flerkulturelt
perspektiv, og som bidrar til samarbeid mellom profesjonelle og
amatører både i forbindelse med prosjektene sine
og som kompetansesenter. Teateret befinner seg i dag i den stilling
at de opplever langt større etterspørsel enn de
har mulighet til å imøtekomme, og dersom teateret
skal kunne oppfylle sine målsettinger framover, trenger
de økte midler.
Disse medlemmer vil vise til
at komiteens flertall ved flere anledninger har foreslått å øke
bevilgningene til Brageteateret, som følge av det positive
arbeidet som nedlegges. Komiteen har også tidligere foreslått
at prosjektteateret utvikles til et regions-/landsdelsteater,
og at de dermed flyttes fra kap. 324 post 78 til post 71 Regions-/landsdelsinstitusjoner. Disse
medlemmer mener dette ville være en naturlig konsekvens
av de oppgaver og det befolkningstall som Brageteateret betjener.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle
Brageteateret til et regions-/landsdelsteater."
Disse medlemmer viser til alternativt
budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge
3 mill. kroner ekstra til Brageteateret.
Komiteen har merket
seg at det nye samordnings- og utviklingsorganet for arkiv, bibliotek
og museer er under etablering, som forutsatt i tidligere vedtak,
og at den nye institusjonen formelt vil bli opprettet fra 1. januar
2003. Det er også forutsatt at den nye institusjonen, ABM-utvikling
- Statens utviklingssenter for arkiv, bibliotek og museum, skal
ta opp i seg tidligere Norsk Museumsutvikling, Statens bibliotektilsyn
og Riksbibliotektjenesten, og skal i tillegg ivareta oppgaver på arkivområdet.
Komiteen konstaterer at det er
avsatt midler på budsjettet til etablering av egen kompetanse
innenfor arkivfeltet og sier seg tilfreds med det. Komiteen mener
imidlertid det sterkt må vurderes om ikke det nye ABM-utvikling,
etterhvert også vil kunne høste synergieffekter
ved å søke mot en nærmere tilknytning for
den kompetanse som finnes i det statlige arkivverket.
Komiteen viser til at det nye
organet har ansvar for å samordne oppgaver under tre departementer
og at dette også vil gjenspeiles i styrerepresentasjonen. Komiteen ser
derfor frem til at det gjennomføres en større
samordning av kulturverninstitusjonene under ulike departementer,
i tråd med innstillingen til ABM-meldingen, jf. Innst.
S. nr. 46 (2000-2001), og slik at det også kan bidra til
mer likeverdige driftsvilkår og en mer helhetlig politikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at Fjell festning med sin trippelkanon var betegnet som
Nord-Europas sterkeste. Dessverre ble kanonen demontert i 1967-68.
I dag står det igjen et gapende hull som bidrar til at
det trekker vann inn i festningsanlegget og ødelegger dette.
Planen er å bygge et overbygg over kanonhullet. Sotra og Øygarden
Forsvarforening har fått bevilget 2 mill. kroner fra Forsvarsdepartementet.
Foreningen har skaffet 1,2 mill. kroner selv. Foreningen mangler
dermed i overkant av 2 mill. kroner for å realisere dette
prosjektet. Flertallet ønsker å støtte
dette arbeidet. Flertallet vil derfor foreslå å øke
post 73 Tilskuddsordning for museer med 2 mill. kroner til Fjell
festning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 13 mill. kroner ekstra til Revita/ fellesmagasinprosjekt
og bib-liotekssektoren.
Komiteen har merket
seg at forslag til bevilgning tilsvarer nivået for inneværende år,
dersom en korrigerer for de økonomiske konsekvensene i
2003 av den bygningsmessige oppgraderingen av Nasjonalbiblioteket.
Komiteen mener de
norske folkebibliotekene har betydd mye for de fleste i samfunnet
for å øke den kulturelle forståelse og
for å bidra til større kunnskaper. Bibliotekene
er forvaltere og formidlere av bøker og litteratur, men
også av lyd- og billedmedier samt elektronisk informasjon.
Komiteen mener at bibliotekene
har skapt leselyst og opplysning til generasjoner, og samtidig fungert som
samlingssteder på småplasser i filialene og i
kommunesentra i hovedbibliotekene.
Komiteen er ikke fornøyd
med den utviklingen som nå skjer i biblioteksektoren, der
filialer og bibliotek legges ned og tilbudene forsvinner. Dette
skjer i en tid der lese- og skriveferdighetene blant barn og unge
i Norge er dårlig sammenlignet med andre land, og der fattige
land velger å satse på denne type tilbud. Komiteen mener
derfor det er viktig med en gjennomgang av landets bibliotektjeneste,
der man blant annet kan se på en bedre samhandling mellom
skolebibliotekene og folkebibliotekene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener også at
filialtjenesten og bokbusstjenesten må utvikles i tråd
med samfunnsutviklingen.
Disse medlemmer vil påpeke
verdien av kvalifisert personale i bibliotekene, og at bibliotektjenesten fortsatt
bør være lovpålagte oppgaver i kommunene. Disse
medlemmer vil også påpeke viktigheten ved å fastholde
prinsippet om at alle typer bibliotekstjenester skal være
gratis, slik at alle sikres lik tilgang på informasjon,
uavhengig av den enkeltes økonomi.
Disse medlemmer var positive
til den opptrappingsplan som ble vedtatt under behandlingen av ABM-meldingen,
jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), men registrerer nå at
Regjeringen ikke følger opp biblioteksopptrappingen, og
at dette ytterligere forverrer situasjonen ute i bibliotekene.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringens forslag ikke innebærer noen reell satsing
på biblioteksektoren for 2003. Dersom en korrigerer for
bevilgningsøkningen til Nasjonalbiblioteket, er det kun
lagt inn pris- og lønnskompensasjon. Disse medlemmer er
således skuffet over at Regjeringen ikke legger inn en
opptrapping av ressursene til sektoren, slik Stortinget har forutsatt
ved behandlingen av ABM-meldinga i 2000. Regjeringens bevilgningsforslag
innebærer at biblioteksektoren ved utløpet av
2003 kun har fått omlag 15 mill. kroner av de 72 mill.
som er vedtatt til sektoren.
Komiteen viser til
at det, gjennom flere år, har vært et problem
for Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek å etterkomme etterspørselen
etter allmenn litteratur og studielitteratur til syns- og lesehemmede. Komiteen er
således positiv til økningen på 5,5 mill.
kroner som Regjeringen foreslår for 2003. Komiteen stiller imidlertid
spørsmål ved om dette er tilstrekkelig for å imøtekomme
det reelle behovet. Siden behovet for studielitteratur kan variere
fra år til år, både når det
gjelder antall studenter og fordelingen på ulike studier,
er det et behov å endre finansieringssystemet slik at uforutsigbarhet
knyttet til produksjon av studielitteratur ikke rammer produksjonen
av skjønnlitteratur, samt sikrer at alle får nødvendig
studielitteratur ved studiestart.
Komiteen har merket seg at departementet
vil foreta en gjennomgang av finansieringen og organiseringen av
litteratur til syns- og lesehemmede, og komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener sterke
hensyn taler for en snarlig endring av finansieringssystemet slik
at blinde- og svaksynte studenter reelt sikres lik rett til utdanning
fra 2003.
Disse medlemmer finner det mest
hensiktsmessig å skille finansieringen av studielitteratur
og folkebiblioteklitteratur, og omgjøre bevilgningen til
produksjon av studielitteratur til en overslagsbevilgning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen for budsjettet
2004 sørge for at bevilgningen til Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek
omgjøres til en overslagsbevilgning."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremheve
fengselsbibliotekenes viktige rolle i rehabiliteringen av den enkelte
innsatte. For innsatte som sitter i full isolasjon er lesing av
bøker en av de få mulighetene for aktivitet.
Disse medlemmer vil bemerke at
retningslinjene slår fast at domfelte og innsatte i varetekt
har de samme rettigheter til tjenester og tilbud som befolkningen
for øvrig. De innsatte skal gis adgang til å lese
litteratur, tidsskrifter, aviser m.m.
Disse medlemmer har gjennom kontakt
med ansatte i de ulike fengselsbibliotekene blitt informert om at
rammene for drift er blitt gradvis trangere de siste årene,
og at det for enkelte institusjoner nå kun er midler til
lønn for ansatte.
Disse medlemmer ser med bekymring
på denne utviklingen og ber Regjeringen følge
opp saken og komme tilbake med saken i Revidert nasjonalbudsjett for
2003.
Komiteen henviser
til enstemmig vedtak i Nordisk Råds sesjon i Helsinki i
oktober 2002, om å sikre tilgang til elektroniske fagbøker
for syns- og lesehemmede. Med den teknologiske utviklingen har synshemmede
fått utviklet datatekniske lese- og skrivehjelpemiddel,
og produksjonen av papirutgaver av litteratur er digitalisert. Dette
innebærer at forfattere i dag leverer elektroniske manus
til forlagene. Med noe tilrettelegging kunne disse manusene/fagbøkene
vært gjort tilgjengelig for synshemmede, samtidig med andre.
Denne muligheten utnyttes ikke og oppleves som diskriminerende.
Med denne bakgrunnen ble følgende forslag
fremmet:
"Nordisk Råd rekommanderer
de nordiske landenes regjeringer:
1. Å gjennomgå lovverket
i de nordiske landene og de selvstyrte områder og foreslå nødvendige
endringer for at synshemmede sikres samme tilgang som allmennheten
til åndsverkene i lesbare medier, dvs. i elektronisk form.
2. Å bidra til at kryptering på elektroniske
bøker som i dag produseres av spesialbibliotek fjernes,
slik at synshemmede får tilgang til elektroniske bøker
på tvers av landegrensene.
3. Å bidra til at det opprettes
eller utvikles en nasjonal standard for tilrettelegging av elektroniske
bøker i kommersielle formater."
Komiteen vil bemerke at det ble
utarbeidet et tillegg til forslaget fra Velferdsutvalget: Dette
bør gjelde all etterutdanning, ikke bare for akademikere.
Komiteen er glad for at Nordisk
Råd tar denne problematikken på alvor og gikk
inn for forslaget enstemmig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har merket seg det arbeidet Det flerspråklige bibliotek
ved Deichmanske bibliotek driver. Dette er et viktig bidrag til
at ulike språklige minoriteter kan få gode bibliotektjenester,
og bidrar til det kulturelle mangfoldet i Norge.
Komiteen er bekymret
for den reduksjonen som har skjedd i antall bokbusser og andre mobile
bibliotektjenester. Komiteen mener mobile tjenester
er viktig dersom hele befolkningen skal ha tilnærmet lik tilgang
på bibliotektjenester. Komiteen ber Regjeringen
foreta en gjennomgang av situasjonen og komme tilbake til Stortinget
med forslag til tiltak, slik at nivået på mobile
bibliotektjenester ikke reduseres ytterligere, men kan gis som tilbud
i de deler av landet der det er behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker å redusere driftsutgifter
i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom
effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet
eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle
merknader til kulturbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 77 (2001-2002) der flertallet ba Regjeringen arbeide for å etablere
nasjonale kunnskapsbaser. Disse medlemmer viser til behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 og forliket mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, der disse partiene vedtok at prosjektet med
internettbasert kunnskapsportal ikke skulle igangsettes i 2002. Disse
medlemmer fastholder behovet for en snarlig realisering
av en nasjonal kunnskapsbase slik at prosjektet ikke kommer på etterskudd
med vedlikeholdet og oppdatering av eksisterende kunnskapsbaser som
skal kunne inngå i prosjektet. Disse medlemmer har
merket seg at kun 6 pst. av norske internettsider er tilgjengelige
på nynorsk. Disse medlemmer mener en nasjonal
kunnskapsbase skal ivareta den språkpolitiske målsetningen
om likestilling mellom bokmål og nynorsk. Disse
medlemmer foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
arbeidet med nettbasert kunnskapsportal i 2003 i tråd med
Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 77 (2001-2002), og komme tilbake
til Stortinget med saken i løpet av vårsesjonen 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å opprette
en ny post 72 Noregs Ungdomslag, med en bevilgning på 1 mill.
kroner til dette formålet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det norske,
og særlig det nynorske, språket er under sterkt
press grunnet tiltagende internasjonalisering og globalisering.
Oppgaven med å ivareta det nynorske språkets særpreg
og identitet blir derfor en stadig større oppgave. Flertallet mener
at Noregs Mållag spiller en viktig rolle her, og at de
er en viktig ressurs for det offentlige ettersom de utfører
oppgaver som ellers ville ha tilfalt den offentlige forvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra partiene
med forslag om å øke post 73 Noregs Mållag
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs mållag bør finansiere seg på andre
måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det
kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Mållaget kan søke om støtte på ordinær
måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende
regler for driftstilskudd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til at bevilgningen for 2003 er foreslått på samme
nivå som for 2002. Flertallet vil understreke
den viktige rollen som Det Norske Samlaget utfører i arbeidet
med å styrke og utvikle den nynorske litteraturen, samt
at forlaget gir nynorskforfattere anledning til å skrive
på sitt eget språk. Sammenlignet med bokmålsutgivelser,
er antallet utgivelser på nynorsk svært lavt.
Det er behov for flere nynorskutgivelser innenfor blant annet barne-
og ungdomsbøker, sakprosa og ordbøker. Det Norske
Samlaget er følgelig et viktig virkemiddel for å forhindre
en ytterligere marginalisering av nynorsk litteratur.
Flertallet har merket seg at
den generelle markedssituasjon og endringer i rammevilkårene
de senere år, har ført til økte utgifter
og lavere inntjening for Det Norske Samlaget. Blant annet har endringene
i bransjeavtalen ført til at Det Norske Samlaget har fått
redusert sin andel i det norske bokmarkedet. Flertallet er bekymret
for en situasjon der antall utgivelser på nynorsk står
i fare for å måtte reduseres, til tross for at behovet
er økende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber derfor Regjeringen
foreta en gjennomgang av situasjonen for Det Norske Samlaget med
sikte på en styrking av statstilskuddet og de generelle
rammevilkårene for utgivelser av nynorsk litteratur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre
måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det
kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet henviser til komiteens merknad og viser
til alternativt budsjett fra partiene med forslag om å øke
bevilgningen til Det Norske Samlaget med 1 mill. kroner i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmerker seg at Norsk Ordbok har fått
prosjektmidler siden 1929, uten å ha kommet lenger enn
de har. Det er ikke spesielt imponerende. Det bes om at Norsk Ordbok
effektiviserer driften og forserer sine planer om å bli
ferdig først i 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak.
Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering,
men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det
bevilges penger og som fremkommer under denne posten er utgått
på dato, og skulle vært fjernet fra denne posten
eller flyttet til andre mer egnede poster for lenge siden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke
bevilgningen til dette formålet med 0,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
0,2 mill. kroner til Bjørnsonfestivalen. Bjørnsonfestivalen
har markert seg som en internasjonal litteraturfestival av høy
kvalitet. Særlig den internasjonale profilen medfører
betydelige kostnader, og disse medlemmer mener derfor
det er viktig med økt støtte til festivalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å øke denne posten med 7 mill. kroner, fordelt
på følgende bevilgninger: 3 mill. kroner ekstra
til Spesialbibliotek: Fengselsbibliotek og Det flerspråklige
bibliotek, 1 mill. kroner ekstra til Norsk Barnebokinstitutt og
1 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum. Disse medlemmer mener dessuten
at mindre satsing på bokbusser fører til et svekket
bibliotekstilbud i distriktene, og foreslår å øke bevilgningen
til Mobil biblioteks- tjeneste med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer reduserer kap.
326 post 78 med 4 mill. kroner.
I lys av de forventninger behandlingen
av ABM-meldingen ga, er komiteen tilfreds for at
museumsfeltet er prioritert på årets budsjett. Komiteen ser
i forlengelsen av dette også frem til at arkiv- og bibliotekområdet
i neste omgang får et løft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
utgiftene til Museumsreformen moderat. Dette bør kunne
gjøres ved generell effektivisering. Disse medlemmer forventer
at det kan gjøres gjennom ytterligere konsolidering av
de museene som kommer inn under museumsreformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gjør
oppmerksom på at den foreslåtte bevilgningen til
museumsformål innebærer et saktere tempo i opptrappingen
i bevilgningsnivå som Stortinget vedtok under behandlingen
av ABM-meldingen i 2000. Stortingsflertallet har forpliktet seg
til å øke bevilgningen med 202 mill. kroner til
museumsformål fram til 2006.
Med foreslått bevilgning for 2003 vil
kun 66 mill. kroner i økt bevilgningsnivå være
innfridd, jf. svar fra departementet 22. oktober 2002. Dette innebærer
et betydelig etterslep som må kompenseres i de kommende
budsjettbehandlinger i opptrappingsperioden. Disse medlemmer vil
påpeke nødvendigheten av at Regjeringen legger
til rette for at intensjonene i ABM-meldingen kan realiseres, og
viser i den forbindelse til de forventninger som er skapt, og det
arbeidet som nå gjøres lokalt og regionalt, i
tråd med Stortingets vedtak. Dersom dette konsolideringsarbeidet
skal lykkes, er det nødvendig at staten følger
opp sine forpliktelser iht. vedtatt opptrapping.
Disse medlemmer er gjort kjent
med at det er store ulikheter i statens bidrag til halvoffentlige
museer i de forskjellige fylkene. Disse medlemmer vil nevne
Akershus som det fylket som kommer lavest ut med 7,17 kroner i tilskudd
pr. innbygger i 2001, mens landsgjennomsnittet er 30,14 kroner. Disse
medlemmer vil be Regjeringen se nærmere på fordelingen
til de forskjellige fylkene.
Disse medlemmer viser til brev
fra Norges Museumsforbund datert 9. november 2002, der de peker
på opptrappingsplanen angående AMB-reformen, der
museene er forespeilet en årlig økning på minst
40 mill. kroner.
Disse medlemmer ser av fremlagte
budsjett at museene får bare 37 mill. kroner til fordeling
i 2003.
Av dette er 10 mill. kroner av bevilgningene
fra den kulturelle skolesekken til direkte støtte til 20
museer. Disse medlemmer mener at museene gjennom statsbudsjettet
for 2003 har fått et løft, men vil allikevel be
Regjeringen om å følge opp intensjonene fra ABM-meldinga.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser det som uheldig at departementet fører
en tildelingspraksis der de bevilger midler direkte til utvalgte
museumsinstitusjoner, uten hensyntagen til ny struktur i museumsfeltet og
foreliggende planer i fylkeskommunene. Disse medlemmer mener
fylkene på dette viset fratas nødvendige virkemidler
for å komme videre i iverksettelsen av vedtatte museumsstrukturer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
positivt på det arbeidet som gjøres i Østfold
i samarbeid med museene for å få til et godt tilbud. Disse
medlemmer styrker tilskuddet til museer til Østfold
med 2 mill. kroner etter følgende fordeling: Halden historiske
samlinger: Tilskuddet økes fra 1 040 000 til 1 380 000;
Borgarsyssel museum: tilskuddet økes fra 520 000 til 850
000; Fredrikstad museum: tilskuddet økes fra 520 000 til
850 000. I tillegg gis Moss by- og industrimuseum et tilskudd på 700
000 og Folkenborg Museum gis et tilskudd på 300 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere driftsutgifter
i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom
effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet
eller kvantitet.
Komiteen viser til
at Stortinget i budsjettet for inneværende år
har bevilget de første driftsmidler til Døvehistorisk
museum. Døvehistorisk museum, som er administrativt underlagt
Trøndelag Folkemuseum, er det eneste museum i sitt slag
i Norge. Komiteen mener museet forvalter et svært
verdifullt materiale knyttet til døvemiljøets
historie og vil kunne være en viktig arena for kunnskapsformidling
og identitetsskapende virksomhet.
Komiteen er innforstått
med at størrelsen på den årlige bevilgningen
som ble gitt, er for liten til å kunne etablere og drive
museet på en god måte og ber derfor departementet
se på mulighetene for å øke overføringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til statsbudsjettet for
2002 der et flertall bevilget 0,5 mill. kroner til innlemmelsen
av Døvehistorisk museum i Trondheim i Trøndelag
Folkemuseum.
Disse medlemmer mener Døvehistorisk museum
bør utvikles til et nasjonalt museum for døves historie,
språk og kultur i Norge.
Til dette mener disse medlemmer det
er viktig med midler til å samle inn materiale fra hele
landet, og vil derfor øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner
til Døvehistorisk museum.
For øvrig viser disse medlemmer til
statsbudsjettet for 2003 under ramme 1 kap. 2445.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer tilskuddsmuseene hardt. Disse medlemmer ønsker
ikke at dette skal gå ut over museenes drift og tilbud
til publikum og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om en samlet styrking av denne posten på 18,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil også vise til det verdifulle
innsamlings- og formidlingsarbeidet av norsk tradisjons- og folkemusikk
som drives av Folkemusikksenteret i Buskerud. En stor del av virksomheten
er rettet mot å engasjere og aktivisere barn og unge, slik
at de kan bli kjente og fortrolige med den nasjonale musikkarven,
for så å på eget vis bringe denne videre.
Disse medlemmer mener det er
av stor betydning at Folkemusikksenteret i Buskerud får
midler til fortsatt fremme av folkemusikken på denne måten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å bevilge 1 mill. kroner til Sigdal museum - Folkemusikksenteret
i Buskerud.
Disse medlemmer vil også vise
til merknad med forslag om å bevilge 2,5 mill. kroner til
arbeidet mot forfallet av hurtigruteskipet "Finnmarken" under kap. 320
post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten. Disse
medlemmer mener at museum er viktig for å ivareta
den norske arv og tradisjon, men ser at vi nå må vurdere
hvor mange museer Norge kan tillate seg å ha, når
man ser på det offentliges økonomi sammenlignet
med kostnaden det er å drive museer. Disse medlemmer mener
at tiltak ved eksisterende museer bør prioriteres i investeringssammenheng,
og ønsker derfor en moderat reduksjon av posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Dampbåten Hanstein er et forsknings og
oppmålingsfartøy bygget i 1866. Den er nylig restaurert
med dampskipsanlegg og skonnertrigg slik det var opprinnelig. Det
er en privat drevet entusiastgjeng som har utført arbeidet.
Støtte vil kunne sikre at venneforeningen kan holde båten
i tilstrekkelig god stand, som et levende vitnesbyrd om maritim
historie. Disse medlemmer ønsker å støtte
dette arbeidet.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at de store vedlikeholdsoppgavene som er på Norsk
Folkemuseum på Bygdøy prioriteres. Komiteen støtter derfor
det signalet som gis gjennom årets ekstra bevilgning på 1
mill. kroner til dette formålet.
Komiteen understreker betydningen
av at fremdriften for vedlikeholdsarbeidene ved Rikspolitisk senter
på Eidsvoll opprettholdes frem mot jubileet i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil også vise til
at Norsk Bergverksmuseum har søkt Kultur- og kirkedepartementet
om vederlagsfri overhending av forsvarets eiendom Bergseminaret.
Overtakelsen har ennå ikke funnet sted, men kulturministeren
har overfor Stortinget lovt høy prioritering av saken,
og disse medlemmer forutsetter at kulturministeren
står fast ved dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til Nasjonale institusjoner. Det er mulig å effektivisere
driften ved disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet
til publikum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer de nasjonale museene hardt. Disse medlemmer vil
unngå en eventuell svekkelse av drift og publikumstilbud
ved disse institusjonene, og mener de nasjonale museene i stedet
må gis et reellt løft, fordi de med sin størrelse
og kompetanse vil være svært viktige i gjennomføringen
av museumsreformen. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett
fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om en samlet styrking
av denne posten med 17,3 mill. kroner.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at for å kunne overta og ta i bruk den historiske bygningen Bergseminaret,
trenger Norsk Bergverksmuseum en bevilgning på 1 mill.
kroner, og disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge
1 mill. kroner ekstra til Norsk Bergverksmuseum tiltenkt dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet merker
seg at i årene 1941-45 fungerte Falstad ved Levanger både
som konsentrasjonsleir, arbeidsleir, interneringsleir og dødsleir.
I dag finnes det minnesmerke over de falne, men ikke et utbygd tilbud
til de som ønsker å vite mer. Flertallet mener
at det er viktig at også kommende generasjoner får
innblikk i historien om 2. verdenskrig. Flertallet viser
til at det i budsjettavtalen ble enighet om å bevilge 1
mill. kroner til Falstad og at dette er ført opp på kap.
281 post 77 under Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg den
vanskelige gjeldssituasjonen ved Stiklestad nasjonale kultursenter. Flertallet konstaterer
at den store gjelden legger klare begrensninger på aktiviteten
og utviklingsmulighetene for Stiklestad. Flertallet konstaterer
at det har foregått en dialog mellom departementet og Stiklestad
nasjonale kultursenter om en mulig gjeldssaneringsplan der både
staten, kommunen og fylket blir bedt om å bidra, samt at
Stiklestad selv bidrar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere statens utgifter
til knutepunktinstitusjoner. Det er mulig å effektivisere
driften ved disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet
til publikum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer knutepunktinstitusjonene Kunstindustrimuseet i Oslo, Oslo
Vestlandske Kunstindustrimuseum og Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Disse
medlemmer vil unngå en svekkelse av virksomheten
ved disse institusjonene og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om å styrke denne posten med 1,9
mill. kroner.
Komiteen er glad for
at budsjettforslaget følger opp de ambisjoner ABM – meldingen
la opp til på museumsfeltet. Den økede økonomiske
satsing som her gjøres er avgjørende for å lykkes
i det meget krevende arbeid Norsk Museumsutvikling, på vegne
av staten, nå er langt inne i.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår bevilget kr 500 000 til Akershus fylkesmuseum.
Bevilgningen innarbeides i kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
post 73 Tilskuddsordning for museer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002), der et flertall mener at både
Folldal gruver og Kistefossmuseet bør løftes inn
på listen over teknisk- og industrielle kulturminner.
Disse medlemmer ber Regjeringen
følge opp denne saken.
Disse medlemmer vil minne om
verdien av å ta vare på industrihistorien for å øke
bevisstheten omkring nyere tids industri og produksjon. Disse verdiene
finner vi i våre teknisk-industrielle kulturminner.
Disse medlemmer vil spesielt
nevne det initiativ som er tatt for å etablere et nasjonalt
museumsnettverk innenfor fiskerisektoren. Nettverket er ifølge
initiativtakerne tenkt forankret i fire nasjonale hjørnesteiner: Norges
Fiskerimuseum i Bergen, Fiskerimuseet i Ålesund, Kystmuseet
i Nord-Trøndelag og Norsk Fiskeindustrimuseum i Melbu. Disse
medlemmer er gjort kjent med at bare to av disse museene
har fått bevilgning på statsbudsjettet for 2003. Disse
medlemmer mener de fire musene må sidestilles,
og at Regjeringen retter opp dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at Prøysenhuset er et nasjonalt helårsåpent
museum og kultursenter som gir mennesker i alle aldre et møte
med forfatteren og artisten og mennesket, Alf Prøysen.
Prøysenhuset tilbyr kulturprogram for
både barn og voksne og tilbyr barnetimer, film, kåserier
og Prøysens sanger og er således både
et opplevelsessenter og en kunnskapsbedrift.
Flertallet vil understreke den
nasjonale betydningen av at Prøysens visediktning og forfatterskap
blir ivaretatt og videreført til kommende generasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor
at det er nødvendig å gi Prøysenhuset
et økonomisk statlig tilskudd slik at arbeidet med Prøysens
livsverk kan videreformidles til nye generasjoner i hele landet.
Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 500 000 kroner til Prøysenhuset.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter
kjent med at Kjell Aukrust er en av våre store multikunstnere,
ikke bare kjent i Norge, men i Norden. Aukrustsenteret i Alvdal
er bygd på Aukrusts ideer med opplevelser og utstillinger.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å gi Aukrustsenteret mulighet til å videreutvikle
sitt konsept for å trekke til seg enda flere besøkende.
Disse medlemmer ber departementet
vurdere hvordan Aukrustsenteret kan gis økonomisk støtte
til videreutvikling for å gi folk i hele nasjonen og nærmiljøet
en spesiell opplevelse i Aukrusts ånd og trekke flere besøkende
til senteret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ønsker å styrke
seilskipenes økonomiske grunnlag. Det har i mange år
blitt bevilget mindre enn skutene trenger for å opprettholde
en tilfredsstillende standard. De tre seilskutene bærer
i seg mye av både historisk og kulturell verdi, som det
ville være et stort tap for etterslekten å ikke
få ta del i.
Flertallet mener at det er spesielt
viktig å holde seilskutene på et slikt nivå at
de fortsatt kan brukes. Flertallet viser til utredning
om behovet for ekstraordinære tiltak. For å unngå at
disse skipene går tapt eller at de må legges på land ønsker flertallet en styrking
av denne posten med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
utgiftene til Ymse tiltak. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Disse medlemmer viser til at
de økninger vi har gjort av enkeltposter innenfor dette
kapitlet, har vi lagt der vi mener de hører hjemme, og
ikke i en sekkepost, som stadig blir lengre, og som man etter hvert
ikke har oversikten over.
Komiteen har merket
seg den betydelige innsatsen som er nedlagt bl.a. når det
gjelder å utarbeide overordnede bevaringskriterier og en
samlet bevaringsplan for elektronisk arkivmateriale. Komiteen har
likeledes merket seg at forvaltningen har store problemer når
det gjelder å prioritere og følge opp arkivverkets
tilrettelegging og at avleveringsetterslepet av elektronisk arkivmateriale
fortsatt øker urovekkende raskt. Med mindre det tilføres
ressurser, vil situasjonen ifølge Riksarkivaren bli uhåndterlig.
På samme måte har komiteen også merket
seg at avleveringsetterslepet av papirarkiver nå er blitt
noe mindre, men at det fortsatt er svært betydelig og at
bortimot halvparten av det samlede etterslepet er konsentrert om
de to statsarkivdistriktene Trondheim og Kongsberg.
Komiteen har videre merket seg
at Arkivverket i tråd med at ansvaret for sykehusene er
blitt overtatt av staten, er overlatt ansvaret for å ta
hånd om sykehusenes arkiver. Omfanget av disse arkivene
er ifølge Riksarkivaren mellom 100 000 og 150 000 hyllemeter
eller om lag det dobbelte av det øvrige etterslepet.
Komiteen registrerer at dette
ansvaret vil kreve betydelig tilførsel av ressurser, både
i form av magasinlokaler og økt bemanning.
Komiteen viser til sine merknader
i innstillingen til inneværende års budsjett,
hvor den påpeker at denne kritiske ressurssituasjonen må tas
på alvor om ikke store kulturverdier skal gå tapt,
jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Komiteen ber på nytt
departementet gjennomføre en analyse av kapasiteten på de
ulike områder av arkivsektoren, med tanke på nødvendig
opptrapping av bevilgningene i kommende budsjetter.
Komiteen viser videre til omtale
under programkategori 08.20 Kulturformål av prosjekter
for Arkivverket, hvor det også vises til igangsatt planlegging
av renovering og utvidelse av Statsarkivet i Trondheim. Komiteen viser
i den forbindelse til behandlingen av Dokument nr. 8:149 (2001-2002),
jf. Innst. S. nr. 39 (2002-2003), og ber departementet på nytt
vurdere det alternativ til løsning komiteens flertall peker
på i sin innstilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
Regjeringen ikke følger opp vedtatt opptrappingsplan for
tilskudd til arkivtiltak i forslag til statsbudsjett for 2003. Disse
medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000),
der flertallet vedtok at arkivfeltet skulle styrkes med 62 mill.
kroner over en femårsperiode.
I budsjettet for inneværende år
fikk arkivfeltet kun en økning på 3 mill. kroner.
For 2003 er det ikke avsatt ytterligere friske midler. Dette innebærer
et stort etterslep i forhold til vedtatte planer. Disse medlemmer vil
påpeke de forventninger som er skapt og de intensjonene
som skal innfris, noe som fordrer at staten står ved sine
forpliktelser iht. vedtatt opptrappingsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør
ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte
til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års
aktivitet enda ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt
bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en
grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Komiteen viser til
at utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten
som en forutsetning for et levende folkestyre. Det er av sentral
betydning å legge forholdene til rette for en bred og uavhengig offentlig
debatt gjennom et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonsformidlere. Komiteen tar
utgangspunkt i det at mediene befinner seg i en tid med raske og
omfattende endringer. Den teknologiske og samfunnsmessige utvikling
fører til en økning i antall
medier- og medieprodukter, internasjonalisering, kommersialisering,
eierkonsentrasjon og endringer i brukermønstret. Digitalisering
av produksjon og distribusjon av medieinnholdet innebærer
at grensene mellom telekommunikasjon, medier og informasjonsteknologi
viskes ut. Dette fører både til økt tilgang
på informasjon og nye ytringskanaler, men også muligheter
for utnyttelse av monopolstillinger og flaskehalser i informasjonsstrømmen.
Komiteen peker på at
norske filmer i 2001 hadde en markedsandel på 15 pst. av
totalbesøket på kino. Dette er den høyeste
markedsandelen siden 1975, og viser at publikum gjerne vil se god
norsk film. Fjernsyn er den viktigste visningskanalen for norsk
film målt i antall seere, ved at om lag ti ganger så mange
ser norske filmer på fjernsyn som på kino.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målene
for mediepolitikken ble behandlet av Stortinget i Innst. S. nr.
142 (2001-2002). Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre
ytringsfriheten, et kulturelt mangfold, fremme et norskspråklig
medietilbud og beskytte barn og unge mot skadelige medieinnhold.
Mediepolitikken skal sikre et mangfold av informasjonstilbud og
ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet, inkludert
barn og ungdom, den samiske befolkningen og ulike minoritetsgrupper.
Videre skal mediepolitikken sikre et mangfold av uavhengige nyhets-
og aktualitetsmedier av høy kvalitet, nasjonalt, regionalt
og lokalt nivå. Flertallet understreker
at et mediemangfold er ikke mulig uten et mangfold av uavhengige
kilder til informasjon, et mangfold i medieeierskap, redaksjonell uavhengighet
fra både staten, eierne og andre, tilstrekkelige økonomiske
rammebetingelser, journalistisk/redaksjonell kompetanse
og et velfungerende medieetisk system. Allmennkringkasterne har
en særlig forpliktelse knyttet til norsk språk
og kultur. Regjeringen viderefører arbeidet for å definere
klarere retningslinjer for allmennkringkasterne.
Flertallet viser til at Regjeringen
foreslår å bevilge 234,1 mill. kroner til Norsk
filmfond til filmproduksjon, som er en økning på 17,4
mill. kroner fra 2002. Økningen skyldes først
og fremst at departementet overfører en rekke oppgaver
til Norsk filmfond fra andre poster under samme kapittel.
For å styrke den audiovisuelle sektoren
foreslår Regjeringen å etablere to nye tilskuddsordninger
i 2003, en tilskuddsordning for fjernsynsproduksjoner av høy
kvalitet, samt en forsøksordning med tilskudd til prosjektutvikling
innen nye medier. Flertallet håper at forsøksordningen
med tilskudd til prosjektutvikling innen nye medier kan gi alternativer
til de voldelige og actionpregede dataspillene som det internasjonale
markedet tilbyr.
Flertallet er bekymret over at
det er en markert nedgang i produksjon av norske barnefilmer. Det
er også en tilsvarende internasjonal trend. Dette er en utvikling
som ikke er i tråd med de filmpolitiske målene,
og flertallet ber departementet foreslå tiltak for å øke
produksjonen av norske barnefilmer, dersom denne trenden fortsetter.
Flertallet peker på at
som et ledd i omleggingen av statens virkemidler på filmområdet,
ble Norsk filmutvikling etablert 1. januar 2002 som en videreføring av
Statens studiesenter for film. Norsk filmutvikling har som formål å være
et kompetanse- og utviklingssenter for det norske filmmiljøet,
og forvalter bl.a. tilskudd til manuskriptutvikling, og arrangerer
kurs- og etterutdanning av filmarbeidere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at Stortinget ved flere anledninger har økt
NRK-lisensen med sikte på å etablere egne distriktssendinger
på TV. Alle fjernsynsregionene er nå på plass.
Det har vært Stortingets helt klare intensjon at sendeomfanget
for de enkelte fjernsynsregioner skal være det samme. Flertallet forutsetter
at dette blir effektuert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at NRK er i gang med en evaluering av de sammenslåingene
av distriktskontor som ble gjennomført i august i år.
Kulturministeren har gitt uttrykk for at erfaringene fra Trøndelagsfylkene
og Hedmark og Oppland skal vektlegges når departementet
gir sin tilråding til Stortinget om eventuell endring i tallet
på distriktskontorer.
For at Stortinget skal få et best mulig
grunnlag for å fatte sin avgjørelse, mener disse
medlemmer det er nødvendig at lytterne sine meninger
og erfaringer blir fanget opp i den pågående undersøkelsen. Disse medlemmer vil
understreke at en vanlig lyttergranskning, som kun måler
antall lyttere sammenlignet med tidligere målinger, ikke
vil fange opp publikums mening om det kvalitative innholdet og hvor
fornøyde eller misfornøyde de er med det nye konseptet. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen sikre at lytternes mening om innholdet i de nye
sendingene blir formidlet i evalueringen av de sammenslåtte
distriktskontorene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
kap. 334 post 1 skal dekke lønns- og driftsmidler til Statens
filmtilsyn, Norsk filminstitutt, Statens medieforvaltning, Eierskapstilsynet
og Norsk Filmfond. Departementet foreslår at midler til
kurs- og etterutdanningsvirksomheten overføres til kap.
334 post 50 Norsk filmfond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige.
Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering
og reduserte lønnsutgifter. Disse medlemmer mener
at den aktivitet som drives av de ulike tiltakene bør kunne
samles noe, uten at dette går ut over den aktivitet som
de ulike tiltakene bedriver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere de spesielle
driftsutgifter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering,
uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse
medlemmer finner det noe underlig at Statens filmtilsyn
involverer seg i prosjekter som har med internett å gjøre.
Sikkerhet i bruk av internett, særlig rettet mot barn og
unge, finner man igjen i Barne- og familiedepartementet sitt budsjett
og det hører mer naturlig hjemme der.
Komiteen er enig med
departementet i at kurs- og etterutdanningsvirksomheten på filmområdet
må gjøres mer målrettet.
Komiteen ber om at det blir foretatt
en evaluering av denne virksomheten med sikte på at saken
kan omtales overfor Stortinget på egnet måte senest
i forbindelse med fremleggelsen av neste års statsbudsjett.
Komiteen ber om at Norsk Filmutvikling
opprettholdes som egen virksomhet inntil videre.
Komiteen viser til at driftsmidlene
til Norsk Filmutvikling allerede er overført til post 50
Norsk Filmfond og foreslår derfor å overføre
4 mill. kroner fra post 50 til post 1 Driftsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet der det ble lagt inn et kutt på 5
mill. kroner på Norsk filmfond. Videre viser flertallet til
avtalen som er inngått mellom de samme partier i komiteen,
der en ytterligere reduksjon på 5 mill. kroner foreslås.
I tillegg til dette foreslås 2 mill. kroner disponert over
kap. 334 post 71 Filmtiltak m.m.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt kritiske
til regjeringspartiene og Fremskrittspartiets kutt i filmfondet.
Først ble 5 mill. kroner kuttet i budsjettavtalen i finanskomiteen,
deretter kuttes nye 7 mill. kroner i forliket i kulturkomiteen. Dette
kommer på toppen av kuttet på 5 mill. kroner de samme
partiene gjennomførte i forbindelse med revidert budsjett
i vår. Disse medlemmer mener det trengs
mer penger til film i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der bevilgningen
til norsk filmfond er økt med 10 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag, dvs. 22 mill. kroner høyere enn det regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet nå vedtar. Økningen på 10
mill. kroner skal gå til en økt novellefilmsatsing.
Dette vil gi langt flere gode kortfilmskapere mulighet til å prøve
seg på større oppgaver uten å måtte
ta steget direkte over i langfilm. Disse medlemmer har
merket seg samarbeidet mellom filmfondet og NRK om en novellefilmsatsing, og
mener dette bør gjøres til et permanent prosjekt. Dette
vil gi et bredt publikum adgang til norsk novellefilm av høy
kvalitet og bidra til å utvikle det norske filmmiljøet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primærforslag å redusere utgiftene til
Norsk Filmfond. Det bør ikke være en statlig oppgave å støtte
produksjon av populær- og underholdningsfilm. Filmbransjen
er en kommersiell bransje som bør finne kapital i det private
investeringsmiljø. Disse medlemmer stiller
seg også noe undrende til at man i Norge skal sette av
prosjektmidler til dataspill. Dette er etter hva disse medlemmer forstår ikke
annet enn en konkurransevridning mot det utenlandske markedet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti forutsetter
at tilskuddsordningen av fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet,
ikke blir en skjult offentlig subsidieordning for de kommersielle fjernsynskanalene,
og blir gitt til produksjoner som ellers ikke kan finansieres på annen
måte.
Disse medlemmer er enig i etableringen
av de nye tilskuddsordningene, men er skeptisk til at de skal administreres
av Norsk filmfond, og ber Regjeringen vurdere to separate, alternative
administrative ordninger. Faglig sett er for eksempel produksjon
av digitale spill, ikke særlig nært produksjon
av spillefilm, og bør ligge nærmere et fagmiljø som
har tilsvarende produksjoner som sitt hovedmål.
Disse medlemmer er skeptisk til
at flere ulike funksjoner nå overføres til Norsk
filmfond, der alle midler til filmproduksjon er lokalisert. Dersom
mange andre oppgaver også overføres til Norsk
filmfond, får fondet en altfor omfattende og mangfoldig
funksjon, og vil få økt behov for administrasjon.
Det kan svekke både Norsk filmfond og dets hovedoppgaver
på sikt, og kan redusere andre viktige funksjoner som kurs-
og etterutdanningsvirksomhet, ved å bli lokalisert i en
forvaltning som har et helt annet hovedfokus.
Disse medlemmer støtter
ikke reduksjon på 5 mill. kroner til Norsk filmfond, som
er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet. Disse medlemmer øker
bevilgningene på kap. 334 post 50 Norsk filmfond med 5
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,og
foreslår opprettet en ny bevilgning på 2 mill.
kroner til Film 3. Tilskuddet legges inn i post 71 Filmtiltak m.m.
Bevilgningen blir således å disponere fra post
50 Norsk filmfond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
et tilskudd til Film 3, men mener en slik støtte bør
disponeres gjennom Norsk filmfond under post 50.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der denne posten økes med 1 mill. kroner. Dette
skal gå til å øke tilskuddet til Vestnorsk filmsenter
til 4,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
utgiftene til filmtiltak og viser til sine merknader under post
50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer vil peke på at
særregler for Nord-Norge er en uting, og at også Nordnorsk
filmsenter A/S må søke på midler
til produksjon via Norsk filmfond, på samme måten
som andre som ønsker å skape film, må gjøre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der denne posten økes
med 1 mill. kroner for å styrke tilskuddet til Nordnorsk
filmsenter.
Komiteen mener det
er viktig at flest mulig får tilgang til norske filmer,
både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv
som skal vises allmennheten, men vi må sikre at behandlingen
av disse filmene skjer på en forsvarlig måte.
Norske filmer av historisk og kulturell verdi er i ferd med fysisk å gå tapt for
alltid, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere
tilstrekkelig antall meter film per år.
Komiteen vil støtte
en aktiv norsk filmproduksjon som skal profilere og formidle norske
filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon eller dokumentarer. Det
må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og
utvikle ideer, som ikke først og fremst er basert på ren
markedstenkning, for å oppnå publikumssuksesser. Vi
må sikre plass til en kunstnerisk utvikling i filmutviklingen.
Norsk Filminstitutt vil fortsatt ha en sentral
rolle innenfor arkivering og restaurering av vår filmarv. Komiteen vil
jobbe aktivt for å sikre Norsk Filminstitutt handlingsrom
for å ivareta denne viktige samfunnsoppgaven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil styrke virksomheten i Cinematekene,
særlig i Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb, og animasjonfestivalen
i Fredrikstad. Alle disse driver et betydelig arbeid som styrker
filminteressen og filmkunnskapen til befolkningen både
på amatørnivå og på et profesjonelt
nivå. Mye av innsatsen drives i kombinasjon av betalte
tjenester og frivillig innsats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som meget
viktig å ikke overlate for mye av filmformidlingen bare
til tilfeldige krefter til enhver tid, men sikre et stabilt og mangfoldig
tilbud rundt om i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Norsk filminstitutt har et nært samarbeid med Cinemateket
i Oslo. Cinematekene i Trondheim og Bergen har imidlertid ikke et
slikt samarbeidsforhold, og sliter derfor tyngre økonomisk. Disse
medlemmer mener det er like viktig at man opprettholder
et godt tilbud av visning av historisk film i disse byene, særlig
med tanke på et samarbeid med utdanningsinstitusjonene
i disse byene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett der det foreslås en økning
i bevilgning på denne posten på 1 mill. kroner.
Dette skal fordeles med en 0,5 mill. kroner hver til Cinematekene
i Trondheim og Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere utgiftene til
ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering,
uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Da denne posten for disse medlemmerdekker
en rekke ulike film og medietiltak som det burde vært annen
finansiering på. De øvrige midlene på posten ønsker disse
medlemmer skal brukes innenfor barne- og ungdomskategorien
og produkter av spesielt stor nasjonal interesse, som cinematekene
og filmmuseene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti vil bidra til at uerstattelige
filmskatter og kulturdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende
generasjoner gjennom å styrke bevilgningene til Norsk filminstitutts restaureringsarbeid. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett og styrker
denne posten med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprettholde
støtten til tiltak som også inneholder næringsutviklende
aspekt, slik som Animasjonsfestivalen i Fredrikstad.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at animasjonsfestivalen i Fredrikstad skaper interesse for animasjon,
som en egen sjanger innenfor film og videoproduksjon. Denne festivalen
har en sterk internasjonal deltagelse og holder et høyt
faglig og profesjonelt nivå. Disse medlemmer vil
påpeke at festivalen bidrar sterkt til rekruttering og
nyskapning innen feltet. Disse medlemmer vil bevilge
1 mill. kroner til Fredrikstad animasjonsfestival.
Komiteen vil vise
til den negative utviklingen det er på tilgang av film-/medieproduksjoner
som er tilrettelagt for døve. TV2, TV3 eller TVNorge tekster
ikke sine egenproduserte programmer. Døve blir forhindret fra å delta
aktivt i den daglige samfunnsdebatten og i kulturytringer. Komiteen er
bekymret for at døve ikke får et fullverdig medietilbud.
Komiteen vil særlig
nevne døve barns situasjon. Det produseres i dag få eller
ingen barneprogrammer med døvetolk eller tegnspråk.
Disse barna stenges ute fra viktige kulturelle fellesarenaer, kunnskap
og underholdning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
ha økt produksjon av programmer for døve barn
tilrettelagt på tegnspråk.
Disse medlemmer vil støtte
Døves Media med 2 mill. kroner, slik at de kan få opp
produksjonsnivået og opprettholde kvaliteten på deres
tjenester og informasjon til døve.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til kap. 334 post 78 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ikke at det skal være formålstjenlig med midler
til fri disposisjon for departementet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
kap. 334 post 79 med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens målsettinger om å opprettholde mangfold
og bredde i norsk presse. Flertallet støtter
derfor at ordningene med direkte statlige overføringer
til aviser og publikasjoner videreføres.
Komiteen viser til
at Hørselshemmedes Landsforbund har tatt opp behovet for
at flere programmer tekstes. I et notat til kulturkomiteen fremmer
de følgende saker:
"1. NRK må pålegges å umiddelbart
ta i bruk eksisterende teknologi (hurtigskrivere) slik at de kan
tekste direktesendte programmer.
2. Det må over statsbudsjettet
settes av midler til å tilpasse eksisterende teknologi
(talegjenkjenning) til norske forhold.
3. Teksteprosenten må innen 31.12.2005
være 50 pst. av alle programmer med norsk tale, både
forhåndsproduserte og direktesendte.
4. I tilknytning til stortingsvalget i
2005 må alle valgkampsendinger og direktesendt debatter
være tekstet."
Komiteen mener at det med dagens
teknologi burde være mulig langt på vei å gjennomføre
det Hørselshemmede Landsforbund krever innenfor en akseptabel
kostnad. Komiteen ber departementet bidra til at
det skjer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget om at NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett
for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift
på kringkastingsavgiften.
Flertallet viser til behandlingen
av mediemeldingen (Innst. S. nr. 142 (2001-2002)) der komiteens
flertall skriver:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
vil peke på lokalradio, lokal-TV og åpen kanal
som viktige instanser der ungdom kan få muligheten til å prøve
seg på mediearbeid. Ikke minst er dette et aspekt ved åpen
kanal som i vesentlig grad vil være rettet inn mot studentkanaler
og formidling av ideelle organisasjoners arbeid."
Flertallet mener det er viktig
at planene om en åpen kanal kan realiseres, og ber departementet
bidra til at dette skjer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative
statsbudsjett, der det er foreslått 1 mill. kroner til å starte
opp planene med en åpen kanal. Dette vil være
et bidrag til at TV-mediet kan brukes til å nå enda
flere med informasjon og samfunnsdebatt, og gi ulike organisasjoner
og grupper mulighet til å komme ut med sin informasjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Regjeringens forslag om å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet
ved å beregne 12 pst. merverdiavgift på lisensen
og innføring av en refusjonsordning. Dette medlem viser
til at intensjonen med å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet
har vært å bedre ressursutnyttelsen i bedriften,
samt å styrke NRKs økonomiske situasjon. Med Regjeringens
forslag vil NRKs økonomiske situasjon være uforandret sammenlignet
med 2002. For å unngå nedbygging av distriktskontorer
og gi NRK anledning til å følge med i den teknologiske
utviklingen, foreslår dette medlem en reell
styrking av NRKs økonomi gjennom å foreslå en
innlemming i merverdiavgiftssystemet med en nullsats gjeldende fra
1. juli 2003. Med en slik nullsats for beregning av utgående
merverdiavgift vil NRK både unngå en usikker refusjonsordning
og styrke sin økonomi på årsbasis med
om lag 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at all forskning skal finansieres fra samme budsjett
og ønsker derfor å fjerne denne posten fra fagbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på Kulturbudsjettet og foreslår å redusere
bevilgingen på post 71 med 0,5 mill. kroner. Reduksjonen
må sees i sammenheng med tilsvarende økning i
bevilgningen på post 76.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs budsjettforslag for 2002, hvor produksjonstilskuddet
til aviser var økt vesentlig. Disse medlemmer viser
også til merknader i behandlingen av mediemeldingen (Innst. S.
nr.142 (2001-2002)), der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet skriver:
"disse medlemmer mener det er et viktig mål å øke pressestøtten
slik at den kommer opp på det reelle nivået fra
1993. Dette er nødvendig både for å sikre gode
og forutsigbare betingelser for de riksspredte meningsbærende
avisene, for nummer 2-avisene og for lokalavisene. Disse medlemmer
støtter også forslaget om å opprettholde
dagens innretning på produksjonstilskuddet til dagsaviser
i all hovedsak uendret."
Disse medlemmer ber Regjeringen
om å gjennomføre en opptrapping til 1993-nivå i
løpet av inneværende stortingsperiode, og følge
dette opp i de kommende statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Men disse medlemmer erkjenner at dette kunne få dramatiske
konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte
umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom en halvering
av støtten signalisert at disse medlemmer mener
at de riksdekkende meningsbærende avisen bør kunne
drifte seg selv, gjennom salg av annonser. Den gjenstående
halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre
drift av nr. 2 og nr. 3 aviser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at de riksdekkende, meningsbærende avisene som Dagsavisen,
Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen har det felles
at de ikke har samme annonsegrunnlag som de store riksdekkende avisene,
og de får heller ingen del av det lokale annonsegrunnlaget.
I tillegg har de betydelige distribusjonskostnader gjennom portoutgifter,
som de store løssalgsavisene og mange av de små lokalavisene
heller ikke har. Disse avisene utgjør en vesentlig side
ved mediemangfoldet innen dagspressen i Norge, og disse medlemmer vil
styrke pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig
fokus på å finne en ekstra støtteordning
til de fem meningsbærende riksavisene. Disse medlemmer vil
også styrke ytringsfriheten og mangfoldet innenfor en meningskultur,
gjennom økt støtte til ymse faste publikasjoner
som går til innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i
politiske partier, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.
Disse medlemmer vil nevne at
lokalavisene rundt om i landet utgjør et unikt tilbud for
befolkningen til å kunne debattere lokale saker og synliggjøre
kulturen på stedet. De fleste små lokalaviser
kommer ut i næringsfattige områder og er avhengige
av produksjonsstøtte for å klare seg. Dette kombinert
med en generell nedgang i annonsemarkedet, en sentralisering av
varehandelen og kostnadsvekst, gjør at mange lokalaviser
sliter tungt. Disse medlemmer ser at støtten til
de minste lokalavisene må styrkes. En produksjonsstøtte
til lokalavisene handler om å støtte til et levende demokrati.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på viktigheten
av å opprettholde en medieforskning av høy kvalitet
for å forstå og møte de utfordringene
vi har i det norske mediesamfunnet. Flertallet mener
at Rådet for anvendt medieforskning kan ivareta
medieforskningen og videreføre sitt viktige arbeid. Institutt
for Journalistikk er en annen viktig institusjon, som ivaretar medieforskningen
og praktisk anvendelse av journalistikk og skolering av journalister.
Etter flertallets syn er media
et mannsdominert felt. Det er derfor viktig at etterutdanningen
har som mål at flere kvinner kommer til sentrale stillinger
i media.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
jobbe for gode rammebetingelser og viser til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer
i sitt primærforslag denne posten fordi en redaksjonell
etterutdanning i pressen ikke bør være en statlig
oppgave, men en oppgave som bør finansieres av den enkelte
avis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for
det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør
inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den
oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
innenfor de budsjettkapitler som faller under familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen. Flertallet merker seg
at tilskudd til ymse publikasjoner ikke synes å ha objektive
kriterier for fordeling. Det kan synes som om tilskuddenes størrelse
helt og holdent er satt ut fra skjønnsmessige vurderinger
i henhold til kapitlets mål. Flertallet merker
seg samtidig at kapitlets mål ikke er spesielt veldefinert.
Flertallet mener at tilskudd
i størst mulig grad skal være innrettet på en
slik måte at overordnede mål blir oppnådd.
Derfor er det i de aller fleste tilfeller best å definere
objektive tildelingskriterier for tildeling. Samtidig kan det være
uhensiktsmessig med en rask omlegging av tildelingskriteriene.
Flertallet anerkjenner at objektive
kriterier for tildeling bør støtte opp om hensynet
til at leserne skal få et størst mulig tilbud.
Av de objektive kriterier man kan tenke seg, er opplagets størrelse
og utgivelsesfrekvens de kriterier som best støtter dette
målet, samtidig som de er enkelt målbare.
Flertallet ber Regjeringen vurdere
en omlegging av tildelingen for tilskudd til ymse publikasjoner,
f.eks. slik at 50 pst. fordeles som i dag, 25 pst. fordeles etter opplagets
størrelse, og 25 pst. fordeles etter utgivelsesfrekvens. Flertallet ber
også Regjeringen vurdere å inkludere andre objektive
kriterier i tildelingen.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på kulturbudsjettet
og foreslår å bevilge kr 500 000 til Korsets Seier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til de store økonomiske problemene i magasinet Blikk. Disse
medlemmer mener at det er viktig at dette magasinet sikres
en forsvarlig økonomi, og viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der bevilgningen til Blikk økes med 0,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at publikasjonen Korsets Seier tas inn i ordningen med øremerket
tilskudd for i år. Disse medlemmer mener
at det er sterke argumenter for at publikasjonen Klar Tale ikke
passer inn i denne posten, da argumentene for støtte er
sosialpolitiske og ikke kulturpolitiske. Disse medlemmer vil
derfor anbefale at det finnes dekning for Klar Tale innen en annen
post. For de resterende publikasjonen foreslår disse
medlemmer, med utregninger på basis av 25 pst.
basert på opplag, 25 pst. basert på frekvens,
og 50 pst. basert på historisk fordeling, følgende:
"Stortinget ber Regjeringen fordele
støtten innenfor kap. 335 post 76 Ymse publikasjoner slik:
Dag og Tid | 2 029 642 kroner |
Folket | 1 255 552 kroner |
Morgenbladet | 2 009 476 kroner |
Norge i dag | 1 268 212 kroner |
Ny tid | 1 588 923 kroner |
Friheten | 810 500 kroner |
Samora | 454 768 kroner |
Blikk | 930 627 kroner |
Ruijan Kaiku | 379 768 kroner |
Magazinet | 1 092 997 kroner |
Klar Tale | 5 550 000 kroner |
Korsets Seier | 500 000 kroner" |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
flere publikasjoner har trange økonomiske rammer. Disse
publikasjonene er en meget viktig del av et mediemangfold vi trenger
for å kunne orientere oss i et komplisert samfunn. Disse
medlemmer vil understreke at disse publikasjonene representere
viktige grupperinger i samfunnet som får en stemme ut i
det offentlige rom. Disse medlemmer er imot flertallets
forslag til ny omlegging av tildeling for tilskudd til ymse publikasjoner.
Dette kan medføre en økt kommersialisering og
stor fare for nedleggelser av publikasjoner som ikke fyller vilkårene. Slik disse
medlemmer ser det skal denne posten ikke være drevet
etter inntjening og opplagstall, men skal sikre ytringsfriheten
og mediemangfoldet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen. Disse medlemmer mener
de publikasjonene som mottar tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen
er svært viktige, blant annet ut ifra et demokratiperspektiv.
Det å redusere bevilgningen til de politiske partienes
informasjonsarbeid, vil redusere det politiske ordskiftet og hemme
den demokratiske prosessen i partiene. Dette er svært uheldig
i en tid da det politiske arbeidet er under et sterkt press.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
også styrke ytringsfriheten og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett der det legges inn 5 mill. kroner til ymse
publikasjoner, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke
bevilgningen med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger
uheldige.
Komiteen merker seg
at det foreslås å opprettholde de alternative
beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon
gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. Komiteen viser
til at informasjonsberedskapen har som overordnet mål å sikre
at viktig informasjon når befolkningen både under
kriser, katastrofer og store ulykker i fredstid, og under beredskap
og i krig. Dagens verdenssituasjon, hvor terrortrusselen
også til en viss grad er til stede i Norge, har aktualisert
beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette understreker
viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap. Komiteen er
tilfreds med at man vil søke å nå målene
innen dette området gjennom samarbeid mellom NRK og TV2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet minner om hva flertallet uttalte i forbindelse
med Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om lov om pengespill mv. (Innst.
O. nr. 44 (2001-2002)):
"Flertallet vil at 7 pst. av anleggsmidlene til idretten skal
gå til friluftsanlegg (for eksempel naturstier, opparbeiding
av løypetraseer, rehabilitering av disse osv)"
og
"Flertallet viser til prøveordningen med
tilskudd til friluftstiltak for barn og unge gjennom Frilufslivets
fellesorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenens Landsforbund,
som gjøres permanent og styrkes"
Flertallet ber departementet
sørge for å gjennomføre de tilpasninger
av regelverket og fordelingen av midlene for å gjennomføre
komiteens merknader.
Flertallet viser til samme innstilling,
der det heter:
"Flertallet ber også om at departementet
vurderer om det skal settes krav til anleggsmidlene til kultur og idrett,
som skal benyttes av barn og unge i alle anlegg som får
statsstøtte, ikke skal betale leie eller betale en meget
lav leie."
Flertallet ber om at departementet
kommer tilbake til Stortinget med en redegjørelse for framdriften i
dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at et flertall i Stortinget vedtok endring av reglene for fordelingen
av spilleoverskuddet med virkning fra spilleoverskuddet for 2002
skal fordeles i 2003.
Disse medlemmer er kjent med
at prognosene fra Norsk Tipping A/S over forventet samlet
spilleoverskudd i 2002, fordelt etter ny fordelingsnøkkel, innebærer
at inntektene under kap. 3305, post 1 reduseres med 206,6 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.
Disse medlemmer er kjent med
at departementet foreslår en bevilgning på 1,5
mrd. kroner i 2003.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om endring
av tippenøkkelen.